Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Resultater fra en intervjuundersøkelse.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Resultater fra en intervjuundersøkelse."

Transkript

1 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Resultater fra en intervjuundersøkelse. Odin Langslet Helge Smebye Alf Reiar Berge Øivind Lorentsen Januar 2000

2 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 1 INNHOLD: 1. Sammendrag Bakgrunn og målsetting Metodisk tilnærming og gjennomføring Resultater fra undersøkelsen Utvelgelse av informanter, gjennomføring av intervju Type heisløsninger Boligtyper, tilgjengelighet Resultater fra intervjuer med brukerene Initiativ til og deltakelse i problemløsningen, hovedkontaktperson for bruker Alternative løsninger og finansieringsmuligheter Brukermedvirkning Hvorfor heis ble valgt som løsning Brukers forventninger oppfylt? Leveringstid Utviklingen i brukers funksjon og helsetilstand Teknisk service Brukertilfredshet Boligrådgivningsutvalg Resultater fra intervjuer med 1.-linjetjenesten og HMS Faktorer som legges til grunn for valg av løsning Forskjell i rutiner på sentralene Skriftlige rutiner? Diskusjon Er det forskjell på eldre og yngre brukere? Er økonomiske hensyn annerledes hos yngre enn hos eldre brukere? Andre aldersrelaterte forskjeller? Kritiske faktorer ved valg av løsning Anbefalinger...28

3 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 2 1. SAMMENDRAG Hovedmålet for undersøkelsen har vært å evaluere brukernytten av heisløsninger innvilget av Folketrygden og utrede om dagens finansieringsordninger fra Folketrygden og Husbanken har hatt betydning for valg av løsning på tilgjengelighetsproblematikk i private hjem. Dagens ordning innebærer en fullfinansiering av heisløsninger innvilget av Folketrygden, evt. med unntak av nødvendige bygningsmessige endringer. Dersom tilpasning av boligen vurderes som beste løsning på et tilgjengelighetsproblem, må utgiftene bæres av bruker. Husbanken kan imidlertid gi prosjekteringsstøtte (arkitekthjelp), begrenset til 15 timer og evt. utbedringstilskudd, begrenset til maksimum kr ,-. Utbedringstilskuddet er behovsprøvet. I enkelte kommuner finnes det dessuten mulighet til å få et tilleggstilskudd. Videre kan det søkes utbedringslån fra Husbanken til husstander med et funksjonshemmet medlem eller personer over 60 år. Slike lån har vanligvis 18 års løpetid. Oppdragsgiver for undersøkelsen har vært DELTA-senteret 1. Innsamling av data har skjedd gjennom intervjuer av henholdsvis brukere, formidlere i 1.-linjetjenesten og ved hjelpemiddelsentralene i fire fylker. De fire fylkene har vært Akershus, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Troms. Begrunnelsen for valg av fylker var todelt. For det første ønsket man å vurdere om boligrådgivningsutvalg har noen innflytelse på hva slags løsninger som velges. Da det kun er fire fylker som for tiden har et fungerende boligrådgivningsutvalg, ble utvalget noe begrenset, men Nord-Trøndelag og Troms ble valgt og sa seg villig til å delta. Videre ble Akershus valgt, som det fylket med desidert størst antall formidlede heiser, og Møre og Romsdal, som et av fylkene med de laveste formidlingstall på heiser. Nevnes bør det i denne sammenhengen at også Troms har et svært høyt antall formidlede trappeheiser i forhold til innbyggertallet, mens Nord-Trøndelag ser ut til å ha en temmelig gjennomsnittlig formidlingsfrekvens. Intervjuene ble gjennomført ved direkte kontakt i brukernes hjem og på formidlernes arbeidsplasser. 37 brukere ble intervjuet, 8 formidlere i 1.-linjetjenesten og 4 på hjelpemiddelsentralene. Intervjuskjemaene som ble benyttet ble utviklet av Rehab-Nor i samarbeid med representanter for Sosial- og Helsedepartementet, brukerorganisasjonene, Hjelpemiddelkontoret i RTV, DELTAsenteret, Husbanken, Hjelpemiddelsentralen i Akershus og kommunehelsetjenesten i Bærum. En hovedkonklusjon etter intervjuene er at flertallet av brukerne er klare på at de ikke kunne greid seg i boligen uten heis. Finansieringen ser ikke ut til å spille så stor rolle som man kanskje i utgangspunktet skulle ha trodd. Ofte er boligen, av konstruksjonsmessige årsaker, ikke mulig å tilpasse på en tilfredsstillende måte, uten gjennom nettopp en trappeheis. Skulle økt finansieringstilskudd i større være utslagsgivende for valg av løsning, måtte dette trolig også være knyttet opp som tilskudd ved flytting til tilrettelagt bolig. Det synes ikke å være klare rutiner som ivaretar informasjon til brukere om alternative løsninger og finansiering av disse. 18 av brukerne hadde ikke diskutert alternative løsninger, 27 oppgir at de ikke fikk informasjon om ulike typer heisløsninger og hele 31 brukere opplyser at de ikke fikk noen orientering om hvilke finansielle støttetiltak som finnes ved ominnredning /påbygning. Tider for formidling, vedtaksavklaring, levering og installasjon av heisene i de 4 fylkene varierer fra akseptable til urimelig lange. Det store flertall har kunnet ta heisinstallasjonen i bruk innenfor tidsrommet 3 6 måneder., noen allerede etter 1 3 måneder. Men i 10 tilfeller har det tatt 6 9 måneder fra den første kontakt med hjelpeapparatet til heisinstallasjonen var i drift, mens 2 har måttet vente så lenge som 9 12 måneder. 1 DELTA-senteret, Grenseveien 32a, 0571 OSLO, tlf , faks , e-post: internet: http//www.delta.oslo.no

4 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 3 Boligrådgivningsutvalget har, i de to fylkene som hadde et slikt, ikke hatt noen innflytelse verken på valg av løsning eller på tidsperspektivet i saksgangen. 2. BAKGRUNN OG MÅLSETTING Tilgjengeligheten i egen bolig kan på et eller annet tidspunkt forandre seg fra å være noe helt selvfølgelig til å bli et stort problem. Unge mennesker i etableringsfasen har som regel andre tanker i hodet enn at de en dag kanskje skal få problemer med å gå i trapper eller bli rullestolbrukere. Boliger har derfor blitt, og blir fortsatt, bygget uten tanke for hvilke rom- og arealdisposisjoner som hadde vært fornuftige med tanke på en fremtidig endret livssituasjon. Husbanken har i mange år gitt en utvidet låneramme til dem som velger å bygge ny bolig med livsløpsstandard. Dersom nedenstående krav innfris vil lånerammen bli økt med 6 %: Entré, stue kjøkken, soverom for 2 personer, bad og toalett må være på inngangsplanet. Stue og kjøkken må til sammen ha et nettoareal på minst 25 m 2. Alle rommene på inngangsplanet og repos foran inngangen må ha snuplass for rullestolbruker. Ytterdør må være minst 100 cm bred og innvendige dører minst 90 cm. Terskelhøyden må ikke overstige 25 mm Trinnfri adkomst fra biloppstillingsplass til boligen/inngangsplanet. Evt. stigning må ikke være over 1 : 12. Som det blir hevdet: Livsløpsboligen er ingen spesialbolig, men en vanlig bolig med litt mer omtanke i planleggingen. Dessverre er det, totalt sett, for få som benytter seg av denne muligheten. Heisinstallasjoner i private hjem kommer derfor ofte inn som nødløsninger på et akutt forflytningsproblem. Behovet kan oppstå i forbindelse med en traumatisk forandring av livssituasjonen, f. eks. hjerneslag, trafikkulykke eller amputasjon. Men enda vanligere er det at eldre mennesker, som den siste tiden har brukt all sin energi på å forflytte seg mellom to etasjer, har kommet til det punkt hvor selvstendig forflytning ikke lenger er mulig. Vanlige problemstillinger for adkomst til og tilgjengelighet inne i en privatbolig er f. eks. trapp ved inngangspartiet og at bad/wc og soverom befinner seg i 2. etg, mens de øvrige oppholdsrom er i 1. etg. Alternativene man står overfor ved slike problemer er rampe eller vertikalløftende rullestolheis uten sjakt ved inngangsparti og trappeheis, sjaktheis eller boligendring innendørs. Rikstrygdeverket betalte i 1998 kr ,- for heisløsninger av forskjellige slag til privatboliger. Det er på sin plass å vurdere i hvilken dette er vel anvendte penger, eller om beløpet kunne blitt bedre anvendt ved å iverksette andre tiltak. DELTA-senteret arbeider for at funksjonshemmede på linje med andre aktivt kan delta i samfunnet. Senteret er et statlig prosjekt, som ble opprettet i 1996 for å jobbe primært mot fagmiljøer som har an for å tilrettelegge miljøet. Rikstrygdeverket er prosjektanlig. DELTA-senteret ga Rehab-Nor oppdraget med å gjennomføre en undersøkelse som skulle kartlegge effekten av, og brukernes av tilfredshet med, trygdefinansierte heisløsninger i private hjem. Det skulle også kartlegges om andre løsningsmuligheter hadde vært vurdert og evt. hvorfor heisalternativet ble valgt. Videre ønsket man å se om dagens finansieringsordninger fra Folketrygden og Husbanken hadde hatt betydning for valg av løsning. Undersøkelsen skulle omfatte ulike heisløsninger i private boliger.

5 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 4 3. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING Det ble besluttet at undersøkelsen skulle være av kvalitativ karakter, med intervjuer av brukere, formidler i 1. linjetjenesten, og ansatte på hjelpemiddelsentraler. I utgangspunktet skulle det intervjues 10 brukere i hvert av de 4 fylker, samt 2 ansatte i 1. linjetjenesten og 1 ansatt på hjelpemiddelsentralen. Intervjuene av brukerne ble gjennomført i brukernes hjem, basert på konkrete spørsmål om av behov for vertikal forflytning, av vanskelighet ved vertikal forflytning før og etter installasjon av heis, forventninger til løsningen og av innfridde forventninger etter noen tids bruk. Videre ønsket en å kartlegge problemstillinger vedrørende formidlingsprosessen og beslutningsprosessen, eksempelvis: Kartleggingsprosessen vedrørende forflytningsproblemene Informasjon om, og utredninger av mulige løsningsalternativer Hvilke fagpersoner tok del i formidlingsprosessen Drøfting av økonomiske konsekvenser ved ulike løsningsforslag Hvordan foregikk beslutningsprosessen Eventuelle problemer, før og etter Ved intervju av formidlere i 1.-linjetjenesten og på hjelpemiddelsentralene ble det i tillegg til de ovennevnte problemstillingene i særlig fokusert på forhold rundt formidlings- og beslutningsprosessen. Det ble utarbeidet intervjuguider som referanse for gjennomføringen av intervjuene, se vedleggene 1, 2 og 3. Særlig ved design av brukerdelen av intervjuguiden ble blant annet erfaringene fra EATS-prosjektet 2 lagt til grunn, med forholdsvis åpne spørsmål og god anledning til å gi kommentarer. For å få til en god datamessig bearbeiding av ene er det imidlertid vanskelig å operere med helt åpne spørsmål. Det ble derfor i mange spørsmål valgt en skala fra 1 5, knyttet opp til forskjellige alternativer. 22. september 1999 ble det gjennomført et fokusgruppemøte på DELTA-senteret med deltagelse av representanter for Norges Handikapforbund, Sosial- og Helsedepartementet v/trygdeavdelingen, RTV v/hjelpemiddelkontoret, Husbanken, Hjelpemiddelsentralen i Akershus og kommunehelsetjenesten i Bærum kommune. Representanter for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Kommunenes Sentralforbund v/avd. KS Tjenester var også invitert, men var forhindret fra å møte. Fokusgruppas oppgave var å foreta en kritisk gjennomgang av intervjuskjemaene for å sikre at alle nødvendige aspekter skulle bli best mulig belyst gjennom spørsmålenes innhold, utforming og alternativ. Møtet førte til flere viktige innspill som ble bakt inn i den endelige utformingen av intervjuguiden. Ved valg av fylker ble det tatt hensyn til: Boligrådgivningsgruppe eller ikke i fylket Om hjelpemiddelsentralen har en bevisst policy når det gjelder vareleveranse/bestilling og/eller en bevisst policy på totaltilnærming når det gjelder boligrådgivning Høyt antall trappeheiser 2 EATS-prosjektet (Efficiency of Assistive Technology and services), et EU-prosjekt med mål å utvikle metodikk for måling av effekt ved tildeling av hjelpemidler. Rehab-Nor er norsk partner i prosjektet.

6 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 5 Høyt antall vertikalløftende heiser Lavt antall heisløsninger. Velger eventuelt andre løsningsalternativer Undersøkelsen måtte derfor gjøres i nært samarbeid med hjelpemiddelsentralen i det enkelte fylke. På grunn av hjelpemiddelsentralenes taushetsplikt overfor sine brukere og Datatilsynets forutsetning for konsesjon ved opprettelse av dataregistere ved hjelpemiddelsentralene måtte sentralene selv stå for arbeidet med å tilskrive brukere for å innhente deres aksept for å delta i en slik undersøkelse. Man hadde da bestemt seg for at aktuelle brukere måtte ha fått heis i tidsrommet Nedre aldersgrense for å delta i slike undersøkelser er i flg. Datatilsynets regler 18 år. På bakgrunn av ovennevnte kriterier og utlånsdata fra 1997 og 1998 ble følgende fylker foreslått: Aust-Agder. Har boligrådgivningsgruppe. Ligger litt under gjennomsnittet i antall løsninger pr. innbygger. Har i lengre tid satset på helhetlige boligrådgivningstjenester Akershus. Har ikke boligrådgivningsgruppe. I motsetning til andre hjelpemiddelsentraler (Oslo et lite unntak) formidles et større antall vertikalløftende heiser. Ligger noe under gjennomsnittet for antall løsninger pr innbygger. Har likevel, totalt sett, den største andelen heissaker av samtlige fylker Troms. Har boligrådgivningsgruppe. Ligger høyest i antall heiser pr. innbygger (8 ganger høyere enn i Møre og Romsdal). Kostnad pr. heis er lav Møre og Romsdal. Har ikke boligrådgivningsgruppe. Ligger svært lavt i antall heisløsninger pr. innbygger. Et spørsmål man kan stille seg er om fylket hadde andre strategier for boligtilpasning Det ble altså foreslått to sentraler med boligrådgivningsgruppe og to uten slike grupper. Videre var det sentraler med store forskjeller i antall løsninger pr innbygger, og ett fylke som også satset noe på vertikalløftende heiser fremfor trappeheiser. Hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder takket nei til å delta, og begrunnet dette med en vanskelig arbeidssituasjon på det aktuelle tidspunktet. Da det fortsatt var ønskelig å ha med to fylker med boligrådgivningsutvalg falt valg av alternativ på Nord-Trøndelag. Det må i den forbindelse nevnes at det kun er 4 fylker som har organiserte boligrådgivningsutvalg, nemlig Aust-Agder, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag stilte seg positiv til forespørselen og 4 fylker var klare for undersøkelsen. Statistikk fra RTV for de aktuelle fylker: Tabell 1: Antall utlån i perioden Akershus N-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Heiser Løfteplattformer Trappeheiser

7 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 6 Tabell 2: Antall innkjøp og verdi (i 1000 kr.) av innkjøpte heiser i perioden Heiser Løfteplattformer Trappeheiser Akershus Ant. Verdi Gj.sn. verdi N-Trøndelag Ant. Verdi Gj.sn. verdi Møre og Romsdal Ant. Verdi Gj.sn. verdi Troms Ant. Verdi Gj.sn. verdi Ant. Hele landet Verdi Totalt Gj.sn. verdi Det ble forsøkt å gjøre et utvalg slik at også brukere med rullestolheiser skulle bli representert. Relativt sett er de overrepresentert i undersøkelsen, men det ble vurdert som nødvendig for i det hele tatt å få et inntrykk av denne brukergruppen. 4. RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN 4.1 Utvelgelse av informanter, gjennomføring av intervju Hjelpemiddelsentralene i de respektive fylkene sendte brev til aktuelle brukere med informasjon om prosjektets innhold, oppdragsgiver og utfører. Det var en forutsetning at heisene skulle være installert i perioden , at brukerne måtte være over 18 år og at skriftlig samtykke til deltakelse i undersøkelsen ble gitt. Kravet om utleveringstidspunkt var satt for at brukerne skulle ha en viss erfaring med bruken av hjelpemiddelet, samtidig som at formidlingsprosessen ikke måtte være så langt unna i tid at det kunne bli for vanskelig å rekapitulere hva som hadde skjedd. Kravet om 18 års nedre grense og skriftlig samtykke skyldes Datatilsynets regler for personvern på dette området. Det var dessuten et ønske at det skulle være en noenlunde lik fordeling av brukere fra byog landkommuner. Alle sentralene greide å innhente samtykke fra det ønskede antall brukerinformanter, dvs. 10 stk. Antall reserveinformanter, i tilfelle frafall, var imidlertid noe for lavt, hvilket førte til at det totale antall brukerintervjuer ble 37 i stedet for 40, som opprinnelig planlagt. Av de 37 brukerene var 23 kvinner og 14 menn, og alderen var fra 18 til 89 år med gjennomsnitt på 63,7 år. 33 av brukerene var trygdet, 2 var yrkesaktive og 2 var elever/studenter. I tillegg til brukerintervjuene ble det gjennomført 8 intervjuer med formidlere fra 1.-linjetjenesten. Det ble også her lagt vekt på at informantene skulle være representert fra så vel by- som landkommuner. Informantene ble plukket ut på grunnlag av lister fra hjelpemiddelsentralene over formidlere som hadde vært involvert i heissaker den senere tid. Rehab-Nor sto for utvelgelse av informanter på grunnlag av listene og tok direkte kontakt med formidlerne for avtale om intervju. Til slutt ble også hovedanlig for det daglige arbeidet med heissaker ved de fire aktuelle hjelpemiddelsentralene intervjuet. Den praktiske gjennomføringen av brukerintervjuene foregikk ved besøk i brukernes i hjem etter forutgående avtale. Brukerintervjuene varte fra ca. ¾ - 1,5 timer. Spørsmålene ble av de fleste oppfattet og bet på en grei måte. Ingen intervjuer ble avbrutt p.g.a. manglende samarbeidsevne

8 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 7 eller vilje. 32 personer hadde hoveddiagnoser knyttet til lidelser i nerve-, muskel- eller skjelettsystemet, mens 5 brukere hadde diagnosen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). For 8 brukere hadde behovet oppstått i forbindelse med en traumatisk endring av livssituasjonen, dvs. ulykker eller hjerneslag. For det store flertallet var det imidlertid en forventet, vis forverring av helsetilstanden som utløste kontakt med hjelpeapparatet for å bedre tilgjengeligheten i boligen. 4.2 Type heisløsninger Type heisinstallasjon, plassering i boligen og navn på heisleverandør ble registrert av intervjuer. Av de 4 aktuelle forhandlerne med prisforhandlede produkter hadde Access AS, den overlegent største andelen med 20 enheter, de øvrige noenlunde likt fordelt mellom Thyssen Aufzüge Norge AS, avd. Thyssen Monolift og KWS Rehab AS. TKS Heis Kverneland AS hadde levert begge sjaktheisene. Én sentral hadde en gjennomført praksis med kun å benytte én heisleverandør, de øvrige sentralene innhentet pristilbud fra de enkelte leverandører fra sak til sak. En annen sentral hadde under arbeid å foreta valg av leverandør for en nærmere avtalt periode og etter å ha innhentet tilbud fra alle aktuelle leverandører på grunnlag av et konstruert tilfelle/kasus. Utvelgelsen var åpen for at det kunne bli forskjellig leverandør for de forskjellige heistypene (sete- eller rullestolheis for trapp, sjaktheis, etc.). Tabell 3: Sammensetning av heisinstallasjoner og antall brukere i de fire fylkene Akershus Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Troms Trappeheiser Sjaktheiser Trappeheiser Sjaktheiser Trappeheiser Sjaktheiser Trappeheiser Sete Rullestol Sete Rullestol Sete Rullestol Sete Rullestol Sjaktheiser Heisene fordelte seg på 28 seteheiser, 7 rullestolheiser, 2 sjaktheiser. 4.3 Boligtyper, tilgjengelighet 22 av brukerne bodde i enebolig, 12 i vertikaldelt rekkehus, 1 i horisontaldelt rekkehus og 2 i leilighet. Vertikaldelte rekkehus er forholdsmessig svært høyt representert, noe som synliggjør den tilgjengelighetsproblematikken som ofte er knyttet til denne byggeformen. 17 av boenhetene hadde hovedinngang på et annet nivå enn det stua var på, mens 14 boenheter hadde hovedinngang, kjøkken, stue og bad og/eller toalett på samme etasjenivå. Samtidig med registrering av merke og type heis ble det foretatt en generell vurdering av atkomst til boligen og tilgjengelighet inne i boligen. Det ble lagt merke til at flere brukere hadde svært dårlig atkomst til boligen, med utvendige trapper på inntil 8 trinn. Selv om tilgjengelighet inne i boligen hadde funnet sin løsning med en heisinstallasjon var det altså flere steder et betydelig problem forbundet med å komme inn i og ut av huset. Ikke særlig overraskende anså praktisk talt alle brukerne at det å opprettholde tilgjengelighet til hele boligen var viktig, eller svært viktig, men samtidig vanskelig eller svært vanskelig å gjennomføre.

9 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 8 Tabell 4: Hvor viktig var det for bruker å opprettholde tilgjengelighet til hele boligen? (Spm 05) Ikke viktig Lite viktig Ganske viktig Viktig Svært viktig Antall : Svært viktig Tabell 5: Hvor vanskelig var det for bruker å opprettholde tilgjengelighet til hele boligen før heis ble installert? (Spm. 06) Ikke vanskelig Litt vanskelig Ganske vanskelig Vanskelig Svært vanskelig Antall : Svært vanskelig I disse ene ligger nok bl. a. noe av brukernes begrunnelse for og rettferdiggjørelse av å søke om heis. Mange har behov for en slik rettferdiggjørelse, da de er seg bevisst at de har mottatt et kostbart hjelpemiddel. Å bagatellisere behovet for heis ville være det samme som å erkjenne at de egentlig ikke hadde behov for heis. Ingen andre spørsmål bees så entydig som disse. Av dem som oppgir at det bare var litt vanskelig å opprettholde tilgjengelighet til hele boligen hadde 4 langsomt progredierende sykdommer. Årsak til beelsen av spørsmålet ser ut til å være at heisløsningen kom i god tid, uten at det på noen måte kan stilles spørsmålstegn ved behovet. Brukeren som er at det var lite viktig å opprettholde tilgjengelighet til hele boligen hadde vært psykisk nedbrutt og anså ikke noen ting for å være viktig på det aktuelle tidspunktet. Men heller ikke her var det grunn til å betvile det reelle behovet. Bruker var avhengig av rullestol og hadde heisen som eneste mulighet for å komme ut og inn av boligen. Tilgjengelighet til hele boligen vurderes også som viktig av de brukerne som allerede i utgangspunktet hadde mulighet til å fungere på én flate. Ønsket om, og behovet for å kunne være tilstede i alle husets rom, hvor de øvrige familiemedlemmene kan velge å befinne seg, er stort. Det oppleves som viktig ikke å føle seg avstengt fra deler av husets privatmiljø, selv om man ikke trenger tilgangen for å dekke livsnødvendige funksjoner. For formidlingsapparatet er det likevel behov for å gjøre en vurdering av hva som er nødvendig og hensiktsmessig. Eksempelvis hadde en bruker blitt tilstått seteheis for trapp for å ha tilgang til 2. etg. i boligen. Dette til tross for at alle nødvendige funksjoner og oppholdsrom var tilrettelagt i 1. etg. Brukers begrunnelse for behovet var nødvendigheten av å kunne gjøre i stand gjesterom og holde orden i 2. etg., dersom det kom besøk. Dette var neppe begrunnelsen som var blitt gitt i søknaden, da det er lite trolig at heis ville blitt innvilget på et slikt grunnlag. Men dette tydeliggjør samtidig nødvendigheten av på den ene siden å foreta en grundig befaring og behovsvurdering i brukers hjem og på den andre siden at man som formidler er seg bevisst det an man har for å forvalte trygdens midler på en best mulig måte. Dette innebærer bl. a. at man noen ganger må avslå å etterkomme brukers ønske om å bidra med begrunnelse av søknad på et teknisk hjelpemiddel. I slike situasjoner har man imidlertid informasjonsplikt om brukers rettigheter og at bruker selv, eller en annen person, kan utforme søknaden og få den prøvet ved vedtaksavdelingen på hjelpemiddelsentralen. Den ovenfor nevnte bruker oppga forøvrig økonomi som en viktig, eller medvirkende grunn for at heis ble valgt som løsning. Da bo-

10 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 9 ligen allerede var tilrettelagt og funksjonell på ett plan må man tolke det dit hen at heis ikke hadde blitt vurdert som aktuelt, dersom man selv hadde måttet delta med finansiering. 4.4 Resultater fra intervjuer med brukerene Initiativ til og deltakelse i problemløsningen, hovedkontaktperson for bruker Så godt som alle brukerne hadde erfaring med hjelpemiddelsystemet fra tidligere, gjennom bruk av andre hjelpemidler. I hovedsak var det snakk om forflytningshjelpemidler, som rullestoler, rollatorer, etc., men også f. eks. inhalasjons- og oksygenutstyr ved kroniske lungesykdommer. At brukerne hadde erfaring med andre hjelpemidler og med hjelpmiddelsentralsystemet var nok til hjelp for å ha kunnskap om hvordan man på raskeste måte kan få hjelp i systemet. Tabell 6: Hvem tok det første initiativ i forhold til forflytningsproblemet? (Spm. 07.1) Du (bruker) Pårørende Kommunehelsetj. Andre Antall : Bruker eller pårørende Det er påfallende hvor lite aktiv rolle det ser ut som om kommunehelsetjenesten spiller. Den har bare blitt oppgitt til i 3 tilfeller å ha tatt det første initiativ. Med den nærhet denne tjenesten har til brukeren, og med den vektlegging av kursing som hjelpemiddelsentralene har hatt de siste årene overfor denne personellkategorien skulle man ha forventet en større aktivitet. Andre blir oppgitt av 8 brukere og refererer seg hovedsaklig til institusjoner i 2. eller 3.-linjetjenesten. Tabell 7: Hvem deltok i problemløsning? (Spm. 08) Komm. ergo/ fysio Svaralternativ HMSergo/ fysio Tekn. etat HMStekn. Heislev. Arkitekt Boligråd.- gruppe Andre Antall : Komm. ergo/fysio Brukerne kunne av og til være i tvil om hvem som hadde deltatt i problemløsningen og hvilke funksjoner de hadde hatt. Under halvparten (17 av 37) opplyste at hjelpemiddelsentralen (heretter kalt HMS) var involvert i problemløsningen. Her kan det selvfølgelig ha vært kontakt og rådgivning/veiledning mellom 1.-linjetjenesten og HMS, uten at bruker har fått kjennskap til dette. Akershus var for øvrig det eneste fylket hvor sentralen hadde som erklært politikk at representant for HMS skulle på befaring i alle heissaker. Det kan imidlertid se ut som om ikke alle brukere har oppfattet hvem representanten for HMS har vært, eller at ikke alle brukerne har registrert representantens rolle, da bare 6 av 10 brukere i fylket oppgir at HMS-representant i Akershus deltok i problemløsningen. Som en hovedregel må vi kunne si at hjelpemiddelsentralene ser ut til å fungere som en 2.-linjetjeneste i alle de fire fylkene, selv om organiseringen varierer. De aller fleste brukerne (21 av 37) har både foretatt den første henvendelsen til kommunehelsetjenesten og har hatt representant for denne

11 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 10 tjenesten, som regel kommuneergoterapeut, som sin hovedkontaktperson. Når HMS Akershus i alle heissaker deltar på befaring hos bruker blir dette alltid gjort sammen med representant for 1.- linjetjenesten. Dette oppleves som svært positivt og blir høyt verdsatt av samarbeidspartnerne. Tabell 8: Hvem var brukers hovedkontaktperson for å løse forflytningsproblemet? (Spm. 09) Komm. ergo/ fysio Svaralternativ HMSergo/ fysio HMStekn. Heislev. Arkitekt Boligråd.- gruppe Andre Antall : Komm. ergo/fysio For øvrig har alle sentraler i dag den praksis at direkte henvendelser fra brukere alltid blir koblet videre til 1.-linjetjenesten. Når så mange som 7 brukere opplyser at de har hatt ergo/fysioterapeut fra hjelpemiddelsentralen som sin hovedkontaktperson, kan dette skyldes at det enten ikke finnes noen fagperson i brukers hjemkommune, eller at det gjennom tidligere kontakt har blitt etablert en forbindelse mellom bruker og den HMS-ansatte Alternative løsninger og finansieringsmuligheter 18 av brukerne hadde ikke diskutert alternative løsninger, 27 oppgir at de ikke fikk informasjon om ulike typer heisløsninger og hele 31 brukere opplyser at de ikke fikk noen orientering om hvilke finansielle støttetiltak som finnes ved ominnredning /påbygning. Tabell 9: Hvilke alternative løsninger ble drøftet? (Spm. 10) Ominnredning Påbygging Flytting Mer hjelp Ingen Annet Antall : Ingen Tabell 10: Ble bruker informert om ulike typer heisløsninger? (Spm. 11) Ja Nei Husker ikke/usikker Antall : Nei

12 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 11 Tabell 11: Ble bruker orientert om hvilke finansielle støttetiltak som finnes ved ominnredning/påbygning? (Spm 12) Svaralternativ, orientert om: Kommunale tilskudd Husbanklån / tilskudd Prosjekteringsstøtte Andre lån og støtteordn. Ingen orientering Antall : Ingen orientering Selv om noen skulle ha glemt å ha fått orientering om finansiell støtte til alternative løsninger, eller at ominnredning/påbygging i den aktuelle situasjonen var uaktuelt av bygningsmessige årsaker, er det likevel snakk om et forbausende høyt antall som mener ikke å ha fått slik informasjonog selv om slik informasjon ikke hadde fått noen innflytelse på endelig valg av løsning er det viktig at den blir gitt, slik at brukerne har reelle valgmuligheter og kan delta så aktivt som mulig i beslutningsprosessen. Det kan her være grunn til å gå nærmere inn på hvilke rutiner som blir fulgt, på hjelpemiddelsentralene, i hjelpemiddelsentralenes opplæringsprogram for 1.-linjetjenesten og i 1.- linjetjenestens utøvelse av sin funksjon i disse sakene. 1.-linjetjenesten og HMS har imidlertid en annen oppfatning av hvordan de skjøtter informasjonsoppgaven. Når man ser på ene på spørsmål 42.1, 43, 64.1 og 64.3 (jf tabellene nedenfor) ser det ut til at brukerne, etter formidlingsapparatets oppfatning, som en hovedregel mottar all den informasjon de måtte ha behov for. Tabell 12: I hvilken mener 1.-linjen at alternative løsninger, som f. eks. omdisponering av boligen, bygningsmessige endringer, evt. flytting til bedre tilrettelagt bolig, blir drøftet med bruker? (Spm. 42.1) Aldri I meget liten I liten gra I noen Alltid Antall : I noen Tabell 13: HMS I hvilken mener HMS at alternative løsninger blir drøftet med bruker? (Spm. 64.1) Aldri I meget liten I liten I noen Alltid Antall : I noen

13 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 12 Tabell 14: I hvilken mener ansatte i 1.-linjen at de formidler kunnskap om kommunale og statlige (Husbanken) støtteordninger til brukerene? (Spm. 43) Aldri I meget liten I liten I noen Alltid Antall : Alltid Tabell 15: I hvilken mener ansatte ved HMS at de formidler kunnskap om kommunale og statlige (Husbanken) støtteordninger til brukere/samarbeidspartnere? (Spm. 64.3) Ikke i det hele tatt I meget liten I liten I noen I meget stor Antall : I meget stor Fagpersonene - særlig på 1.linjenivå - gir inntrykk av at man vanligvis drøfter alternative løsninger. Dette et står i kontrast til brukernes på spørsmål 10: Alternative løsninger. Her te halvparten av brukerne at ingen alternative løsninger ble drøftet. Det er to hjelpemiddelsentraler som oppgir at de informerer om kommunale og statlige støtteordninger, mens det er to sentraler som oppgir å gjøre det i meget liten eller liten. Med andre ord, det synes å være ulik praksis på dette området. Den samme tendensen gjør seg gjeldende i spørsmål 44.3 og 66.2 se tabell 16 og 17, som følger: Tabell 16: Kvier ansatte i 1.-linjen seg for å ta opp økonomiske spørsmål med bruker i forbindelse med vurdering av bosituasjonen? (Spm. 44.3) Aldri I meget liten I liten I noen I meget stor Antall : Aldri Tabell 17: Kvier ansatte ved HMS seg for å ta opp økonomiske spørsmål med bruker i forbindelse med vurdering av bosituasjonen? (Spm. 66.2) Aldri I meget liten I liten I noen I meget stor Antall : I meget liten

14 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 13 Tabell 16 og i noen tabell 17 gir uttrykk for ulike holdninger hos ansatte. Det at 7 av 12 fagpersoner er at de aldri eller i meget liten kvier seg for å ta opp økonomiske spørsmål er igjen i kontrast med brukernes om manglende informasjon - særlig ene på spørsmål 12 hvor 84% av brukerne te at de ikke fikk noen informasjon om finansielle støttetiltak. Muligheten til å få annen tilrettelagt bolig oppgis til å være relativt dårlig for de fleste kommuner. Men det var også svært få som syntes dette var aktuell problematikk som alternativ til å forbli i sin eksisterende bolig, tilpasset med trappeheis. Tabell 18: Hvordan er muligheten for tilrettelagt bolig i din kommune (leie/kjøpe)? (Spm. 13) Vet ikke Meget dårlig Litt dårlig Middels Litt god Meget god Antall : Vet ikke / meget dårlig Vi antar at kommentarene brukerne gir til spørsmålet om mulighet for tilgang på tilrettelagt bolig i større knytter seg til hva brukerne tror og baserer seg ikke på faktisk kunnskap eller erfaring. 6 av 8 formidlere i 1.-linjetjenesten karakteriserer imidlertid tilgangen på tilrettelagt bolig i sine kommuner som litt dårlig eller meget dårlig, slik at alternativet uansett ikke er særlig reelt for de fleste Brukermedvirkning 11 brukere opplyser at det ble tatt lite eller meget lite hensyn til deres synspunkter ved valg av løsning. Dette er sammenfallende med opplysningene om mangel på informasjon i spm Tabell 19: Ble det tatt hensyn til dine synspunkter ved valg av løsning? (Spm. 15) Meget lite Lite Passe Mye Svært mye Antall : Mye Enkelte av brukerne oppga imidlertid i sine kommentarer at de syntes dette var greit nok, de overlot mer enn gjerne valg av løsning til fagapparatet, som de hadde tiltro til at ville velge den beste løsning for dem. Dette er likevel ikke god nok forklaring eller unnskyldning for ikke å gjøre brukerne delaktige i vurderingene som foretas. Formidlingsapparatet må ha rutiner for å gi bred og god informasjon om alternativer og valgmuligheter. Dette er bl a nødvendig for å sikre en størst mulig brukermedvirkning og -anliggjøring i beslutningsprosessen. Det er til syvende og sist bruker som skriver under på søknaden om hjelpemiddelet, og dette krever en bevissthet om hva de skriver under på. Informasjon til bruker er også en svært viktig del av motivasjonsprosessen både for å akseptere hjelpemiddelet og for å ta det i bruk på beste måte.

15 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side Hvorfor heis ble valgt som løsning 28 brukere oppga at heis ble valgt fordi det ble ansett som den mest funksjonelle løsning og/eller at det var bygningsmessig betinget (noen har her valgt begge alternativer). 7 valgte heis fordi ingen annen løsning ble tatt opp, mens 6 valgte heis av økonomiske årsaker. Tabell 20: Hvorfor ble heis valgt som løsning? (Spm. 17) Mest funksjonelt Bygn. betinget Øk betinget Andre løsninger ikke tatt opp Annet Antall : Bygn. betinget Resultatene i tabell 20 bør sees i sammenheng med spørsmål 20 (tabell 21 nedenfor) der 11 brukere oppga at økonomien var utslagsgivende i noen, eller i meget stor for valg av løsning. Svarene må også sees i sammenheng med spørsmålene 10 (om alternative løsninger) og 12 (om finansielle støtteordninger ved boligendringer) der henholdsvis 18 oppga ikke å ha diskutert alternative løsninger og 31 ikke hadde mottatt informasjon om støttetiltak. Det synes ikke å være fullt sam med ene på alle spørsmålene. Dette kan gi uttrykk for usikkerhet i forhold til formidlingsprosessen og dens innhold. Tabell 21: Var økonomien utslagsgivende for løsningen som ble valgt? (Spm. 20) Ikke Meget lite Lite Noe Svært mye Antall : Ikke Resultatene av spørsmål 20 ovenfor må sees i sammenheng med at økonomi ikke var spesielt fremtredene i formidlingsprosessen. Det vises til tidligere tabeller. Økonomien ble imidlertid av de fleste tillagt en underordnet betydning for valg av løsning. I de tilfeller der inndelingen av boligflaten ikke tillot andre løsninger sier dette seg selv. Men der det var mulig med alternative løsninger skulle man kanskje forventet at dette hadde blitt sterkere vurdert, enn hva ene på spørsmål indikerer. Det kan selvsagt innvendes at alternativene er hypotetiske. En annen forklaring kan være at de fleste har en konservativ oppfatning av hvordan huset skal fungere og har vanskelig for å se for seg at andre løsninger kan fungere, enn de som er innarbeidet og som brukerne og familien har vent seg til opp gjennom årene. Mange ser også ut til å være opptatt av at løsningen skal bety et så lite inngrep i huset som mulig, kanskje som et utslag av at bruker ikke ønsker å være foranledning til store endringer. Grunnen for dette kan både være hensynet til øvrig samboende familie og for evt. barn/arvinger som skal overta boligen. Hvis vi ser på spørsmål 17 og de som avgis for alternativet 17.3, dvs at heis ble valgt som løsning fordi det var økonomisk betinget som rimeligste løsning, kan det avtegne seg en tendens til at noen flere blant de unge lar valg av løsning være økonomisk betinget enn blant de eldre. Forskjellen er imidlertid ikke statistisk betydningsfull.

16 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 15 Tabell 22: Hvorfor ble heis valgt som løsning, kategorisert etter alder (Spm. 17, alternativ 17.3) Økonomisk betinget valg, rimeligste løsning Ja Nei Samlet N % N % N % Yngre (<60) Eldre (=>60) Total Økonomiske årsaker er nok her å forstå i videste forstand, da f. eks. enkelte brukere opplyste at de ville flyttet til en tilrettelagt bolig hvis de hadde hatt økonomi til det. Som en bruker sa: Jeg skulle gjerne ha flyttet til en tilrettelagt bolig, men det som finnes på markedet er privatfinansiert, og det har jeg ikke råd til. Flytting til tilrettelagt bolig er, i tillegg til spørsmålet om slike boligalternativer finnes, også et spørsmål om økonomi Brukers forventninger oppfylt? Forventningene til heisløsningen var hos de fleste på forhånd høy. Likevel oppgir de fleste at forventningene har blitt innfridd, og vel så det. Dette gir seg også utslag i at langt de fleste ville valgt en tilende løsning i dag, etter minimum ett års brukererfaring. Dette forklares også av at de færreste har hatt tekniske problemer av alvorlig karakter, så godt som alle opplever serviceen som god og de fleste kjenner seg trygge når de bruker heisen. Det er svært positivt å registrere en slik av fornøydhet med et hjelpemiddel som er så vesentlig for brukerens livsutfoldelse og som er resultat av en omfattende tverretatlig kontakt, teknisk installasjon og funksjon. Tatt i betraktning de store utgiftene folketrygden har til slike installasjoner må det for trygdeetaten være betryggende at resultatet vurderes som vellykket og godt fungerende av brukerne. Tabell 23: Hvordan var dine forventinger til heisløsning? (Spm. 16) Ingen Lave Middels Høye Svært høye Antall : Høye Tabell 24: Hvor tilfreds er du med heisløsningen i forhold til dine forventninger? (Spm. 23) Mye mindre Mindre Som forventet Mer Mye mer Antall : Som forventet / mer

17 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 16 Brukeren som oppgir å være mindre tilfreds i forhold til sine forventninger har også oppgitt at det bare var litt vanskelig å opprettholde tilgjengelighet i boligen før heisinstallasjon og at heisløsningen bare i meget liten var nødvendig for å bli boende i huset. Det kom under intervjuet fram at heisen var blitt installert etter påtrykk fra pårørende og at bruker bare motvillig hadde akseptert løsningen. Heisen var da heller ikke i bruk. Spørsmålet til formidlerne om det forekommer at heisløsninger blir installert på tvers av brukers ønsker (spm. 57/79) ble av nesten alle bet med aldri. Det ble også av de fleste kommentert at alternativet nesten aldri burde rettes til aldri. Brukeren det refereres til ovenfor hadde imidlertid opplevd nettopp en slik situasjon Leveringstid Så vel brukere og formidlere i 1.-linjetjenesten, som heisanlige på HMS, var enige om at tiden som gikk fra den første kontakt mot hjelpeapparatet til heisinstallasjonen var i drift vanligvis lå innenfor tidsrommet 3 6 mndr. Her var det også få fylkesvise avvik, selv om kanskje Møre og Romsdal og Troms lå i øvre ende av skalaen. Tabell 25: Leveringstid (Spm 21) Svaralternativ (antall måneder): >18 Antall : Halvparten av brukerne opplevde ingen flaskehalser. I den flaskehalser ble identifisert, var dette hovedsakelig knyttet til leveringstid på heisinstallasjonen (nevnt som den største flaskehalsen av 67%), mens ventetid på vedtak ble vurdert som den minste forsinkelsen (nevnt som den minste flaskehalsen av 50 %). Leveringstid er her å oppfatte som tiden fra vedtak er fattet til heisen er installert. For brukerne er det ikke mulig å skille om forsinkelsen skyldes sen effektuering av bestilling fra hjelpemiddelsentralen eller sen leveranse fra heisfirmaet Utviklingen i brukers funksjon og helsetilstand Spørsmål 26.1 og 26.2 hadde fått en uheldig utforming av variantene. Det ble i utgangspunktet bare gitt muligheten til å registrere endring, men ikke om det var til det bedre eller til det verre. Endring i den ene eller den andre retning ble likevel registrert under intervjuene, og det store flertallet mente her at deres funksjonelle nivå, dvs. i hvilken de kunne fungere selvstendig og uavhengig i leiligheten, hadde blitt bedre etter installasjon av heis, mens den fysiske helsetilstanden var uforandret eller hadde utviklet seg i negativ retning. Tabell 26: Endring i funksjonelt nivå (Spm. 26.1) Forverring Uforandret Bedring Antall :

18 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 17 Tabell 27: Endring i fysisk helsetilstand (Spm. 26.2) Forverring Uforandret Bedring Antall : Teknisk service Flesteparten av heisinstallasjonene var av såpass ny dato at de på intervjutidspunktet lå innenfor garantitiden. Dette hadde som konsekvens at det var heisfirmaene som sto som service- og reparasjonsanlige i tilfelle tekniske problemer skulle oppstå. I alle fylkene hadde firmaene lagt igjen telefonnummer til firmaets serviceanlige i området der brukeren bodde. I den det hadde vært behov for å tilkalle hjelp ved nødstopp på kvelder og/eller i helger, hadde det blitt tatt direkte kontakt med firmaet som hadde levert heisen, og samtlige var godt fornøyd med den service som hadde blitt ytt, også der hvor det hadde vært større barnesykdommer enn man i utgangspunktet burde forvente. Hvilke tilbakemeldingsrutiner leverandørene hadde til HMS ved slike oppdrag ble ikke klart, men det er en fare for at tidlige uregelmessigheter i driften av hjelpemiddelet oppstår og reparasjoner blir utført, uten at sentralene får kjennskap til det. Ingen av sentralene hadde noen form for organisert nødhjelp for hjelpemidler av vital betydning for brukerne. Svært få av brukerne var kjent med hvordan de skulle forholde seg i en eventuell nødsituasjon eller hvilke rutiner kommunen eller HMS hadde for å takle slike situasjoner Brukertilfredshet Det var bare et fåtall som vurderte det som sannsynlig at de ville ha valgt en annen løsning dersom de på ny hadde måttet ta stilling til det forflytningsproblemet de hadde stått overfor. Dette kan anses som en bekreftelse på brukerenes gjennomgående tilfredshet. Det ble oppgitt at løsningen var nødvendig for å bli boende i huset og at de ikke kunne klart seg i dag uten heis i boligen. For det store flertallet var dette udiskutabelt. Men selv i de tilfellene der det forelå åpenbare alternative løsninger var et det samme. I et ligger nok også et behov for rettferdiggjørelse av at trygden hadde brukt mye penger på en løsning noen kanskje følte at de ikke var helt berettiget til og som de var redde for å bli kritisert for. Tabell 28: Kunne klart seg i boligen uten heis i dag? (Spm. 32) Ikke I meget liten I liten I noen I meget stor Antall : Ikke 3 brukere sier at de i meget stor kunne klart seg i boligen uten heis i dag. Av disse hadde to i ettertid tilrettelagt boligen, slik at den i dag fungerer på ett plan. For den ene av disse var dette blitt nødvendig fordi hun ikke lenger var i stand til å klare selvstendig forflytning fra rullestol til seteheis. Da det dreide seg om en kronisk, progredierende sykdom og det var relativt kort tid siden heisen var blitt installert, var dette en utvikling formidlingsapparatet burde ha forutsett og tatt konsekvensene av ved valg av annen løsning. Den tredje hadde fått installert heis for å kunne føre tilsyn med barna, som hadde rom på husets øvre plan. Huset for øvrig var tilrettelagt med alle nød-

19 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 18 vendige funksjoner på inngangsnivå. Barna var nå flyttet hjemmefra og behovet var ikke lenger til stede Brukerne har i liten innspill på hvordan slike saker kan løses på en bedre måte i fremtiden. Formidlerne i 1.-linjetjenesten og på sentralene er, i den de har noen synspunkter, samstemte i at det forebyggende arbeidet er det aller viktigste, ikke minst når det gjelder almene krav til tilgjengelighet i boliger. De hevder at det bør komme klarere krav om tilgjengelighet i boligen i byggforskriftene Boligrådgivningsutvalg Boligrådgivningsutvalgene hadde ingen innflytelse på valg av løsning, vurdering av alternativer eller tidsbruk i forbindelse med formidlingsprosessen i heissaker. I Nord-Trøndelag hadde boligrådgivningsutvalget ingen funksjon i forhold til enkeltsaker. I den de var aktive var dette i utvikling av retningslinjer for hvilke elementer som burde inngå i en boligsak, hvilke rutiner som anbefales fulgt og utarbeidelse av mal for saksgang. I Troms hadde boligrådgivningsutvalget ikke utvist noen form for aktivitet de senere årene, og var ikke delaktig i noen del av arbeidet med boligsaker og tilgjengelighetsproblematikk i fylket. At boligrådgivingsutvalgene ikke har spilt noen særlig aktiv rolle den siste tiden gjenspeiler seg også i kunnskapen om deres eksistens. Mens HMSrepresentantene har t riktig i de 2 fylkene hvor slike utvalg finnes, er det bare halvparten av 1.- linjerepresentantene i de samme fylkene som kjenner til utvalget. Tabell 29: (1.-linjen) Finnes det boligrådgivningsgruppe i ditt fylke? (Spm. 49) Ja Nei Vet ikke Antall : Vet ikke Tabell 30: (HMS) Finnes det boligrådgivningsutvalg i ditt fylke? (Spm. 81.1) Ja Nei Vet ikke Antall : 2 2 Ja / Vet ikke 4.5 Resultater fra intervjuer med 1.-linjetjenesten og HMS I det følgende blir problemstillinger og spørsmål til formidlingsapparatet tatt opp, som ikke ble berørt i brukerintervjuene Faktorer som legges til grunn for valg av løsning Det framkommer en del markerte forskjeller mellom de to formidlingsnivåene. Ved å sammenholde ene fra de to nivåene i spm og 65 er det bl a påfallende hvor forskjellig brukersynspunkter vektlegges:

20 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 19 Tabell 31: Hvilke faktorer ligger, etter 1.-linjens mening, til grunn for valg av løsning? (Alternativene markeres i prioritert rekkefølge) (Spm. 44.1) Brukersynsp. Mest funksj. Økonomisk betinget 1. prioritet prioritet prioritet prioritet prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet Tabell 32: Hvilke faktorer ligger, etter HMS mening, til grunn for valg av løsning? (Spm. 65) Brukersynsp. Mest funksj. Bygningsmessig Bygningsmessig Økonomisk betinget 1. prioritet prioritet prioritet prioritet prioritet 1. prioritet 3. prioritet 1. prioritet Halvparten av de intervjuede i 1.-linjetjenesten tillegger brukersynspunkter høyeste prioritet, mens disse forholdene tillegges laveste prioritet hos nesten alle ved HMS. Dette kan bl a være et signal om at avstanden fra hjelpemiddelsentralene til bruker er i ferd med å bli stor, og at sentralene ikke er noen pådriver for de gjeldende sosialpolitiske prioriteringene om økt vekt på brukermedvirkning og brukermyndiggjøring. På mange områder er det imidlertid også klare sammenfallende tendenser i ene fra 1.-linjetjenesten og hjelpemiddelsentralene. I spørsmål 53 og 73, som både ser på forvaltningsmessige sider og brukerbehov er det stor av enighet om at brukernes behov må prioriteres foran forvaltningsmessige behov Forskjell i rutiner på sentralene I arbeidet med heisundersøkelsen har det også avdekket seg enkelte forskjeller i formidlingspraksis og håndtering av heissaker ved de 4 involverte sentralene. Akershus har én person med hovedan for heiser. Han har teknisk bakgrunn, er tilknyttet teknisk avdeling, men har status som formidler. Det ytes rask og god service ved alle henvendelser om heis. I regelen får alle tilbud om hjemmebesøk i løpet av en uke, i samarbeid med lokal formidler. Rådgivningen fra HMS går i første rekke inn på tekniske løsninger og i mindre inn på de formidlingsfaglige aspektene og vurdering av andre løsninger enn heis. Dette er forhold man mener skal være avklart av 1.-linjetjenesten forut for søknad. Faren er at denne praksisen kan gi virksomheten et noe éndimensjonalt preg og at råd og veiledning begrenser seg til spørsmål om teknikk og leveringstjeneste. Den raske oppfølgingen og det personlige fremmøtet fra HMS i saker som blir oppfattet som store av både brukere og 1.-linjetjeneste ble imidlertid høyt verdsatt.

21 Brukerundersøkelse om heisløsninger i private hjem Side 20 HMS-Akershus innhenter pristilbud fra sak til sak og bruker forskjellige leverandører. Nord-Trøndelag hadde over lengre tid innarbeidet krav til 1.-linjetjenesten om hvilket grunnlagsarbeid som måtte være gjort, før hjelpemiddelsentralen evt. kunne gå inn i saken. Med grunnlagsarbeid menes informasjon til bruker, vurdering av løsninger, oppmåling og søknad. Sentralen har én formidler med terapeutbakgrunn som har an for heis- og boligsaker. Det drives utstrakt kursing av 1.-linjetjenesten. Bistand til 1.-linjetjenesten blir gitt ved forespørsel/behov, men i stadig mindre. Formidlerne i 1.-linjen ga uttrykk for at de hadde måttet lære seg til å stole på egne ferdigheter. Dette gikk stort sett greit, og uten annen ventetid enn den de selv var årsak til. HMS-Nord-Trøndelag innhenter pristilbud fra sak til sak og bruker forskjellige leverandører. Møre og Romsdal er i ferd med å etablere nye rutiner i forbindelse med heissaker. Det vil nå bli krevd at 1.-linjetjenesten skal foreta en fullstendig utredning av saken, inkludert oppmåling og fotografering av trappeløpet. Det vil bli stilt store krav til forarbeid før det blir aktuelt med bistand i form av befaring og vurdering fra HMS side. Forut for innføringen av denne rutinen har det vært en intensiv kursing av 1.-linjetjenesten. Erfaringene er foreløpig få, men de terapeutene som ble intervjuet så ikke på dette som noe problem for sin del. Heisanlig er formidler med terapeutbakgrunn. Sentralen foretar en lokal prisforhandling. På grunnlag av denne velges kun én heisleverandør innenfor det enkelte heisområdet, dvs. én for seteheis for trapp, én for rullestolheis for trapp og én for sjaktheiser Troms har én heisanlig, med merkantil bakgrunn. Saker blir vanligvis først gjenstand for saksbehandling etter at vedtaksavdelingen har fattet vedtak. Vedtaksavdelingen legger i hovedsak til grunn at de medisinske vilkårene skal være oppfylt. Ved positivt vedtak koples heisleverandør og representant for 1.-linjetjenesten for felles befaring og oppmåling. Bestilling skjer på grunnlag av pristilbud som mottas etter denne befaringen. På det formidlingsfaglige området skjer det vanligvis ingen innblanding fra HMS side. HMS-Troms benytter kun én heisleverandør. Heisleverandøren er også forholdsvis nært knyttet opp til formidlingsprosessen, noe som prinsipielt sett kan være betenkelig Skriftlige rutiner? Alle sentraler har skriftlige rutiner innenfor ett eller flere av områdene formidling, innkjøp og/eller service- og vedlikehold. Rutinebeskrivelsene er til dels så kortfattede og skjematiske at de vil være til liten hjelp for å sikre at formidlingsarbeidet skjer på et kvalitetsmessig tilfredsstillende nivå. Som et hovedinntrykk må man kunne si at rutinene bærer preg av uferdighet og manglende av à jour-hold og oppdatering. Tabell 35 nedenfor gir også inntrykk av at hjelpemiddelsentralene deler denne oppfatning, med unntak av en. Det kan virke som om det er en noe mangelfull samordning av de fagområdene formidling, teknikk og innkjøp. I alle fall er det klart at skriftlige prosedyrer er langt sterkere vektlagt innenfor området formidling og innkjøp, enn innenfor området teknikk, med an for reparasjoner, service og vedlikehold. For de fleste av brukerne var det klart hvor de skulle henvende seg for å få hjelp i forbindelse med forflytningsproblemene, mens adressen for henvendelser ved tekniske problemer var ukjent for mange. Dette kan skyldes at 1. linjetjenesten ikke har fått god nok informasjon fra hjelpemiddelsentralene på dette punktet, eller at de ikke har vært flinke nok til å informere brukerne om det. Skriftlig informasjon til brukerne om hvor de skal henvende seg ved behov for teknisk service på et, for mange så avgjørende hjelpemiddel, burde være obligatorisk.

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA?

Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA? Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA? HJELPEMIDDELSENTRALENS ROLLE: Hjelpemiddelsentralene er «et ressurs- og kompetansesenter for

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4 EKSEMPEL 2 6 EKSEMPEL 3 8 EKSEMPEL 4 10 EKSEMPEL 5 12 EKSEMPEL 6 14 EKSEMPEL 7 16 EKSEMPEL 8

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

Husbankens finansieringsordninger ved tilpasning. Karina Culley

Husbankens finansieringsordninger ved tilpasning. Karina Culley Husbankens finansieringsordninger ved tilpasning Karina Culley Tilpassede boliger nødvendig for noen, bra for alle 2 HB 8.B.28 - Tilskudd til tilpasning 1. Formål Tilskudd skal bidra til at personer med

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Husbankens livsløpsstandard

Husbankens livsløpsstandard HB 7.B.1.9 Husbankens livsløpsstandard - Side 1 av 11 HB 7.B.1.9 01.2006 Husbankens livsløpsstandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Dimensjoneringsgrunnlag 2.2 Krav til dokumentasjon 3 Ytre miljø 3.1

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4-5 EKSEMPEL 2 6-7 EKSEMPEL 3 8-9 EKSEMPEL 4 10-11 EKSEMPEL 5 12-13 EKSEMPEL 6 14-15 Side 3 FORORD

Detaljer

Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud

Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud Arbeidsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: KRR Vår ref.: 10/4455 Dato: 19.10.2010 Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13 Protokoll i sak 703/2013 for Boligtvistnemnda 05.11.13 Saken gjelder: Reklamasjon høyder på klosett ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Kontrakten mellom partene er ikke fremlagt

Detaljer

Fra skolebenk til arbeid

Fra skolebenk til arbeid Rehab-Nor Side 1 Prosjektbeskrivelse Fra skolebenk til arbeid 1 Bakgrunn Overgangen mellom utdanning og arbeid ansees å være en kritisk fase for hørselshemmet ungdom. Selv om det er selve overgangsfasen

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Virkemidler og fremtidsperspektiv

NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Virkemidler og fremtidsperspektiv Oktober 2014 Morten Sandbakken NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Virkemidler og fremtidsperspektiv Hva er NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Forvalter NAV (eller Folketrygd) 10-5 (arbeid) og 10-6 Stønad til

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

Evaluering av Kolslinjen

Evaluering av Kolslinjen Evaluering av Kolslinjen Av Jørgen Emaus Steen og Arild H. Steen Arbeidsforskningsinstituttet Innholdsfortegnelse 1 Hva er Kolslinjen?...3 2 Metode...4 2.1 Om intervjuene...4 2.2 Om intervjupersonene...5

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

FORMIDLINGSVEILEDER. For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste. mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen

FORMIDLINGSVEILEDER. For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste. mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen 1/ Vedlegg lav 2 til rammeavtalen: FORMIDLINGSVEILEDER For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen Trondheim, 1. desember 2015 1 I. Formål

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK Hilde Duelien NAV Kongsvinger Hvem defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet? De som er uten eid/leid bolig De som står i fare for å miste bolig De som bor i en uegnet

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE TIL INNBYGGERE I KÅFJORD KOMMUNE

BRUKERUNDERSØKELSE TIL INNBYGGERE I KÅFJORD KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE TIL INNBYGGERE I KÅFJORD KOMMUNE Sett kryss i de rubrikker som passer best for deg og din husstand, s fyller du inn dine svar ut fra din husstands er med den kommunale tjenesteyting.

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente?

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Temadag om UU, Rygge kommune Ryggeheimen 09.11.10 Pedro Ardila, Utviklingsenheten Bærum kommune

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015 Kundetilfredshet Eiendom Norge April 2015 Prosjektbeskrivelse MÅLGRUPPE METODE INTERVJUTID Samtlige vi har intervjuet har solgt, eller forsøkt solgt, et objekt i løpet av det siste året og er over 18 år

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

Att: Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat v/juridisk seksjon

Att: Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat v/juridisk seksjon Sivilombudsmannen Besøksadresse Akersgata 8, inngang Tollbugata Postadresse Postboks 3 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 82 85 00 Grønt nummer 800 80 039 Telefaks 22 82 85 11 postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli Nevrologi og trygd V/rådgivende overlege Ole K Grønli Disposisjon 1) Kronisk utmattelsessyndrom 2)Parkinson/hjerneslag 3) Ryggproblematikk Kronisk utmattelsessyndrom Etter et år sm, aktuelt med rehabiliteringspenger

Detaljer

Tilskudd og tiltak for tilpasning Elisabeth Sommer Unni Schmidt Gusrud

Tilskudd og tiltak for tilpasning Elisabeth Sommer Unni Schmidt Gusrud Tilskudd og tiltak for tilpasning Elisabeth Sommer Unni Schmidt Gusrud Formål Tilskudd skal bidra til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet Med vanskeligstilte menes i denne sammenheng

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Krisesenteret i Hønefoss

Krisesenteret i Hønefoss Krisesenteret i Hønefoss Kart Kontaktinformasjon Hov Allè 32, 3515 Hønefoss Postboks 1193, 3503 Hønefoss Telefon: 32 17 06 90 Fax: 32 17 06 98 Hjemmeside: www.krisesenteret.info Mail: post@krisesenteret.info

Detaljer

Veileder for tilskudd til tilpasning. For saksbehandlere i kommunen

Veileder for tilskudd til tilpasning. For saksbehandlere i kommunen Veileder for tilskudd til tilpasning For saksbehandlere i kommunen Alle skal bo godt og trygt 1 Innhold Side 1. Formål 3 2. Hvem kan få tilskudd? 3 3. Hva kan det gis tilskudd til? 3 4. Tilskuddsutmåling

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14 Protokoll i sak 720/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Reklamasjon på skade på dørkarm ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Det er ikke fremlagt noen kontrakt mellom

Detaljer

FOLKETRYGDEN Fagpersonell, NAV lokalt eller andre kan hjelpe deg med å fylle ut blanketten.

FOLKETRYGDEN Fagpersonell, NAV lokalt eller andre kan hjelpe deg med å fylle ut blanketten. . Opplysninger om søkeren mv Søknad om hjelpemidler, tolkehjelp (ny bruker), lese- og og funksjonsassistent Fødselsnummer ( siffer) Sidene,, og sendes NAV hjelpemiddelsentral. Søknaden gjelder hjelpemidler/stønad

Detaljer

Fauske kommune. Rapport. Tilpasning av bolig - Boligrådgivning. Pilotprosjektet 2007-2009. Et tilpasset inngangsparti

Fauske kommune. Rapport. Tilpasning av bolig - Boligrådgivning. Pilotprosjektet 2007-2009. Et tilpasset inngangsparti Fauske kommune Rapport Pilotprosjektet 2007-2009 Tilpasning av bolig - Boligrådgivning Et tilpasset inngangsparti Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formålet 4 1.3 Økonomiske virkemidler

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Forfall: Geir Eriksen (SAFO), Bia Brodersen (FFO), Jan Petter Myrvold (FFO), Gunnar Johansen (FFO), Jens Helgebostad (Oslo kommune)

Forfall: Geir Eriksen (SAFO), Bia Brodersen (FFO), Jan Petter Myrvold (FFO), Gunnar Johansen (FFO), Jens Helgebostad (Oslo kommune) // REFERAT Tilstede: Inger Lise Kristiansen (SAFO), Jan Thorstensen (SAFO), Svein Arne Peterson (FFO), Ragnhild Hagen (PF-Oslo), Kari-Anne Mathisen (Oslo kommune), Hilde Blindheim (Akershus), Liv Kari

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Coating Service AS Att. Leif Vere Postboks 251 4553 Farsund Deres referanse Vår referanse Dato AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Vårt mål er å skape trygghet hos pasienten som gjør det mulig å bo i eget hjem tross omfattende behandlings- og pleiebehov Serviceerklæring for hjemmetjenesten

Detaljer

NAL 22. mai. Hjelpemidler i bolig Rapport om et økende behov

NAL 22. mai. Hjelpemidler i bolig Rapport om et økende behov NAL 22. mai Hjelpemidler i bolig Rapport om et økende behov NAV Hjelpemiddelsentral 18 Hjelpemiddelsentraler Samarbeidsavtaler med alle kommuner, Husbanken, Statped m.m. Arbeider med funksjonshemminger

Detaljer