Barn, badevann og rusforebyggende tiltak i ungdomsskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn, badevann og rusforebyggende tiltak i ungdomsskolen"

Transkript

1 Kommentarer HENRIK NATVIG Barn, badevann og rusforebyggende tiltak i ungdomsskolen Suspekte forskere, manglende økologisk validitet og generell pessimisme Er evalueringer av skolebaserte tiltak gode nok til å gi faglig holdbar grunn til å kunne anbefale noen tiltak framfor andre overfor politikere og bevilgende myndigheter. Hilde Papes (2009) problemstilling er helt grunnleggende og den er viktig for rusforebyggingsfeltet. Hun innleder friskt med å påstå at skolebaserte tiltak stort sett ikke har nevneverdig effekt på unges bruk av rusmidler. I en velskrevet og interessant litteraturgjennomgang framhever hun problemer knyttet til to forhold: 1) Det publiseres feilaktig for mange funn som viser at tiltak har ønsket effekt, mens negative funn underrapporteres. Dette skyldes dels forskeres ønsker om positive funn der forskerne direkte via samarbeidspartnere har bidratt til å utvikle tiltakene de evaluerer og på annen måte har økonomiske interesser i positive funn, og dels publiseringsskjevhet som innebærer at negative resultater ikke så lett blir publisert; 2) spørsmålet om økologisk validitet gjenskapes de publiserte positive effektene fra de forskerstyrte forebyggingstiltakene når skolene er overlatt til seg selv og lærerne skal sette tiltakene ut i livet i stor skala i den vanlige skolehverdagen. Pape har oppsummert mye litteratur og det er lett å være enig i at negative/manglende funn vil ha vanskelig for å kunne publiseres som hun viser til men heller av mindre suspekte grunner enn de artikkelen framhever (s ). Både forskeren selv og redaktøren/referee ene som vurderer publisering av manglende/motstridende funn vil i utgangspunktet mistenke at noe har gått galt (i prosedyren; med operasjonaliseringer og måleinstrumenter; i instruksjonene til utvalget; i implementeringen av tiltaket; i lærersamarbeidet; i respondentenes tillit, motivasjon eller interesse for å bidra i programmet, osv.). Denne type feil gjør at det blir lite interessant å publisere manglende resultater, man vet jo ikke hva de skyldes. Derimot når en forsker rapporterer statistisk signifikante sammenhenger som er teoretisk velbegrunnet, så vil både forskeren selv og en redaktør/referee lett tro at studien viser noe om reelle sammenhenger i den virkelige verden. Jeg savner å se en omfattende litteraturgjennomgang med mer optimistiske perspektiver, for eksempel a la tilhengere av Botvins Life Skills Training (LST), project ALERT eller andre kampanjer forsvare disses effekt fra sitt ståsted eller å se på forskning fra andre felt som røykestopp 355

2 eller kostholdsfelt eller andre helserelaterte atferder og således gjeninnføre troen på at det er mulig å utvikle effektive programmer som Pape et al. (2006), Room (2005) og andre ser ut til å mangle. Pape samstemmer med Room og ønsker tilsynelatende å begrense kampanjer til å informere om skadevirkninger for således å berede grunnen for at myndighetene skal gå i gang med sine strukturelle tiltak (lukketider, priser, aldersgrenser mv.) som det blant forskere råder bred enighet om virker på forbruket. Spørsmålet om økologisk validitet er sentralt og interessant. Klart det er viktig å få effekter av et forebyggingsprogram når forskerne overlater ansvaret til lærere og andre som skal bruke programmet i sin hverdag. Men her synes jeg Pape slipper barnet ut sammen med badevannet. Det at skoler overlatt til seg selv ikke klarer eller orker å gjennomføre et forebyggingsprogram slik forskerne har sagt at det må gjøres for å virke, betyr ikke at programmet er ubrukelig eller ikke kan anbefales. Svikten handler i utgangspunktet om motivasjons- og kunnskapsmangel fra de som skal implementere programmet, ikke om kvaliteten på programmet som sådan. Det blir som å hevde at antibiotika ikke virker fordi i mange fattige land fører feil bruk til resistente bakterier og farlige sykdommer fordi helsepersonell ikke har kapasitet til å følge opp at pasienter gjennomfører foreskrevne kurer. Problemet er ikke at den anbefalte behandlingen ikke virker, men at kuren ikke gjennomføres på riktig måte. Tilsvarende må vi ikke miste troen på at rusmiddelforebygging kan virke. Problemene med implementering må også takles, selv om det synes naturlig ennå en tid å ha fokus på utviklingen av mer effektive tiltak innen rusmiddelforskningen. Unge & Rus evalueringen Når det gjelder Unge & Rus hevder Pape at programmet anbefales i forskergruppens rapport (Nordahl et al. 2006) som jeg var med på å skrive. Papes framstilling gir et feil inntrykk. Vi skrev at programmet kvalifiserte til kategori 3, som blant annet betød at programmet hadde dokumenterte resultater i henhold til listen med spesifikasjoner (s. 10 i rapporten; 1. Være forskningbasert; 2. Være utprøvd i skolen med minst en positiv evaluering; 3. Ha metodisk godt nok design; 4. Klart definerte implementeringsstrategier; 5. Ikke spesielt avgrenset i valg av målgruppe og teori). Kategori 3 og vår omtale av Unge & Rus betød ikke (som Pape gir inntrykk av s ) at vi anbefalte skoler å benytte programmet, men kun at programmet fulgte spesifikasjonene og hadde dokumenterte atferdseffekter. Siden dette kunne misforstås og har blitt et tema (Pape et al. 2007) burde vi vært tydeligere på at det ustrukturerte opplegget ikke hadde dokumentert ønsket atferdseffekt. Som jeg skal komme tilbake til nedenfor, ser det heller ikke ut til at det har en negativ effekt, kun manglende effekt. Det er misvisende (Pape s ; Pape et al. 2007) at Nordahl et al. (2006) underslo at det kun var det strukturerte opplegget som hadde fått en positiv evaluering. Addiction-artikkelen (Wilhelmsen et al. 1994) sammen med en doktorgradsavhandling (Wilhelmsen 1997) fungerte som et kvalitetsstempel i samlingen av 16 norske programmer der de fleste manglet metodisk gode evalueringer. Vi gjorde ikke en vurdering av hvorvidt programmet burde implementeres i skolene eller ikke. 356

3 Vi påviste positive atferdseffekter innen et metodisk godt design, altså kategori 3. Under overskriften Evaluering (Nordahl et al. 2006, 109) oppsummerte vi: Evalueringen viser at det ble positive resultater knyttet til endringer i oppfatninger av alkohol og alkoholatferd i den gruppen av elever som fulgte det mest strukturerte opplegget. Og under den noe uheldige overskriften Anbefaling (samme overskrift for samtlige 16 programmer), presiserte vi (s. 109): kategori 3. Program med dokumenterte resultater. Dette forutsetter at programmet implementeres og gjennomføres i samsvar med struktur og retningslinjer i det tidligere programmet Ungdom og alkohol. Forskergruppen mente dette gjorde det klart at Wilhelmsen hadde publisert empirisk støtte for en strukturert implementering, det var utenfor vårt mandat å gå inn på å vurdere detaljer ved programmet, som hvilke konsekvenser det ville få om det ble implementert på en ustrukturert måte. Om ikke det skulle være nok, så framhevet vi behovet for grundigere evaluering: Det kan være behov for en sterkere kvalitetssikring av programmet enn det det legges opp til i dag. (s. 109). Sentralt i Papes kritikk er at Wilhelmsen og kolleger har brukt et alkoholmål som er uegnet til å påvise endring eller stabilitet over tid. (Pape, note 1). Sumskåren er ulogisk og den har dårlig innholdsvaliditet. Men imidlertid fungerer den godt i denne aldersgruppen til å rangere de unge etter hvor mye de drikker. Kriterivaliditet er en annen måte å validere et mål på. Og det kan være like godt som innholdsvaliditet. I flere egne datasett av åringer (jf. Natvig 1995; Aas 1995) har jeg prøvd ut ulike alkoholskårer, inkludert det klassiske frekvens x mengde. Det klart beste alkoholmålet i denne aldersgruppen inkluderte de ulogiske frekvensleddene for øl, vin og brennevin. Slike sumskårer korrelerte langt bedre med alkoholforventninger, mestringsforventninger og andre indikatorer (Aas, 1993; Aas et al. 1995), samt med ulike alkoholmål longitudinelt, enn det logisk korrekte frekvens x mengde som også ble testet i en datainnsamling. Frekvens som ett spørsmål er nært assosiert med selvrapportert mengde. I en studie av 12 til 19 åringer korrelerte disse to målene med 0.81 (Aas & Klepp 1992). Basert på kriterievaliditet så det ikke ut til at det ble et bedre mål på ungdoms alkoholbruk ved å ta med selvrapportert mengde til frekvens, heller dårligere. Spørsmålet om hvor mye de unge vanligvis eller gjennomsnittlig drikker de gangene de drikker blir kanskje mistolket av så mange åringer at det er bedre å kutte ut spørsmålet. Jeg vil derfor forsvare å bruke ulike kriterier for å validere en operasjonalisering av alkoholbruk når disse kriteriene empirisk og teoretisk korrelerer høyt med alkoholbruk. En bør ta hensyn til at den ulogiske alkoholbrukssumskåren korrelerte langt sterkere enn en logisk frekvens/mengde skåre, spesielt når dette gjentas i ulike utvalg i denne aldersgruppen. I et utvalg på over og 15 åringer (Aas et al. 1995) var korrelasjonen mellom intensjon om å drikke og en svært lik alkoholsumskåre som den Wilhelmsen et al. (1994) brukte på Nye dataanalyser I anledning denne kommentaren gjenskapte jeg en ryddet fil fra rådata (med Wilhelmsens godkjenning). Wilhelmsen et al. (1994) delte utvalget (N=855) inn i 357

4 tre grupper: LRS=lite struktur, HRS=høy struktur, K=kontrollgruppe. Alkoholsumskåren var slått sammen av frekvens på å drikke øl, vin og brennevin, alle skåres fra 0 til 3, og sumskåren ble rekodet slik at ca 8 (1 %) på T1 og 24 (3 %) på T2 fikk skåren satt ned til 5. De opererte med åtte flere personer på T1 enn T2, i min gjenskaping av filen har jeg dels gjennomført missingerstatning og dels beholdt kun de som hadde tilfredsstillende svar på begge. Derfor ble det noen små forskjeller mellom de data jeg presenterer og Wilhelmsen et al. s (1994). Data ble samlet inn i uke 2 (T1) og uke 15 (T2) (Wilhelmsen, 1997). Den forventede utviklingen for 13-åringer er økende alkoholbruk. I løpet av denne 13-ukers perioden kan stillstand i alkoholbruk regnes som en positiv forebyggingseffekt og økt alkoholbruk forventes som normalutvikling. Det handler først om en negativ effekt av et program når økningen er større enn forventet (for eksempel målt i en kontrollgruppe). I tillegg til sumskårene for hver gruppe Wilhelmsen et al. (1994) brukte, viser tabell 1 også skårene på en ny variabel som, så vidt jeg vet, ikke har blitt publisert tidligere. Fordelingen viser hvor ofte respondentene oppgir at de har vært beruset de siste 6 månedene, med svarkategoriene null (0), 1 gang (1), 2 4 ganger (2), 5 10 (3) og mer enn 10 ganger (4). Det var 91,5 % (T1) og 87.7 % (T2) som rapporterte de aldri hadde vært beruset, altså en økning på 3.8 prosentpoeng for hele utvalget. Tabell 1 viser tydelig nok at det var kun i intervensjonsgruppen med høy struktur (HRS) at det var en nedgang i alkoholsumskåren, mens de to andre hadde en oppgang. Uansett er det små endringer. Det mest overraskende er at det faktisk blir en liten nedgang i denne aldersgruppen i det hele tatt. Oppgangen i LRS-gruppen ser ganske stor ut for alkoholsumskåren (og enda litt større i mine gjenskapte tall) sammenlignet med kontrollgruppen. Det kan jo indikere at LRS-tiltaket kan virke alkoholfremmende. Men endringene for beruselsesfrekvens viser at LRS-tiltaket er svært likt kontrollgruppens. Og selv om HRS-gruppen øker fra 0.11 til 0.15, så kan dette stadig tolkes som en atferdseffekt i ønsket retning, nemlig tregere økning enn forventet basert på kontrollgruppens økning. Som støtte for operasjonaliseringene av alkoholbruk, så viste Pearson korrelasjon mellom sosiale alkoholforventninger (fra AEQ-A) på den ene siden og a) alkoholsumskåren og b) beruselsesskåre på den andre følgende (N=852): T1: a) 0.55 og b) Tabell 1. Gjennomsnitt på sumskåre og beruselsesskåre for tre grupper, to intervensjons- og en kontrollgruppe (tall fra Wilhelmsen et al i parentes). Alkoholsumskåre Beruselsesskåre N T1 T2 T1 T2 Lite struktur (LRS) 320 (314) 0.81 (0.80) 0.96 (0.90) Høy struktur (HRS) 273 (279) 0.71 (0.71) 0.55 (0.53) Kontrollgruppe 259 (262) 0.69 (0.67) 0.73 (0.69) Samlet 852 (855)

5 0.47; T2: a) 0.62 og b) Det er vanlig å finne høyere korrelasjoner blant 15 åringer enn 13 åringer (Natvig 1995; Aas 1995), delvis fordi variansen i alkoholbruk øker etter hvert som flere begynner å drikke. På denne bakgrunn vil jeg hevde at kritikken mot alkoholsumskåren blir uviktig. I studien til Wilhelmsen støttes sumskårens validitet av at mønsteret i beruselsesskåren bekrefter resultatene, og derved støttes også at det var riktig å gi kategori 3 til Unge & Rus i Nordahl-rapporten. Utviklingen av forebyggingsprogram Potensielle mediatorers betydning framheves av Hansen og McNeal (1996, 502) i sin diskusjon om hvordan få til effektive forebyggingstiltak: the law of maximum expected potential effect, which specifies that the magnitude of change in behavioral outcome that a program can produce is directly limited by the strength of relationships that exist between mediators and targeted behaviors. Altså at de prediktorene som samvarierer sterkest med atferden (for eksempel alkoholbruk), er de en bør rette forebyggingstiltak mot siden disse vil ha størst mulighet til å påvirke atferden. Som et minimum bør en dekke komponentene i Ajzens (1988) Theory of Planned Behavior som inkluderer holdninger, sosial påvirkning og mestring/ kontroll, men også en rekke andre potensielle mediatorer bør undersøkes, som selvbilde, verdier, commitment, forventet anger, opplevelse i situasjonen, moralske normer, forventninger om forsterkning og implementeringsintensjoner, for å nevne noen. Det er et mål å komme videre i utviklingen av forebyggingsprogram. For å oppnå dette må vi få mange nye tiltak satt ut i livet, de må være forskningsbasert (Hansen & McNeal 1996), og gjennom stadige gode evalueringer vil vi komme lenger. Pape framhever at resultatene er så dårlige at det ikke har noen hensikt å drive med forebygging, det høres for meg ut som å hive barnet ut med badevannet. Det er prematurt å konkludere nå med at rusmiddelforebygging ikke vil kunne virke. Pape gir inntrykk av at dårlig kvalitet på tiltakene nå gjør at de bør erstattes av opplysningsprogrammer. Vi er, etter min mening, i startgropen og trenger å sette en lang rekke tiltak ut i livet, gjerne etter Hansens modell (og således beholde barnet i badekaret). Botvin (2000) hevder at de mest lovende forbyggingstiltakene rettes mot ungdom tidlig i tenårene, og han anbefaler på empirisk grunnlag i sin litteraturgjennomgang av skolebaserte forebyggingstiltak følgende: teach drug resistance skills and norm setting either alone or in combination with general personal and social skills. Hansen og McNeal s (1996) oppskrift for veien videre kan oppsummeres omtrent slik: start tiltak med 1) En forundersøkelse i populasjonen. Forundersøkelsen vil angi typen av forebygging en bør satse på. 2) Hva korrelerer sterkest med atferden? Prøv å få til en atferdsendring via den/de medierende variabelen(e) som virker best. 3) Tilpass tiltaket til de potensielle mediatorene i populasjonen. Er holdninger viktigst, så bruk teori og empiri for effektiv holdningspåvirkning, gjerne fra sosialpsykologien. Er sosial påvirkning viktigst, prøv å korriger flertallsmisforståelser (korrigere deskriptive normer, jf. Aas & Klepp 1992) eller prøv å endre de injunktive normene for alkoholbruk i klassen. Er det mestringsferdighe 359

6 tene (opplevd atferdskontroll) som korrelerer sterkest med alkoholbruk, sett i gang rollespill og annen ferdighetstrening både direkte og via modellæring, osv. 4) Om tiltaket gir atferdsendring, så blir neste skritt å analysere endringer i potensielle mediatorer. På denne måten kan vi nærme oss å kartlegge hvilke mediatorer som er sentrale og påvirkbare. Det finnes trolig også vesentlige moderatorer (kjønn, alder, religion, etc.) som utvalg bør gruppere etter for å oppnå optimale mediatoranalyser. Tiltak må uansett på lenger sikt forventes å skulle tilpasses undergrupper i populasjonen for å bli mest mulig effektive. Vi har stadig et stort behov for flere og bedre evidensbaserte forebyggingsprogram i Norge. Selv i USA er det overraskende nok først i våre dager slike begynner å bli utbredt. Ringwalt et al. (2009) undersøkte i 2005 et representativt utvalg på skoler i USA. De fant at av alle som brukte forebyggingsprogram var det bare 42.6 % av skolene som brukte evidensbaserte forebyggingsprogram. Dette var likevel en økning på åtte prosentpoeng fra De to viktigste programmene var Botvins LST og Project ALERT som hver ble benyttet av 19 % av alle skolene. Henrik Natvig, Dr. psychol. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Postboks 1094 Blindern 0317 Oslo Norge E-post: REFERANSER Aas, H. (1993): Adaptation of the Alcohol Expectancy Questionnaire (AEQ-A): A short version for use among 13-year-olds in Norway. Scandinavian Journal of Psychology 34: Aas, H. & Klepp, K.-I. (1992): Adolescents alcohol use related to perceived norms. Scandinavian Journal of Psychology 33: Aas, H. & Klepp, K.-I. & Laberg, J.C. & Aarø, L.E. (1995): Predicting adolescents intention to drink alcohol: Outcome expectancies and self-efficacy. Journal of Studies on Alcohol, 56: Ajzen, I. (1988): Attitudes, personality, and behavior. Belmont, Calif.: Dorsey Press Botvin, G. J. (2000): Preventing drug abuse in schools: Social and competence enhancement approaches targeting individual-level etiological factors. Addictive Behaviors 25 (6): Hansen, W.B. & McNeal, R.B. jr. (1996): The law of maximum expected potential effect: constraints placed on program effectiveness by mediator relationships. Health Education Research, Theory & Practice 11 (4): Natvig Aas, H. (1995): Alcohol expectancies and socialization: Adolescents learning to drink. Doktorgradsavhandling, HEMILsenteret, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen Nordahl, T. & Natvig, H. & Samdal, O. & Tyholdt, R. & Wilhelmsen, B. U. (2006): Vurdering av rusprogrammer i skolen. I Nordahl, T. & Gravrok, Ø.& Knudsmoen, H.T. & Larsen, M.B. & Rørnes, K. (red.): Forebyggende innsatser i skolen. Oslo: Utdanningsdirektoratet Pape, H. (2009): Skoletiltak som synes å gi effekt: Fruktbar forskning om rusforebygging eller suspekte historier om suksess? 26 (5): Pape, H. & Baklien, B. & Rossow, I. (2007): Villedende om rusforebygging i skolen. Tidsskrift for Den norske legeforening 127: 1399 Pape, H. & Storvoll, E.E. & Rossow, I. (2006): 360

7 Så feil kan man ta! En studie av unge menneskers kunnskap om alkohol- og narkotikabruk. Tidsskrift for Ungdomsforskning 6: Ringwalt, C. & Vincus, A. & Hanley, S. & Ennett, S. & Bowling, J. & Rohrbach, L. (2009): The Prevalence of Evidence-Based Drug Use Prevention Curricula in U.S. Middle Schools in Prevention Science 10 (1): Room, R. (2005): What to expect from a social aspects organization, and what to expect from schoolbased alcohol education. Addiction 100: Wilhelmsen, B.U. (1997): Development and evaluation of two educational programmes designed to prevent alcohol use among adolescents. Doktorgradsavhandling, HEMIL-senteret, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen Wilhelmsen, B.U. & Laberg, J.C. & Klepp, K.-I. (1994): Evaluation of two student and teacher involved alcohol prevention programmes. Addiction, 89:

Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter

Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 91-96 91 Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter Britt Unni Wilhelmsen 1,3 og Jon Christian Laberg 2 1 HEMIL-senteret, Universitetet

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen er basert

Detaljer

Fra løfterike forskningsfunn. til praktisk gjennomføring i den virkelige verden

Fra løfterike forskningsfunn. til praktisk gjennomføring i den virkelige verden Fra løfterike forskningsfunn til praktisk gjennomføring i den virkelige verden Hilde Pape, SIRUS hp@sirus.no Henrik Natvig, Psykologisk institutt, UiO Henrik henrik.natvig@psykologi.uio.no Psykologikongressens

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen er basert

Detaljer

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009 Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge Implementering og evaluering av Unge & Rus. Et pilotprosjekt.

Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge Implementering og evaluering av Unge & Rus. Et pilotprosjekt. Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge Implementering og evaluering av Unge & Rus. Et pilotprosjekt. rapport 11: 2009 2 Rapport 11: 2009 RBUP Nord RBUP Nord rapport nr 11 2009 Tittel Forebygging

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no...

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no... ÅRSMELDING 2010 Innhold Innledning... 3 Bruk av forebygging.no... 3 Hyppigst besøkte emneområder... 4 Teknisk oppgradering... 5 Underdomener av forebygging.no... 5 Samlet vurdering... 6 Innledning Forebygging.no

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Implementeringskvalitetens betydning for effekten av et alkoholforebyggende tiltak på alkoholbruk og alkoholrelaterte normer blant 8.

Implementeringskvalitetens betydning for effekten av et alkoholforebyggende tiltak på alkoholbruk og alkoholrelaterte normer blant 8. Implementeringskvalitetens betydning for effekten av et alkoholforebyggende tiltak på alkoholbruk og alkoholrelaterte normer blant 8. klassinger Cathrine Fosen Bjønness Masteroppgave i kultur- og samfunnspsykologi

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Ungdom og kondombruk- en studie av 10. klassingers kunnskaper og erfaringer Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Bakgrunn Fallende seksualdebut Flere partnere Manglende kondombruk Klamydia Prioritert

Detaljer

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Å få ungdom i tale. Artikkelen er tidligere publisert i Fontene 9/2008, gjengis her med forfatterens og Fontenes tillatelse.

Å få ungdom i tale. Artikkelen er tidligere publisert i Fontene 9/2008, gjengis her med forfatterens og Fontenes tillatelse. Thomas mikkelsen Å få ungdom i tale Artikkelen er tidligere publisert i Fontene 9/2008, gjengis her med forfatterens og Fontenes tillatelse. Hva er virksom forebygging? Det er et spørsmål som til stadighet

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer TIØ11 Kvantitativ metode Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap Operasjonell definisjon Måleinstrument Datamatrise 1 Virkligheten 4 Plan

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Nye tall om ungdom Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Kristinn Hegna Opplever homofile og lesbiske ungdommer negative reaksjoner og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering?

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid? 1. Kunnskapsbaserte tiltak 2. Iverksetting av tiltak/implementering

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer)

ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer) Ungsinnforfatter: May Britt Drugli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

Hva er en god fagvurdering?

Hva er en god fagvurdering? Hva er en god fagvurdering? Lars Frich Michael Bretthauer Medisinske redaktører Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor fagfellevurdring? Faglig kvalitetssikring Aktualitet Relevans Validitet Aavitsland

Detaljer

Fra idé til publikasjon

Fra idé til publikasjon Forskningsprosessen Fra idé til publikasjon Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsprosessen 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 2 De skritt man tar for å sikre at påstander

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Frukt og grønt i sjette

Frukt og grønt i sjette Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Norsk landbrukssamvirke. - Matvareindustriens forventninger til fremtiden

Norsk landbrukssamvirke. - Matvareindustriens forventninger til fremtiden Norsk landbrukssamvirke - Matvareindustriens forventninger til fremtiden Sammendrag Fremtidsindikatoren er en samlet faktor for fremtidsoptimisme ved indikatorene; sysselsetting, omsetning og lønnsomhet.

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

Fra spørreskjema til skalaer og indekser

Fra spørreskjema til skalaer og indekser Fra spørreskjema til skalaer og indekser Forelesning 12 (1. time) 1 Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer Operasjonell definisjon Datamatrise Måleinstrument Virkligheten 2 Hva skal måles? Direkte

Detaljer

Zippys venner; effekter av et universelt stressmestrings program for 6-8 åringer.

Zippys venner; effekter av et universelt stressmestrings program for 6-8 åringer. Zippys venner; effekter av et universelt stressmestrings program for 6-8 åringer. Mette Ystgaard og Solveig Holen Seksjon for epidemiologi og forebygging, RBUP Øst og Sør RBUP Øst og Sør er ett av fire

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Passiv drikking hva er det?

Passiv drikking hva er det? Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer