Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport 2002. Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd"

Transkript

1 Området for bioproduksjon og foredling Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd

2 Årsrapport 2002: Forskningsinstituttene, Delrapport for primærnæringsintituttene Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Publikasjonen kan bestilles via Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=nfr;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside:http://www.forskningsradet.no/ Trykk: Norges Forskningsråd Opplag: 250 Oslo, mai 2003 ISBN

3 FORORD Forskningsrådet har levert en systematisk årsrapportering for alle instituttene siden Disse har vært konsentrert om faglige, organisatoriske og administrative nøkkelparametre. Årsrapporten for forskningsinstituttene ble restrukturert i 2001 og følger samme mal i Det er spesielt lagt vekt på en bedre koordinering mellom områdene, og de fire sektorvise instituttrapportene og samlerapporten er strukturert etter samme disposisjon. Dette gjør sammenlikninger på tvers av de områdevise rapportene enklere, og det blir også lettere å se på utviklingen innenfor de enkelte sektorene i forhold til den totale utviklingen i sektoren. Lengre tidsserier gjør det dessuten mulig å sammenstille data og analysere utviklingen over tid. Man har også søkt å vurdere utviklingen i instituttsektoren i et forskningspolitisk perspektiv. Forskningsrådets årsrapport for instituttene for 2002 gir en samlet oversikt over hvordan bevilgningene er brukt og hvilke resultater som er oppnådd. Selv om resultatene ses i forhold til målsettinger og føringer i tildelingene fra departementene for 2002, vil resultateksemplene i stor grad skyldes forskningsbevilgninger gitt tidligere år. Årsrapporten vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av de samlede samfunnsmessige effekter av forskningsbevilgningene for budsjettåret. Årsrapporten for forskningsinstituttene for 2002 kommer i tillegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport og består av én samlerapport og fire rapporter for følgende instituttgrupperinger: De teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljø- og utviklingsinstituttene. De medisinske og helsefaglige instituttene er omtalt i samlerapporten. Rapporten omfatter forskningsinstitutter som har forskning som hovedaktivitet og som omfattes av Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Forskningsrådet har et strategisk ansvar for utviklingen av disse instituttene, men forskningsinstituttene er selv ansvarlige for sin egen virksomhet. I 2002 har det ikke skjedd vesentlige strukturelle endringer i instituttsektoren. Det henvises til samlerapporten og de fire delrapportene for sektorspesifikke vurderinger. Instituttrapportene er basert på bidrag fra instituttene selv og data innhentet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Forskningsrådet. Dataene omfatter finansiering, økonomiske forhold, personale, samarbeid med andre FoUinstitusjoner, kontakt med brukere og resultater av forskning og annen faglig virksomhet. NIFU har også bistått Forskningsrådet med analyse av og kommentarer til tallene for 2002 i rapporten. Oslo, juni 2003 Christian Hambro Adm. direktør Lars Espen Aukrust Direktør Bioproduksjon og foredling

4

5 INNHOLD 1 Innledning Om instituttpolitikken Generelt Institutter der Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar Andre institutter Struktur og organisering Resultater og nøkkeltall Økonomi Inntekter og finansieringskilder Finansiering fra Forskningsrådet Driftsregnskap Personale Forskere og forskermobilitet Kompetanse og forskerutdanning Resultater Publisering og formidling av resultater Andre resultater som følge av forskningen Samarbeid Evaluering og andre strategiske tiltak Fiskeriforskningsinstituttene Landbruksforskningsinstituttene Aquaculture Protein Centre (APC) Vurdering av utviklingen Nærmere omtale av primærnæringsinstituttene AKVAFORSK Bygdeforskning Fiskeriforskning Havforskningsinstituttet Jordforsk MATFORSK Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) NORCONSERV Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Planteforsk SINTEF Fiskeri og havbruk Skogforsk Veterinærinstituttet Vedlegg: Tabeller og figurer... 53

6

7 1 Innledning Rapporteringen fra primærnæringsinstituttene for 2002 er basert på egen rapportering fra instituttene og opplysninger (nøkkeltall) om virksomheten i instituttene som NIFU har innhentet på vegne av Norges forskningsråd. Rapporteringen for 2002 omfatter følgende 14 institutter: Landbruksforskningsinstitutter AKVAFORSK Bygdeforskning Jordforsk MATFORSK Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Planteforsk Skogforsk Veterinærinstituttet Fiskeriforskningsinstitutter Fiskeriforskning Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 1 NORCONSERV SINTEF Fiskeri og havbruk Primærnæringsinstituttene har ulik organisering og tilknytning til statsforvaltningen. Det må derfor tas hensyn til forskjellene i organisasjons- og tilknytningsform til staten ved vurdering og sammenlikning av de økonomiske resultatene for instituttene. 2 Om instituttpolitikken 2.1 Generelt Norges forskningsråd har et vedtektsfestet strategisk ansvar for instituttsektoren. Området Bioproduksjon og foredling har det strategiske ansvaret for primærnæringsinstituttene. I Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter er det listet opp hvilke arbeidsoppgaver som er knyttet til ivaretakelsen av Forskningsrådets strategiske ansvar. Dette er blant annet å oppnevne eller foreslå medlemmer til styringsorganene, vurdere budsjettforslag, strategiske planer og årsrapporter samt å ta initiativ til evalueringer. En av de sentrale oppgavene knytter seg til finansieringen eller kanaliseringen av de statlige bevilgningene. Retningslinjene fastlegger at den statlige finansieringen skal bygge på en tredelt finansieringsstruktur: grunnbevilgning, strategiske instituttprogrammer og prosjektbevilgninger. Grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer utgjør til sammen instituttets basisbevilgning. Retningslinjene er imidlertid svært generelt utformet og skiller ikke mellom ulike måter å tildele bevilgningene på (direkte fra vedkommende departementet eller via Forskningsrådet). 1 Tidligere Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt. Fra ble instituttet skilt ut fra Fiskeridirektoratet og etablert som eget institutt under FID med nytt navn. 1

8 2.2 Institutter der Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar Forskningsrådet har i 2002 hatt ansvar for basisbevilgninger til 11 av primærnæringsinstituttene. Dette er åtte landbrukforskningsinstitutter (AKVAFORSK, Bygdeforskning, Jordforsk, NILF, NORSØK, Planteforsk, Skogforsk, Veterinærinstituttet) og tre fiskeriforskningsinstitutter (Fiskeriforskning, NORCONSERV, SINTEF Fiskeri og havbruk). I tillegg til bevilgning til forskning gjennom Forskningsrådet får de fleste av instituttene også direkte bevilgninger fra Landbruks- eller Fiskeridepartementet. Disse bevilgningene gis til forvaltningsstøtte, utviklingstiltak eller til andre formål eller oppgaver definert av departementene. Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet gir budsjettmessige føringer om fordelingen av bevilgningen til Norges forskningsråd til henholdsvis landbruks- og fiskeriforskningsinstituttene. Over Landbruksdepartementets budsjett er basisbevilgningene til landbruksforskningsinstituttene ført opp på egen post i statsbudsjettet (kap. 1137, post 51) med egne underposter for henholdsvis grunnbevilgning (post 51.1) og for strategiske instituttprogrammer (post 51.2). I tillegg har Bioproduksjon og foredling disponert av de generelle midlene over kap. 1137, post 50 til strategiske programmer. Over Fiskeridepartementets budsjett inngår basisbevilgningen til instituttene som del av den generelle bevilgningen til forskning (kap. 1123, post 50) og framstår som egen post (virkemiddel) i Bioproduksjon og foredlings interne budsjett. Forskningsrådet ved Bioproduksjon og foredling har arbeidet for å komme fram til et nytt og bedre prinsipp for fordeling av grunnbevilgningen. Arbeidet er imidlertid stilt i bero i påvente av omorganiseringen av Forskningsrådet og en gjennomgang av instituttpolitikken. For fire av landbruksforskningsinstituttene (AKVAFORSK, Bygdeforskning, NILF og Veterinærinstituttet) ble det i forbindelse med fastsettelse av grunnbevilgning for 2002 fastsatt grunnbevilgning for perioden (3-års bevilgning). Den 3-årige tildelingen ble knyttet opp mot resultatmål for økonomi, vitenskapelig produksjon, samarbeid og internasjonal virksomhet For fiskeriforskningsinstituttene ble grunnbevilgningen for 2002 i praksis fastsatt av Fiskeridepartementet. Området Bioproduksjon og foredling ser på bruk av strategiske programmer som et viktig virkemiddel for å bygge opp ønsket kompetanse ved instituttene, og for å fremme samarbeid og arbeidsdeling mellom instituttene og mellom instituttene og de vitenskapelige høgskolene. Området har derfor kanalisert en økende andel av sine ressurser til dette virkemidlet. Søknader om strategiske programmer fra institutter som området har basisbevilgningsansvar for, konkurrerer på lik linje med søknader fra andre institutter og fra UoH-sektoren. Det gjennomføres først en prekvalifiseringsrunde (skisser), deretter en endelig godkjenning ut fra relevans og kvalitet og der det samtidig kan tas instituttpolitiske hensyn. Oversikt over igangværende strategiske programmer ved instituttene i 2002 er gitt i vedlegg til denne rapporten (vedlegg 1). I vedlegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport er det videre gitt en omtale av samtlige strategiske programmer som er finansiert av området Bioproduksjon og foredling i Finnes på Forskningsrådets nettside under Årsrapport

9 2.3 Andre institutter Havforskningsinstituttet, MATFORSK og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er også med i rapporteringen for primærnæringsinstituttene. Forskningsrådet har ikke basisbevilgningsansvar for disse instituttene, men instituttene kan søke på og tildeles strategiske programmer i konkurranse med andre søkere. Havforskningsinstituttet og NIFES er underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, men har annen form for grunnfinansiering. Disse to instituttene finansieres direkte over statsbudsjettet. MATFORSK er en privat stiftelse som finansieres hovedsakelig av midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Instituttet er ikke underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Landbruksdepartementet har imidlertid fastsatt egne retningslinjer for basisfinansieringen av MATFORSK, som i stor grad er tilpasset de statlige retningslinjene. 2.4 Struktur og organisering Primærnæringsinstituttene har ulik organisering og tilknytning til statsforvaltningen. To av instituttene er ordinære forvaltningsorganer, fire har status som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, fem er næringsdrivende stiftelser mens tre er organisert som ordinære aksjeselskaper. En oversikt er gitt i den etterfølgende tabellen. Innenfor FIDs sektoransvar Innenfor LDs sektoransvar Ordinære forvaltningsorganer Havforskningsinstituttet NIFES Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter NILF Planteforsk Skogforsk Veterinærinstituttet Næringsdrivende stiftelser NORCONSERV Bygdeforskning Jordforsk MATFORSK NORSØK Aksjeselskaper Fiskeriforskning SINTEF Fiskeri og havbruk AKVAFORSK De tre aksjeselskapene har i ulik grad staten som eier. Fiskeriforskning eies av Fiskeridepartementet (49 prosent) og NORUT-gruppen (51 prosent). SINTEF Fiskeri og havbruk eies av SINTEF-gruppen (96 prosent) og Norges Fiskarlag (4 prosent). AKVAFORSK eies av Norges landbrukshøgskole, Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO), Norges veterinærhøgskole, kommunene Sunndal og Averøy, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet. Det har i løpet av 2002 vært arbeidet med omorganiseringer og nye tilknytningsformer for flere av instituttene. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4. 3 Resultater og nøkkeltall 2002 Tabeller med nøkkeltall for primærnæringsinstituttene er gitt i vedlegg til rapporten (vedlegg 2). I dette kapitlet er de mest sentrale nøkkeltallene trukket fram og kommentert. 3

10 3.1 Økonomi Inntekter og finansieringskilder Tabellen nedenfor viser instituttenes totale inntekter (driftsinntekter og andre inntekter) i 2002 fordelt på institutter med og uten grunnbevilgning fra Forskningsrådet. Inntekter og finansieringskilder for det enkelte institutt vises i tabellene 2, 3 og 4 i vedlegg 2. Instituttsektor SUM Basisbevilgning via Forskningsrådet Driftsinntekter Andre generelle midler Oppdragsinntekter Andre inntekter 1) Mill. kr Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 677,0 141,6 20,9% 189,8 28,0% 345,6 51,1% 7,4 Andre inst. (ett) 106,9 3,3 3,0% 41,9 39,2% 61,8 57,8% 0,8 SUM landbruksinst. 783,9 144,9 18,5% 231,6 29,5% 407,4 52,0% 8,3 Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 231,4 47,7 20,6% 49,6 21,4% 134,1 58,0% 2,5 Andre inst. (to) 568,8 21,7 3,8% 311,1 54,7% 236,0 41,5% 307,1 SUM fiskeriinst. 800,2 69,4 8,7% 360,7 45,1% 370,1 46,2% 309,7 TOTAL primærinst ,1 214,3 13,5% 592,3 37,4% 777,5 49,1% 318,0 1) Omfatter finansinntekter og ekstraordinære inntekter Primærnæringsinstituttenes samlede driftsinntekter var i ,1 mill. kroner, en økning på 9 prosent fra Det var vekst i driftsinntektene for samtlige institutter unntatt Skogforsk og NORCONSERV. Økningen var samlet sett større for fiskeriinstituttene enn for landbruksinstituttene, henholdsvis 11,6 og 6,4 prosent. Andre inntekter (finansinntekter og ekstraordinære inntekter) utgjorde 318,0 mill. kroner, en økning på vel 300 mill. kroner fra året før. Økningen forklares i sin helhet med bevilgningen under Havforskningsinstituttet til et nytt havforskningsfartøy. Basisbevilgninger og andre generelle bevilgninger utgjorde snaut 51 prosent av instituttenes driftsinntekter i 2002, noe som er vel to prosentenheter høyere enn i Instituttenes oppdragsinntekter har økt med 4 prosent fra 2001 til 777,5 mill. kroner i Tabellen nedenfor viser instituttenes oppdragsinntekter i 2002 fordelt på finansieringskilde. Nærmere detaljer om det enkelte institutt framgår av tabell 7 i vedlegg 2. Instituttsektor Totale oppdragsinntekter Norges forskningsråd Offentlig forvaltning Næringslivet Utlandet Andre kilder Mill. kr Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 345,6 59,6 17,3% 112,1 32,4% 97,9 28,3% 13,5 3,9% 62,7 18,1% Andre inst. (ett) 61,8 5,0 8,1% 8,3 13,5% 43,0 69,6% 2,9 4,7% 2,5 4,1% SUM landbruksinst. 407,4 64,6 15,8% 120,4 29,6% 140,9 34,6% 16,4 4,0% 65,2 16,0% Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 134,1 25,7 19,2% 14,5 10,8% 70,6 52,7% 19,5 14,5% 3,8 2,8% Andre inst. (to) 236,0 54,1 22,9% 91,7 38,9% 31,7 13,4% 19,8 8,4% 38,6 16,4% SUM fiskeriinst. 370,1 79,9 21,6% 106,1 28,7% 102,4 27,7% 39,3 10,6% 42,4 11,4% TOTAL primærinst. 777,5 144,5 18,6% 226,5 29,1% 243,2 31,3% 55,7 7,2% 107,6 13,8% 4

11 Offentlig forvaltning (inkl. kommuner og fylkeskommuner) reduserte samlet sett sin oppdragsvirksomhet med 14 prosent og kjøpte forskningstjenester fra instituttene for 226,5 mill. kroner i For landbruksinstituttene var det en samlet vekst på snaut 7 prosent, mens det for fiskeriinstituttene var en reduksjon på hele 29 prosent. Næringslivet kjøpte oppdrag for 243,2 mill. kroner, en vekst på 19 prosent fra året før. Gjennomsnittlig årlig vekst for oppdragsinntektene fra næringslivet har vært over 21 prosent i perioden 1998 til Fra utlandet fikk instituttene oppdrag for vel 55 mill. kroner i 2002, en vekst på 8 prosent fra året før. I perioden 1998 til 2000 var inntektene fra utlandet relativt stabile. I 2001 kom det en kraftig vekst, og nå altså en videre vekst i Oppdragsinntektene fra andre kilder økte med 33 prosent til over 107 mill. kroner i Etter en tilbakegang i inntekter pr. årsverk mellom 1998 og 1999, har det de seinere år vært en økning for denne indikatoren. I 2002 utgjorde instituttenes gjennomsnittlige inntekter kroner pr. totale årsverk, en økning på fra Fiskeriinstituttene, som gruppe betraktet, har høyere inntekter pr. årsverk ( kroner) enn landbruksinstituttene ( kroner). Det er relativt store variasjoner mellom instituttene, avhengig av forskningsfelt og organisering, jfr. tabell 9 i vedlegg Finansiering fra Forskningsrådet Norges forskningsråd støtter instituttene gjennom en tredelt finansieringsstruktur. Basisbevilgningen omfatter grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer og skal ivareta langsiktig forskning og kompetanseoppbygging. I tillegg kommer prosjektbevilgninger (finansiert gjennom forskningsprogrammer eller som frittstående FoU-prosjekter) som gjerne retter seg mer mot spesifikke problemstillinger eller områder og skal sikre nærhet til brukere av forskningsresultater. Disse omtales her som oppdragsinntekter. Tabellen på neste side viser instituttenes inntekter fra Forskningsrådet i Tabell 5 i vedlegg 2 viser utviklingen i Forskningsrådets samlede finansiering av instituttene siden Samlet mottok instituttene 23 prosent av sine driftsinntekter fra Norges forskningsråd i Dette er om lag samme nivå som i hele perioden Som finansieringskilde er Forskningsrådet av varierende betydning for de forskjellige instituttene; fra 8 prosent av inntektene (MATFORSK) til 75 prosent av inntektene (Bygdeforskning). Generelt er Forskningsrådet en større finansieringskilde for landbruksinstituttene enn for fiskeriinstituttene, men for instituttene med grunnbevilgning gjennom Rådet er nå bildet motsatt. Instituttene mottok i ,1 mill. kroner i grunnbevilgning. Sammenliknet med 2001 tilsvarer dette en økning på 7,5 prosent eller 7,9 mill. kroner. 5,8 mill. kroner av dette var økt grunnbevilgning til Fiskeriforskning. Samtidig økte inntektene fra strategiske instituttprogrammer med 16,0 mill. kroner (19 prosent) til 101,2 mill. kroner totalt. Andre generelle midler økte med vel 12 prosent fra 2001 til 592,3 mill. kroner i Summen av basisbevilgninger og andre generelle bevilgninger var på 806,6 mill. kroner, en økning på nesten 100 mill. kroner eller over 14 prosent fra Forskningsrådets basisfinansiering til instituttene har økt de siste årene og beløp seg i 2002 til 214,3 mill. kroner. Veksten har i hovedsak kommet ved fiskeriinstituttene. Fra 2001 til 2002 var veksten for disse instituttene hele 76,1 prosent. Som prosentvis andel av de samlede driftsinntektene, har basisfinansieringen vært relativt konstant i størrelsesorden prosent. Det er stor variasjon mellom instituttene, men generelt har landbruksinstituttene 5

12 høyere basisfinansiering regnet som andel av driftsinntektene (18 prosent) enn fiskeriinstituttene (9 prosent), jfr. tabell 6 i vedlegg 2. Instituttsektor Grunnbevilgning Basisbevilgning Strategiske programmer SUM Basisbev. pr. forskerårsverk Oppdragsinntekter (fra progr. og frittst. prosj.) Totale inntekter fra Forskningsrådet Forskningsrådets andel av totale driftsinntekter Mill. kr Mill. kr Mill. kr kr Mill. kr Mill. kr Prosent Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. AKVAFORSK 10,7 9,9 20, ,0 33,6 57% Bygdeforskning 2,7 3,8 6, ,5 11,0 75% Jordforsk 5,7 3,6 9, ,6 15,0 30% NILF 4,8 2,9 7, ,7 11,4 30% NORSØK 2,3 3,8 6, ,9 8,0 47% Planteforsk 34,7 9,9 44, ,1 56,8 24% Skogforsk 20,0 11,9 31, ,0 40,0 53% Veterinærinstituttet 8,5 6,3 14, ,7 25,5 14% SUM inst. m/grunnbev 89,5 52,1 141, ,6 201,2 30% Andre landbr.inst. MATFORSK - 3,3 3,3 55 5,0 8,3 8% SUM andre inst. 0 3,3 3,3 55 5,0 8,3 8% Total landbruksinst. 89,5 55,4 144,9-64,6 209,5 27% Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. Fiskeriforskning 18,8 8,9 27, ,0 39,6 30% NORCONSERV 2,1 2,0 4, ,5 5,6 27% SINTEF Fiskeri &havbr 2,7 13,2 15, ,3 28,2 35% SUM inst. m/grunnbev 23,6 24,1 47, ,7 73,4 32% Andre fiskeriinst. Havforskningsinst. - 14,6 14, ,1 60,7 12% NIFES - 7,1 7, ,0 15,1 29% SUM andre inst. 0 21,7 21, ,1 75,8 13% Total fiskeriinstitutt 23,6 45,8 69,4-79,9 149,3 19% TOTAL primærinst. 113,1 101,2 214,3-144,5 358,8 23% Et annet bilde av basisbevilgningens betydning for instituttene er basisbevilgning sett i forhold til forskerårsverk. Som det framgår av tabellen ovenfor er det store forskjeller mellom instituttene. Basisbevilgningen pr. forskerårsverk er relativt mindre ved fiskeriinstituttene ( kroner pr. årsverk) enn ved landbruksinstituttene ( kroner pr. årsverk). Dette er gjennomsnittstall for de primærnæringsinstitutter som Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar for, se tabellen ovenfor. Fra 2001 til 2002 er forskjellen i basisbevilgning pr. forskerårsverk mellom fiskeriinstituttene og landbruksinstituttene redusert med mer enn 50 prosent, fra til kroner. Variasjonen mellom instituttene er stor, det samme er variasjonen mellom år for det enkelte institutt, jfr. tabell 10 i vedlegg 2. Forskningsrådet finansierer også FoU-prosjekter ved primærnæringsinstituttene bevilget av forskningsprogrammer og som frittstående prosjekter. Utviklingen av Forskningsrådets oppdragsfinansiering siden 1998 framgår av tabell 7 i vedlegg 2. Det har vært en vekst på over 19 prosent i oppdragsinntektene fra Forskningsrådet i perioden for instituttene sett under ett, men veksten i disse inntektene har vært lavere enn veksten i de totale oppdragsinntektene (36 prosent). I 2002 utførte instituttene oppdrag for Forskningsrådet for 144,5 mill. kroner. 6

13 Omlag 55 prosent av disse midlene gikk til fiskeriinstituttene, 45 prosent til landbruksinstituttene. For landbruksinstituttene økte oppdragsinntektene fra Forskningsrådet med 16,3 mill. kroner fra 2001 til 2002, mens de for fiskeriinstituttene ble redusert med 15,4 mill. kroner Driftsregnskap Som det framgår av tabellen Sammendrag av nøkkeltall for primærnæringsinstituttene 2002 på siste side foran kap. 6 og tabellene 4 og 8 i vedlegg 2, har instituttene et varierende driftsresultatet for Jordforsk, AKVAFORSK, SINTEF Fiskeri og havbruk og MATFORSK har alle negative driftsresultater, fra 5,8 til 0,8 mill. kroner eller fra 12 til 1 prosent av driftsinntektene. Planteforsk, Fiskeriforskning og Skogforsk har positive driftsresultater på fra 6,5 til 3,2 mill. kroner eller i størrelsesorden 4 til 3 prosent av driftsinntektene. Resultatet for Havforskningsinstituttet og NIFES kan ikke direkte sammenliknes med driftsresultatene for de andre instituttene da regnskapene føres etter ulike prinsipper. 3.2 Personale Den etterfølgende tabellen viser instituttenes personale i 2002 fordelt på kategorier, kompetanse og rekruttering med angitt kvinneandel. For nærmere detaljer og opplysninger om de enkelte instituttene vises det til tabellene 12, 18, 19 og 20 i vedlegg 2. Instituttsektor Årsverk totalt Ant. % kvinner Ant. Årsverk forskere % av totale årsverk % kvinner Ant. Ansatte med Doktorgradsutdanning doktorgrad Stipendiater Andre Pr. forskerårsverk % kvinner Ant. % kvinner Pr. forskerårsverk Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,7% ,9% 39,6% 244 0,61 35,2% 69 68,1% 0,17 26 Andre inst. (ett) ,2% 60 41,7% 65,0% 40 0,67 50,0% 21 85,7% 0,35 3 SUM landbruksinst ,9% ,1% 42,9% 284 0,62 37,3% 90 72,2% 0,20 29 Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,9% ,5% 31,8% 62 0,40 32,3% 14 28,6% 0,09 11 Andre inst. (to) ,1% ,4% 22,9% 113 0,65 25,7% 42 54,8% 0,24 1 SUM fiskeriinst ,2% ,2% 27,2% 175 0,53 28,0% 56 48,2% 0,17 12 TOTAL primærinst ,3% ,7% 36,3% 459 0,58 33,8% ,0% 0,19 41 Ant Forskere og forskermobilitet Det ble utført 1887 årsverk ved primærnæringsinstituttene i 2002, mot 1824 årsverk i Også antallet forskerårsverk økte noe, fra 764 i 2001 til 788 i I 2002 ble knapt 42 prosent av årsverkene ved instituttene utført av forskere. Dette er omtrent samme andel som de fire foregående årene. Andelen er noe høyere for fiskeriinstituttene enn for landbruksinstituttene. Andelen forskerårsverk utført av kvinner har vist en stadig økende tendens fra 31 prosent i 1997 til vel 36 prosent i Kvinneandelen er høyere ved landbruksinstituttene (43 prosent) enn ved fiskeriinstituttene (27 prosent). For nærmere detaljer og opplysninger om de enkelte instituttene vises det til tabell 12 i vedlegg 2. Netto tilvekst av forskere og faglig personale var i 2002 på 40 personer. Tilsvarende tall i 2001 var 65 personer. Avgangen er så vidt høyere i 2002 enn i 2001, mens tilgangen er betydelig lavere. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom fiskeri- og landbruksinstituttene i 7

14 2002, mens tendensen tidligere år har vært at forskerne i gjennomsnitt har vært mer stabile ved fiskeriinstituttene enn ved landbruksinstituttene. Det er også til dels store forskjeller mellom instituttene innen gruppene og nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 13 og 14 i vedlegg Kompetanse og forskerutdanning Samlet har opp mot 60 prosent av ansatte forskere i hovedstilling ved instituttene doktorgrad. Andelen er høyest for landbruksinstituttene der 62 prosent av forskerne har doktorgrad. For fiskeriforskningsinstituttene er andelen nå kommet opp på 53 %, en økning på hele 33 % i forhold til Veterinærinstituttet har den høyeste andelen med 82 prosent. Sammenliknet med forskerpersonalet ved institutter innenfor andre fagområder er andelen av ansatte i hovedstilling med doktorgrad høy ved primærnæringsinstituttene. Kvinneandelen blant ansatte med doktorgrad var på knapt 34 prosent i 2002, en økning fra 29 prosent i Også denne andelen er høyere ved landbruksinstituttene (37 prosent) enn ved fiskeriinstituttene (28 prosent). Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 20 i vedlegg 2. Det var i personer som arbeidet med en doktorgrad ved instituttene, en nedgang på 6 personer fra Kvinneandelen av disse var på 61 prosent, en økning på 6 prosent fra Av det totale antallet som arbeider med en doktorgrad var 146 doktorgradsstipendiater (78 prosent). Av disse var hele 63 prosent kvinner. Også her er kvinneandelen betydelig større for landbruksinstituttene (72 prosent) enn for fiskeriinstituttene (48 prosent). Satsingen på forskerrekrutter varierer mellom instituttene, men er samlet sett betydelig i forhold til antallet forskerårsverk. I 2002 var det 0,24 doktorgradskandidater pr. årsverk utført av forskere og annet faglig personale. Dette er høyt i sammenlikning med institutter innenfor andre fagområder. Av primærnæringsinstituttene har Bygdeforskning og NIFES den høyeste andelen med henholdsvis 0,71 og 0,56 doktorgradskandidater pr. årsverk utført av forskere og annet faglig personale. Det var 38 ansatte ved instituttene som avla doktorgrad. Av disse var det 18 kvinner. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 17, 18 og 19 i vedlegg 2. Instituttenes innsats for veiledning av hovedfags-, diplom- og doktorgradsstudenter er av stor betydning for utdanningen av forskere. Knapt 130 hovedfags- og diplomstudenter og 146 doktorgradsstudenter hadde arbeidsplass ved instituttene i Tilsvarende tall for 2001 var henholdsvis 102 og 149 (data for Havforskningsinstituttet manglet). Instituttenes forskere veiledet i 2002 hele 205 slike studenter (140 i 2001 ekskl. Havforskningsinstituttet). Det ble avlagt 35 doktorgrader i 2002 med veiledning fra ett av instituttene. Det er en økning på 13 fra 2001, men data for Havforskningsinstituttet manglet i tallene for Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 17 i vedlegg Resultater Publisering og formidling av resultater Den etterfølgende tabellen gir en oversikt over instituttenes publisering av vitenskapelige artikler i tidsskrifter med refereeordning og andre ulike former for formidling av forskningsresultater i

15 Instituttsektor Vit. artikler i tidsskrift m/refereeordning Rapporter til oppdragsgivere og i egne og ekst. serier Fagbøker, lærebøker (selvstendige utgiv.) Kapitler og artikler i bøker, lærebøker, allmenntidsskr. o.a. Foredrag/ framleggelse av paper/ poster Poulærvit. artikler og foredrag Konferanser og seminarer der inst. har medvirket i arr. Antall Pr. forskerårsverk Antall Antall Antall Antall Antall Antall Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg , Andre inst. (ett) 61 1, SUM landbruksinst , Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnsbevilg. 61 0, Andre inst. (to) 171 0, SUM fiskeriinst , TOTAL primærinst , Antallet vitenskapelige artikler som ble publisert i referee-tidsskrifter økte med hele 25 prosent fra 2001 til 2002 (fra 438 til 549 artikler). Det ble publisert 0,70 vitenskapelige referee-artikler pr. forskerårsverk i 2002, en økning fra 0,57 i Publiseringshyppigheten var i 2002 noe høyere ved fiskeriinstituttene (0,71 artikler pr. årsverk) enn ved landbruksinstituttene (0,69 artikler pr. årsverk). I perioden har antallet referee-artikler pr. forskerårsverk variert mellom 0,56 (i 1999) og 0,72 (i 2000). Tallet er altså svært varierende fra år til år, men tendensen er økende. Dette viser at økt fokus på betydningen av vitenskapelig publisering både fra Forskningsrådet i møter med instituttene og internt i instituttene, har gitt resultater. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 25 i vedlegg 2. Når det gjelder instituttenes øvrige publiserings- og formidlingsvirksomhet i 2002, viser også denne en klar økning fra Forfattere fra instituttene leverte 59 bidrag til fagbøker, lærebøker og andre selvstendige utgivelser i 2002 og bidro med 375 kapitler og artikler i lærebøker og andre bøker, allmenntidsskrifter m.m. Ut over dette publiserte instituttene 893 rapporter i egne eller eksterne serier eller for oppdragsgivere i Instituttenes medarbeidere holdt dessuten 1170 foredrag og presentasjoner av papers eller posters og 1654 populærvitenskapelige presentasjoner. I tillegg bidro de med 230 lederartikler, kommentarartikler, anmeldelser, kronikker og liknende, og medvirket som arrangør ved over 119 konferanser og seminarer. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 26 i vedlegg Andre resultater som følge av forskningen Det ble etablert tre nye virksomheter i 2002, herav to med utgangspunkt i AKVAFORSK og en i SINTEF Fiskeri og havbruk AS, jfr. tabell 28 i vedlegg 2. Samlet hadde de nye virksomhetene to ansatte. Til sammenlikning ble det etablert sju nye virksomheter i Instituttene søkte i 2002 om sju patenter og fikk innvilget to. Patentsøknadsomfanget er på omtrent samme nivå som i Det ble solgt 27 nye lisenser i Av disse var 26 ved NILF og en ved SINTEF Fiskeri og havbruk. I 2001 ble det til sammenlikning solgt 49 nye lisenser, herav 47 ved NILF. Samlede lisensinntekter gikk ned fra kroner i 2001 til kroner i Tabell 29 i vedlegg 2 viser antallet patentsøknader, meddelte patenter, solgte lisenser og samlede lisensinntekter. 9

16 3.4 Samarbeid Dette er informasjon det ofte er vanskelig å få fram helt dekkende data for, blant annet fordi det kan være vanskelig for instituttene å skille mellom formelt og uformelt samarbeid. Den etterfølgende tabellen gir en oversikt over samarbeid instituttene har hatt med andre i 2002, synliggjort ved fem ulike parametre. Instituttsektor Samarb. m/uoh om dr.gr.- utd. Antall stip ved inst. Samarbeid med andre institusjoner om FoU-prosjekter Univ. og høgsk. Årsv. utført av forskere ved inst Årsv. utført av forskere ved inst Andre FoUmiljøer Næringsliv Årsv. utført av forskere ved inst Totalt Årsv. utført av forskere ved inst Opphold i utlandet for forskere ved inst. Antall mnd. verk Utenl. gjesteforskere ved inst. Antall mnd. verk Prosjekter ved instituttet med internasjonal prosjektfinansiering Ant. prosj. Totalt kontraktsomfang i kr Internasjonal finansiering % Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,8 94,8 61,4 237, ,4 52% Andre inst. (ett) 21 11,3 11,6 34,2 57, ,4 84% SUM landbruksinst ,1 106,4 95,6 295, ,7 57% Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,5 43,6 55,1 121, ,2 37% Andre inst. (to) 1) 42-1) - 1) - 1) - 1) ,4 53% SUM fiskeriinst ,5 43,6 55,1 121, ,6 45% TOTAL primærinst ,6 150,0 150,7 416, ,3 47% 1) Data mangler for Havforskningsinstituttet og NIFES De fleste av de ovennevnte parametre for samarbeid viser en økning fra 2001 til Noen av indikatorene for samarbeid mellom instituttene og UoH-sektoren har imidlertid en liten nedgang fra 2001 til Dette gjelder antall stipendiater (tabell 17 i vedlegg 2), årsverk utført av forskere ved instituttene i samarbeid med UoH-sektoren (tabell 27 i vedlegg 2) og antall bistillinger (tabell 16 i vedlegg 2). Forskningsrådet vil følge utviklingen i samarbeidet mellom instituttsektoren og UoH-sektoren nøye i årene framover. Instituttenes samarbeid med UoH-sektoren om doktorgradsutdanning er ellers nærmere kommentert i kap foran. Når det gjelder instituttenes forskningssamarbeid med forskjellige sektorer i Norge og utlandet, ble det utført 416 årsverk av instituttenes personale på prosjekter i samarbeid med forskere ved andre institusjoner. Dette er en vekst på over 7 prosent fra Vel 22 prosent av disse årsverkene ble utført i samarbeid med utenlandske miljøer. Havforskningsinstituttet, som alene stod for nesten 80 årsverk i samarbeid med andre institusjoner i 2000, har ikke rapportert forskningssamarbeid i årsverk for verken 2001 eller 2002, så omfanget av samarbeidet er ventelig enda høyere enn det som framgår her. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 27 i vedlegg forskere fra instituttene hadde utenlandsopphold med over 2 måneders varighet i Dette er en nedgang på fire fra Varigheten på oppholdene har økt noe. I 2001 var gjennomsnittlig varighet 4,6 måneder, mens den var 5,8 måneder i Sju av utenlandsoppholdene var i Europa, mens ni var i USA eller Canada. 28 utenlandske gjesteforskere 10

17 hadde faglige opphold med lengde på over 2 måneder i Dette er en økning fra 23 i Gjennomsnittlig lengde på oppholdene var 5,6 måneder (4,5 måneder i 2001). De fleste av gjesteforskerne kom fra EU utenom Norden, mens det ikke er registrert gjesteforskere fra USA eller Canada i Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 21 og 22 i vedlegg 2. Samlet hadde instituttene et kontraktsomfang på internasjonale prosjekter på 91,3 mill. kroner i 2002 fordelt på 320 ulike prosjekter (159 i 2001 ekskl. Havforskningsinstituttet), en økning fra 88,6 mill. kroner året før. Fiskeriinstituttene økte fra 2001 til 2002 omfanget av denne virksomheten fra 56,3 mill. kroner til 70,6 mill. kroner, mens landbruksinstituttene reduserte sitt engasjement fra 32,3 mill. kroner til 20,7 mill. kroner. Instituttenes egenfinansiering var i 2002 på 32 prosent av prosjektutgiftene (økt fra 28 prosent i 2001). Fiskeriinstituttene har en høyere andel egenfinansiering enn landbruksinstituttene. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 23 i vedlegg 2. Forskere i hovedstilling ved instituttene utførte 8,3 årsverk i bistillinger ved andre institusjoner. Et mindre antall årsverk (3,8) ble gjort av forskere med hovedstilling ved instituttene i prosjekter hvor arbeidsplassen var andre steder. Tilsvarende ble 4,6 årsverk utført i bistilling ved instituttene av forskere med hovedstillinger andre steder, mens 4,1 årsverk ble utført av slike forskere med arbeidsplass ved instituttet. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 15 og 16 i vedlegg 2. 4 Evaluering og andre strategiske tiltak 4.1 Fiskeriforskningsinstituttene Området for Bioproduksjon og foredling har i de siste årene fokusert på det forskningsutførende nivået, herunder instituttsektoren, både gjennom eksterne evalueringer og intern kompetansekartlegging. I 2001 ble det gjennomført en internasjonal evaluering av de seks fiskeriforskningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF), NORCONSERV og SINTEF Fiskeri og Havbruk. Samlerapport og rapporter for hvert enkelt institutt ble avgitt i oktober Områdestyret for Bioproduksjon og foredling behandlet saken i to omganger, først i møte 7/2001 deretter i møte 1/2002 der også representanter for instituttene var til stede og redegjorde for instituttenes oppfølging av anbefalingene fra evalueringskomiteen. Områdestyret ga sin tilslutning til hovedtrekkene i utvalgets anbefalinger bortsett fra at områdestyret ikke støttet forslaget om å oppnevne en strategigruppe for å følge utviklingen innen fiskeri- og havbruksforskningen. Anbefalingene fra evalueringskomiteen omfattet både strukturelle endringer og anbefalinger for de enkelte instituttene. Av de mer overordnede, strukturelle forslagene er følgende fulgt opp: - Havforskningsinstituttet overtok forvaltningsansvaret for ressursforskningen ved Fiskeriforskning 1. januar 2002, og fra og med 1. januar 2003 etablerte instituttet en egen avdeling i Tromsø. - Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt er fra 1. januar 2003 skilt ut fra Fiskeridirektoratet for å sikre best mulig skille mellom risikovurdering og forvaltning innen tilsyn med 11

18 sjømat. Instituttet er etablert som et ordinært forvaltningsorgan under Fiskeridepartementet og gitt benevnelsen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) - Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF) i Bergen har fra 1. september 2002 gått inn som en egen avdeling i Fiskeriforskning. - Det har i 2002 vært ført forhandlinger med sikte på å opprette et felles forskningsselskap for å koble sammen NORCONSERV, Fiskeriforskning og Rogalandsforskning. Nytt selskap ble etablert 1. mai Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Fiskeridepartementet høsten 2002 laget rapporten Gjennomgang og prioriteringer av Havforskningsinstituttets repeterende innsats på resursforskning og overvåkning basert på oppfølging og innspill fra instituttevalueringen. - Det er igangsatt et forprosjekt for å avklare nødvendig utbyggingsbehov ved Havforskningsinstituttets havbruksstasjon i Austevoll og Havbruksstasjonen i Tromsø (Kårvika). 4.2 Landbruksforskningsinstituttene I Landbruksdepartementets budsjettproposisjon for 2003 er det gitt en orientering om oppfølgingen av forslagene fra den såkalte systemevalueringen av landbruksforskningen (Carlsson-komiteen). Det tas sikte på å omgjøre Skogforsk til aksjeselskap fra 1. januar 2004 der staten i første omgang skal eie alle aksjene. Videre er det bestemt at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Veterinærinstituttet skal fortsette som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Det er videre enighet om at Jordforsk, NORSØK og Planteforsk skal samordnes til en organisasjon ved at det etableres et aksjeselskap der staten og de to stifterne går inn som eiere. Staten forutsettes å eie minst 51 prosent i det nye selskapet. Den desentraliserte strukturen i Planteforsk skal ikke endres som følge av en samordning. Den framtidige organisasjonsformen til Planteforsk vil bli sett i sammenheng med samordningsprosessen mellom Planteforsk, Jordforsk og NORSØK. Områdestyret for Bioproduksjon og foredling tok ved behandling av evalueringsrapporten i 2001 til orde for en sammenslåing mellom Norges veterinærhøgskole (NVH) og Norges landbrukshøgskole (NLH) og at virksomheten bør samles på Ås. Som en oppfølging av Stortingets behandling av et dokument 8-forslag om å slå sammen NVH og NLH og utvikle disse til et universitet lokalisert på Ås, oppnevnte Utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med Landbruksdepartementet en arbeidsgruppe (Norum-komitéen) for å utrede hensiktsmessig organisering av NVH og NLH og etablering av tilfredsstillende fasiliteter for stasjonær undervisning i klinisk veterinærmedisin. I en foreløpig rapport fra januar 2003 foreslår arbeidsgruppen enstemmig at NVH og NLH uavhengig av framtidig lokalisering organisatorisk slås sammen til en ny institusjon. Et flertall går videre inn for at veterinærutdanningen og Veterinærinstituttet flyttes til Ås, mens et mindretall foreslår at veterinærutdanningen fortsatt bør ligge på Adamstuen. Hovedstyret i Norges forskningsråd drøftet saken i møte den 26. mars 2003 og støttet forslaget til en organisatorisk sammenslåing av NVH og NLH begrunnet i framtidige krav til strategisk ledelse og behovet for solide utdannings- og forskningsmiljøer innenfor den biologiske forskningen. Forskningsrådet mente videre at en samlokalisering av NVH og NLH vil være et framtidsrettet alternativ, der et tyngre og mer slagkraftig grunnforskningsmiljø vil styrke den biologiske forskningen i Norge. Forskningsrådet forutsatte at det blir gitt tilstrekkelige ressurser til at veterinærmiljøene kan bli faglig godt integrert. 12

19 Både evalueringen av de fem landbruksforskningsinstituttene i 2000 og systemevalueringen i 2001 pekte på at man ennå ikke helt har funnet det beste samspillet mellom Landbruksdepartementet, Forskningsrådet og instituttene når det gjelder prinsippene omkring ansvar for finansiering av forvaltningsstøtte og forskningsvirksomhet. Forskningsrådet har arbeidet videre med dette spørsmålet og med å utvikle et nytt opplegg for tildeling av basisbevilgning som sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, basert på dialog, avtale og regelmessige evalueringer. På grunn av den pågående omorganiseringen av Forskningsrådet og en forestående gjennomgang av hele instituttsektoren, har området Bioproduksjon og foredling stilt dette arbeidet i bero. Med virkning fra 2002 har likevel fire av instituttene fått tilsagn om 3-årige grunnbevilgninger mot å forplikte seg til å oppnå nærmere fastsatte resultater for utvalgte parametre (jfr. kap. 2.2). 4.3 Aquaculture Protein Centre (APC) Den 12. november 2002 opprettet Norges forskningsråd det første Senter for fremragende forskning (SFF) innen matproduksjon. Ansvarlig institusjon (vertsinstitusjon) er Norges landbrukshøgskole i samarbeid med Norges veterinærhøgskole og AKVAFORSK. Senteret skal fokusere på utnyttelsen av proteinressurser til fôr i oppdrettsnæringen. På dette feltet inntar Norge en ledende rolle internasjonalt. Senterets arbeid koordineres med strategiske programmer innen encelleprotein og energiomsetning. Opprettelsen av senteret gir en unik mulighet for det samlede fagmiljøet til å videreutvikle sin ledende posisjon både faglig og utstyrsmessig. Det vil frambringes kunnskap som er av avgjørende betydning for akvakulturnæringen, og samtidig vil det gi nøkkelkunnskap for landbruket og for en samlet fôrindustri. Senteret skal drive langsiktig grunnforskning av høy internasjonal standard på tre områder: - Grunnleggende proteinomsetning og fastsettelse av proteinbehov - Fiskens tarmfunksjon og antinæringsstoffer i vegetabilske fôrmidler - Foredling av fôrmidler og framstilling av fôr 5 Vurdering av utviklingen Innen Bioproduksjon og foredlings ansvarsområde har det de siste årene vært arbeidet for forenkling og effektivisering gjennom sammenslåinger og fusjonering av institutter. Som nevnt i kapittel 4 er Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF) i Bergen slått sammen med Fiskeriforskning fra 1. september 2002, og det pågår forhandlinger med sikte på å opprette et felles forskningsselskap for å koble sammen NORCONSERV, Fiskeriforskning og Rogalandsforskning. Innen landbrukssektoren er det enighet om å samordne virksomheten i Planteforsk, Jordforsk og NORSØK ved å etablere et aksjeselskap der staten og de to stiftelsene går inn som eiere. Innrapporterte nøkkeltall fra instituttene viser en tilfredsstillende økonomisk utvikling for instituttene innen ansvarsområdet til Bioproduksjon og foredling. Fra en total omsetning på knappe 1200 mill. kroner i 1999 (1998 er ikke sammenlignbart) er den totale omsetningen i 2002 på 1485 mill. kroner (eks. finansinntekter og ekstraordinære inntekter). Veksten i omsetning (driftsinntekter) har vært størst for fiskeriforskningsinstituttene som i perioden 1999 til 2002 har hatt en økning på over 270 mill. kroner eller 51 prosent. For landbruksforskningsinstituttene er omsetningsøkningen i samme periode på knappe 120 mill. kroner eller om lag 18 prosent. 13

20 Samlet driftsresultat for primærnæringsinstituttene har vært positivt i perioden For landbruksforskningsinstituttene har det, bortsett fra i 2001, vært en forholdsvis klar nedgang i det samlede driftsresultatet i denne perioden. For fiskeriforskningsinstituttene var det samlede driftsresultatet i 2000 og 2002 vesentlig bedre enn de øvrige to årene. Det er store forskjeller både mellom instituttene og mellom de enkelte årene og vanskelig å trekke noen entydig konklusjon, blant annet på grunn av ulike måter å føre regnskapet på. AKVAFORSK har hatt negativt driftsresultat hvert år i perioden, og underskuddet er økt fra 2001 til Også underskuddet ved Jordforsk i 2002 gir grunn til bekymring. Men både AKVAFORSK og Jordforsk rapporterer om bedring av situasjonen og god ordreinngang i SINTEF Fiskeri og Havbruk har de fire årene siden instituttet ble etablert bare hatt positivt driftsresultat i Instituttet har hatt store utgifter knyttet til etablering, ekspansjon og flytting. Instituttet er imidlertid i god utvikling og budsjetterer med et solid positivt resultat for Finansieringen fra Forskningsrådet målt som prosent av de totale inntektene, har i hovedtrekk vært stabil i perioden 1999 til For landbruksforskningsinstituttene utgjør finansieringen fra Forskningsrådet (basisbevilgning og prosjektinntekter) mellom prosent av de totale inntektene til instituttene i perioden. For fiskeriforskningsinstituttene ligger andelen stabilt på mellom prosent av de totale inntektene. Her må en ta hensyn til at Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er finansiert direkte over statsbudsjettet og kun tildeles strategiske programmer og prosjektmidler gjennom Forskningsrådet. Basisbevilgningen (grunnbevilgning og strategiske programmer) til landbruksforskningsinstituttene målt i prosent av totale (drifts-)inntekter har også hatt et relativt stabilt nivå, svakt synkende fra 20 prosent i 1999 til 18 prosent i For fiskeriforskningsinstituttene har det derimot vært en markert økning fra 1999 til 2002 både i nominelle kroner og målt som andel av de totale inntektene. Bioproduksjon og foredling har hatt som mål at forholdet mellom grunnbevilgning og strategiske programmer skal være som 2:1. Dette målet er nådd for samtlige institutter bortsett fra Planteforsk, jfr. figur 7 i vedlegg 2. I sum er grunnbevilgningen redusert i perioden, mens bevilgningen til strategiske programmer er økt. Området har arbeidet videre med sikte på å utvikle et nytt opplegg for tildeling av basisbevilgning. Arbeidet er foreløpig stilt i bero, jfr. omtale under kapittel 4. Oppdragsinntektene har økt ganske kraftig i perioden, fra 590 mill. kroner i 1999 til 777 mill. kroner i Økningen er noe større for fiskeriforskningsinstituttene enn for landbruksforskningsinstituttene. Knapt halvparten av økningen kommer fra næringslivet, spesielt har det her vært en solid økning fra 2001 til Mens næringslivet stod for 26 prosent av instituttenes inntekter i 1999, er andelen økt til 31 prosent i Næringslivet har således blitt en stadig viktigere finansieringskilde for instituttene i perioden. I 2002 finansierte næringslivet en større andel av virksomheten i instituttene enn den offentlige forvaltningen gjorde. Dette tyder på at instituttene er i ferd med å lykkes i sin markedstilpasning. Instituttenes internasjonale virksomhet kan vurderes både ut fra oppdragsinntekter fra utlandet (tabell 7 i vedlegg 2), internasjonal prosjektfinansiering (tabell 23 i vedlegg 2), antall utenlandske gjesteforskere (tabell 21 i vedlegg 2) og instituttforskere med utenlandsopphold (tabell 22 i vedlegg 2). Oppdragsinntektene fra utlandet viser en klar økning i perioden fra 1999 til 2002, og det er derfor grunn til å anta at det internasjonale engasjementet ved instituttene har økt i perioden. Kravet fra EU om 50 prosent nasjonal medfinansiering medfører at instituttene er noe reserverte med hensyn på for stort engasjement i EU- 14

21 forskningen. Forskningsrådet har tatt dette spørsmålet opp i forbindelse med budsjettforslaget for Både antall årsverk totalt ved instituttene og antall forskerårsverk har vært relativt stabilt i perioden Antall årsverk har økt med 4,7 prosent, fra 1802 i 1999 til 1887 i Antall forskerårverk har en prosentvis noe større økning (6,5 prosent), slik at andelen forskere i prosent av totale årsverk går opp fra 41 prosent i 1999 til 42 prosent i Kvinneandelen av forskerårsverkene viser også en svak økning fra 35 prosent i 1999 til 36 prosent i Det er ingen økning i antall ansatte med doktorgrad ved landbruksforskningsinstituttene i perioden 1999 til Men for fiskeriforskningsinstituttene er det en økning på hele 65 ansatte eller knappe 60 prosent. Hvis antall ansatte med doktorgrad regnes ut som en andel av de totale forskerårsverkene, ligger fortsatt landbruksforskningsinstituttene markert over fiskeriforskningsinstituttene. Både antall ansatte med doktorgrad som andel av totalt antall forskerårsverk og antall doktorgradskandidater pr. forskerårsverk er høyt sammenliknet med andre fagområder. Primærnæringsinstituttene har også i perioden hatt en markert økning i kvinneandelen av forskerårsverk, kvinneandelen av ansatte med doktorgrad og kvinneandelen av stipendiater. For stipendiatene er det en økning i kvinneandelen på hele 38 prosent, fra 112 i 1999 til 155 i I dialogen med instituttene har Forskningsrådet fokusert på nødvendigheten av å publisere i internasjonale tidsskrift. Instituttene har tatt dette på alvor og har på ulike måter forsøkt å kvalifisere og stimulere forskerstaben til å publisere. Blant annet har flere av instituttene innført ulike incentiv-ordninger som de har gode erfaringer med. Dette arbeidet ser nå ut til å gi resultater. Antall vitenskapelige artikler publisert i tidsskrift med refereeordning har økt betydelig i perioden 1999 til 2002 både målt i absolutte tall og målt pr. årsverk utført av forskere/faglig personale. Særlig er økningen stor for landbruksforskningsinstituttene. Publiseringshyppigheten har imidlertid i hele perioden , bortsett fra i 2001, ligget noe høyere for fiskeriforskningsinstituttene enn for landbruksforskningsinstituttene. Tabellen på neste side viser et sammendrag av nøkkeltall for primærnæringsinstituttene i

Årsrapport 2003. Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd

Årsrapport 2003. Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd Årsrapport 2003 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd Årsrapport 2003: Forskningsinstituttene, Delrapport for primærnæringsintituttene Norges forskningsråd

Detaljer

Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport 2001. Forskningsinstituttene Delrapport for primærinstituttene. Norges forskningsråd

Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport 2001. Forskningsinstituttene Delrapport for primærinstituttene. Norges forskningsråd Området for bioproduksjon og foredling Årsrapport 2001 Forskningsinstituttene Delrapport for primærinstituttene Norges forskningsråd Årsrapport 2001: Forskningsinstituttene, Delrapport for primærsintituttene

Detaljer

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene 08 Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd

Detaljer

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene 10 Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd

Detaljer

Årsrapport 2011. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport 2011. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene 11 Årsrapport 2011 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Årsrapport 2011 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd 2012 Norges forskningsråd

Detaljer

Norges forskningsråd 2004

Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Årsrapport 2003. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter

Årsrapport 2003. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter Årsrapport 2003 Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter 1 Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen

Detaljer

Christian Hambro adm.dir. Kari Kveseth direktør Strategi

Christian Hambro adm.dir. Kari Kveseth direktør Strategi 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNNVDPPHQGUDJ,6%1 2VORMXQLIHEUXDU )RURUG I perioden 1993-95 gjennomførte Forskningsrådet 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNNBakgrunnen for prosjektet var det strategiske ansvar for instituttsektoren

Detaljer

Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Samlerapport

Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Samlerapport Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Samlerapport 2 Årsrapport-instituttene-2002 Forord Forskningsrådet har levert en systematisk årsrapportering for alle instituttene siden 1997. Disse har vært konsentrert

Detaljer

Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon. Analyse Divisjon for vitenskap

Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon. Analyse Divisjon for vitenskap Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon Analyse Divisjon for vitenskap Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon Analyse Divisjon for vitenskap 1 Norges forskningsråd

Detaljer

Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Samlerapport

Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Samlerapport Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Samlerapport Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Samlerapport Norges forskningsråd 2 Årsrapport-instituttene-2002 Årsrapport-instituttene-2002 3 Årsrapport 2002

Detaljer

Årsrapport 2004. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter

Årsrapport 2004. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter Årsrapport 2004 Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter 1 Forord Forskningsrådets årsrapport for instituttene for 2004 gir en samlet oversikt over hvordan bevilgningene er brukt og hvilke resultater

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Norges forskningsråd: Nøkkeltall for forskningsinstitutter 2012

Norges forskningsråd: Nøkkeltall for forskningsinstitutter 2012 Norges forskningsråd: Skjema for innhenting av nøkkeltall for forskningsinstitutter 2012 Instituttets navn: Kontaktperson: Tlf.: E-post: 1 Instituttets økonomi Alle beløp oppgis i 1000 kr. 1.1 Grunnbevilgninger

Detaljer

ÅRSBERETNING 2007 Virksomhetens art og hvor den drives Forskningsvirksomheten

ÅRSBERETNING 2007 Virksomhetens art og hvor den drives Forskningsvirksomheten 08.04.08 ÅRSBERETNING 2007 Arbeidsforskningsinstituttet AS er et heleid statlig aksjeselskap. Kunnskapsdepartementet har delegert fullmakt til å forvalte statens eierinteresser og innkalle til generalforsamling

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Nofimafusjonen: Tillitsvalgtes erfaringer

Nofimafusjonen: Tillitsvalgtes erfaringer Nofimafusjonen: Tillitsvalgtes erfaringer Audun Iversen, Nofima marin as Landsråd i Forskerforbundet Oslo, 14. mars 2011 Norsk institutt for akvakultur-, fiskeri- og matforskning Etablert 1. januar 2008

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene 08 Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene Norges forskningsråd

Detaljer

Årsrapport 2001 Forskningsinstituttene Samlerapport

Årsrapport 2001 Forskningsinstituttene Samlerapport Årsrapport 2001 Forskningsinstituttene Samlerapport Årsrapport 2001. Forskningsinstituttene Samlerapport Norges forskningsråd 2002 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Sveinung Skule Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Arbeidsdeling og forskjeller mellom UH og institutter Arbeidsdeling Historisk UoH: Grunnforskning og utdanning Instituttene: Anvendt forskning

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instiuttene

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instiuttene 10 Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instiuttene Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene Norges forskningsråd

Detaljer

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark Vedtatt av styret i S-sak 88/08, justert i S-sak 66/10 Vedlegg 1 Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark 1. Mål for fordelingsmodellen Fordelingsmodellen skal: I størst mulig grad tilpasses det

Detaljer

En utvikling preget av vekst

En utvikling preget av vekst En utvikling preget av vekst Følgende tidslinje (utarbeidet med god hjelp av Ånen Ringard) illustrerer viktige hendelser og når de ulike aktiviteter er kommet til: Kunnskapssenteret ti år 173 Tabell 1:

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Avtale. Senter for fremragende forskning

Avtale. Senter for fremragende forskning Endelig avtaletekst pr 03.02.26 Avtale om Senter for fremragende forskning 1 Avtalens parter 1.1 Denne avtalen, SFF-avtalen, er inngått mellom Norges forskningsråd og.. (vertsinstitusjonens navn) som vertsinstitusjon

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Landbruksforskningen i endring og i støpeskjeen med ny politikk

Landbruksforskningen i endring og i støpeskjeen med ny politikk Landbruksforskningen i endring og i støpeskjeen med ny politikk Røroskonferansen onsdag 15. oktober 2014 Harald A. Lein Norsk senter for bygdeforskning 1 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse,

Detaljer

Visualisering av det nye basisbevilgningssystemet. forskningsinstituttene

Visualisering av det nye basisbevilgningssystemet. forskningsinstituttene Visualisering av det nye basisbevilgningssystemet for forskningsinstituttene Andel basisbevilgning av totale inntekter for teknisk-industrielle institutter % 0 5 10 15 20 CMR IFE IRIS MARINTEK NGI NORSAR

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Forskningsinstituttenes fellesarena FFA OM STRUKTURMELDINGEN OG SAMARBEID MED UH SEKTOREN NARMA konferansen 13.april 2015 Agnes Landstad daglig leder FFA FFA Øke forståelsen for forskning og forskningsbasert

Detaljer

Årsrapport 2009. Forskningsinstituttene. Delrapport for miljøinstituttene

Årsrapport 2009. Forskningsinstituttene. Delrapport for miljøinstituttene 09 Årsrapport 2009 Forskningsinstituttene Delrapport for miljøinstituttene Årsrapport 2009 Forskningsinstitutter Delrapport for miljøinstituttene Norges forskningsråd 2010 Norges forskningsråd Postboks

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport 2000. Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstitutter. Norges forskningsråd

Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport 2000. Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstitutter. Norges forskningsråd Området for bioproduksjon og foredling Årsrapport 2000 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstitutter Norges forskningsråd Copyright Norges forskningsråd 2001 Norges forskningsråd Postboks

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad P R O T O K O L L fra møte i Styrene for FFL og JA onsdag 22.mai 2013 i SLFs lokaler Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Per Harald Grue, Jessica Kathle, Trine Hasvang Vaag, Knut Maroni, Sigrid Helland,

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 RAPPORT 36/2007 Belyst med FoU-statistiske data Kristoffer Rørstad NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 Norsk design- og arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo Deres ref Vår ref Dato 15/6114 07.01.2016 Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 1. Innledning.1 2. Oversikt over

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Sak S 10-13. Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI

Sak S 10-13. Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak S 10-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15.02.2013 Arkivref.: 2011/6172 EMP026/133 Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø I tråd med Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Å leve av bare ekstern finansiering

Å leve av bare ekstern finansiering Å leve av bare ekstern finansiering Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral Narma, Oslo, 1. april 2014 Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Hovedtemaer Statsbudsjettet 2014 Rammefinansiering Resultatbasert uttelling Utdanningsinsentivene RBO 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS TIDSPLAN NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS TIDSPLAN NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Rektoratet Til: Interimsstyre Styreleder Arild Underdal Fra: Lars Moe, rektor Dato: 15/01-2009 Kopi til: Vår ref.: Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015 KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015 KHiB styre 29.10.2015 Meld. St. 18 (2014 2015) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Kvalitetskriterier

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer