behandling og skadereduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "behandling og skadereduksjon"

Transkript

1 ASTRID SKRETTING Tiltak for stoffmisbrukere I Oslo behandling og skadereduksjon Det har skjedd store endringer i tiltaksapparatet for stoffmisbrukere i Oslo i løpet av det siste tiåret. Fram til midten på 1980-tallet kan situasjonen best beskrives som mye diskusjon om hva som burde gjøres, mens det i praksis skjedde svært lite. Per i dag vil jeg imidlertid våge å hevde at tiltaksapparatet er ganske godt utbygd på de fleste områder - selvom mange selvsagt med en viss rett alltid vil kunne hevde at det kan bli bedre, både kvalitativt og kvantitativt. Forebygging gjennom såkalte tilbuds- og etterspørselreduserende tiltak og behandling av misbrukere har vært og er de sentrale bærebjelkene i norsk narkotikapolitikk. Tiltakene karakteriseres gjerne som primær-, sekundær- eller tertiær-forebyggende tiltak. Internasjonalt har vi på 1990-tallet også sett at det i stadig sterkere grad blir satt fokus på ''harm reduction'~ eller hva vi på norsk vil kalle skadereduserende tiltak. "Harm reduction'~ eller skadereduksjon i forbindelse med narkotikamisbruk, er imidlertid et begrep som offisielt har fått en dårlig klang i de nordiske land. Av grunner som det ikke alitid er like lett å forstå, blir skadereduksjon i mange tilfeller forbundet med liberale narkotikapolitiske holdninger og legalisering av narkotika. Etter alt å dømme har dette i noen grad sammenheng med at det først og fremst har vært det kontrollpolitiske og sosialfaglige perspektivet som har vært dominerende i kampen mot narkotika i Norden. I sammenhenger hvor det i større grad legges vekt på en helsefaglig tilnærming til misbruk og misbruksrelaterte problemer blir imidlertid skadereduksjon en langt mer selvfølgelig og naturlig tilnærming. Skadereduksjon må således ikke sees på som erstatning for de tradisjonelle tiltak som tar sikte på forebygging og behandling, men som et supplement. Slik sett er det åpenbart at flere av tiltakene som i de senere år er etablert for å nå de tyngste misbrukerne i Norge, er innrettet mot skadereduksjon og ikke mot behandling. Jeg skal her se litt på hva som er gjort i Oslo for å møte behovene til den tyngste gruppen av stoffmisbrukere, det vil i praksis si injeksjonsmisbrukere. Restriktiv narkotikapolitikk Det kan være nyttig å minne om at Norge har en svært streng narkotikalovgivning med en strafferamme for alvorlige narkotikaforbrytelser på 21 år. 21 års fengsel er for øvrig maksimumsstraffen som kan gis i Norge, og gjelder ellers bare i drapssaker og saker som angår rikets sikkerhet. Bruk av narkotika har vært kriminalisert siden Selv om det kan være enkeltpersoner innen det akademiske miljøet og rettsapparatet som stiller spørsmål om hensiktsmessigheten av de strenge narkotikastraffene, jeg er vel selv en av dem, er det ingenting som tyder på at det vil skje noen liberalisering i lovgivningen eller straffeutmålingen. Det er mye som taler for at det er mer eller mindre politisk umulig i dagens Norge å senke strafferammene for narkotikalovbrudd

2 Misbrukets omfang Hvor mange injeksjonsmisbrukere vi har i Oslo og i Norge for øvrig er usikkert. Det er vel få eller ingen land som har noen særlig pålitelige tall i så henseende. På slutten av 1980-tallet foretok Ole Jørgen Skog en beregning av utviklingen og ga et anslag for prevalens og insidens på grunnlag av data fra politiet og dødelighetstall. Han kom fram til at det i 1989 var omkring aktive sprøytebrukere på landsbasis, og at omkring halvparten var bosatt i Oslo. Videre tydet de foreliggende data på at tilveksten eller inside ns en var lavere på slutten av 1980-tallet enn i tidligere år. Dessverre har vi ikke hatt tilgang til tilsvarende data fra politiet etter 1989, slik at det ikke har vært mulig å videreføre den samme type beregning på 1990-tallet. Studier av delpopulasjoner tyder imidlertid på at gjennomsnittsalderen stiger i samme takt som årene går, noe som tyder på at det ikke har skjedd en økning i rekruttering av unge sprøytebrukere. Situasjonen synes således å være relativt stabil med hensyn til hvor mange aktive sprøytebrpkere vi har - både på landsbasis og i Oslo. På grunnlag av ulike studier finner vi at hovedtyngden av sprøytebrukere i Oslo i dag er i alderen år - med en gjennomsnittsalder på omkring 30 år. Data fra en såkalt stikkmerkeundersøkelse blant arrestanter innbrakt til sentralarresten ved Oslo politikammer foretatt , som omfattet arrestanter med merker etter sprøyter, viste at rundt halvparten i hovedsak injiserte heroin, noe over en fjerdedel rapporterte at de i hovedsak injiserte amfetamin og noe under en fjerdedel sa at de vekslet mellom heroin og amfetamin. De fleste sprøytebrukere har også et stort forbruk av benzodiazepiner. Delvis brukes benzodiazepiner ved siden av heroin eller andre stoffer, delvis blandes benzodiazepiner i sprøyte sammen med heroin. Organisering og økonomi Organisatorisk og administrativt er det fylke s kommunen som har ansvar for etablering av behandlingstiltak. Oslo utgjør en av landets 19 fylkeskommuner. Fylkeskommunen kan enten etablere egne behandlingstiltak eller inngå avtaler om å garantere økonomisk for et visst antall plasser i institusjoner som eies og drives av organisasjoner som f.eks. Kirkens bymisjon, en av de større entreprenørene innen behandlingssektoren, eller ulike former for private eller offentlige stiftelser. Selvom Oslo således har ansvar for å framskaffe behandlingsplasser for "sine" misbrukere, har det i alle år vært konflikt mellom Oslo kommune og staten om hvem som skal ha det økonomiske ansvaret. Oslo mener å være i en spesiell situasjon sammenlignet med andre fylkeskommuner ved at det er en forholdsmessig stor andel misbrukere som bor i Oslo, og anser at staten derfor må gå inn med direkte finansiering av tiltak rettet mot stoffmisbrukere. I situasjoner der ropet om at noe må gjøres har vært spesielt høylytt, har Oslo i mange situasjoner også lykkes i å få statlige tilskott. Sentrale myndigheter har slik sett ofte følt seg mer eller mindre presset til å gå inn med økonomiske midler. Det er først og fremst to faktorer som har hatt betydning for utbygging av det som gjerne kalles tiltaksapparatet for stoffmisbrukere i Oslo; HIVepidemien og økningen i narkotikadødeligheten. HIV-epidemien Utover etableringen avet hierarkisk terapeutisk samfunn etter modell av Phoenix House i London og New York, og som startet sin virksomhet i 1982, hadde Oslo kommune fram til midten av 1980-tallet så godt som ingen egne behandlingsinstitusjoner. Derimot var det et relativt godt utbygd poliklinisk apparat, dels ved oppsøkende virksomheter i Oslo sentrum og i ulike bydeler, dels ved at det ved hjelp av statlige midler ble etablert tverrfaglige psykiatriske ungdomsteam tilknyttet voksenpsykiatrien rundt Ungdomsteamene er først og fremst rettet mot stoffmisbrukere i alderen år, men i praksis har det ikke vært noen øvre aldersgrense. Ulike grupper av erfarne fagfolk utviklet planer om å starte opp behandlingstiltak. De arbeidet svært tungt og fikk lite gehør utover velmenende klapp på skulderen. Sommeren 1985 ble en imidlertid for alvor klar over at HIV-epidemien var i ferd med å bli en trussel for sprøytebrukere, og at epidemien dermed også lettere kunne spre seg blant "vanlige" heterofile borgere. Som i andre - 36-

3 land ble det utarbeidet prognoser som viste en mer eller mindre eksponentiell vekst i antall HIVpositive stoffmisbrukere. Man kan vel si at panikken spredte seg og at også de politiske myndigheter så at noe måtte gjøres på behandlingsfeltet. AIdri så galt at det ikke var godt for noe. Den kollektive panikken førte i alle fall til at det omsider begynte å bli litt mer fart på sakene. Et stort løft i denne sammenheng var etableringen av en akuttinstitusjon som startet sin virksomhet i Akuttinstitusjonen består av en kriseavdeling og en utredningsavdeling med tilsammen 20 plasser, og har mellom 400 og 500 innleggelser pr. år. En kritikk mot akuttinstitusjonen er og har vært at den ikke er akutt i den betydningen at klienter kar, be om øyeblikkelig innleggelse. Det må søkes om plass på forhånd, og ventetiden er stort sett et par-tre uker. Slik sett er de to tradisjonelle avrusningsstasjonene i Oslo som i hovedsak henvender seg til alkoholmisbrukere, langt enkle-. re å bruke i akutte situasjoner. Her kan klientene komme på døra og få plass umiddelbart så langt plassen rekker. For et par år siden ble det også åpnet en ny mindre akutt avdeling for stoffmisbrukere - der det i prinsipp går an å få plass på dagen. Foruten akuttinstitusjonen ble det også etablert andre behandlingsinstitusjoner, delvis i regi av Oslo kommune, delvis i regi av organisasjoner eller stiftelser som inngikk avtaler med Oslo kommune. Det kan blant annet nevnes en større såkalt lavterskelinstitusjon med 30 sengeplasser som i de årene den har eksistert har hatt en betydelig andel av Oslos misbrukere som klienter, en mindre institusjon som bare tar kvinnelige misbrukere, avdelinger som tar imot misbrukere med barn osv. Utbygging av behandlingstiltak sto med andre ord sentralt i arbeidet :trted å hindre spredning av HIV-epidemien. Den dystre virkelighet viser imidlertid at det store flertallet av de aktive misbrukerene ikke befinner seg i behandling selvom tilbudene finnes. De er på gata i aktivt misbruk og frykten for at viruset skulle spre seg gjennom deling av sprøyter var stor. Sprøyter var og er en såkalt fri handelsvare i Norge. Sprøyter var ikke reseptbelagt og kunne kjøpes for en relativt billig penge på apotek og fra foretak som selger medisinsk utstyr gjennom butikker eller postordre. Sprøyter var således relativt lett tilgjengelig i Oslo. Det var imidlertid mange som tok til orde for at tilgjengeligheten burde gjøres ennå lettere og at det burde etableres et særegent tilbud der stoffmisbrukere kunne få sprøyter. Apotekene i Oslo, som er private, var også svært misfornøyde med at de i praksis mer eller mindre aleine skulle stå for sprøytesalget til misbrukere. For å presse fram en løsning der også Oslo kommune tok ansvar i sakens anledning, sluttet apotekene i Oslo sentrum derfor sommeren 1988 å selge sprøyter over disk til misbrukere. Dette resulterte i at det daværende Helsedirektoratet, nå Statens Helsetilsyn, og Oslo kommune gikk sammen om å finansiere den såkalte AIDS-informasjonsbussen - eller "sprøytebussen" som den kalles til daglig. "Sprøytebussen" har vært i drift siden oktober 1988 og er i virksomhet 365 dager i året på kveldstid etter at apotekene er stengt og fram til midnatt. Det distribueres gratis sprøyter og kondomer uten at det foretas noen registrering, utover kjønn som man jo stort sett kan observere, av hvem det er som kommer for å få sprøyter. Antall sprøyter som deles ut har vist en klar økning fra år til år og i 1994 ble det gitt ut omkring sprøyter. Dette må jo sies å være et visst kvantum selvom ikke antallet utgjør mer enn to sprøyter om dagen til noe over misbrukere. Sett i lys av den generelt restriktive narkotikapolitikken i Norge, er det på mange måter oppsiktsvekkende at det finnes et tiltak som "sprøytebussen" i Oslo. Sprøytebussen kan vanskelig sees på som noe annet enn et rendyrket skadereduserende tiltak. Selvom det selvsagt finnes innslag av rådgivning i forhold til å søke behandling osv., er dette helt sekundært. Det har selvsagt vært en viss diskusjon omkring "sprøytebussens" virksomhet, men tiltaket har likevel vært overraskende lite kontroversielt. Det forekommer som kjent også bruk av narkotika innen for fengselsmurene. Deling av sprøyter i fengslene er et stort problem og selvom det ut fra et helseperspektiv skulle være ønskelig at rene sprøyter også var tilgjengelig innen for fengselsanstaltene, har en i Norge ikke funnet noen løsning på hvordan dette evt. skulle kunne organiseres uten å gå på akkord med de generelle retningslinjer for drift av fengselsanstalter. Med støtte fra det daværende Helsedirektoratet ble det imidlertid organisert opplæring og informasjon blant innsatte i hvordan de skulle rense sprøyter

4 Misbrukere og prostituerte ble også trukket aktivt inn for å informere og drive opplæring blant andre i misbruker- og prostitusjonsmiljøet om hvordan de skulle unngå smittespredning. Helsedirektoratet utarbeidet informasjonsbrosjyrer om farene ved sprøytedeling og instruksjon i rengjøring av sprøyter. Det ble laget informasjonsplakater som ble satt opp på busser og trikker bygget på det man kan kalle en hierarkisk målsetting: "Bruker du stoff, er det sikreste du kan gjøre å slutte" "Del aldri sprøyte" "Har du ikke ren sprøyte og likevel tar stoff, så gjør sprøyten ren. Bruk vanlig klorin" Selvom begrepet skadereduksjon ikke ble brukt i sammenheng med de nevnte tiltakene, er det åpenbart at det er dette som er tilnærmingen. Selvom behandling er det uttalte virkemidlet for å bremse utbredelsen av HN-epidemien blant misbrukere, ble det i praksis satset ganske mye på skadereduserende tiltak. Økning i overdosedødsfall Mens antali overdosedødsfall rapportert av politiet i Oslo på 1980-tallet lå på mellom 20 og 30 per år, har det vært en dramatisk stigning de siste årene. Antallet rapporterte overdosedødsfall økte i 1990 til 43. I de følgende år har antallet vært: 55 i 1991, 73 i 1992, 48 i 1993 og i 1994 rapporterte Oslo-politikammer om hele 81 såkalte overdosedødsfall. Økningen i antall narkotikadødsfall tidlig på 1990-tallet førte naturlig nok til stor offentlig bekymring såvel i media som på faglig og politisk hold. Bekymringen resulterte i at Sosial- og helsedepartementet i 1992 foretok en ekstrabevilgning på flere millioner kroner til Oslo kommune for å etablere såkalte strakstiltak overfor misbrukere i et forsøk på å forhindre en ytterligere økning. De statlige midlene ble blant annet brukt til opprettelsen avet prosjekt kalt "Oppsøkende Helseteam'~ eller det som i daglig tale kalles "Overdoseteamet". "Overdoseteamet" jobber i nær tilknytning til ambulansetjenesten i Oslo, og oppsøker misbrukere som overlever overdosetilfeller, for samtaler og informasjon om hvordan overdoser kan unngås. Teamet informerer om hvordan en skal agere i tilfeller der andre misbrukere ser ut til å ha tatt overdoser, og det gis opplæring i førstehjelp etc. Blant annet har "Overdoseteamet" i samarbeid med misbrukere laget en informasjons- eller instruksjonsvideo som brukes i dette arbeidet. På samme måten som "Sprøytebussen" er også "Overdoseteamet" inmettet mot skadereduksjon, selvom det også her i noen grad foregår rådgivning og formidling til behandling. Gjennom den samme bevilgningen fra Sosialog helsedepartementet ble det videre satt i gang et prosjekt som har fått det noe merkelige navnet "Hjelp uten betingelser". Prosjektet retter seg mot de tyngste misbrukerne i sentrumsmiljøet, og kort fortalt innebærer det at en har mulighet til å gå inn med ekstra midler til kjøp av spesiell kompetanse ved behandlingsinstitusjoner som tar i mot klienter fra prosjektet - eller en kan kjøpe behandlingsplasser ved institusjoner andre steder rundt om i landet hvor Oslo kommune ikke har ordinær samarbeidsavtale. Politi- og påtalemyndigheter har vært en aktiv bruker av prosjektet i situasjoner der de ønsker å få tunge misbrukere vekk fra sentrumsmiljøet for kortere eller lengre tid. Metadonvedlikeholdsbehandling Norge har liten erfaring fra metadonvedlikeholdsbehandling. Etter noen heller mislykkede forsøk tidlig på 1970-tallet lå spørsmålet mer eller mindre dødt fram til begynnelsen av 1990-årene. Det var stor grad av enighet blant behandlere, administratører og politikere om at en i Norge ikke ønsket metadonbehandling. Det ble gjort visse forsøk på åreise spørsmålet i forbindelse med HN-epidemien. Ut over en utredning bestilt av daværende helse direktør Torbjørn Mork, som selv var aktivt imot metadonbehandling, skjedde det imidlertid ikke noe konkret. Økningen i overdosedødsfall aktualiserte imidlertid igjen spørsmålet. Og etter mye fram og tilbake er det i dag to metadonprosjekter i Oslo, mens det ikke finnes organisert metadonbehand-, ling i landet for øvrig. Det ene metadonprosjektet er for HN-positive med langt kommen immunsvikt. Etter en del foreskrivninger av metadon til enkeltpasienter startet selve prosjektet sommeren For å komme - 38-

5 i betrakting for plass må den HIV-positive misbrukeren ha under en viss T4-celle-verdi. Prosjektet har ikke noe bestemt antall plasser. Det andre metadonprosjektet "Metadonprosjektet i Osld~ er et tre-årig forsøksprosjekt etter svensk modell, men kanskje ennå mer restriktivt. Prosjektet har 50 plasser, og de første pasientene begynte i behandling i august/september De 50 plassene er nå fyit opp, men av ulike grunner har ikke alle ennå begynt i behandling. Kriteriene for å komme med i prosjektet: en må være bosatt i Oslo, være fylt 30 år, ha et heroinmisbruk på minimum 10 år, relevant medikamentfri behandling må være prøvd i rimelig omfatning, en må ikke ha noen uoppgjorte saker med politi eller rettsvesen før behandlingen starter. Prosjektet er et såkalt høydoseprogram, og på sikt vil ikke bruk av andre illegale stoffer eller benzodiazepiner bli akseptert. Metadonprosjektet i Oslo har en uttalt rehabiliterende målsetting, og det tas sikte på å integrere prosjektet i det øvrige tiltaksapparatet. Erfaringene fra prosjektet så langt må sies å være positive. Det er således god grunn til å anta at prosjektet kommer til å bli permanent og i framtiden omfatte flere enn 50 pasienter. Bruk av tvang i behandling Som kjent er det ulike syn på bruk av tvang i behandling av misbrukere i Norden. Den store og til dels svært konfliktfylte tvangs debatten i Norge fant sted rundt i forbindelse med etableringen av det første norske behandlingskollektivet, som tok utgangspunkt i den såkalte Hasselapedagogikken. I dag kan en vel kort oppsummert si at det er lite diskusjon om bruk av tvangstiltak med basis i barnevemsloven overfor yngre misbrukere. Behandling av stoffmisbrukere over 18 år er imidlertid basert på prinsippet om frivillighet. Det er først og fremst foreldreforeningene som har reist krav om bruk av tvang - og spørsmålet fikk ny aktualitet i forbindelse med den store økningen i overdosedødsfall. Den nye "Loven om sosialtjenester" som trådde i kraft fra 1993, åpner således muligheten for bruk av tvang i inntil tre måneder i behandling av misbrukere over 18 år. I praksis er imidlertid loven så godt som ikke brukt. Dette har ført til stor frustrasjon blant foreldre og andre, som så loven som en mulighet til å få tunge misbrukere vekk fra gata og i behandling. En viktig intensjon med loven fra Stortingets side, var å få gravide misbrukere i behandling. Heller ikke dette har fungert i praksis. Det ble således i Stortinget fremmet et nytt lovforslag som spesielt tar sikte på å kunne bruke tvang i behandling av gravide misbrukere. Forslaget ble vedtatt i juni SluHbemerkning Som nevnt innledningsvis, har det skjedd en god del i utvikling av tiltak inmettet mot behandling av og skadereduksjon blant stoffmisbrukere i Oslo i løpet av de senere årene. De utløsende årsakene var i første omgang HIV-epidemien og i andre omgang økningen i overdosedødsfall. Hvorvidt tilta-' kene har hatt noen innvirkning på den relativt lave prevalensen og insidensen av antali HIV-tilfeller blant sprøytebrukere i Oslo er vanskelig å si. Kanskje har det vært andre faktorer som har hatt større betydning for at antall HIV-positive misbrukere ikke har blitt større. Antall dødsfall knyttet til overdoser er fremdeles urovekkende høyt. Det er derfor vanskelig å se at tiltakene har hatt den ønskede virkning på dette området. Dette er selvsagt et tankekors, og stiller oss overfor vanskelige spørsmål om hvordan og hva samfunnet skal satse på for å gjøre skadene av misbruk minst mulig både for misbrukeren selv, hans eller henne s nære omgivelser og for samfunnet for øvrig

Den norske metadondebatten - aktører og fagpol itisk interessekamp

Den norske metadondebatten - aktører og fagpol itisk interessekamp ASTRID SKRETTING Den norske metadondebatten - aktører og fagpol itisk interessekamp Vedlikeholdsbehandling med metadon reiser mange spørsmål. Som kjent er det ulike synspunkter på i hvilken grad denne

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Diskusjonen omkring etablering av sprøyterom i Norge

Diskusjonen omkring etablering av sprøyterom i Norge i Norge ASTRID SKRETTING Prøveordning med sprøyterom starter opp i Norge Diskusjonen omkring etablering av sprøyterom i Norge har vært tema for to tidligere artikler i NAT (Skretting 2001; Skretting 2003).

Detaljer

Holdninger til. narkotikapolitikken

Holdninger til. narkotikapolitikken ningen om omsetningsreglene økt fra 1985 til 1990. Dette kan ha sammenheng med den store oppmerksomhet som ble den organiserte smuglingen til del i norsk presse høsten 1990 (oppgavene ble innhentet i desember

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Danmark diskuterer herointildeling

Danmark diskuterer herointildeling Etter hvert som det nå er bred internasjonal aksept på å bruke metadon i behandling av tunge opiatmisbrukere, har en nå også begynt å diskutere heroinforeskrivning. I Norden er diskusjonen mest aktiv i

Detaljer

AIDS-INFORMASJONSBUSSEN I OSLO En intervju-undersøkelse av brukere

AIDS-INFORMASJONSBUSSEN I OSLO En intervju-undersøkelse av brukere Astrid Skretting, Randi Ervik og Kjell Erik Øie AIDS-INFORMASJONSBUSSEN I OSLO En intervju-undersøkelse av brukere.... I ' I I. I I.. á AIDS-INFORMASJONSBUSSEN I OSLO En intervju-undersøkelse av brukere

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Helse- og OverdoseTeamet Trondheim kommune

Helse- og OverdoseTeamet Trondheim kommune LPS 31.3.2011 Helse- og OverdoseTeamet Trondheim kommune Trondheim kommune helse- og overdoseteamet Helseteamet Etablert i 2000 Prosjektmidler fra staten Skal drive skadereduserende tiltak Hjelpepleier

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Med rett til hjelp Møte med den likeverdige rusmiddelavhengige. Erling Pedersen

Med rett til hjelp Møte med den likeverdige rusmiddelavhengige. Erling Pedersen Med rett til hjelp Møte med den likeverdige rusmiddelavhengige Erling Pedersen Rusreform I og II Lang dags ferd... via..utsettelser...via..spesialiserte sosiale tjenester...via kommuner...via trenering...

Detaljer

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Sam Stone https://www.youtube.com/watch?v=uoyq4wecsp8 http://www.metrolyrics.com/sam-stone-lyrics-johnprine.html Nullvisjonen «Vi har en visjon om at

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Bergen kommune 8. Januar 2014. Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune

Bergen kommune 8. Januar 2014. Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune Bergen kommune 8. Januar 2014 Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune Helseteamet Etablert i 2000 Prosjektmidler fra staten Skal drive skadereduserende tiltak 1 x Psyk. Hjelpepleier/miljøterapeut

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Sprøyterom i Norge? Historien ruller videre

Sprøyterom i Norge? Historien ruller videre ASTRID SKRETTING Sprøyterom i Norge? Historien ruller videre I løpet av det siste ti-året har problemer knyttet til misbruk av narkotika økt dramatisk i Norge. Eksempelvis viser beregninger fra Statens

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

Forlengelse av sprøyteromslovens virketid. Skadereduksjon eller skadeproduksjon?

Forlengelse av sprøyteromslovens virketid. Skadereduksjon eller skadeproduksjon? Forlengelse av sprøyteromslovens virketid Skadereduksjon eller skadeproduksjon? Det bør stilles spørsmål om sprøyterommet virkelig er skadereduksjon? All den tid sprøyterommet er med på å opprettholde

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Narkotikasituasjonen i Norge

Narkotikasituasjonen i Norge Narkotikasituasjonen i Norge 2002 Statens institutt for rusmiddelforskning NARKOTIKASITUASJONEN I NORGE 2002 Redaktør: Odd Hordvin Redaksjonsutvalg: Astrid Skretting, Hege C. Lauritzen, Marte K.Ødegård

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Søknad om tilskudd til RIO Sør-Trøndelag for delstøtte kr ,-

Søknad om tilskudd til RIO Sør-Trøndelag for delstøtte kr ,- c-c/13 Oslo, 17/11-2009 ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Søkerens navn: RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Svaradresse/-poststed: Pb 6609, St. Olavs plass, 0129 Oslo Kontoradresse hovedkontor:

Detaljer

Ragnar Hauge og. Olav Irgens-Jensen BRUK AV NARKOTIKA I NORGE. e. e e e e.. e e. s - e s I I I s - -.

Ragnar Hauge og. Olav Irgens-Jensen BRUK AV NARKOTIKA I NORGE. e. e e e e.. e e. s - e s I I I s - -. Ragnar Hauge og Olav Irgens-Jensen BRUK AV NARKOTIKA I NORGE e. e e e e.. e e s - e s I I I s - -. BRUK AV NARKOTIKA I NORGE Ragnar Hauge og Olav Irgene -Jensen Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2004: HOVEDPUNKTER

ÅRSRAPPORT 2004: HOVEDPUNKTER ÅRSRAPPORT 2004: HOVEDPUNKTER Tegn til framgang: nedgang i antall narkotikadødsfall, nye tilfeller av HIV-smitte og heroinbruk, men stigende bekymring om økningen i bruken av andre narkotiske stoffer (25.11.2004

Detaljer

Astrid Skretting, forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning (2013) Konseptualisering av narkotika i sentrale offentlige dokumenter

Astrid Skretting, forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning (2013) Konseptualisering av narkotika i sentrale offentlige dokumenter Astrid Skretting, forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning (2013) Konseptualisering av narkotika i sentrale offentlige dokumenter Sammendrag Det er snart 50 år siden det «nye» narkotikaproblemet

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2.1 Innledning Som ledd i arbeidet med en nasjonal retningslinje for avrusning fra ulike rusmidler og vanedannende legemidler ble det i 2011 2012 foretatt

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

Astrid Skretting EVALUERING AV METADON- PROSJEKTET I OSLO DEL I: Etablering, inntak av pasienter og forholdet til Øvrige behandlingstiltak.

Astrid Skretting EVALUERING AV METADON- PROSJEKTET I OSLO DEL I: Etablering, inntak av pasienter og forholdet til Øvrige behandlingstiltak. Astrid Skretting EVALUERING AV METADON- PROSJEKTET I OSLO DEL I: Etablering, inntak av pasienter og forholdet til Øvrige behandlingstiltak a f a a a 0 a EVALUERING AV METADONPROSJEKTET I OSLO Del 1: Etablering,

Detaljer

Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C

Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C Knut Boe Kielland Inntil nylig fastlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE

PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE Marit Kristiansen, spesialsosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier, Lade BehandlingsSenter Blå Kors Fra første henvendelse - til vedtak etter

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Hva nå? Evaluering av prøveordning med sprøyterom

Hva nå? Evaluering av prøveordning med sprøyterom Hva nå? Evaluering av prøveordning med sprøyterom Hilgunn Olsen og Astrid Skretting SIRUS rapport nr. 7/2007 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2007 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

Alle reformer peker mot kommunen hva gjør Oslo for å møte samhandlingsreformens utfordringer?

Alle reformer peker mot kommunen hva gjør Oslo for å møte samhandlingsreformens utfordringer? Alle reformer peker mot kommunen hva gjør Oslo for å møte samhandlingsreformens utfordringer? Ruskonferanse i Trondheim 6. mars 2013 Lilleba Fauske, direktør i 1 Oslo kommune 620.000 innbyggere vokser

Detaljer

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hva er dine erfaringer med institusjonen? Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester B rådssak 1038.1/12 HØRINGSUTTALELSE - ALTERNATIVE REAKSJONER FOR MINDRE ALVORLIGE NARKOTIKALOVBRUDD Sammendrag: Regjeringen oppnevnte i desember

Detaljer

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV. LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK 2016. 8-9.NOV. LAR-legemiddelassistert rehabilitering ANSVARET FOR LAR PASIENTER I FINNMARK BLE OVERFØRT FRA UNN-TROMSØ JANUAR 2016 TIL VPP-RUSTEAM I

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Landskonferanse rus Psykiatri Royal Garden Trondheim februar 2012. Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune

Landskonferanse rus Psykiatri Royal Garden Trondheim februar 2012. Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune Landskonferanse rus Psykiatri Royal Garden Trondheim februar 2012 Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune Helseteamet Etablert i 2000 Prosjektmidler fra staten Skal drive skadereduserende tiltak

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE ET LØFT FOR PSYKISK HELSE Bedre tjenester til mennesker med psykiske lidelser Brukernes behov og medvirkning skal stå i sentrum Mer kunnskap og økt åpenhet om psykisk helse Større vekt på forebyggende

Detaljer

HØRING OM SMITTEVERN I FENGSLENE

HØRING OM SMITTEVERN I FENGSLENE Kriminalomsorgen region nordøst Dato: 11. august 09 HØRING OM SMITTEVERN I FENGSLENE Det vises til brev av 19.05.09 Rapport om smittevern i fengslene høring fra Helse- og omsorgsdepartementet. Påfølgende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

uten evaluering Kronikkforfatter: GABRIELLE WELLE-STRAND

uten evaluering Kronikkforfatter: GABRIELLE WELLE-STRAND KRONIKK Tvangsbestemmelsene i sosialtjenesteloven: Vilkårlig lov uten evaluering Kronikkforfatter: GABRIELLE WELLE-STRAND Tvangsbestemmelsene i Lov om sosiale tjenester1 innebærer en rekke utfordringer

Detaljer

www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør

www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge modellen for TSB og ny LAR modell ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør Hovedbudskap 1. Å gi spesialisert rusbehandling (TSB) i tråd med gjeldene

Detaljer

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Bakgrunn : Overdosesdødsfall 1977-2013 Kilde: FHI 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Oslo Norge Kilde: EMCDDA / FHI Bakgrunn: Et internasjonalt folkehelseproblem

Detaljer

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon avrusning og motivasjon starten på et bedre liv Vår drøm er å se mennesker starte et rusfritt liv, slå ut vingene og følge sin egen drøm Jeg har drømmejobben! Hver dag får jeg jobbe med et engasjert,

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering. Øyvind Omholt Alver Anne Line Bretteville-Jensen Oddvar Kaarbøe

Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering. Øyvind Omholt Alver Anne Line Bretteville-Jensen Oddvar Kaarbøe Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering Øyvind Omholt Alver Anne Line Bretteville-Jensen Oddvar Kaarbøe SIRUS rapport nr. 2/2004 Statens institutt for rusmiddelforskning Program

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB

koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB Revidert: Gjeldene fra januar 2010 Forord Rusbehandling Midt-Norge har en koordinerende funksjon

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5

Detaljer

Politisk styring. Alle kan bli rusfri

Politisk styring. Alle kan bli rusfri Politisk styring Vi er positive til at rusfeltet får såpass mye oppmerksomhet som det gjør, og at flere aktører ønsker å utvikle det i den ene eller den andre retningen. RIO jobber for at flest mulig brukere,

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) Innlegg (ulike talarar) totalt 17 (15) 5 (4) 17 (15) 17 (16) 14 (12) 17 (15) 10 (10) 4 (4) 16 (15) 11 (11)

1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) Innlegg (ulike talarar) totalt 17 (15) 5 (4) 17 (15) 17 (16) 14 (12) 17 (15) 10 (10) 4 (4) 16 (15) 11 (11) Periode 1: Debattar: 1) 25. januar 1967 Interpellasjonsdebatt (+ 6. juni 1967 Innstilling frå sosialkomitéen: Ratifisering av FNs 'Single Convention on psychotropic substances' 1 talar) 2) 9. november

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10

Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 Tilbakemelding: Vær vennlig

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Retningslinjer for behandling av flystøysaker som gjelder både samferdsels og helsemyndighetene. I-32/90

Retningslinjer for behandling av flystøysaker som gjelder både samferdsels og helsemyndighetene. I-32/90 Retningslinjer for behandling av flystøysaker som gjelder både samferdsels og helsemyndighetene. I-32/90 Rundskriv I-32/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: landets helse og sosialstyrer landets fylkesmenn

Detaljer

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Forebyggende overdoser Oppsøkende på gata Der de rusavhengige er Høykompetente sykepleiere med god kunnskap om rusmidler Skape gode relasjoner

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige -Norske juridiske erfaringer Førsteamanuensis dr. jur. Karl Harald Søvig De involverte Samfunnet Den vordende far? Fosteret/ barnet Kvinnen Det verdimessige

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer