Politikerne kan ikke overse foreldrenes engasjement

Transkript

1 Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen Nr 4/2001 Årg 17 Politikerne kan ikke overse foreldrenes engasjement FUG 25 år På side 6 og 7 har FUGs første leder, Karin-Marie Flo, en artikkel om foreldremedvirkning i historisk perspektiv. Fredag før valget ble Foreldreaksjonen 2001 avsluttet i Spikersuppa i Oslo. Fremtredende politikere fra de største partiene møtte foreldre ansikt til ansikt og løftene om mer satsing på skolen satt løst. Politikere både sentralt og lokalt har fulgt aksjonen fra den startet i Kirkenes 20. august til den ble avsluttet i Oslo 7. september. FUG-leder Hilde Sundve Jordheim er klar over at løftene satt løst i dagene før valget. Men det ligger krefter i bunnen av foreldrenes engasjement som politikerne ikke kan overse, sier hun. Side 3-5

2 Vi har engasjerte foreldre Vi i FUG er stolte av foreldreengasjementet i Norge! Leder Første del av Foreldreaksjonen 2001 er avsluttet. Det har vært et formidabelt engasjement over hele landet i høst. De mange aksjonskomiteene har vist at foreldre bryr seg om barna, skolen og oppvekstmiljøet. Det har vært en kraft og inderlighet i foreldrenes budskap som har fått sentrale skolepolitikere til å stoppe opp og konkludere med en rekke løfter om økt økonomisk satsing for å oppruste skolen både innvendig og utvendig. Aksjonen har synliggjort både foreldrenes forventninger om kvalitet i skolehverdagen og foreldrenes sentrale rolle i utviklingen av en god skole for sine barn. Mange skolepolitikere er blitt kurset i hva hjem-skole-samarbeid innebærer av muligheter og utfordringer. Vi håper dette skal bidra til at foreldretillitsvalgte blir rådspurt før politikerne gjør sine prioriteringer. Hilde Sundve Jordheim FUG-leder FUG vil følge opp de skolepolitiske temaene som har vært profilert i aksjonen. Politikere, de politiske partiene på Stortinget, den nye Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget og den politiske ledelsen i departementet vil bli utfordret av FUG i forhold til hvordan løftene blir fulgt opp. Samtidig vil FUG bygge videre på det gode foreldreengasjementet lokalt i skolene og de nye samarbeidsarenaene som er blitt utviklet mellom kommune- og fylkespolitikere og foreldrene i kommunen. Vi regner med at det på sikt vil bli opprettet atskillig flere kommunale foreldreutvalg, samt at det vil bli organisert foreldremedvirkning på fylkesnivå. FUG er 25 år i år. Etter så mange års tålmodig arbeid er det med glede vi kan konstatere at foreldrene er mer aktive på sin lokale skole enn noensinne tidligere. Fokuset på foreldrerollen og samarbeidet mellom hjem og skole er også synlig i mediene og i den offentlige debatten. Samtidig konstaterer forskningsresultater at det fortsatt er langt mellom Læreplanverkets (L97) ideelle målsettinger for hjem-skole-samarbeid og den praktiske skolehverdag. De store utfordringene er å få til den gode og konstruktive dialogen mellom lærere, elever og foreldre som likeverdige parter. Forskningen viser at skolen er flink å snakke til foreldrene, mens den derimot har et stort forbedringspotensiale i den likeverdige dialogen. Skole og hjem må tørre å komme inn i relasjoner og utviklingsprosesser med hverandre der det er reelle diskusjoner om hvordan skoledagen skal tilrettelegges for elevene og om hvilke visjoner og mål vi ønsker for skolen. Likeledes må det etableres dialog om hva som er det beste innholdet i skolen, hvilke metoder som virker stimulerende for læring, hvordan vi ønsker å organisere skolehverdagen og hvordan alle parter kan trekkes inn i evalueringsarbeidet. Ikke minst må det legges vekt på hvordan elever og foreldre kan være premissleverandører for utviklingen av en demokratisk skole der elev- og foreldremedvirkning er prioritert og står sentralt i alt utviklingsarbeid. Det handler om å våge, ville og makte. Foreldreaksjonen har vist at foreldre både våger, vil og makter å være noe annet enn passive tilhører. De ønsker aktivt å bidra inn i skolehverdagen til det beste for elevene og skolens personale. Måtte vi i årene som kommer, lykkes i arbeidet med å frigjøre grunnskoleforeldrenes skjulte ressurser i et likeverdig samarbeid om den gode skolen for våre barn og unge. 2

3 Over 1000 skoler leverte meldingsbøker Fredag før valget ble Foreldreaksjonen 2001 avsluttet i Spikersuppa i Oslo. Fremtredende politikere fra de største partiene møtte foreldre ansikt til ansikt og løftene om mer satsing på skolen satt løst. Statsråd Trond Giske mottok flere tusen meldinger som var sendt inn fra hele landet. FUGleder Hilde Sundve Jordheim er klar over at løftene satt løst i dagene før valget. Men det ligger krefter i bunnen av foreldrenes engasjement som politikerne ikke kan overse, sier hun. Foreldreaksjonen 2001 har oppnådd det som var hensikten: å sette skolen på dagsordenen i valgkampen, og å vise politikerne at foreldrene er mange og de bryr seg! Aksjonen har blitt lagt merke til av politikerne, sentralt og lokalt. De har opplevd foreldreengasjementet på nært Foreldre øver press på politikerne Fortsettelse neste side Hverken Trond Giske eller andre politikere på Stortinget, kan overse foreldrenes engasjement for en bedre skole. Alle foto: Trine Suphammer 3

4 Rap erne K-man C & Mast a G ledet aksjonsrap n som har vært en del av programmet ved alle markeringer fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør. Trond Giske i diskusjon med engasjerte foreldre. Det blir umulig for politikerne å ikke gi penger til skolen etter denne aksjonen, sa Giske. Han gjentok sitt løfte om lån til oppussing av skolene. hold og har sett hva hjem-skolesamarbeid er i praksis. Mange steder har det blitt en ny bevissthet om foreldrerollen, sier Hilde Sundve Jordheim. Oppslutningen om de ulike arrangementene har vært noe varierende, det største arrangementet var i Verdal der 2500 elever, foreldre og andre møtte opp i borggården på Stiklestad. Henvendelsene til FUG dreier seg nå mye om hvordan FUG har tenkt å følge opp Foreldreaksjonen, forteller rådgiver Ingebjørg Johannessen i FUG-sekretariatet. Oppfølgingsseminar 10. januar 2002 Det er planlagt et oppfølgingsseminar for aksjonslederne i Oslo torsdag 10. januar Seminaret vil bl.a. dreie seg om hvordan de skolepolitiske temaene som har vært framme gjennom hele aksjonen kan ivaretas og følges opp overfor den nye Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget de politiske partiene på Stortinget enkeltpolitikere den politiske ledelsen i departementet Løftene som politikerne har gitt i valgkampen, vil bli nedfelt skriftlig og politikerne må konfronteres med dem. 4

5 Høyres Inge Lønning (t.h) lovet skolen topp prioritet særlig er han opptatt av en tredelt lærerutdanning en for barnetrinnet, en for ungdomstrinnet og en for videregående skole. SVs Rolf Reikvam (t.v.) lovet å minne sine kolleger på Stortinget om alle de gode løftene de ga for den norske skolen før valget. Allerede nå har FUG begynt å tenke på hvordan vi kan planlegge en satsing i kommuner og regioner mot kommunevalget i Den kraften og det engasjementet som ligger i regionene i kjølvannet av aksjonen, må utnyttes og videreutvikles. Dette engasjementet har betydd mye for hjemskole-samarbeidet generelt og foreldrerollen i skolen har blitt styrket. Aksjonen har bidratt til å skape gode samarbeidsarenaer mellom kommunepolitikerne og foreldre i kommunen. Denne effekten må utnyttes til å videreutvikle hjem-skolesamarbeidet på det kommunale nivået, og på sikt etablere flere kommunale foreldreutvalg, sier FUGleder Hilde Sundve Jordheim. Utskrift av alle meldingsbøkene er nå lagt ut på nettet fylkesvis: Syv år gamle Kristian Berger Helstrøm fra Prinsdal skole i Oslo fortalte politikerne at HAN kommer ikke i reprise! Hvor lydhøre politikerne er for det, vil tiden vise. Kjell Magne Bondevik uttalte at Foreldreaksjonen og foreldrenes engasjement har bidratt til at skolesaker er fokusert under valgkampen. Han mener FUG bør få en sterkere posisjon og at FUG i sterkere grad må trekkes inn i arbeidet med skolepolitiske saker. 5

6 Foreldremedvirkning i historisk perspektiv FUG 25 år Karin-Marie Flo var FUGs første leder ( ). I denne artikkelen forteller hun om FUGs barndom og arbeidet for å øke og lovfeste foreldrenes innflytelse i grunnskolen. Artikkelen er av plasshensyn noe redigert. Artikkelen i sin helhet kan du imidlertid lese på FUGs nettsted: fug.subnett.no Karin-Marie Flo sammen med sin etterfølger som FUGleder, Eystein Bekkelund. Bildet er tatt våren Samarbeid mellom hjem og skole var helt nødvendig den gang skolen gikk på omgang rundt på landsbygda. Da var lærerne totalt avhengig av foreldrenes medvirkning, både for å få plass til undervisningen og for å få lønn. Ved gjennomføring av skoleloven fra 1860 skulle vanlige bygdefolk bli valgt som «tilsynsmenn», og disse skulle ha kontroll både med skolemyndigheter og lærere. Skoleloven av 1889 innførte en tilsynsnemd for hver skolekrets. Nemdene skulle fungere som «støtteapparat» for skolene uten å ha reell myndighet. Skolestyrerne ble mektige menn rundt på bygdene. Først fra 1963 skjedde det store endringer, og i arbeidet fram mot ny skolelov tok demokratiseringsprosessen fart. Flertallet i Stortinget ønsket å ha foreldre med i beslutningsprosessene i skolen. Stortinget ga støtte til foreldrene ved å etablere faste samarbeidsorganer ved den enkelte skole. Skoleloven av 1969 kalles med rette «rådsorganenes lov». Foreldrene får hovedansvaret Skoleloven fra 1969 ga foreldrene hovedansvaret for sine barn også i skolesammenheng. Lærerne skulle hjelpe de foresatte med undervisning og oppdragelse av deres barn. Dette var en holdning som lærere og rektorer ikke straks ville godta. I praksis arbeidet de etter det vante: at foreldrene skulle støtte skolen og for all del ikke blande seg inn i skolens daglige liv. De mange råd og utvalg som loven fastsatte skulle gis innhold, for ikke å bli et rent skinndemokrati. Denne utfordringen var skolene ikke godt nok forberedt på. Foreldre rundt i landet var heller ikke forberedt på sin nye rolle i skolen. Foresatte hadde liten eller ingen informasjon fått om samvirkeorganene før de var en realitet. Departementet (KUF) kom etter hvert med utfyllende retningslinjer til skoleloven. Disse sa litt om oppgavene, men det var helt opp til den enkelte skole å få rådsarbeidet i gang. Det ble rektors oppgave å trekke foresatte med i samarbeidet med skolen, både i samarbeidsutvalg, foreldrenes arbeidsutvalg og i klassekontaktfunksjonen. Mange rektorer gjorde en stor innsats for å få samarbeidet i god gjenge. Men det 6

7 fantes rektorer som så foreldremedvirkningen som en trussel mot den myndighet de mente de selv skulle ha. De foresatte hadde også ulike holdninger til samarbeidet med skolen. Noen var entusiastiske og åpne for godt samarbeid. Men det fantes også foresatte som nå fant muligheter til å slippe løs sin irritasjon og kritikk mot skolen og lærerne. Foreldreutvalget kommer i arbeid Det var i denne situasjonen Norges Husmorforbund tok initiativ overfor KUF. De mente det var myndighetenes ansvar å få samarbeidet i skolen bedre, mer på de foresattes premisser. KUF hadde også fått reaksjoner fra politikere om at intensjonene i Lov om grunnskolen ikke ble fulgt opp lokalt. I mai 1976 ble Referansegruppen av foreldre under Grunnskolerådet oppnevnt av KUF. Gruppen, som besto av 7 foreldre, møttes for første gang 28. juni 1976, og de var fra første øyeblikk enige om at oppgaven deres var tosidig å gi uttrykk for foreldrenes meninger og holdninger til skolemyndighetene å gi informasjon og støtte til foreldre rundt i «skole-norge». Referansegruppen ble oppnevnt for en periode på 4 år, og ved neste utnevning ble gruppen kalt Foreldreutvalget under Grunnskolerådet (FUG). Først etter 8 år, ved 3. oppnevning, fikk gruppen det navn og den status vi mente den skulle ha, nemlig å være et Foreldreutvalg for grunnskolen, et selvstendig råd, med eget budsjett og selvstendige oppgaver. I 1988 ble FUG lovhjemlet og i følge den nye opplæringsloven oppnevnes FUG nå av Kongen i statsråd. Informasjon til skoler og samarbeidsorganene Det tok et halvt år før skolemyndighetene var villige til å sende ut et rundskriv om at gruppen vår eksisterte (F- 13/77). Videre møtte vi vanskeligheter med å få en del rektorer til å gi videre til FAU den informasjon som ble sendt ut. En spørreundersøkelse FUG hadde, viste også at informasjonen vanskelig nådde fram. Grunnskolerådet sendte i perioden ut to rundskriv til skolene, der de påpekte at FAU-ene skulle ha rundskriv og informasjonshefter i henhold til adresseringen. Utarbeiding av informasjonsmateriell til FAU-ene var første sak FUG tok fatt på (sak 1/76). Informasjon til Samarbeidsutvalg, FAU og klassekontakter begynte gruppen raskt å utarbeide selv, i samarbeid med Grunnskolerådet og KUF. Lærerutdanningen og forholdet til foresatte Som sak 3/76 tok FUG opp lærerutdanningen og dens mangler når det gjaldt å gi studentene positive holdninger til samarbeidet med de foresatte. Lærerutdanningen har dessverre ikke endret seg når det gjelder å ta foreldremedvirkning på alvor. Hvert år kommer nye studenter ut uten å fått med seg betydningen av hva positivt samarbeid med de foresatte kan bety for arbeidet i skolen. FUG har i år 2001 nettopp lærerutdanningen som en av sine prioriterte oppgaver slik vi også hadde i Samarbeid med skolemyndighetene FUG hadde fra første stund et utmerket samarbeid med Undervisningsdepartementet.(KUF) De tok oss med på råd og de sendte oss informasjonsmateriell til høring. Medlemmer i FUG kom med i mange ulike prosjekter som skolemyndighetene satte i gang. I arbeidet med Mønsterplanen av 1987 var FUG-medlemmer engasjert, ikke bare i avsnittet om samarbeid med hjemmene, men også innen enkelte fagplaner. Møtene med landets skoledirektører ble viktige for FUG. Der fikk vi presentert våre saker og fikk muligheter til å drøfte en del av våre problemer med å nå fram med informasjon. Foreldremedvirkning i et nytt årtusen 7

8 Foreldremedvirkning i et nytt årtusen: Hva er den største utfordringen? FUG 25 år Vi har stilt spørsmålet til tre av medlemmene i FUG, Knut Kristoffersen, Finnmark, Ellen Mogård Larsen, Nordland og Kirsti Berg, Oslo. Foresatte må føle seg trygge og betydningsfulle KNUT KRISTOFFERSEN Jeg tror en av de største utfordringene for å øke foreldremedvirkningen i skolen, er å skape en arena hvor de foresatte føler seg trygge og betydningsfulle. Samtidig som skolen skal gi tilpasset opplæring til elevene, må den evne å skape et tilpasset arbeidsforum med de foresatte. Uten å snakke «skolens språk», må de foresattes meninger og erfaringer bli særlig vektlagt i arbeidet med å skape et trygt og godt læringsmiljø. Et aktivt engasjement fra de foresatte forutsetter at den tid de bruker sammen med barna i skolesammenheng er meningsfull og inspirerende, og at resultatet vises både i hjem, skole og nærmiljø. Klasseforeldremiljøet er viktig for klasse- og nærmiljøet, men vi må fundamentere det miljøskapende arbeidet som blir gjort i større grad på innholdet i aktivitetene, enn det som ofte er målet å fylle en klassekasse. Foreldre må være en likeverdig part i skolen ELLEN MOGÅRD LARSEN Foreldre har sin legitime plass i skolen, jfr. bl.a. opplæringsloven. Den største utfordringen når det gjelder foreldremedvirkning i skolen er at de samarbeidende parter får et likeverdig forhold. Etter min mening innebærer dette at skolen må ha et klima som gjør at alle foreldre blir dratt inn som viktige aktører i hjem-skolesamarbeidet. Skolen må se på foreldre som den viktige ressursen de er for opplæringen av elevene. For å kvalitetssikre dette, må det utarbeides retningslinjer på dette området som skolen følger når det gjelder utarbeidelse av lokale planer. Foreldre har ansvar for opplæring av sine barn. En stor utfordring er å skape et stort foreldre-engasjement. En bevisstgjøring av foreldrenes rettigheter og plikter i skolen kan skje gjennom kurs og foreldremøter hvor alle foreldre trekkes inn. 8

9 Samarbeid også når det gjelder det pedagogiske tilbudet KIRSTI BERG Skole-hjem-samarbeidet vil bestå, foreldre vil ikke gi opp kontakten med skolen. Så lenge vi har barn i skolen, vil vi alltid prøve å bidra og å følge med. Problemet med samarbeidet, er at det i altfor liten grad dreier seg om skolens pedagogiske tilbud. Foreldre er velkomne til å bidra, helst utenom vanlig skoletid og absolutt utenfor det som har med selve læreprosessene å gjøre. Man glemmer at barn (og voksne) er i kontinuerlige læreprosesser. Læringen starter ikke i klasserommet. Barn har lært veldig mye før de begynner på skolen, og de fortsetter å lære hele tiden, både utenfor klasserommet og i klasserommet. Skolen skulle i langt større grad hekte seg inn på de prosessene den enkelte elev er i totalt sett, og bidra til forsterkninger av disse. Mer bruk av IT Skolen burde i langt større grad tilføres øremerkede ressurser. Bruk av IT i undervisningsadministrasjonen i den enkelte klasse ville kunne gjøre situasjonen mere tilgjengelig for foreldrene. Den operative planen for hver klasse/elev i de enkelte fag kunne legges ut på et nettverk hvor foreldre også kunne være autoriserte brukere. Jeg ønsker å kunne se hva mine barn skal gjennom rent faglig for neste uke, for eksempel. hvilke prosjektoppgaver som hvert av mine barn har fått og hvilke frister som gjelder. Ja, jeg ønsker også å bli konsultert når det gjelder prosjektoppgavenes utforming. Jeg ønsker tilgang til lekseplanen, så lenge det finnes noe som heter lekser. Jeg kunne ønske meg direkte melding fra lærer hvis det er noe som skurrer i forhold til mine barn, så fort som mulig. Dette er en nesten uoverkommelig oppgave for skolen uten støtte av gode datasystemer. Skole-hjem-samarbeidet er i dag først og fremst et hjem-hjem-samarbeide. Dette fungerer veldig bra mange steder. Og det er ikke mindre viktig enn et skole-hjemsamarbeid. Det er en stor trygghet i at foreldre kjenner hverandre og hverandres barn. I dette arbeidet synes jeg skolen fungerer ganske bra som en pådriver for at foreldre skal møtes og arbeide i fellesskap for skolen og for det sosiale miljøet i den enkelte klasse. I dette foreldreengasjementet ligger en stor sosial kapital som må tas vare på og som jeg absolutt ser at skolen har en støttende rolle i forhold til. 9

10 FUG krever utvidet politiattest for tilsatte i grunnskolen Det er avdekket i pressen at en tidligere straffedømt i mordsak arbeider som lærer i grunnskolen. På bakgrunn av dette har FUG bedt Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet om å endre opplæringsloven. Slik lovteksten lyder nå, må alle som tilsettes i grunnskolen legge fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Den aktuelle hendelsen viser at det er nødvendig å utvide en slik attest til også å omfatte andre straffbare handlinger. FUG mener det må kreves politiattest for alle som tilsettes i grunnskolen der det går fram om vedkommende har vært straffedømt. For FUG er det av største viktighet at foreldre og elever kan være trygge på, og ha tillit til, de voksne som har med barna å gjøre når de er på skolen. FUG mener derfor at personer som er dømt for alvorlige forbrytelser, ikke skal tilsettes i grunnskolen. Aktive Foreldre en medlemsbasert interesseorganisasjon for foreldre med barn i grunnskolen Hva gjør vi når skolebudsjetter kuttes, skolebygg forfaller og tilpasset undervisning for alle er langt unna realisering? Aktive Foreldre startet i Skien for et drøyt år siden og arbeider for å få medlemmer nok i hele landet til å utgjøre en sterk og vedvarende pressgruppe for å få mer ressurser til skolen. Visjonen er klar: Alle barn skal glede seg til å gå på skolen hver dag. Aktive Foreldre vil kjempe for en bedre skole gjennom samarbeid. Lærere og rektorer er viktige samarbeidspartnere, likeledes FUG og frivillige organisasjoner samt kommune og stat m.fl. Aktive Foreldre vil bygge og være konstruktive ikke elendiggjøre og rive ned I tillegg til å være en pressgruppe skal Aktive Foreldre være et uavhengig sted å henvende seg når foreldre trenger veiledning og støtte. Tillitsvalgte foreldre trenger opplæring i hvordan de kan delta og påvirke, og opplæringsloven må prøves for domstolene når noe blir for galt. Foreldre må ta ansvar for å gi alle barn en bedre skolehverdag. Aktive Foreldre har egne hjemmesider Der kan det tegnes medlemsskap. Foreningen kan også kontaktes på telefon

11 Offentlig utvalg skal vurdere det 13-årige opplæringsløpet Et utvalg som skal vurdere struktur, innhold og organisering i den 13-årige grunnopplæringen ble fredag 5. oktober oppnevnt i statsråd. Skoledirektør Astrid Søgnen, Oslo, er utvalgets leder. Utvalget som skal vurdere skoleløpet har følgende sammensetning: Regjeringen ser på dette som et viktig tiltak for å kunne se grunnskole og videregående opplæring som en samlet grunnopplæring, og i et livslangt læringsperspektiv. Utvalget skal foreslå tiltak som sikrer helhet og sammenheng i opplæringsløpet; uten blindveier, omveier eller overlapping. Kvalitetsarbeidet i grunnopplæringen skal vurderes, for å sikre at systemet tilfredsstiller behovene til den enkelte elev, og sikrer samfunnets behov for kvalitativt godt utdannet arbeidskraft, samt at grunnlaget legges for høyere utdanning og livslang læring med høy kvalitet. Perspektiv fram til 2030 Utvalget skal legge vekt på det internasjonale perspektivet, ved å se den norske grunnopplæringen i forhold til utvikling og tendenser i andre land. Utvalget skal beskrive alternative framtidsbilder for grunnopplæringen, med perspektiv Utvalget skal foreslå strategier og tiltak som, på kort og lang sikt, kan bidra til en ønsket utvikling av grunnopplæringen.utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 31. desember Ønskes velkommmen Det er behov for et arbeid som vurderer sammenhengen i det 13-årige skoleløpet. Reformarbeidet i Norge har startet i feil ende: Først universitet og høgskoler, så videregående og til slutt grunnskolen. Når grunnskolereformen er kommet godt i gang, oppdager en at reformarbeidet i videregående ikke står i forhold til endringene i grunnskolen, sier FUG-leder Hilde Sundve Jordheim. Velkommen etter Hilde Sundve Jordheim mener det er klare eksempler på dette. Når elevene opplever at lærerne i videregående sier at de skal jobbe etter noen nye og spennede arbeidsmetoder, så kan elevene bare konstatere at slike metoder har de holdt på med i tre år på ungdomsskolen. Likeledes opplever elevene ofte at innholdet i første klasse på videregående allmennfag er nokså likt innholdet i siste del av ungdomsskolen. Videregående skole blir derfor en nedtur for mange elever, noe som ofte fører til demotivasjon hos elevene. Det er på høy tid at disse to skoleslagene ses i sammenheng, noe som også må innebære en ny debatt om elevvurdering. FUGs arbeidsområde skal utvides til å omfatte hjem-skole-samarbeid i det 13- årige skoleløp. Det oppnevnte utvalget burde derfor vært utvidet med en representant fra FUG, sier Sundve Jordheim. Leder: Skoledirektør Astrid Søgnen, Oslo Medlemmer: Direktør Marit Elisebeth Ersland Totland, Kvinherad Student Martin Nielsen, Bergen Rektor Signe Marie Natvig Andreassen, Oslo Adm.dir. Steinar Høgaas, Mo i Rana Førsteamanuensis Ingvill Merete Holden, Trondheim Forbundssekretær Rolf Jørn Karlsen, Skien Forsker Anniken Huitfeldt, Oslo Stipendiat Bjørn Haugstad, Trondheim 11

12 La barna gå til skolen «Aktiv skolevei» har som hovedmål å få flere barn til å bruke skoleveien aktivt gjennom holdningsskapende arbeid og tilrettelegging av en tryggere skolevei. Prosjektet utfordrer samarbeidet mellom skole og hjem og alle skoler inviteres til å engasjere seg på dette viktige området. «Aktiv skolevei» er et samarbeidsprosjekt mellom Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF), Statens vegvesen, Politidirektoratet og Trygg Trafikk. Skoleåret er prosjektet utprøvd i utvalgte kommuner i de fem fylkene Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland og Troms. I tillegg er det flere kommuner blant annet i Akershus som har fått tilskudd av Fylkeslegen til tiltak. Lærerne på disse skolene har mottatt en informasjonsperm om «Aktiv skolevei». Permen inneholder lysark, elevark og lærerveiledning til fri bruk. Nå inviteres alle landets skoler til å sette «Aktiv skolevei» på dagsordenen. Gratis brosjyrer og undervisningsmateriell er tilgjengelig på eller eller SEF Postboks 8139, Dep, 0033 Oslo Telefon Faks Store forskjeller mellom kommunene Nye tall fra undersøkelsen «Skolemåltidet og fysisk aktivitet i grunnskolen» viser hvor mange prosent av elevene i grunnskolen i de enkelte kommunene som er fysisk aktive i friminuttene og hvor mange som går til og fra skolen. Tallene avslører store variasjoner fra kommune til kommune. SEFs leder professor Knut-Inge Klepp oppfordrer foreldre til å la være å kjøre barna til skolen. En tiåring sitter gjennomsnittlig 10 timer hver dag. Skoleveien kan gi ham/henne en mulighet til å få frisk luft og være i bevegelse. Ved å bruke skoleveien aktivt kan barn blir mer opplagte på skolen og samtidig forebygge livsstilssykdommer, sier Klepp. Professor Knut-Inge Klepp mener at økende beskyttelse og voksenstyring av hverdagen gir grunn til bekymring for barnas helse og trivsel. I løpet av en generasjon har skoleveien gått fra å være en aktiv oppdagelsesferd til å bli en passiv transportetappe, sier Knut-Inge Klepp. Klepp tror de store forskjellene mellom kommunene delvis skyldes geografiske forhold. Han har forståelse for at store avstander og farlig skolevei fører til at enkelte barn er avhengige av skoleskyss, men understreker at en stor gruppe foreldre kjører barna av ren bekvemmelighet. 12

13 GÅ TIL SKOLEN-DAG MED MARKERING: Demonstrasjonstog i Årnes sentrum med elever, foreldre, helsesøstre, ergo- og fysioterapeuter og lensmannen. Nes kommune i Akershus: Skoleveien en viktig sosial arena Alle elever som ikke har rett til skoleskyss, skal gå eller sykle til og fra skolen. Elevene som har skoleskyss, skal gå til og fra bussholdeplassen sin. Dette er målet for prosjektet «Aktiv skolevei» i Nes kommune. Prosjektet har fått kroner i støtte fra Fylkeslegen i Akershus og kroner fra Statens vegvesen. Prosjektet startet i juni 2000 ved tre av barneskolene i kommunen. Ved skolestart 2001 er ytterligere to skoler med i prosjektet. Foreldre og barn motiveres med ulike aktiviteter samtidig som man oppfordrer teknisk etat til å budsjettere slik at skoleveiene blir tryggere. Det å gå eller sykle til skolen er en sentral daglig aktivitetsmulighet for barna, og vi ønsker å påvirke barn og foreldre til en holdnings- og atferdsendring. Skoleveien er dessuten en sosialt viktig arena for barn. Det er en voksenfri arena snart den eneste de har igjen der vennskap knyttes, konflikter løses og nærmiljøet brukes. På skoleveien får barna trening i å takle hverdagen, de får mosjon og lærer nærmiljøet bedre å kjenne, sier fysioterapeut Toril Gundersen i Nes. Prosjektet innebærer et nært samarbeid mellom helseog skoleetat. Etter hvert håper vi på mer samarbeid med teknisk etat også, sier Gundersen. Disse elevene ved Fjellfoten skole har utstyrt seg med refleksvester og går til skolen, uansett vær. Prosjektleder for «Aktiv skolevei» i SEF, Sigmund B. Aasen, understreker at alle skoler som ønsker å delta aktivt i prosjektet, vil få drahjelp fra SEF. Vi håper å kunne bygge opp en database for gode eksempler på nettstedet sier Aasen. 13

14 Elevar skal vurdere skolen Nyttig hefte for tillitsvalde foreldre «Handbok for foreldre med barn i grunnskolen» er eit nyttig hefte for deg som er vald til foreldrerepresentant i skolen men óg for andre interesserte foreldre og for lærarar. Dei rettane som foreldra og elevane har i skolesamfunnet og i skolesamarbeidet, er nedfelte i ei rekkje reglar i lovog regelverket for skolen. Skoleutviklinga dei seinare åra har ført så mykje nytt med seg at det har vore ønskjeleg og nødvendig å få laga ei handbok for foreldre. Heftet er delt inn i ein generell del og ein oppslagsdel. Heftet er utgjeve på begge målformer, bokmål og nynorsk. Se bestillingslista på side 15. Elevar skal no sjølve få vere med og påverke eigen opplæringssituasjon i skolen. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF) har i samarbeid med Læringssenteret utvikla prosjektet «Elevinspektørene-elevenes skolevurdering», ei nettbasert teneste der elevar på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring ved hjelp av eit elektronisk spørjeskjema skal kunne seie si meining om opplæringa og andre tilhøve i skolen som er viktige for læringsutbytte og trivsel. Målet er å gi skolar med tida også lærebedrifter, kommunar og fylkeskommunar praktisk hjelp med å gjennomføre systematisk eigenvurdering. Tilbakemeldingane frå dei elektroniske spørjeskjema blir lagde til grunn for å finne ut meir om kva som hemmar og kva som fremmar læring. Sjølve undersøkinga vil skje ved den einskilde skolen, og resultata kan brukast både på klassenivå, skolenivå og kommune-/fylkeskommunenivå. Dei vil og kunne brukast på nasjonalt nivå, men vil ikkje vere fritt tilgjengeleg for Læringssenteret, i samarbeid med KUF, har nå utarbeidet et større idéhefte om arbeid i fådelte skoler. Som en oppfølging av Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, har departementet gitt ut forskjellige veiledninger og idéhefter på ulike områder og fag. Selv om innholdet og målene gjelder for grunnskolen generelt, andre på nettet. I første omgang skal elevane svare på eit standardskjema, men etter kvart skal skolane sjølve kunne leggje inn spørsmål frå ein spørsmålsbank, eller også kunne formulere eigne spørsmål. I løpet av 2002 vil ordninga også omfatte lærlingar. Dette er første gang ein på ein systematisk måte tar i bruk kunnskap og idear frå elevane til utvikling av skolen. Les meir på internettsidene for Elevinspektørane: 40 % av grunnskolene er fådelte skoler må opplæringen i udelte og fådelte skoler organiseres og tilpasses på andre måter enn i de fulldelte skolene. 40 % av grunnskolene i Norge er fådelte, og et eget idéhefte som tar for seg organiseringen av arbeidet i de udelte og fådelte skolene, har vært savnet. Heftet ligger på Internett: 14

15 BESTILLING: FØLGENDE MATERIELL BESTILLES FRA: Foreldrekontakten 4/2001 FUG, Postboks 8119, DEP, 0032 OSLO TLF FAKS: E-post: Priser for: *16 lysark (transparenter) om skoleanlegg - sort/hvitt kr 20,- Farger kr 50,- Enkelteksemplar Pakke à 10 Pakke à 50 Bestilling (antall) bokmål nyorsk Heftet foreligger ikke på målformen Enkelteksemplar Pakke à 10 Pakke à 50 Bestilling (antall) bokmål nynorsk Aktuelle lover og forskrifter m.m Barn med behov for særskilt tilrettelagt oppl Dialog et spill til bruk på foreldremøter 100 Dysleksi Elevråds- og klasserådsarbeid Familiegrupper Folkeskikk Foreldre som ressurs Yrkesorient. i u.sk God oppvekst og forebygging i skolen Håndbok for foreldre i grunnskolen Klage og klagebehandling i grunnskolen Klasseforeldremøte Kommunale foreldreutvalg et idéhefte Konfliktløsning i skoleverket Kurs for foreldre med barn i grunnskolen Kurs for klassekont. og klassestyrere Lesekvarten (barnetrinn) Lykken er en god skole Overgangen fra barne- til ungdomsskole Overgangen fra u.skole til videreg.skole Skolestart Ti bud for skoleanlegg* Til deg som har barn i grunnskolen Vold tiltak mot vold og mobbing Vold på skjermen VIDEOER: Antall: Bli kjent 50 Skolens innhold 50 Ulike samarbeidsformer hjem/skole 50 Skolemiljøet 50 Elevenes og foreldrenes rettigheter 50 Samlepakke (5 videoer) 200 ANNET: Materiell-katalog Gratis Informasjonsbrosjyre om FUG Gratis Ekspedisjon (kr 25,-) + porto kommer i tillegg. Vi tar forbehold om prisendring. Bestillers navn (skriv tydelig): Navn: Adresse: Postnr/sted:

16 Foreldrekontakten Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen Adresse: Postboks 8119, Dep., 0032 Oslo Telefon sekretariatet: Administrasjon/bestillinger: Berit Welde Kontorsjef: Grete R. Reinemo Rådgiver: John R. Turner Rådgiver: Ingebjørg Johannessen Telefaks: E-post: Redaktør/preprint: Trine Suphammer Boks 16, 1441 Drøbak e-post: Trykk: Falch AS Opplag: Foreldrekontakten skal deles ut til klassekontaktene (2 stk.), til FAU, til klassestyrere, til leder av samarbeidsutvalget og til rektor. FUG på nettet: fug.subnett.no og fug.no FAU-representantene ved Kaland skole. Fra venstre: Kjerstin Anker Olsen, Hanne Leira Knudsen, Grethe Gamlemshaug, Stig Olsen og rektor Siri Christensen, mener FAU på Kaland er enestående i Bergen. (Foto: Toril Berle) Kaland Skole I kø for FAU Tlf Hjemmeside: ~kalandb/ Mens man på andre skoler kjemper for å få foreldre inn i FAU, står foreldrene på Kaland skole i Fana utenfor Bergen på ventelister for få lov å være med. Av Toril Berle/Fanaposten På Kaland skole har FAU organisert arbeidet på en annerledes måte enn andre skoler. Noe som har vist seg å være en stor suksess. Elevene trives bedre på skolen, og nyinnflyttede foreldre har fått et helt nytt nettverk For fem år siden mente noen ildsjeler i FAU at det var mulig å gjøre mer ut av utvalget. Foreldrene ønsket å være en større del av skolehverdagen. Vi ønsket å jobbe mer for miljøet på skolen. Bakgrunnen for omorganiseringen er i bunn og grunn i større grad å normalisere samarbeidet mellom hjem og skole, forteller Kjerstin Anker Olsen som har vært med i FAU de siste fem årene. Mens man på andre skoler har én klassekontakt og én vararepresentant, velger man på Kaland skole såkalte «Foreldreteam» med fire foreldre i hver klasse. Foreldreteamet er delt opp i to grupper, «FAU-praktisk» konsentrerer seg om tradisjonelle FAU-oppgaver, og har oppgaver som retter seg mot det totale skolemiljøet, som skolebussordning, trafikkproblemer, skoleutbygging, 17-mai og lignende. «FAU-miljø» har oppgaver som i hovedsak retter seg mot aktiviteter på klassenivå. Tanken er at dersom det sosiale miljøet i den enkelte klasse fungerer, så blir også det totale skolemiljøet bra, sier Olsen.