RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i Vedleggsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i Vedleggsrapport"

Transkript

1 RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i Vedleggsrapport

2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Overvåking av Indre Oslofjord i Vedleggsrapport Løpenr. (for bestilling) Dato 25. juni 2015 Prosjektnr. O Undernr. Sider 104 Pris Forfatter(e) John Arthur Berge, Rita Amundsen, Janne Gitmark, Hege Gundersen, Ketil Hylland, Torbjørn M. Johnsen, Anna Birgitta Ledang, Marit Norli, Evy R. Lømsland, Andre Staalstrøm og David Allan Strand Fagområde Marine miljøgifter Geografisk område Oslo, Akershus og Buskerud Distribusjon Fri Trykket NIVA Oppdragsgiver(e) Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Oppdragsreferanse Svanhild L. Fauskrud Abstract: Her rapporteres resultatene fra En mindre omfattende rapportering er gitt i NIVA rapport nr Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold. Tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord har blitt betydelig redusert siden midten av 1970 tallet til 2003, men har siden økt eller ligget omtrent i samme nivå. Totalt sett ble ca. 75 % av vannet mellom 20 m og bunn fornyet innenfor Drøbak mellom august 2013 og mai Fornyelsen var i hovedsak begrenset til Vestfjorden. Dette ga synkende oksygenkonsentrasjoner i dypvann i Bunnefjorden (0 0,5 ml O2/l ble observert i desember). Også i Vestfjorden sank oksygenkonsentrasjonen noe utover høsten 2014, men representerte ingen trussel for reker eller fisk slik som i Bunnefjorden. Siktdypet i fjorden har blitt kraftig forbedret siden 1970 tallet. Fra perioden og frem til 2014 var økningen størst i Vestfjorden, Bærumsbassenget, Lysakerfjorden og havnebassenget, mens det kun var minimale endringer i Bunnefjorden og Bekkelagsbassenget. Sommeren 2014 ga rekordhøy temperatur i overflatevann i fjorden (opp mot 25 o C). Det laver oksygeninnholdet i dypområdene i Bunnefjorden høsten 2014 gjorde at en dette året ikke observerte reker der. På de øvrige stasjoner var forekomsten av reker nær gjennomsnittet for perioden , med et mulig unntak for Drøbaksundet (Elle) der forekomsten var lavere enn tidligere. Valideringsundersøkelser tyder på at naturtypekart utarbeidet for Bunnefjorden kan anses som pålitelig. Øyepål dominerte i trålfangstene i dypområdene i Vestfjorden, særlig i august og november. Arter som torsk, gapeflyndre og sølvtorsk har vært tilstede alle årstider. Det ble i 2014 ikke observert noen voksen torsk eller yngel av torsk i grunnområdene. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Forurensningsovervåking 1. Pollution monitoring 2. Indre Oslofjord 2. Inner Oslofjord 3. Hydrografi/hydrokjemi 3. Hydrography/hydrochemistry 4. Marin biologi 4. Marine biology John Arthur Berge Prosjektleder ISBN Morten Schaanning Forskningsleder

3 Overvåking av Indre Oslofjord i Vedleggsrapport

4 Forord Etter oppdrag fra Fagrådet for vann - og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjennomført overvåkingsundersøkelser i Oslofjorden i samarbeid med Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo. Den faglige styringen av overvåkingsundersøkelsene er delegert til Utvalg for miljøovervåking. Utvalgets medlemmer i 2014 var: Ski kommune: Oslo kommune Akershus fylkeskommune: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt: Bærum kommune: Oppegård kommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Knut Bjørnskau (leder) Toril Giske Anja Celine Winger Ketil Hylland Helle Frodahl Randi Aamodt Simon Haraldsen Svanhild Fauskrud fra Oslo kommune har vært utvalgets sekretær John Arthur Berge har vært prosjektleder hos NIVA. Foreliggende rapport fremlegger hovedresultater fra 2014, inklusiv en del vedleggsdata. Rapporten er ment som et supplement til en mer kortfattet rapport (NIVA-rapport nr.6833). Til de hydrografiske toktene og innsamling av fisk til biomarkørundersøkelsene er Universitetet i Oslos forskningsfartøy "Trygve Braarud" brukt, og vi vil takke skipper Sindre Holm og mannskap for god og profesjonell bistand under feltarbeidet. I 2014 har Anna Birgitta Ledang og Andre Staalstrøm delt på oppgaven som toktleder på hovedtoktene og som forfatter av toktrapportene etter disse toktene. Andre Staalstrøm har hatt hovedansvaret for å utarbeide hydrografi og hydrokjemidelen i denne rapporten. Torbjørn Johnsen og Evy R. Lømsland har analysert planteplankton og har skrevet kapitlene om dette. David Allan Strand/Sigrid Haande har hatt ansvaret for arbeid knyttet til registreringene av blågrønnalger i Årungselva. John Arthur Berge har sammen med Rita Amundsen (UiO) gjennomført bunnsledeundersøkelsene. Ketil Hylland har hatt ansvaret for trålundersøkelsene på dypt vann og undersøkelser av biologiske effekter i fisk (sistnevnte deloppgave ble ikke støttet av Fagrådet i 2014). Janne Gitmark og Hege Gundersen har stått for feltarbeidet og valideringen knyttet til modellering av naturtyper og utarbeidelse av biogeografiske kart. I rapporten er det etter oppfordring fra fagrådet også gjengitt noen resultater fra en strandnotundersøkelse gjennomført av HI (Espeland og Knutsen, 2014). Oslo,25. juni 2015 John Arthur Berge

5 Innhold Sammendrag 7 Summary 9 1. Bakgrunn 12 Næringssalttilførsler 12 NAO-indeks Hydrografi og hydrokjemi 14 Måleprogram Dypvannsfornyelsen i Hydrografisk utvikling fra desember 2012 til desember Langtidsutviklingen i oksygenkonsentrasjon 32 Overflatevannets temperatur 38 Klorofyll, siktedyp og næringssalter Klorofyll-observasjoner fra Vestfjorden (4 m dyp) med FerryBox Planteplanktonbiomasse (klorofyll a) og næringssalter i overflatelaget i juni til august Siktdyp i juni-august Næringssaltkonsentrasjoner i overflatelaget vinterstid (desember-februar) Forandringer i næringssaltinnholdet i dypvannet 48 Referanser Planteplankton i Indre Oslofjord Vestfjorden 51 Sammendrag 51 Metoder 51 Resultater 51 Referanser 55 Rådata plantplankton Steilene Planktoniske alger Steilene 2014 uttrykt som celletall Planktoniske alger algeklassenes biomasse ved Steilene 2014 uttrykt som cellekarbon (µg C/liter) Transport av blågrønnalger fra Årungen til Bunnefjorden Kartlegging av marine naturtyper i Bunnefjorden 64 Innledning 64 Tidligere kartleggingsstudier i Indre Oslofjord 64 Naturtypekart for Bunnefjorden 64 Referanser 68 Vedleggskart Undersøkelser av forekomsten av reker (hyperbenthos) i Innledning 82 Metode 82 Resultater og diskusjon 83

6 Referanser 88 Rådata reker Antall reker i sledeprøver Hovedgrupper av fauna i sledeprøver fra Totalfauna - vedleggsfigurer Artssammensetning av fisk i trålfangster fra Indre Oslofjord Metode 93 Resultater og diskusjon Strandnottrekk i Generelt 99 Ålegress 99 Torsk 100 Ørret 103 Leppefisk 104 Referanser 104

7 Sammendrag Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen foretatt for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord i En mer kortfattet beskrivelse av resultatene er presentert i en populærrapport (l. nr. 6833). Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold. Overvåkingen i 2014 ble gjennomført av NIVA i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO). Indre Oslofjord er et innelukket fjordområde oppdelt i flere basseng adskilt med terskler. Utslipp av næringssalter og miljøgifter til fjorden vil kunne medføre uønskede effekter. Dette er påvirkninger som fremdeles er aktuelle, blant annet fordi områdene rundt Indre Oslofjord har hatt og ventes å få en betydelig befolkningsøkning i fremtiden med de økede tilførslene som dette vil kunne medføre. Også klimaendringer kan få betydning for fjorden i tiden fremover. Tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord har blitt betydelig redusert siden midten av 1970-tallet til 2003, men har siden økt eller ligget omtrent i samme nivå (perioden ). De siste 3 årene ble det observert en svak nedgang i tilførslene av fosfor, mens nitrogentilførslene steg svakt. Næringssaltreduksjonen frem til 2003 er i hovedsak en følge av forbedret rensegrad på renseanleggene. Arbeidet med bedre rensing av kommunalt avløpsvann har imidlertid vært en fortløpende prosess siden midten av 1970-tallet. Byggingen av Midgardsormen som ble åpnet i 2014 representerer et nytt tiltak som skal redusere tilførsler av forurenset avløpsvann til Oslofjorden etter langvarig eller kraftig nedbør. I en nylig fremlagt (2012) strategi for areal og transport i Oslo og Akershus legges det til grunn at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med i løpet av 20 år. For planlegging av infrastruktur, eksempelvis behovet for rensekapasitet for kommunalt avløpsvann, anbefales at det tas høyde for denne veksten. I et lengre tidsperspektiv har både fosfor-konsentrasjonen og nitrogen-konsentrasjonen vært klart avtakende i Indre Oslofjord. I 2014 kunne tilstanden i Vestfjorden basert på konsentrasjonen av tot-p og tot-n karakteriseres som henholdsvis moderat og god, mens den i Bunnefjorden både for tot-p og tot-n kunne karakteriseres som moderat. Totalt sett ble ca. 75 % av vannet mellom 20 m og bunn fornyet i fjorden innenfor Drøbak mellom august 2013 og mai Stort sett var imidlertid fornyelsen begrenset til Vestfjorden. I hele 2014 har det derfor vært stagnerende forhold i Bunnefjordens dypvann. Dette medførte synkende oksygenkonsentrasjoner i dypvann og nivået lå i august 2014 mellom 0,5 og 1 ml/l fra ca. 80 m og dypere. Utover høsten sank oksygenkonsentrasjonen i dypvannet ytterligere slik at verdiene i de dypere områder lå i intervallet 0-0,5 ml/l, dvs. under det som tolereres av reker og en del fiskearter. Også i Vestfjorden sank oksygenkonsentrasjonen noe utover høsten 2014, men konsentrasjonene som ble observert representerte ingen trussel for reker eller fisk. Det nye Bekkelaget renseanlegg ble etablert høsten Etter etablering av det nye anlegget er oksygenkonsentrasjonene i Bekkelagsbassenget blitt betydelig bedre. I Lysakerfjorden har oksygenkonsentrasjonen i de grunnere områder (10-40 m dyp) også blitt tydelig bedre siden 2000 og i de dypere deler siden ca I Bærumsbassenget er det nærmest permanent forekomst av hydrogensulfidholdig vann i bassengets bunnvann, bare med enkelte korte opphold. Trolig må forekomsten av hydrogensulfid i bunnvannet oppfattes som naturtilstanden for området. I Drøbaksundet var oksygenkonsentrasjonen i 2014 hele tiden over 4 ml/l. Imidlertid har det over tid vært tendens til avtakende oksygenkonsentrasjoner på mellomdyp i de vannmasser som anses som mest sannsynlig kilde for nytt dypvann i Indre Oslofjord. Siktdyp er et mål for partikkelmengden i vannet. Siktdypet har blitt kraftig forbedret siden 1970-tallet. 7

8 Det er også observert en tydelig forbedring/nedgang i mengden klorofyll a i fjorden fra perioden og frem til perioden Etter dette synes imidlertid forbedringen å ha stoppet opp Mangel på endringer de senere år kan tyde på en nå har tatt ut «gevinsten» av de rensetiltakene en tidligere har satt i verk. Sommeren 2014 ga rekordhøyt temperatur i badevann i fjorden. I løpet av 1 måned steg temperaturen i overflatevannet med bortimot 10 grader. I Bærumsbassenget ble det 23. juli 2014 målt 24,9 grader i overflatevannet. For badelivet i fjorden var den høye overflatetemperaturen en velsignelse. For organismesamfunnene i fjæra var imidlertid den høye temperaturen trolig en stressfaktor, mens mer varmtolerante arter kan ha blitt begunstiget. De senere år har en bare sporadisk observert reker i Bunnefjorden i dypområdene ved Svartskog og Hellviktangen, mens en lenger ut i fjorden normalt finner reker. De noe redusert oksygenforholdene som en hadde i dypområdene i Bunnefjorden høsten 2014 gjorde at en dette året ikke observerte reker i dette fjordavsnittet. I 2014 ble det imidlertid på de øvrige stasjoner observert en forekomst av reker som var nær gjennomsnittet for perioden med et mulig unntak for Drøbaksundet (Elle) der forekomsten var lavere enn perioden I 2013 med relativt gode oksygenforhold var det gjennomgående langt flere reker i fjorden enn i Det er gjennom flere år foretatt registeringer i strandsonen i Bunnefjorden for å lage naturtypekart. I 2014 har en foretatt en validering av materialet. Resultatet tyder på at naturtypekartet for Bunnefjorden kan anses som pålitelig, men at enkelte naturtyper ikke er troverdig, men dette utgjør kun 2,4 % av det totale arealet under 30 meter og 0 % i dypere områder. Fisk er kanskje den viktigste biologiske ressursen i indre Oslofjord. Fisk fanges kommersielt til konsum, som rekreasjon og til forskning/overvåking. Kunnskap om fiskeforekomstene i Indre Oslofjord, særlig i dypvannet, har vært fragmentarisk. Siden november 2011 har det derfor blitt fisket fire ganger årlig i Indre Oslofjord med trål for å kunne få et inntrykk av fiskepopulasjonene i fjorden. Antallet arter i dypområdene varierer mellom år og tid på året. Øyepål dominerte i fangstene, særlig i august og november, der arten utgjør nesten halvparten av det totale antallet fisk. Øyepål har imidlertid ikke vært like dominerende i mai/juni og i noen perioder har andre arter vært mer vanlige, som gapeflyndre (februar 2013) og hvitting (mai/juni 2014). Arter som torsk, gapeflyndre og sølvtorsk har vært til stede i fjorden til alle årstider. Artssammensetningen i 2014 var i store trekk lik den fra tidligere år, men med større innslag av hvitting og en relativt større andel torsk enn i 2012 og I 2014 ble det ikke observert yngel av torsk verken i Indre Oslofjord eller i Drøbaksundet. Det ble heller ikke fanget noen voksen torsk i grunnområdene. For Indre Oslofjord er det dårlig samsvar mellom lavt antall 0-gruppe torsk i grunnområdene og relativt god forekomst av større torsk på dypere vann. Dette kan skyldes at områdene der strandnottrekkene foretas ikke lenger er representative for torskens oppvekstområde i Indre fjord. Noen entydig forklaring på dette har en imidlertid ikke, men øket temperatur i grunnområdene sommerstid kan være en mulig forklaring. Strandnotundersøkelsene tyder også på at det har vært et oppsving av varmekjære arter (ansjos, rødmulle) de siste 20 årene og at pelagiske arter overtar for mer bunnlevende arter. Sjøørret har hatt en generell økning i Skagerrak i perioden etter krigen. Selv om fangstene av ørret i Indre Oslofjord nå er bedre enn på lenge, er økningen mindre enn ellers på Skagerakkysten. Leppefisk er de siste årene blitt en kommersielt interessant gruppe fisk som avluser i lakseindustrien. Det er i hovedsak bergnebb, berggylt og grønngylt som fiskes kommersielt til dette formål. Bergnebb har over år blitt fanget i relativt stabile mengder i indre Oslofjord og følger trenden for Skagerrak. Grønngylt var tidligere mindre tallrik, men har økt i mengde siden 70 tallet, mulig i sammenheng med økende temperatur i vannet. I indre fjord har ikke økningen vært like markant. Siden litt før 2010 er det en tydeligere nedgang i mengde grønngylt i indre Oslofjord enn i Skagerrak generelt. 8

9 Summary Title: Monitoring the pollution status of the Inner Oslofjord Appendix Report Year: 2015 Author: John Arthur Berge, Rita Amundsen, Janne Gitmark, Hege Gundersen, Ketil Hylland, Torbjørn M. Johnsen, Anna Birgitta Ledang, Marit Norli, Evy R. Lømsland, Andre Staalstrøm og David Allan Strand Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN This report presents the results from monitoring performed in the Inner Oslo fjord in The work was done on contract from the municipalities surrounding the fjord. A shorter version of this report is issued in NIVA report no (in Norwegian). The monitoring was conducted by Norwegian Institute for Water Research (NIVA) in cooperation with the University of Oslo (UiO). The monitoring includes physical, chemical and biological conditions in the fjord. The Inner Oslofjord is an enclosed area consisting of several basins separated by sills of different depth. Discharges of nutrients and pollutants to the fjord might potentially cause undesirable effect in the fjord. Such influences are still relevant because the area surrounding the fjord is expected to face a significant population increase in the future with the increased inputs of nutrients that follows. Also possible future climate changes may affect the fjord. Input of nutrients to the Oslofjord has been significantly reduced since the mid-1970s to 2003, but has since increased or remained at about the same level ( ). A slight decrease in inputs of phosphorus was however observed the last three years, while nitrogen inputs rose slightly. The reduction in nutrient inputs up to 2003 is primarily a result of improved sewage treatment. Efforts for obtaining a better and more efficient treatment of municipal wastewater has been a continuous process since the mid-1970s. Construction of the "Midgardsormen ", which was opened in 2014, represents a new approach to reduce discharges of wastewater to the Oslo fjord after prolonged or heavy rainfall. In a recent report (2012) it is assumed that the population in the Oslofjord area may increase by 350,000 over the next 20 years. This population increase must be considered when planning new infrastructure for municipal wastewater treatment. In the longer term, both phosphorus concentration and nitrogen concentration has been clearly declining in the surface water of the inner Oslofjord. In 2014 the environmental condition based on the nutrient concentrations could be characterized as moderate or good. Overall, approximately 75% of the water between 20 m depth and bottom in the fjord within Drøbak was renewed between August 2013 and May The renewal was however mostly limited to the Vestfjord (the basin nearest the sill at Drøbak). Throughout 2014 it has therefore been stagnant conditions in the bottom water of the Bunnefjord (the inner most basin of the fjord). This resulted in decreasing oxygen concentrations in deep water and the level was in August 2014 between 0.5 and 1 ml O 2 /L from 80 m depth and deeper. During the autumn the oxygen concentration decreased further in the deep water so that the oxygen concentration reached 0 to 0.5 ml O 2 / l, which is below the tolerance of shrimps and a variety of fish species. The oxygen concentration was also reduced in the Vestfjorden through autumn The concentrations observed did however not represent any threat to shrimp or fish. The new Bekkelaget 9

10 sewage treatment plant was established in 2001 and involved moving the discharge point from 20 m to 50 m depth. This improved the oxygen conditions in the Bekkelagsbassenget considerably. The oxygen concentration in the shallower areas (10-40 m deep) of the Lysakerfjord has also improved since 2000 and in the deeper parts since approximately Hydrogen sulphide-containing water is frequently observed in the bottom water of the basin Bærumsbassenget. The presence of hydrogen sulphide in the bottom water in this basin is probably a natural phenomenon. The oxygen concentration in in the water masses in the strait at Drøbak was in 2014 above 4 ml O 2 / l. However, over time the oxygen concentration tended to decrease at medium-depth. This is the water masses that are considered most likely as a source for deep water renewal in the Inner Oslofjord. The Secchi depth is a measure of the amount of particles in the water. The Secchi depth has increased significantly since the 1970s and represents a considerable improvement of the environmental condition in the fjord. It was also observed a significant improvement/decline in the amount of chlorophyll a in the fjord from the period to the period This trend seems however not to continue and the chlorophyll a level was generally higher for the period than for the period This may indicate that one has achieved the benefit of previous implemented sewage treatment measures in the fjord. The summer 2014 resulted in a high temperature for bathing in the fjord. Within one month, the temperature in the surface water rose by almost 10 degrees. In the basin near Sandvika the temperature measured 24.9 degrees on the 23. July. For bathing the high surface temperature was a blessing but was probably a stress factor for many of the organisms in the intertidal zone. Heat-tolerant species may however have been favored. In recent years shrimp have only sporadically been observed in the deep waters of the Bunnefjord, while further out in the fjord one normally find shrimps. Reduced oxygen conditions in the deep parts of the Bunnefjorden in the autumn 2014 was probably the main reason for the lack of shrimps there. Registrations of organisms in the intertidal and shallow subtidal have been performed along the shoreline in the Bunnefjorden since 2005 in order to collect data for making habitat maps through modelling. In 2014, a validation has been made of the material. The result suggests that habitat maps of the Bunnefjord can be considered reliable, but that some habitats are not credible, but represents only 2.4% of the total area under 30 feet and 0% in deeper areas. Fish is perhaps the most important biological resource in the Inner Oslofjord and are caught commercially for human consumption, recreation and research and monitoring. Knowledge of fish in the Oslofjord, especially in deep water, has been fragmentary. It has therefore since November 2011 been trawled four times annually in the Oslofjord for assessing the amount of fish in the deep part of the fjord. The results show that the number of species in the deep layers of the fjord varies between years and time of year. Norway pout (Trisopterus esmarkii) dominated catches, especially in August and November, where the species accounts for more than half of the total number of fish. Norway pout has not been as dominant in May/June and in some periods other species have been more common, as Long rough dab (Hippoglossoides platessoides) (February 2013) and whiting (Merlangius merlangus)(may 2014). Species such as cod (Gadus morhua), long rough dab and silvery pout (Gadiculus argenteus) has been present in the bay all seasons. The species composition in 2014 was broadly similar to the previous years, but with a greater element of whiting (May) and a relatively 10

11 larger proportion of cod than in 2012 and Fishing with beach seine did however not reveal any juvenile or adult cod in the shallow parts of the inner Oslofjord and the Drøbak sound in Previous studies have however reported a high number of cod-eggs in parts of the fjord. This have however not resulted in significant amounts of 0 group cod, whereas adult cod are observed to be present in the deeper parts of the fjord the whole year around. The lack of cod in the shallow parts of the fjord may be caused by the high temperature observed in the summer Seatrout have over a long period had a general increase in the Skagerrak. Although catches of trout in Oslofjord is better now than ever, the increase is less than otherwise along the Skagerrak coast. Wrasse has in recent years become a commercially interesting group of fish for the salmon industry. These fish are used for removing ectoparasites from the skin of farmed fish. It is mainly goldsinny wrasse (Ctenolabrus rupestris), ballan wrasse (Labrus bergylta) and the corkwing wrass (Symphodus melops) that are used commercially for this purpose. Goldsinny has over the years been caught in relatively stable amounts in the inner Oslofjord and follows the trend of the Skagerrak. Corkwing was formerly less numerous, but have increased in quantity since the 70s, possible in conjunction with increasing temperature in the water. 11

12 1. Bakgrunn Indre Oslofjord er en innelukket fjord på ca. 190 km 2 som kun kommuniserer med området utenfor gjennom det ca. 1 km smale Drøbaksundet som har en terskel på ca. 20 m dyp. Indre Oslofjord er også oppdelt i flere basseng hvor hovedbassengene er Vestfjorden, Bunnefjorden, Lysakerfjorden, Bærumsbassenget og Bekkelagsbassenget. Oppdelingen i ulike basseng med terskler i forskjellige dyp gjør at vannutskiftning i et basseng nødvendigvis ikke behøver å gi vannutskiftning i tilstøtende basseng. Pga. fjordens innelukkede karakter vil også utslipp til fjorden fort kunne medføre uønskede effekter, eksempelvis som overgjødsling ved tilførsler av næringssalter eller som uønskede effekter hos organismer som resultat av tilførsler av miljøgifter. Dette er påvirkninger som fremdeles er aktuelle, særlig fordi områdene rundt Indre Oslofjord har hatt og ventes å få en betydelig befolkningsøkning fremover med de økede tilførslene som dette vil kunne medføre. Overvåkingen er et redskap for å forbedre fjordens miljøkvalitet gjennom å kontrollere dens tilstand. Overvåkingen av Indre Oslofjord har siden starten i 1973 vært konsentrert om å følge fjordens respons på gjennomførte rensetiltak rettet mot tilførslene av næringssalter (nitrogen og fosfor) og organisk stoff, dvs. stoffgrupper som bidrar til overgjødsling eller eutrofieringseffekter. Næringssalttilførsler De lokale næringssalttilførslene til Indre Oslofjord har blitt betydelig redusert siden midten av tallet til 2003, men har siden økt til 2007, hvor etter verdiene har ligget omtrent på samme nivå (Figur 1). Mesteparten av tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord er menneskeskapte og stammer fra befolkningen. Figur 1. Menneskeskapt tilførsel av fosfor og nitrogen (tonn/år) sammenlignet med tilførslene i Reduksjonen var omtrent 70 % i 2003 men har blitt noe mindre i de senere år. 12

13 NAO-indeks North Atlantic Oscillation (NAO) indeks er basert på forskjellen i lufttrykk mellom Azorene og Island og gir blant annet informasjon om vinterværforholdene i vår region, som igjen vil påvirke graden av dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord. Positiv indeks fører mild og fuktig luft inn over Sør-Norge og sørlige vinder er vanlige, mens negativ indeks gir vinter med kald og tørr luft og større frekvens av nordlige vinder. Lengre perioder av sterke nordlige vinder kan generere dypvannsfornyelse i fjorden, hvis forholdene ligger til rette for det. NAO-indeksen (North Atlantic Oscillation) for vinteren 2012/2013 var tydelig negativ mens den vinteren 2014 var positiv. Vinteren 2013 ble det observert en dypvannsfornylese i det meste av indre Oslofjord, mens det i 2014 ble observert en dypvannsfornyelse i Vestfjorden, men ikke noen dypvannsfornylese i Bunnefjorden annet enn i mellomlaget (for mer detaljer se kapitel 2.3). 13

14 Måleprogram Hydrografi og hydrokjemi Et kart over plasseringen av målestasjoner er vist i Figur 2. Tabell 1 viser posisjonene for de stasjonene som ble benyttet i For noen få stasjoner har det forekommet mindre uoverensstemmelse mellom posisjonene i forhold til hva som er benyttet tidligere år. Dette skyldes at det har vært lagret avvikende posisjoner om bord i F/F Trygve Braarud i forhold til det som har vært benyttet under overflatetoktet med NIVAs båt. Det er tre stasjoner hvor forskjellen har vært mer enn 100 m, og det var Dk1, Ep1 og Bn1. I forhold til Tabell 1 så har målinger på overflatetoktene blitt målt 200 m lenger nord på Bn1, 240 m lenger nord på Ep1 og 320 m lenger nordøst på Dk1. Dette er stasjoner som ligger i større bassenger hvor de horisontale gradientene er små, slik at effekten av de avvikende posisjonene er ubetydelig. En oversikt over de parameterne som ble målt på overflatetokt og hovedtokt er vist i hhv. Tabell 2 og Tabell 4. Tidspunktene for toktene re vist i Tabell 4. Figur 2. Hovedstasjoner i Indre Oslofjord i

15 Tabell 1. Stasjonsposisjoner i måleprogrammet. Posisjon Stasjon grader N minutter N grader Ø minutter Ø Ap , ,068 Ap , ,808 Aq , ,826 Aq , ,692 Aq , ,957 Bl , ,131 Bn , ,804 Bk , ,081 Bk , ,296 Br , ,885 Cj , ,419 Cp , ,083 Cq , ,200 Dk , ,163 Ej , ,973 Ep , ,351 Fl , ,484 Gk , ,585 Gl Gp , ,587 Hm , ,749 Hm , ,947 Im

16 Tabell 2. Oversikt over parametere målt ved overflatetokt Klorofyll-a (Klf-a) og næringssalter måles fra blandprøve fra 0 til 2 m. De overflatetoktene som ble gjennomført på sommeren ble bare analysert for Tot-N og Tot-P, mens toktet på vinteren også ble analysert for løste næringssalter. Stasjon Siktedyp CTD Klf-a Næringssalter Ap1 X Ap2 X X X X Aq1 X Aq2 X X Aq3 X X X X Br1 X Cq1 X X X X Ep1 X X X X Gp1 X X X X Bn1 X X X X Bl4 X X X X Bk1 X Bk2 X Dk1 X X X X Ej1 X Cj1 X X 16

17 Tabell 3. Oversikt over parametere målt ved hovedtokt Stasjon Siktedyp CTD Klf-a Næringssalter Oksygen Bn1 X X X Ap2 X X Aq3 X X i overflata ved bunn Cq1 X X X Ep1 X X X X Gp1 X X X Cp2 X X X Bl4 X X X Dk1 X X X X Gk1 X X X Gl2 X Hm4 X Hm6 X Im2 X X X Tabell 4. Tidspunkter for hovedtokt og overflatetokt i Dato Hovedtokt Overflatetokt 15. januar X 17. februar X 9. april X 8. mai X 3. juni X 10. juni X 18. juni X 25. juni X 3. juli X 9. juli X 16. juli X 23. juli X 29. juli X 5. august X 12. august X 18. august X 26. august X 15. oktober X 8. desember X 17

18 Dypvannsfornyelsen i 2014 Det var en dypvannsfornyelse i fjorden våren Dette førte først til økt oksygenkonsentrasjon ved Søndre Langåra (stasjon Fl1) som seinere bredde seg utover i fjorden til Gråøyrenna (Gl2), Steilene (Dk1) og Lysakerfjorden (Bn1). Oksygenkonsentrasjonen økte også i Bekkelagsbassenget (Cq1), men ikke i Bærumsbassenget (Bl4) og Bunnefjordens dypvann (Ep1). Totalt sett ble ca. 75 % av vannet mellom 20 m og bunn fornyet i fjorden innenfor Drøbak mellom august 2013 og mai 2014 (Figur 3). Stort sett var fornyelsen begrenset til Vestfjorden. Figur 4 viser hvordan dypvannsfornyelsen arter seg i et snitt som følger fjorden fra Drøbaksundet og inn til Bunnefjorden. Det er tydelig at Vestfjorden dypvann fornyes mellom målingen i april og mai 2014, men at Bunnefjorden dypvann er stagnant i hele perioden. Dypvannsfornyelsen i startet før oktober 2013 med en tilførsel av relativt varmt vann til Vestfjorden på mellomdyp. Frem til desember ble ytterligere vann tilført Vestfjorden, men nesten ikke noe nytt vann til Bunnefjorden. Temperaturen på det innstrømmende vannet var fortsatt relativt høy. Ved begge utskiftningene hadde det innstrømmende vannet relativt lavt oksygeninnhold (<5ml/l), siden dette var den oksygenkonsentrasjonen som var tilgjengelig i Drøbaksundet (se Figur 7 senere i rapporten). Mellom desember 2013 og februar 2014 nådde dypvannsfornyelsen bunn i Vestfjorden og noe også i mellomdyp i Bunnefjorden, men fornyelsen i Bunnefjorden var beskjeden. Dypvannsfornyelsen fortsatte til april, men fortsatt i beskjedene volumer, og i hovedsak begrenset til Vestfjorden. Mellom 9. april og 8. mai 2014 kom en større dypvannfornyelse til Vestfjorden hvor hele vannmassen ble utskiftet (Figur 4), men i Bunnefjorden ble fortsatt bare mellomdyp berørt av det innstrømmende vannet. Data mangler Figur 3. Beregnet relativ dypvannsfornyelse (20 meters dyp til bunn) for hele Indre Oslofjord, samt Søylene viser fornyelse i % av totalt volum (20 m dyp til bunn). Det er ikke gjennomført beregninger for Beregningene er ikke presise og normalt ligger et volum på størrelsen med Bekkelagsbassenget innenfor usikkerheten. Årets beregninger var ekstra usikre da egenskapene på innstrømmende vann ikke kunde direkte avleses av observasjoner utenfor terskelen, men måtte til dels anslås. 18

19 Figur 4. Oksygenvariasjonen i Indre Oslofjord fra desember 2013 til desember Vannkvaliteten i Indre Oslofjord påvirkes av lokale forurensninger fra land og tilført mengde og kvalitet på "nytt" vann fra Ytre Oslofjord/Skagerrak. Utslipp av renset vann fra renseanleggene dominerer tilførslene av plantenæringsstoffer til Indre Oslofjord, og er tilnærmet konstant over året. Tilførsel fra andre kilder via elvene varierer med nedbør. Tilførsler via overløp ved renseanleggene følger også flom knyttet til snøsmelting eller mye nedbør. Dypvannsfornyelsene er normalt begrenset til oktober-mai og vanligst forekommende i januar-april. Vannkvaliteten (oksygenforholdene) i Oslofjorden vil derfor variere over året med de "beste" forhold i tiden etter en dypvannsfornyelse vinterstid og de dårligste forhold sent om høsten. Imidlertid er det bare i Vestfjorden det normalt er årlige dypvannsfornyelser. I Bunnefjorden kan det gå flere år mellom 19

20 hver større vannutskiftning, men hvert år vil alltid noe vann også tilføres Bunnefjorden på mellomnivåer og gjennom vertikal turbulent diffusjon også til dypvannet. Forskjellen i dypvannsfornyelsen mellom Vestfjorden og Bunnefjorden er i stor grad knyttet til at de har forskjellig vertikaldiffusjon (Gade, 1970), dvs. den prosess som gjør at egenvekten på dypvannet reduseres. Denne prosessen har gjennom året klart større betydning i Vestfjorden enn i Bunnefjorden. Størrelsen (og derved effekten) av dypvannsfornyelsen i fjorden varierer fra år til år (Figur 3). Det er de varierende meteorologiske forhold, samt de hydrografiske forholdene i Skagerrak/Nordsjøen som er bestemmende for dypvannsfornyelsens størrelse. Generelt gunstige forhold sammenfaller ofte med kalde vintre med liten ferskvannstilførsel til Kattegat/Skagerrak, liten utstrømming av brakkvann fra Østersjøen, samt nordøstlige vinder over Ytre Oslofjord/Skagerrak. I milde vintre dominerer tilførselen av varm og fuktig luft fra Nord-Atlanteren med mer sørvestlige vinder og ofte økt nedbør i form av regn. Slike værforhold begunstiger ikke dypvannsfornyelse i Oslofjorden. En klimaforandring med mildere vintre vil dermed kunne få ugunstige effekter på dypvannsfornyelsen i Indre Oslofjord. Det innstrømmende vannet fra Ytre Oslofjord har normalt et betydelig høyere oksygeninnhold og lavere næringssaltkonsentrasjoner enn det gamle dypvannet inne i fjorden. Når det nye dypvannet strømmer inn over Drøbakterskelen, blandes det med gammelt fjordvann. Stor tetthetsforskjell og langvarige, sammenhengende innstrømninger er gunstige i det en får liten blanding mellom nytt og gammelt vann og effektiv utskifting. Variasjoner fra år til år i selve utskiftingsprosessen kan således gi forskjellig utgangskvalitet på dypvannet i fjorden. Selv uten forandringer i forurensningsbelastningen vil således vannkvaliteten i Oslofjorden variere. Oksygenkonsentrasjonen i Drøbaksundet om høsten og vinteren har delvis hatt en avtagende tendens gjennom de siste 50 årene (Magnusson og Johnsen, 1994, Johannesen og Dahl, 1996). Det gjelder iallfall hvis en sammenligner det som var vanlig i perioden med tiåret Etter det har det vært en viss økning igjen (Figur 5). Dersom det over tid er en reduksjon, selv om den er relativt beskjeden, vil det være av betydning for tilførselen av oksygen til Indre Oslofjord. Ved normal dypvannsfornyelse vil derfor fjorden i dag tidvis kunne tilføres mindre oksygen fra Ytre Oslofjord enn tidligere Det innstrømmende vannet til Indre Oslofjord har i de senere år stort sett også vært varmere enn normalt som følge av varmere vann i Skagerrak (Aure, 2009). Figur 6 viser hvordan saltholdigheten og oksygenkonsentrasjonen på 100 og 150 m i Drøbaksundet har utviklet seg de siste 20 årene. Figuren viser at oksygenrikt og salt vann strømmet inn i Drøbaksundet vinteren Siden den gangen har oksygenkonsentrasjonen hovedsakelig blitt redusert, fra omtrent 5,6 ml/l i begynnelsen av 2013 til 4,2 ml/l i slutten av Vannkvaliteten til vannet ved stasjon Im2 er viktig for forholdene innenfor terskelen, siden det er dette vannet som strømmer inn i fjorden under en dypvannsfornyelse. 20

21 Figur 5. Oksygen (ml/l) i Drøbaksundet (Im 2) fra i vannmasser som kan danne nytt dypvann i Indre Oslofjord. Data fra Braarud og Ruud 1937, Dannevig 1945, Beyer og Føyn 1951, Havforskningsinstituttet ( ) og NIVA ( ). Det er først beregnet middelverdi for hver dato av observasjoner som oppfyller utvalgskriteriet, deretter er det beregnet enkelt gjennomsnitt uten vekting over datogjennomsnittene innenfor hver vinterperiode fra oktober til april. Årstall gjelder månedene januar-april, men hver vinterperiode omfatter også data fra oktober-desember året før. For perioden oktober 2011 til april 2012 og oktober 2012 til april 2013var det ikke noe vann som passet inn i kriteriet saltholdighet > 33 ved 8 til 30 meters dyp. 21

22 Figur 6. Øverst vises variasjonen i saltholdighet i dypvannet i Drøbaksundet (utenfor terskelen) i perioden Under vises oksygenkonsentrasjonens utvikling på samme dyp og for samme periode. Hydrografisk utvikling fra desember 2012 til desember 2014 På de neste sidene vises den hydrografiske utviklingen fra desember 2012 til desember 2014 i ulike deler av fjorden. Det vil si utviklingen av temperatur, saltholdighet og oksygenkonsentrasjon i hele vannsøylen. Figur 7 til Figur 14 viser de åtte stasjonene hvor oksygenkonsentrasjonen i vannet er målt sammen med temperatur og saltholdighet. Først vises forholdene utenfor terskelen ved stasjon Im2 (Figur 7), deretter vises forholdene vest for Håøya (Gk1, Figur 8), ved Søndre Langåra (Fl1, Figur 9), ved Steilene (Dk1, Figur 10), i Bærumsbassenget (Bl4, Figur 11), i Lysakerfjorden (Bn1, Figur 12), i Bekkelagsbassenget (Cq1, Figur 13) og til sist i Bunnefjorden ved Svartskog (Ep1, Figur 14). På alle disse stasjonene ser vi den samme sesongvariasjonen i temperatur med oppvarming på sommeren og avkjøling om vinteren. Temperaturendringene brer seg sakte nedover i vannsøylen, så sesongvariasjonen er forskjøvet noe i tid dypere ned. Sesongvariasjonen på 30 m er relativt liten, og temperaturen holder seg mellom 6 og 10 C gjennom hele året. I overflaten på alle stasjonene ser man de samme tidvise reduksjonen i saltholdighet, som henger sammen med tilførsel av ferskvann. Saltholdigheten dypere ned i vannsøylen er litt forskjellig mellom de forskjellige bassengene, og dette variasjonsmønsteret følger ikke sesongvariasjoner i innstråling fra sola og ferskvannstilførsel. Når saltholdigheten øker i dypet så er det tegn på dypvannsfornyelser hvor oksygenrikt og tungt vann trenger ned i dypet. Dypvannfornyelsene vises enda tydeligere på oksygenkonsentrasjonen som øker når dypvannet blir ventilert. Når saltholdigheten minker og 22

23 oksygenkonsentrasjonen synker, så er dette tegn på at man er inne i en periode hvor vannet er stillestående/stagnant. I 2013 var det en kraftig dypvannsfornyelse i alle bassengene i fjorden, og oksygenkonsentrasjonen økte på alle stasjonene vinteren Dette ser man ved at saltholdigheten og oksygenkonsentrasjonen i dypet øker. Dette skjedde i forbindelse med at oksygenrikt og salt vann befant seg utenfor Drøbakterskelen, hvor det også hadde vært en dypvannsfornyelse (se Figur 6 og Figur 7). Indre og Ytre Oslofjorden bør betraktes som et fjordsystem, siden vannkvaliteten i de to delene gjensidig påvirker hverandre. Oksygenkonsentrasjonen i dypvannet i Drøbaksundet var i desember 2014 den laveste på tre år. De har stor betydning for den videre utviklingen i Indre Oslofjordens dypvann, om den neste dypvannsfornyelsen til Indre Oslofjord over Drøbakterskelen skjer før eller etter en dypvannsfornyelse i Drøbaksundet. Hvis dypvannet fornyes med det vannet som var i Drøbaksundet i desember 2014, så vil dette gi en relativt lav startkonsentrasjon for den videre oksygenutviklingen. Vi kan også fra se fra Figur 6 at saltholdigheten i Drabaksundet var spesielt høy i 2010 og 201,3 da det forekom kraftige dypvannsfornyelser (se Figur 3). Dypvannsfornyelsen i 2014 som ble beskrevet i detalj i forrige delkapittel (se Figur 4), var betydelig svakere enn i Dette kan vi se fra Figur 7 til Figur 14 hvor økningen i saltholdighet og oksygen var mindre i alle bassenger, og det var ingen fornyelse av dypvannet i Bærumsbassenget eller i Bunnefjorden. Se spesielt Figur 14 som viser at oksygenkonsentrasjonen under 80 m i Bunnefjorden har gått nedover i hele perioden fra fornyelsen i Figur 6 viser at saltholdigheten var betydelig lavere i Drøbaksundet i 2014 enn i Meteorologiske forhold er viktige faktorer som bestemmer akkurat når dypvannsfornyelsene inntreffer, men forholdet mellom tyngden på det vannet som strømmer inn og det vannet som skal fornyes er helt avgjørende. Hvis ikke det vannet som strømmer inn er tyngre enn dypvannet i de forskjellige bassengene så blir det ingen dypvannsfornyelse, uavhengig av de lokale meteorologiske forholdene. 23

24 Figur 7. Hydrografisk utvikling i ulike dyp i Drøbaksundet utenfor Drøbakterskelen fra desember 2012 til desember Øverst vises temperatur, i midten saltholdighet og nederst oksygenkonsentrasjonen. 24

25 Figur 8. Hydrografisk utvikling i Gråøyrenna vest for Håøya fra desember 2012 til desember Øverst vises temperatur, i midten saltholdighet og nederst oksygenkonsentrasjonen. 25

26 Figur 9. Hydrografisk utvikling ved Søndre Langåra fra desember 2012 til desember Øverst vises temperatur, i midten saltholdighet og nederst oksygenkonsentrasjonen. 26

27 Figur 10. Hydrografisk utvikling ved Steilene fra desember 2012 til desember Øverst vises temperatur, i midten saltholdighet og nederst oksygenkonsentrasjonen. 27

28 Figur 11. Hydrografisk utvikling i Bærumsbassenget fra desember 2012 til desember Øverst vises temperatur, i midten saltholdighet og nederst oksygenkonsentrasjonen. 28

29 Figur 12. Hydrografisk utvikling i Lysakerfjorden fra desember 2012 til desember Øverst vises temperatur, i midten saltholdighet og nederst oksygenkonsentrasjonen. De lave saltholdighetene i dypet i slutten av august i 2013 er mest sannsynlig feilregistreringer. 29

30 Figur 13. Hydrografisk utvikling i Bekkelagsbassenget fra desember 2012 til desember Øverst vises temperatur, i midten saltholdighet og nederst oksygenkonsentrasjonen. 30

31 Figur 14. Hydrografisk utvikling i Bunnefjorden ved Svartskog fra desember 2012 til desember Øverst vises temperatur, i midten saltholdighet og nederst oksygenkonsentrasjonen. 31

32 Langtidsutviklingen i oksygenkonsentrasjon Det nye Bekkelaget renseanlegg ble etablert høsten Før dette var det ofte hydrogensulfidholdig vann og dårlige oksygenforhold i Bekkelagsbassenget (Figur 15, øverst). Etter etablering av det nye anlegget, som har et godt renset dyputslipp på vel 1 m 3 /s ferskvann på 50 m dyp, er oksygenkonsentrasjonene blitt betydelig bedre. Oksygenforholdene i Bekkelagsbassenget 2013 var også bedre enn høyt mål (dvs. mer enn 1 ml/l), men fra august 2013 til februar 2014 var det i bunnvannet forhold dårligere enn høyt mål, og i oktober 2013 lavere enn middels mål (dvs. mindre enn 0,5 ml/l, se Figur 13). Etter dette var det en forbedring i oksygenkonsentrasjonen, men fra oktober 2014 var igjen konsentrasjoner lavere enn høyt mål i bunnvannet. Den store forbedringen fra og med 2001 er en klar virkning av det nye renseanlegget, både gjennom mindre restutslipp av næringssalter og organisk stoff og pga. forbedret vannutskiftning. Økt vannutskiftning pga. dyputslippet er nok den viktigste faktoren. Ferskvannet fra dyputslippet fortynnes med omkringliggende sjøvann og stiger opp mot et innlagringsdyp på omkring 30 m. Resultatet er at store mengder fortynningsvann strømmer ut av bassenget og fornyes ved innstrømning fra Bunnefjorden. Noe av ferskvannet blandes også inn i dyplagene i Bekkelagsbassenget, slik at egenvekten i dypvannet reduseres raskere enn før, og det gir nå årlige konsentrerte perioder med innstrømning av nytt dypvann fra hovedbassenget i Bunnefjorden, på samme måte som de årlige fornyelsene i Vestfjorden. Figur 16 viser hvordan tettheten på 40 og 60 m har variert i perioden fra 1988 til 2013, og det er en helt klar endring rundt år For eksempel ved å se på hvordan tettheten reduseres på 60 m i Bekkelagsbassenget (heltrukken blå kurve) i perioden fra 1995 til 1999, sammenlignet med perioden fra 2005 til 2007, er det tydelig at reduksjonen er hurtigere i den senere perioden. Figur 15 (nederst) viser utviklingen i Bunnefjorden i tidsperioden Der har det i dypvannet ikke vært samme entydig, klar positiv utvikling som i Bekkelagsbassengetog og tilsvarende lange perioder med gode forhold som i har også forekommet tidligere. Ser man noe bakover i tid fra før perioden vist i Figur 15, dvs. tilbake til 1930-tallet hvor de eldste målingene er fra, så har det vært en negativ utvikling med hensyn til forekomst av oksygen, men det er store variasjoner fra år til år som styres av dypvannsfornyelser. Vannmassen mellom 20 og 60/70 meters dyp har oppfylt kravet til lavt mål siden 2004, med flere år som tilfredsstiller middels mål. Her synes det å ha inntrådt et skifte omkring år 2000; mens det før regelmessig var <0.5 ml/l oksygen, har det etter 2000 stort sett alltid vært bedre enn dette. Dypere enn ca. 60 m varierer forholdene mye mellom perioder av 2-4 års varighet. For dypvannet er dårligere enn lavt mål det samme som forekomst av hydrogensulfid. Høyt mål er oppfylt i hele vannsøylen både i 2010, 2011 og i 2013, mens det for dypvannet har vært forekomst av hydrogensulfid i løpet av 2012 og med en tilstand dårligere enn middels mål generelt gjennom dette året fra ca. 100 m og ned til bunn. På slutten av 2014 ser det ut som man er på vei inn i en periode hvor tilstanden er lavere enn middels mål. Vannet i dybdeintervallet m i Bunnefjorden har hatt signifikant høyere oksygenkonsentrasjoner etter omtrent Dette sammenfaller med det nye dyputslippet i Bekkelaget. En hypotese er at dypvannet i Bekkelagsbassenget utveksles med Bunnefjorden og dermed øker tilførselen av relativt oksygenrikt vann i mellomdyp i dette bassenget. 32

33 0 10 Bekkelagsbassenget (Cq 1). Oksygen (ml/l) 1989 til Nytt dyputslipp 20 Dybde (m) = Lavere enn lavt mål (< 0 ml/l) = Lavere enn middels mål (< 0.5 ml/l) = Høyere enn høyt mål (< 1 ml/l) Høyere enn høyt mål 1-2 ml/l 2-3 ml/l > 3 ml/l Bunnefjorden (Ep1), oksygen (ml/l) Dyp (meter) m: m: < -1.0 ml/l Dårligere enn lavt mål <1 ml/l <0 ml/l Dårligere enn Dårligere enn middels mål høyt mål <1.5 ml/l <2.0 ml/l <0.5 ml/l <1.0 ml/l Bedre enn høyt mål <3.0 ml/l <2.0 ml/l ---- <3.0 ml/l Figur 15. Oksygenutviklingen i Bekkelagsbassenget (øverst) og Bunnefjorden (nederst) i årene 1989 til Fargeskalaen er forskjellig for de to figurene, og for vannmassene over og under 50 m i Bunnefjorden. Dette skyldes at miljømålene er forskjellige. >3 ml/l 33

34 m Bekkelagsbassenget (Cq1) 40 m Bekkelagsbassenget (Cq1) 60 m Bunnefjorden (Ep1) 40 m Bunnefjorden (Ep1) Tettehet (Sigma t ) År Figur 16. Vannets tetthet i Bekkelagsbassenget på 40 og 60 m dyp, og i Bunnefjorden ved samme dyp i perioden 1988 til Merk at tettheten øker nedover langs den vertikale aksen. Figur 17 viser oksygenkonsentrasjonen for perioden 1989 til 2014 for Lysakerfjorden (Bn1, øverst) og Vestfjorden (Dk1, nederst). I Lysakerfjorden har oksygenkonsentrasjonen i de dypere deler i de senere år vært bedre enn tidligere. Siden år 2000 har konsentrasjonene (med unntak av et kort tidsrom høsten 2007) ligget over lavt mål og fra 2008 over middels mål (med unntak av en kort periode i slutten av 2009). Gjennom 2013 har konsentrasjonen gått fra bedre enn høyt mål i begynnelsen av året til middels mål mot slutten av året. Fra desember 2013 til mai 2014 var tilstanden lavere enn middels mål (1,5 ml/l) i bunnvannet (Figur 12). På m dyp ses også en forbedring siden år 2000; mens konsentrasjonen tidligere regelmessig kom ned i ca. 1 ml/l eller lavere, har den etter 2000 stort sett ligget over middels mål. Også her faller endringen sammen med dyputslippet i Bekkelagsbassenget, men det faller også sammen med økt rensegrad ved VEAS. NIVA Fjordmodell (Eutromod) er utviklet for å studere slike årsakssammenhenger (Bjerkeng, 1994). Oksygenkonsentrasjonen fra 70 m og ned til bunn i Vestfjorden i oktober måned er vist i Figur 18. Observasjonen viser store årlige variasjoner i oksygenkonsentrasjonen, men at det var en tydelig nedgang fra krigen og fram til 1980-tallet. Etter det var det en tydelig forbedring utover 1990-tallet, men denne trenden har stoppet opp. Gjennomsnitt i dag ( ) i Vestfjordens dypere vannmasser er omtrent lik gjennomsnittlig konsentrasjon i perioden , og har vært relativt stabilt siden 1990 tallet. 34

35 Vestfjorden (stasjon Dk1), Oksygen (ml/l), Dårligere enn lavt mål (< 1.5 ml/l) Dårligere enn middels mål (<2.0 ml/l) Dårligere enn høyt mål (< 2.5 ml/l) ml/l 3-4 ml/l >4 ml/l Bedre enn høyt mål Figur 17. Oksygenutviklingen i Lysakerfjorden (øverst) og Vestfjorden (nederst) i årene 1989 til Fargeskalaen er forskjellig for de to figurene. Dette skyldes at miljømålene er forskjellige. 35

36 Figur 18. Oksygenkonsentrasjonen i Vestfjorden (Dk1) i oktober måned som gjennomsnitt fra ca. 70 meters dyp til bunn i Middelverdien for periodene , , , , og er beregnet. Data fra Braarud og Ruud 1937, Dannevig 1945, Beyer og Føyn 1951, Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen ( ) og NIVA ( ). I oktober 2014 var konsentrasjonen under 70 m 2,99 ml/l. 36

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2012 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen av indre Oslofjord.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 19-8-2013 7. oktober 2013 1 Kort oppsummering Oksygenkonsentrasjonen i de dypere deler

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 9-12-2013 http://www.hdwallpapersplus.com/santa-claus-wallpapers.html 18. desember

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-10-2013 15. november 2013 1 Kort oppsummering En større del av vannmassene i fjorden

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-4-2013 25. juni 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-2-2013 9. april 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord 31. mars 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 27-8-2012 14. september 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre

Detaljer

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 16-4-2012 15. mai 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Toktrapport hovedtokt

Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 19.05.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 13-2-2012 4. mai 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Rapport for tokt 7. og 28. februar 2019 Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Rapport for tokt 7. og 28. februar 2019 Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 7. og 28. februar 2019 Miljøovervåking av Indre Oslofjord Måling av siktdyp i oslo havn 7. februar Is i Bærumsbassenget

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.08.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 26.10.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 20.02.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 15.05.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Overvåking av Indre Oslofjord i 2013 - Vedleggsrapport

Overvåking av Indre Oslofjord i 2013 - Vedleggsrapport RAPPORT L.NR. 6698-2014 Overvåking av Indre Oslofjord i 2013 - Vedleggsrapport Forside: Bygdøy/Nesodden Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA

Detaljer

Toktrapport

Toktrapport Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport 03.12.2018 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Detaljer

Toktrapport

Toktrapport Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport 08.10.2018 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 17.10.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Rapport for tokt august 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Rapport for tokt august 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 22-23. august 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Temperaturen ved Kavringen ned til 20 m 7. feb. til 23. aug. Det

Detaljer

Toktrapport

Toktrapport Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport 27.08.2018 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Detaljer

RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i Vedleggsrapport

RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i Vedleggsrapport RAPPORT L.NR. 6534-2013 Overvåking av Indre Oslofjord i 2012 - Vedleggsrapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 14.08.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport

Toktrapport Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport 17.04.2018 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Detaljer

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Håøya med Oscarsborg i forgrunnen, sett fra sør kiselflagellaten Dictyocha

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 21.02.2018 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport

Toktrapport Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport 15.05.2018 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Detaljer

RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i Vedleggsrapport

RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i Vedleggsrapport RAPPORT L.NR. 6372-2012 Overvåking av Indre Oslofjord i - Vedleggsrapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Overvåking av Indre Oslofjord i 2014

Overvåking av Indre Oslofjord i 2014 RAPPORT L.NR. 6833-2015 Overvåking av Indre Oslofjord i 2014 Foto: Jan Magnusson, NIVA. 1 Forord Rapporten gir en kort oversikt over resultatene fra overvåkingen foretatt i 2014 for Fagrådet for vann-

Detaljer

Overvåking av Indre Oslofjord i 2013

Overvåking av Indre Oslofjord i 2013 RAPPORT L.NR. 6697-2014 Overvåking av Indre Oslofjord i 2013 Foto: Jan Magnusson, NIVA. 1 Forord Rapporten gir en kort oversikt over resultatene fra overvåkingen foretatt for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Detaljer

Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord kiselflagellaten Dictyocha speculum Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Overvåking av fjorden i 40 år Interkommunalt samarbeid for å Koordinere overvåkning av miljøforholdene i en felles fjord. Varsle dersom en

Detaljer

O Overvåking av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord 2001

O Overvåking av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord 2001 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Rapport nr. 88 O-21321 Overvåking av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord 21 Biologisk institutt Universitetet i Oslo Havforskningsinstituttet

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika

Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika RAPPORT L.NR. 6700-2014 Forside: Bygdøy/Nesodden Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Overvåking av forurensnings- situasjonen i indre Oslofjord 2003

Overvåking av forurensnings- situasjonen i indre Oslofjord 2003 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport nr.95 Overvåking av forurensnings- situasjonen i indre Oslofjord 23 Norsk institutt for vannforskning Fagrådet for vann-og avløpsteknisk

Detaljer

Overvåking av forurensningssituasjonen. indre Oslofjord Fagrådet. Norsk institutt for vannforskning. Rapport nr.97

Overvåking av forurensningssituasjonen. indre Oslofjord Fagrådet. Norsk institutt for vannforskning. Rapport nr.97 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport nr.97 Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord 24 Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008 RAPPORT LNR -00 Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 008 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i Indre Oslofjord 2014

Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i Indre Oslofjord 2014 RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 31 2014 Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i Indre Oslofjord 2014 Sigurd Heiberg Espeland og Halvor Knutsen www.imr.no ISSN 1893-4536 (online) PROSJEKTRAPPORT Nordnesgaten

Detaljer

Overvåking av forurensnings- situasjonen i indre Oslofjord 2003

Overvåking av forurensnings- situasjonen i indre Oslofjord 2003 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport nr.95 Overvåking av forurensnings- situasjonen i indre Oslofjord 23 Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Overvåking av forurensningssituasjonen

Overvåking av forurensningssituasjonen Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport nr.14 RAPPORT L.NR. 5814-29 Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord 28 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva NIVA 4246-2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 13-29/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. -. februar Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk

Detaljer

Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord 1997

Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord 1997 Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord 1997 Prosjektleder: Jan Magnusson Medarbeidere: Jacob Gjøsæther, Havforskningsinstituttet

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng John Arthur Berge Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Norsk institutt for

Detaljer

Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013.

Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013. Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013. Delrapporter for indre og ytre Oslofjord Av: Sigurd Heiberg Espeland, Halvor Knutsen PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnr.:10318

Detaljer

Fagrådets årsmøte 2015 ble holdt på Oscarsborg Festning tirsdag 9.6.2015

Fagrådets årsmøte 2015 ble holdt på Oscarsborg Festning tirsdag 9.6.2015 1 FAGRÅDETS ÅRSMØTE 2015 REFERAT Fagrådets årsmøte 2015 ble holdt på Oscarsborg Festning tirsdag 9.6.2015 Til stede: Sigurd Grande Reidar Kveine Knut Bjarne Sætre Helle Frodahl Kirsti Grundnes Berg Frode

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

RAPPORT L.NR PCB i inntaksvann til Alcoa Lista

RAPPORT L.NR PCB i inntaksvann til Alcoa Lista RAPPORT L.NR. 5794-2009 PCB i inntaksvann til Alcoa Lista Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21

Detaljer

Overvåking av forurensningssituasjonen i indre. Oslofjord 1996

Overvåking av forurensningssituasjonen i indre. Oslofjord 1996 FAGRÅDET FOR VANN-OG AVLØPSTEKNISK SAMARBEID I INDRE OSLOFJORD Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord 1996 Prosjektleder: Jan Magnusson Medarbeidere: Fredrik Beyer, UiO Erik Bjerknes

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden. Jan Magnusson Norsk institutt for vannforskning

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden. Jan Magnusson Norsk institutt for vannforskning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Jan Magnusson Norsk institutt for vannforskning 19.11.2007 Også en forsker på sur nedbør kan få fisk I Oslofjorden Hva er Bunnefjorden? Bunnebotn Oppdraget for

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 2017 Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 VikingBase Havbruk AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger

Detaljer

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat

Detaljer

Årsberetning. Fagrådet. for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Foto John Arthur Berge. Foto J. Kjoss.

Årsberetning. Fagrådet. for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Foto John Arthur Berge. Foto J. Kjoss. Årsberetning 21 Foto John Arthur Berge Foto Fagrådet Foto J. Kjoss Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Dette er Fagrådets arbeid styres av et utvalg for miljøovervåkning og

Detaljer

RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i 2011

RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i 2011 RAPPORT L.NR. 6371-212 Overvåking av Indre Oslofjord i 211 1 Forord Tittel: Overvåking av Indre Oslofjord i 211 Rapport lnr. 6371-212 ISBN-978-82-577-616-6 Prosjekt nr. O-1152 Denne rapporten gir en kortfattet

Detaljer

Overvåking av forurensningssituasjonen

Overvåking av forurensningssituasjonen Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport nr.91 Rapport 880/03 Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord TA-1971/2003 Norsk institutt for vannforskning Norsk

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. oktober Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lars-Johan Naustvoll og Svein Erik Enersen

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -9/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. mars Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt

Detaljer

Overvåking av forurensningssituasjonen. indre Oslofjord 2005. Fagrådet. Norsk institutt for vannforskning. Rapport nr.99

Overvåking av forurensningssituasjonen. indre Oslofjord 2005. Fagrådet. Norsk institutt for vannforskning. Rapport nr.99 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport nr.99 Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord 25 Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Hydrografi/hydrokjemi og plankton. Datarapport Rapport 902/2004

Hydrografi/hydrokjemi og plankton. Datarapport Rapport 902/2004 Statlig program for forurensningsovervåking Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet Rapport: 902/2004 TA-nummer: 2026/2004 ISBN-nummer: 82-577-4524-3 Oppdragsgiver:

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring

Detaljer

Figur 0.1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations.

Figur 0.1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations. igur 0.1 aste oseanografiske snitt og stasjoner. ixed oceanographic sections and stations. Kapittel 1 orvaltning av kysten 1.1 Kystklima Langs hele norskekysten var det i øvre lag stort sett varmere enn

Detaljer

Historiebok på fjordbunnen

Historiebok på fjordbunnen Historiebok på fjordbunnen 40 årsjubileum for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord onsdag 30. august 2017 Elisabeth Alve Inst. for geofag, Universitetet i Oslo EUs rammedirektiv

Detaljer

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? NOTAT 22. september 2017 Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? Bakgrunn Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har ansvar for miljøovervåking

Detaljer

Overvåking av forurensningssituasjonen. situasjonen i i Indre Oslofjord Rapporten kan lastes ned fra

Overvåking av forurensningssituasjonen. situasjonen i i Indre Oslofjord Rapporten kan lastes ned fra Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport nr.104 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport nr.104 RAPPORT L.NR. 6181-2011 RAPPORT L.NR. 6181-2011

Detaljer

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side Knut Aune Hoseth Head of northern region Mapping of migration barriers 1998-2000 Interreg project Better understanding of

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

O Observasjoner av siktedyp, turbiditet og partikler i Oslo havnebasseng høst og vinter

O Observasjoner av siktedyp, turbiditet og partikler i Oslo havnebasseng høst og vinter O- 2223 Observasjoner av siktedyp, turbiditet og partikler i Oslo havnebasseng høst og vinter 2-21. Forord På oppdrag av Oslo Havnevesen har Norsk institutt for vannforskning gjennomført observasjoner

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord 22. november 1977

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord 22. november 1977 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord 22. november 1977 Interkommunalt samarbeid for å Koordinere overvåkning av miljøforholdene i en felles fjord. Varsle dersom en igjen skulle

Detaljer

Overvåking av forurensningssituasjonen

Overvåking av forurensningssituasjonen Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport nr.99 11 Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord 27 25 Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Intern toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juni Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Didrik

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. september Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Lars-Johan Naustvoll Praktisk

Detaljer

«Den store fjordfortellingen status og utfordringer» Haakon Thaulow Seniorrådgiver NIVA

«Den store fjordfortellingen status og utfordringer» Haakon Thaulow Seniorrådgiver NIVA «Den store fjordfortellingen status og utfordringer» Haakon Thaulow Seniorrådgiver NIVA Fra fjorden til marka - - - - - Forfatter 4. september 2017 2 Hovedpunkter - - - Oslofjorden -fjordens tilstand i

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Utslippsmodelleringer

Utslippsmodelleringer Til: Fra: Gunn Lise Haugestøl Pernille Bechmann Sted, dato Horten, 2017-11-23 Kopi til: Utslippsmodelleringer Dette notatet er oppdatert med modellering gjennomført med resipientbetingelser fra målinger

Detaljer

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud

Detaljer

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret Notat til: Borregaard AS v. Kjersti Garseg Gyllensten Overvåking av Ytre Oslofjord Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret i 2017 Notat 12.12.2017 (NIVA-prosjekt 17250) Marit Norli, Andre

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer