Byrådssak /11. Dato: 31. mars Byrådet. Nytt reglement for byrådet SARK

Transkript

1 Dato: 31. mars 2011 Byrådssak /11 Byrådet Nytt reglement for byrådet BJOL SARK Hva saken gjelder: Et reglement for byrådet gir rammebetingelsene for byrådets arbeid innenfor en parlamentarisk styringsmodell. Dette gjelder både for hvordan byråd dannes, og måten byrådet utfører sitt arbeid på i samhandling med bystyret og dets organer. Gjeldende reglement for byrådet har en vedtaksdato tilbake i 2000 ( ). Slik byrådet vurderer det, er det riktig å foreta en gjennomgang av dette reglementet og oppdatere det mest mulig i forhold til den praksis som gjelder/skal gjelde i dag. Et reglement skal bla inneholde a. Kjøreregler for byrådets samhandling med bystyret som overordnet politisk organ. b. Regler for dannelse av byråd. c. Konkretisere under hvilke forutsetninger og innenfor hvilke rammer byrådets fullmakter byrådets beslutningskompetanse, kan utøves. d. Hvordan byrådet på generell basis i sitt arbeid skal legge til rette for bystyrets politiske tilsyn og kontroll med byrådets arbeid. I arbeidet med å utarbeide et nytt reglement for byrådets virksomhet, har en tatt utgangspunkt i gjeldende reglement fra 2000 vedtatt av bystyret i forbindelse med behandling av b.sak 125/00. Gjeldende reglement slik det foreligger, følger som et vedlegg til denne sak. I arbeidet med å videreutvikle dagens reglement, har en også sett nærmere på det reglement Oslo kommune har etablert for dannelse av byråd og byrådets virksomhet. En gjennomgang av reglementet for byrådet er også naturlig å foreta på bakgrunn av at det tidligere har vært foretatt en systematisk gjennomgang av reglementene for organer på bystyresiden. I forbindelse gjennomgang av byrådets fullmakter og et ønske om å spisse fullmaktsdokumentet i forhold til kjernen i dokumentet byrådets beslutningskompetanse, er det et klart behov for på en tydeligere måte å legge inn de forutsetninger fullmaktene er gitt på, i reglementet for byrådet. En vil derved få to oppdaterte dokumenter som beskriver forholdet mellom bystyret og byrådet ut fra to ulike vinkler. 1

2 Som fremgår av saksutredningen, representerer forslaget til nytt reglement i hovedsak en utfylling og presiseringer av formuleringer og prinsipper som allerede ligger i det vedtatte reglement for byrådet. Når det gjelder de foreslåtte bestemmelser vedr byrådsdannelser, vises det til b.sak 193/10 og b.sak sak 276/10 vedr endring i kommuneloven på dette punkt. Sistnevnte sak var til behandling i bystyrets møte I forslag til nytt reglement for byrådet legger byrådet til grunn at Bergen kommune vil legge ny 19. a i kommuneloven til grunn for dannelse av byråd. Det forutsettes da at Stortinget faktisk foretar den endring i kommuneloven som departementets forslag innebærer. En vil da være på linje med det som i dag er praksis i Oslo vedr byrådsdannelser. Det er viktig å presisere at en slik bestemmelse først kan tre i kraft når kommuneloven er endret i samsvar med forslaget fra departementet. Inntil dette tidspunkt vil byrådsdannelser skje etter dagens 19 i kommuneloven. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Som kommunens overordnete organ, fastsetter bystyret reglementet for byrådet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret fastsetter følgende reglement for byrådet og den virksomhet byrådet er ansvarlig for: 1 Byrådet og dets sammensetning Bergen kommune skal ha et byråd som består av inntil 7 medlemmer. Byrådet har en leder og en nestleder. Byrådets medlemmer skal på byrådets vegne ha ledelsesansvar for de respektive deler av den kommunale administrasjon. Saker som ikke er av prinsipiell betydning, kan delegeres fra byrådet til byrådets medlemmer. 2 Regler for byrådsdannelser 2-1Generelt Byrådsdannelser skjer med utgangspunkt i kommunelovens 19. Dersom departementets forslag til endring i kommuneloven på dette punkt gjennomføres, legges ny 19. a til grunn for byrådsdannelser i Bergen kommune. I nedenstående punkter vil en konkretisere hva dette innebærer. 2-2 Ordførerens myndighet til å utpeke byrådslederkandidat Når den parlamentariske situasjonen i bystyret tilsier det, har ordføreren på bystyrets vegne plikt til å gi en byrådslederkandidat i oppdrag å danne nytt byråd. Ordføreren utpeker den byrådslederkandidaten som ordføreren etter politiske sonderinger antar kan samle størst oppslutning i bystyret for sitt byråd. 2

3 Skjer byrådsskifte som følge av et kommunevalg, skal den person som til enhver tid formelt innehar ordførervervet ha oppdraget. 2-3 Valg av byråd Den utpekte byrådslederkandidaten setter selv sammen sitt byrådskollegium. Bystyret stemmer over alternative forslag til råd og ikke over enkeltpersoner. Bystyret stemmer over hele råd inkludert leder/nestleder i samme avstemning. Forslagstillerne fastsetter hvor mange medlemmer byrådet skal ha (jf. kommunelovens 19.4). Foreligger 1 eller 2 alternativer, er det alternativet som får flest stemmer valgt. Er det flere enn to alternativer, velges det forslaget som får et flertall av de avgitte stemmer. Hvis ingen av forslagene får et slikt flertall, stemmes det over de to forslag som fikk flest stemmer. Forslaget som nå får flest stemmer velges (jf. kommunelovens 19.4). Det er adgang til å stemme blankt. 2-4 Byrådets konstituering Det valgte byråd konstituerer seg selv. Byrådslederen kan selv når som helst skifte ut medlemmer av byrådet, og bestemme byrådets sammensetning. De alminnelige valgbarhetsregler i kommuneloven 14 får tilsvarende anvendelse for hvilke personer som kan inneha byrådsverv. Byrådet sender melding til bystyret om byrådets sammensetning og byrådenes ansvarsområder straks det har konstituert seg, og straks det har skjedd endringer i byrådets sammensetning. 2-5 Byrådets funksjonstid Et byråds funksjonstid er uavhengig av bystyrets valgperiode. Ved skifte av byråd blir fratredende byråd sittende inntil nytt byråd har konstituert seg. 2-6 Fratreden/ mistillit i perioden Et forslag om at byrådet skal fratre må fremsettes i bystyremøte. Forslaget skal behandles i neste bystyremøte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstemning. Meddelelse fra byrådet om fratreden skal skje i bystyremøte. Et medlem av byrådet kan fratre etter vedtak eller etter eget ønske, foruten i tilfeller nevnt i 2-4 andre ledd. Dersom byrådslederen fratrer, skal hele byrådet fratre. 2-7 Endringer i byrådets organisasjon 3

4 Byrådet holder bystyret løpende orientert om endringer i organiseringen av byrådsavdelinger og endringer i den enkelte byrådens ansvarsområder. 3 Byrådets oppgaver, plikter og myndighet 3-1 Øverste leder av kommunens administrasjon Byrådet er øverste ledelse for den samlede kommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov eller bystyrets vedtak. Byrådet organiserer selv den administrasjon det er direkte ansvarlig for. Byrådet har ansvar for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnete instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll jfr. Kommuneloven Byrådet selv avgir innstillinger til bystyret. Byrådet iverksetter bystyrets vedtak. Byrådet legger frem forslag til kommunens budsjetter, skattevedtak og regnskap og skal ellers uttale seg om den finansielle side av de saker som foreligger. Saker som fremmes for bystyret skal inneholde informasjon om de økonomiske og budsjettmessige konsekvenser av innstillingen/vedtaket Byrådet og byrådenes instruksjonsmyndighet overfor underliggende virksomheter utøves gjennom vedkommende byrådsavdeling, jf. 1 andre ledd. Byrådets spesifikke politiske, faglige og administrative fullmakter er hjemlet i et eget fullmaktsreglement. Byrådet skal i egne dokumenter på en tydelig måte beskrive hvordan byrådets fullmakter, er videredelegert i byrådets organisasjon. 3-2 Byrådets kompetanse til å utøve politisk skjønn Byrådet har myndighet til å fatte beslutninger på alle saksområder/sakstyper hvor bystyret har delegert rådet en slik myndighet i eget fullmaktsdokument og/eller i enkeltstående delegasjonsvedtak. Byrådets myndighet kan delegeres til underliggende organer så lenge bystyret ikke har bestemt noe annet. Byrådet som kollegium tar stilling til saker som inneholder prinsipielle avklaringer og som inneholder politiske avveininger. 3-3 Byrådets plikt til å bistå bystyret i bystyrets arbeid Som øverste leder av kommunens administrasjon har byrådet ansvar for og plikt til å sørge for generell tilrettelegging og saksforberedelse til bystyret og bystyrets organ. Byrådet plikter gjennom måten byrådet utfører sine oppgaver på, å legge til rette for en god ivaretakelse av det som er bystyrets enekompetanse og ansvar gjennom løpende produksjon av saker og dokumenter. 4

5 Som politisk organ skal byrådet legge til rette for iverksetting av den politikk som bystyrets flertall stiller seg bak. 3-4 Tilsynsmyndighet Byrådet skal føre det nærmeste tilsyn med kommunens forvaltning og særlig med budsjett- og regnskap. Det er byrådets ansvar å påse at Bergen kommune har en effektiv forvaltning av sine ressurser og en tjenelig organisering av virksomheten. 3-5 Samspill med bystyrets organer Byrådet skal i sitt arbeid legge til rette for bystyrets etterprøving av byrådets virksomhet dvs. legge til rette for bystyrets tilsyn og kontroll med byrådets virksomhet. Ved valg av måter å organisere kommunens tjenesteproduksjon på, skal byrådet alltid vurdere hvordan den aktuelle organisasjonsløsning vil påvirke bystyrets mulighet til å utøve sin tilsyns- og kontrollfunksjon. Dette gjelder både ved etablering av nye tiltak og ved endring av organisasjonsform ved igangværende virksomhet. 3-6 Rapportering og informasjon til bystyrets organer Generell rapporteringsplikt Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a. sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet b. kommunens økonomiske situasjon og utvikling c. oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon d. status på oppfølging/iverksetting av vedtak fattet i bystyrets organer e. det interkommunale, regionale og internasjonale samarbeid f. større saker som planlegges fremmet for bystyrets organer Spesifikk rapporteringsplikt Gjennom de periodiske økonomirapporter og årsregnskap, gjøres bystyret kjent med den økonomiske utvikling i kommunens virksomhet. Når budsjettet er vedtatt, skal bystyret gis informasjon om hvordan kommunens driftsmidler er fordelt på de ulike resultatenheter og etater. Bystyret skal årlig ha seg forelagt en rapport om status på skjenkeområdet - inkludert kontroll og oppfølging av salgs- og skjenkesteder. Byrådet legger årlig frem en oversikt til bystyret over alle fullførte byggeprosjekter med faktisk byggekostnad sammenstilt med budsjettert kostnad i investeringsbudsjettet. Vesentlige avvik forklares. Byrådet gir årlig en oversikt til bystyret over status på vedlikeholdsetterslepet i kommunal eiendomsmasse. 5

6 3-7 Oppnevning av styrer, råd og utvalg mv En gang i bystyreperioden legger byrådet fram en sak for bystyret om hvilke styrer, råd, utvalg og samarbeidsfora kommunen skal være representert i og hvem som skal være valgmyndighet. Byrådet velger representanter til de styrer, råd, utvalg og samarbeidsfora der bystyret har delegert valgmyndighet til byrådet. 4 Saksbehandlingsregler 4-1 Generelle regler vedr møter mv Byrådets leder innkaller til møter og setter opp dagsorden for det enkelte møte i byrådet.. I byrådets møter foredrar byrådets leder, eller den lederen bestemmer, den enkelte sak for det samlede byråd. Fra byrådets møter føres protokoll. Byrådsmedlemmer som dissenterer kan kreve at dissensen blir protokollført. For at byrådet skal være beslutningsdyktig (vedtaksført) kreves at minst halvparten av byrådets medlemmer er tilstede. Byrådets leder er ansvarlig for at bystyret og bystyrekomiteene uten opphold får seg forelagt innstillinger som er behandlet i byrådet. Byrådene skal ha møtekart med bilag fra bystyrets, bystyrekomiteene, lovbestemte utvalg og råd. Byrådets møter holdes for lukkede dører, hvis ikke byrådet selv bestemmer noe annet. 4-2 Generelle regler vedr saksbehandling Byrådet har plikt til å påse at saker som legges frem for politiske organ er forsvarlig utredet. Når det er nødvendig, sørge for at saker er koordinert de enkelte byråder imellom, før det fattes vedtak i saken. Fagetatenes vurderinger skal følge saker frem til endelig vedtak i byrådet/bystyret. 4-3 Sporbarhet tilrettelegging for tilsyn og kontroll Beslutninger som fattes av byrådet på fullmakt og tilhørende beslutningsgrunnlag vedr tildeling av tjenester, tildeling av rettigheter, endringer i kommunens organisasjon mv., skal være sporbare. 6

7 I sitt arbeid skal byrådet og kommunens organisasjon for øvrig legge til rette for innsyn fra innbyggerne og bystyrets organer jf ny offentlighetslov. 5 Habilitets- og valgbarhetsregler 5-1 Generelle bestemmelser - valgbarhet Byrådets medlemmer fratrer sine verv som medlem av bystyret og andre kommunale verv i funksjonstiden. 5-2 Habilitet Byrådets medlemmer har ikke anledning til å være med i styrer og råd i næringsliv, forretningsdrift, organisasjoner, foreninger m.v. som har sete i Bergen kommune. Byrådets medlemmer har heller ikke adgang til å være med i styrer eller råd i næringsliv, forretningsdrift, organisasjoner, foreninger m.v. som har sete utenfor Bergen kommune og som driver virksomhet som har betydning for eller innflytelse på Bergen kommunes politikk eller økonomi. Bestemmelsen gjelder ikke verv i politiske organisasjoner, ideelle organisasjoner, religiøse eller andre livssynsorganisasjoner. En byråd kan imidlertid være medlem av policyorganer opprettet av kommunen i samarbeid med kommunen eller andre aktører, uavhengig av hvilken organisasjonsform et slikt policyorgan har. Det vises for øvrig til habilitetsregler i kommuneloven og forvaltningsloven. 6 Andre forhold vedrørende byrådets og byrådenes funksjon 6-1 Reglement vedr pensjons og arbeidsforhold mv Godtgjørelse, pensjons- og arbeidsforhold gjelder som for øvrige ombud i kommunen og fastsettes i særskilte reglementer. Byrådets leder håndhever reglementene for byrådets medlemmer. 6-2 Fritak Byrådet har myndighet til etter søknad å gi midlertidig fritak i vervet som byråd dersom vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskeligheter eller belastninger kan skjøtte sine plikter i vervet. 7

8 2. Frem til det skjer endringer i kommunelovens 19 (jf forslag fra departementet) ved at det etableres en alternativ måte å danne byråd på ny 19. a som ligger til grunn for det foreslåtte reglement 2, skal byrådsdannelser i Bergen kommune fortsatt skje etter standardbestemmelsene i Reglement for byrådet vedtatt av Bergen bystyre b.sak 125/00, oppheves. Monica Mæland byrådsleder 8

9 Saksutredning: 1. Bakgrunn I år 2000 ved innføring av den parlamentariske styringsformen i Bergen kommune ble det laget et reglement for byrådet. Dette reglementet ble vedtatt av bystyret b.sak 125/00. I reglementet er det trukket opp en del formelle rammer for byrådets virksomhet. I den forbindelse ble også lagt inn en del formuleringer knyttet til byrådets fullmakter på enkelte oppgaveområder. Byrådet har sett behov for å foreta en gjennomgang av dette reglementet for å oppdatere det i forhold til de erfaringer en har gjort mht å utvikle det parlamentariske styringssystemet. Sammen med det dokument som fastsetter byrådets fullmakter, utgjør reglement for byrådet de overordnete rammebetingelser for byrådets arbeid. Slik byrådet vurderer det må det være en tett kopling mellom byrådets fullmakter og de føringer på byrådets arbeid som legges inn i et reglement for byrådet. Det har vært byrådets intensjon å fremme en sak om reglement for byrådet i denne bystyreperioden. Byrådet har imidlertid vært avventende med å fremme en sak i påvente av at en parallelt kunne fremme en sak om byrådets fullmakter. Det er viktig å etablere en sammenheng mellom disse to dokumentene som to viktige styringsdokumenter, samtidig som en er så tydelig som mulig på hvilke elementer som hører inn under de to dokumentene. I en parallell sak til denne fremmes forslag til oppdaterte fullmakter for byrådet. 2. Hvorfor et reglement? Byrådet er et politisk organ utgått fra bystyret. Byrådet sitter så lenge det har bystyrets tillit, eller så lenge det er et fravær av mistillit (mindretallsparlamentarisme). Sentralt i det parlamentariske styringssystemet, er at byrådet utøver politisk skjønn på vegne av flertallet i bystyret. Dette skjønnet utøves med utgangspunkt i de fullmakter som er delegert til byrådet. Det grunnleggende forhold mellom bystyret som overordnet organ og byrådet som det utøvende organ, er tillit. Også når denne tilliten er på plass, er det imidlertid behov for trekke opp rammene som byrådet kan utøve skjønn innenfor. Et slikt reglement bidrar på den ene siden til økt forutsigbarhet i samhandlingen mellom bystyret og byrådet, og på den annen side til klargjøring av byrådets plikter på generell basis i forhold til bystyret. Et sentralt element i et reglement for byrådet, er å etablere prosedyrer for dannelse av byråd og hvordan byrådsleder skal forholde seg ved endringer i byrådet. På dette området trekker kommuneloven opp rammene for de regler som kan fastsettes i reglementet. 3. Fullmakter vs reglement Å gi en person/et organ en fullmakt, innebærer et en gir vedkommende et mandat til agere/fatte beslutninger på egne vegne. En fullmakt er basert på tillit. En tillit til at den som får fullmakten opptrer på en måte som ivaretar de interesser som den som gir fullmakten har. Å utferdige et reglement, innebærer at den som ønsker å gi et oppdrag/fullmakt til en annen, i utgangspunktet ønsker å avgrense handlingsrommet knyttet til utøvelse av fullmakten. Det etableres et regelverk. Et reglement innebærer ofte et ønske om å knytte betingelser til, 9

10 samtidig som en legger føringer på den skjønnsutøvelse som kan foretas på en del viktige områder. Byrådets intensjon er å legge til rette for en tydeligere diskusjon og oppfølging vedr fullmakter og reglement, ved i større grad å rendyrke de to dokumenters spesifikke innhold. En slik presisering skaper behov for en vurdering av hvor en skal trekke grenselinjen mellom hva som hører hjemme i et fullmaktsdokument og hva som skal legges inn i et reglement. Ut fra brukervennlighet knyttet til de to dokumenter, vil det nok på enkelte områder være behov for å omtale samme tema i begge dokumenter. Slik byrådet vurderer det, bør en likevel i størst mulig grad unngå en overlappende omtale av samme forhold i dokumentene. Dette for å unngå at en over tid foretar endringer i de to dokumentene, som innenfor rammen av det enkelte dokument kan anses for å være logisk, men som samlet sett kan bidra til usikkerhet om hva som er gjeldende regelverk, som følge av ulikhet i formuleringer og presisjonsnivå.. 4. Generelle kommentarer For å sikre en effektiv forvaltning, er det behov for en jevnlig gjennomgang og oppdatering av kommunens reglementer på de ulike områder. Med utgangspunkt i at a. Bystyret har fått på plass et nytt reglement for bystyret og bystyrekomiteene b. Bystyret har foretatt en presisering av byrådets fullmakter (b.sak 102/06) c. Byrådet har lagt frem sak for bystyret vedr bystyrets tilsyn og kontroll med byrådets virksomhet, finner byrådet at tiden er inne, også å foreta en gjennomgang av reglementet for byrådet. Med utgangspunkt i at en nå har erfaringer fra nesten 3 perioder med parlamentarisme, bør en ha et godt utgangspunkt for å foreta nødvendige tilpasninger i reglementet for byrådet. I arbeidet har byrådet lagt vekt på de prinsipper som er nedfelt i b.sak 125/00 hvor dagens reglement fremgår. Videre har en tatt utgangspunkt i det reglement som gjelder for byrådet i Oslo kommune. Vedlagt denne sak følger det reglement for byrådet som bystyret vedtok i sitt møte b.sak 125/00 vedlegg 1. Intensjonen med å etablere et reglement for byrådet, er å legge føringer på byrådets virksomhet og etablere avklaringer vedr byrådets organisasjon. Dette innbærer at reglementet skal gi: a. Kjøreregler for byrådets samhandling med bystyret som overordnet politisk organ. b. Regler for dannelse av byråd. c. Konkretisere under hvilke forutsetninger og innefor hvilke rammer byrådets fullmakter byrådets beslutningskompetanse, kan utøves. d. Hvordan byrådet i sitt arbeid skal legge til rette for bystyrets politiske tilsyn og kontroll med byrådets arbeid. Nedenfor vil en kommentere de vesentligste forskjeller mellom forslaget til nytt reglement gjeldende reglement, med en begrunnelse for hvorfor byrådet mener det er på sin plass å foreta endringer og presiseringer i reglementet. Dette gjøres paragraf for paragraf. 10

11 5. Kommentarer til reglementets ulike komponenter 1 Byrådet og dets sammensetning Byrådet foreslår å videreføre bestemmelsen vedr maks antall byråder dvs. 7. Oslo kommune har til sammenlikning en formulering om at byrådet består av inntil 8 medlemmer 2 Byrådsdannelse Innholdet i deler av 1 og 2 i det gamle reglementet er lagt inn i den nye 2 med underpunkter. Området er strukturert på en ny måte. Reglementet er på dette punkt forankret i kommunelovens bestemmelser foreslått inntatt i 19.a. De mest sentrale bestemmelser i kommuneloven på dette punkt er tatt inn i reglementet. Det anbefales overfor bystyret at en ved dannelse av nye byråd, legger til grunn den modell som Oslo kommune har prøvd ut i flere år, og som kommunal- og regiondepartementet nå foreslår hjemlet i kommuneloven. Bystyret har tidligere i år fått fremlagt en egen sak vedr innføring av et opplegg for byrådsdannelser (b.sak 193/10) hvor byrådet foreslo å søke departementet om å få anledning til å praktisere samme ordning som i Oslo. Den ordning vedr byrådsdannelser som det argumenteres for i denne sak og som foreslås inntatt i reglementet, kan først gjøres gjeldene dersom ny 19. a etableres i tråd med forslaget fra departementet. Dersom slik endring mot formodning ikke skulle finne sted vil det være kommunelovens bestemmelser i ordinær 19 som fortsatt vil danne grunnlaget for byrådsdannelser i Bergen kommune. I byrådets innspill til høringsuttalelser vedr endringer i kommuneloven på dette punkt - bystyresak 276/10, er det et konkret forslag om å slutte seg til de endringer i loven som fremgår av ny 19. a. Bystyret har i møte sluttet seg til dette. Med dette som utgangspunkt vil byrådet anbefale at en i nytt reglement for byrådet legger inn en formulering om at en ved byrådsdannelser legger til grunn de bestemmelser som er hjemlet i ny 19. a. I 2-6 siste ledd er det foretatt en presisering mht valg av nye byråder. Presiseringen innebærer bla at en ikke trenger å erstatte en avgått byråd med en ny (jf tidligere byråds reduksjon i antall byråder gjennom omorganisering). Et annet sentralt tema ved byrådsdannelser er ordførerens rolle. I forslaget til ny 19. a i kommuneloven vil denne rollen bli tydeligere. I høringsnotatet vedr forslag til endring i loven, understreker imidlertid departementet at selv om ordføreren får en tydeligere rolle ved dannelse av byråd, så innebærer ikke dette at bystyret blir fratatt sin instruksjonsmyndighet i denne type spørsmål. Den gjelder uavkortet. I lovteksten presiseres det at ordføreren i denne sammenheng opptrer på vegne av bystyret. Det er bystyret som bestemmer om en skal legge kommuneloven 19 (dagens løsning) eller 19. a (den nye løsningen) til grunn for dannelse av byråd. Når det gjelder skifte av byråd som følge av et kommunestyrevalg, mener departementet at det er den personen som til hver tid formelt har ordførervervet som skal ha oppdraget. Årsaken er at det kan være uheldig om det oppstår tvil om det er den avtroppende eller påtroppende ordføreren som skal stå for utpekingen. Ved å vise til at det er den til hver tid sittende ordfører som skal ha denne oppgaven, blir en eventuell tvil ryddet av veien. 11

12 Forslaget til endring i kommuneloven og ny 19. a innebærer at den byrådslederkandidat som er utpekt av ordføreren, selv setter samen kollegiet sitt, og at det nye byrådet konstituerer seg selv. Videre foreslås i det samme høringsnotat at lederen av rådet når som helst kan skifte ut medlemmer av rådet. Dette innebærer også rett til å bestemme hvordan rådet skal være satt sammen. Byrådet skal sende melding til bystyret om sammensetningen av rådet straks det har konstituert seg, og straks det har skjedd endringer i sammensetningen av det. Videre innebærer den nye ordningen at funksjonstiden til byrådet vil være uavhengig av valgperioden for bystyret. Ved skifte av byråd innebærer ny 19. a at rådet som fratrer, blir sittende inntil et nytt råd har konstituert seg. Et forslag om at rådet skal fratre, må fremsettes i et kommunestyremøte. Det er lagt til grunn at forslaget skal behandles i neste kommunestyremøte, med mindre to tredjedeler av de som er på møtet, krever avstemming straks. Rådet skal gi beskjed i kommunestyremøte om at det fratrer. Et medlem av rådet fratrer når lederen av rådet bestemmer det, etter vedtak eller etter eget ønske. Dersom byrådsleder fratrer, skal hele rådet fratre. 3 Byrådets oppgaver, plikter og myndighet Nytt forslag til reglement på dette området inneholder i hovedsak 3 i det gamle reglementet. Noen justeringer er foretatt. En rekke bestemmelser i dagens reglement for byrådet med fokus på byrådets fullmakter, er også tatt inn i det dokument som regulerer byrådets fullmakter. Bestemmelsene i dagens reglement vedr fullmakter foreslås derfor å utgå fra reglement for byrådet, slik at en unngår å ha parallelle bestemmelser i ulike reglementer, med de muligheter for uklarhet dette over tid kan gi, i forbindelse med endringer og justeringer av et av disse dokumentene. Videre er det lagt inn et nytt avsnitt hvor en tydeliggjør byrådets plikt til å fremlegge en oversikt over hvordan byrådets fullmakter er videredelegert i byrådets organisasjon. I forslaget til mytt reglement er det lagt inn en rekke presiseringer om byrådets plikter vedr rapportering og informasjon om byrådets virksomhet overfor bystyret og bystyrets organer. En del av de konkrete rapporteringsordninger som tas inn i reglementet, er å anse som betingelser knyttet til byrådets kompetanse til å fatte beslutninger på de aktuelle oppgaveområder. Det er også lagt inn et nytt avsnitt knyttet til samspillet mellom byrådet og bystyret, med et krav til at byrådet systematisk legger til rette for bystyrets politiske etterprøving av byrådets virksomhet tilsyn og kontroll. Videre er det lagt inn et tema fra et punkt i dagens fullmaktsdokument - 2. b, hvor fokus er på byrådets ansvar (plikt) til å legge til rette for at bystyret kan ivareta sin enekompetanse gjennom byrådets produksjon av saker og dokumenter som fremmes for bystyret.(ny 3.3). 12

13 4 Saksbehandlingsregler Under denne er innholdet i det nye reglementet stort sett identisk med det gamle. En har imidlertid presisert den plikt som byrådet har i henhold til kommuneloven 20. 2: Kommunerådet og fylkesrådet skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. 5 Habilitets- og valgbarhetsregler Dette representerer en ny, men deler av innholdet ligger inne i 1 i det gamle reglementet. For å komme på linje med tilsvarende reglement for Oslo kommune, er følgende foreslått tatt inn i reglementet: Byrådets medlemmer har ikke anledning til å være med i styrer og råd i næringsliv, forretningsdrift, organisasjoner, foreninger m.v. som har sete i Bergen kommune. Byrådets medlemmer har heller ikke adgang til å være med i styrer eller råd i næringsliv, forretningsdrift, organisasjoner, foreninger m.v. som har sete utenfor Bergen kommune som driver virksomhet som har betydning for, eller innflytelse på Bergen kommunes politikk eller økonomi. Bestemmelsen gjelder ikke verv i politiske organisasjoner, ideelle organisasjoner, religiøse eller andre livssynsorganisasjoner. Byrådets begrunnelse for å ta inn disse punktene i reglementet, er at en tydelighet på dette området vil bidrar til å forebygge sammenblanding av roller og interesser knyttet til utøvelse av byrådets myndighet. I en del sammenhenger har kommunen funnet det riktig å etablere policyorganer i samarbeid med kommuner/fylkeskommuner og andre aktører. Slike politikkutformende organer er det naturlig at byrådet tiltrer på vegne av kommunen, og aktivt engasjerer seg i for å bidra å utvikle en felles politikk. Vest-Norges Brusselkontor er ett eksempel på et slikt policyorgan, mens Business Region Bergen (BRB) er et annet eksempel. Byrådet vil kunne la seg representere direkte i alle policyorgan uavhengig av hvilken organisasjonsform som legges på tiltaket. Om det er et aksjeselskap eller et interkommunalt selskap(iks), eventuelt en annen organisasjonsform. 6 Andre forhold vedrørende byrådets og byrådenes funksjon Bestemmelsene i denne er ivaretatt i 1 og 6 i det gamle reglementet. 6. Opphevelse av tidligere reglement Nåværende reglement som ble vedtatt av bystyret i møte b.sak 125/00, oppheves og erstattes av det nye reglementet.. 7. Tidspunkt for ikrafttredelse Når det gjelder 2 i reglementet hvor det er foreslåtte en ordning vedr byrådsdannelser, som gjør at Bergen kommune etablerer samme praksis som i Oslo, er det viktig å presisere at disse bestemmelsene først trer i kraft når kommuneloven er endret i henhold til forslag fra departementet. 13

14 Frem til en slik endring finner sted, skjer byrådsdannelser mv som i dag i henhold til 19 i kommuneloven 14