Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis September 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis September 2012"

Transkript

1 Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis September 2012 Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger

2 369 Holmestrand stasjon. Eierskap og drift av heis. Utarbeidet av: Ove Skovdahl, Bjørn Bryne, Liv Bergqvist, Helena Kaae Kvalitetssikret av: Øyvind Hofgaard Dato: Versjon: 1,0 Sammendrag I forbindelse med dobbeltsporutbygging på Vestfoldbanen bygger Jernbaneverket en ny Holmestrand stasjon, beliggende 100 m inne i fjellet bak byen. Stasjonsprosjektet inkluderer to adkomsttunneler til stasjonen; en beliggende nær Holmestrand sentrum og en nær dagens stasjon hvor det bygges ny kollektivterminal ute i friluft. Deler av bebyggelsen i Holmestrand befinner seg oppe på fjellet over den nye stasjonshallen, og høydeforskjellen mellom de to bydelene er på inntil 100 m. Flere interessenter har tatt initiativet til at det etableres en heis mellom bebyggelsen oppe på fjellplatået og stasjonen inne i fjellet. Heisen vil fungere både som adkomst til stasjonen og som gang-/ sykkelforbindelse mellom Holmestrands to bydeler. Heisen er kostnadsberegnet til 40 mill kr. Jernbaneverket har sagt seg villig til å delfinansiere etablering av heisen, men forutsetter at andre parter (Holmestrand kommune, Vestfold fylkeskommune og eventuelt andre) står for fullfinansiering og fremtidig drift av heisen, da dette av Jernbaneverket vurderes å være et byutviklingsprosjekt. Jernbaneverket har påtatt seg å stå som byggherre for utbygging av heisen i forbindelse med stasjonsutbyggingen for øvrig. Vestfold fylkeskommune har tatt initiativ til denne utredningen av fremtidig eierskap og drift av heisen. Utredningen tar utgangspunkt i foreliggende materiale (blant annet forprosjekt utarbeidet av Rambøll for Jernbaneverket i 2012) og innsamlede erfaringer fra lignende installasjoner. Utredningen er gjennomført av Railconsult AS med god støtte i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Vestfold fylkeskommune, Holmestrand kommune, Jernbaneverket, VKT AS og Statens vegvesen. Den overordnede problemstillingen som vurderes: Heisen er forutsett å dekke flere formål; innenfor flere etaters ansvarsområder Etablering av heisen er ikke fullfinansiert og det må påregnes låneopptak. Det vil i tillegg påløpe årlige driftskostnader. Det er behov for dekning av årlige drifts- og finansieringskostnader. Det prinsipielle spørsmålet er om hvem som dekker disse årlige kostnadene: skattebetalerne, bilbrukere, kollektivbrukere, heisbrukere, næringslivet eller kombinasjoner av disse. Mange driftsoppgaver kan gjennomføres av etatene som naturalytelser, men noen rene kostnader må likevel dekkes. Eierskapsmodell for heisen er viktig å avklare for å sikre muligheten for fullfinansiering av etableringen og for å sikre involverte parter tilstrekkelig innflytelse på fremtidig drift. Ved å sammenligne med lignende installasjoner andre steder kan Holmestrand heis i utgangspunktet oppfattes som kollektivtrafikk, kommunal veg eller intern forbindelse innenfor en stasjon; 3 prinsipielle tolkninger med 3 forskjellige ansvarlige eiere, avhengig av hva man tolker at denne forbindelsen funksjonelt sett skal defineres som. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 2 av 37

3 Denne rapporten beskriver driftsoppgaver (med kostnadsoverslag), eierskapsroller, mulige inntekstkilder og alternative organisasjonsmodeller for eierskap og drift av heisen. Det legges vekt på teoretisering av mulige modeller for å løse de samlede oppgavene, før konkrete løsninger beskrives. På grunnlag av vurderte styrker og svakheter ved de beskrevne prinsippmodellene ender vi opp med å anbefale en selskapsmodell med felles eierskap og en kostnadsfordelingsnøkkel som søker å ivareta både investerings- og driftskostnadene. I den anbefalte modellen eies heisen med tilhørende atkomstsoner opp og nede i sin helhet av et heisselskap som eies av Jernbaneverket, Vestfold fylkeskommune og Holmestrand kommune. Virksomhet Eierandel Jernbaneverket 45 % Vestfold fylkeskommune 27,5 % Holmestrand kommune 27,5 % Kostnadsfordelingen tar utgangspunkt i at en sum av årlige driftskostnader og årlige kapitalkostnader for hele investeringen skal fordeles på de tre eierne, og foreslår følgende konkrete fordeling: Jernbaneverkets bidrag til heisselskapet ytes gjennom investeringstilskuddet (20 mill kr) samt driftsaktiviteter på nedre nivå, inn til heisdør (naturalia verdsatt til kr pr år), dvs intet årlig driftstilskudd. Vestfold fylkeskommunes bidrag ytes gjennom investeringstilskuddet (5 mill kr) samt et årlig driftstilskudd til heisselskapet på kr. Holmestrandkommunes bidrag ytes gjennom investeringstilskuddet (ca 5 mill kr), driftsaktiviteter på øvre nivå (naturalia verdsatt til kr pr år)) og et årlig driftstilskudd på kr. Heisselskapet etableres som et aksjeselskap og eies av Holmestrand kommune, Vestfold fylkeskommune og Jernbaneverket. Selskapet vil ikke ha noen ansatte. Forretningsføringen for selskapet bør legges lokalt. Anbefalingen av modell/ kostnadsfordeling gis med forbehold om at kostnadsoverslagene for investering og drift av heis ikke avviker vesentlige fra hva som er lagt til grunn i denne rapporten. Anbefalingen må betraktes som et grunnlag for videre forhandlinger mellom partene. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 3 av 37

4 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Hensikt Arbeidsform Prosjektet Holmestrand Heis Nye Holmestrand stasjon og kollektivknutepunkt Forprosjekt heis RAMS-analyse heis Utkast til intensjonsavtale Investeringskostnader Driftskostnader og inntekter Drift/ eierskap roller og ansvar Roller og ansvar prinsipielt Driftsoppgaver Marked/ inntektsmuligheter Billettering og inntektspotensiale Nåværende og planlagte driftsorganisasjoner Alternative løsninger for Holmestrand heis Strukturering av anlegget Modeller for eierskap og drift Felles eierskap Geografisk fordelt eierskap En aktør tar helhetlig ansvar Tidsbestemte organisasjonsformer Sammenligning av løsninger SWOT analyse Merverdiavgift Anbefaling Referanseliste Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 4 av 37

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Modernisering av Vestfoldbanen med dobbeltspor startet i 1993 med en kort parsell ved Kobbervikdalen. I 1998 fulgte strekningen forbi Sande til Holm og i 2011 strekningen Barkåker-Tønsberg. Arbeidet med den 14 km lange dobbeltsporparsellen Holm Nykirke startet i august 2010 og parsellen skal stå ferdig i 2015/16. Strekningen dimensjoneres for 250 km/h. Nye Holmestrand stasjon etableres ca 100 m inne i fjellet. Stasjonshallen skal romme 4 spor; to til plattform og to for passerende tog. Det vil bli to tunnelforbindelser ut i friluft; en søndre atkomsttunnel nær dagens sentrum og en nordre atkomst til dagens stasjonsområde/ kollektivterminal. Holmestrand by ligger på to nivåer; den gamle byen nede ved sjøen og nyere tids etableringer opp på fjellet ovenfor bysentrum. I tillegg til boligområder befinner det seg også skoler, sykehjem og forretninger på det øvre nivået. Den nye stasjonshallen blir beliggende ca 70 m under den øvre bydelen i Holmestrand. Et partnerskap bestående av Vestfold fylkeskommune, Holmestrand kommune og Jernbaneverket ønsker å etablere en heis fra fjellplatået i Holmestrand og ned til den nye jernbanestasjonen inne i fjellet bak byen. Heisen vil også gi forbindelse fra det øvre platået ned til kollektivterminalen som etableres utenfor stasjonen og vil binde sammen de to bydelene. Partene er enig om at en heisforbindelse inne i fjellet mellom nye Holmestrand stasjon og boligbebyggelsen oppe på fjellet kan være et virkemiddel for: Utvikling av kollektivknutepunktet Holmestrand stasjon Styrke Holmestrand som by gjennom å gjøre den lettere tilgjengelig for hovedtyngden av kommunens befolkning som bor oppe på fjellet Legge til rette for fortetting i gang- og sykkelavstand fra øvre heisstasjon Redusere klimagassutslippene pga mindre bilbruk Lette tilgjengeligheten til å bruke toget Økt sykkel og gange mellom fjellet og byen Arbeidet med dobbeltspor og ny stasjon i fjell er i gang. Om det skal bygges en heis eller ikke bør være besluttet slik at arbeidet med etablering av en heis kan tilpasses framdriften for ny stasjon som åpner i desember Før en slik beslutning kan fattes må det være avklart hvordan heisen skal fullfinansieres og drives. De involverte partene er positive til å bidra til utbygging og drift av heisen, men ingen av partene er rede til alene å ta et totalansvar for heisen. Jernbaneverket mener at etablering av heis primært er et byutviklingsprosjekt som også gir ekstra tilgjengelighet til stasjonen. De involverte partene har driftsapparat som til sammen vil kunne dekke driftsaktivitetene forbundet med heisen, men det er et ønske om å gjennomføre en formalisering av ansvar og roller før man finner praktiske løsninger for gjennomføring av driften. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 5 av 37

6 1.2 Hensikt Fylkeskommunen er i forslag til Nasjonal Transportplan tillagt rollen som koordinator i forbindelse med knutepunktsutvikling. Det er i denne forbindelse Vestfold fylkeskommune har tatt ansvar for å utrede alternative modeller for eierskap og drift av heisen. Utredningen skal Beskrive eierrollen og driftsaktiviteter Kartlegge driftskostnader, inkl eventuelle kapitalkostnader dersom investeringen ikke er fullfinansiert over investeringsbudsjettene. Kartlegge mulige inntekter ved drift av heis. Beskrive og analysere alternative modeller for eierskap og drift Anbefale konkret løsning for Holmestrand heis. Utredningen skal fokusere på tiden etter heisen er ferdigstilt og tatt i bruk. Utbyggingstiden forutsettes håndtert på prosjektbasis. Forutsetninger for utredningen: Rambøll utredningen legges til grunn for vurdering av drifts og eiermodeller Investeringskostnadene i heisen ses på som tilskudd og holdes utenfor driften Hele eller deler av investeringskostnaden i heisen må finansieres over driften Betalingsvilligheten hos de som vil benytte heisen Ulike eierskapsmodeller, offentlig eller selskapsorganisering Hente erfaring fra andre lignende tiltak, for eksempel tverrforbindelsen i Trondheim 1.3 Arbeidsform Railconsult har tatt utgangspunkt i foreliggende materiale fra forprosjektfasen mottatt fra VFK og samtaler med relevante kontaktpersoner hos partene. Det er også gjort litteratursøk og innhentet erfaringer fra lignende oppdrag for Jernbaneverket og kollektivtrafikkaktører i Oslo og Bergen. Det har også vært direkte kontakt med kollektivtrafikkaktører i Oslo og konkrete heisleverandører. Underveis i arbeidet har det vært gjennomført to gode arbeidsmøter med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Vestfold fylkeskommune, Holmestrand kommune, VKT AS, Jernbaneverket og Statens vegvesen. På grunnlag av innledende presentasjoner ble det gjennomført et endags arbeidsmøte i Holmestrand , med SWOT-analyse av to foreløpig skisserte modeller for eierskap og drift. På grunnlag av innspill fra arbeidsmøtet ble flere modeller utviklet frem til et nytt arbeidsmøte Dette arbeidsmøtet ble benyttet til gjennomgang og supplement av rapportutkast og vurdering av ytterligere modeller fro eierskap og drift av heisen. Rapporten inneholder konsulentens anbefalinger og representerer ikke nødvendigvis synspunktene til alle deltagere i arbeidsgruppen. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 6 av 37

7 2. Prosjektet Holmestrand Heis 2.1 Nye Holmestrand stasjon og kollektivknutepunkt Nye Holmestrand stasjon etableres ca 100 m inne i fjellet. Det vil bli to tunnelforbindelser ut i friluft; en søndre atkomsttunnel nær dagens sentrum og en nordre atkomst til dagens og fremtidig kollektivterminal. Den nye kollektivterminalen forutsettes betjent av buss og taxi, og bli et viktig trafikknutepunkt i Holmestrand. På oppdrag fra Jernbaneverket har Rambøll levert en forprosjektrapport som beskriver følgende: Gjennom en tilgjengelighetsanalyse, avklart trafikk og kundegrunnlaget for en eventuell heis Vurdert alternative plasseringer av heisen hensyn til kundegrunnlag, løsninger i stasjonsområdet og oppe i boligområdet på fjellplatået Vurdert trafikale løsninger på fjellet, tekniske løsninger av heis og heissjakt, RAMS-analyse og kostnadsoverslag I det innledende planarbeidet for Holmestrand stasjon i fjell skisserte Jernbaneverket en mulig heisforbindelse fra stasjonshallen og opp til øvre del av Holmestrand, men ideen ble senere forkastet på grunnlag av nyttekostnadsberegninger og utfordringer med hensyn til sikkerhet (trafikk av tredjeperson på plattform nær trafikkert spor). På et senere tidspunkt i prosessen tok andre parter ideen om en heis opp igjen, og forprosjektet ble gjennomført under ledelse av Jernbaneverket (med bidrag fra Vestfold Fylkeskommune og Holmestrand kommune). Et viktig poeng har vært å kartlegge en mulig lokalisering av heisen som ikke innebærer sikkerhetsmessige konflikter mellom heis-brukere mellom bydelene og togtrafikk. Heisen vil gi en rask og effektiv gangforbindelse mellom øvre bydel i Holmestrand, jernbanestasjonen og kollektivknutepunktet (buss). Dagens jernbane mellom stasjonen og Holmestrand sentrum vil bli omgjort til gang- og sykkelveg når dobbeltsporet tas i bruk. Heisen vil derfor også gi en god gang-/ sykkelforbindelse mellom øvre og nedre bydel i Holmestrand, også for andre reiseformål enn til og fra buss og tog. 2.2 Forprosjekt heis Rambøll har på oppdrag fra Jernbaneverket utarbeidet et forprosjekt for heisløsning, med følgende oppsummering og anbefaling: Rambøll anslår at heisen vil få en trafikkmengde på anslagsvis turer per dag (+/- 30% usikkerhet). Langt flere av dagens beboere vil komme innenfor en akseptabel avstand for å kunne gå eller sykle. Økningen er størst ved heisen og nordvestover. 550 turer per dag vil gi ca turer per år med heisen. Arealutviklingen i området omkring heisen vil bety mye for hvordan bruken av heisen vil utvikle seg i framtiden. Med en bymessig utvikling og fortetting vil man øke bruken. Investeringskostnaden for en vertikalheis i fjell ligger på ca. 40 mill. Antall turer med heisen per år, dens framtidige betydning for utvikling av Holmestrand by og nye Holmestrand stasjon som et attraktivt og lett tilgjengelig knutepunkt, vil være argumenter som taler for at det bør etableres en heis. Bilturene fra boligområdene oppe på fjellet vil anslagsvis reduseres med ca. 200 pr døgn. Dette vil gi redusert ÅDT på FV 315 (gjennom sentrum) på ca. 200, reduksjon i kjørelengde med bil på ca km per døgn og redusert behov for parkeringsplasser ved kollektivterminalen på 100 plasser. Dersom det besluttes å etablere en heis, anbefales en plassering ved nordre adkomsttunnel fordi en plassering her gir det største potensialet for bruk av heisen. Det er utredet to alternative heisløsninger i fjell med ulike tilknytninger til andre installasjoner i fjellet. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 7 av 37

8 Det er også utredet en mulig skråheis utenpå fjellet som anleggsteknisk og tidsmessig vil kunne etableres uavhengig av stasjonsprosjektet men som vil bli mill kr dyrere. Dersom man ikke kommer fram til noen endelig beslutning om bygging av en vertikalheis i fjell innen det tidspunktet som kreves for samordning med stasjonsprosjektet, vil alternativet med en skråheis utenpå fjellet kunne gjennomføres i framtiden. Bygging av vertikal heis i fjell må samordnes med stasjonsprosjektet. Nødvendige forberedende arbeider for heisen nede i stasjonsområdet må gjennomføres og koordineres med stasjonsprosjektets arbeider. Avgjørelse på dette må tas raskt. 2.3 RAMS-analyse heis Rambøll har på oppdrag av og i samarbeid med Jernbaneverket utført en RAMS-analyse i henhold til kravene i EN Arbeidet er gjennomført i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av aktører fra Jernbaneverket og rådgivende konsulenter. I RAMS-standarden EN (/2/) er det et krav at RAM-elementer (pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsvennlighet), i tillegg til sikkerhet, skal vurderes ved endringer i infrastruktur. Hensikten med RAM- og Sikkerhetsanalysen er å identifisere og evaluere forhold ved analyseobjektet som kan påvirke pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet (RAMS). I tillegg er hensikten å identifisere eventuelle ytterligere tiltak knyttet mot de kartlagte RAMS forholdene. RAMS-analysen gjennomføres av foreløpig designkonsept slik denne foreligger som del av forprosjektet, og vil være innspill i den videre detaljeringen. Analysen skal bidra til at løsninger blir prosjektert og bygget med vekt på høy sikkerhet, tilgjengelighet og minimale konsekvenser ved eventuelle feil, samt være enkle å vedlikeholde. RAMS-analysen resulterte i totalt 11 RAM- og S-relaterte punkter. Alle punkter som er identifisert i analysen og som er relatert til RAMS og S, må følges opp i det videre arbeidet med heisløsningen. Gjennomføring av foreslåtte tiltak er vurdert å påvirke sikkerheten på en positiv måte og kommer som et tillegg til sertifisering og godkjenning av teknisk kontrollorgan før heisene tas i bruk. I analysen er det også identifisert 5 tiltak relatert til drift og vedlikehold av heisløsningen. Forslag til tiltak skal vurderes og tas hensyn til i den grad de er praktisk gjennomførbare og kostnadsmessig forsvarlige. Sikkerhetstiltak som er fremmet i denne analysen er vurdert å påvirke sikkerheten på en positiv måte. Med gjennomføring av identifiserte tiltak, i tillegg til sertifisering og godkjenning av teknisk kontrollorgan før heisen tas i bruk, konkluderes at sikkerheten ved heisløsningen på nye Holmestrand stasjon er innenfor de akseptkriterier som er satt for nye jernbaneanlegg. RAMS-analysen er en foreløpig analyse basert på tilgjengelig informasjon på analysetidspunktet. Det forutsettes at analysen oppdateres på et senere tidspunkt når ytterligere detaljer er på plass for heisløsningen. Railconsult vurdering: Den gjennomførte RAMS-analysen er god, men ikke komplett. Den bør kompletteres med andre topphendelser enn de som benyttes av JBV for jernbaneformål. EN er laget spesielt for jernbaneformål og dermed ikke godt tilpasset til bruk i heis prosjektet. Det finnes ikke en tilsvarende standard for bygninger eller annet som skulle passe bedre. Men det er mulig at den generelle NS 5814 hadde fungert bedre for risikoanalysedelen av RAMS analysen. Security er ikke tatt med analysen. Det bør kompletteres Analysen har ikke avdekt farer i forbindelse med: o Sammenstøt mellom gående/syklende som kommer ut fra forbindelsestunnelen til heisen og gående/syklende som ferdes i tunnelen o Forrommet til heisen blir så fullt av ventende at det ikke er plass til de som skal gå av heisen o Trykkstøt oppover heissjakta som resultat av eksplosjon inne i stasjonen Analysen bygger helt på alle ut strategien i forhold til overlevelse ved en eventuell brann. Strategien beskytt i bygget er etter det vi kan se ikke vurdert. Muligheten for å etablere en brannsikker celle for personer som ved en brann blir fast mellom heisen og tunnelen inn til stasjonen burde være gode. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 8 av 37

9 Heisanlegget må tas med i relevante beredskapsanalyser. Valg av driftsmodell i resten av denne rapporten vil være avgjørende for om den skal med i stasjonens beredskapsanalyse eller om noen annen skal være ansvarlige for den. Driftskostnadene ved heisen vil i stor grad påvirkes av utforming av utvendige gangarealer nært inntil heishuset, og i hvilken grad det planlegges for å unngå sand, salt og vannsøl inn i heishuset. Dette vil bli avdekket i en fornyet RAM-analyse for heisen. 2.4 Utkast til intensjonsavtale Det ble i mai 2012 laget et forslag til en intensjonsavtale mellom Holmestrand kommune (HK), Vestfold fylkeskommune (VFK) og Jernbaneverket (JBV). Partene uttrykker enighet om at en heisforbindelse inne i fjellet mellom nye Holmestrand stasjon og boligbebyggelsen oppe på fjellet kan være et virkemiddel for: Utvikling av kollektivknutepunktet Holmestrand stasjon Styrke Holmestrand som by gjennom å gjøre den lettere tilgjengelig for hovedtyngden av kommunens befolkning som bor oppe på fjellet Legge til rette for fortetting i gang- og sykkelavstand fra øvre heisstasjon Redusere klimagassutslippene pga mindre bilbruk Lette tilgjengeligheten til å bruke toget Økt sykkel og gange mellom fjellet og byen Partene er enig om at det gjennomførte forprosjektet gir tilstrekkelig svar på tekniske forutsetninger, trafikkgrunnlag og kostnader til å kunne gå videre med detaljprosjektering og utsprengning av heissjakten basert på følgende intensjoner for planlegging, investering og drift av heisen: Jernbaneverket Innenfor en kostnadsramme på 40 mill. kroner inkl. rigg/usikkerhet 15 % og prosjektering, men ekskl. grunnerverv, vil JBV bidra med 35 mill. kroner. Ved sin underskriving av denne avtalen vil JBV sette i gang detaljprosjektering som grunnlag for inngåelse av kontrakt om utsprenging av heissjakten slik at kontraktsummen er kjent for HK og VFK ved Økonomiplan JBV påtar seg byggherreansvaret for heisen. Holmestrand kommune HK påtar seg å regulere området for øvre heisstasjon i 2012/13 og vil søke å innarbeide alle utgifter knyttet til regulering av øvre heisstasjon i 2012/13 og grunnerverv i Økonomiplan , ca.5 mill. kroner. HK vil søke fylkesmannen om skjønnsmidler til dekning av planleggingsutgifter og driftsutgifter knyttet til grunnervervet. HK vil videre søke å følge opp intensjonen i RPBA om fortetting på Holmestrandsplatået. Vestfold fylkeskommune VFK vil søke å innarbeide samme bidrag som HK i Økonomiplan Som ledd i fylkeskommunens ansvar for knutepunktutvikling påtar VFK seg å utrede alternative modeller for eierskap og drift av heisen som et kollektivtiltak. Fylkeskommunen tar sikte på å ha et oppdrag ute før sommerferien. Utredningsarbeidet skal være ferdigstilt i løpet av oktober. Etter den tid tar man stilling hvem og på hvilken måte partene skal delta. Partene vil ta stilling til valg av modell innen Hensikt med intensjonsavtalen var å avklare videreføring fra forprosjektet. Avtalen er ikke formelt signert av noen av partene, men alle tre parter arbeider videre med utgangspunkt i avtaleutkastets innhold - dog med unntak av Jernbaneverkets konkrete bidrag til dekning av investeringskostnadene (se nedenfor). Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 9 av 37

10 2.5 Investeringskostnader Forprosjekt har beregnet investeringskostnader til heisen med tilhørende installasjoner oppe og nede til 40 mill kr. Til sammenligning er har dobbeltsporparsellen Holm Nykirke en kostnadsramme 6,0 mrd kr (St.prp ). Heiskostnaden på 40 mill tilsvarer 0,7% av det totale prosjektet. Jernbaneverket mener (brev datert ) at dette prosjektet primært er å anse som et byutviklingsprosjekt, selv om heisen også til en viss grad vil øke tilgjengeligheten til stasjonen. På den bakgrunn forutsetter Jernbaneverket at Vestfold fylkeskommune og/eller Holmestrand kommune vil stå som hovedansvarlig for prosjektet. JBV signaliserer samtidig villighet til et anleggsbidrag på 50% av kostnadene forbundet med planlegging og bygging av heisen. JBV utarbeider høsten 2012 hovedplan og usikkerhetsanalyse for prosjektet. JBVs villighet til bidrag er basert på at foreliggende kostnadsestimat er robust. Jernbaneverket forutsetter at ansvaret for fremtidig drift, vedlikehold og fornyelse legges til fylkeskommunen og/ eller kommunen, og at dette avtalefestes før bygging igangsettes. Siden det er behov for samtidig utbygging av stasjon og heis, vil JBV påta seg ansvaret for prosjektering og bygging, tilpasset samlet utbygging av anleggsmassen. Vestfold Fylkeskommune dekker 5 mill kr (behandling av dette i Fylkestinget gjenstår). Holmestrand kommune dekker planarbeid og grunnerverv (verdsatt til 4 mill i forprosjektet). Bygging av heisen er pr august 2012 ikke fullfinansiert. Basert på foreliggende tilsagn mangler det ca 11 mill kr til dekning av investeringskostnader. 2.6 Driftskostnader og inntekter Det vil være løpende drifts- og vedlikeholdskostnader forbundet med heisen. Dersom investeringen ikke blir fullfinansiert ved offentlige bevilgninger vil et alternativ være at det tas opp et lån som skal forrentes og nedbetales over en viss periode. De samlede årlige driftskostnadene (drift-, vedlikeholds- og kapitalkostnader) kan dekkes av de involverte partene etter en avtalt fordelingsnøkkel og/ eller gjennom hel eller delvis brukerfinansiering. Kostnadsdekningen kan bestå i direkte tilskudd og/ eller i utførelse av driftsoppgaver (naturalia) tilknyttet heisen. Dette belyses nærmere i de kommende kapitler. Gjennomføring av konkrete driftsoppgaver i nær tilknytning til andre tilstøtende anlegg med lignende oppgaver gjør at slike ytelser vil kunne betraktes som marginale utvidelser av nåværende oppgaver. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 10 av 37

11 3. Drift/ eierskap roller og ansvar 3.1 Roller og ansvar prinsipielt Jernbaneverkets ansvar Ansvaret for drift og vedlikehold av jernbanestasjoner er normalt delt mellom ROM Eiendom AS og Jernbaneverket. Jernbaneverket har ansvar for spor og plattformer, publikumsinformasjon, parkering og atkomst til stasjoner. ROM Eiendom har ansvar for drift og forvaltning av øvrige arealer på stasjonen. NSB AS har ansvar for billettautomater som er utplassert på stasjonene. For hver stasjon er det avtalte kartfestede grenser for ansvarsdeling mellom ROM Eiendom og Jernbaneverket. For stasjoner som er utbygget etter 1996 har Jernbaneverket ansvar for alle deler av stasjonen. Så antas å være tilfelle også for nye Holmestrand stasjon inne i fjellet. ROM Eiendom AS antas derfor ikke å ha noen naturlig rolle i forbindelse med stasjonshall eller heis i Holmestrand. I Holmestrand er ROM Eiendom grunneier for arealene utenfor nordre stasjonsinngang (dagens stasjon) og vil således ha en rolle i driften av kollektivknutepunktet utenfor stasjonsbygningen. På (FAQ) kan vi lese følgende om stasjoner: Kven eig stasjonane? NSB AS eig dei fleste stasjonane. Det er jamvel NSB som trafikkerer dei. Jernbaneverket er ansvarleg for blant anna publikumsareal, tilgjenge, parkeringsplassar og andre fasilitetar som er naudsynte for brukarane av togtenester. Tilgjenge til stasjonen er altså JBV sitt ansvar. ROM Eiendom ivaretar NSB AS sitt eierskap for stasjonene på vegne av NSB AS. Fylkeskommunenes ansvar I Retningslinje 2 (SD ) for NTP heter det at Departementene har merket seg forslaget fra etatene og Avinor om at fylkeskommunene bør lede arbeidet for å utvikle et regionalt nett av knutepunkter, og mener at dette kan være en hensiktsmessig tilnærming. Dette vil også være naturlig ut fra ansvaret fylkeskommunene har for store deler av vegnettet og kollektivtransporten. Det er uklar ansvarsfordeling for gang- og sykkelforbindelser langs fylkesveg. Den øvre stasjonen for heisen ligger ved Roveveien som er fylkesveg (Fv.910). Heisen kan prinsipielt oppfattes å ha funksjon som gang/sykkelveg langs fylkesveg og investering og drift kan i en slik setting tolkes til å være fylkeskommunalt ansvar. Forslag til handlingsprogram for Fylkesveger i Vestfold (forslag ) inneholder for øvrig 165 mill kr til bygging av gang- og sykkelveger langs fylkesveger, hvorav noen prosjekter er bidrag til spleiselagsprosjekter som gjennomføres av andre etater. Kommunens ansvar Kommunen har ansvar for gang- og sykkelveg langs kommunal veg. Det er videre et kommunalt ansvar å legge infrastruktur til rette for arealutvikling i kommunen. Gang- og sykkelveg mellom bydeler vil være et viktig element i byutviklingen. Heisen kan prinsipielt oppfattes å ha funksjon som gang-/sykkelveg mellom to bydeler/kommunal veg og kan i en slik setting tolkes til å være kommunalt ansvar. Kommunens ansvar er også å ivareta interessene for beboere, næringsliv og andre interessenter, inkludere deres mulige (frivillige og ufrivillige) bidrag til investeringer og drift i heisen. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 11 av 37

12 Prinsipiell modell for heisen i Holmestrand. Heisen i Holmestrand vil prinsipielt ha flere roller: Intern forbindelse i kollektivknutepunkt (omstigning mellom tog og buss) Atkomst til jernbanestasjon. Atkomst til kollektivterminal for buss. Kollektivtrafikk mellom to steder i Vestfold. Kommunal gang- og sykkelakse mellom to bydeler. Ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av anlegget vil ut fra ansvarsprinsippene ovenfor kan da tolkes til helt og fullt å være innenfor ansvarsområdet til hvilken som helst av partene; Jernbaneverket, fylkeskommune eller kommune, avhengig av hva man tolker at denne forbindelsen funksjonelt sett skal defineres som.. Det finnes flere slike eksempler på gangforbindelser med kombinert bruk, men få hvor ansvarsfordelingen er formalisert eller tydeliggjort mellom de involverte aktørene. Noen illustrasjoner av dette prinsippet: Lillestrøm stasjon ble bygget fullstendig om Personundergangen mellom sporene gir atkomst til alle plattformer, forbindelse mellom tog og buss, og fungerer også som en viktig offentlig gangakse mellom de to bydelene på hver sin side av jernbanen. Det har vært en betydelig byutvikling på sørsiden av jernbanen (motsatt side av sentrum) etter etableringen av denne gangforbindelsen. Jernbaneverket dekker kostnader ved drift og vedlikehold av anlegget. Jernbanetorget i Oslo har underjordisk gangforbindelse (inkludert rulletrapper) mellom tog, trikk, buss og T-bane som også fungerer som planskilt gangforbindelse til, fra og mellom flere kjøpesentre. Driftskostnadene til undergangen (renhold m.m.) dekkes av trafikkselskapet Oslo T-banedrift AS som har sine inntekter fra Ruter AS som er bestillerorgan for kollektivtrafikk, eiet av Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune. Reinvesteringer i anlegget dekkes av Oslo Kommune. M/F "Ole III" er en passasjer- og sykkelferge mellom Husvik/Søndre Slagen og Husøy i Tønsberg: Norges korteste fergestrekning. Overfarten er 92 m. Fergen tar inntil 11 passasjerer. Ferjeruten er en del av sykkelveinettet i Tønsberg. Eies og drives av Tønsberg kommune. Går hvert kvarter fra kl. 06:00 til 22:00. Billettprisen ti kroner. Gratis for barn (opp til 16 år), pensjonister og folk med trygdekort. Fraktet passasjerer i Passasjerfergen er definert som en del av kommunalvegnettet i Tønsberg og ikke som kollektivtrafikk innenfor fylkeskommunens og VKT sitt ansvarsområde. Heisen i Holmestrand kan oppfattes å ha en lignende funksjon som «Ole III». Heisen i Holmestrand kan oppfattes som kollektiv personheis (infrastruktur og drift) som lokal kollektivtransport mellom to bydeler, og i prinsippet erstatning for delstrekning av buss rute 45. Lignende løsninger finnes flere steder (heis skråheis people mover t-bane). I en slik modell vil fylkeskommunen være ansvarlig for drift av heisen, på linje med annen lokal kollektivtrafikk (buss) i området, eventuelt gjennom bestillerorganet VKT AS. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 12 av 37

13 Fig: Eksempel på skråheis/ metro som kollektivtrafikk mellom to bydeler: Tünel i Istanbul. Lengde 573 m. Høydeforskjell 62 m. Figur Wikipedia. Foto Railconsult. Sjøgangen i Trondheim Idéen til å binde sammen jernbanestasjonen, hurtigbåtkaia, sjøtomtene og sentrum med en ny forbindelse kom fram i idéstudien Byen møter vannet som Trondheim kommune fikk gjennomført i Som et resultat av dette etablerte de aktørene som var direkte berørt et samarbeid for å utarbeide nødvendige planer under ledelse av ROM Eiendom AS. Kostnadene på planarbeidet ble fordelt mellom aktørene etter hvor mye næringsarealer man kunne nyetablere som en følge av planen. Sammen med reguleringsplan for Brattørkaia på sjøsiden av forbindelsen ble reguleringsplanen for forbindelsen vedtatt i Senere har Trondheim kommune vedtatt at forbindelsen skal hete Sjøgangen. De aktørene som i planene fikk mulighet til å etablere nye næringsarealer dannet et aksjeselskap som gjennomfører utbyggingen. Kostnadsfordelingsnøkkelen fra planfasen ble videreført med den justeringen av andelen utgikk fra i reguleringsplanene (de to aktuelle) regulert nytt næringsareal. Utover finansiering fra aktørene har Trondheim kommune bidratt med 20 Mkr fra storbymidler (kalles i Trondheim Miljøpakken). Etter åpningen den 24. oktober 2012 år kommer Tverrforbindelsen AS og overlevere eierskap og driftsansvar til Trondheim kommune. Figur: Umeå Östra station, Botniabanen. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 13 av 37

14 Stasjoner på Botniabanan i Sverige I Sverige er det en annen deling av ansvar for jernbanestasjoner enn i Norge. Trafikverket (tilsvarer Jernbaneverket) har kun ansvar for spor, plattform og drift av passasjerinformasjonssystem. Botniabanan er en nybygget (åpnet 2010) jernbanestreking mellom Örnsköldsvik og Umeå. De kommuner som har stasjoner tilknyttet Botniabanan har måttet ta et betydelig ansvar for å skape de fasiliteter på stasjonene som kreves for at de skal bli de fullverdige kollektivtrafikknutepunkt På samtlige nye stasjoner har kommunene eller et kommunalt utviklingsselskap bygd og driver i dag stasjonshus med venterom, toaletter og for flere av stasjonene kiosk eller kafé. Man har også etablert parkeringsplasser, bussterminal og beplantninger eller parkområder. Det er verdt å merke seg at man har valgt å bygge stasjonshus med en betydelig signaleffekt. Videre har kommunene i sin arealplanlegging lagt til rette for en betydelig fortetting rundt de nye stasjonene. Heisen som tenkt erstatning for gang- og sykkeveg: Heisen vil kunne tolkes som en gang-/sykkelforbindelse mellom øvre og nedre nivå, i utgangspunktet et kommunalt ansvar. En interessant vurdering kunne da i prinsippet være hvor stor besparelse heisen gir for Holmestrand kommune i investering og drift av gang/sykkelveg. Enhetspriser kan hentes fra Trafikksikkerhetshåndboken (www.toi.no): På grunnlag av ulike kilder (Statens vegvesen, 2007, 2007a, Sælensminde, 2002, Vejdirektoratet, 2003) kan typiske kostnader til gang- og sykkelveger og til sykkelveger anslås til omtrent 8 mill. kr. per kilometer. I tillegg til anleggskostnad kan det regnes med en årlig vedlikeholdskostnad på ca kr pr km veg til gang- og sykkelveger. Kostnadene varierer en del fra sted til sted avhengig av lokale forhold og standard på sykkelanlegget (Amundsen og Kolbenstvedt, 2009). Statens vegvesen Vestfold betaler p.t pr km pr år for vedlikehold av gang/sykkelveger i Vestfold. Det er vanskelig å anslå konkret hvor lang strekning med gang- og sykkelveg som kan erstattes av Holmestrand heis. Alternativ rute for gang-/ sykkeltrafikk mellom øvre platå og stasjonen vil være langs Roveveien (Fv.910) og Nordre Klev, en strekning på ca 800 m. Gang- og sykkelveg på denne strekningen kan antas å koste 6 mill kr i investering og ca kr pr år i drift og vedlikehold (antar at denne konkrete strekningen vil ligge nærmere landsgjennomsnittet enn Vestfoldgjennomsnittet i kompleksitet og kostnader). Roveveien er imidlertid i dag en stille boligveg og Nordre Klev stengt for bil og motorsykkel, så det er trolig lite aktuelt med separat gang/sykkelveg på denne strekningen. En direkte tolkning som at dette vil være innsparte midler for kommunen ved innføring av heis er derfor vanskelig. Konklusjon: Ved å sammenligne med lignende installasjoner andre steder kan Holmestrand heis i utgangspunktet oppfattes som kollektivtrafikk, kommunal veg eller intern forbindelse innenfor en stasjon; 3 prinsipielle tolkninger med 3 forskjellige ansvarlige eiere, avhengig av hva man tolker at denne forbindelsen funksjonelt sett skal defineres som. 3.2 Driftsoppgaver Rambøll anslår i forprosjektrapporten at drifts- og vedlikeholdsutgifter for en vertikal heis i fjell vil ligge på anslagsvis 0,5 1 mill per år. Driftsoppgavene for en heis kan deles i to grupper: Pålagte oppgaver etter Forskrift om tekniske krav til byggverk (relatert til selve installasjonen) Andre oppgaver (tar også for seg tilhørende arealer i tillegg til selve installasjonen) Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 14 av 37

15 Forskrift om krav til byggverk (TEK-10) krever at følgende driftsoppgaver utføres: 1. Tilsyn Med tilsyn menes daglig visuell kontroll av anlegges, slik at ytre skader straks kan oppdages. Tilsyn kan utføres av person som etter nødvendig instruksjon er kvalifisert for dette, normalt anses tilsynet ivaretatt av vaktmesterfunksjonen. Den som har tilsyn med løfteinnretning, forutsettes å ha fått nødvendig instruksjon blant annet for å kunne utføre begrenset vedlikeholdsarbeid som smøring, rengjøring o.l., og for å kunne evakuere passasjerer ved utilsiktet stans. 2. Ettersyn Ettersyn skal utføres av kvalifisert firma for å påse at løfteinnretning er i sikkerhetsmessig forsvarlig stand. Denne funksjonen ivaretas normalt ved de oppgaver som følger av en vedlikeholdsavtale. Ettersynsintervaller for heisen i Holmestrand er anbefalt til 8 gjennomganger per år. Dette er basert på at heisen anses å være av driftstypen «Intensiv drift» samt at heisen har to etasjer (kfr samtale med heisleverandør). Driftstype Heis i Anbefalte gjennomganger pr. år Intensiv drift Større hotell og forretningsbygning med mer enn 12 etasjer 11 Hotell, sykehus og forretningsbygning med 8-12 etasjer 10 Hotell, sykehus og forretningsbygning med 4-8 etasjer 8 Normal drift Forretningsbygning med inntil 4 etasjer og boliger med etasjer Bolig med inntil 4 etasjer 4 Minimal drift Skoler med 2-3 etasjer hvor heis kjøres med nøkkelbryter 2 Løfteplattform for bevegelseshemmede 2 Trappeheis 1 Tabell tabell 1 Ettersyn av heis (fra forskriften) Bestemmelsen om at ettersynet skal dokumenteres kan tilfredsstilles for eksempel ved at ettersynsfirmaet fører liste over ettersynsarbeidene i en loggbok. Utførelsen bekreftes ved firmaets navn og underskrift. En loggbok, som også kan inneholde tekniske data for anlegget, utførte reparasjoner og lignende, bør normalt oppbevares i maskinrommet/teknisk rom. Loggboken skal være tilgjengelig ved periodisk sikkerhetskontroll (se punkt 4). I tillegg til selve ettersynsoppgaven, er Eier av heisen ansvarlig for å følge opp at ettersyn og tilsyn utføres i henhold til avtalen (oppfølging av leverandør). 3. Ulykkesregistrering Ulykker med heis skal alltid meldes til bygningsmyndigheten. Heiskontrollorganet (den leverandøren som utfører ettersynet) skal dessuten gi melding til Norsk Heiskontroll som grunnlag for landsomfattende registrering og statistikk. 4. Periodisk sikkerhetskontroll Eier skal få utført sikkerhetskontroll minst hvert annet år når løfteinnretningen er i drift (TEK 10, 16-1). Sikkerhetskontroll kan i tillegg foretas ved stikkprøver av løfteinnretning i drift. Det er kun Norsk Heiskontroll som utfører periodisk sikkerhetskontroll i Norge (unntak Oslo kommune). Takster for sikkerhetskontroll i 2012 for heis med to etasjer er NOK 3940,- (eks mva). 5. Skilting (i forbindelse med avvik og fravik) Når en heis settes ut av drift i forbindelse med tilsyn, ettersyn og reparasjon eller sikkerhetskontroll, skal dette klart fremgå av hensiktsmessig skilting ved alle døråpninger og på lastbærer (heisstol/plattform). 6. Sikkerhet Løfteinnretning skal ha alarm tilknyttet døgnbemannet vakt. Flere heisleverandører og vaktselskap tilbyr i dag slike tjenester. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 15 av 37

16 Andre driftsoppgaver relatert til heis i Holmestrand som ikke er pålagt gjennom forskriften er: 7. Renhold Heis, adkomstarealer på platå og nede, overflater m. m må renholdes jevnlig. Det anbefales at NS-INSTA 800 benyttes som grunnlag for fastsettelse av ønsket renholdsstandard. NS-INSTA 800 er et system for å fastsette og bedømme rengjøringskvaliteten. Standarden ivaretar alle elementer i et definert rom, og medfører dermed at det ikke vil være nødvendig å avtale særskilte periodiske arbeider. Det eventuelle behovet for slikt arbeid må Eieren vurdere å innkalkulere i det totale ressursbehovet. Standarden er et hjelpeverktøy for å fastslå: Hvordan kvalitetsnivå i rommet skal være etter utført renhold Hvordan fastsette hvilke kvalitetsprofiler byggets ulike skal ha Hvordan man for hver kvalitetsprofil setter kvalitetsnivå for gulv, inventar, vegg og himling Hvordan dette skal måles og følges opp i kontroller Fra markedsanalysen gjort av Rambøll i februar 2012, fremkommer det at heisen har et potensial for ca. 550 turer per døgn. Selv om dette er et lavt antall brukere, sammenlignet med for eksempel antall påstigninger på T-banestasjoner i Oslo, bør renholdsfrekvensen allikevel være 6 dager i uken for heisen. 8. Fjerning av forsøpling, graffiti m. m (adhoc) I tillegg til daglig (mandag - lørdag) renhold, vil det være behov for fjerning av forsøpling, tilsmussing, graffiti m.m. Dette er driftsoppgaver som oppstår uten forvarsel. Å ha en fast stilling til å kontrollere heisens tilstand til enhver tid ansees som urealistisk. Det finnes i hovedsak to alternativ: Kameraovervåkning av heisen og tilhørende arealer. Dette må være tilknyttet en sentral (kan for eksempel driftes av et vaktselskap som også har døgnbemannet vakt i tilfelle alarm). Ved en eventuell etablering av kiosk på nedre plan, kan personale fra kioskkommisjonæren føre tilsyn med heisen i løpet av kioskens åpningstider. Dette er blant annet praksis på noen av de større T-banestasjonene i Oslo. En svakhet ved dette vil være mangelen på tilsyn i de perioder av døgnet som kiosken er stengt. Rask respons ved ulike former for tilsmussing er viktig for å skape en opplevd trygghet hos de som bruker heisen. Stor grad av forsøpling, graffiti med mer vil kunne være en barriere for å bruke heisen. 9. Skifte av lyspærer/armaturer Lyspærer, armaturer etc. må skiftes forløpende ved behov. Dette kan utføres av renholdspersonalet, ansatte i kiosken eller en eventuell vaktmestertjeneste som også foretar daglig tilsyn. 10. Garantioppfølging mot leverandør I garantiperioden må Eier følge opp heisleverandør. 11. Vinterdrift av utearealer Vinterdrift av utearealer består i hovedsak av snømåking og salting/strøing på fjellplatået. Normalt vil en leverandør oppgi fastpris på dette, alternativt pris per tilfelle. Eier må fastsette kriteriet for av krav om brøyting utløses (for eksempel snødybde 5 cm eller mer). I snøfrie perioder på vinteren gjelder normalt bestemmelsene om feiing, plukking av søppel med mer som angitt som sommerdrift. Se for øvrig punkt 13. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 16 av 37

17 12. Security Som nevnt under punkt 8, er kamera et virkemiddel for å fange opp forsøpling, tilsmussing med mer. Installasjon av kamera kan motvirke hærverk, og en studie fra en forskergruppe ved universitetet i Leicester bekreftet at overvåkningskamera, i noen grad, kan bidra til å redusere planlagte forbrytelser (være seg hærverk, innbrudd eller ran), men da på vel definerte og avgrensede områder. I arbeidsmøtet i Holmestrand 31. august 2012 fremkom det at kameraovervåkning vurderes på parkeringsanlegget som vil bli tilknyttet nye Holmestrand jernbanestasjon. Det bør derfor vurderes om installasjon og drift av et kamera i heisen kan samkjøres med kameraovervåkning på parkeringsanlegget og/ eller inne i stasjonshallen. 13. Vedlikehold/skjøtsel av utearealer på fjellplatået Området rundt inngangspartiet vil bestå av noe grøntarealer og arealer med fast dekke som vil ha behov skjøtsel og vedlikehold. Driftsoppgaver relatert til grøntarealene består i hovedsak av skjøtsel av plen og annen beplantning, samt fjerning av ugress. For arealer med fast dekke er feiing, spyling og plukking av avfall de mest sentrale driftsoppgavene. I tillegg skal vårrengjøring gjennomføres innen 1. mai hvert år. Dette innebærer feiing, spyling og fjerning av strømateriale etter vintersesongen. Dersom avfallsbeholdere blir plassert ut på området, må disse tømmes etter en gitt frekvens. 14. Billetteringssystem / installasjoner / trafikkinformasjon / billettkontroll Det har vært diskutert om en betalingsinnordning for passasjerer som benytter heisen, vil kunne dekke drifts- og lånekostnader samt årlige avskrivninger. En betalingsordning vil medføre ulike driftsoppgaver, avhengig av hvilken ordning som velges. Se mer om dette i kapittel 3.3. Tabellen nedenfor er en sammenstilling av de ulike driftsoppgavene og potensielle utførere av oppgavene: Oppgave Pålagt Bestiller Potensiell utfører gjennom forskrift Tilsyn Ja Eier Kommunalteknikk i Holmestrand kommune, renholdsleverandør Ettersyn Ja Eier Heisleverandør, -reparatør Ulykkesregistrering Ja Eier Heisleverandør, -reparatør Periodisk heiskontroll Ja Eier Norsk Heiskontroll Skilting Ja Eier Heisleverandør, -reparatør, Kommunalteknikk i Holmestrand kommune, renholdsleverandør Sikkerhet Ja Eier Heisleverandør, Ekstern leverandør (vaktselskap), Vakttelefon i Holmestrand kommune, JBV Renhold Nei Eier Kommunen, JBV, ekstern leverandør Fjerning av tilsmussing, Nei Tilsynsføre Kommunen, JBV, ekstern leverandør graffiti m. m nde enhet Skifte av Nei Tilsynsføre Kommunen, Renholdsleverandør, JBV lyspærer/armaturer nde enhet Garantioppfølging Nei Eier Eier leverandør Vinterdrift utearealer Nei Eier Statens vegvesen, renholdsleverandør, privat (en med Traktor AS), Kommunalteknikk i Holmestrand kommune, Jernbaneverket Security Nei Eier Ekstern leverandør, JBV Vedlikehold/skjøtsel av utearealer på fjellplatået Nei Eier Statens vegvesen, Holmestrand kommune, Vestfold Fylkeskommune, ekstern leverandør, Billetteringssystem / installasjoner / Nei Eier, VKT, NSB VKT, NSB, JBV, Kiosk-personale, Kommunalteknikk i Holmestrand kommune, Systemleverandør Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 17 av 37

18 Oppgave trafikkinformasjon Pålagt gjennom forskrift Bestiller Potensiell utfører Tilsyn tilhørende arealer (ikke heis) Nei Eier, VKT, JBV VKT, JBV, Kiosk-personale, Renholder, Kommunalteknikk i Holmestrand kommune Tabell Driftsoppgaver tilknyttet heis, med potensielle bestillere og utførere Som det fremkommer av tabell 3.3.2, er det flere potensielle bestillere av de ulike tjenestene, samt flere potensielle utførere. Hva som er den mest fordelaktige utføreren, vil også være avhengig av strukturen på eier s organisasjon. Ulike alternativ for organisering drøftes videre i kapittel 5. Ansvarsområder i forhold til driftsoppgaver - grenser I tillegg til selve heisinstallasjonen, er det flere tilhørende områder som vil måtte driftes. På fjellplatået gjelder dette Roveveien 24 samt deler av den kommunale eiendommen 81/180. Fylkesvegen driftes i dag av Statens Vegvesen som videre har satt ut dette. I tillegg er det arealene med fast dekke, sykkelparkeringen, Kiss & Ride-lommen samt grøntarealer utendørs. Selve heisbygget kan anses som en del av heisinstallasjonen eller en separat installasjon. Fv.910 Øvre nivå; heishus med uteareal Nedre nivå: forbindelse fra atkomsttunnel og heisløp. På nedre nivå, vil det i tillegg til heisinstallasjonen være et forrom og adkomsten fra Jernbaneverkets gangtunnel. Driftskostnader knyttet til de ulike driftsoppgavene (eksklusiv årlige avskrivninger) Tabellen nedenfor angir estimerte driftskostnader per år knyttet til de ulike driftsoppgavene. Kostnaden vil variere i forhold til hvem som utfører oppgaven. De dyreste oppgavene vil være de som settes ut til eksterne utførere hvor man ikke oppnår synergieffekter i forhold til samkjøring av driftsoppgaver (utvidelse av ansvarsområder). Driftskostnadene er kun grove anslag, og kan ikke sies å være absolutte. Livsløpskostnader og årlige avskrivninger relatert til dette behandles nedenfor. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 18 av 37

19 Oppgave Estimert driftskostnad pr Utfører Kommentar år Tilsyn Serviceavtale for heisene Heisleverandør Ettersyn, ulykkesregisterring og sikkerhet inngår i dette Feilretting 0 Inngår i ettersyn Periodisk heiskontroll 2250,- Renhold Fjerning av tilsmussing, graffiti m. m Per tilfelle, NOK 6000? Vil også være avhengig av omfanget Skifte av lyspærer/armaturer 2000 Garantioppfølging 0 leverandør Vinterdrift utearealer Security Vedlikehold/skjøtsel av utearealer på fjellplatået Billetteringssystem / installasjoner / Avhenger av valgt løsning. Fra kr 0 til kr XXX XXX. trafikkinformasjon Totalt De totale løpende årlige driftskostnadene anslås altså il kr, noe lavere enn i overslaget i forprosjektet. Livsløpskostnader Den tekniske levetiden for heiser av den typen som er aktuell ligger på år. Ved fornyelse etter dette vil kostnader tilsvarende kjøp av en ny heis påløpe. NGIs har i sin rapport om driving og sprenging av heissjakt kommet fram til en kostnad for dette på 13,3 Mkr I Rambølls forstudie er kostnad for heissjakt, 2 heiser med tekniske installasjoner angitt til 16 Mkr. Detter gir at kostnaden for heis inklusive tekniske installasjoner er 3 Mkr. Vi bedømmer at dette kan være noe lavt. I tillegg til de direkte kostnadene for fornyelsen vil det påløpe prosjektkostnader etc. slik at vi bedømmmer det rimelig å anta at fornyingsbehovet etter 20 år er 5 Mkr. Hvordan den årlige kostnaden skal dekkes kan ses på to forskjellige måter. Man kan enten velge å ta opp et lån når behovet oppstår. Dette vil være mest aktuelt om man ikke fullfinansierer heisen før byggingen slik at det må avbetales på et lån for dette. Hvis heisinvesteringen fullfinansieres (uten låneopptak), vil det være naturlig å sette av midler årlig til et fond for å finansiere den framtidige fornyingen av heisen. Forutsatt en innskuddsrente på 2 % må det årlig avsettes kr per år Årlige avskrivninger Forprosjektet anslår 40 mill kr i investeringskostnader. 29 er dekket av Jernbaneverket, Vestfold fylkeskommune og Holmestrand kommune. Siden investeringen i heis ikke er fullfinansiert kan det hende at resterende 11 Mkr må lånefinansieres. Vi har utgått fra at lånet skal tilbakebetales over 15 år som er den tekniske levetiden til heisen og med en lånerente på 4,5 %. Dette gir en årlig kapitalkostnad på 1,0 Mkr. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 19 av 37

20 3.3Marked/ inntektsmuligheter Markedet Passasjergrunnlaget for heisen ble i 2011 beregnet av Rambøll ved bruk av en tilgjengelighetsanalyse. Denne tok utgangspunkt i befolknings- og arbeidsdata innenfor et gitt influensområde. Fra kommuneplanen fremkommer det at befolkningsveksten i Holmestrand er på ca. 1 % per år. Videre defineres det i hovedstrategier for arealutvikling at vekst hovedsakelig skal skje øst for E18 og at eksisterende tettstedskonsentrasjoner skal forsterkes (platået, Kleiverud og Gullhaug). I kommuneplanen defineres bysentrum som det funksjonelle og sosiale tyngdepunktet. Det skal tilrettelegges for kollektive transportløsninger med felles knutepunkt for tog, buss og taxi. Biltrafikken søkes redusert og det er ønskelig å styrke forbindelsen mellom området oppe på fjellet og Holmestrand bysentrum, fordi dette vil kunne styrke kollektivtrafikken og bruken av sentrum. Holmestrand Utvikling AS (tidligere Jarlsberg EiendomSelskap as) har lagt frem sine planer for kommunens bystyre. Disse består av å koble kvartalene i sentrum sammen ved å anlegge glasstak i Langgaten samt å legge et lokk på øvre deler av torget. Deler av kvartalet bygges ut med nye bygg. Totalt vil dette gi et handelssenter midt i bykjernen i størrelsesorden m2. På fjellplatået er det også et areal på 210 x 300 som er fremhevet i kommuneplanen. Området kan enten fortettes med boliger, alternativt utvikles til et næringsområde og delsentrum i Holmestrand. Hvis boligbebyggelsen utvides vil dette utgjøre ca. 25 villaer eller 200 leiligheter med 400 bosatte. Velges en mer næringsrelatert strategi, vil dette området kunne utvikles til å bli et delsentrum/knutepunkt i byen, og således bidra til å trekke sentrumsfunksjonene i retning av stasjonen og boligområdene på platået. Hvis dette skjer vil heisen være et viktig transportmiddel for å koble sammen sentrum med et nytt knutepunkt, men vil kunne ha mindre betydning for trafikken mellom stasjonen og platået (Kommuneplan for foreslår offentlig og privat tjenesteyting i på arealet på platået, mens det i forprosjektet for heisen beskrives at arealet er best egnet for fortetting med boligbebyggelse). Trafikk mellom sentrum/stasjonen og fjellplatået i dag For de myke trafikantene (gående og syklister) er det i dag to hovedforbindelser fra fjellplatået ned til sentrum, enten via Nordre Klev eller Nyvegen. Maskinelle tellinger gjennomført av Rambøll, viser at det i snitt er ca. 400 gående og syklende i Nordre Klev (retning mot sentrum) per døgn. Av disse er ca. 2/3 fra områder på fjellplatået som er innenfor heisens influensområde (totalt 67 sykkelturer og 200 gående pr dag). Trafikken er størst i ukedagene, med topper i morgen- og ettermiddagsrushet. I morgenrushet er det også flest andel som skal til Holmestrand (fra platået). På ettermiddagen er det omtrent like mange som skal til Holmestrand som fra. Destinasjonen til de myke trafikantene som beveger seg fra fjellplatået er Holmestrand Jernbanestasjon (45 %) og Holmestrand sentrum (55 %). Av disse er ca. 75 % gående og 25 % benytter sykkel. Rambøll legger til grunn i sine beregninger at antallet reisende om morgenen er vurdert å være dimensjonerende da det foretas flest reiser forbi tellepunktet på dette tidspunktet. Fra jernbanestasjonen opp til bebyggelsen er det bratt stigning (Nordre Klev). Tellingene til Rambøll viser også at det er flere som går/sykler ned til sentrum/stasjonen (61 %) enn de som går/sykler opp (39 %). Dette gir indikasjoner på at de som går/sykler ned til sentrum, benytter andre transportmidler tilbake. Kollektivtilbudet fra sentrum/jernbanestasjonen til fjellplatået består i hovedsak av buss (rute 45 og 42), med reisetid på hhv 8 og 11 minutter i dag. Gående og syklende til og fra sentrum samt jernbanestasjonen er hovedmålgruppen til heisen. Heisen vil som et nytt transportmiddel redusere reisetiden fra boligområdene på fjellplatået til sentrum/jernbanestasjonen med ca. 12 % (basert på nedslagsfelt i forhold til antall bosatte og reisende). Holdeplassen Rove ligger omtrent i 5 minutters gangavstand fra heisen. Bussturen ned til sentrum (rutebilstasjonen) tar ca. 11 minutter i dag. Den samme strekningen tar ca 6 minutter med bil. Fra Rove holdeplass til Kleivbrottet holdeplass som ligger nærmere sentrum, tar turen ca. 5 minutter. Dersom man i stedet for å ta buss fra Rove skulle Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 20 av 37

21 benytte heis som transportmiddel til sentrum, vil dette ta lengre tid. Fordelen med heisen er en høyere frekvens på antall avganger. Den nåværende bussruten kjøres via Tunnelveien. Et alternativ kan være å legge ruten via Hvitsteinbakken/Rovstien for å komme nærmere heisen, men smale gater kan gjøre dette urealiserbart. Alternativt kan det anlegges en gang/sykkelsti med kortere vei til heisen fra Rove Holdeplass (over nåværende grøntareal). Dette gir en estimert gangavstand på ca. 200 meter sammenlignet med dagens 400 meter. Et stopp rett ved heisen er dog optimalt for ukomplisert skifte mellom transportmidlene, og bussen kan således også benyttes av gangbesværede og andre som ikke har mulighet for å gå eller sykle. Som nevnt ovenfor, vil man med en boligfortetting på fjellplatået nå ytterligere 400 personer med en gangavstand på 0-5 minutter til heisen. Dette i tillegg til de 341 som ble anslått i forprosjektet. Sykkelparkering på fjellplatået Rambøll foreslår i forprosjektet at det etableres 38 sykkelparkeringer på platået ved heisen. Utregningene viser 179 sykkelturer per dag. Med forutsetning at 90 % av disse har sin bolig på fjellplatået utgjør dette 81 sykler. Tellingene til Rambøll viste som nevnt også at flere reiser i retning Holmestrand i morgenrushet, og det vil være flere med behov for å parkere sykkelen på dette tidspunktet. 38 sykkelparkeringer kan derfor virke som noe underdimensjonert i forhold til Rambøll sin analyse. Markedspotensialet Med utgangspunkt i Rambøll sine beregninger, viser disse at passasjerpotensialet for heisen vil være ca passasjerer per år. Dette vil gi ca. 550 passasjerer per døgn (statisk fordeling over ukedagene). Analysen tar ikke høyde for eventuelle endringer i transportmiddelvalg, eller bolig-/næringfortetting på platå. Inntekter Det er i hovedsak fire potensielle inntektskilder for heisen: Inntekter knyttet til billettsalg for bruk av heisen, Anløpsavgift ved stasjon/ terminal som eventuelt realiseres gjennom takstøkning hos VKT/NSB Salg av reklameplass i heisen og tilhørende arealer. Økt eiendomsskatt for (ny) bebyggelse oppe på fjellet (Holmestrand kommune har ikke eiendomsskatt i dag). Enkeltbilletter Vestviken kollektivtrafikk har i dag en minstetakst på NOK 30,- for voksne. En eventuell videreføring av denne taksten vil gi 6 millioner i inntekter ved reisende per år. Denne taksten vurderes allikevel å være for høy, og vil være et fordyrende element for pendlere. I tillegg vil barn og ungdom som har lav betalingsvilje være en del av markedsgrunnlaget for heisen. Reduserer man billettprisen til NOK 10,- per tur vil dette gi en inntekt på 2 millioner per år. Alternativt kan man innføre en ordning med at man kun betaler for turen opp. Dette reduserer inntekten til 1 million per år. Fordelen med den sistnevnte ordningen er at passasjerene i anslagsvis 50 % av tilfellene på vei ned skal videre med et annet transportmiddel, og en kostnadsfri reise ned vil kunne være tidsbesparende. Periodekort Et alternativ til enkeltbilletter kan være periodekort, enten per måned eller per år. Gitt et eksempel: En person bor på fjellplatået og pendler til arbeid i Oslo mandag til og med fredag. Skulle denne person betale NOK 10 per tur opp, vil dette koste 50,- per uke. Per år blir dette en utgift på 2350,- (fratrekk for 5 uker ferie). Per måned blir dette 200,-. Periodekort er i de fleste sammenhenger rimeligere enn et gitt antall enkeltbilletter. Gitt at ca 50 % av heispassasjerene har jernbanestasjonen som reisemål, vil dette innebære årskort. Med en rabattert pris på NOK 2000 vil dette generere 2 millioner i inntekter, samt 1 million i inntekt fra salg av enkeltbilletter. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 21 av 37

22 En ordning med månedskort, hvor vi antar at dette kjøpes for 11 måneder per år til NOK 150,- per måned, vil dette generere NOK i inntekter, samt 1 million i inntekt fra salg av enkeltbilletter. Anløpsavgift Med anløpsavgift menes en avgift for NSB og VKT ved stopp/anløp på nye Holmestrand jernbanestasjon og kollektivterminal. Avgiften kan realiseres på to måter: 1. NSB/VKT betaler en avgift per tog/buss som stopper på stasjonen/terminalen 2. NSB/VKT betaler en gitt sum per passasjer som kjøper billett til eller fra Holmestrand stasjon/kollektivterminal Anløpsavgiften kan dekkes ved at selskapene innfører en takstøkning på X kr (lik anløpsavgiften per passasjer) I Rambølls parkeringsanalyse for nye Holmestrand stasjon fremkommer det at det i 2008 var totalt påstigende passasjerer på Holmestrand. Med ny rutetabell i 2015 forventes en økning i dette på %. I mulighetsstudien og KVU for Vestfoldbanen er det beregnet at nye Holmestrand stasjon vil få ca passasjerer per år (av- og påstigende). Nye Holmestrand er dimensjonert for 1000 påstigende per dag. Basert på denne informasjonen kan man ved ulike anløpsavgifter for tog oppnå følgende inntekter: Antall passasjerer Anløpsavgift per av- Total inntekt anløpsavgift Kommentar og påstigende påstigende, avstigende (2008-tall) ,- 30 %-økning av 2008-tall ,- År , påstigende, avstigende (2008-tall) ,- 30 %-økning av 2008-tall ,- År , påstigende, avstigende (2008-tall) ,- 30 %-økning av 2008-tall ,- År 2025 Anløpsavgift for tog kan avtales med NSB AS på frivillig basis (parallell til buss til Torp) eller vedtas innført av Jernbaneverket. Sistnevnte krever trolig behandling i Samferdselsdepartementet. En av svakhetene ved anløpsavgift-systemet er at det kun vil være noen av passasjerene til heisen som bærer kostnaden for denne, da flere som bruker heisen har andre destinasjoner enn buss eller tog og bli kunne oppfattet som gratispassasjerer. Salg av reklameplasser Som nevnt ovenfor, foreligger det blant annet fornyelsesplaner for Holmestrand sentrum (Holmestrand utvikling AS er en viktig aktør) med rom for m2 næringsarealer. Flere i målgruppene til handelsnæringen og andre aktører i sentrum er heispassasjerene. En alternativ inntektskilde vil derfor også kunne være salg av reklameplasser i heisen med tilhørende arealer. Bysykkelordningen i Oslo, Trondheim og Drammen (www.bysykler.no) er et samarbeid mellom kommunene og ClearChannel Norway. Sistnevnte aktør, tilbyr bymøbler og bysykler uten ekstra kostnad til kommunen, mot at denne får sette opp reklame. Annonsørene får attraktive reklamebærere mens kommunens innbyggere får moderne Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 22 av 37

23 og pene bymøbler eller bysykler uten at det koster en krone. Da bysykkelordningen er reklamefinansiert, koster ikke etablering og driften av Oslo Bysykkel kommunen noe som helst. Reklamen på syklene og i stativene skal gi de nødvendige inntekter for å løse pålagte oppgaver. Brukerne av syklene betaler for et årskort/abonnement, i 2012 er denne avgiften på NOK 90,-. Holmestrand kommune ivaretar i dag driftsoppgaver tilknyttet leskur på bussholdeplassene i egen regi, men har vurdert å inngå avtale med et av de firmaene som tilbyr slike tjenester. Om en slik avtale også omfatter heisen (med innvendig montert reklameplass) bør dette kunne gi et (lite) bidrag til driftskostnadene. Parkeringsavgifter øremerket for drift av heis En modell for kostnadsdekning for heisen er å øremerke deler av parkeringsavgiften på stasjonen og/ eller i Holmestrand sentrum til drift av heisen. Som eier av parkeringsplassen ved stasjonen ønsker Jernbaneverket prinsipielt ikke parkeringsavgifter da det kan redusere kollektivbruken I sentrum er dette opp til kommunen å avgjøre. Nytt lovforslag vil (dersom det blir vedtatt) også gi kommunen myndighet til å pålegge parkeringsavgift på privat grunn. Dersom bruk av heis blir avgiftsbelagt, og parkering er gratis risikerer man at mange velger å bruke bilen ned til kollektivterminalen/ sentrum. 3.4 Billettering og inntektspotensiale Eksisterende billetteringssystemer - Vestviken Kollektivtrafikk AS Vestviken kollektivtrafikk AS (VKT) driver i dag et salgskontor i Tønsberg, og utover dette er det inngått et samarbeid med Narvesen om salg av billetter hos kioskkommisjonærene. I tillegg kan mange av kortproduktene til VKT kjøpes om bord i bussene. VKT har følgende billetter for Vestfold: Vestfoldkortet (fri reiselengde i Vestfold til en fast pris per måned). Kortet kjøpes første gang på et av VKT sine utsalgssteder og kan senere fylles opp her eller på bussene. Det tas et gebyr på NOK 50,- ved førstegangsutstedelse. Voksne (30-59) kan også kjøpe 14- og 7-dagersbillett. Verdikort (kortet fylles opp med et valgfritt beløp over NOK 100,-). Kortet fylles opp på bussen eller på bussterminalen og det har ubegrenset gyldighet. Med verdikort kan én eller flere reise sammen på samme kort. I tillegg gir det 25 % rabatt på voksen enkeltbillett på alle reiser. Alle kan benytte verdikortet, men rabatten på 25 % gis kun til voksne. Enkeltbillett: For de som ikke bruker bussen så ofte kan enkeltbilletter være et godt alternativ. Prisen på enkeltbilletter er avhengig av hvor lang reisen er men er aldri høyere enn 4 takstsoner. På enkeltbilletter gis det honnør- og barnerabatt ved forevisning av gyldig legitimasjon. 24-timersbillett. Dagsbilletten er gyldig i 24 timer fra førstegangs bruk og kan benyttes ubegrenset i hele Vestfold for kun kr. 70,-. Ikke gyldig på natt- og ekspressbusser. Minstetakst hos VKT er per 9. september 2012 NOK 30,- for voksne, og NOK 15,- for barn og honnør. Gyldig billett fremvises eller valideres hos bussjåfør ved ombordstigning. VKT eier og drifter billettsystemet selv. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 23 av 37

24 Eksisterende billetteringssystemer NSB AS NSB AS har i dag billettautomater på de fleste av landets stasjoner. Hvor mange eller om dette skal installeres på nye Holmestrand jernbanestasjon fremkommer ikke. Da stasjonen i utgangspunktet er sagt å skulle være ubetjente, forutsetter vi at disse vil være tilgjengelig. NSB selger ordinære billetter for enkeltreiser og ulike periodebilletter (7- og 30 dager). Ved kjøp av periodebillett kan man velge tillegg som for eksempel komfort. Elektronisk billett er foreløpig kun tilgjengelig for reisende på Østlandet og i Hordaland (www.nsb.no). Billetter kan også kjøpes via NSB sin app som er utviklet for smarttelefoner, eller på internett med uttak i billettautomat. Ved kjøp av billett om bord på toget påløper et gebyr på NOK 20,-. I tillegg til selve billettautomatene, består systemet også av validatorer som plasseres ut ved adkomst til plattform og håndholdte validatorer som benyttes av togpersonalet. Validatorene er knyttet opp til en sentral server hos NSB som også er integrert med Ruter AS sitt system.. NSB har ingen sperreporter etc. knyttet til sitt billetteringssystem, og benytter togpersonalet ombord til å kontrollere at samtlige reisende har gyldig billett. Mulige billetteringsløsninger for heis Videre følger en kort beskrivelse av ulike typer billetteringssystemer og ordninger som kan være aktuelle for heis mellom fjellplatået og jernbanestasjonen: Integrasjon med VKT og/eller NSB billettsystem: For å gjøre en eventuell betalingsordning enkel for heispassasjerene vil en integrasjon med billettsystemene til NSB og/eller VKT være et alternativ. Dette kan gjøres ved at VKT og NSB selger månedskort eller årskort for heis fra platå til stasjonen i tillegg til de ordinære transporttjenestene/billettene. Railconsult har ikke undersøkt de tekniske utfordringene knyttet til en eventuell integrasjon. Billett via mobil-app Et annet alternativ er å utvikle en egen app for billettkjøp tilknyttet heisen. NSB har i dag sin egen app for billettkjøp. VKT sin app er foreløpig kun for reiseplanlegging. Salg av billetter/årskort i kiosk på jernbanestasjonen Billetter/månedskort/årskort kan også selges av kioskkommisjoner på togstasjonen. Dette er det rimeligste alternativet knyttet til drift, men har en svakhet i at man ikke får tilgang til heisen (gyldig billett) utenom åpningstider eller fra fjellplatået. Myntinnkast Gitt at en heistur skal koste X kroner, kan også en automat med myntinnkast/kortterminal være et alternativ. En utfordring knyttet til kontanthåndtering, er risikoen for ran av automatene. En kortterminal på automaten vil derfor kunne være et godt alternativ. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 24 av 37

25 Kontroll av gyldig billett kan utføres ved installasjon av sperreporter (som åpnes etter at man har betalt) eller manuell kontroll. Manuell kontroll krever at passasjeren får ut en kvittering for betalt billett. En slik ordning vil igjen kreve ettersyn, påfyll av papirruller og tømming av mynt. Billettkontroll? Dersom man skal innføre et billettsystem/betalingsanordning, vil det også være aktuelt med et middel for å kontrollere at dette etterleves i praksis. I samtale med Ruter AS, ble det fremhevet at sperreporter er det definitivt dyreste å drifte - spesielt med tanke på evakueringssituasjoner og vedlikehold. I teorien kan man velge mellom faste sperreinstallasjoner som krever gyldig billett for å kunne passere (alternativt myntinnkast), eller man kan gjennomføre stikkontroller for å kontrollere at heispassasjerene innehar gyldig billett. Begge løsningene vil være kostnadsdrivende. Billettkontroll/ validering kan også knyttes til åpning av heisdør og betaling knyttes til heisfart, uavhengig av antall passasjerer (som for bompenger på veg). Dette kan by på utfordringer knyttet til kostnadsdeling mellom de som reiser med samme avgang (gratispassasjerer). En eventuell sperre bør monteres ved den første inngangsdøren fra adkomsttunnelen til stasjon og inn mot heisen på nedre nivå for å unngå ansamling av mennesker mellom dørene (i slusen). Inntektspotensial De mulige inntekstkildene er oppsummert i tabell I tillegg er det for hver av løsningene angitt løsningens styrker og svakheter. Inntektskilde Inntekt per år Styrke Svakhet A. Enkeltbilletter, 30 kr per tur (Minstetakst VKT) Genererer god inntekt Driftskostnader knyttet til billetteringsløsning Høy pris per billett kan gi lavere markedsandel Pris ikke tilpasset de med lav betalingsvilje (barn og ungdom) B. Enkeltbilletter, 10 kr per tur (begge retninger) C. Enkeltbilletter, 10 kr per tur (kun en retning) D. Enkeltbilletter (10,-) og årskort (2000,-) Genererer god inntekt Ok inntektsnivå i forhold til enkeltbilletter Krever kun billetteringsløsning på nedre plan Ok inntektsnivå i forhold til enkeltbilletter Krever kun Krever billetteringsløsning på begge plan Krever billetteringsløsning på begge plan Tidshinder for passasjerer som skal ta heis ned for å rekke et tog Driftskostnader knyttet til billetteringsløsning Driftskostnader knyttet til billetteringsløsning Driftskostnader knyttet til billetteringsløsning Kunden må forholde seg til flere periodekort Usikker betalingsvilje Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 25 av 37

26 E. Enkeltbilletter (10,-) og månedskort (150,-) Tabell Ulike inntektsalternativer for Eier billetteringsløsning på nedre plan Ok inntektsnivå i forhold til enkeltbilletter Krever kun billetteringsløsning på nedre plan Driftskostnader knyttet til billetteringsløsning Kunden må forholde seg til flere periodekort Usikker betalingsvilje En svakhet som er relatert til billetteringsløsningene, er driftskostnader knyttet til dette. I samtale med Ruter AS fremkom det at ulike salgskanaler og kontrollfunksjoner har en varierende andel driftskostnader i forhold til inntekter. Billettsalgskostnaden i tabellen nedenfor har tatt utgangspunkt i disse, men er økt for samtlige salgskanaler. Dette med bakgrunn i at vi her forutsetter et eget datasystem, som ikke er integrert med NSB eller VKT. Salgskanal/system Salg via kiosk eller kommisjoner Billettsalgskostnad % sats Total billettsalgskostnad 40 % A: ,- B: ,- C: ,- D: ,- E: ,- Mobil app 10 % A: ,- B: ,- C: ,- D: ,- E: ,- SMS-billett 30 % A: ,- B: ,- C: ,- D: ,- E: ,3- Elektronisk system med sperreporter 80 % A: ,- B: ,- C: ,- D: ,- E: ,- Restinntekt per år fordelt per inntektsalternativ (A-E) Se tabell X for spesifikasjon av A-E A: ,- B: ,- C: ,- D: ,- E: ,- A: ,- B: ,- C: ,- D: ,- E: ,- A: ,- B: ,- C: ,- D: ,- E: ,- A: ,- B: ,- C: ,- D: ,- E: ,- Tabell Nettoinntekt for ulike betalingsløsninger. Bokstavene A-E referer til alternativer beskrevet i tabell Nåværende og planlagte driftsorganisasjoner De involverte aktørene har i dag ansvar for gjennomføring av driftsoppgaver av lignende karakter. ROM Eiendom ROM Eiendom AS eier og forvalter ca 350 stasjoner langs det norske jernbanenettet, inkludert dagens Holmestrand stasjon. ROM Eiendom AS er datterselskap til NSB AS. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 26 av 37

27 For stasjoner som er utbygget etter 1996 har Jernbaneverket ansvar for alle deler av stasjonen. Så antas å være tilfelle også for nye Holmestrand stasjon inne i fjellet. ROM Eiendom AS antas derfor ikke å ha noen naturlig rolle i forbindelse med stasjonshall eller heis. ROM Eiendom er grunneier for arealene utenfor nordre stasjonsinngang (dagens stasjon) og vil således ha en rolle i driften av kollektivknutepunktet utenfor stasjonen. Jernbaneverket Jernbaneverkets Utbyggingsdivisjon bygger ut dobbeltsporet og nye Holmestrand stasjon. Etter ferdigstillelse overføres ansvaret for anlegget til Banedivisjonen som er Jernbaneverkets operative forvaltningsorganisasjon. Vestfoldbanen tilhører Banedivisjonen Bane Øst, som igjen er delt inn i enheter for banedrift og stasjonsdrift. Banesjef Drammen-, Vestfold-, og Sørlandsbanen (Hokksund Nordagutu) antas å få ansvar for drift og vedlikehold av spor og tekniske anlegg tilknyttet togdriften. Banesjefen bestiller/ kjøper operative driftstjenester fra regionens egen driftsavdeling. Større vedlikeholds- og fornyelsesoppgaver konkurranseutsettes i markedet. Stasjonsdrift antas å få ansvar for øvrige deler av stasjonen. Stasjonsenheten har egne budsjett som skal strekke til for alle stasjonene. Hvordan Jernbaneverkets nye Holmestrand stasjon skal driftes er under utredning i Jernbaneverket, og planen er ikke klar enda. Etter hvert som dette fastlegges vil det være grunnlag for vurdering av hvilke driftsoppgaver tilknyttet heisen som kan utføres av Jernbaneverkets driftsapparat/ leverandører. Vestfold Fylkeskommune Fylkeskommunen har i dag begrensede operative oppgaver, begrenset til skolebygninger og enkelte andre installasjoner. Det er begrenset med vakt- og beredskapsordninger knyttet til disse. Fylkeskommunen har ansvar for fylkesvegnettet. Dette ansvaret ivaretas operativt av Statens vegvesen. Holmestrand stasjon - Eierskap og drift av heis Side 27 av 37

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Organisering av kollektivknutepunkter. Av Terje Tretvik, SINTEF

Organisering av kollektivknutepunkter. Av Terje Tretvik, SINTEF Organisering av kollektivknutepunkter Av Terje Tretvik, SINTEF Ask: Terminalen som ga premissene for utforming av et lite tettsted Planlegging: Statens Vegvesen Akershus (SVA) laget plan for ny kryssutforming.

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger:

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger: Rolleavklaring og innhold i kollektivknutepunkter 5.2 Knutepunkter ved jernbane Ansvar og finansiering ved knutepunkter tog/buss omfatter ofte mange aktører og kan dermed bli mer komplisert. Dette gjelder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi Sørum Kommune Plan- og regulering Akershus fylkeskommune - sentraladministrasjonen Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 24.02.2014 12/08509-5 Anne Grindal Søbye Oversendelse

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Installasjoner. bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i

Installasjoner. bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i Installasjoner PBL 93 e) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i eksisterende

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016 Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016 Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Fornebubanen Bakgrunn

Detaljer

NovaPoint Jernbanedag

NovaPoint Jernbanedag NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum,

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum, Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum, 24.11.14 Magne Flø Rådgiver Strategisk samferdsel Oppland fylkeskommune Nasjonal transportplan; Meld. St 26 (2012-2013) 9.5.5

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Tillegg - Møteinnkalling

Tillegg - Møteinnkalling STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG PLAN OG MILJØ Tillegg - Møteinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Dato: 13.03.2013 Tidspunkt: 15:30 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 00, eller e-post: postmottak@stokke.kommune.no

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Stasjonsutvikling et konsept

Stasjonsutvikling et konsept NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006 Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget 08.10.2012

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget 08.10.2012 Journalpost.: 12/21350 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget 08.10.2012 Fv. 146 Mosjøen ferjekai, Vefsn kommune. Utredning av ny lokalisering av ferjekai for sambandet Mosjøen

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker. 2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 INTERCITY-PROSJEKTET Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 1. IC-PROSJEKTETS FØRINGER 2. IC-STASJONER I BYOMRÅDER 3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN 4. VIDERE PROSESS LARVIK 1. INTERCITY-PROSJEKTETS

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ellen Haug, 07.12.2015 TØIs seminar om sykling til stasjonene Bedre byrom der mennesker møtes Hva mener vi med knutepunktutvikling?

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

ISBN 978-82-7281-238-5 Opplag 1000 eks. www.jernbaneverket.no. JBV_IC_Vestfold.indd 16 04.05.2015 12:32:23

ISBN 978-82-7281-238-5 Opplag 1000 eks. www.jernbaneverket.no. JBV_IC_Vestfold.indd 16 04.05.2015 12:32:23 ISBN 978-82-7281-238-5 Opplag 1000 eks. www.jernbaneverket.no JBV_IC_Vestfold.indd 16 04.05.2015 12:32:23 InterCity Moderniseringen av Vestfoldbanen Mai 2015 JBV_IC_Vestfold.indd 17 04.05.2015 12:32:26

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/5142 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSENDRING FOR SENTRUMSPLANEN - KVARTAL 28 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR kv 28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Planutvalget

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS»

EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS» EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS» Bakgrunn Arealutvikling i knutepunkter bidrar til å redusere klimagassutslipp Planprosessene er krevende

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

Status for samarbeid med Jernbaneverket, ROM eiendom, NSB og Drammen kommune om byutvikling i Drammen

Status for samarbeid med Jernbaneverket, ROM eiendom, NSB og Drammen kommune om byutvikling i Drammen Status for samarbeid med Jernbaneverket, ROM eiendom, NSB og Drammen kommune om byutvikling i Drammen Samarbeidsavtale av 01.02.2012 Parter: Jernbaneverket, NSB AS, Rom Eiendom AS og Drammen kommune Hovedtema

Detaljer

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Notat Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt 27 29, 4611 Kristiansand www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Sted:

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune Bymiljøavtale Foreløpig informasjon Foreløpig informasjon: Hva har det vært arbeidet med.

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus 17. november 2011 Eierstruktur kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune 40 % av Ruter Oslo kommune* 100% av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Veksten er et resultat av økt frekvens Jærbanens utvikling 1991 Omfattende oppussing av Jærbanen i forbindelse med ruteendring. Det

Detaljer

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet MØTEREFERAT Vår dato 6.10.2015 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 2.10.2015, 8 10:30 Sted: Miljøpakkens prosjektrom Til stede: Rita Ottervik, TK Lars Aksnes, SVV Tore Sandvik,

Detaljer

TILBUDSINNBYDELSE VEDRØRENDE INNLEIE AV PROSJEKTINGENIØR VEG/INFRASTRUKTUR JERNBANEVERKET UTBYGGING

TILBUDSINNBYDELSE VEDRØRENDE INNLEIE AV PROSJEKTINGENIØR VEG/INFRASTRUKTUR JERNBANEVERKET UTBYGGING Side: 1 av 5 TILBUDSINNBYDELSE VEDRØRENDE INNLEIE AV PROSJEKTINGENIØR VEG/INFRASTRUKTUR JERNBANEVERKET UTBYGGING Se avkrysning for formålet med innleien. Innleien skal dekke et midlertidig behov og både

Detaljer

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE 1 av 6 Vassøy Bru-komité c/o Neri Askland Regeberget 3 4076 Vassøy Til: Stavanger Formannskap Stavanger 1. Mars 2015 Kommunalstyret for byutvikling (KBU) i Stavanger Postboks 8001 4068 Stavanger Kopi:

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord. Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg Orientering om Jernbaneverkets prosjekter Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg 1 JBVs investeringsbudsjetter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nyanlegg 1 261 1 838 1 815

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

16-1. Løfteinnretninger. Administrative bestemmelser

16-1. Løfteinnretninger. Administrative bestemmelser 16-1. Løfteinnretninger. Administrative bestemmelser Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.12.2015 16-1. Løfteinnretninger. Administrative bestemmelser (1) For heis, rulletrapp, rullende fortau,

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Saksframlegg Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Forslag til innstilling: Formannskapet tar saksframlegget til orientering. Saksfremlegg -

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Modernisering av Vestfoldbanen

Modernisering av Vestfoldbanen 1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 25. januar 2010 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til videre

Detaljer

Sykkelveg Møllendalsveien (del II)

Sykkelveg Møllendalsveien (del II) 2016 Sykkelveg Møllendalsveien (del II) Veglys langs GS-rute Kvamsvegen Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner SØKNADSSKJEMA 2015/2016 Småpudden gang- og sykkelbro

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende

Detaljer

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON Øvre Eiker Næringsråd, Hokksund 12. November 2015 KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Prosjektutløsende behov: sikkerhet tilgjengelighet kundetilfredshet Mulighetsstudiet samarbeid

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Hva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014

Hva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014 Hva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014 Statsbudsjettet, St.prop. 1 I forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell må Steinberg stasjon på Sørlandsbanen fra desember

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO 28.01.2014 Deres ref.: 13/1508 Saksbehandler: Mirjana Gvozdic Saksnr. 12/20095-22 Direkte innvalg: 51 51 69 18

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Trondheimsregionen 7. desember 2012 Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt 1 Tema Regjeringens konsept-beslutning 10.09.2012 - føringer for strekningen (brev 24.09.2012)

Detaljer

Uttalelse fra JBV angående Hvervenmoen og Soknedalsveien https://cas01.rk.local/owa/?ae=item&t=ipm.note&id=rgaaaacwurnqed3uq5qfrfzxnalrbwcchlffy3yjql%2brsxfqllvwaaaaaaquaacchl... Side 1 av 2 04.08.2014

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer