MIFID II OG NORSKE AKTØRER

Transkript

1 MIFID II OG NORSKE AKTØRER 11. januar 2017 Brosjyren vil bli løpende oppdatert

2

3 INNHOLD Forord 5 Hva bør aktørene gjøre allerede nå? 6 Hvem blir berørt av MiFID II? 7 Virksomhetsregler strammes inn 9 Nye regler om «produktstyring» (product governance) 13 Særlig om investeringsrådgivning 15 Nye regler om returprovisjoner 16 Særlig om investeringsanalyser og de nye reglene om returprovisjoner 17 Snevrere adgang til å yte tjenester på «execution only» basis 18 Markedsplasser og handelssystemer 19 Transaksjonsrapportering 20 Sanksjoner og tilsyn 21 Aktører fra tredjestater 22 Hvor kan du finne relevant informasjon om MiFID II? 23 Definisjoner 24 3

4 4

5 FORORD I dag er investeringstjenester regulert av EU-direktivet om markeder for finansielle instrumenter (Markets in Financial Instruments Directive, MiFID). Det nye verdipapirmarkedsdirektivet, Markets in Financial Instruments Directive II (MiFID II) og den tilhørende forordningen (MiFIR), springer ut av EU-Kommisjonens gjennomgang av hvordan MiFID har fungert, og tar sikte på å styrke reguleringen av verdipapirmarkedet og investorvern. MiFID II og MiFIR er til dels langt mer omfattende og detaljert enn MiFID. Det er også fastsatt utfyllende regelverk og tekniske standarder (såkalte «Level 2» og «Level 3» regler) av betydelig omfang, i tillegg til enkelte nødvendige regelsett som fremdeles ikke er fastsatt. Bare det å skaffe seg den nødvendige oversikt over det samlede regelverket, og forstå hvilke deler som er relevante for den enkelte, vil medføre mye arbeid for aktørenes kontrollfunksjoner. Det er også verdt å nevne at EU-Kommisjonens prosjekt for en «Capital Markets Union» kan medføre endringer i det nye regelverket fremover, blant annet med hensyn til såkalt «crowdfunding». MiFID II skulle opprinnelig gjelde i medlemsstatene fra 3. januar 2017, men ble utsatt med ett år til 3. januar Det er likevel ikke noen grunn til å vente med sin egen tilpasning til regelverket. MiFID II er et omfattende regelverk, og kartlegging av endringsbehov kan ta tid. Regulatoriske endringer kan også ha avgifts- og skattemessige konsekvenser som må hensyntas. Beslutninger som gjelder egen organisering og struktur som planlegges eller tas nå, må derfor ta hensyn til MiFID II. Vi ønsker i dette heftet å belyse noen hovedpunkter i MiFID II som er relevante for norske aktører god lesing! BA-HRS MIFID II TEAM Peter Hammerich D: M: E: ph@bahr.no Vibeke K. Svendsby D: M: E: vks@bahr.no Markus Heistad D: M: E: marhe@bahr.no Andreas Lowzow D: M: E: anlow@bahr.no Snorre Nordmo D: M: E: snono@bahr.no 5

6 HVA BØR AKTØRENE GJØRE ALLEREDE NÅ? MiFID II er et omfattende regelverk. Av den grunn ble også fristen for å gjennomføre direktivet nylig utsatt med ett år til 3. januar I Norge er det oppnevnt et lovutvalg som skal fremme forslag til gjennomføring av direktivet innen juni Direktivet gir liten grad av handlefrihet til nasjonale myndigheter og det er allerede nå langt på vei mulig å se hvordan reglene vil se ut også i Norge. Med kort tid til reglene skal være gjennomført, bør foretakene allerede nå kartlegge om deres virksomhet og forretningsmodeller påvirkes av MiFID II. Særlig endringene i reglene om returprovisjoner og produktstyring kan tilsi at flere aktører vil måtte omorganisere virksomheten sin. Slike omorganiseringer er ofte tid- og ressurskrevende, og aktørene bør allerede nå utrede aktuelle alternativer. En tidlig planlegging og omorganisering kan også sørge for en mer kostnadseffektiv implementering for det enkelte foretak. MiFID II inneholder også en del utvidede dokumentasjonskrav for verdipapirforetak. Det kan være en fordel å «forskuttere» disse allerede nå, alternativt fase dette inn frem til 2018, slik at foretakene unngår store og brå endringer over kort tid. Dette vil også kunne bidra til å gi de nye reglene en tilstrekkelig forankring blant de ansatte og ledelsen. Når det gjelder økte rapporteringskrav gjenstår en rekke detaljer i regelverket, og foretakene vil her i stor grad måtte støtte seg på den tilpasning som de aktuelle programvareleverandørene gjør. 6

7 HVEM BLIR BERØRT AV MIFID II? MiFID II gjelder direkte for: Verdipapirforetak AIF-forvaltere som yter aktiv forvaltning, ordreformidling eller investeringsrådgivning Forvaltningsselskaper for verdipapirfond som yter aktiv forvaltning eller investeringsrådgivning MiFID II gjelder ikke direkte for: AIF-forvaltere (uten aktiv forvaltning, ordreformidling og investeringsrådgivning) Forvaltningsselskaper for verdipapirfond (uten aktiv forvaltning eller investeringsrådgivning) MiFID II vil, i likhet med dagens regelverk, berøre flere aktører direkte. Dette omfatter naturligvis verdipapirforetak, men også blant annet kredittinstitusjoner underlagt CRD IV som yter en eller flere investeringstjenester. Vi vil i det følgende fokusere på betydningen av MiFID II for verdipapirforetak, AIF-forvaltere og forvaltningsselskaper for verdipapirfond som yter investeringstjenester. MiFID II får et større virkeområde sammenlignet med MiFID ved å regulere flere investeringstjenester. MiFID II innfører også noen endringer i dagens unntaksregler som gjelder virksomhet knyttet til varederivater. Se mer om dette nedenfor i «Innfører MiFID II nye konsesjonskategorier?». Deler av MiFID II vil også gjelde direkte for fondsforvaltere (forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond) som yter aktiv forvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling som en tilknyttet tjeneste. MiFID II vil kun gjelde for disse aktørene når og i den utstrekning de yter disse tjenestene. Det kan være verdt å merke seg at disse aktørene ikke er omtalt i MiFID II det er de respektive direktivene som disse aktørene er regulert under (henholdsvis AIFMD og UCITS direktivet) som viser til utvalgte artikler i MiFID. MiFID II innfører flest endringer for tradisjonell verdipapirforetaksvirksomhet (såkalte meglerhus) og markedsplasser, men også rene kapitalforvaltere vil bli påvirket. For disse er det særlig de nye reglene om governance (intern styring), virksomhetsregler og rapporteringskrav som kommer til å få betydning. Kapitalforvalternes distribusjon av produkter vil også påvirkes av det nye regelverket fordi det strammes inn på mulighetene til å betale for tredjeparts distribusjon. Se nærmere om dette i punktet «Nye regler om returprovisjoner» nedenfor. MiFID II påvirker flere Andre aktører som vil påvirkes indirekte av MiFID II: AIF-forvaltere (uten aktiv forvaltning, ordreformidling eller investeringsrådgivning) Forvaltningsselskaper for verdipapirfond (uten aktiv forvaltning eller investeringsrådgivning) Tilknyttede agenter Kundene MiFID II påvirker ikke bare aktører som yter investeringstjenester eller regulerte markeder. Reglene i MiFID II medfører at også andre aktører påvirkes indirekte, både rettslig og kommersielt. MiFID II innfører flere regler som regulerer distribusjon av investeringsprodukter gjennom verdipapirforetak. Dette påvirker markedstilgangen for forvaltningsselskaper for verdipapirfond og AIF-forvaltere. Se mer om dette nedenfor i «Nye regler om «product governance» og «inducements» vil endre landskapet for salg og distribusjon». I tillegg vil MiFID II påvirke investorer. Økt investorvern har en pris, og tiden vil vise i hvilken grad aktørene vil kunne la investorene bære økte kostnader i foretakene. Økte kostnader vil både påvirke løpende utgifter, men også kapitalkrav, ettersom mange verdipapirforetak er underlagt kapitalkrav tilsvarende 25 % av fjorårets faste kostnader. Avhengig av hvordan finansskatten vil bli endelig utformet, vil kostnadsbildet kunne endre seg for verdipapirforetak fremover. Uansett vil nok mindre aktører i større grad måtte bygge sin virksomhet på innkjøp av støttetjenester fra ulike tilbydere (utkontraktering) for å kunne etterleve de mer omfattende og detaljerte delene av regelverket, særlig når det gjelder ulike kontrollfunksjoner og rapportering. 7

8 Innfører MiFID II nye konsesjonskategorier? MiFID definerer ulike «investeringstjenester» som utløser konsesjonsplikt, herunder mottak og formidling av ordre, utførelse av ordre, omsetning av finansielle instrumenter for egen regning (egenhandel), aktiv forvaltning, investeringsrådgivning, tilrettelegging/garantistillelse og drift av multilaterale handelsfasiliteter (MTF). MiFID II følger samme modell som MiFID, men innfører en ny «investeringstjeneste» som konsesjonskategori. Dette er drift av såkalt «Organised Trading Facility» (OTF). En OTF er en markedsplass for obligasjoner, strukturerte finansieringsprodukter, utslippskvoter og derivater. Formålet med innføringen av drift av OTF som ny konsesjonspliktig tjeneste er å fange handel som i dag ikke er underlagt tilsyn ved at den skjer utenfor regulerte markeder og MTFer. Definisjonen av OTF er vid, og formålet er at mest mulig handel skal foregå på handelsplasser under tilsyn. Se nærmere om dette under «Nytt knyttet til markedsplasser og handel» nedenfor. Definisjonen av systematisk internaliserer vil også bli utvidet. Det innebærer at potensielt flere aktører vil kunne bli omfattet. Med systematisk internaliserer i MiFID menes verdipapirforetak som på en organisert, regelmessig og systematisk måte handler for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor regulert marked eller multilateral handelsfasilitet. MiFID II utvider dette til å omfatte alle finansielle instrumenter som handles utenfor et regulert marked, en MTF eller en OTF. I tillegg innføres det en kvantitativ definisjon av systematisk internaliserer (dvs. terskler for handel). MiFID inneholder flere unntak fra konsesjonskrav for virksomhet knyttet til varederivater. I MiFID II er unntakene snevret inn. Herunder er unntaket for investeringstjenester som «tilknyttet aktivitet» nå presisert med tallmessige grenser for når det vil gjelde. De som benytter seg av unntaket må også rapportere til Finanstilsynet på årlig basis og bekrefte at unntaket er dekkende. Det er også i fortalen til MiFID II uttalt at utførelse av ordre skal utvides til å omfatte verdipapirforetak og kredittinstitusjoner som distribuerer finansielle instrumenter utstedt av dem selv, selv om det ikke ytes investeringsråd i denne forbindelse. Finansielle instrumenter I MiFID er det «investeringstjenester» som ytes i tilknytning til «finansielle instrumenter» som utløser konsesjonsplikt. MiFID II viderefører dette, men innfører i tillegg nye kategorier av «finansielle instrumenter». Dermed utvides også på denne måten virkeområdet for MiFID II sammenlignet med MiFID. KS-/IS-andeler er ikke eksplisitt omtalt i direktivet. Vi må derfor vente å se hvordan/om dette blir omtalt nærmere i høringsrunden av det norske regelverket før vi vet utfallet her. De nye kategoriene av «finansielle instrumenter» er (noe forenklet): Derivater med finansielt eller fysisk oppgjør som relaterer seg til utslippskvoter Varederivater med fysisk oppgjør som handles på en OTF Utslippskvoter bestående av andeler som oppfyller vilkårene i Emissions Trading Scheme Directive (2003/87/EC) Oppsummering hvem omfattes av MiFID II og hva må gjøres Det formelle virkeområdet til MiFID II er, med unntak av innføringen av drift av OTFer som «investeringstjeneste» og de øvrige nyansene som er nevnt ovenfor, sammenfallende med virkeområdet til MiFID. Den store forskjellen vil ligge i ringvirkningene av regelverket og at MiFID II i større grad enn det som gjaldt for MiFID vil påvirke aktører som ikke er direkte regulert og kundesiden. Konklusjonen er at MiFID II kanskje inneholder flere nyanser knyttet til konsesjonskategoriene enn det som kommer til syne ved første øyekast. Hva må gjøres Kartlegg om din virksomhet berøres av noen av endringene Hvis endringen medfører at virksomheten blir konsesjonspliktig må det søkes om den nødvendige konsesjonen slik at denne er på plass til ikrafttredelsestidspunktet i Norge 8

9 VIRKSOMHETSREGLER STRAMMES INN MiFID II ble vedtatt på bakgrunn av finanskrisen, og hensikten med strengere regler for verdipapirforetak er delvis å forebygge gjentakelse, men også å redusere effekten av slike markedsforhold i fremtiden: 1 There is agreement among regulatory bodies at international level that weaknesses in corporate governance in a number of financial institutions, including the absence of effective checks and balances within them, have been a contributory factor to the financial crisis. Kravene til organisering av verdipapirforetak som vi kjenner fra MiFID blir derfor strengere og mer omfattende under MiFID II (se for eksempel «Mangfold i styrende organer» nedenfor). Verdipapirforetak som ikke har såkalt «begrenset tjenestespekter» vil også være underlagt sentrale virksomhetsregler fra kapitaldekningsdirektivet (CRD IV) for finansforetak 2 (se for eksempel «Fokus på at styremedlemmer har tid nok til å gjøre jobben» nedenfor). Mangfold i styrende organer MiFID inneholder i utgangspunktet få regler om hvordan ledelsen i verdipapirforetak skal være sammensatt, utover at styret skal være egnet til å sikre en forsvarlig forvaltning av foretaket. Finanstilsynet har i sin praksis lagt til grunn at et verdipapirforetak må ha minst ett «eksternt» styremedlem. 3 Med «eksternt» menes at vedkommende som utgangspunkt ikke har tilknytning til foretaket i form av å være ansatt eller eier. MiFID II går lenger med fokus på mangfold i styrende organer: 4 To avoid group thinking and facilitate independent opinions and critical challenge, management bodies should therefore be sufficiently diverse as regards age, gender, geographic provenance and educational and professional background to present a variety of views and experiences. Employee representation in management bodies could also, by adding a key perspective and genuine knowledge of the internal workings of firms, be seen as a positive way of enhancing diversity. Therefore, diversity should be one of the criteria for the composition of management bodies. Det uttales også i fortalen til MiFID II at foretakene bør ta hensyn til mangfold når de utarbeider sin rekrutteringspolicy. Reglene gjelder for Verdipapirforetak Hva må gjøres Ta hensyn til de nye reglene ved fremtidige ansettelser og organisering allerede nå Etablere strategi for økt mangfold i ledende organer Oppdatere rekrutteringspolicy Fokus på at styremedlemmer har tid nok til å gjøre jobben I dag foreligger det ingen nærmere regler om styremedlemmenes arbeidskapasitet. Dette reguleres av de generelle kravene til forsvarlig organisering av verdipapirforetaket og krav til egnethet, som forutsetter at styremedlemmene har både kompetanse og kapasitet til å utføre sine plikter som styremedlem. Verdipapirforetak som ikke har «begrenset tjenestespekter» vil være underlagt sentrale virksomhetsregler fra CRD IV som gjelder for kredittinstitusjoner (banker mv.). Et sentralt element i disse reglene er at styremedlemmene skal vurderes ut i fra sin kapasitet til å utføre kontrollfunksjonen på en effektiv og forsvarlig måte. Styremedlemmer i foretak som er «significant in terms of their size, internal organisation and the nature, scope and complexity of their activities» vil bli underlagt regler som setter et tak for antall verv medlemmet kan ha. Disse formelle begrensningene vil kun gjelde for et lite mindretall av norske aktører. Likevel kan det være fornuftig å ha et mer bevisst fokus på hvilke, og hvor mange andre, verv styremedlemmene har, i tråd med de signaler som gis om dette i MiFID II. 9

10 Reglene gjelder for Verdipapirforetak Hva kan gjøres Etablere prosedyrer for kontroll av øvrige verv før engasjement Etablere prosedyrer for løpende oppfølging av styremedlemmers øvrige verv Kontrollfunksjonen blir enda viktigere Verdipapirforetak skal ha en effektiv og uavhengig kontrollfunksjon som sikrer etterlevelse av det regelverk slike foretak er underlagt. For at kontrollfunksjonen skal kunne fungere effektivt må den ha nødvendig autoritet, ekspertise, ressurser og tilgang til relevant informasjon. Finanstilsynet har oppsummert sin praksis på området i rundskriv 5/2015. MiFID II viderefører i stor grad reglene om kontrollfunksjonen i MiFID, likevel slik at det er tre endringer i MiFID II som foretakene må overholde og tilpasse seg: Styret skal tilsette den personen som skal være ansvarlig for kontrollfunksjonen Kontrollfunksjonen skal rapportere direkte til styret («management body»), minst på årlig basis, knyttet til hvorvidt kontrollfunksjonen er effektiv, identifiserte risiki, behandling av kundeklager og øvrige tiltak som er gjort eller som skal gjøres Kontrollfunksjonen skal rapportere direkte til styret på ad-hoc basis («where it detects a significant risk of failure by the firm to comply with its obligations under MiFID II»). Det er nok allerede under MiFID en forutsetning om at det skal være en direkte forbindelse mellom kontrollfunksjonen og styret som det overordnede, ansvarlige selskapsorganet, fordi dette er en integrert del av det å sikre at kontrollfunksjonen er «effektiv». MiFID II gjør dette uttrykkelig. MiFID II viderefører kravet til at kontrollfunksjonen skal være «permanent» - det vil si at det må lages et opplegg som sørger for at kompetente personer overtar funksjonene til de personer som vanligvis utfører oppgavene, ved planlagte og uforutsette fravær. For mindre foretak kan dette by på praktiske problemer fordi man rett og slett ikke har nok personer. Dette kan igjen medføre at slike foretak må se på løsninger hvor man kjøper inn tjenester knyttet til kontrollfunksjonen, alternativt utkontrakterer selve utførelsen. Kontrollfunksjonen må som før utarbeide en plan for de oppgaver som skal utføres, men MiFID II presiserer at denne planen må utarbeides som følge av en risikoanalyse. Ved relevante endringer i virksomheten som påvirker risikoen må kontrollplanen oppdateres. Som det fremgår av det ovennevnte, følger MiFID II den trend som ble lagt med MiFID hva angår kontrollfunksjonen, uten de store endringene. Men, med et langt større regelverk å forholde seg til og kontrollere etterlevelsen av, vil funksjonens betydning øke og forsvarlig utførelse av den vil bli mer ressurskrevende. Slik sett føyer MiFID II seg inn i rekken av lovgivningsinitiativ fra EU som øker behovet for kontrolltiltak og dermed også de ressursene som må allokeres til de relevante kontrollfunksjoner. Reglene gjelder for Verdipapirforetak AIF-forvaltere som yter investeringstjenester Forvaltningsselskap for verdipapirfond som yter investeringstjenester Hva må gjøres Fastsette eller tydeliggjøre prosedyrer for direkte kommunikasjonslinjer mellom kontrollfunksjonen og styret Fastsette prosedyrer for styrets tilsettelse av den ansvarlige for kontrollfunksjonen Gjennomgå stillingsinstrukser og eventuelt endre det som står der om rapporteringslinjer Oppdatere instrukssamlingen og interne rutiner 10

11 Best Execution («beste resultat») strammes inn Reglene om «best execution» eller «beste utførelse» i MiFID er sentrale for å ivareta investorenes interesser. Utgangspunktet er klart ved utførelse av kundeordre skal et verdipapirforetak gjennomføre alle rimelige tiltak for å oppnå et best mulig resultat for deres kunder med hensyn til pris, kostnader, hurtighet, sannsynlighet for gjennomføring og oppgjør, størrelse, art og andre relevante forhold. Unntak gjelder kun der kunden gir spesifikke instruksjoner da skal ordren utføres i tråd med disse. MiFID stiller krav om at verdipapirforetak skal ta «all reasonable steps» («alle rimelige tiltak») for å sikre beste resultat for sine kunder. I MiFID II er dette omformulert til et krav om at verdipapirforetak skal ta «all sufficient steps». Ordlyden i seg selv tyder på at dette er en innstramming, men det er usikkert hva dette vil innebære i praksis. Det er også foreslått et krav om at verdipapirforetak for unoterte produkter skal vurdere rimeligheten av den pris som oppnås («fairness of the price proposed to the client»). Verdipapirforetaket skal da samle sammen markedsdata benyttet i prisfastsettelsen, og, hvor mulig, foreta sammenlignende analyser. Nytt i MiFID II er også at verdipapirforetak som utfører ordre, på årlig basis skal offentliggjøre en liste over de fem markedsplasser foretaket har benyttet hyppigst i foregående år, beregnet ut i fra volum og for hver kategori finansielt instrument. Offentliggjøringen skal også inneholde informasjon om kvaliteten på ordreutførelsen på de ulike markedsplassene. Endringene knyttet til «best execution» innebærer uansett at foretakene må oppdatere sine retningslinjer for beste resultat, herunder forretningsvilkår mv., og informere investorene om disse endringene. Reglene gjelder for Verdipapirforetak Hva må gjøres Oppdatere retningslinjer for beste resultat Oppdatere instrukssamlingen Klargjøre for offentliggjøring av informasjon Rapporteringskrav til kunden detaljeres ytterligere MiFID inneholder relativt detaljerte krav til rapportering til ikke-profesjonelle kunder ved ordreformidling/utførelse og aktiv forvaltning. Disse rapporteringskravene blir enda mer detaljerte med MiFID II. Selv om grunnprinsippene beholdes uendret, vil det vil også innføres noen nye elementer. Her kan for eksempel nevnes: For aktiv forvaltning skal det minimum rapporteres kvartalsvis og ikke lenger halvårlig For aktiv forvaltning skal kunden varsles dersom porteføljens verdi reduseres med 10 %. I dag er det opp til partene å avtale en eventuell tapsgrense som det skal rapporteres ved Det åpnes opp for at det kan rapporteres via online løsninger dersom visse vilkår oppfylles Foretakene kan avtale avvikende rapportering til kvalifiserte motparter Reglene gjelder for Verdipapirforetak AIF-forvaltere som yter investeringstjenester Forvaltningsselskaper for verdipapirfond som yter investeringstjenester Hva må gjøres Oppdatere instrukssamlingen Gjennomgå og oppdatere avtaler for aktiv forvaltning Gjennomgå og oppdatere forretningsvilkår og kundeavtaler Sikre prosedyrer for slik rapportering 11

12 Dokumentasjonskrav og telefonopptak MiFID inneholder detaljerte regler om verdipapirforetaks dokumentasjonsplikt. Direktivet inneholder ikke regler om opptak av telefonsamtaler, men det er ikke til hinder for at det enkelte land vedtar slike regler. Norge er ett av landene som allerede har innført slike regler om opptak av telefonsamtaler, og regelverket ble utvidet i 2010 til å gjelde alle investeringstjenester og tilknyttede tjenester. MiFID II går lenger enn MiFID og innfører nå EU-regler om opptak av telefonsamtaler for verdipapirforetak. Opptaksplikten etter MiFID II knytter seg til «transactions concluded when dealing on own account and the provision of client order services that relate to the reception, transmission and execution of client orders». Reglene gjelder for Verdipapirforetak AIF-forvaltere som yter investeringstjenester Forvaltningsselskaper for verdipapirfond som yter investeringstjenester Hva må gjøres Oppdatere instrukssamlingen og rutiner (og systemer) for dokumentasjonskrav og telefonopptak Vurdere tekniske løsninger MiFID II innfører i tillegg krav om at der ordre følger av fysiske kundemøter, så skal disse dokumenteres. Som et minimum skal følgende opplysninger dokumenteres: Dato og tidspunkt for møtet Stedet for møtet Deltakerne Hvem som har tatt initiativet til møtet Relevant informasjon knyttet til kundeordren, inkludert pris, volum, type ordre og når formidling/ utførelse skal skje Mest sannsynlig vil de gjeldende reglene om telefonopptak i verdipapirforetak (verdipapirhandelloven og verdipapirforskriften flg.) bli endret, da Norge ikke vil kunne ha avvikende regulering knyttet til lydopptak etter gjennomføringen av MiFID II. Det kan også nevnes at eksisterende personopplysningsregelverk vil endres når EUs nye personvernforordning trer i kraft i mai Den teknologiske utviklingen har medført nye utfordringer for beskyttelse av personopplysninger og omfanget av innsamling og deling av personopplysninger har økt kraftig. Personvernforordningen søker å skape et enhetlig og sterkt regelverk for behandling av personopplysninger og vil blant annet stille nye krav til behandlingsansvarlige og databehandlere. 12

13 NYE REGLER OM «PRODUKTSTYRING» (PRODUCT GOVERNANCE) Verdipapirhandelloven inneholder et prinsipp om god forretningsskikk, men ikke konkrete regler om «product governance». Med MiFID II kommer nye regler om såkalt «product governance», eller produktstyring. Disse reglene springer ut av prinsippet om god forretningsskikk som gjelder i dag. Reglene krever at foretakene etablerer rutiner som blant annet sørger for at produktene er i samsvar med krav til håndtering av interessekonflikter og godtgjørelsesordninger. I tillegg er det fastsatt detaljerte krav til prosessen og forhold foretaket må vurdere i denne sammenheng. Reglene om produktstyring skiller mellom produsenter og distributører av finansielle instrumenter. Produsenter vil typisk være utstedere og tilretteleggere, mens distributører vil typisk omfatte rådgivere og markedsførere. Når det gjelder foretak som er «produsenter» innebærer reglene at: Foretaket må etablere en dokumentert prosess for godkjenning av hvert finansielt instrument før det markedsføres Foretaket skal regelmessig gjennomgå de finansielle instrumentene det tilbyr, hvor det blant annet skal tas hensyn til forhold som materielt sett kan påvirke risikoen til det identifiserte markedet Foretaket skal sørge for at all relevant informasjon om det finansielle instrumentet og godkjennelsesprosessen (herunder det identifiserte markedet) gjøres tilgjengelig for distributøren av produktet Som ledd i godkjenningsprosessen skal foretaket identifisere et marked for produktet og relevante kategorier av kunder som produktet er passende for, sett i lys av investorenes behov, kjennetegn og (investerings)formål. Foretaket skal i den sammenhengen også uttrykkelig identifisere hvilke typer kunder produktet ikke er passende for. Begrep som behov og investeringsformål finner man igjen i reglene om vurdering av «hensiktsmessighet» og «egnethet» av et finansielt instrument eller en investeringstjeneste. 5 Godkjenningsprosessen kan dermed ses på som en «generell» hensiktsmessighetsvurdering for produktet som må gjøres på forhånd, før et produkt lanseres. Dette er ikke noe som erstatter eventuell hensiktsmessighets -test/egnethetsvurderingen for den enkelte investor, men kommer i tillegg. I likhet med flere av reglene i MiFID II stiller også dette området nye krav til kontrollfunksjonen i foretaket, og vil i praksis innebære at foretakene må etablere en produktkomité som gjennomfører de tiltakene som foretaket er pålagt å gjøre. Som en del av vurderingen av om produktet er passende skal foretaket spesifikt vurdere om produktets «risk/ reward profile» svarer til markedssegmentet, og å vurdere om kostnadene knyttet til produktet er passende. Foretaket må også vurdere om kostnader underminerer forventet avkastning og om angivelse av kostnader er tilstrekkelig transparent. Det gjelder et generelt forholdsmessighetsprinsipp knyttet til disse reglene. Dette innebærer at kravene skal anpasses til type finansielt instrument, investeringstjeneste og markedssegment. Dette innebærer at kravene vil gjelde strengere ved produkter som er har høy risiko, er kompliserte og/eller kundegruppen er lite profesjonell. I tillegg skal foretaket gjennomføre analyser av ulike scenarioer for produktet knyttet til resultat ved svekkede markedsforhold, osv. Når det gjelder foretak som opptrer som distributører er reglene noe enklere. Slike foretak skal primært sørge for å ha en prosess for produktstyring som kan sikre at produktet og tjenestene de planlegger å tilby eller anbefale er passende for det identifiserte markedet. Foretaket skal i den sammenheng også indentifisere kundegrupper som instrumentet ikke anses passende for. I den sammenheng må foretaket ha systemer for å motta informasjon fra foretaket som er produsent, og forstå egenskapene til produktet og det identifiserte markedet for det finansielle instrumentet. Det er særlig presisert at foretakene også må innhente nødvendig informasjon dersom produsenten ikke er et MiFID II-foretak. Dette er særlig relevant dersom produsenten er etablert utenfor EU, eller produsenten er en forvalter av alternative investeringsfond. 13

14 Det er foretakets styre som har det overordnede ansvaret for foretakets «product governance» prosess, og det må derfor rapporteres til styret løpende på dette området. Reglene gjelder for Verdipapirforetak AIF-forvaltere som yter investeringstjenester Forvaltningsselskap for verdipapirfond som yter investeringstjenester Hva må gjøres Etablere nødvendige organer og utnevne ansvarligpersoner for produktstyring Etablere prosedyrer og rutiner for produktstyringsprosessen samt rutiner for dokumentasjon av prosessen Etablere systemer for å motta informasjon fra aktuelle produsenter av produkter Øvrig oppdatering av relevante instrukser i instrukssamlingen 14

15 SÆRLIG OM INVESTERINGSRÅDGIVNING Med MiFID ble «investeringsrådgivning» innført som konsesjonspliktig tjeneste (og markedsføring av finansielle instrumenter fjernet). 6 Hensikten var å bidra til økt investorvern ved rådgivning om investering i finansielle instrumenter. Hva må gjøres Virksomheten må gjennomgås og det må gjøres en vurdering av om man skal være «uavhengig» eller «ikke-uavhengig» Begrepet investeringsrådgivning videreføres i MiFID II med samme innhold. Nytt i MiFID II er et skille mellom «uavhengig» investeringsrådgivning og «ikke-uavhengig» investeringsrådgivning. For å kvalifisere som «uavhengig» investeringsrådgivning, krever MiFID II at en rekke vilkår oppfylles. Blant annet må rådgiveren vurdere et tilstrekkelig antall og ulike finansielle instrumenter, utvalget av finansielle instrumenter må gjøres på reelt uavhengig basis og rådgiveren kan ikke motta returprovisjoner (se nærmere om dette i «Nye regler om returprovisjoner» nedenfor). I praksis er dette et grep for å sikre økt grad av investorvern ved å rette fokus mot at distributører som gjerne har tillatelse til å yte investeringsrådgivning ikke alltid yter investeringsrådgivning på uavhengig grunnlag. De nye reglene om returprovisjoner er ment å sikre at det er kunden som betaler for rådgivning, og at foretaket ikke bygger på andre inntektskilder som kan innebære en interessekonflikt. Dette har en markedsmessig side skal man kunne si til sine kunder at man er «uavhengig» så må de ovennevnte kravene oppfylles. Men det er fullt mulig å yte investeringsrådgivning på «ikke-uavhengig» basis (og da gjelder altså ikke de strengere reglene) bare man opplyser kundene om dette. Det gjenstår å se om dette grepet vil få den ønskede effekt, og om det er reell etterspørsel i markedet for uavhengig investeringsrådgivning med de kostnader det medfører. Reglene gjelder for Verdipapirforetak AIF-forvaltere som yter investeringsrådgivning Forvaltningsselskap for verdipapirfond som yter investeringsrådgivning 15

16 NYE REGLER OM RETURPROVISJONER Under dagens regelverk i verdipapirhandelloven er det anledning til å motta returprovisjon (det som kalles «vederlag fra andre enn kunden» eller «inducements») i den grad det er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenestene til kunden og det ikke vil svekke foretakets plikt til å ivareta kundens interesser på beste måte. Kunden må gis nærmere opplysninger om returprovisjonen på forhånd. Slike returprovisjoner er sentrale i mange distribusjonsmodeller som benyttes i dag, særlig ved distribusjon av verdipapirfond og alternative investeringsfond. MiFID II innfører strengere regler enn det som følger av MiFID. Det er ett regelsett for aktiv forvaltning og investeringsrådgivning på «uavhengig» basis, og et annet regelsett for alle andre investeringstjenester (for eksempel ordreformidling og investeringsrådgivning på «ikke-uavhengig» basis). Formålet er å få til et skifte fra modeller hvor pengestrømmer går mellom produsent og distributør, til modeller hvor pengestrømmer går mellom distributør og kunden/investoren, for på den måten å motvirke interessekonflikter og bidra til bedre konkurranse i markedet. Endringene vil nok kunne medføre at flere distributører som tidligere har mottatt returprovisjon vil vurdere modeller der man heller inngår rådgivningsavtaler med kunden og hvor kunden løpende betaler til sin rådgiver. Reglene gjelder for Verdipapirforetak AIF-forvaltere som yter investeringstjenester Forvaltningsselskaper for verdipapirfond som yter investeringstjenester Hva må gjøres Vurdere og eventuelt endre distribusjonsmodell i tråd med kommende regelverk (nye aktører må ta hensy til det nye regelverket ved utarbeidelse av sin distribusjonsmodell) Etablere prosedyrer og rutiner for distribusjon som hindrer ulovlig returprovisjon Oppdatere relevante instrukser i instrukssamlingen De nye reglene kan noe forenklet oppsummeres som følger: Ved ytelse av ved aktiv forvaltning og investeringsrådgivning på «uavhengig basis» vil returprovisjon som den klare hovedregel være forbudt, og eventuelle beløp som mottas skal godskrives kunden Ved andre investeringstjenester kan foretaket motta returprovisjoner der: - Beløpet er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden - Kunden får opplysninger om beløpet på forhånd Det stilles også krav om at foretaket må dokumentere at vilkårene er oppfylt. EU-Kommisjonen har fastsatt regler om når en returprovisjon kan anses «egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden». Ren tilgang til produkter vil for eksempel mest sannsynlig ikke lenger være tilstrekkelig. De nye reglene vil mest sannsynlig innebære at flere av dagens distribusjonsmodeller må legges om og de aktører som er i ferd med å lage distribusjonsmodeller i dag bør søke å hensynta de nye reglene som kommer. 16

17 SÆRLIG OM INVESTERINGSANALYSER OG DE NYE REGLENE OM RETURPROVISJONER I dag finnes det ikke noen spesifikke regler om forholdet mellom reglene om «vederlag fra andre»/«inducements» og investeringsanbefalinger. MiFID II introduserer nærmere vilkår for hvordan aktive forvaltere og investeringsrådgivere kan motta investeringsanalyser. Reglene tar utgangspunkt i at investeringsanalyser utgjør en fordel for verdipapirforetaket, og at de derfor utgjør «vederlag fra andre». Investeringsanalyser er en underkategori av «investeringsanbefalinger». Investeringsanbefalinger er et begrep som i dag er definert i reglene om markedsmisbruk. Dette kan by på utfordringer i grensetilfeller mellom analyser og markedsføringsmateriale. Det er verdipapirforetaket selv som er ansvarlig for å vurdere om noe utgjør en analyse (som er et vederlag), eller markedsføringsmateriale som kan mottas fritt. Det er gitt noe veiledning i det aktuelle kommisjonsdirektivet, jf. for eksempel fortalen punkt 28: Research in this context should be understood as covering research material or services concerning one or several financial instruments or other assets, or the issuers or potential issuers of financial instruments, or be closely related to a specific industry or market such that it informs views on financial instruments, assets or issuers within that sector. That type of material or services explicitly or implicitly recommends or suggests an investment strategy and provides a substantiated opinion as to the present or future value or price of such instruments or assets, or otherwise contains analysis and original insights and reach conclusions based on new or existing information that could be used to inform an investment strategy and be relevant and capable of adding value to the investment firm s decisions on behalf of clients being charged for that research. De nye reglene vil kreve endringer i hvordan verdipapirforetak dekker kostnader til kjøp av investeringsanalyser, og presisering av interne rutiner og prosesser. En særlig utfordring for produsentene av investeringsanalyser vil være å prise sine analyser. Reglene gjelder for Verdipapirforetak AIF-forvaltere som yter investeringstjenester Forvaltningsselskaper for verdipapirfond som yter investeringstjenester Hva må gjøres Verdipapirforetaket kan kjøpe analysene for egen regning Verdipapirforetaket kan etablere en «research payment account» for hver kunde slik at kunden selv betaler for analysen Verdipapirforetaket kan dekke kostnader knyttet til analyse parallelt med kurtasjekostnader. Dette forutsetter at kurtasje og kostnad for analyse skilles og det er i henhold til et forhåndsavtalt budsjett mellom verdipapirforetaket og kunden Utenfor faller typisk makroøkonomiske analyser, i tillegg til markedsføringsmateriale som prospekt eller PPM. Sistnevnte er også omtalt som en «minor non-monetary benefits» som et foretak uansett kan motta. 17

18 SNEVRERE ADGANG TIL Å YTE TJENESTER PÅ «EXECUTION ONLY» BASIS Etter dagens regelverk skal verdipapirforetak ved ytelse av investeringstjenesten investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning foreta en egnethetstest. Ved ytelse av andre investeringstjenester skal det foretas en hensiktsmessighetstest. Et unntak fra kravet til å gjennomføre hensiktsmessighetstest gjelder der foretaket yter investeringstjenester overfor kunde som utelukkende består av mottak, formidling og utførelse av ordre, forutsatt at (noe forenklet): Tjenestene må gjelde aksjer opptatt til handel på regulert marked, pengemarkedsinstrumenter, obligasjoner eller andre gjeldsinstrumenter uten derivatelementer, UCITS eller andre ikke-komplekse finansielle instrumenter Tjenesten ytes på kundens initiativ Kunden klart underrettes om at verdipapirforetaket ved ytelsen av tjenesten ikke har plikt til å vurdere hensiktsmessigheten av det leverte eller tilbudte instrument eller tjenesteytelse, og at den investorbeskyttelse som denne plikten medfører dermed ikke er til stede Reglene gjelder for Verdipapirforetak AIF-forvaltere som yter investeringstjenesten ordreformidling Hva må gjøres Omlegge praksis og prosedyrer for ytelse av tjenester på «execution only» basis Oppdatere relevante instrukser i instrukssamlingen Tjenester som ytes på ovennevnte vilkår (altså uten at det utføres hensiktsmessighetstest) benevnes ofte som «execution only» tjenester. MiFID II viderefører kravene til egnethetstest og hensiktsmessighetstest, men snevrer inn muligheten til å utføre «execution only» tjenester til en mer begrenset krets av finansielle instrumenter som kan ligge til grunn for «execution only». Blant annet inngår (noe forenklet): Aksjer opptatt til handel på regulert marked, såfremt dette er aksjer i selskaper eller UCITS. Aksjene kan ikke inneholde et derivatelement Obligasjoner opptatt til handel på regulert marked, unntatt de som inneholder et derivatelement eller innehar en struktur som gjør det vanskelig for kunden å forstå innholdet UCITS, unntatt «structured UCITS» Andre ikke-komplekse finansielle instrumenter Utgangspunktet etter MiFID II er følgelig at det kun er en snever adgang til å yte ordreformidling eller ordreutførelse uten også å gjennomføre en hensiktsmessighetstest. 18

19 MARKEDSPLASSER OG HANDELSSYSTEMER I tillegg til å introdusere en rekke regler som skal bidra til bedre investorvern, inneholder MiFID II også omfattende regler for å øke gjennomsiktigheten i verdipapirmarkedet og sørge for bedre prisdannelse. MiFID II søker å begrense omfanget av «dark pools» - det vil si alternative markedsplasser som fungerer utenfor det tradisjonelle børsinstituttet. På den bakgrunn er det innført en ny konsesjonsklasse for verdipapirforetak «Organised Trading Facility» (OTF). OTF kommer i tillegg til dagens to typer markedsplasser - «Multilateral Trading Facility» (MTF) og regulerte markeder (som krever egen konsesjon). Denne utvidelsen er knyttet til strengere regler om rapportering av prisdannelse både «pre trade» og «post trade», og til strengere regler om markedsmisbruk i det reviderte markedsmisbruksdirektivet. Nye regler om markedsmisbruk trådte i kraft i EU 1. juli 2016, og ventes gjennomført i Norge i løpet av automatisert handel utført av verdipapirforetak. Dette er særlig knyttet til hensynet til finansiell stabilitet ved at algoritmisk handel kan medføre plutselige kursendringer, men også til reglene om markedsmisbruk for å sikre at algoritmehandel ikke medfører tilfeller av markedsmisbruk. MiFID II viderefører det tosporede systemet i MiFID med rapporteringsforpliktelser for verdipapirforetak. For det første har verdipapirforetak en plikt til å offentliggjøre informasjon om utførte transaksjoner så tett opp til transaksjonen som mulig, 7 dernest har de også en plikt til å rapportere utførte transaksjoner på T+1. 8 Den første rapporteringsplikten (ofte henvist til som «trade reporting») knytter seg opp mot prisfastsettelse og beste resultat. Den andre rapporteringsplikten (ofte henvist til som «transaction reporting») knytter seg opp mot forebygging av markedsmisbruk. MiFID II introduserer det som benevnes Approved Publication Arrangement (APA) for utførelse av den første rapporteringsplikten («trade reporting») og Approved Reporting Mechanism (ARM) for utførelse av den andre rapporteringsplikten («transaction reporting»). En APA vil da noe forenklet være er et foretak som mottar og offentliggjør de opplysninger som verdipapirforetaket sender til det. En ARM vil på sin side være et foretak som har tillatelse til å gjennomføre transaksjonsrapportering for og på vegne av verdipapirforetak, se nærmere om dette i «Transaksjonsrapportering» nedenfor. I tillegg innfører MiFID II regulering av algoritmisk eller 19

20 TRANSAKSJONSRAPPORTERING Med MiFID ble det innført krav til at verdipapirforetak gjennomførte rapportering av utførte transaksjoner i instrumenter notert på regulert marked innenfor EØS, såkalt transaksjonsrapportering. MiFID II viderefører dagens regler, men det blir langt flere transaksjoner som omfattes av rapporteringsplikten under det nye regelverket. Under MiFID II omfattes også finansielle instrumenter notert på markedsplassene MTF og OTF, finansielle instrumenter med noterte finansielle instrumenter som underliggende og finansielle instrumenter hvor det underliggende er en indeks med minst et notert instrument. Utvidelsen innebærer at for eksempel handel med derivater utenfor EU kan utløse rapporteringsplikt fordi underliggende er et finansielt instrument notert på et regulert marked i EU. Det som etter MiFID utløste transaksjonsrapporteringsplikten kjøp eller salg er i MiFID II byttet ut med «transaction». Begrepet «transaction» er nå definert i en «Regulatory technical standard» (RTS). 9 Det er verdt å merke seg at MiFID II viderefører adgangen for verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning til å formidle ordre for sine aktive forvaltningsklienter for utførelse hos et annet verdipapirforetak, uten selv å rapportere dette. Rapportering skjer i slike tilfeller av det utførende verdipapirforetaket. Men MiFID II snevrer inn adgangen til dette sammenlignet med MiFID. Et av vilkårene er for eksempel at det foreligger en avtale mellom formidlende og utførende verdipapirforetak, og at utførende verdipapirforetak er regulert av MiFID II. Oppfylles ikke disse vilkårene må den aktive forvalteren rapportere selv, og det kreves da at man har rutiner og systemer på plass for å kunne gjøre dette. Rapportering skjer etter MiFID II til hjemstatens tilsynsmyndighet, dette vil også gjelde for filialer som etter MiFID har rapportert til vertsstatens tilsynsmyndighet. Verdipapirforetak som er omfattet av rapporteringsplikten kan rapportere selv, gjennom et foretak som er godkjent som ARM (se «Markedsplasser og handelssystemer» ovenfor) eller gjennom markedsplassen hvor handelen ble utført. 10 Rapportering til en «trade repository» under European Markets Infrastructure Regulation (EMIR) vil også oppfylle rapporteringsforpliktelsen etter MiFID II, forutsatt at EMIR rapporten inneholder det som kreves under MiFID II. 11 For norske verdipapirforetak vil transaksjonsrapporteringen bli supplert alt etter virksomheten av rapporteringsplikt for transaksjoner i unoterte derivater etter EMIR, og utlån av finansielle instrumenter etter Securities Financing Transaction Regulation (SFTR-forordningen). I tillegg gjelder de alminnelige flaggereglene og de kommende reglene om flaggeplikt av betydelige short-posisjoner under shortsalgforordningen. Rapportering skal skje så snart som mulig, og senest ved utløpet av neste virkedag. Hva som skal rapporteres er beskrevet i en RTS som vil fastsettes av EU-kommisjonen. 12 Den 25. desember 2015 offentliggjorde også ESMA et konsultasjonsdokument med tittelen «Guidelines on transaction reporting, reference data, order recordkeeping and clock synchronization» som inneholder eksempler på hvordan ulike scenarioer skal rapporteres. 13 Noe forenklet kan det sies at rapporten skal inkludere (i) informasjon om de finansielle instrumentene som inngår i transaksjonen (navn, antall, pris, dato og tidspunkt for utførelse), (ii) klienten som transaksjonen ble utført for, (iii) verdipapirforetaket og personen i verdipapirforetaket som var ansvarlig for transaksjonen, og (iv) angivelse av om transaksjonen utgjør såkalt short salg. Reglene gjelder for Verdipapirforetak Hva må gjøres Kartlegge hvilken rapportering som vil gjelde for foretaket Omlegge rutiner og prosedyrer for rapportering Vurdere innkjøp av systemer for gjennomføring av rapportering Oppdatere relevante instrukser i instrukssamlingen 20

21 SANKSJONER OG TILSYN Frem til nylig var norske verdipapirforetak under tilsyn av Finanstilsynet. Dette ble nylig endret med gjennomføring av avtalen om Norges innlemmelse i EUs tilsynssystem på finansområdet, som innebærer at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, nå har de beføyelser som de europeiske tilsynsorganene EBA, ESMA og EIOPA har overfor foretak i sin sektor. Avtalen mellom EFTA og EU om tilsynssystemet bygger på en «to-pilar»-struktur, slik at europeiske tilsynsorganer ikke har myndighet til å fatte vedtak som får virkning for norske aktører. Slike vedtak må fattes av EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Når det gjelder anbefalinger og retningslinjer under de aktuelle EU-reglene, vil de europeiske tilsynsorganene ha myndighet til å fastsette disse med virkning også for norske aktører. Uavhengig av dette vil det være Finanstilsynet som også fremover står for det «direkte» tilsynet med norske verdipapirforetak. 21

22 AKTØRER FRA TREDJESTATER MiFID inneholder ikke noe harmonisert EU regelverk for adgang til EU-markedet for aktører etablert i land utenfor EU. Det er altså i dag opp til hvert enkelt land å fastsette vilkårene for dette. For Norges del reguleres dette i verdipapirhandelloven 9-25, som forutsetter at slike aktører etablerer en filial i Norge for å få tillatelse til å yte tjenester. Det eksisterer ingen slike filialer. «reverse solicitation»). For å omfattes av dette unntaket må kunden ta «exclusive initiative». Under arbeidet med MiFID II har tilgangen for verdipapirforetak etablert i land utenfor EU vært et av de temaene som har vært mest omdiskutert, og forslag til regulering har vært tatt inn og ut av direktivteksten flere ganger. Spørsmålet har blitt ytterligere aktualisert etter folkeavstemningen i Storbritannia om uttreden fra EU (det såkalte «Brexit»). Resultatet er at det eksisterende regimet videreføres hva angår grensekryssende virksomhet fra tredjestat overfor ikke-profesjonelle kunder. For disse aktivitetene er det altså opp til den enkelte nasjonalstat å fastsette vilkårene. For virksomhet overfor ikke-profesjonelle kunder (og ikke-profesjonelle som har anmodet om å bli behandlet som profesjonelle, såkalte «opt-up» kunder), kan den enkelte medlemsstat kreve at dette skal skje gjennom filial etter forutgående godkjennelse fra vertsstatens tilsynsmyndigheter. Det er i MiFID II gitt harmoniserte regler for kravene til denne filialen. Virksomhet overfor profesjonelle kunder (per se) og kvalifiserte motparter fra tredjestater kan skje grensekryssende fra tredjestat dersom ESMA har inntatt foretaket i sitt register etter en ekvivalensvurdering. Ekvivalensvurderingen skal noe forenklet ta stilling til om det regulatoriske regimet i foretakets hjemstat tilsvarer EUs regulatoriske regime. Det er også verdt å merke seg at et verdipapirforetak som har fått tillatelse til å etablere en filial i et EU land for å drive virksomhet mot ikke-profesjonelle, kan benytte denne filialen som basis for å drive grensekryssende virksomhet i andre EU land overfor profesjonelle kunder. MiFID II formaliserer også regler for «first approach» (eller 22

23 HVOR KAN DU FINNE RELEVANT INFORMASJON OM MIFID II? Informasjon om MiFID II finnes enklest på EU-Kommisjonens nettsider her: Foreløpig oversikt over underliggende regelverk og retningslinjer kan finnes her: I tillegg utarbeider det europeiske tilsynsorganet ESMA en rekke forslag, retningslinjer og rapporter under direktivet som er sammenstilt her: 23

24 DEFINISJONER AIF Alternative investment fund (alternativt investeringsfond) AIFM Alternative investment fund manager (forvalter av alternative investeringsfond) AIFMD Alternative Investment Fund Managers Directive (2011/61/EU) CRD IV Capital Requirements Directive (2013/36/EU) (Kapitaldekningsdirektivet) EMIR European Market Infrastructure Regulation ESMA European Securities and Markets Authority EFTA European Free Trade Association ESA EFTA Surveillance Authority Finansielle instrumenter Instrumenter som definert i verdipapirhandelloven 2-2(1) MiFID Markets in Financial Instruments Directive (2004/39/EC) MiFID II Markets in Financial Instruments Directive II (2014/65/EU) MiFIR Regulation (EU) No 600/2014 on markets in financial instruments MTF Multilateral Trading Facility (multilateral handelsfasilitet) OTF Organised Trading Facility UCITS Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities Directive Verdipapirfondloven Lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond Verdipapirfondforskriften Forskrift 21. desember 2011 nr til verdipapirfondloven Verdipapirhandelloven Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel Verdipapirforskriften Forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven 24