Hvilke regler gjelder for fremvisning av dyr? Veileder om forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvilke regler gjelder for fremvisning av dyr? Veileder om forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr"

Transkript

1 Hvilke regler gjelder fr fremvisning av dyr? Veileder m frskrift m dyrevelferd ved fremvisning av dyr 1

2 Innhld Innledning... 4 Dyr har egenverdi prinsipper fra dyrevelferdslven... 4 Annet regelverk gjelder i tillegg... 4 Kapittel 1. Innledende bestemmelser Frmål... 5 Hva frteller frmålsparagrafen? Virkemrådet... 6 Hva er «fremvisning»?... 6 Hvilke fremvisninger er ikke mfattet av frskriften?... 6 Nen unntak fr fisk, tiftkreps g blekksprut Definisjner... 7 Når er en gård en besøksgård g dermed en dyrepark?... 7 Nen eksempler på midlertidig fremvisning... 7 Kapittel 2. Generelle bestemmelser Tillatte dyrearter g tillatelse... 8 Nen dyr kan vises fram uten at dere søker m tillatelse... 8 Dyreparker kan søke m tillatelse til å vise fram andre dyr... 8 Sirkus må alltid søke m tillatelse til å vise frem dyr... 9 Hva skal søknader m å vise frem dyr innehlde?... 9 Hvrdan søke m tillatelse? Husk å søke i gd tid før fremvisningen! Kmpetanse Persner sm viser fram dyr, må ha kmpetanse Frbud mt visse typer fremvisning Hvilke aktiviteter er det frbudt å vise fram? Avliving av dyr er ikke tillatt underhldning Dyr skal ikke vises frem i utstillingsvindu Trening av dyr g gjennmføring av fremvisningen Dyrene må være egnet til fremvisningen Spesielt m fremvisning av tiftkreps ute av vann Levemiljø, tilsyn g stell Hvrdan skal tilsyn g stell av dyrene være? Hvrdan skal dyrene ha det der de br? Hvilke dyr trenger pphldsrm? Opphldssted

3 Når er det «åpenbart unødvendig» med brannslukkeutstyr? Dyrene skal skjermes mt uønsket kntakt med publikum Kapittel 3. Melding g dkumentasjn Generelle krav til melding Hvem må melde m fremvisning? Hva skal meldinger m fremvisning av dyr innehlde? Hvrdan melder jeg fra m fremvisning? Tilleggskrav ved melding m dyrepark Dkumentasjn Kapittel 4. Spesielle bestemmelser m dyreparker Tilleggskrav fr levemiljø g pphldssted Helse Tekniske innretninger Brannsikring Når er det «åpenbart unødvendig» med brannvarslingsanlegg? Vedlegg 1: Dyrearter sm er tillatt i dyreparker g ved midlertidig fremvisning uten særlig tillatelse 23 Hvilke fuglearter kan vises frem uten tillatelse fra Mattilsynet? Vedlegg 2: Brukerveiledning til Mattilsynets skjematjenester

4 Innledning Veilederen er fastsatt av Mattilsynet januar I denne veilederen frklarer Mattilsynet nen av bestemmelsene i fremvisningsfrskriften nærmere. Målet er at dere sm viser fram dyr, skal frstå hva frskriften krever av dere. Frskriften retter seg både mt persner sm er ansvarlige fr virksmheter sm viser frem dyr, g persner sm hlder, steller eller bruker dyr til fremvisning. Alle disse har ansvar fr å sikre velferden til dyrene g å følge reglene i frskriften. Dyr har egenverdi prinsipper fra dyrevelferdslven Dyrevelferdslven gjelder fr alle aktiviteter med dyr. Frskriften utdyper hva lven innebærer når dyr skal vises fram. Nen av bestemmelsene i dyrevelferdslven er særlig aktuelle: Hva sier dyrevelferdslven m fremvisning av dyr? Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha fr mennesker. Dyr skal behandles gdt g beskyttes mt fare fr unødige påkjenninger g belastninger. Dette står i dyrevelferdslvens 3. I dyrevelferdslven 26 står det blant annet at den sm trener g bruker dyr til fremvisning, g den sm arrangerer slike aktiviteter, skal påse at dyra er i stand til å gjennmføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet ikke utsettes fr eller påvirkes av midler eller behandling sm kan skade deres velferd under aktiviteten. ikke skremmes, skades eller utsettes fr unødvendige påkjenninger eller belastninger. ikke trenes eller brukes i kamp mt andre dyr eller mennesker. Avliving av dyr skal ikke skje sm et selvstendig underhldnings- eller knkurranseelement. Dette står i dyrevelferdslvens 12. Annet regelverk gjelder i tillegg Frskriften gjelder i tillegg til andre g mer generelle regler fr dyrehld. Dette er fr eksempel regler m transprt av dyr, dyrehelse (bl.a. m innførsel av dyr, karantene, merking, frflytning av dyr), g biprdukter (døde dyr, gjødsel, melk etc). Disse reglene kan du finne mer infrmasjn m på Det finnes gså regler fr beskyttelse av naturmangfldet, hld av vilt g handel med utrydningstruede dyrearter. Dette regelverket er det Miljødirektratet sm har ansvaret fr ( 4

5 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Frmål I 1 står det: Frmålet med frskriften er å ivareta gd velferd g respekt fr dyr sm vises frem fr et publikum. Hva frteller frmålsparagrafen? Gd dyrevelferd g respekt fr dyr er frmålet både i dyrevelferdslven g fremvisningsfrskriften. Frmålsparagrafen er viktig når de andre bestemmelsene i frskriften skal tlkes. Dette gjelder særlig skjønnsmessige bestemmelser, altså når kravene ikke er knkrete, men må tlkes i hvert enkelt tilfelle: Blir dyrevelferden g respekten fr dyr ivaretatt? Fr eksempel vil fremvisning sm går ut på å latterliggjøre dyr, håne eller degradere dem, mtvirke frmålet m å ivareta respekten fr dyr. Hva er (gd) dyrevelferd? «De fem friheter» (fra Brambell, 1965) har dannet grunnlag fr utvikling av dyrevelferdsregelverket: Frihet fra sult, tørste g feilernæring - ved at dyra har fri tilgang på friskt vann g en diett sm ppretthlder gd helse g trivsel. Frihet fra fysisk ubehag - ved at dyra hldes i egnet levemiljø med kmfrtabel liggeplass g ly fr vær g vind. Frihet fra smerte, sjukdm g skade - ved frebygging, rask diagnstisering g behandling. Frihet til å utøve nrmal atferd - ved at dyra får nk plass i egnet miljø g samvær med dyr av samme art. Frihet fra frykt g stress - ved at dyra hldes g behandles på en slik måte at de unngår varig frykt g stress. De fem frihetene er en gd rettesnr fr hvrdan dyr bør hldes fr å ha gd velferd. Dyrevelferd handler likevel mest m hvrdan det enkelte dyr pplever sin tilværelse, m det trives eller ikke. Dette er det ikke mulig å måle direkte, men dyrets utseende g atferd sier ne m hvrdan dyret har det. I tillegg til fysiske indikatrer sm fr eksempel renhet, hld g tegn på sykdm eller skader, er atferd en viktig indikatr på dyrets velferd. Psitiv ssial atferd, pelspleie, utfrskende atferd g lek er eksempler på atferd sm tyder på gd dyrevelferd. Tegn på stress, frykt, angst, frustrasjn, unrmal aggresjn, ufullstendig krppspleie, redusert aktivitet, steretypier, apati g at dyret aldri leker, er tegn på dyrevelferden at ikke er gd. Fr å sikre gd dyrevelferd må den sm er ansvarlig fr fremvisning av dyr, tilby dyrene et levemiljø sm passer fr den aktuelle arten, g i tillegg være i stand til å vurdere velferden hs det enkelte individet g gjøre nødvendige tiltak. 5

6 2. Virkemrådet I 2 står det: Frskriften mfatter hld g bruk av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, fisk, tiftkreps g blekksprut i sirkus g dyreparker g ved midlertidig fremvisning. Frskriften retter seg mt den ansvarlige fr virksmheten, g enhver sm steller, hlder g bruker dyr i sirkus, dyreparker g midlertidig fremvisning. Frskriften gjelder ikke fr tilfeller der fremvisning ikke er hvedfrmålet, herunder undervisning, avlsarbeid, knkurranser g prestasjnsprøver, msetning av levende dyr g msetning fr humant knsum av fisk, tiftkreps g blekksprut. 7 første g femte ledd g 12 annet ledd bkstav b g c gjelder ikke fr fisk, tiftkreps g blekksprut. Frskriften gjelder ikke fr Svalbard, Jan Mayen g bilandene. Hva er «fremvisning»? Begrepet «fremvisning» er ikke definert i dyrevelferdslven eller fremvisningsfrskriften, men det handler m aktiviteter der dyr vises fram fr et publikum: Dyr pptrer, underhlder, brukes sm pynt eller reklame eller vises fram av andre grunner fr et publikum i krtere eller lengre perider. I tillegg må dyrehlderen ha en planlagt g bestemt hensikt med å vise frem dyrene. Slik fremvisning vil fte, men ikke alltid, være av kmmersiell karakter. Film- g TV-pptak med dyr er ikke «fremvisning» dersm pptaket skjer uten publikum til stede. Hvilke fremvisninger er ikke mfattet av frskriften? Når fremvisning ikke er hvedfrmålet, gjelder ikke frskriften. Dette står i 2 tredje ledd. En temadag med frmål å øke flks interesse fr naturen, sm innebærer at smådyr fanges inn g vises frem der g da fr så å slippes ut igjen, kan være et eksempel på arrangement sm ikke regnes sm fremvisning av dyr. Eksempler på aktiviteter sm nrmalt er unntatt fra frskriften: - Bruk av dyr i undervisning på skler g universiteter. - Knkurranser innen hestesprt eller hundesprt, reinkappløp, kaninhpping. - Hunde-, katte- g kaninutstillinger, fesjå, mønstringer g avlskåringer g andre arrangementer der dyr bedømmes etter eksteriøret. Her er frmålet først g fremst å vise frem dyrene fr en dmmer, ikke fr et publikum. Slike arrangementer vil gså regnes sm en del av avlsarbeidet. Utstillinger sm gså arrangeres fr å trekke publikum, kan likevel være mfattet av frskriften. Et eksempel er «Dyrsku n» i Seljrd, sm viser fram mange andre dyr i tillegg til utstillingsdyrene g åpner fr at publikum kan klappe, mate g ri på dyr. - Hld av levende fisk, tiftkreps g blekksprut på fisketrg eller i restauranter. Unntaket gjelder hvis dyrene skal selges g spises. Dyrevelferdslven gjelder likevel. 6

7 Nen unntak fr fisk, tiftkreps g blekksprut Nen av bestemmelsene i frskriften gjelder ikke fr fisk, tiftkreps g blekksprut. Slike dyr er fte fanget i havet g hldes i stre mengder i akvarier g kummer. Dette gjør det vanskelig eller umulig å ppfylle disse frskriftsbestemmelsene i praksis, g det er derfr gjrt unntak fr disse artene. Dette gjelder følgende bestemmelser: - kravet m at dyrene skal være tilstrekkelig tamme g tilvendt frhldene under den aktuelle fremvisningen ( 7 første ledd) - kravet m at syke, skadde, høydrektige g nyfødte dyr bare kan fremvises hvis det ikke går ut ver dyrenes velferd (jf. 7 femte ledd). Unntaket gjelder frdi det kan være vanskelig å identifisere disse tilstandene fr fisk, tiftkreps g blekksprut. Selv m det er gjrt unntak i frskriften, gjelder dyrevelferdslven. Dette betyr at man ikke kan vise frem dyr sm det er latt å ppdage at er syke eller skadde dersm fremvisningen blir en ekstra belastning. - kravet m tilsyn minst t ganger daglig ( 8 første ledd). Dette betyr ikke at slike dyr er unntatt fra krav m tilsyn, men at hyppigheten av tilsyn kan være sjeldnere enn t ganger daglig når dette er frsvarlig ut fra hensynet til dyrevelferden. - kravet m at virksmheten skal dkumentere antallet dyr g fødsler, sykdm g skader ( 12 andre ledd, bkstav b g c ) Tiftkreps er krabber, hummere, kreps g reker. 3. Definisjner I 3 står det: a) sirkus: alle frmer fr mreisende frestillinger der dyr fremvises fr publikum b) dyrepark: alle frmer fr stasjnære g varige anlegg der dyr hldes fr å fremvises fr publikum; herunder dyrehager, kmmersielle akvarier g besøksgårder c) midlertidig fremvisning: når dyr fremvises fr publikum i en avgrenset peride utenfr sine vante mgivelser, med eller uten ppstalling på stedet ver natten. Når er en gård en besøksgård g dermed en dyrepark? Besøksgårder er gårdsbruk sm har sm hvedppgave å vise fram et mangfld av husdyr g kanskje andre typer dyr. Besøksgårdene gir publikum et kntinuerlig tilbud, eller gjentar tilbudet med jevne mellmrm, fr eksempel hver smmer eller før jul. Gården er en besøksgård selv m den markedsføres sm fr eksempel "gårdspark", "turistgård" g "husdyrpark". Besøksgårder regnes sm dyreparker i fremvisningsfrskriften. Nen eksempler på midlertidig fremvisning Krtvarige, spradiske arrangementer sm fr eksempel "Åpen Gård", regnes sm midlertidig fremvisning dersm dyrene ikke vises frem i sine vante mgivelser. Andre eksempler på midlertidig fremvisning kan være julekrybber, Dyrsku n g liknende publikumsrettede arrangementer, messer/stands g ppvisninger. 7

8 Kapittel 2. Generelle bestemmelser 4. Tillatte dyrearter g tillatelse I 4 står det: Dyr sm fremgår av vedlegg 1 til denne frskriften, kan fremvises i dyreparker g ved midlertidig fremvisning uten særskilt tillatelse. Melding m fremvisning skal sendes i tråd med kapittel 3. Dyreparker kan søke m tillatelse fra Mattilsynet til å fremvise andre arter enn de sm fremgår av vedlegg 1. Sirkus sm skal vise frem dyr, må søke m tillatelse fra Mattilsynet. Søknad m tillatelse skal i tillegg til pplysninger sm fremgår av 10 andre ledd, innehlde beskrivelser av: a) dyreart g antall dyr b) persnalets kunnskap m g ferdigheter i tilsyn med g håndtering g stell av dyrearten c) nødvendige tiltak fr å ivareta gd velferd fr dyrearten. Tillatelse etter denne frskriften fritar ikke fr plikt til å påse at fremvisning er tillatt etter annet regelverk. Dyrene kan ikke tas inn i dyreparken eller fremvises i sirkuset før Mattilsynet har gitt tillatelse. Nen dyr kan vises fram uten at dere søker m tillatelse Det er tillatt å vise frem de dyreartene sm står i vedlegg 1 til frskriften uten å søke m tillatelse på frhånd. Dette gjelder ikke fr sirkus, se under. Den sm viser frem dyrearter på vedlegg 1, må likevel melde fra til Mattilsynet m dette. Se eget avsnitt m melding. Vi gjør ppmerksm på at det er strenge begrensinger i dyrehelseregelverket når det gjelder flytting av sau g geit. Se fr mer infrmasjn. Dyreparker kan søke m tillatelse til å vise fram andre dyr Dyrehager, akvarier g besøksgårder kan søke m tillatelse til å vise frem andre dyrearter enn de sm står i vedlegg 1 til frskriften. Hvis en dyrepark søker m tillatelse til å vise fram dyrearter sm ikke står på listen ver tillatte arter, vurderer Mattilsynet i hvert tilfelle m kravene i frskriften kan verhldes eller ikke. Tillatelser gis vanligvis på ubestemt tid g fr den eller de aktuelle dyrearten(e), men ikke fr spesifikke individer. Mattilsynet kan sette vilkår fr tillatelsen, fr eksempel når det gjelder levemiljø fr dyrene. Selv m man får tillatelse etter denne frskriften, kan andre regler frby aktiviteten eller kreve tillatelse (jf. femte ledd). Eksempler på regler sm kan være aktuelle, er beskrevet i innledningen. I siste ledd i 4 står det at dyrene ikke kan tas inn i dyreparken før Mattilsynet har gitt tillatelse. Dette gjelder bare dyr sm det må søkes tillatelse fr, g gjelder altså ikke dyr på listen i vedlegg 1. Spesielt m dyreparker sm allerede har tillatelse Dyreparker sm allerede har tillatelse til å vise frem en dyreart etter den gamle dyrevernlven (fra periden før 2010), trenger ikke å søke m dette på nytt selv m arten ikke står på listen ver tillatte arter i vedlegget. Bestemmelsene i frskriften gjelder likevel 8

9 fran de vilkårene sm ble gitt i de gjeldende tillatelsene. Det betyr at i nen tilfeller vil kravene være strengere enn tidligere, g at Mattilsynet kan fatte vedtak fr å sikre at dyreparken følger frskriften. Hvis de gamle tillatelsene innehlder særlige vilkår, sm fr eksempel at tillatelsen gjelder spesifikke individer eller et visst antall dyr av en art, må dyreparken søke m tillatelse på nytt hvis disse vilkårene ikke lenger er ppfylt eller kan ppfylles. Spesielt m dyreparker sm allerede viser frem dyr uten tillatelse I periden fra 1. januar 2010 g frem til 1. januar 2017 har det ikke vært krav m tillatelse fra Mattilsynet fr å vise frem dyr i dyreparker. Dette betyr at dyreparker har hatt anledning til å vise frem dyr sm ikke står på listen i vedlegg 1 i frskriften uten tillatelse fra Mattilsynet. Fr å frtsette å vise frem disse dyreartene må dyreparkene få tillatelse fra Mattilsynet. Fristen fr å søke er 30. juni Denne fristen gjelder kun dyrearter sm dyreparken allerede hadde per 31. desember Disse artene kan vises frem i periden frem til søknaden er behandlet, frutsatt at søknaden er sendt innen fristen. Sirkus må alltid søke m tillatelse til å vise frem dyr Uansett dyreart må sirkus alltid søke m å få vise frem dyr. Sirkuset skal sende en ny søknad fr hver sesng. Søknaden må mfatte alle dyrene sm skal vises frem i den aktuelle turnéen. Mattilsynet vurderer m kravene i frskriften kan verhldes fr hver enkelt dyreart g hvert ppvisningsnummer. Mattilsynet kan sette vilkår fr tillatelsen, fr eksempel når det gjelder levemiljø fr dyrene. Vitenskapskmiteen fr mattrygghet avga i 2008 en rapprt m dyrevelferd ved hld g bruk av flere dyrearter i sirkus. Mattilsynet bruker denne når vi vurderer den enkelte dyrearts egnethet g behv, sammen med annen aktuell litteratur, relevant dyrevelferdsregelverk g alminnelig skjønnsutøvelse. Mattilsynets frvaltningspraksis er at vanlige husdyrarter nrmalt tillates, mens dyrearter sm ikke er dmestiserte, vanligvis ikke tillates. Hva skal søknader m å vise frem dyr innehlde? Søknad m å vise frem dyr på sirkus Søknad m tillatelse til å vise frem dyr på sirkus må innehlde: Infrmasjn m virksmheten (sirkuset) ansvarlig persn fr virksmheten virksmhetens navn Infrmasjn m dyrene Hvilke dyrearter skal vises frem? Hvr mange dyr av hver art? Dyrenes pprinnelse, det vil si hvilket land de kmmer fra. Dette må spesifiseres fr hvert dyr eller hver gruppe av dyr. En gruppe dyr er dyr av samme art sm har samme pprinnelse. Hvilke typer fremvisning skal gjøres (beskrive sirkusnummeret/ppvisningen). Dette må beskrives fr hvert dyr, eller fr hver gruppe av dyr sm skal delta i samme nummer. Infrmasjn m kmpetansen til persnene sm skal håndtere dyrene. Dette må beskrives fr alle dyreartene, g gjelder både persner sm gjennmfører selve fremvisningen av dyrene, g persner sm har ansvar fr håndtering (transprt, 9

10 tilsyn, stell etc.) av dyrene fr øvrig (fr eksempel sjåfør på transprtmiddel, persner sm har ansvar fr fôring g annet stell av dyrene). Det er ingen krav m spesifikk dkumentasjn av kmpetansen, men søknaden må innehlde infrmasjn m eventuell relevant utdanning, arbeidserfaring eller andre relevante mmenter sm beskriver kmpetansen. Hva sm regnes fr relevant, vil variere avhengig av blant annet dyreart. Det kreves fr eksempel mer spesifikt ervervet kmpetanse fr å sikre gd dyrevelferd fr dyrearter sm ikke vanligvis hldes sm husdyr, enn fr arter det nrmalt er en del kunnskap m i beflkningen frdi de er vanlige husdyr. Nen dyrearter har behv sm er vanskeligere å tilfredsstille i fangenskap enn andre dyr, frdi deres naturlige atferd er mindre frenelig med et liv i fangenskap. I slike tilfeller vil det gså være større behv fr spesifikk kmpetanse m arten. Se gså veiledning m hva det innebærer å ha tilstrekkelig kmpetanse i eget avsnitt. Infrmasjn m tiltak sm skal gjennmføres fr å sikre gd velferd fr dyrene Det er viktig at søknaden beskriver hvilke spesielle utfrdringer sm følger med fremvisningen av de aktuelle dyrene, g hvrdan disse utfrdringene skal løses. Fr sirkus vil det fr eksempel være aktuelt å beskrive tiltak g rutiner fr å sikre: at transprt av dyrene fregår etter regelverket. Frskrift m ikkenæringsmessig transprt av dyr g transprt av sirkusdyr utdyper kravene til slik transprt. at dyrene har nk plass g mulighet fr tilstrekkelig aktivitet riktig diett fr dyrearter med svært spesielle behv at dyr tas ut av frestillingen dersm de er syke, skadde eller høydrektige eller av andre grunner blir utsatt fr unødige påkjenninger. Reiserute Hvr (adresse) g når (dat) sirkuset skal vise frem dyr Veiledning m hvrdan sirkuset skal søke følger under. Søknad fra dyreparker m å vise frem andre dyrearter enn de i vedlegg 1 Søknad m tillatelse til å vise frem andre dyrearter enn dem sm er nevnt i vedlegget i frskriften, må innehlde: Infrmasjn m virksmheten (dyreparken) ansvarlig persn fr virksmheten virksmhetens navn beskrivelse av driftsfrm g driftsplan. Med «driftsfrm» menes først g fremst måten dyrene hldes på, fr eksempel ute eller inne, i løsdrift eller på bås. Driftsplan er en beskrivelse av hvrdan virksmheten skal drives. Den bør innehlde en krt, verrdnet beskrivelse av rutiner fr tilsyn, stell g eventuelt håndtering av dyrene sm vises frem. Hvis virksmheten har spesielle fkusmråder eller andre frmål enn kun kmmersiell fremvisning, fr eksempel bevaring av dyrearter, kan dette gså beskrives i driftsplanen. beskrivelse av system fr dkumentasjn av de frhldene sm er mtalt i 12. Dette innebærer en beskrivelse av virksmhetens interne rutiner g systemer fr dkumentasjn. kart sm viser fremvisningsstedets gegrafiske plassering plantegning ver fremvisningsstedet Arealet fr hver art g hvert individ, mrådets innhld g plassering i frhld til andre arter, er relevant infrmasjn sm bør inngå. 10

11 dkumentasjn sm viser at virksmhetens øknmi kan sikre gd dyrevelferd Her er det naturlig med et budsjett sm både viser inntektsgrunnlaget g hvilke utgifter virksmheten regner med å ha fr å ivareta dyrenes velferd (fôring, tilsyn, beriking av pphldsmråde, veterinær m.m.). Hvis virksmheten nylig har gitt disse pplysningene til Mattilsynet, fr eksempel i frbindelse med registrering av dyreparken (melding m fremvisning, 10), er det bare nødvendig å sende inn pplysninger sm har betydning fr de dyreartene sm det søkes m å vise frem nå. Infrmasjn m dyrene sm det søkes m å få vise frem Hvilke dyrearter skal vises frem? Hvr mange dyr av hver art? Dyrenes pprinnelse, det vil si hvilket land de kmmer fra. Dette må spesifiseres fr hvert dyr eller hver gruppe av dyr. En gruppe dyr er dyr av samme art sm har samme pprinnelse. Infrmasjn m kmpetansen til persnene sm skal håndtere dyrene Dette må beskrives fr alle dyreartene, g gjelder alle persner sm har ansvar fr håndtering g stell av dyrene. Det er ingen krav m spesifikk dkumentasjn av kmpetansen, men søknaden må innehlde infrmasjn m eventuell relevant utdanning, arbeidserfaring g andre relevante mmenter sm beskriver kmpetansen. Hva sm regnes fr relevant, vil variere avhengig av blant annet dyreart. Det kreves fr eksempel mer spesifikk kmpetanse fr å sikre gd dyrevelferd fr dyrearter sm ikke vanligvis hldes sm husdyr, enn fr arter det nrmalt er en del kunnskap m i beflkningen frdi de er vanlige husdyr, eller fr hld av ekstiske arter sm har behv fr et annet miljø (fr eksempel temperatur, luftfuktighet) enn det sm naturlig finnes i Nrge. Nen dyrearter har behv sm er vanskeligere å tilfredsstille i fangenskap enn andre dyr, frdi deres naturlige atferd er mindre frenelig med et liv i fangenskap. I slike tilfeller vil det gså være større behv fr spesifikk kmpetanse m arten. Se gså veiledning m hva det innebærer å ha tilstrekkelig kmpetanse i eget avsnitt Infrmasjn m tiltak sm skal gjennmføres fr å sikre gd velferd fr dyrene Det er viktig at søknaden beskriver hvilke spesielle utfrdringer sm følger med å hlde g vise frem de aktuelle dyrene, g hvrdan disse utfrdringene skal løses. Det kan fr eksempel være aktuelt å beskrive tiltak g rutiner fr å sikre: passende klima fr dyr sm spesielle krav til dette mulighet fr aktivitet i vann hvis dette er naturlig atferd riktig diett fr dyrearter med spesielle behv mulighet fr tilsyn med ville g sky dyr sm hldes på stre arealer aktivisering av dyr fr å sikre at de får nk bevegelse g får utføre naturlig atferd (fr eksempel ved å «jakte på» eller lete etter mat) Hvrdan søke m tillatelse? Søknad m tillatelse sendes via Mattilsynets skjematjenester. Fr å kmme til skjematjenestene, lgger du deg på via AltInn. Bruk gjerne følgende lenke: Fr brukerveiledning til skjematjenestene, se vedlegg 2 til denne veilederen. 11

12 Husk å søke i gd tid før fremvisningen! Mattilsynet trenger tid til å behandle søknaden, g det er viktig at søknader sendes inn i gd tid før fremvisningen skal skje. Hvis søknaden gjelder mange ulike dyrearter eller dyrearter med veldig spesielle behv, må man regne med lengre behandlingstid enn fr mer vanlige dyrearter. 5. Kmpetanse I 5 står det: Den ansvarlige fr fremvisningen skal sørge fr at dyrene får tilsyn g stell av et tilstrekkelig antall persner med nødvendige kunnskaper g ferdigheter til å kunne ivareta dyrenes fysilgiske g atferdsmessige behv. Persner sm trener g viser frem dyr, skal gså ha slike kunnskaper g ferdigheter. Persner sm viser fram dyr, må ha kmpetanse Det er ikke krav m særskilt utdannelse, men alle sm håndterer dyrene må ha tilstrekkelig kmpetanse til å gjøre dette i tråd med kravene i frskriften. Å ha tilstrekkelig kmpetanse betyr å kunne nk m dyrearten g den aktuelle typen dyrehld til å gi riktig daglig tilsyn g stell g til å kunne se, frstå g handle fr å ivareta dyras behv. Er dyrene trygge, eller viser de tegn på stress? Det må den sm håndterer dyrene kunne vurdere. Kmpetanse mfatter gså hldninger, øknmisk g praktisk evne, g vilje til å etterleve kravene i regelverket. Dette betyr at det er ikke nk å ha kunnskapen, den må gså brukes i praksis. I tillegg må øknmien være gd nk til fr eksempel nødvendig veterinærbehandling g et gdt levemiljø fr dyrene. Frskriften stiller ikke krav til hvrdan den enkelte får den denne kmpetansen. Den kan kmme fra praktisk erfaring, fra kurs g sklegang eller fra begge deler. 6 Frbud mt visse typer fremvisning I 6 står det: Det er frbudt å fremvise dyr i aktiviteter sm innebærer fare fr unødige påkjenninger g belastninger fr dyrene, herunder: a) kamper mellm dyr g mellm mennesker g dyr b) falknering c) rde. Det er frbudt å avlive dyr sm underhldning. Dyr skal ikke fremvises i utstillingsvindu. Hvilke aktiviteter er det frbudt å vise fram? Det er frbudt å vise frem aktiviteter der dyrene risikerer unødige påkjenninger g belastninger. Dette betyr at den sm vil vise frem dyr, må vurdere hvr nødvendig fremvisningen er, g hvilken belastning den vil medføre fr det enkelte dyret. Hvis belastningen er så str at fremvisningen ikke kan frsvares, er fremvisningen frbudt. 12

13 Nen aktiviteter er alltid frbudt. Kamper mellm dyr g mellm mennesker g dyr er et eksempel. I dyrevelferdslven er det et frbud mt å trene eller bruke dyr i kamper mt andre dyr eller mt mennesker, g frskriften presiserer at det heller ikke er lv å vise frem slike ulvlige aktiviteter. Et eksempel på kamp mellm dyr g mennesker er tyrefekting. Hundekamper g hanekamper er eksempler på kamper mellm dyr. Det er frbudt å vise frem falknering. Falknering er hld, trening g bruk av rvfugler til jakt. Det er frbudt å vise frem «rde». Dette er en aktivitet sm går ut på å ri på «ville» hester g kser uten bli kastet av. Å fange g binde dyr med lass på krtest mulig tid er gså en øvelse innen rde. Hestesprten westernridning (reining) regnes ikke sm rde. Avliving av dyr er ikke tillatt underhldning Avliving av dyr fr underhldningens skyld er frbudt etter dyrevelferdslvens 12. Frbudet mt å avlive dyr sm underhldning bunner gså i regelverkets frmål m å ivareta respekt fr dyr. Avliving av dyr sm selvstendig underhldningselement, fr eksempel i en frestilling, knkurranse e.l. er frbudt. Hvis frmålet med å vise fram en avliving er kunnskapsfrmidling g ikke underhldning, er det ikke nødvendigvis frbudt. Å vise slakting av husdyr på en temadag på en gård trenger fr eksempel ikke å være i strid med frskriften. Dyr skal ikke vises frem i utstillingsvindu Frbudet i siste ledd gjelder fremvisning av dyr i utstillingsvinduer sm er plassert slik at den ansvarlige fr virksmheten ikke har kntrll ver mgivelsene g hva dyrene utsettes fr. Dette kan fr eksempel gjelde utstillingsvinduer sm publikum kan gå brt til utenm åpningstid, fr eksempel i en dyrebutikk, et akvarium eller en dyrehage. 7 Trening av dyr g gjennmføring av fremvisningen I 7 står det: Dyrene skal være tilstrekkelig tamme g tilvendt frhldene under den aktuelle fremvisningen. Dyrene skal trenes g fremvises på en måte sm ikke stresser, skremmer eller skader dem eller påfører dem andre unødige påkjenninger. All bruk av elektrisk strøm fr å trene dyrene eller påvirke dem under fremvisning er frbudt. Dyr sm viser vedvarende tegn til frykt eller stress, skal tas ut av treningen eller fremvisningen. Dyr skal ikke trenes eller fremvises hvis de er påvirket av midler eller behandling sm kan gjøre dette dyrevelferdsmessig ufrsvarlig. Syke, skadde, høydrektige g nyfødte dyr kan bare fremvises hvis det ikke går ut ver dyrenes velferd. Slike dyr kan ikke fremvises i sirkus. Dyr kan bare benyttes sm ridedyr dersm de er egnet til slik bruk ut fra bl.a. art, størrelse g alder. Fisk g blekksprut skal ikke tas pp av vannet fr fremvisning. Dersm tiftkreps tas pp av vannet fr fremvisning, skal pphldet ute av vann ikke vare lenger enn frsvarlig ut fra arten g lufttemperaturen. 13

14 Dyrene må være egnet til fremvisningen Virksmheten har ansvar fr å ta spesielt hensyn til syke, skadde g høydrektige dyr. I dyreparker vil det nen ganger være best fr slike dyr å være sammen med flkken sin g/eller i sitt vante miljø, selv m dette innebærer at de vises frem fr publikum. Dyreparker g besøksgårder må likevel ha egnede steder å ppstalle syke, skadde g høydrektige dyr sm har behv fr skjerming fra andre dyr eller fra publikum. Skjerming fra publikum kan gså skje ved å begrense publikums adgang til dyret. Virksmheten må tenke gjennm ulike typer hendelser sm kan skje med dyr, g lage gde rutiner fr å håndtere ufrutsette hendelser. Et praktisk eksempel på dette kan være at et dyr i sirkus blir skadd eller sykt, g dermed må tas ut av dyrenummeret. I nen tilfeller vil det gså være ulvlig å transprtere et slikt dyr videre til neste sted på reiseruten. Det er viktig at sirkuset har tenkt gjennm på frhånd hvrdan dette skal håndteres, g har utarbeidet gde rutiner fr å sikre dyrenes velferd når slike situasjner ppstår. Ridedyr skal være egnet fr frmålet (jf. sjette ledd). Struts er et eksempel på dyr sm ikke er egnet sm ridedyr. Andre dyr kan gså være uegnet på grunn av art, størrelse g alder. Selv m dyret er egnet ut fra aret, størrelse g alder, kan det være uegnet på grunn av sykdm, lynne, dagsfrm m.m. Hvis virksmheten har dyr sm publikum kan ri på, må de gså ha rutiner sm sikrer at dyrenes egnethet vurderes frtløpende, g at dyr tas ut hvis de ikke er egnet. Spesielt m fremvisning av tiftkreps ute av vann Frdi det er en str belastning fr fisk g blekksprut å bli tatt ut av vannet, er det ikke tillat å gjøre dette fr å vise dem frem. Tiftkreps tåler bedre å løftes ut av vann, g det er derfr ikke frbudt å gjøre med disse dyrene. Ulike arter tiftkreps har ulike tleranser fr å hldes ute av vann. Kngekrabbe g andre tiftkreps sm lever på dypt vann er mer utsatt fr belastninger g skader sm følge av å bli tatt ut av vannet enn fr eksempel strandkrabber. Tiftkreps må ikke hldes ute av vannet lenger enn nødvendig. I vurderingen av hva sm er nødvendig varighet, må dyrehlderen legge vekt på tleransegrensene fr arten under de aktuelle frhld, sett pp mt hva han ønsker å frmidle til publikum. Høyere lufttemperatur tilsier krtere tid ute av vann. Dyrene bør skjermes mt direkte sllys, vind, trekk, frst g regn. Kngekrabbe bør ikke hldes ute av vannet hvis lufttemperaturen er ver 10 ºC. Krabbene bør fr øvrig hldes i kar med rennende sjøvann, med temperatur mellm 0 g 4 ºC g en ksygenmetning på minimum 80 %. 8. Levemiljø, tilsyn g stell I 8 står det: Dyrene skal ha nødvendig tilsyn g stell. Andre dyr enn fisk, tiftkreps g blekksprut skal etterses minst t ganger daglig. Dyrene skal ha tilstrekkelig fôr g drikkevann av gd kvalitet sm dekker deres ernæringsmessige, fysilgiske g atferdsmessige behv ut fra art, alder g tilstand. Dyrene skal ha muligheter fr fri bevegelse, msjn g utøvelse av naturlig atferd ut fra artens g individets behv. Dyrene skal ha tilstrekkelig plass g egnet underlag til både aktivitet g hvile, samt beskyttelse mt støy g ugunstige værfrhld. 14

15 Dyrene skal beskyttes mt sykdm g skade, g m nødvendig skal det utføres frebyggende helsestell. Dersm dyr blir syke eller skadet, skal de raskt gis frsvarlig behandling, g m nødvendig hldes adskilt fra de andre dyrene. Det skal tas nødvendige frhldsregler fr å hindre smitte til g mellm dyrene. Dersm det kan føre til unødig lidelse fr et dyr å leve videre, skal det avlives av en persn sm er kyndig i dette. Ssiale dyr skal hldes sammen med andre dyr, frtrinnsvis av samme art. Dyr sm er fiendtlige mt hverandre, skal hldes frsvarlig adskilt g m nødvendig uten å kunne se, høre eller lukte hverandre. Rvdyr skal på samme måte hldes adskilt fra byttedyr. Innfanging g håndtering skal skje skånsmt uten å påføre dyrene skader eller unødig frykt eller stress, eller andre unødige påkjenninger. Hvrdan skal tilsyn g stell av dyrene være? Frskriften krever at dyrene får tilsyn g stell minst t ganger i døgnet. Nen ganger er det nødvendig å se til dyrene ftere, fr eksempel hvis de er syke eller skal føde. Velferden til dyr sm hldes i fangenskap er helt avhengig av mennesker. Frsvarlig tilsyn betyr å kntrllere dyret fr å ppdage tegn til sykdm, skade, stress eller andre belastninger hs det enkelte dyret, g å sørge fr tilgang på vann g fôr. Tilsyn g stell i løpet av døgnet må frdeles slik at dyrene får nødvendig tilgang på mat g vann, g at det ikke går fr lang tid før eventuelle prblemer ppdages. Når ville, sky dyr hldes på stre mråder kan det være vanskelig å kntrllere hvert enkelt dyr t ganger daglig. Det er ikke meningen at kravet m t daglige tilsyn skal gjøre det umulig å ha dyr på denne måten, men virksmheten må sørge fr at dyrene får frsvarlig tilsyn likevel. Dette kan fr eksempel gjøres ved bruk av videkamera i spesielle mråder, eller bruk av gps-sendere sm gjør det mulig å ppdage at dyr ikke frflytter seg. Fisk, tiftkreps g blekksprut er unntatt fra kravet m t daglige tilsyn. Dette betyr ikke at slike dyr er unntatt fra krav m fte nk tilsyn g stell, men at tilsynsfrekvensen kan være mindre enn t ganger daglig når det er frsvarlig. Dyrene skal få fôr så fte de har behv fr det. Fr varmbldige dyr vil dette nrmalt si at de skal fôres minst én gang per dag. Drøvtyggere, hvdyr g andre arter sm er tilpasset å spise stre mengder næringsfattig mat, bør ha tilgang på dette stre deler av døgnet. Selv m rvdyr i naturen fte må gå uten mat i lengre tidsrm, bør dyr i dyreparker fôres daglig. Dette gjelder ikke slanger g andre vekselvarme dyr sm er tilpasset å spise stre byttedyr med lange mellmrm. Fôret skal i tillegg til det ernæringsmessige, gså dekke dyrenes atferdsmessige behv. Nen dyrearter kan fr eksempel ha behv fr å bruke lang tid på å spise eller fr å gnage. Måten maten tildeles på kan gså påvirke helse g velferd. Stre mengder mat sm legges på bakken, fr eksempel lauvverk eller høy, kan gi prblemer både med kvaliteten på fôret g risik fr sykdm. Hvrdan skal dyrene ha det der de br? Kravene til levemiljø i 8 er funksjnelt utfrmet fr å dekke en rekke frskjellige situasjner g dyrearter. Hva sm er tilstrekkelig, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Dyreartens behv, hvrdan det enkelte dyret blir påvirket av fremvisningen g hvr lenge fremvisningen varer, har betydning fr hva sm kreves av levemiljøet. Ved krtvarig fremvisning er det fr eksempel ikke alltid relevant å stille samme krav til egnet underlag fr hvile eller utøvelse av alle typer naturlig atferd sm ved langvarig eller permanent fremvisning. Dyrene skal ha muligheter fr fri bevegelse, msjn g utøvelse av naturlig atferd ut fra artens g individets behv. Fr typiske prduksjnsdyr vil relevante hld- g 15

16 velferdsfrskrifter angi veiledende minstekrav til levemiljø, men det at dyrene vises frem kan gi grunnlag fr å stille ytterligere krav. Gd dyrevelferd fr ville eller ekstiske dyr frutsetter et levemiljø sm i tilstrekkelig grad tilsvarer det levemiljøet sm dyrene har i naturen. Den sm viser frem slike dyr må derfr legge til rette fr at dyrene får utøve naturlig atferd, gså i frbindelse med fôring. Dette kan innebære å sørge fr dyret må lete etter eller «jakte på» maten, ved å gjemme mat, dra den langs bakken eller lignende. Ssiale dyr skal hldes sammen med andre dyr, g helst med dyr av samme art. Dette frutsetter at dyrene går bra sammen. Miljøet må legges til rette i frm av nk plass, gjemmesteder g ressurser til å unngå verdreven knkurranse g aggresjn dyrene i mellm. Dyr sm naturlig er byttedyr skal hldes adskilt fra rvdyr på en slik måte at de ikke stresses av at rvdyr er i nærheten. Det er ikke alltid nk at dyrene ikke kan se hverandre. Å lukte g høre rvdyr kan gså være stressende fr byttedyr. Fr permanente fremvisningssteder er kravene til dyrenes levemiljø strengere enn ved prvisrisk ppstalling. Ekstra krav står i 13. Permanent ppstalling av dyr medfører større behv fr å ha kntrll med bl.a. hygiene, smittevern, skadedyrkntrll g brannvarsling. Fysiske krav til bygning, inngjerding g lignende er gså skjerpet fr permanente fremvisningssteder, da dette er steder sm skal være egnet til å ivareta dyrs velferd ver et lengre tidsrm. Hvilke dyr trenger pphldsrm? Dyrene skal ha egnet underlag til hvile, g beskyttelse mt støy g ugunstige værfrhld. Avhengig av dyreart g værfrhld, vil nen dyr trenge et skjul med tre tette vegger g tak eller et islert rm med varmetilførsel. Krav til pphldssted innebærer ikke et abslutt krav m pphldsrm. Ved midlertidig fremvisning vil det ikke alltid være behv fr pphldsrm, fr eksempel hvis en hest brukes sm ridedyr i en park. Det samme gjelder ved permanent fremvisning av dyrearter sm ikke har behv fr pphldsrm. Dette kan fr eksempel være dyrearter sm lever vilt i Nrge, g sm har et mråde der terrenget gir muligheter fr naturlig ly g skjerming fra publikum. 9.Opphldssted I 9 står det: Opphldsstedet skal være knstruert, innredet g vedlikehldt slik at dyrene ikke utsettes fr skader, unødig stress eller andre unødige påkjenninger. Strømførende innretninger skal ikke brukes fr å regulere dyrenes atferd eller begrense deres bevegelsesfrihet innendørs. Bruk av kutrener på melkekyr er likevel tillatt i samsvar med frskrift 22. april 2004 nr. 665 m hld av strfe. Det skal være gdt renhld der dyrene pphlder seg. Avfall g avføring skal fjernes på frsvarlig måte. Døde dyr skal fjernes så raskt sm mulig. Opphldsstedet skal ha nødvendig sikring mt at dyr kan rømme g mt rvdyr. 16

17 Innendørs pphldssted skal være knstruert g vedlikehldt slik at risiken fr brann g fr at dyr kan brenne inne, blir minst mulig. Dersm det ikke er åpenbart unødvendig, skal egnet brannslukkingsutstyr være tilgjengelig. Fugler av arter sm naturlig vil vagle seg, skal ha mulighet fr dette. Fisk, tiftkreps, blekksprut g andre vannlevende dyr skal ha tilstrekkelig vann av egnet kvalitet g temperatur, g med strømfrhld tilpasset artens behv. Dyrene skal ha mulighet til å hlde bekvem avstand til publikum g trekke seg unna uønsket ppmerksmhet, m nødvendig ved å søke skjul. Det skal være lett synlig infrmasjn på pphldssteder fr dyr der publikum har adgang m å ikke skremme dyrene, g m hvrvidt publikum kan berøre g fôre dyrene. Når er det «åpenbart unødvendig» med brannslukkeutstyr? Minstekravet fr å kunne si at brannslukkeutstyr er unødvendig, er at faren fr at dyr kan brenne inne er neglisjerbar. Dette kan fr eksempel være tilfelle hvis dyrene fritt kan gå ut g inn g utemrådet er trygt selv m pphldsrmmet brenner. I bygninger uten elektrisk strøm, g hvr man heller ikke bruker bygningen til å ppbevare brannfarlige væsker, lettantennelig materiale eller mtrer g mtrkjøretøy, vil brannfaren i utgangpunktet være minimal. I dyreparker er det alltid krav m brannslukkeutstyr. Dette står i 16. Dyrene skal skjermes mt uønsket kntakt med publikum Dyrene skal ha mulighet til å hlde en bekvem avstand til publikum g trekke seg unna uønsket ppmerksmhet, m nødvendig ved å søke skjul. Fr nen dyr vil det være tilstrekkelig å være ute av syne fr publikum, fr eksempel i et hus eller bak vegetasjn. Andre dyr har behv fr å hlde en viss avstand fr å føle seg trygge, såkalt fluktavstand. Hvis dyret viser at det hviler g slapper av selv m publikum er til stede, er det tegn på at kravet er ivaretatt. Når dyr vises frem fr publikum i krt tid er det ikke alltid behv fr skjul eller str avstand til publikum. Dyr bør likevel alltid ha anledning til å trekke seg unna uønsket berøring. Hvis dyrene ikke kan trekke seg unna, fr eksempel frdi de står bundet, bør det være en ansvarlig persn til stede. Kapittel 3. Melding g dkumentasjn 10. Generelle krav til melding I 10 står det: Fremvisning av dyr skal være meldt til Mattilsynet senest 1 uke før fremvisningen starter. Endringer i pplysningene skal meldes til Mattilsynet så snart sm mulig. Meldingen skal innehlde nødvendige g relevante pplysninger m: a) den ansvarlige fr fremvisningen b) navn på virksmheten c) hvr fremvisningen skal skje d) type fremvisning e) dat fr ppstart fr midlertidig fremvisning 17

18 ledd. f) dat g klkkeslett fr ppstart g slutt g) dyrearter g antall dyr sm skal fremvises h) pprinnelsessted til dyrene. Mattilsynet spesifiserer i meldesystemet hva sm er nødvendige g relevante pplysninger etter annet Fremvisningen kan kun skje i den periden sm er meldt inn i henhld til annet ledd. Midlertidig fremvisning av kjæledyr der eieren ledsager dyret g har ansvaret fr tilsyn g stell, er unntatt fra kravet m melding. skje. Alle sm skal vise frem dyr må gi melding m dette til Mattilsynet minimum en uke før fremvisningen skal Hvem må melde m fremvisning? Alle sm viser frem dyr midlertidig eller i dyrepark, skal melde fra m dette til Mattilsynet. Det er virksmheten sm har ansvaret fr at pplysningene sm er gitt til Mattilsynet, er riktige. Midlertidig fremvisning skal meldes fr hvert arrangement. Dyreparker trenger ikke melde fra m fremvisning fr hver sesng eller hvert år, men må gi melding dersm det skjer relevante endringer. Relevante endringer er endringer i pplysningene sm skal gis ved melding, g sm er listet under. Hvis virksmheten allerede er registrert i vårt system, må du gå inn g kntrllere at pplysningene er riktige. Dette gjør du i Mattilsynets skjematjeneste på internett. Når du har lgget deg inn velger du fane «Mine skjema» Under «Mine skjema» velger du det skjema sm heter «Endre infrmasjn m dyrehld» Kntrller pplysningene, gjør relevante endringer, g fyll ut infrmasjn m arter du skal vise frem. Hvis virksmheten ikke er registrert i vårt system, må du registrere den på Mattilsynets skjematjenester. Se veiledning under fr hvrdan dette skal gjøres. Hva skal meldinger m fremvisning av dyr innehlde? Meldingen må innehlde følgende infrmasjn: Infrmasjn m virksmheten ansvarlig persn fr virksmheten virksmhetens navn beskrivelse av driftsfrm g driftsplan. Med «driftsfrm» menes først g fremst måten dyrene hldes på, fr eksempel ute eller inne, i løsdrift eller på bås. Driftsplan er en beskrivelse av hvrdan virksmheten skal drives. Den bør innehlde en krt, verrdnet beskrivelse av rutiner fr tilsyn, stell g eventuelt håndtering av dyrene sm vises frem. Hvis virksmheten har spesielle fkusmråder eller andre frmål enn kun kmmersiell fremvisning, fr eksempel bevaring av dyrearter, kan dette gså beskrives i driftsplanen. beskrivelse av system fr dkumentasjn av de frhldene sm er mtalt i

19 Dette innebærer en beskrivelse av virksmhetens interne rutiner g systemer fr dkumentasjn. kart sm viser fremvisningsstedets gegrafiske plassering plantegning ver fremvisningsstedet Arealet fr hver art g hvert individ, mrådets innhld g plassering i frhld til andre arter, er relevant infrmasjn sm bør inngå. dkumentasjn sm viser at virksmhetens øknmi kan sikre gd dyrevelferd Her er det naturlig med et budsjett sm både viser inntektsgrunnlaget g hvilke utgifter virksmheten regner med å ha fr å ivareta dyrenes velferd (fôring, tilsyn, beriking av pphldsmråde, veterinær m.m.). Hvis virksmheten nylig har gitt disse pplysningene til Mattilsynet, fr eksempel i frbindelse med registrering av dyreparken (melding m fremvisning, 10), trenger den kun å sende inn pplysninger sm har betydning fr de dyreartene sm det søkes m å vise frem nå. Infrmasjn m dyrene sm det søkes m å få vise frem Hvilke dyrearter skal vises frem? Hvr mange dyr av hver art? Dyrenes pprinnelse, det vil si hvilket land de kmmer fra. Dette må spesifiseres fr hvert dyr eller hver gruppe av dyr. En gruppe dyr er dyr av samme art sm har samme pprinnelse. Infrmasjn m kmpetansen til persnene sm skal håndtere dyrene Dette må beskrives fr alle dyreartene, g gjelder alle persner sm har ansvar fr håndtering g stell av dyrene. Det er ingen krav m spesifikk dkumentasjn av kmpetansen, men søknaden må innehlde infrmasjn m eventuell relevant utdanning, arbeidserfaring g andre relevante mmenter sm beskriver kmpetansen. Hva sm regnes fr relevant, vil variere avhengig av blant annet dyreart. Det kreves fr eksempel mer spesifikk kmpetanse fr å sikre gd dyrevelferd fr dyrearter sm ikke vanligvis hldes sm husdyr, enn fr arter det nrmalt er en del kunnskap m i beflkningen frdi de er vanlige husdyr, eller fr hld av ekstiske arter sm har behv fr et annet miljø (fr eksempel temperatur, luftfuktighet) enn det sm naturlig finnes i Nrge. Nen dyrearter har behv sm er vanskeligere å tilfredsstille i fangenskap enn andre dyr, frdi deres naturlige atferd er mindre frenelig med et liv i fangenskap. I slike tilfeller vil det gså være større behv fr spesifikk kmpetanse m arten. Se gså veiledning m hva det innebærer å ha tilstrekkelig kmpetanse i eget avsnitt Infrmasjn m tiltak sm skal gjennmføres fr å sikre gd velferd fr dyrene Det er viktig at søknaden beskriver hvilke spesielle utfrdringer sm følger med å hlde g vise frem de aktuelle dyrene, g hvrdan disse utfrdringene skal løses. Det kan fr eksempel være aktuelt å beskrive tiltak g rutiner fr å sikre: passende klima fr dyr sm har spesielle krav til dette mulighet fr aktivitet i vann hvis dette er naturlig atferd riktig diett fr dyrearter med spesielle behv mulighet fr tilsyn med ville g sky dyr sm hldes på stre arealer aktivisering av dyr fr å sikre at de får nk bevegelse g får utføre naturlig atferd (fr eksempel ved å «jakte på» eller lete etter mat) 19

20 Hvrdan melder jeg fra m fremvisning? Melding m fremvisning av dyr gjøres på Mattilsynets skjematjenester. Fr å kmme til skjematjenestene lgger du deg på via AltInn. Du kan bruke følgende lenke: Se avsnittet ver fr infrmasjn m hva meldingen skal innehlde. Dette er gså beskrevet i skjematjenesten. Fr brukerveiledning til skjematjenestene, se vedlegg 2 til denne veilederen. 11. Tilleggskrav ved melding m dyrepark I 11 står det: Melding m fremvisning i dyrepark skal i tillegg til det sm er nevnt i 10, innehlde følgende pplysninger: a) beskrivelse av driftsfrm g driftsplan b) beskrivelse av system fr dkumentasjn i henhld til 12 c) kart sm viser fremvisningsstedets gegrafiske plassering d) plantegning ver fremvisningsstedet e) dkumentasjn sm viser at virksmhetens øknmi kan sikre gd dyrevelferd. Dersm det ansees nødvendig, kan Mattilsynet kreve ytterligere pplysninger. Se veiledning til Dkumentasjn I 12 står det: Etterlevelse av frskriftsfestede krav til ivaretakelse av dyrenes velferd skal kunne dkumenteres, herunder persnalets kunnskaper g ferdigheter, samt rutiner fr fremvisning, fôring g stell. Fr fremvisning i dyreparker g sirkus skal det føres løpende jurnal med nødvendige pplysninger m: a) dyrearter b) antall dyr av hver art c) fødsler, sykdm g skader d) døde dyr med sannsynlig årsak e) tilsyn g behandling utført eller freskrevet av veterinær eller fiskehelsebilg Dkumentasjnen skal ppbevares i minst fem år fr dyreparker g hele den aktuelle sesngen fr sirkus. Dkumentasjnen skal på frespørsel legges frem fr Mattilsynet. Dyreparker må beskrive sine interne rutiner g systemer fr dkumentasjn. Se gså veiledning m søknad/melding m dyrepark ( 10). 20

21 Kapittel 4. Spesielle bestemmelser m dyreparker Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder kun fr dyreparker. Siden dyreparker er stasjnære, varige anlegg, gjelder flere krav til hvrdan de skal være utfrmet g til tekniske innretninger g brannsikring. Det er gså flere krav sm gjelder fr å frebygge sykdm hs dyrene. 13 Tilleggskrav fr levemiljø g pphldssted I 13 står det: I tillegg til krav i 8 g 9 gjelder følgende krav: a) pphldssteder fr dyr skal ha utfrming, innredning g materialer sm er egnet fr rengjøring g desinfeksjn b) pphldssteder fr dyr g lager fr fôr skal være tilstrekkelig sikret mt skadedyr, g m nødvendig skal det fretas skadedyrbekjempelse c) innendørs pphldssteder skal ha lysfrhld, temperatur g luftkvalitet tilpasset dyrenes behv d) fr dyr med naturlig levested under andre klimatiske frhld enn i Nrge skal det legges spesielt til rette fr å ivareta særlige krav til temperatur g luftfuktighet, m nødvendig med egnet klimaregulering e) utemråder fr landdyr skal ha egnet underlag g m nødvendig være drenert slik at det ikke blir gjørmete f) det skal være avsatt egnede pphldssteder fr dyr sm er syke eller skadde, fr dyr sm skal føde eller ruge, g fr nyfødte/nyklekte unger. Det skal finnes egnede steder fr islasjn av dyr sm mistenkes å ha en smittsm sykdm. 14. Helse I 14 står det: Dyreparker skal ha avtale med eller ansatt veterinær fr jevnlig tilsyn med dyrenes helse. Fr fisk, tiftkreps g blekksprut kan dette tilsynet utføres av fiskehelsebilg. Det skal gjennmføres rutinemessige tiltak sm hlder parasittbelastningen på dyrene så lav sm mulig. 15. Tekniske innretninger I 15 står det: Systemer fr ventilasjn g gjødselhåndtering skal være utfrmet, drevet g vedlikehldt slik at fr høye knsentrasjner av gasser g avfallsstffer ikke ppstår. Dette gjelder gså fr systemer sm skal sikre frsvarlig vannkvalitet fr fisk, tiftkreps, blekksprut g andre vannlevende dyr. Det skal finnes egnet nødventilasjn eller nødksygenering der dette er relevant fr å ivareta dyrenes velferd ved teknisk svikt. Autmatisk eller mekanisk utstyr sm er viktig fr dyrenes velferd, skal etterses regelmessig. Dersm det er kritisk viktig fr dyrevelferden, skal det finnes varslingssystemer sm varsler ved svikt i slikt utstyr. Varslingssystemene skal fungere gså ved svikt i strømfrsyningen g testes jevning i henhld til leverandørens anvisning. Feil eller mangler ved utstyret eller varslingssystemene skal rettes straks de ppdages. Er retting ikke mulig, skal det iverksettes tiltak sm sikrer at dyrenes velferd likevel ivaretas. 21

22 16. Brannsikring I 16 står det: Ventilasjnsanlegg skal ikke kunne spre branngasser inn i dyrenes pphldsrm. Bygninger med dyr skal ha et tilstrekkelig antall enheter fr slukking av brann, hensiktsmessig plassert. Slike bygninger skal gså ha egnet brannvarslingsanlegg dersm det ikke er åpenbart unødvendig. Alarmen skal testes jevnlig etter leverandørens anvisning, g feil skal rettes straks de ppdages. Kravet m brannvarslingsanlegg i bygninger i dyreparker gjelder uavhengig av antall dyr sm hldes i bygningen. Brannvarslingsanlegget må være egnet. I dette ligger det blant annet at varslingen må være av en sånn art at den kan ppfattes av persner sm vet hva de skal gjøre hvis alarmen går. I praksis betyr dette at varslingsanlegget må være kblet til varsel på mbiltelefn, varslingssentral eller liknende dersm det ikke er persner til stede i nærheten av bygningen til enhver tid. Dyreparken må ha rutiner fr å sikre at «mbile løsninger» fr brannvarslingsanlegget alltid er betjent i perider når det ikke er persner til stede i dyreparken. Når er det «åpenbart unødvendig» med brannvarslingsanlegg? Minstekravet fr å kunne si at brannvarslingsanlegg er åpenbart unødvendig, er at faren fr at dyr kan brenne inne, er neglisjerbar. Dette kan fr eksempel være tilfelle i bygninger uten elektrisk strøm, g hvr man heller ikke bruker bygningen til å ppbevare brannfarlige væsker, lettantennelig materiale eller mtrer g mtrkjøretøy. I dyrerm hvr dyra fritt kan gå inn g ut av bygningen døgnet rundt gjennm stre åpninger, er gså faren fr at dyra brenner inne minimal. Det er en frutsetning at dyrene er vant med å gå ut av bygningen, g at mrådet rundt bygningen er strt nk til at dyra ikke blir skadd. 22

23 Vedlegg 1: Dyrearter sm er tillatt i dyreparker g ved midlertidig fremvisning uten særlig tillatelse I vedlegg 1 til frskriften står det en liste ver dyrearter sm kan vises frem midlertidig g i dyreparker, uten særskilt tillatelse: Pattedyr Drmedar, Camelus drmedarius Esel, tamfrmer av Equus asinus Hest, tamfrmer av Equus caballus Hund, tamfrmer av Canis familiaris Kamel, Camelus bactrianus Kanin, tamfrmer av familien Lepridae Katt, tamfrmer av Felis silvestris catus Lama, Lama glama g alpakka Vicugna pacs Muldyr Mulesel Sau g geit, tamfrmer av Ovis aries g Capra hircus Strfe, Bs taurus g Bs indicus Svin, tamfrmer av Sus dmestica Tamrein Rangifer tarandus tarandus Chinchilla Chinchilla laniger (dmestisert frm sm er i handelen) Degus Octdn degus Hamstertyper: Campbells (stripet) dverghamster Phdpus campbellii Dverghamster krysning Phdpus campbellii x sungrus Gullhamster Mescricetus auratus Kinesisk hamster Cricetulus griseus Rbrvski dverghamster Phdpus rbrvskii Russisk (sibirsk) dverghamster Phdpus sungrus Ilder, dmestiserte krysninger med utgangspunkt i Mustela putrius 23

24 Marsvin Cavia prcellus Mus, dmestiserte frmer av Mus musculus Rtte, dmestiserte frmer av Rattus nrvegicus Ørkenrtte Merines unquiculatus. Fugler And, rene tamfrmer av artene stkkand Anas platyrhynchs g mskusand Cairina mschata Gås, rene tamfrmer av arten grågås Anser anser Høne, rene tamfrmer av Gallus gallus Kalkun Meleagris gallpav Tamdue (artistduer, brevduer) av arten Clmba livia dmestica Alle fuglearter det er lvlig å hlde sm husdyr eller hbby/selskapsdyr. Akvatiske dyr Fisk Tiftkreps Blekksprut Hvilke fuglearter kan vises frem uten tillatelse fra Mattilsynet? Frskrift m fremmede rganismer beskriver hvilke dyrearter det er frbudt å hlde i Nrge. Det er Miljødirektratet sm har ansvaret fr denne frskriften. Struts, stkkand, mskusand, svanegås g latterdue er ikke mfattet av frskriften m fremmede rganismer. I tillegg beskriver den i vedlegg II at det er tillatt å hlde emu, nandu, papegøyer (inkludert kakadue) g finkefugler uten spesiell tillatelse fra Miljødirektratet. Dette betyr i praksis at det er tillatt å vise frem fugler av artene sm er nevnt her, uten tillatelse fra Mattilsynet. 24

25 Vedlegg 2: Brukerveiledning til Mattilsynets skjematjenester Du skal bruke Mattilsynets skjematjenester når du skal melde m fremvisning av dyr. Det samme gjelder dersm du skal søke m å hlde andre dyr enn de sm er ppgitt i vedlegget i frskriften, eller hvis du skal søke m å vise frem dyr i sirkus. Fr å kmme til skjematjenestene lgger du deg på via AltInn. Du kan bruke følgende lenke: Bildet du kmmer inn i ser ut sm følger Det ligger lenke til en egen brukerveiledning fr skjematjenesten inne i dette bildet. Vi anbefaler at du følger denne hvis det er første gangen du bruker skjematjenesten. Når du har lgget deg inn med riktig virksmhet, skal du velge skjemaet du skal benytte. Klikk på fanen «Skjema» g deretter «Andre skjema» Du kmmer nå inn i et bilde der du skal velge skjemaet sm heter «Nytt dyrehld» 25

26 I neste bilde velger du aktivitet «Fremvisning av dyr/dyreansamling» I neste trinn må du fylle inn pplysninger m virksmheten (adresse, kntaktpersner etc). I trinnet «Velg prduksjnsfrm» velger du type fremvisning. Skjemaet vil heretter være tilpasset prduksjnsfrmen du har valgt (akvarium, besøksgård, dyrehage, midlertidig fremvisning eller sirkus). I trinnet «Registrer vedlegg» skal du sende inn dkumentasjn på de pplysningene sm er beskrevet ver i avsnittene «Hva skal søknader m å vise frem dyr innehlde?» (under 4) g «Hva skal meldinger m fremvisning av dyr innehlde?» (under 10). Hvis du ikke kan sende vedlegg i elektrniske dkumenter, må du hake av fr dette g ettersende dkumentasjnen i papirfrm. 26

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN Side 2 av 27 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 OM REINGJERDE. UTFORMING, BRUK ETC... 5

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

HALDEN BRANNVESEN. Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kommune.

HALDEN BRANNVESEN. Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kommune. HALDEN BRANNVESEN Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kmmune. HALDEN 25. JANUAR 2016 KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED ARRANGEMENT I HALDEN KOMMUNE 1 Hensikt med veiledningen (frmål)... 3 2 Ansvarsfrhld...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Veileder fr bekjempelse av ndarta ftråte hs sau g geit Frmål Frmålet er å frebygge, bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Virkemråde Veilederen skal bidra til enhetlig frvaltning når det gjelder

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Bamble kmmune v/ rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Frvaltningskmpetanse avgjørelser m særskilt tilrettelegging Bamble kmmune Mai 2017 1 Innhldsfrtegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Om tilsynet

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Lokaler - melding (frisør, hudpleie) /søknad om godkjenning (tatovering, hulltaking)

Lokaler - melding (frisør, hudpleie) /søknad om godkjenning (tatovering, hulltaking) Skedsm kmmune Jnas Liesgt. 18 Pstbks 313 2001 Lillestrøm Telefn: 66 93 80 00 E-pst: skedsm.kmmune@skedsm.kmmune.n Hjemmeside: http://www.skedsm.kmmune.n Lkaler - melding (frisør, hudpleie) /søknad m gdkjenning

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a Veileder m reklame i sklen - skleeiers plikt til å skjerme elevene fr uønsket påvirkning etter pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a 1 Sklen en reklamefri sne! Vi utsettes daglig fr en knstant strøm

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/109 Innklaget virksmhet: Klager: Saksnummer: 2003/109 Saksbehandler: Vedtak: Avgjrt av: Saksdkument: Saken gjelder: Nemndas kmmentar: Dat saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Søknad om dispensasjon Informasjon til tiltakshaver og søker

Søknad om dispensasjon Informasjon til tiltakshaver og søker Søknad m dispensasjn Infrmasjn til tiltakshaver g søker Hva er en dispensasjn? En dispensasjn er et vedtak sm innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhld av plan- g bygningslven

Detaljer

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar Mna Sigvartsen Haugen Barns trivsel vksnes ansvar «Alle barn skal ppleve en gd hverdag hver dag!» Barnehagen skal tilby alle barn under pplærlingspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautkein kmmune ved rådmann Bredbukstnesveien 6 9520 Kautkein ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn etter barnehagelven: Kmmunens plikt til å påse at barnehagene drives etter lv m barnehager Kautkein kmmune 13.09.17

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED

KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED Side nr 1 av 8 KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED ARRANGEMENT I HALDEN KOMMUNE. 1 Hensikt med veiledning (frmål)...3 2 Ansvar...3 3 Virkemråde:...3 4 Definisjner...3 Brannredningsareal...3 Mindre arrangement

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014 BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Skjerming g tilgangsgrupper Versjn/dat fr revisjn: 25.09.2014 P360-klient: Outlk g web Utarbeidet av: Mnica Narum Dat: 25.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dkumentsenteret Frmålet

Detaljer

Veileder til arbeid med årsplanen

Veileder til arbeid med årsplanen Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele

Detaljer

Hobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015

Hobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015 Hbøl Drill Søknad m deltakelse pa drillknkurranser i 2015 Trppene i Hbøl Drill Drillere i Trpp-I kan søke m å delta i drilldans sl/duett/trpp, twirling sl 1 batn, twirl duet g twirling sl strut. Drillere

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

KVALITETSSIKRING Drift og vedlikehold. Rutinebeskrivelse for mottak av entreprenører og øvrige vedlikeholdspersonell

KVALITETSSIKRING Drift og vedlikehold. Rutinebeskrivelse for mottak av entreprenører og øvrige vedlikeholdspersonell Vedlegg 1 Rutinebeskrivelse fr mttak av entreprenører g øvrige vedlikehldspersnell 1. Frmål Frmålet med denne rutinebeskrivelsen er å sikre en ensartet prsedyre fr å ta i mt entreprenører sm skal utføre

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - INDERØY KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet Orientering m kmmende regelverksendringer på øklgimrådet Mattilsynet Kntaktmøte NLR, Debi Drammen 22.10.13 Mnica W. Stubberud senirrådgiver, seksjn planter, øklgi g GM Status fr implementering av nytt

Detaljer

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV 9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens

Detaljer

Søknad om motorferdsel i utmark

Søknad om motorferdsel i utmark Nes kmmune - Buskerud Rukkedalsvn. 46 Kmmunehuset 3540 Nesbyen Telefn: 32 06 83 00 Telefaks: 32 06 83 21 E-pst: pstmttak@nes-bu.kmmune.n Hjemmeside: http://www.nes-bu.kmmune.n Søknad m mtrferdsel i utmark

Detaljer

RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Cde f Cnduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Innledning KVD Kvarndammen Gruppen AB (nedenfr kalt KVD) er en virksmhet sm mfatter auksjnering på Internett via markedsplassene kvd.se, kvdauctins.cm g kvdnrge.n

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Tinn kmmune v/ rådmannenen Endelig TILSYNSRAPPORT Frvaltningskmpetanse avgjørelser m særskilt tilrettelegging Tinn kmmune 27. april 2016 1 Innhldsfrtegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

Krav til pilot Magasinmodul. MUSIT Ny IT-arkitektur, planleggingsfasen

Krav til pilot Magasinmodul. MUSIT Ny IT-arkitektur, planleggingsfasen Krav til pilt Magasinmdul MUSIT Ny IT-arkitektur, planleggingsfasen Krav til magasinmdul arbeidsdkument fr referansegruppen MagasinMdul (pilt) Figurer hentet fra kntekstdiagram fr magasin. Merk at magasinmdulen

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

- Under Detaljer kan du finne eller redigere diverse informasjoner. Blant annet:

- Under Detaljer kan du finne eller redigere diverse informasjoner. Blant annet: Høgsklen i Innlandet Hedmark 16. mai 2017 Veileder til sensurering av eksamen i Inspera Eksamenssystemet Inspera finner du fra Interne sider eller på nettadressen: hihm.inspera.n/admin Interne sensrer

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgsklen i Telemark Styret Møtedat: 19.06.08 Saksnummer: Saksbehandler: Jurnalnummer: Magne Hegna 2007/903 FASTSETTING AV VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i krte trekk Med bakgrunn i arbeidsmiljølven

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Veiledning Risikoanalyse for Digital postkasse til innbyggere. Versjon 1.0

Veiledning Risikoanalyse for Digital postkasse til innbyggere. Versjon 1.0 Veiledning Risikanalyse fr Digital pstkasse til innbyggere Versjn 1.0 Innhld 1 Innledning... 4 1.1 Om veiledningen... 4 1.2 Annet veiledningsmateriell på mrådet... 4 1.3 Sammendrag av hva sm må gjøres...

Detaljer

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene Statens lånekasse fr utdanning Brukerhåndbk Arbeidsflate fr lærestedene Oppdatert ktber 2010 Innhldsfrtegnelse 1 Tilgang til arbeidsflaten... 3 2 Innlgging... 3 2.1 Første gang du lgger inn... 3 2.2 Vanlig

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og ventelister i Namsos kommune.

Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og ventelister i Namsos kommune. Frskrift m kriterier fr tildeling av langtidspphld i sykehjem g ventelister i Namss kmmune. Fastsatt av Namss kmmunestyre den... med hjemmel i endring av lv m kmmunale helse g msrgstjenester 3-2 a første

Detaljer

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNING SREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

PLAN FOR FORVALTNING SREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx PLAN FOR FORVALTNING SREVISJON 2017-20 20 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser

Beredskapsplan ved kriser Beredskapsplan ved kriser Revidert: 17.12.2015 Mennesker, miljø, materiell g mdømme Innhld 1. OPERATIV DEL 1 1.1 Intern varsling g mbilisering...1 1.1.1 Gjennmføre intern varsling... 1 1.1.2 Fast møtested

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Sportsplan for OIF Håndball

Sportsplan for OIF Håndball Sprtsplan fr OIF Håndball MÅL OG HANDLINGSPLAN FOR HÅNDBALLEN I OIF HÅNDBALL GJELDER FOR PERIODEN 01.05.2014 30.04.2016 Hvedmål; Bredde g kvalitet Hvedmål fr Orkanger Idrettsfrening Håndballavdelingen

Detaljer

SPORTSKLUBBEN HERD OG TRYGGHET FOR ALLE VÅRE BARN OG UNGE

SPORTSKLUBBEN HERD OG TRYGGHET FOR ALLE VÅRE BARN OG UNGE SPORTSKLUBBEN HERD OG TRYGGHET FOR ALLE VÅRE BARN OG UNGE Sprtsklubben Herd ønsker å sikre at alle barn g unge sm deltar i våre aktiviteter g arrangementer kan gjøre dette innenfr trygge rammer. VÅR VISJON

Detaljer

ANBEFALING NR. 5 Anbefalte retningslinjer for ansattes egenhandel.

ANBEFALING NR. 5 Anbefalte retningslinjer for ansattes egenhandel. ANBEFALING NR. 5 Anbefalte retningslinjer fr ansattes egenhandel. Anbefalingen er fastsatt av styret i Nrges Fndsmeglerfrbund 17. august 1999 g trådte i kraft 1. september 1999. Sm følge av implementeringen

Detaljer