FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 RENNESØY KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN HELSE OG VELFERD FORSLAG TIL PLANPROGRAM HØRINGSPERIODE: 9.JANUAR - 17.FEBRUAR 2012 Plan id:

2 Innhold 1. Innledning a. Vi vil høre din mening b. Hva er et planprogram? c. Informasjon og høringsfrist for foreløpig planprogram 2. Formål, utfordringer og planspørsmål a. Formål b. Viktige utfordringer c. Noen sentrale planspørsmål 3. Viktige planforutsetninger a. Nasjonalt b. Regionalt c. Lokalt 4. Planprosess med bred medvirking a. Organisering b. Framdrift c. Medvirkning 5. Et helhetlig planperspektiv 2

3 RENNESØY KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG VELFERD FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 INNLEDNING Rennesøy kommune vil tidlig i 2012 starte et omfattende planarbeid for kommunens helse-, omsorgsog velferdstjenester. Målet er innen årsskiftet 2012/13 å ha klar for politisk behandling et forslag til Kommunedelplan for helse og velferd i Rennesøy kommune. Kommunedelplanen skal ha et tidsperspektiv på ti år, Kommunestyret i Rennesøy ba i 2008 om en analyse og plan for utvikling av omsorgstjenestetilbudet til eldre og hjelpetrengende i Rennesøy kommune i årene fremover. Dette resulterte i 2008/2009 i oppstart av et arbeid med sikte på en kommunal omsorgsplan. I lys av både utviklingen lokalt og de senere års nasjonale reformer innenfor helse-, omsorgs- og velferdsområdet framstår det idag som mer fornuftig og fremtidsrettet å utarbeide en kommunedelplan som favner om alle tjenester innenfor området Helse og velferd. Det er mer i samsvar med den helhetstenkning som etterspørres nasjonalt, samt Rennesøy kommunes egen ambisjon om mer fokus på helhet, samordning, samhandling og sammenheng. Med dette som bakgrunn varsles nå oppstart av arbeid med en bred kommunedelplan på helse-, omsorgs- og velferdsområdet. Planen skal være en langsiktig, strategisk og overordnet plan for Rennesøy kommunes mål, strategier og prioriterte tiltak innenfor alle deler av tjenesteområdet Helse og velferd. Det framgår av organisasjonskartet hvilke tjenestetilbud planen vil omfatte. Tjenesteområde Helse og velferd Leder: Kommunalsjef Helsestasjon Legetjeneste NAV Barnevern Fysioterapi Psykisk helse Heldøgnstjenester Hjemmesykepleie og Bo- og aktiviserings- Miljøtjeneste Institusjon korttids rehabilitering tjenester a. Vi vil høre din mening En kommunedelplan som omfatter bredden av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester vil berøre kommunens innbyggere fra vogge til grav. God informasjon og bred medvirkning er derfor viktig i alle faser av planarbeidet. Et levende lokalsamfunn og velfungerende lokaldemokrati forutsetter at folk flest engasjerer seg og gir uttrykk for sine interesser og synspunkter. De som 3

4 berøres, har rett til å bli hørt. Allerede som ledd i utarbeidelsen av et foreløpig planprogram for den forestående prosessen ønsker vi å få synspunkter og forslag fra innbyggerne vedrørende utfordringer og spørsmål som planen vil berøre. b. Hva er et planprogram? Ifølge Plan- og bygningsloven skal alle kommuner utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen innenfor ulike tjeneste- og ansvarsområder. Kommuneplanen med samfunns- og arealdel er kommunens overordnede plan- og styringsdokument. Kommuneplan for Rennesøy kommune ble politisk vedtatt i september En overordnet kommuneplan må følges opp gjennom mer detaljerte delplaner for ulike fag- og tjenesteområder. Den forestående kommunedelplanen for helse og velferd i Rennesøy er et eksempel på en slik delplan. Ifølge Plan- og bygningsloven skal det ved oppstart av omfattende kommunalt planarbeid lages et planprogram som skal inneholde informasjon om: formål, rammer og premisser for planarbeidet selve planprosessen med frister og deltakere hvordan medvirkningen skal gjennomføres, spesielt i forhold til grupper som antas å bli berørt aktuelle utfordringer i planarbeidet ev. utredningsbehov og alternativer som vil bli vurdert c. Informasjon og høringsfrist for foreløpig planprogram Før planprogram ferdigstilles og vedtas av politisk planmyndighet, skal et forslag legges fram for offentlig høring med seks ukers høringsfrist. Arbeidet med kommunedelplan for helse og velferd i Rennesøy startes nå opp gjennom utsendelse av et høringsutkast, med høringsfrist 17.februar Innbyggere og andre høringsinstanser inviteres i denne fasen til å komme med innspill, merknader og synspunkter til det forestående planarbeidet. Innspillene sendes til: Rennesøy kommune v/ tjenesteområde Helse og velferd Postboks 24, 4159 Rennesøy eller på e- post til: post@rennesoy.kommune.no Så raskt som mulig etter høringen vil politisk planmyndighet vedta et endelig planprogram som legger premissene for den videre planprosessen. Det vil i alle faser av arbeidet legges vekt på å informere innbyggerne via Rennesøy kommunes nettside, Informasjonen vil gjelde både prosess, innhold og opplegg for medvirkning og innflytelse. Kommunedelplanen vil favne om mange fagområder og krever mye utrednings- og analysearbeid. Vi har som mål å ha et planforslag klart for foreløpig politisk behandling og offentlig høring innen utgangen av I praksis vil planen dermed kunne vedtas endelig av kommunestyret i Rennesøy i løpet av våren

5 2 FORMÅL, UTFORDRINGER OG PLANSPØRSMÅL a. Formål Det forestående planarbeidet innen helse-, velferds- og omsorgsområdet skal trekke opp de lange linjene for Rennesøy kommunes innsats og prioriteringer innenfor hele helse-, omsorgs- og velferdssektoren i tidsperioden Formålet er å sette kommunen stadig bedre i stand til: Å skape trygge og gode levekår med reduserte sosiale forskjeller for befolkningen. Å styrke innsatsen for å bidra til at innbyggerne i alle livsfaser skal kunne oppleve størst mulig grad av, helse og livskvalitet. Å ha fokus på fagovergripende arbeid for forebygging og folkehelse, samordning og samhandling og kvalitet og kompetanse. b. Viktige utfordringer Rennesøy kommune er en typisk vekstkommune med raskt voksende befolkning. Folketilveksten er et uttrykk for attraktivitet; kommunen har i flere år på rad vært rangert som landets mest attraktive kommune å bo i. Dette gir et unikt utgangspunkt for videre utvikling. Samtidig representerer veksten store og til dels krevende utfordringer, ikke minst i forhold til å skaffe et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å kunne oppfylle innbyggernes forventninger til kommunens tjenestetilbud innenfor helse-, omsorg- og velferd. I vedtatt kommuneplan for Rennesøy finst følgende strategiske mål: En god og trygg kommune å bo og leve i Bærekraftig utvikling av kommunen En attraktiv kommune for økt verdiskapning på grunnlag av lokale ressurser Integrering av nye innbyggere En framtidsrettet organisasjon Et viktig mål for det forestående kommuneplanarbeidet vil være å vurdere hvordan vi gjennom en samlet innsats i helse-, omsorgs- og velferdssektoren kan bidra til at kommuneplanens strategiske mål kan oppnås. Tjenesteområdet Helse og velferd er i kontakt med og berører alle grupper av befolkningen i Rennesøy kommune. Kommuneplanens strategiske mål innebærer bl.a. følgende utfordringer på helse-, omsorgs- og velferdsområdet: Prioritering av helsefremmende aktiviteter, forebygging og rehabilitering i alle aldersfaser Praktisk tilrettelegging for en meningsfull hverdag, bolig og arbeid for alle grupper Fokus på universell utforming Økt fokus på faglig samarbeid på tvers av tjenesteområder, samt med frivillig sektor Videreutvikling av samordnings- og samhandlingsarbeid mot andre kommuner og regionale instanser, jf. Samhandlingsreformen Fremtidsrettet utvikling av organisasjonen i takt med nye utfordringer, herunder økt oppmerksomhet på IKT og velferdsteknologi Systematisk satsing på rekruttering av kompetente medarbeidere og kontinuerlig kompetanseutvikling 5

6 c. Noen sentrale planspørsmål Kommunens utfordringer reiser en rekke spørsmål i forbindelse med planlegging og utvikling av tjenestene innefor helse-, omsorgs- og velferdssektoren. Ved oppstarten av planarbeidet vil det bl.a. være nyttig og nødvendig å reflektere over følgende spørsmål: Hvilke positive trekk og kvaliteter er det spesielt viktig å ta vare på og videreutvikle i Rennesøy kommune? Har vi suksesshistorier å fortelle som kan gi idéer til å forbedre tilbud og praksis også på andre områder? På hvilke områder innen helse-, omsorgs- og velferdssektoren har kommunen sine største utfordringer fremover i planperioden? Hva bør vi prioritere, og hvordan kan vi konkret ta tak i disse utfordringene? Arbeidet med ny kommunedelplan vil som nevnt ha en bred tilnæming. Det utelukker imidlertid ikke at det kan bli aktuelt å gjøre mer inngående analyser og utredninger på enkelte områder enn på andre. Planprosessen skal gi åpning for det. Høringsinnspill vedr. utfordringer/områder som bør vies spesiell oppmerksomhet, vil bli vurdert nøye. I løpet av planprosessen vil en rekke problemstillinger vurderes og belyses, både gjennom det løpende faglige planarbeidet og gjennom drøftinger og dialog som ledd i en bred medvirkningsprosess. Her gis noen eksempler på sentrale planspørsmål: Vi vil være opptatt av sunn balanse mellom folkehelse, forebygging av sykdom og behandling. Hvordan kan vi planlegge strategisk og handle systematisk for å tilby tidligst mulig innsats? Hvordan sikre prioritering av tiltak som først vil ha dokumentert effekt over tid? Folkehelse er bl.a. avhengig av folks bevissthet og kunnskaper og hva den enkelte av oss gjør for å ta vare på egen helse. Hva kan kommunen gjøre for å bidra til positiv folkehelsemobilisering? Eks.: Hvordan gi ungdom nyttig veiledning vedr. livsstil, økonomi etc.? Hvordan gi eldre hjelp til å forberede egen alderdom? Hver enkelt livsfase har sine spesielle utfordringer. Hva er viktigst innenfor de ulike aldersfasene. Eks.: Hvordan legge til rette for bolig og arbeid for unge i et marked preget av et generelt høyt prisnivå og liten tilgang på rimelige botilbud? Hvordan møte utfordringer som ensomhet og demens hos eldre, spesielt blant hjemmeboende? Innbyggernes forventninger til kommunens rolle som helse-, omsorgs- og velferdskommune vil trolig hellerøke enn minke. Hva er et realistsk forventningsnivå? Hvor ligger mulighetene og begrensningene? Hva bør kommunen fortsatt kunne tilby av tjenester i egen regi, og hvor og hvordan kan/bør kommunen samhandle med andre aktører for kunne gi innbyggerne tjenester med høy kvalitet og service? Spesielt i en vekstkommune som Rennesøy vil det være spenning mellom behov for økt tjenestevolum/-kapasitet og behov for økt kvalitet på tjenestene. Hvordan skal vi tenke og prioritere i dette spenningsforholdet? Hva med kompetanse og rekruttering i dette perspektivet? 6

7 3 VIKTIGE PLANFORUTSETNINGER Det forestående planarbeidet skal skje i samsvar med sentrale plankrav i ny Plan- og bygningslov. I tillegg vil en rekke nasjonale, regionale og lokale forutsetninger være med på å bestemme fokus og legge føringer både for prosess og innhold. Her nevnes kort følgende: a. Nasjonalt: All kommunal planlegging skal være forankret i og følge opp krav og forutsetninger i nasjonalt lovverk innenfor berørte fagområder. Helse-, omsorgs- og velferdssektoren har de siste årene vært preget av et omfattende nasjonalt reformarbeid. Følgende nasjonale styrings-/grunnlagsdokumenter vil være med på å legge føringer for det forestående kommunedelplanarbeidet: Ny helse- og omsorgstjenestelov (2012) Ny folkehelselov (2012) Lov om barnevernstjenester - Barnevernsloven Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen ( NAV loven ) Pasient- og brukerrettighetsloven ( Revidert 2012 ) St.meld. om Samhandlingsreformen St.meld. Nasjonal helse- og omsorgsplan St.meld. NAV reformen Barnevernsløftet b. Regionalt: Nasjonal politikk for utvikling av helse-, omsorgs- og velferdssektoren forutsetter økt behov for interkommunalt samarbeid på regionalt nivå, som virkemiddel for å kunne løse krevende oppgaver og gi innbyggerne et tjenestetilbud av høy kvalitet og med god service. Dette er hovedpilaren i Samhandlingsreformen. I det forestående kommunedelplanarbeidet vil det være nødvendig å belyse og drøfte aktuelle spørsmål vedr. interkommunalt/regionalt samarbeid, bl.a. i lys av et pågående arbeid med regionalplan for folkehelse i Rogaland. Følgende konkrete utfordringer vil være sentrale: Et fremtidig avtalebasert samarbeid med SUS vedrørende oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Rennesøy kommunes muligheter og begrensinger i lys av ny oppgavedeling, herunder behov og aktuelle modeller for interkommunale løsninger. c. Lokalt: Arbeidet med kommunedelplan for helse og velferd skal som nevnt bygge på og ses i sammenheng med hovedmål og strategier i vedtatt kommuneplan for Rennesøy kommune. Kommune delplanarbeidet vil videre knyttes opp mot andre kommunale styringsdokumenter/planer og prosesser. Her nevnes bl.a. følgende: Økonomiske analyser og prioriteringer skal sammenholdes med det løpende økonomiplanarbeidet i kommunen. Planarbeidet skal knyttes tett opp mot og dra nytte av pågående lokale utviklingsprosjekter innenfor bl.a. rus/psykiatri, kommunepsykologtilbudet, boligsosialt arbeid, gjeldsrådgivning etc. En rekke utfordringer er av en så fag- og sektorovergripende karakter at det vil være nødvendig å ha tett samarbeid og kontakt med andre tjenesteområder (Oppvekst og læring og Kultur og samfunn). Innenfor enkelte områder vil det vurderes å følge opp kommunedelplanen gjennom mer konkrete fagovergripende handlingsplaner (eks.: boligsosialt arbeid, tverrfaglig tidlig innsats for barn og unge). 7

8 Planarbeidet vil legge til grunn og bygge videre på kommuneplanens data for befolkningsutvikling fremover. I tillegg vil mer fagspesifikke data fra egne fagprogrammer og nasjonal statistikk for helse-, omsorgs- og velferdsområdet trekkes inn. Innenfor enkelte fagområder har vi oppdatert og nyttige data, eks. fra lokal kartlegging innenfor rusfeltet og revisjonsrapport vedrørende tjenester til eldre. På andre områder er behovet for mer faglig utredning og analyse relativt stort. Det gjelder ikke minst i møte med utfordringer for de yngste aldersgruppene, knyttet til utviklingstrekk og konsekvenser som følger av kommunens raske og store vekst. 4 PLANPROSESS MED BRED MEDVIRKNING a. Organisering Kommunedelplanprosessen skal forankres på ledernivå med kommunalsjefen for Helse og velferd som hovedansvarlig. Ledergruppen for tjenesteområdet vil ha status som styringsgruppe med ansvar for å styre prosess og framdrift og drøfte de faglige/innholdsmessige hovedspørsmålene før politisk behandling. Under styringsgruppen vil det opprettes prosjektgruppe og diverse fagspesifikke arbeidsgrupper. Kommunen har fått eksterne prosjektmidler for å hente inn noe kompetanse utenfra i forbindelse med planarbeidet. Rådmannens ledergruppe vil jevnlig bli orientert om fremdriften og vil bli direkte involvert i diskusjoner om mer overordnede og fagovergripende spørsmål, herunder strategiske prioriteringer. Rennesøy kommune har som ledd i arbeidet med planlegging og oppfølging av Samhandlingsreformen et pågående prosjektsamarbeid med Finnøy. I forbindelse med drøfting av fremtidig legevaktsamarbeid er flere kommuner i Ryfylke involvert. Det vil underveis i forestående planprosess være aktuelt å ha kontakt og samhandle også med andre nærliggende kommuner. b. Framdrift Som nevnt i pkt. 1c varsles oppstart av kommunedelplanprosessen i og med utsendelse av forslag til planprogram for offentlig høring, med høringsfrist Etter bearbeiding som følge av høringen vedtas endelig planprogram og planarbeidet settes i gang for fullt. Planprosessen forutsettes å pågå gjennom hele 2012, med sikte på å ha et første planforslag klart for førstegangsbehandling politisk og offentlig høring innen utgangen av Forslaget vil i neste runde bearbeides etter høringsrunden, og endelig forslag til kommunedelplan for helse og velferd forutsettes lagt fram for kommunestyret i løpet av våren Det vil i løpet av planprosessen kunne være aktuelt å legge fram for planutvalget, ev. også KOO, konkrete problemstillinger for foreløpig politisk drøfting. Det vil gi de folkevalgte muligheter til å spille inn og medvirke underveis i løpet. En enkel framdriftsplan for planarbeidet kan fremstilles slik: Desember 2011 Februar/mars 2012 Mars-desember 2012 Januar-juni 2013 Planutvalget vedtar foreløpig forslag til planprogram. Varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet sendes på offentlig høring. Høringsfrist for planprogram Bearbeidelse av høringsinnspill. Planutvalget vedtar endelig planprogram. Planprosessen pågår kontinuerlig, herunder medvirkning i samsvar med pkt. c. Ev. drøftinger av sentrale spørsmål i planutvalget underveis. Førsteutkast av kommunedelplan ferdigstilles og behandles av planutvalget innen utgangen av Foreløpig planutkast på offentlig høring. Bearbeidelse av høringsinnspill. Endelig forslag til kommunedelplan for helse og velferd behandles og vedtas av kommunestyret innen juni. 8

9 c. Medvirkning Ny Plan- og bygningslov poengterer kommunen plikt til å sikre innbyggerne gode medvirkningsmuligheter i viktige planprosesser. Det tas i den forestående planprosessen sikte på å imøtekomme dette kravet på forskjellige måter og i flere faser i arbeidet. Bredt engasjement og aktiv medvirkning vil være en styrke for kvaliteten på arbeidet. Dess lenger ut man når i diskusjonen om denne type spørsmål, dess lettere er det å treffe blink både med tanke på fokus, prioritering og konkrete tiltak. Det tas sikte på å ivareta bred medvirkning på følgende måter: Innbyggerne generelt - Informasjon via kommunens nettsider og Bygdebladet, ev. også enkel innbyggerbrosjyre - Åpne temabaserte dialog-/drøftingsmøter - Offentlig høring med utgangspunkt i forslag til planprogram og kommunedelplan Berørte brukergrupper, herunder pårørende - Egne informasjons- og drøftingsmøter med bruker- og pårørendefora underveis, knyttet både til mer helhetlige problemstillinger og/eller avgrensede faglige spørsmål - Dialogseminar i samarbeid med Frivilligsentralen - Temabaserte drøftingsmøter med barn og unge som målgruppe Brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, grendeutvalg etc. vil oppfordres til å engasjere seg med skriftlige kommentarer og innspill i de formelle høringsrundene. Kommunens råd for eldre og funksjonshemmede vil være en viktig samtale- og drøftingspart gjennom hele planprosessen I tillegg vil det bli lagt til rette for systematisk informasjon og medvirkning fra de ansatte, både gjennom personal-/avdelingsmøter og via tett kontakt med de tillitsvalgte. Rådmannens kontaktmøte med de hovedtillitsvalgte vil bl.a. være en nyttig informasjonsarena. 5 ET HELHETLIG PLANPERSPEKTIV Det forutsettes i plan og bygningsloven at all kommunal planlegging skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Med dette som bakgrunn vil vi gjennom det forestående kommunedelplanarbeidet tilstrebe tett samhandling på tvers mellom kommunens tre tjenesteområder, samt samarbeid med andre kommuner og faglige samarbeidspartnere regionalt. Utfordringer innen Helse og velferd fordrer som nevnt i kap 2b betydelig grad tverrfaglig innsats der både oppvekst/læring og kultur/samfunn inngår. Videre vil det legges opp til tett kontakt mot frivillig sektor, med Frivilligsentralen som et koordinerende ledd. Gjennom en politisk vedtatt komunedelplan vil Rennesøy kommune ha et viktig og praktisk nyttig styringsdokument for videre planlegging og prioriteringer innenfor helse-, omsorgs- og velferdsområdet de neste ti årene. Planen skal bidra til at prioriterte mål i kommuneplanens samfunnsdel blir operasjonalisert og konkretisert i form av langsiktig planlegging av folkehelsearbeid og gode helseog velferdstjenester. Kommunedelplanen vil således bli en integrert del av Rennesøy kommunes helhetlige planstrategi. I praksis betyr det bl.a. at oppfølging og prioritering av tiltak med økonomiske konsekvenser vil bli innarbeidet som ledd i den årlige rulleringen av kommunens økonomiplan/ årsbudsjett. 9