SUB W EL L. The future is deep. YourExtreme Lagnavn: Four and a half EMIL. Henrik Gjemdal, Håvard Lefdal Hove, Jostein Gjevre,
|
|
- Liv Kristensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 YourExtreme 2015 Lagnavn: Four and a half EMIL Henrik Gjemdal, Håvard Lefdal Hove, Jostein Gjevre, Gaute Messel Nafstad, Jonas Riseth
2 2 Innholdsfortegnelse 1. Lagsammensetning Ingress Konkretisering Norge Ideén. 6 6 Utfordringer. 7 7 Løsning Prosessen Kobberstaver Plassering av Subwell kraftverk Norsk teknologi som eksport Geotermisk kraft i kraftsystemet Konklusjon Kilder 14
3 3 fv: Håvard, Henrik, Gaute, Jostein og Jonas 1. Lagsammensetning Four and a half EMIL : Laget vårt er satt sammen av en vennegjeng med vidt forskjellige personlige egenskaper. Fire av oss kommer fra linja Energi og Miljø, mens en går Indøk Emil. Derav navnet Four and a half EMIL. Jonas er den kreative sjelen med et ekstra godt øye for design. Han har også ferdigheter innen modelerings programmer, noe som gir oss en fordel når det kommer til visualisering av ideéne våre. Henrik er vår gale professor som kommer med idéer som ofte er helt utenom de realistiske rammene. Det kommer veldig godt med. Det å nedmodifisere en urealistisk idé er en mye enklere enn å skape en. Håvard er vår teoretiske ressurs. Han har alltid kontroll på det tekniske og er med på å senke de urealistiske ideéne ned på et mer gjennomførbart nivå. Gaute er også svært kunnskapsrik og har ofte løsninger som ikke bare er nytenkende, men også realistiske. Jostein har myndighet til å holde totaloversikten over prosjektet og styre gruppen med stålhånd i silkehanske. Sammen utgjør vi et godt team.
4 4 2. Ingress I 2050 kommer samfunnet til å avhenge av fornybar, pålitelig og tilstrekkelig kraftproduksjon. For Midtfjordkomplekset blir geotermisk kraft løsningen. 3. Konkretisering Allerede i dag er det stort fokus over hele verden på fornybar energi. Dette fokuset vil være et krav i Et høymoderne anlegg som Midtfjordskomplekset er avhengig av å ha en bærekraftig kraftforsyning som ikke slipper ut miljøgasser. Midtfjordskomplekset skal være selvforsynt med både varme og elektrisk energi. Elektrisk energi er en ferskvare, som må brukes med en gang den blir produsert. Derfor kan ikke komplekset kun basere seg på solceller og vindmøller som vil variere produksjonen sin med vær og vind. Vi ønsker en elektrisitetsproduksjon som kan levere jevnt og rikelig med energi uansett årstid og værforhold. Derfor har vi valgt å satse på sub sea elkraftproduksjon som benytter seg av geotermisk energi og havbunnens stasjonære forhold.
5 5 4. Norge 6.0 Fremtiden byr på enorme utfordringer. Blant annet må man få mer effektive og mindre arealkrevende produksjonsmetoder for mat, man må sikre tilgang på ferskvann, og man er nødt til å sikre tilstrekkelig produksjon av energi. Alle behovene til menneskeheten avhenger fundamentalt sett av energi og det er derfor det er den aller mest kritiske utfordringen for framtiden. I 2050 vil verden ha kommet flere store steg videre, men selv om energieffektiviseringen vil ha kommet langt, vil jordens 9 milliarder innbyggere fremdeles kreve enorme energimengder. Denne store økningen i behov inntreffer samtidig som fossile brennstoff blir uttømt og klimaendringer gjør en fornybar overgang nødvendig. Norges fortrinn innen subsea prosjektering fra oljealderen, samt utvikling fra NTNU, gjør Norge verdensledende innenfor geotermisk subsea teknologi som blir framtidens viktigste energikilde. Midtfjordskomplekset er en selvstendig bydel som ikke trenger kontakt med fastlandet. Det skal på egenhånd produseres nok mat, nok vann, og aller viktigst nok energi. På grunn av selvstendigheten og de store behovene for et bærekraftig system blir geotermisk energi en essensiell del av Midtfjordskomplekset.
6 6 5. Idéen: Selve idéen bak løsningen vår er å finne en måte å levere nok energi til Midtfjordskomplekset. Løsningen må være slik at det ikke slippes ut klimagasser, samtidig som vi må kunne ha en jevn produksjon av elektrisitet. Derfor føler ikke vi at dagens vindmøller og solceller strekker til. Vi var også innom tanken om å benytte oss av subsea vindmøller som benytter seg av havstrømmene for å rotere slik at vi kan produsere elektrisk energi. Slike turbiner eksisterer allerede flere plasser i verden. Problemet her er egentlig det samme som for vindmøller på land, at en er avhengig av en faktor som vil variere, nemlig havstrømmen. Vi ønsker heller en løsning som er uavhengig av varierende faktorer. Vi bestemte oss derfor for å benytte oss av jordvarme. Går man langt nok ned oppnås det høye nok temperaturer til å kunne fordampe en energibærer, som man deretter kan transportere til en turbin som driver en generator. Vi tenker oss at dette kraftverket skal plasseres i nærheten av Midtfjordskomplekset, på en slik måte at det ikke tar verdifullt areal fra andre prosjekter, slik som boligprosjekter. Det skal helst også ikke være noe som er veldig synlig for folk flest. Dette, kombinert med at vi ønsker en beliggenhet som har nokså like forhold året rundt, resulterte i at vi besluttet å plassere kraftverket vårt på bunnen av fjorden/havet under der komplekset skal stå.
7 7 6. Utfordringer: Boreteknologi: Vi er nødt til å øke både dimensjonene på brønnene og øke arbeidsdybden i forhold til dagens teknologi. I dag er det temperaturen som den store utfordringen ved ved boring på ekstreme dyp. Likevel har det allerede blitt prøveboret ned mot m dyp, noe som lover godt for et prosjekt som Subwell. Grunnfjellsstruktur: Om fjellet er kompakt eller om det er fullt av sprekker vil påvirke utformingen av systemet. Hvis fjellet er kompakt vil det være lettere å forholde seg til berggrunnen både under utbygging og drift. Fjell med sprekker vil kunne føre til store utfordringer, men det vil også være mulig å utnytte sprekker i fjellet. Greier man å kartlegge sprekkene og bruke dem som en del av systemet, vil det kunne være mulig spare mye borejobb. Ved utfall: Skulle en eller flere av kraftverkene falle ut er det nødt til å finnes en back up løsning. Det vil ikke være aktuelt å være avhengig av land. I dette tilfellet vil det derfor være viktig å ha dimensjonert kraftverkene slik at de skal kunne kompensere for eventuelle utfall. Levetiden til brønnene: Etter et visst antall år vil temperaturen i grunnen være såpass mye lavere enn opprinnelig, slik at det ikke vil være effektivt å bruke den til å produsere elektrisk energi. I likhet med forrige problemstilling, må man finne en løsning slik at man hele tiden får tilført nok elektrisk energi til bydelen. Energitap: På rørstrekkningen fra varmeveksleren på m dyp til havbunnen vil det være et stort areal mot omgivelsene som vil gi varmetap. I 2050 antar vi at energieffektivisering, deriblant varmeisolasjon, vil ha kommet mye lenger enn i dag. I dag har fjernvarmeanlegg et tap på 5 10%, men dette er på langt kortere strekninger og lavere temperatur enn i Subwell. Dersom dampen i Subwell anlegget taper eksempelvis 20%, vil man likevel være godt innenfor det varmekravet en turbin krever for å fungere.
8 8 7. Løsningen vår 7.1 Prosessen Syklusen begynner i turbinhuset som er Subsea gult og plassert på havbunnen. Her blir et medium pumpet opp i trykk før det blir sendt gjennom rør ned i brønnen. Nede i brønnen varmes mediet opp av den geotermiske energien som finnes i kontinentalskorpen. Da fordampes mediet før dampen sirkulerer tilbake til turbinhuset. I turbinhuset føres dampen til turbinen der vi lar mediet ekspandere. Vi bruker dermed en såkalt overtrykksturbin. Siden vi benytter oss av et lukket system i berggrunnen, vil det gå under metoden; Hot Dry Rock (HDR). Det vil si at det blir laget kunstige sprekksystemer i opprinnelig tett fjell. Ferskvann har mange fordeler som arbeidsmedium. For det første er det miljønøytralt, noe som er en enorm fordel ved eventuelle lekkasjer. Ved lekkasje vil man ikke ha store utgifter pga tap av medium. Heller ikke ved fylling av rørsystemet vil det løpe betydelige utgifter. For det andre har ferskvann stor fordampningsvarme, noe som gjør at massestrømmen kan reduseres kontra mange andre kjente medier. Dette er fordi det kan hentes ut større mengde energi i det man går fra gassfase til væskefase i turbinen. Allerede i dag finnes det forskning på dampturbiner som godtar at det delvis er tofase tilstand på utgangssiden. Jo mindre massestrøm, jo mindre slitasje på rør og anlegg.
9 9 I turbinen skal dampen potensielt kunne ha superkritiske tilstader. Det vil si opp mot 220 bar trykk og 370 C. Gjennom dampturbinen vil trykket og temperaturen på mediet synke kraftig, men vi vil ikke være istand til å utnytte alt av mediets varmeinnhold. I 2050 regnes det med at dette vil ha kommet lenger. Da vil det være mulig å utnytte energien i vannet helt ned mot 100 C. Turbinhuset bør ikke være fylt med vann. Dersom en tømmer huset for vann vil en oppleve mindre friksjonstap når turbinen og generatoren roterer enn dersom huset er fylt med luft. Spillvarmen kan tenkes å brukes til flere formål. En kan for eksempel montere på en ekstern krets med et annet medium med lavere fordampningstemperatur slik at vi kan drive en sekundær turbin for å få produsert enda mer elektrisitet. Eventuelt kan det tenkes at spillvarmen fra dampturbinen kan hentes ut ved hjelp av en varmeveksler. Spillvarmen til derfra kunne brukes i et fjernvarmeanlegg i Midtfjordskomplekset dersom avstanden fra turbinhuset til komplekset ikke er for lang. Det er derfor mest aktuelt å forsyne de dypeste delene av matproduksjonskonstruksjonene med varme, for å slippe å bruke mye energi på å pumpe varmebæreren høyt opp fra havbunnen. Elektrisitet og eventuelle varmeførende rør føres langs havbunnen til foten av Midtfjordskomplekset. Oversikt over turbinhus(gule) koblet sammen med matproduksjonskonstruksjonene og videre oppover til resten av komplekset
10 Kobberstaver Ettersom termisk energi hentes ut fra varmebrønnene vil områdene rundt brønnen bli avkjølt og energi som kan hentes ut av brønnen sterkt redusert. Ved stasjonære forhold som oppstår over tid vil energien som hentes ut av brønnen være lik varmetilsiget i fjellet rundt brønnen. Derfor bruker vi lange staver laget av kobber som blir boret ytteligere ned i bakken. Dette er for å øke den totale varmeledningsevnen i bakken og for å kunne utnytte varmen fra et større område. Fjell har en termisk ledningsevne på 2 4 W/mK mens kobber har en ledningsevne på 400 W/mK. Denne store økningen i varmekonduktivitet vil gjøre at brønnene får høyere temperatur over tid og at de vil vare lenger før de må ha pause i produksjonen. Kobberstavene ser vi for oss at går videre i flere retninger fra bunnen av brønnen vår. Vi mener at det vil være et realistisk scenario for 2050 at det går an å bore hull til kobberstavene i flere retninger og ikke bare rett nedover. Dette baserer vi på at boreteknikken fra petroleumsnæringa allerede er kommet langt og det forskes mye på hvordan en skal klare å bore på skrått. Vi mener at det dermed er realistisk at en i 2050 klarer å båre skrå hull. For at kobberstavene ikke skal bryte under kreftene fra omgivelsene er de armert med framtidens karbonteknologi (karbyn)[2]. Rørsystem og varmeledende kobberstaver
11 Plassering av Subwell kraftverk En vanlig HDR brønn forventes en levetid på ca år, og det vil ta år før temperaturen har kommet opp på opprinnelig nivå igjen, hvis den ligger uvirksom, i følge artikkelen Geotermisk kraftproduksjon [1]. Kobberstavene vil forlenge denne levetiden, siden de gjør at varme kan transporteres fra et større område, og varme kan bevege seg raskere fra nærmere jordas kjerne. For at disse kraftverkene kontinuerlig skal kunne produsere energien som byen trenger, må det bygges flere kraftverk enn vi trenger til enhver tid. Da kan man veksle mellom å bruke kraftverkene, slik at det alltid vil effektivt produseres energi. Kraftverkene må plasseres tilstrekkelig langt fra hverandre på havbunnen, slik at de ikke tar varme fra samme område. 7.4 Norsk teknologi som eksport Dagens geotermiske kraftteknologi avhenger av at man henter varme fra vulkanske eller geologiske svært aktive områder. I disse områdene vil platebevegelser og faren for jordskjelv gjøre det ugunstig å bore dypere enn man gjør i dag. Med den nye norskutviklede teknologien som tar utgangspunkt i norsk subsea og boreteknologi fra oljealderen blir Norge verdensledende innenfor den globale satsingen på geotermisk energi. Nå kan man utnytte jordens varme på alle jordens kontinenter under kontrollerbare forhold og sikre en pålitelig energikilde som fyller behov som de uforutsigbare kildene som vind og sol ikke kan. For andre land er også subseateknologien svært viktig fordi jordskorpen er veldig mye tynnere på verdenshavene enn på land (ca. 10 km mot ca. 50 km). Den jevne og kalde temperaturen på havbunnen og den korte veien til høye temperaturer i jordskorpen gjør havet til det ideelle stedet for geotermisk kraftproduksjon.
12 Geotermisk kraft i kraftsystemet Fremtidens kraftsystem kommer til å bestå av selvstendige enheter og et integrert kraftsystem. Kraften kommer fra fornybare kilder som blant annet vind og sol som er uforutsigbare og varierende energikilder som skaper store utfordringer. Derfor er det viktig å ha stabile og regulerbare energikilder som vannkraft, men i selvstendige enheter som Midtfjord vil geotermisk energi være et veldig godt alternativ for å fylle denne rollen. Hovedbegrensingen til geotermisk kraft er varmetilsiget i grunnen. Dette er en svært saktevirkende effekt og man kan derfor med god regulering og et godt dimensjonert system møte et raskt svingende energibehov.
13 13 8. Konklusjon Subwell prosjektet vil kunne dekke behovet for elektrisk energi til Midtfjordkomplekset på en pålitelig måte som ingen andre havbaserte fornybare energikilder kan. Med sitt robuste og driftsikre design vil den kunne gi sikker og stabil strømforsyning. Det kan bygges flere eksterne Subwell anlegg utenfor norskekysten både til andre selvstendige enheter og for produksjon til det nasjonale kraftsystemet. Det kan også gi liv til en rekke sub sea forkning og matproduksjonsanlegg, da de kan bli selvforsynte. Teknologien i seg selv kan eksporteres til globalt marked grunnet et fleksibelt og kompakt design. Subwell blir selve symbolet på hvordan Norge omstilte seg fra oljealderen uten å miste de fortrinnene vi har i dag og fortsatte å være en verdensledende industrinasjon.
14 14 9. Kilder: Fornybar energi: energi/dyp geotermisk energi Varmeledning: Geotermisk gradient: energi [1]: Geotermisk kraftproduksjon energi/dyp geotermisk energi/hvordan virkerdet/geotermisk kraftproduksjon [2]: Karbyn: carbyne a new form of carbon that s stronger than graphene Personreferanser: Allan George Krill, Professor, Institutt for geologi og bergteknikk Truls Gunersen, Professor, Institutt for energi og prosessteknikk
MIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN
MIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN MIDTFJORDSBATTERIET Utnyttelse av trykk til å lagre fornybar energi under vann, som sørger for et jevnt tilskudd i et system basert på ustabile
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerFremtidens energikilder
Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?
DetaljerOzonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden
Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerGeotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR
Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar 2009 Anders Dahle NORSAR Grader Celsius Exploring the Earth 350 300 250 200 150 100 50 0 Jordskorpens temperatur 1 2 3 4 5
DetaljerYourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
Detaljerog beslutningstaking basert superdatamaskiner på havbunnen, her er hvorfor.
Norge er v erdendsledende i behandling av store d atamengder og beslutningstaking basert på dette. Store d atamaskiner krever mye kjøling. Vi p lasserer superdatamaskiner på havbunnen, her er hvorfor.
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerGeotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle
MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
DetaljerFaglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 14 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:
DetaljerLM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri
LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012
TEP 4115 Termodynamikk I Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012 Trygve M. Eikevik Professor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) trygve.m.eikevik@ntnu.no http://folk.ntnu.no/tme
DetaljerGeotermisk energi for Svalbard
Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerSI Energi og Miljø
SI0 7005 Energi og Miljø Elektrisk energiteknikk Noen aktuelle utfordringer 5. Mars 2003 Arne Nysveen 1 Kraftsystem - tradisjonelt Generering Transmisjon (overføring) Distribusjon Forbruker Husholdning
DetaljerNytt energisystem for Mustad Eiendom
Nytt energisystem for Mustad Eiendom Nye løsninger for utnyttelse av geoenergi ASKER 24.03.2017 Thor Erik Musæus Adm.dir. Agenda 1. Innledning om Rock Energy AS 2. Energibrønner 2000 3. 4. 5. 6. Marked
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerSolceller i arkitekturen
Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere
DetaljerIndustrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik
Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerEffektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner
Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Odd Guldsten Feb-2017 l dresser-rand.com Kraft & Varme produksjon offshore Gassturbiner I effekt området 20-45MW brukes idag til å produser kraft
DetaljerThe new electricity age
The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,
DetaljerYour Extreme Terje Mork, Lilly Nguyen, Sigurd Haaheim
Your Extreme 2015 Terje Mork, Lilly Nguyen, Sigurd Haaheim 1 Innholdsfortegnelse Ingress... 3 1. lagsammensetning...3 2. Norge 2050...4 3. Konkretisering av oppgave 4 4.utfordringer...4 5. Kapselsystemet..5
DetaljerDAMPTURBINER. - Introduksjon -
DAMPTURBINER TEP 4115 Termodynamiske s - Introduksjon - ystemer TEP 4 4115 Termodynamiske e systemer Bruk av damp har en lang historie: Hero(n) fra Alexandria (2000 år siden) Leketøy! Watt s Dampmaskin
DetaljerKlasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen
Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle
DetaljerVelkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring
DetaljerPresentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.
Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene,
DetaljerBygger bro fra idé til marked
Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger
DetaljerVannkraft i et klimaperspektiv
Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert
DetaljerMODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer
MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse
DetaljerSolsystemet, matproduksjon 300meter under fjordoverflaten
Solsystemet, matproduksjon 300meter under fjordoverflaten Vår løsning på å dyrke mat 300 meter ned i fjorden, innebærer formen på komplekset vårt, et rørsystem for at logistikken rundt produksjonen skal
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle
DetaljerSaltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon
Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er
DetaljerEnergi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren
Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerSmarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene
Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerSemesterplan Høsten 2006
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2006 Oppdatert: 1. september 2006 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen
DetaljerVurdering av energikilder
Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av
Detaljertrenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel
Året er 2050. Den fryktede stormen Olav Trygvason er kommet. Trondheim by blir isolert. Det er umulig å komme inn og ut av byen. Jordskred og oversvømmelse har ødelagt innfartsårene (E6 nord og sør). Kraftproduksjonen
DetaljerDen nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi
Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.
Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse Forord 1 - Offentlige tjenester 2 - Inkluderende samfunn 3 - Boliger 4 - Gruvedrift 5 - Turisme 6 - Miljøtiltak 1 - Offentlige tjenester Longyearbyen har aldri vært
DetaljerFinnes nullutslippshytta - og vil noen ha den?
Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den? Hva er en nullutslippshytte? Nullutslippshytte er et diskutert begrep. For noen er grensen satt for driftsperioden, andre tar i tillegg med materialbruken,
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerÅ overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på.
NORSK Velkommen til Nore verkene VANN Statkrafts anlegg, Nore verkene, ligger i Buskerud fylke i Nore og Uvdal kommune. Nore verkene består av i alt fire kraftverk, Pålsbu, Nore 1, Rødberg og Nore 2 kraftverk.
DetaljerMILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme 2015. Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan
MILJØMASKINENE Norge 6.0 Your Extreme 2015 Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan Lagsammensetningen Miljømaskinene består av 5 andreklassinger på
DetaljerPotensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen
Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerABB May 21, Slide 1
Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,
DetaljerGETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t
GETEK AS Energi fra solen! Del II energi uten strømnett Asbjørn Wexsahl, Daglig leder GETEK AS Utgammel Litt om meg Utdanning etter videregående Befalsskole NTH- fysikk Stabsskole Praksis Ansvar for en
DetaljerUttak av energi fra tidevann og havstrøm
Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Hvorfor energi fra havet? Tidevannets fortreffelighet Teknologikonsepter Vår teknologi Potensial Fremdrift våre planer Hvorfor energi fra havet? Verdens fokus på
DetaljerGruppen. Åsmund Heir. Thomas Bergflødt. Kristian Elset Bø. Marius Svenungsen. Oda Gomnes. Kjersti Bjelkarøy
Gruppen Gruppens største styrke anses å være det brede spekteret i kunnskap fra ulik fagbakgrunn, både fra Gløshaugen og Dragvoll. Vi har den kreative produktutvikleren, forsoveren, den kritisk-analytiske
DetaljerEnergimeldingen - innspill fra Statnett
Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.
DetaljerInnsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen
Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi
DetaljerVindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018
Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune 10. desember 2018 Hva dreier planene seg om? Larvik Vindkraftverk er et lite vindkraftverk med tre vindturbiner. Vindkraftverket er tenk plassert i et område vest
DetaljerSYSTEMER FOR SOLCELLER BauderSOLAR for flate tak og beplantede tak
SYSTEMER FOR SOLCELLER BauderSOLAR for flate tak og beplantede tak Systemer for solceller Fornybar energi er en uunnværlig del av vår energimiks. De sørger for muligheten til å redusere skadelige utslipp
DetaljerSolceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER
Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3
DetaljerSESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?
SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerGeoressurser. Grunnvarme. Kirsti Midttømme, NGU
Georessurser Grunnvarme Kirsti Midttømme, NGU Sol Vind Forbrenning / fjernvarme Biobrensel Grunnvarme Hva er grunnvarme? - energi lagret i grunnen Foto: T. Grenne Stråling fra sola Termisk energi Gjenbruk
DetaljerNGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi
NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerDamp-prosessen / Rankine Cycle. Allerede de gamle Grekere...
Damp-prosessen / Rankine Cycle Ett av instituttene som ble slått sammen til EPT het engang Damp og Forbrenning Damp forbindes ofte med gammeldags teknologi dette er ikke tilfelle!! Men Damp har en lang
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerSemesterplan Høsten 2007
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2007 Oppdatert: 21. juni 2007 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1015-1200 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen
DetaljerStyr unna disse varmepumpetabbene
Styr unna disse varmepumpetabbene Publisert 14.11.2017 12:07 Styr unna disse varmepumpetabbene Får du ikke fart på varmepumpa? Her er tipsene som gir deg ekstra varme i heimen. Er varmepumpa montert og
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerLæreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?
Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring
DetaljerHAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR
NORSK Driftsområde Kraftverksgruppe Kraftverk/ pumpestasjon Antall aggregat Effekt (MW) Middel produksjon (GWh / år) Statkraft sin eigardel (%) Sett i drift HAKAVIK Mår 5 180 995 100 1948 Mår/Hakavik Mår
DetaljerNår skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR
Når skaperverket trues Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR Hva er det vi mener med skaperverk? Det kan være så mangt, noen eksempler Naturen Menneskene Mineraler Vindmøller Vannmagasiner
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerNaturen bekjemper seg selv
Naturen bekjemper seg selv Ingress Vi har valgt å kaste ut alle tradisjonelle løsninger som vegg, demning o.l, og går for en grønn og innovativ plan. Meningen er å la naturen bekjempe seg selv. Lag beskrivelse
DetaljerTEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt
DetaljerEkskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014
Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 332779 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag
DetaljerSolenergi for landbruk
Solenergi for landbruk Hver time mottar jorda nok energi fra solen til å dekke vårt totale årlige energiforbruk! Hver dag mottar takene våre store mengder energi fra sola som ikke blir utnyttet. Med solceller
DetaljerBehov for (elektrisk) energilagring
Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar
DetaljerFinnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?
Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
Detaljer