HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Ledermøte, referat Møtedato:

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Ledermøte, referat Møtedato: Til stede: Atle, Hallstein, Ketil, Kari, Margaret, Tomas, Rolf Edvard og Sissel 9/ Kl: Til stede under sak 2 Pål Risan og Else Lervik Sted: R303 Retorten Møteleder: Sissel Distribusjon: Møtedeltakerne, dekanstab, studiekoordinator Referent: Olve Legges ut på nettet Sak Ansv. Frist Tiltaksplan EDT Siden studieleder Roar Haltvik har sagt opp sin stilling (ref. LG-møte 12/8) har Dag Aune og Stein Øvstedal (begge EDT) og Olve Hølaas (stab) i en ad hoc-komité jobbet frem en tiltaksplan for EDT, med fokus på situasjonen på studieretning elkraft. Se vedlegg 1. Tiltaksplanen brukes i arbeidet fremover. Ledergruppen roser komiteen for å være løsningsorientert, kreativ og konstruktiv! Høring om rammeplanen fra programmene Gjennomgang av programmenes innspill. Se vedlegg 2. Vi arbeider videre med dette under studieturen. Plan og budsjettdokument Gjennomgang. Måltavla forholder seg til produksjon under bachelorgradsstudier Kvalifikasjonsrammeverket Bygg leder nasjonal gruppe for å gi innspill til NRT om kvalifikasjonsrammeverket for Byggstudier. Gruppen skal utarbeide retningsgivende læringsutbytte på studienivå. Dekan OHø REP 5 AFTs FoU-dag Vi presenterer mer enn bare satsningsområdene. Rammen er høydepunkt og smakebiter, det skal være kort og konsist, hvert satsningsområde 30 min inkl spørsmål, andre prosjekt 15 min inkl spørsmål. Premiss for alle presentasjoner; hvordan kan dette brukes i undervisningen? SL sender inn navn på medlemmer til faglig-sosial komité fra hvert program til Gunnhild O innen SL melder inn til Gunnhild O før om 8. eller er best som dag 1. GO 1 14.desember er i ettertid valgt som dag

2 6 7 8 Høring om evaluering av avdelingsstyrenes status Se LG-ref 24/8. Ledergruppen bes om å uttale seg om AS i relasjon til sitt eget virke. a) Styringsrom/styringsrolle. Det sitter på siden av linja/driften, så det blir uklar linje med et AS. Dekan rapporterer i linja, men har også et ansvar for å rapportere til AS. Det er liten kommunikasjon mellom AS og ledergruppen. AS har en milepælsrolle. Som et råd kunne LG brukt de bedre. b) Styringsevne/styringskvalitet. AS kan virke som å bremse opp prosesser. AS fungerer i liten grad til realisering av kortsiktige, langsiktige og strategiske mål. Er det vårt eksternalibi? c) Medbestemmelse og påvirkning. AS bidrar godt til at de ansatte holdes informert om hva som skjer på avdelingen. Medbestemmelse er et sentralt poeng. d) Eksterne representanter. De kan bidra innenfor sine fagområder. Viktig med eksterne repr for å innrette avdelingens arbeid til næringslivets behov. e) Ressursbruk. Det går med mye tid i saksbehandling før AS-møtene. Direkte utgifter er ca ,-. I tillegg kommer lønnsutgifter for representanter for de tilsatte. Studieturen Torsdag har vi lederseminar med tema Midlertidig ledelse på EDT, Handlingsplan 2011, Rammeplan for ingeniørutdanningen, Studieevaluering, og Erfaring med arbeidstidsmodellen. Vi møter IUT Lille fredag for diskusjon om fremtidig samarbeid. Eventuelt a) Epost fra Trond Viggo Grøntvedt, NTNU. Forespørsel om han kan bruke studentene ved AFT til å besvare en spørreundersøkelse i forbindelse med sitt doktorgradsarbeide ved Psykologisk institutt. Den enkelte SL tar direkte kontakt. OHø Møtet ble evaluert etter Engasjert Samarbeidsdyktig Skapende

3 Tiltaksplan for EDT Vedlegg 1 Tiltak Ansvar Ansettelse 1. Utpeke midlertidig studieretningsleder på Elkraft. Det må være en Dekan faglig tilsatt 2. Overføre (kortsiktig) administrative oppgaver for Elkraft til John Dekan Arild Wiggen (lab.ingeniør) 3. Kontakte Steinar Svarte og invitere ham til å søke på stilling som Kolleger høgskolelektor ved EDT 4. Tilsette en person rett fra avlagt master på NTNU (ingen andre norske universitet har liknende studium). Relevante studier: SL/Dekan o o o o Gjennomgå 2008 og 2009 kullet på Elkraft og plukk ut alle EDT, Olve med Matematikk4. Kontakt for mulig kontrakt om de går på/er ferdig med Master Innpass på karrieredagen på NTNU EDT, Olve Nyansatte må/bør ha bakgrunn i elektriske anlegg (høgspent og lavspent) og fornybar energi. Spesielt studieretning Energibruk og energiplanlegging ved NTNU (første kulepkt over) vil være aktuelt. 5. Tilby II er stilling (20 % stilling) til Oddbjørn Hansen og/eller Pål SL/dekan Glimen. Hensikten er å ha de på AFT en full arbeidsdag i uka. Dette fører til oppfølging av studenter 6. Tilby timelærere kontrakt med 1 t før og 2 t etter, for SL/dekan studentkontakt 7. Ansette to faglærere med kompetanse innen elkraft. Den ene SL/dekan gjerne med fornybar energi 8. Utlyse ledig stilling innen elektronikk Dekan 9. Utvikle rekrutteringsstrategier og kompetansehevingsplan for programmet på grunn av aldersprofilen på de ansatte SL Faglig innhold 1. HiST skal tilby studieretning Elkraft Dekan 2. Ta kontakt med Roar og finne ut hvem han har leid inn for å dekke Dekan / Dag hvilken undervisning 3. Tilpasse studieretning Elkraft til Fornybar energistudium SL/kolleger 4. Endring i studieretning Elkraft: Øke omfanget av eksisterende emner, som PLS eller Kraftelektronikk, fra 5 sp til 10 sp Tilby som obligatoriske emner enkelte av de som i studieåret 2010/2011 er valgemner i 3. årskull. Øke omfanget av dagens valgemner fra 5 sp til 10 sp om de endres til obligatoriske emner Det er leid inn lærekrefter som dekker emnet Forsyningsanlegg (EDT309T) samt deler av emnet Elkraftprosjektet (EDT311T), begge høst 2010

4 Løsningsforslag for studieretning Elkraft: 4. semester vår semester vår semester høst 2011 Emne EDT206T Elektriske maskiner 10 sp EDT207T Elektriske lavspentinstallasjoner 10 sp EDT208T Programmerbare logiske styringer (PLS) 5 sp EDT209T Elkraftlab 5 sp EDT309T Forsyningsanlegg 10 sp EDT310T Kraftelektronikk og motordrifter 5 sp EDT311T Elkraftprosjektet 5sp Løsningsalternativ Dag Aune (som før) a) Ansette Steinar Svarte b) Oddbjørn Hansen tilbys 20 % stilling (II er) c) Minskes til 5 sp, sette inn AutoCAD (5 sp) i tillegg (om ikke brukt for EDT311) Arnfinn Hofstad (som før) John Arild Wiggen får mer ansvar. Oppgave mengden beskjæres, tilpasses kompetansen til de fast ansatte a) Ansette Steinar Svarte b) Oddbjørn Hansen eller Pål Glimen tilbys 20 % stilling (II er) c) Minskes til 5 sp, og sette inn Fornybar energi (5sp) i tillegg Arnfinn Hofstad (som før) Emnet endres til: a) Datakommunikasjon og datanett 5 sp b) AutoCAD 5 sp (om ikke brukt for EDT207) c) EMC 5 sp 6. semester vår semester vår 2012 Styre valg av prosjekter til det eksisterende EDT390B Bacheloroppgaven 20 sp kompetanse på EDT kan veilede i. Ekstern veiledning (timelærere) i mer begrenset omfang. Valgemner à 5 sp: a) ALM301V Bedriftsetablering Tilbys b) ALM302V Engelsk Tilbys c) KMT306T Fornybar energi Utgår om endring i emne Forsyningsanlegg (EDT309T) d) ALM304V Matematikk 4 Tilbys e) ALM303V Regnskap Tilbys f) MAL601V Tverrfaglig prosjektering Tilbys Utgår om endring i Elkraftprosjektet g) EDT301V AutoCAD (EDT311T) eller i Elektriske lavspentinstallasjoner(edt207t) h) EDT302V Datakommunikasjon og datanett Utgår om endring i Elkraftprosjektet (EDT311T) i) EDT303V Fiberoptisk transmisjon Tilbys j) EDT304V Innføring i installatørprøven Utpeke fagansvarlig k) EDT305V Linux Tilbys

5 Høgskoler/universitet med ingeniørutdanning tilsvarende Elkraft: Høgskolen i Narvik nor&displayitem=363&module=studieinfo&ty pe=studieue&subtype=1 Emner Elkraft (60 sp. 25 sp felles tekniske emner): Elektromagnetisme og linjeteori (10) Energi og miljø (10) PLS (5) Strømretter og transformatorer (5) Elkraftkonstruksjoner (5) Roterende elektriske maskiner (5) Elektriske anlegg og systemdrift (10) Lavspente elektriske installasjoner (10) Reguleringsteknikk (5) Elektrisitetslære (10) Elektronikk (5) Lineære systemer (5) Høgskolen i Bergen binasjon.asp?kode=u ELK 10 Emner Elkraft (60 sp. 25 sp felles tekniske emner): Elektriske anlegg (10) Overvåking og styringsteknikk (10) Elektriske maskiner (10) Kraftelektronikk og elektriske motordrifter (10) Elverksanlegg og høyspenning (10) Elektriske installasjoner (10) Grunnleggende elektrofag I (10) Grunnleggende elektrofag II (10) Lineære systemer (5) Høgskolen i Telemark studere ved HiT/Studietilbud/Ingenioer ogteknologi/elkraft Emner Elkraft (40 sp. 50 sp felles tekniske emner): Elektriske anlegg (10) Elektriske maskiner (10) Prosjektering innen elkraftteknikk (10) Høgspenningsteknikk (10) Digitalteknikk I (5) Digitalteknikk II med PLS (5) Programmering (5) Kybernetikk grunnkurs (5) Kybernetikk videregående (5) Elektrisitetslære likestrøm (5) Elektrisitetslære vekselstrøm (5) Elektronikk I (5) Objektbasert programmering (5) Instrumenteringsteknikk (5) Høgskolen i Gjøvik ndboeker/2010_2011/studiehaandbok_2010_ 2011/toel/bachelor_i_ingenioerfag_elektro Emner Elkraft (35 sp. 45 sp felles tekniske emner): Grunnlag trefas maskiner og trafo (10) Elektriske anlegg (5) Høyspenningsteknikk (5) Energiteknikk og produksjon (5) Feilanalyse og relevern (5) Kraftelektronikk (5) Elektriske kretser (10) Elektronikk (10) Digitalteknikk og mikrokontrollere (10) Datatransmisjon (10) Lineær systemteori (5)

6 Høgskolen i Østfold g=nor&displayitem=902&module=studieinfo& type=studieue&subtype=1 Emner Elkraft (35 sp. 55 sp felles tekniske emner): Energiteknikk (10) (valgfag for Bygg) Kraftelektronikk (5) (valgfag for Digital elektronikk) Elektriske anlegg 2 og høyspenningsteknikk (10) Elektriske anlegg 3 (10) Elektriske anlegg 1 og elektriske maskiner (10) Elektriske kretser (10) Digitalteknikk og mikroelektronikk (10) Reguleringsteknikk og styring (10) Elektronikk 1 (10) Kommunikasjonsnett (5) Høgskolen i Sør Trøndelag ontextid=682 Emner Elkraft (50 sp. 30 sp felles tekniske emner): Elektriske maskiner (10) Elektriske lavspentsinstallasjoner (10) PLS (5) Elkraftlab (5) Forsyningsanlegg (10) Kraftelektronikk (5) Elkraftprosjektet (5) Elektrisitetslære (10) Digitalteknikk (5) Elektronikk 1 (7,5) Reguleringsteknikk (7,5) Universitetet i Agder tudier/ingenioerfag_ _elektro_fornybar_energi Emner Fornybar energi (20 sp. 65 sp felles/delt (med Master IndØk) tekniske emner): Brenselsceller (5) Høgspenningsteknikk (5) Vannkraftanlegg (5) Elektriske maskiner (5) Energiforsyning (5) Energilaboratorium (5) Fornybar energi (5) Termodynamikk (5) Kretsteknikk (5) Autocad (5) Varme, kjøle eller ventilasjonsanlegg (10) eller Reguleringsteknikk (10) Bioenergi (5) (delt) Materialer for fornybar energi (5) (delt) Energi og klima (5) (delt) Elektriske kraftsystemer (10) (delt)

7 Vedlegg 2 Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT, Dataingeniørutdanningen ved AITeL, og Studieseksjon for AFT og AITeL i SKB Kommentarer fra ALM/AFT Vi synes planen inneholder mange positive elementer, slik som et generelt innføringsemne. Vi er betenkte over en halvering av fysikk og kjemi. En ingeniør bør ha kunnskap om den vitenskaplige metode og trenes i kritisk tenkning. En stadig skiftende ingeniørolle krever endringskompetanse som bygger på gode kunnskaper om grunnleggende naturvitenskapelige prinsipper. Alternativt kan det presiseres at det ingeniørfaglige innføringsemnet skal inneholde elementer om vitenskapelig metode. En minste emnestørrelse på 10 studiepoeng er akseptabel i de fleste tilfeller, men det kan være ønskelig å åpne for unntak. Vi ser for oss at dette kan gjøre det enklere å for eksempel tilby mer spesialiserte valgemner. Blandingen av statistikk og økonomi synes litt kunstig. For en ingeniør vil det vil være vel så naturlig å anvende statistikk på måletekniske som økonomiske problemer. Vi foreslår derfor: o Et 10 poengs emne med statistikk inkludert bruk av dataverktøy. Dette vil også gi mulighet til å anvende programmeringsverktøy innen statistikken og samtidig gi noe generell datakunnskap. Vi har erfaring med at nye studenter har mye generell datakunnskap, men mangler kunnskap innenfor typiske ingeniørverktøy, som for eksempel regneark. o Et 10 poengs emne med økonomi og markedsføring. Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: 1. Paragraf 3 læringsutbytte, 3 kapitel: 2 siste setninger justeres til en setning da det er mye gjentakelse. 2. Paragraf 3. Kunnskap/ferdighet: savner en bedre vinkling på at dette er en profesjonsutdanning selv om det nok kan forklares ut fra gitt tekst, ikke tydelig nok! 3. Paragraf 4. Fagplan brukes, hvilken status har ordet emneplan? 4. Paragraf 5a. Minste emnestørrelse 10 stp. Minste emnestørrelse på 10 stp vil medføre sammenslåing av temaer/emner med utydelige overskrifter. Vi vil ha minste emnestørrelse på 5 stp som gir tydelighet i innhold som i dag og en langt mer dynamisk mulighet. 5 stp gir også bedre mulighet for fritak i enkeltemner der det finnes stp valgemner Det er avklart i forskriften (midt på s. 4) at valgemne ikke kan være en del av studieretningsfag/fordypning. I praksis betyr det en reduksjon av tekniske fag på 20 stp i forhold til i dag (det er 10 stp valgemne i dag). Dette er svært alvorlig inngrep i profesjonsutdanningen. I dag. Underviste tekniske emner:180 stp- grunnfag/samf.fag ca 60 stp-valgemner 10 stp bach.oppgaven 20 stp = ca 90 stp til planlagte foreleste tekniske emner Foreslått:

8 Underviste tekniske emner :180 stp- grunnfag/samf.fag ca 60 stp-valgemner 30 stp bach.oppgaven 20 stp = ca 70 stp til planlagte foreleste tekniske emner Det er altså foreslått en reduksjon av foreleste tekniske emner fra ca 90 stp til ca 70 stp, en reduksjon på 22 %. Dette kan ikke aksepteres. Enda verre er at denne reduksjonen stort sett må tas fra studieretningsemnene/fordypningen. Valgemner kan selvsagt være tekniske emner, men dette avhenger av hva som tilbys og man kan ikke bruke emnet til planlagt kvalitet på profesjonsutdanningen. I ytterste fall kan man få en profesjonsutdanning på 150 stp + 30 stp av noe annet. Forslag til endring: Alt 1: Forskiften endres til: 10 stp valgemner Alt 2: 20 av de 30 stp valgemne kan inngå i fordypningen i graden 6. Paragraf 5a: Midt på side 4: Fordypning i graden består av emnegruppe fellesemner, programemner og tekniske spesialemner dvs ikke valgemner. Nederst på side 5: Emnegruppen valgfrie emner er valgte. Studenten kan gjennom disse velge spesialisering, dybde og bredde. Det er motsetning mellom disse? 7. Vedlegg 1 struktur. Valgemner er plassert i 5 semester dvs starten av 3. år. Dersom 30 stp valgemner fortsatt vil foreslås (NB sterke innsigelser), må dette flyttes til 4. semester. Ellers vil man stå igjen med et 3. årskurs hovedsaklig med 30 stp valgemne og 20 stp bach.oppgave (+ 10 stp spesialisering) hvilket betyr at 3. året mister sin fordypningsfunksjon. Normal utreisesemester (internasjonalt) for våre studenter er i dag 4. semester uten særlige problemer da tilbudet på programemnenivå stort sett er tilbudt også der ute. Dersom flyttingen skjer til 5. semester blir det vanskeligere for utreisende student å finne emne da dette ikke bør være på programemnenivå, men over og studenten må da kanskje i større grad ta til takke med andre generelle fyllemner. Valgemnets plassering i 5. semester trenger også fram valg av studieretning inn i 2. året, dvs at studenten er medlem av studieretningen kanskje i 1,5 år, dette gjør at det i vårsemesteret er dobbelt sett studieretningsstudenter (både i 2. og 3. år). Det kan gi en dårligere arbeidssituasjon for studenten da det er umulig å imøtekomme dobbelt sett studieretningsrom. 8. Vårt program har siden ca 1990 hatt emnet styrt praksis i dag 5 stp. Emnet har vært en start av 3. årskurs for 3 av våre studieretninger. Hvert år har studenter (tilsvarende antall bedrifter) vært ute i bedrift i 6 uker heltid ca 1. aug-10. sept med prosjekt. Dette unike opplegget som har relativ stor suksess og spesielt for studenter som ikke har vært i kontakt med byggebransjen tidligere, får med foreslått struktur, minstestørrelse emne, valgemneblokk etc. en meget uviss skjebne. Det er vanskelig å se dette mulig i forslaget med unntak dersom foreslått endring på valgemner ivaretas. Kommentarer fra EDT/AFT 1. Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen og 2. Utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Høringen på dette nivå er positivt for å kunne se på mulighetene og utfordringene som finnes. Nedenfor er det ramset opp en del punkter som har kommet fram gjennom møter med medarbeiderne ved EDT. Kommentarer til punkt 1 Hovedpunkter: Det stilles spørsmål om det er riktig å benytte 10 studiepoeng til emnet Ingeniørfaglig innføringsemne under gruppen fellesemner.

9 Det er ønskelig å kunne ha emner som har 5, 7,5, 10 og 15 studiepoeng, hvor 5 studiepoeng er minste størrelse. Det er nødvendig at matematikk 1 har tema som er tilpasset elektroundervisningen, med blant annet kompleks regning og laplacetransformasjoner. Andre punkter som vil nevnes Valgemnene gir muligheter for spesialisering, dybde og bredde noe som er positivt. Hver studieretning har en pakke med valgemner som studentene kan velge fra og på den måten spisse utdanningen sin, nye muligheter.. Programemner forstås som å eies av programmene og gir dermed større mulighet til integrering Når 5. semester har kun valgemner må det settes krav til studentene at de velger emner som har tilknytting til utdanningen. I 5c Struktur og innhold for studenter med opptak gjennom Y-vei. Det settes betenkeligheter ved at 30 studiepoeng fritas som kompensasjon for realkompetanse. Dette vil redusere det faglige nivået på de studentene som blir uteksaminert. Uklarheter I 2. Formål er uttrykket høyere syklus benyttet. Hva menes med dette? I 2. Formål er det vist til standarder og kriterier og nåværende framtidige krav. Hvor finner man dette? I 3. Krav til læringsutbytte. I avsnitt 1 vises til internasjonale forventninger til ingeniørutdanningen. Hvilke er disse og hvor finner man dette? I 3. Krav til læringsutbytte. I avsnitt 2 benyttes uttrykket helhetlig systemperspektiv. Hva menes med dette? I 3. Krav til læringsutbytte. I avsnitt 2 benyttes uttrykket forretningsfag for ingeniørfaglig anvendelse. Hva er det? I 3. Krav til læringsutbytte. Kunnskap. Her benyttes uttrykket helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Hva ligger i dette? I 5a. Emnegrupper tekniske spesialiseringsemner avsnitt 1. Her benyttes uttrykkerne kjernefag og spesialiseringsfag. Dette skal vel vær kjerneemner og spesialiseringsemner. Ingen kommentarer til punkt 2. Kommentarer fra KMT/AFT I forslaget er det et emne som heter statistikk og økonomi. Vi foreslår at statistikken istedenfor knyttes opp mot et teknisk spesialiseringsemne og at økonomien flyttes til ingeniørfaglig innføringsemne eller ingeniørfaglig systememne. Emnegruppen tekniske spesialiseringsemner vil da øke fra 70 til 80 SP. Vi synes det bør presiseres at minst 20 SP av valgemnene skal være teknisk spesialiseringsemner. Dette sikrer at studenten får en tydelig retning innen ingeniørfaget. Fordi alle emner er på 10 SP vil studentene i praksis måtte ta 5 SP mer matematikk for å kvalifisere seg til opptak på masterstudiet enn kravet fra for eksempel NTNU. Dette synes vi er uheldig. Det står i forslaget at fysikk og kjemi er kjernefag i ingeniørutdanningen. Emnet fysikk og kjemi bør derfor deles med 5 SP på hvert emne for å sikre grunnleggende kunnskap i begge emnene. Det står videre at eksperimentelt arbeid skal være sentralt i emnet. Vi er usikre på om det er fornuftig å fokusere på dette hvis det skal undervise bare 5 SP i hvert emne. Vi synes beskrivelsene av emnene ingeniørfaglig innføringsemne og ingeniørfaglig systememne er for lite konkret. Navnene på emnene er ikke spesielt gode.

10 Vi mener at det bør åpnes opp for at den individuelle delen i bacheloroppgaven kan tas i 5. termin. Dette er enkelt å kombinere med en eventuell utveksling til et annet lærested. Det er ugunstig at emnestørrelsen låses til 10 SP. Dette vil kunne føre til emner med kombinasjoner av temaer som egentlig ikke hører sammen faglig. Kommentarer fra MAL/AFT Vi har diskutert forslag til rammeplan og har følgende kommentarer. Det er vanskelig å vurdere noen av disse punktene da det ikke foreligger noen form for begrunnelse. Paragraf 5a: Minste emnestørrelse 10 stp? Vil medføre sammenslåing av flere emner som ikke naturlig hører sammen. Vi ønsker primært å beholde dagens 5 og 10 stp eller å gå over til 7,5 stp. Det siste vil lette overgangen til og fra NTNU og andre masterutdanninger i betydelig grad både for studenter og institusjoner. Paragraf 5b: Tresemesterordningen TRESS. Denne ordningen er vi uforstående til da det blir et stort press på studentene med kontinuerlig studium uten noen form for ferie. Ressursbruken på lærersiden er stor og kostbar og vanskelig å gjennomføre. Disse studentene bør henvises til å følge vårt halvårige realfagskurs på våren før skoleåret starter. Paragraf 5c: Y- veien Vi er uenig i at studenter med opptakskrav y-vei skal erstatte 10 stp fellesemner og 10 stp tekniske spesialiseringsemner med 20 stp matematikk. Dette er en betydelig reduksjon i de tekniske emnene og vil gi en lavere teknisk spesialisering. Dette strider mot de signaler vi tar imot fra næringsliv. Kommentarer fra dataingeniørutdanningen AITeL I hovedsak er dataingeniørutdanningen ved HiST fornøyd med forskriften. Vi setter spesielt pris på følgende momenter: En større andel av realfagsemnene er satt opp som programemner Det obligatoriske omfanget av fysikk og kjemi til sammen er redusert fra 20 sp til 10 sp, og fordelingen mellom de to kan tilpasses det enkelte studieprogram Femte semester gir nå muligheter for studentene til nasjonal og internasjonal mobilitet, og for institusjonene til å lage spesialiseringspakker som kan tilbys både egne og andres studenter. Vi opplever også økt fokus på skriftlig og muntlig kommunikasjon, både på engelsk og norsk, samt større vekt på tverrfaglighet og samarbeid. Dette er bra. Vi mener at forslaget om ingeniørfaglige innførings- og systememner er godt. Imidlertid er regelen om at det ikke kan gis fritak for disse emnene for streng. Mulige fritaksgrunnlag kan være emner innen alt som i den eksisterende rammeplanen går under betegnelsen samfunnsfag, det vil si økonomi, markedsføring, språk, kommunikasjon, organisasjon, ledelse, administrasjon, entreprenørskap, innovasjon, etikk, jus og miljøspørsmål. Eksempler der fritak kan være aktuelt: Studenter som kommer fra NTNU eller andre universiteter og for øvrig er kvalifisert til å begynne i 2. (eller 3.) året vil nok oppleve innføringsemnet som ute av sammenheng med resten. Det bør være mulig for studenter å reise ut siste semester, ja, kanskje hele siste året. Disse studentene bør få fritak i Ingeniørfaglig systememne uten at institusjonene må planlegge med å legge dette i 4.semester av nevnte grunner.

11 Kommentarer til 5a. Struktur og innhold Vi merker oss avsnittet på side 3 ( 4, tredje avsnitt) som skal muliggjøre fleksibilitet i emnestrukturen: Institusjonene kan slå sammen emner innen en emnegruppe, og fra forskjellige emnegrupper, til større enheter. Institusjonene kan kombinere elementer fra forskjellige emnegrupper til større emner, men da på en slik måte at det samlede omfanget av hvert emne og hver emnegruppe ikke blir endret i forhold til de fastsatte rammene. I praksis blir dette svært vanskelig når omfanget av program- og spesialiseringsemner er låst ned på semesternivå. Begrunnelsen for låsing i det hele tatt må være mobilitet. Erfaring viser at det er liten mobilitet midt i studieåret, spesielt 2.året, der det nok er mest ønskelig med en oppmykning. Vi ber om at plassering av emner knyttes til studieår og ikke til det enkelte semester. Vi finner det svært lite fleksibelt at nedre størrelse på emner er satt til 10 sp. Det vil helt sikkert medføre mange kunstige emner rundt om på institusjonene, der man er tvunget til å sette sammen fagområder som ikke har naturlige tilknytningspunkter. Det ideelle er at faglige og pedagogiske hensyn styrer emnestørrelsen. Av emne A trenger kanskje studenter 8 sp, av emne B er det kanskje nok med 4 sp, mens emne C vurderes til å ha et omfang på 12 sp. Dersom det av andre grunner enn faglige og pedagogiske hensyn er ønskelig med en nedre grense på emnestørrelsen, bør den settes til 5 sp. For ikke å få altfor mange småemner kan en eventuelt sette begrensninger på totalt antall emner pr. semester. Kommentarer fra SKB Søkere med bestått toårig teknisk fagskole er i forslaget til opptaksforskrift ikke kvalifisert til inntak, uten individuell vurdering. Fagskoleutdanning er for søkere med en yrkeskompetanse, og det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i grunnkurs (VG1) og videregående kurs 1 (VG2) i yrkesfaglige studieretninger I det nye forslaget til rammeplan kan søkere via y-veien nå få tittelen bachelor i ingeniørfag etter 3 års studier. Disse søkerne har kun fagbrev/ svennebrev, men er både kvalifisert og - de får fritak for 30 studiepoeng på ingeniørutdanningen på grunn av fagbrevet. Det er da fullstendig urimelig at søkere som (hovedsakelig) også har fagbrev/ svennebrev, og i tillegg har to års utdanning fra teknisk fagskole da ikke skal være kvalifisert for opptak til 3-årig ingeniørutdanning!!! Søkere fra teknisk fagskole har tidligere vært kvalifisert til 2-årig ingeniørutdanning og gått ut derfra med samme kompetanse som en 3-årig ingeniør (men kun med 120 studiepoeng). HiST foreslår derfor at det i forskrift av 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning gjøres følgende endring (endring i linje om teknisk fagskole): 4-4 fjerde strekpunkt skal lyde - 3-årig ingeniørutdanning Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 Søkere med 2-årig teknisk fagskole fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her.

12 Søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, og for søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning med grunnlag i fagbrev/ svennebrev, jf. 3-3, gjelder ikke det spesielle opptakskravet ovenfor.