ÅRSRAPPORT 2013 HAVFISKEFLÅTENS ORGANISASJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2013 HAVFISKEFLÅTENS ORGANISASJON"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013 HAVFISKEFLÅTENS ORGANISASJON

2 2

3 3 HAVFISKEFLÅTENS ORGANISASJON ÅRSRAPPORT 2013 STYRETS RAPPORT MODERNISERT FISKEBÅT DET STORE NYBYGGINGSÅRET NØKKELEN TIL SUKSESS KAN VI STOLE PÅ STATEN? I PELAGISK SKYGGE MEDLEMSFARTØY VÅR VISJON En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder.

4 4 STYRETS RAPPORT 2013 fiskebåt er interesse- og arbeidsgivarorganisa sjon for den norske havfiskeflåten. Fiskebåt har hovudkontor i Ålesund og avdelingskontor i Tromsø og Haugesund. Organisasjonen, som blei stifta i 1946, skifta i 2013 namn frå Fiskebåtredernes Forbund til Fiske båt. Fiskebåt har rundt 160 medlemsfartøy. Visjon og verdiar Fiskebåt arbeider etter visjonen: Ein miljø vennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde. Visjonen definerer kvar havfiskeflåten ønskjer å vere i framtida, og attspeglar Fiskebåt sine viktigaste arbeidsområde, nemleg å arbeide for ei god fiskeriforvalting, eit reint hav og ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte. Fiskebåt har følgjande kjerneverdiar: Berekraft, verdiskaping, miljø bevisstheit og kvalitet. Fiskebåt ønskjer å vere den føretrekte organisasjonen for heile den havgåande fiskeflåten. Engasjert Ein viktig del av Fiskebåt sitt arbeid er tariff-forhandlingar med arbeidstakarorganisasjonane Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. Fiskebåt er også i stor grad involvert i internasjonale kvoteforhandlingar og i nasjonale reguleringar av fiskeria. Betring av fiskeflåten sine rammevilkår, både økonomisk og operasjonelt, står sentralt i Fiskebåt sitt arbeid. Fiskebåt engasjerer seg også i utdanning og rekruttering til havfiskeflåten. Fiskebåt yter bistand til medlemmene i enkeltsaker, både næringspolitisk og som arbeidsgivarorganisasjon. Fiskebåt ønskjer å nå breitt ut med sine synspunkt, og bruker aktivt både nyheitsbrev, eigne nettsider, Facebook og Twitter, i tillegg til målretta informasjon til medlemmene. I løpet av året har representantar for Fiskebåt halde foredrag på mange ulike arenaer. Fiskebåt var aktiv både i samband med regjeringsforhandlingane og under behandlinga av statsbudsjettet, og har hatt ei rekkje møte med både stortingspolitikarar og stortingskomitear. Årsmøtet i 2013 Den store interessa for møtet og dei spennande emna gjer Fiskebåt-årsmøtet til ein av dei viktigaste møteplassane i norsk fiskeri næring. Rundt 300 deltok på møtet i 2013, blant dei utsendingar frå medlemsforeiningane, andre medlemmer, gjester frå det politiske liv, fiskeriadministrasjon og forsking- og finansinstitusjonar. Styreleiar Tore Roaldsnes tok opp ei rekkje aktuelle tema i talen sin. Forskingsdirektør Reidar Toresen ved Havforskingsinstituttet tok for seg utfordringane i økosystema, og behovet for meir forsking. Utfordringane i kvitfiskmarknaden kom opp i eit foredrag som Råfisklag-direktør Trygve Myrvang heldt. Hovudsaka på års møtet var ein politisk debatt, der representantar frå partia på Stortinget i tillegg til fiskeri- og kystministeren deltok. I debatten blei mellom anna ressursforsking, lønsemd, oljeøkonomien og politisk styring av råstoff h eftig debattert. Fiskebåt har hatt seks medlemslag. Nord- Norges Rederiforening omfatta dei tre nordlegaste fylka, medan Aalesunds Rederiforening omfatta Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal. Sogn og Fjordane Rederiforening dekte dette fylket, og Vest-Norges Rederiforening omfatta området frå Hordaland til svenskegrensa. Norsk Trålforening var ei bransjeforeining for trålreiarlag i kvitfisksektoren i heile landet, medan Sør-Norges Trålerlag organiserte nordsjøtrålarane og den pelagiske trålflåten. I løpet av året blei dei seks medlemsforeiningane slått saman til tre, og medlemsfartøya i Fiskebåt er no organiserte i tre lokallag: Fiskebåt Nord, Fiskebåt Vest og Fiskebåt Sør. Stor aktivitet i medlemsforeiningane Det var stor aktivitet i medlemsforeiningane i Fiskebåt inviterte til medlemsmøte både for den pelagiske flåten og for kvitfiskflåten i løpet av året. Medlemsmøtet i pelagisk sektor,

5 5 som hadde ressursforsking og samstrukturering som tema, samla rundt 60 medlemmer på Gardermoen i mai. På medlemsmøtet for kvitfisk i juni stod fleire aktuelle tema på agendaen, blant anna kvoteråd for neste år og marknadssituasjonen for kvitfisk. I sør arrangerte VestNorges Rederiforening det tradisjonsrike Solstrandseminaret i august. På dags ordenen stod fiskeri- og næringspolitisk debatt og lønsemd i havfiskeflåten. VestNorges Rederiforening og Sør-Norges Trålerlag (Fiskebåt Sør) arrangerte felles medlemsmøte både på våren og hausten. Aalesunds Rederiforening inviterte til medlemsmøte med politisk duell mellom dåverande fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og Harald T. Nesvik frå Framstegspartiet i august. I Nord-Noreg blei det halde medlemsmøte med struktur som hovudsak. Tidsuavgrensa kvotar i Høgsterett Ei sak som Fiskebåt har støtta og følgt med stor interesse i 2013 er Volstad-saka. Saka handlar om regjeringa kan gjere om tidsuavgrensa strukturkvotar til tidsavgrensa kvotar, med tilbakeverkande kraft. Formelt gjeld saka trålaren Volstad, men rettsekspertar reknar med at saka får følgjer for alle tilsvarande saker, og er av stor prinsipiell interesse. Saka blei først behandla i Høgsterett i mars med fem dommarar, men det blei bestemt at saka skulle førast på nytt for Høgsterett i plenum. Tidlegare har Volstad AS vunne både i tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten konkluderte med at det ikkje ligg føre sterke nok samfunnsmessige omsyn til å gi endringa tilbakeverkande kraft. Retten slo også samrøystes fast at omgjeringa frå tids uavgrensa til tidsavgrensa strukturkvotar er i strid med paragraf 97 i Grunnlova, og difor ugyldig. Høgsterett avgjorde, med knappast mogleg fleirtal, at staten kunne gjere om tids uavgrensa strukturkvotar til tidsavgrensa med tilbakeverkande kraft. Med ei så omstridd avgjerd er dommen uheldig både for staten, reiarlaget og næringa. Den nye regjeringa har i regjeringsplattforma forplikta seg til å gjere strukturkvotane tidsuavgrensa. Reiarlaget vurderer å ta saka vidare til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Lafjord-saka Ei anna sak som har prega året er den såkalla Lafjord-saka, som handlar om reiarlag kan overføre kvoterettar skattefritt gjennom fisjon og fusjon. Her fekk dei åtte involverte reiarlaga fullt medhald i saka mot staten i lagmannsretten. Staten anka lagmanns retten si avgjerd og fekk medhald i at saka skulle behandlast av Høgsterett. Heilt på slutten av året trekte staten anken, noko som inneber at lagmannsretten sin dom blir ståande. Fiskebåt har engasjert seg i denne viktige saka gjennom møte med skattedirektøren, juridiske utgreiingar, korrespondanse med Finans departementet og møte med reiarlaga. Det er svært positivt at saka no er avgjort i favør av reiarlaga. Ressursforsking Fiskebåt har i fleire år arbeidd for å styrke ressursforskinga, og spesielt den tradisjonelle bestandsovervakinga og ressursrådgivinga. Norsk havforsking har ikkje vore i stand til å gjennomføre ei tilfredsstillande kartlegging av sentrale bestandar dei siste åra. I tillegg er enkelte viktige forskingstokt av budsjett omsyn kutta ut eller reduserte i omfang, og andre er redda i siste liten gjennom ekstraordinære tiltak. Fiskebåt engasjerte seg for ekstra løyvingar til ressursforsking, og i revidert nasjonalbudsjett blei det løyvd ekstra midlar for å få gjennomført viktige forskingstokt. Fiskebåt meiner at det er nødvendig å snu den negative utviklinga og sikre ei god langsiktig finansiering av Havforskingsinstituttet sine forskingsprogram for økosystema. Havforskingsinstituttet har uttalt at budsjettforslaget for 2014 ikkje opnar for styrka innsats på havet, samstundes som instituttet understrekar behovet for auka innsats for å forstå dei til dels dramatiske

6 6 STYRETS RAPPORT HELD FRAM endringane som skjer i økosystema. Fiskebåt har bede både regjeringa og Stortinget om å tildele meir pengar til forskingsprogramma for økosystema. Frå 2014 blir det innført forskingsavgift til erstatning for dagens forskingskvotar. Fiskebåt meiner prinsipielt at ressursforskinga, som anna grunnforsking, bør finansierast over statsbudsjettet. Fiskebåt er likevel positiv til innføringa av forskings avgift, dersom avgifta blir halden innanfor førstehandsverdien av dagens forskingskvotar og avgifta ikkje erstattar løyvingane over statsbudsjettet. Olje Fiskebåt meiner det er påfallande liten diskusjon om aktivitetsnivået i olje- og gassverksemda i Noreg. Dette er ein sektor der styresmaktene gjennom konsesjons systemet har rimeleg gode høve til å styre aktiviteten. Fiske båt meiner at realiseringa av målet om ein kraftig auke i verdiskapinga frå marine næringar vil vere avhengig av å dempe aktiviteten og investeringsveksten i olje- og gassverksemda. Dette er etter Fiskebåt si meining også ein god nok grunn til å vente med å opne omstridde og sårbare område som Senja, Vesterålen, Lofoten og Møre kysten for petroleumsaktivitet. Det er framleis store kunnskapshol når det gjeld fiske bestandane og følgjene av petroleumsverksemd i desse områda, og Fiskebåt fryktar at avgjerder om petroleumsverksemd kan bli fatta på for dårleg grunnlag. Skal fiskerinæringa sine interesser bli tatt hand om i møtet med olje- og gassindustrien, er næringa avhengig av at Havforskingsinstituttet får økonomiske ressursar til å kartlegge følgjene av olje- og gassverksemd på viktige fiske- og gytefelt. Finansiering Fiskeflåten er ein viktig del av den maritime klynga, både som oppdragsgivar og bidrags ytar. Samspelet mellom havfiskeflåten og verftsindustrien er grunnmuren i klynga. Mange norske verft er avhengige av fiskeflåten, men dei siste åra er det offshorefartøya som har halde oppe aktiviteten ved norske verft. Samstundes som det no er ledig kapasitet ved verfta her i landet, blir annakvart havfiskefartøy bygd ved utanlandske verft. Fiskebåt meiner at fiskebåtreiarlag bør få nytte dei same offentlege låneordningane som offshoreflåten, blant anna fordi dette vil føre til at fleire fiskefartøy blir bygde ved norske verft. Alternativt må det etablerast tilsvarande finansieringsordningar som kan stimulere fiskeflåten til auka nybygging. Dette vil kome både fiskeri næringa og verftsnæringa til gode. Innovasjon Norge har ei viktig rolle når det gjeld finan siering av fiske flåten, ved å tilby langsiktige lån med gunstige vilkår. For mange reiarlag ville det ikkje latt seg gjere å bygge nytt fartøy utan tilbod om lånefinansiering frå Innovasjon Norge. Fiske båt meiner at Innovasjon Norge sine lånerammer bør aukast slik at fleire reiar lag kan nytte seg av tilbodet. I tillegg bør det opnast for at Innovasjon Norge kan tilby re finansiering av lån til fiskefartøy, ikkje berre lån til nye prosjekt. Struktur Ei arbeidsgruppe i Fiskebåt har det siste året evaluert regelverket for strukturering. På bakgrunn av rapporten frå gruppa har Fiskebåt gjennomført ei intern høyring i organisasjonen om strukturkvoteordninga for havfiskeflåten og høvet til å slå saman konsesjonar gjennom konsesjonsregelverket. Både arbeidsgruppa og Fiskebåt har peika på at lønsemda til pelagiske trålarar har hatt ei negativ utvikling dei siste åra, og at denne utviklinga er venta å halde fram som følgje av sterkt reduserte kvotar på norsk vårgytande sild. Fiskebåt vedtok derfor å behandle spørsmålet om endringar i strukturkvotetaket og konsesjonskapasiteten for pelagiske trålarar tidlegare enn høyringsfristen for dei andre elementa i arbeidsgruppa si innstilling. Fiske båt har foreslått at kvotetaket for pelagiske trålarar blir auka frå 630 til basistonn, og at maksimal konsesjonskapasitet blir heva

7 7 Fiskebåt meiner at det er marknaden som må vere avgjerande for i kva tilstand råstoffet blir levert. frå m3 til m3. Fiskebåt har bede Fiskeri- og kystdepartementet om å utarbeide eit høyringsnotat om saka. På årsmøtet i 2014 vil Fiskebåt også ta stilling til det vidare a rbeidet for å betre lønsemda i resten av havfiskeflåten. Losplikt Fiskebåt meiner at den norske fiskeflåten må få varig unntak frå kravet om losplikt, då det ikkje fins tryggingsmessige argument for at fiskefartøy skal være lospliktige. I eit høyringsbrev foreslår styresmaktene at farleds bevisordninga for fiskefartøy skal utsettast eit år til, samstundes som dei vil halde på avgifta for fartøy over 70 meter til saka er ferdigbehandla. Fiskebåt er positiv til at losordninga blir utsett, men meiner at då bør heller ikkje reiarlaga måtte betale losavgift. Ferskfiskbonus Fiskebåt er svært kritisk til bonusordninga for havfiskeflåten, som medfører ei endring av kvotefordelinga i fartøygruppene, avhengig av om dei enkelte fartøya kan levere fangsten fersk. Dette kjem i konflikt med næringa og politikarane sine ambisjonar om stabilitet i kvotefordelinga. Fiskebåt meiner at det er marknaden som må vere avgjerande for i kva tilstand råstoffet blir levert. Fiskebåt håper at den nye regjeringa er opptatt av lønsemda i fiskerinæringa og vil avslutte den førre regjeringa sitt eksperiment med politisk styring av kva tilstand fiskeråstoffet skal leverast i. Slik politisk styring bør ikkje vere framtida for norsk fiskerinæring. Internasjonale konfliktar Fiskebåt tar sterk avstand frå at Færøyane og Island opptrer uansvarleg og useriøst i sitt makrellfiske. Dette er ei framferd som ikkje må premierast, sidan det vil undergrave det internasjonale arbeidet med forvaltings avtalar i fiskeria. Fiskebåt meiner det er uaktuelt å starte realitetsdrøftingar om makrell med Island og Færøyane med det forhandlingsutgangspunktet desse landa har hatt. Fiske båt går inn for at fordelinga av makrell må baserast på bestanden si sonetilhøyrigheit over tid. Dagens forsking på makrellbestanden er ikkje god nok, og det har ført til at bestanden er kraftig underestimert. I 2013 valde Færøyane å gå ut av femparts avtalen om fordelinga av norsk vårgytande sild. I staden fastsette dei ein kvote som er tre gonger høgare enn dei tradisjonelt har hatt. Dei fire andre partane Noreg, Island, Russland og EU blei samde om ein avtale, og sette av kvote til Færøyane etter den tradisjonelle fordelingsnøkkelen. Då Færøyane i august hadde fiska over den avsette kvoten etter fempartsfordelinga, innførte Noreg landingsforbod for norsk vårgytande sild frå færøyske fartøy i norske hamner. Færøyane si uansvarlege framferd kan få alvorlege følgjer for ein bestand med reduserte kvoteråd. Reketrålløyve Fiskebåt er svært usamd i tildelinga av tre nye reketrålløyve, og meiner at dette er i strid mot deltakarlova sin formålsparagraf, når det gjeld målet om auka lønsemd og tilpassing

8 8 STYRETS RAPPORT HELD FRAM av fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget. Fiskebåt meiner at rekebestanden i norske område i Barents havet ikkje er i ei slik forfatning at det er grunnlag for tildeling av nye løyve, og at den sterke torskebestanden etter alt å døme har redusert rekebestanden kraftig. Lønsemda i rekefisket har dessutan vore svært dårleg dei siste åra, og nye løyve vil redusere høvet til lønsam drift endå meir. Marknad Noreg eksporterte 2,3 millionar tonn sjømat til ein verdi av 61 milliardar kroner i Av dette stod villfisknæringa for 18,7 milliardar kroner. Den rekordhøge eksportverdien skuldast i hovudsak auka etterspørsel etter laks. Noreg eksporterer sjømat til omlag 140 ulike land over heile verda. For fartøya i kvitfisk sektoren var 2013 prega av store kontrastar, med rekordhøge torskekvotar og låge prisar. Noreg eksporterte torsk, sei og hyse for ti milliardar kroner i Verdien av torske fiskeksporten var på nivå med året før, medan kvantumet auka med 11 prosent. Det blei eksportert pelagisk fisk for 6,5 milliardar kroner i 2013, ein reduksjon på 18 prosent samanlikna med Den negative utviklinga skuldast ein kombinasjon av lågare kvotar og lågare prisar, særleg på sild. Eksporten av reker og skaldyr var på 475 millionar kroner, som er ein nedgang på 42 prosent i forhold til Reketrålarane har hatt utfordingar dei siste åra, og det er stadig færre fartøy som driv rekefiske i Barentshavet. Kvantumet har gått ned, medan prisane har blitt noko betre. For selfangst skutene ser det ut til at den negative trenden frå dei siste åra er snudd. I 2013 blei støtteopplegget endra, og det stimulerte til auka fangst. Ikkje sidan 2005 er det tatt fleire grønlandssel i norsk selfangst. I tillegg har interessa for spekket auka monaleg, og selolje er ettertrakta for sine gunstige helse messige eigenskapar. Samarbeid Styret i Fiskebåt er godt nøgd med samarbeidet med styresmaktene i året som har gått. Fiskebåt har nådd fram i viktige saker og har hatt ein god dialog med både politikarar og embetsverk. Fiskebåt håper at samarbeidet med den nye politiske leiinga blir like godt. Fiskebåt vil halde fram arbeidet for å styrke statusen sin som den føretrekte organisasjonen for heile den havgåande fiske flåten i Noreg. Styret i Fiskebåt vil nytte høvet til å takke medlemmer, styresmakter, andre samarbeidspartnarar og tilsette i Fiskebåt for samarbeidet i JANUAR 2014 TOR E R OALD S N ES GEIR LUNDB E R G STYRELEDER VIGRA NESTLEDER GRATANGEN L A R S OVE ST ENEV IK PER MAGN E EGGE SB Ø OL A HE L GE HOL MØY STYREMEDLEM BEKKJARVIK STYREMEDLEM ÅLESUND STYREMEDLEM SORTLAND KJE L L L AR SSE N AUDUN MARÅK STYREMEDLEM HARSTAD ADM. DIREKTØR ÅLESUND A R I L D A ARV IK VA LT ER RA S MUSSE N OL AV HOL ST-DYRNE S STYREMEDLEM MÅLØY STYREMEDLEM VEDAVÅGEN STYREMEDLEM ÅLESUND

9 STYRET OG ANDRE TILLITSVALGTE 2013 TOR E R OA LD SNES GEIR LUN DB E R G OL AV H OL ST-DY RN E S STYRELEDER VIGRA NESTLEDER GRATANGEN STYREMEDLEM ÅLESUND PER MAGNE EGGESBØ OL A H E L G E H OL M ØY KJE L L L A R SSE N STYREMEDLEM ÅLESUND STYREMEDLEM SORTLAND STYREMEDLEM HARSTAD VALT ER RA SMUSSEN L A R S OV E ST E N EV IK A RIL D A A RV IK STYREMEDLEM VEDAVÅGEN STYREMEDLEM BEKKJARVIK STYREMEDLEM MÅLØY ORDFØRER LOKALLEDERE FØR DESEMBER 2013 VARAREPRESENTANTER, STYRET PAUL HARALD LEINEBØ LEINØY GEIR LUNDBERG NORD-NORGES REDERIFORENING VARAORDFØRER PETTER GEIR SMÅDAL AALESUNDS REDERIFORENING ATLE VARTDAL ÅLESUND HARALD TARANGER TORANGSVÅG JAN ROGER LERBUKT TROMSØ KJETIL HOLMESET VATNE PER KJELL VÅGSHOLM FOSNAVÅG KNUT KLEPSVIK BAKKASUND KONTROLLNEMND HENNING T. VEIBUST ÅLESUND KNUT GRØNNEVET VARTDAL LEDERE I LOKALLAGENE GEIR LUNDBERG FISKEBÅT NORD PAUL HARALD LEINEBØ FISKEBÅT VEST PER WILLIAM LIE FISKEBÅT SØR KNUT ROALD HOLMØY NORSK TRÅLFORENING ØYSTEIN SANDØY SOGN OG FJORDANE REDERIFORENING PER WILLIAM LIE VESTNORGES REDERIFORENING VALTER RASMUSSEN SØR-NORGES TRÅLERLAG LANDSSTYRET NORGES FISKARLAG JONNY BERFJORD DØNNA KJELL-GUNNAR HODDEVIK ÅLESUND SOLVEIG STRAND ÅLESUND OLAV O. ØSTERVOLD TORANGSVÅG 9

10 10

11 MODERNISERT FISKEBÅT Å gi opp tradisjonsrike namn og måtar å arbeide på kan vere både smertefullt og vemodig blei stifta lenge før Fiskebåtredernes Forbund, no Fiskebåt, blei oppretta som ein landsomfattande organisasjon for havfiskeflåten i Dei har alle ei stolt og viktig historie. Rolla dei har spelt kan illustrerast med den første internasjonale kvoteavtalen frå 1920-åra. Då inngjekk nemleg Aalesunds Rederiforening, stifta i 1906, ein avtale med Sovjetunionen om selfangst. fleire av lokallaga Men no er Nord-Norges Rederiforening, Aalesunds Rederiforening, Sogn og Fjordane Rederiforening, Norsk Trålforening, VestNorges Rederiforening og Sør-Norges Trålerlag historie. All ære til det gode arbeidet som er nedlagt i desse lokallaga av tillitsvalde og medlemmer gjennom ei årrekkje. Etter ein prosess på vel eit år er organiseringa av lokallaga i Fiskebåt modernisert og meir tilpassa dagens flåtestruktur: Seks lokallag er blitt til tre: Fiskebåt Nord, Fiskebåt Vest og Fiskebåt Sør Hovudorganisasjonen heiter no kort og greit Fiskebåt Fiskebåt har justert logoen, og dei tre lokal laga har fått nye Vedtektene i Fiskebåt og lokallaga er moder niserte og samordna Lokallaga er representerte i styret i Fiskebåt Medlemsfartøya i Fiskebåt kan velje lokallag Mot slutten av 2013 valde årsmøta styre og leiarar i dei tre nyorganiserte lokallaga. Med ny organisering frå desember 2013 har dei følgjande leiarar: Geir Lundberg, Fiskebåt Nord Paul Harald Leinebø, Fiskebåt Vest Per William Lie, Fiskebåt Sør Stolte tradisjonar i arbeidet for interessene til havfiskeflåten skal førast vidare. Dei demokratiske prosessane skal i tillegg til arbeidet i lokallaga, Fiskebåtstyret og årsmøta blant anna sikrast gjennom medlemsmøte i dei ulike reiskapsgruppene. Å gi opp tradisjonsrike namn og organisasjonsmønster kan vere både smertefullt og vemodig. Likevel har prosessen vore lite kjensle ladd og prega av at endringar i flåtestrukturen også krev justeringar av organisasjonen. Etter endringane i organisasjonen kan kompetansen spissast endå meir, for å styrke Fiske båt si rolle som arbeidsgivarorganisasjon og som ein leiande interesse- og kunnskaps organisasjon i fiskerispørsmål. Gjennom prosessen i 2013 er Fiskebåt modernisert og godt rusta til å møte nye utfordringar. 11

12 12

13 DET STORE NYBYGGINGSÅRET Ei av dei største utfordringane for fiskeflåten dei siste åra har nemleg vore manglande evne til fornying av fartøya. nybyggingsaktivitet blei det levert heile 15 nye fartøy til havfiskeflåten i Det er svært positivt at fiskeflåten blir fornya, ikkje minst fordi fornyinga fører til at vi får ein meir miljøvenleg og effektiv flåte. Gjennomsnittsalderen for havfiskeflåten nærmar seg 20 år, og flåten har eit omfattande behov for for nying. Nye fartøy har lågare bunkerskostnader, reduserte vedlikehaldskostnader og sist, men ikkje minst, moderne arbeidsplassar som gjer at fiskebåtreiarlaga blir meir konkurransedyktige i kampen om den beste arbeidskrafta. Av fartøya som blei leverte i 2013 var sju ringnotfartøy og pelagiske trålarar, i tillegg til åtte torsketrålarar. Det er ekstra gledeleg at den siste torsketrålaren som blei levert i 2013 er det første nye fabrikkskipet som er levert på mange år. Rundt halvparten av fartøya er bygde i Noreg, medan resten er bygde enten i Danmark eller i Tyrkia. etter fleire år med låg Det er fleire årsaker til bølgja av nybygg i år. Ein av dei viktigaste faktorane var at 2011, då fleste parten av nybygga blei kontraherte, var eit historisk godt år for fiskeflåten. Ein god kvotesituasjon i kombinasjon med relativt gode prisar førte til at fleire reiarlag kom i posisjon til å bygge nytt. Ei av dei største utfordringane for fiskeflåten dei siste åra har nemleg vore mang lande evne til fornying av fartøya. Dette skuldast ein kombinasjon av høge byggekostnader, store ekstraordinære kostnadar knytt til strukturering og manglande høve til å bygge opp eigenkapital i fiskebåtreiarlag. Fiskebåt har i fleire år sett utfordringane med ei todeling av næringslivet i Noreg, der offentleg sektor og oljerelatert industri ekspanderer, medan andre delar av næringslivet har problem med å følgje med i kostnadsutviklinga. I tillegg merkar fiskeflåten effektane av den sterke subsidieringa av annan skipsfart gjennom netto lønnsordninga, gunstig eksportfinansiering og den gunstige skatteordninga andre reiarlag har. Ein føresetnad for at den nødvendige fornyinga av fiskeflåten skal halde fram dei neste åra er at rammevilkåra er til stades. Eit av dei viktigaste tiltaka som må på plass er betre finansieringsordningar. Fiskebåt har mellom anna konkret foreslått at Innovasjon Norge sine lånerammer til fiskefartøy må utvidast. Kontrahering av nybygg inneber ei stor økonomisk investering, som det kan vere utfordrande for eit fiskebåtreiarlag å finansiere. For å oppnå best mogleg pris for eksisterande fartøy, kan det ofte vere nødvendig for reiarlaget å selje fartøyet før nybygget er ferdig. Eit tiltak som utan tvil har vore med på å auke nybyggingstakta i fiskeflåten er endringane i kvoteutnyttings reglane som Fiskebåt tok initiativ til. Regel endringane har ført til at eit reiarlag no kan selje eksisterande fartøy og leige eit fartøy i perioden fram til nybygget blir levert, utan at dei strenge avkortingsreglane blir brukte. Ordninga føreset at reiarlaget har kontrahert nybygg med levering innan to år. 13

14 14 NØKKELEN TIL SUKSESS Ordet har langt på vei tapt som makt i internasjonale fiskeriforhandlinger. med en historisk uenighet om forvaltningen av fiskeressursene i Nord-Atlanteren. Russland, EU, Færøyene, Island og Norge var ikke blitt enige om kvote avtaler for: kyststatene feiret nyttår Norsk vårgytende sild, en av verdens største fiskebestander Kolmulebestanden, stor og sentral bestand til fôr i oppdrettsnæringen Makrellbestanden, som representerer større økonomiske verdier enn bestanden av norsk arktisk torsk Kvoteavtalen mellom Norge og EU var dessuten ikke på plass, følgelig var det heller ikke enighet om forvaltningen av fiskerike Nordsjøen. Norge har heller ingen fiskeriavtale med Færøyene. Norge og Russland er imidlertid enige om en kvoteavtale for Barentshavet, og Norge og Grønland er tilsvarende enige om en kvote-bytteavtale. Internasjonale kriterier Hva er årsaken til situasjonen? For det første dreier det seg om fordeling av store verdier. En annen viktig årsak er mangelfulle inter nasjonale retningslinjer for fordelingen av fiske bestander som vandrer mellom ulike lands soner og i internasjonalt farvann. FN-avtalen nevner hvilke kriterier som bør legges til grunn ved fordelingen av vandrende bestander, men vekter dem ikke. Resultatene kjenner vi; flere av kyststatene argumenterer som det passer, og der ingenting passer, konstrueres det nye kriterier, både relevante og dårlige kriterier. Et for så vidt nytt relevant kriterium er Islands argument om at det må legges sterk vekt på vektøkning ved makrellbestandens beiting i de ulike nasjonale havområder. Men Island glemmer at i så fall har Norge enda bedre kort på hånden. Etter Islands argumentasjon kan det være fristende å hevde at EU blir skyldig makrell, siden bestanden taper vekt når den hoved sakelig gyter i EU-farvann. Hvor mye skal vi høste? Sjømat er en sentral matkilde for verdens befolkning. ICES, det internasjonale havforskningsrådet, gir forvalterne råd om hvor mye som kan høstes av de ulike bestandene. Målet er å ta ut maksimalt langtidsutbytte. Utfordringen er at kyststatene heller ikke her makter å bli enige om hva som er en fornuftig beskatningsgrad. Kvoterådet fra ICES på f.eks. kolmule varierer mellom tonn og 1,5 mill. tonn. Alle nivåer er ifølge ICES bærekraftige, men kyststatene har forskjellig syn på hvilket kvotenivå som bør legges til grunn for 2014.

15 15 Nøkkelen til suksess Det sterkeste som finnes er ordet i overført betydning, gode vitenskapelige argumenter. Det gjelder dessverre ikke i forbindelse med forvaltningen av fiskebestandene. Universalnøkkelen til suksess i forhandlinger er viljen til konflikt. Useriøs og uansvarlig opptreden har de siste tiårene blitt premiert gjennom høye kvoteandeler. Island innehar førsteplassen. Flere eksempler underbygger denne konklusjonen. Foreligger det ikke vilje til å ta en konflikt, blir man taperen. Norge har tradisjonelt hatt uvilje mot konflikt og konfrontasjon. Vi driver fredsmekling og deler ut fredspriser. Da kriger vi ikke med naboen. Heldigvis har vi etterhvert lært av erfaringer fra tidligere forhandlinger. Norge skal ikke søke konflikt, men uten vilje til konflikt blir vi taperen. «Ordet» har langt på vei tapt som makt i internasjonale fiskeriforhandlinger. Skal situasjonen endres må klare internasjonale fordelingsprinsipper etableres. Hvordan bør Norge opptre? Norge, Færøyene og EU forvaltet i flere tiår makrellen i fellesskap. Bedre kontroll med fisket i EU, naturgitte forhold og feil kunnskap i ICES om bestanden førte til at kyststatene høstet for lite. Bestanden vokste seg rekordstor og vandret mot nord og vest. Dette åpnet for et «fritt» islandsk fiske, og senere «fritt» færøyisk fiske. Begge nasjonene har fisket så mye de har klart. Målsettingen er å presse de tradisjonelle kyststatene til å gi fra seg kvoteandeler og sikre seg selv urimelig høye andeler. EU og Norge har forsøkt å nå fram til en forhandlingsløsning. I praksis ved å tilby Island og Færøyene høyere andeler av makrell bestanden enn det er vitenskapelig grunnlag for. Island og Færøyene har takket nei. Hva bør Norge gjøre? Norge og EU må tenke langsiktig og sikre egne andeler. Vi må sammen gi klar beskjed til Færøyene og Island om at EU og Norge kommer til å fiske henholdsvis 62% og 28% av totalkvoten inntil kyststatene er blitt enige om en ny forvaltningsavtale. Hva da med makrellbestanden? Svaret er enkelt. En bærekraftig forvaltning innebærer at vi reduserer makrell bestanden. Alternativet er matmangel, lavere vekst og negative konsekvenser for både makrellbestanden og andre fiskebestander i nordområdene. En redusert, men bærekraftig bestandsstørrelse vil også føre til redusert utbredelse, og dermed er vi nærmere en løsning på konflikten med Island og Færøyene.

16 16 KAN VI STOLE PÅ STATEN? Volstads andel av de årlige kvotene ble verken mer eller mindre privatisert enn de var før struktureringen dom i den såkalte Volstadsaken, som handler om Stoltenbergregjeringens endring av strukturkvoteforskriften i 2007 var lovlig. Eivind Volstad som hadde strukturert i tillit til den opprinnelige ordningen, stevnet staten med påstand om at den innførte tidsavgrensningen var i strid med Grunnloven 97 og Den europeiske menneske rettkonvensjonen. Både tingretten og lagmannsretten ga rederiet fullt medhold, men i Høyesterett ble staten frifunnet med ni mot åtte stemmer. høyesterett avsa høsten Det har vært sagt og skrevet mye forskjellig om dommen, blant annet at den er viktig for å motvirke privatisering av ressursene. Dette er feil. Saken handler ikke om privatisering. Ved strukturering oppnådde tråleren Volstad økte kvoteandeler på tillatelser som var tids uavgrensede fra før. Volstads andel av de årlige kvotene ble verken mer eller mindre privatisert enn de var før struktureringen. Det saken handler om er at Volstad i tillit til statens tilbud tok fartøyer ut av fiske og investerte for å få økte kvoteandeler på det gjenværende fartøyet. At tildelingen skjedde uten tidsbegrensning, innebar en videreføring av samme rettsposisjon for rederiet som før struktureringen. Endringen i 2007 innebar at regjeringen gikk tilbake til ordningen som Volstad tidligere takket nei til. Saken handler om staten hadde anledning til å narre Volstad. Som påpekt av flere er det påfallende å se hvor ulikt landets øverste dommere vurderer faktum og juss. Flertallet uttaler at virkningen av inngrepet ikke i seg selv kan gi grunnlag for å anvende en annen norm enn den som ellers gjelder for uegentlig tilbakevirkning. Dette er stikk i strid med mindretallet som først vurderer virkningen og deretter lander på at tilbake virkningselementet er så omfattende at det må kreves sterke samfunnsmessige hensyn for å tillate endringen, det vil si egentlig tilbakevirkning. Ved å tvinge saken inn på sporet «uegentlig tilbakevirkning» kunne flertallet konsentrere sin drøfting om virkningene for Volstad, i stedet for å fokusere på hvilket reelt behov staten egentlig hadde for å gi endringen tilbakevirkende kraft. Noen god begrunnelse ville antakelig blitt vanskelig å gi. I likhet med de foregående rettsinstanser fant mindre tallet at det åpenbart ikke forelå tilstrekkelig sterke samfunnsmessige hensyn for å innføre tidsbegrensningen. At flertallet i Høyesterett lar staten slippe unna uten å vurdere begrunnelsen og behovet for at endringen måtte gjelde allerede tildelte strukturkvoter, er vanskelig å akseptere. Flertallets ensidige fokusering og selvmot sigende argumentasjon gjør at næringen må

17 17 kunne stille spørsmål ved om de har forstått hva som står på spill. Strukturkvoteordningen innebærer privatfinansiert kapasitetsnedbygging og legger til rette for et marked hvor aktørene betaler store summer for rettighetene. Det knytter seg stor usikkerhet til en slik investering, blant annet i forhold til fiskens tilgjengelighet, utviklingen i markedene og de konkrete fangstreguleringer. Med så mye usikkerhet burde næringen kunne forvente en ekstra vilje til å sikre forutsigbarhet og stabilitet i de rammebetingelser som myndighetene rår over. Fiskerimyndighetene har for øvrig vide fullmakter til å utforme fiskeripolitikken gjennom deltakerloven og havressursloven. Også med motsatt resultat ville nåværende og fremtidige regjeringer ha samme handlefrihet til å forme sin egen fiskeripolitikk. Videre er flertallets vurdering av om tilbakevirkningen var klart urimelig eller urettferdig oppsiktsvekkende. Flertallet sier på den ene siden at det hefter en generell usikkerhet ved rammevilkårene i fiskerinæringen og bruker dette som et vesentlig argument for å dempe forventningene som oppstod ved struktureringen. Samtidig legger flertallet til grunn at strukturkvotene ved tidsfristens utløp skal falle tilbake til gruppen. Denne forutsetningen er helt avgjørende for å kunne legge til grunn at Volstad ikke ble påført noe stort tap som følge av endringen. Det er likevel motstridende og forsterker inntrykket av at flertallet bevisst forsøker på å avdramatisere virkningene av endringen. Fiskebåt tar imidlertid til etterretning at Høyesterett nå har slått fast at strukturkvotene skal tilbake til gruppen og legger til grunn at fremtidige myndigheter vil respektere denne del av dommen, hvis ikke ordningen på nytt blir tidsuavgrenset. Siste ord er ikke sagt. Volstad kan ta saken inn for menneskerettighetsdomstolen i Stras bourg. Tre av dommerne i Høyesterett mente at endringen var i strid med Den europeiske Menneskerettskonvensjonen. Muligheten for å nå frem er dermed til stede. Fiskebåt mener at hele næringen bør stille seg bak Volstad, fordi kjernen i saken er hvilke grenser som gjelder når myndighetene ønsker å gripe inn i etablerte rettsposisjoner og gjøre endringer til skade for fiskerne. Resultatet i Høyesterett burde opprøre alle som har investert tid og penger i fiskeriene, uansett syn på strukturspørsmålet og uavhengig av flåtegruppe. Neste gang kan det være andre som rammes. Ingen er tjent med en situasjon hvor næringslivet ikke kan stole på myndighetene og en domstol som i stor grad er sammensatt av tidligere byråkrater oppnevnt av staten.

18 18 I PELAGISK SKYGGE Norske fiskerimyndigheter planlegger å åpne for et direktefiske etter snabeluer i Norsk økonomisk sone i Forhåpentligvis vil dette illustrere overfor Russland at Norge mener alvor. kvoteforhandlingene om den viktige makrellbestanden har berettiget fått stor politisk oppmerksomhet de siste årene. Konfliktskruen har fått ytterligere omdreininger når også fordelingen av andre pelagiske bestander som kolmule og norsk vårgytende sild er satt i spill. Store verdier er involvert. I skyggen av dette er det under oppseiling en ny internasjonal konflikt om fordelingen av snabeluerbestanden. Også her står store verdier på spill for norske fiskere. de konfliktfylte, internasjonale Det internasjonale råd for havforskning, ICES, åpnet overraskende, men ikke desto mindre gledelig for et direktefiske etter snabel uer (Sebastes Mentella) innenfor en totalkvote på tonn i ICES har frarådet et direktefiske etter snabeluer siden 90-tallet. Uenighet om kvotefordelingen mellom Norge og Russland strandet imidlertid forsøket på å få til et direktefiske i Barentshavet i Den nordøstatlantiske fiskeriorganisasjonen (NEAFC) vedtok imidlertid en totalkvote på tonn snabeluer for et olympisk fiske i internasjonalt farvann i Norskehavet i Dårlige fangstrater og lav lønnsomhet har likevel begrenset fisket til rundt tonn i Norskehavet. Snabeluerbestanden er i første rekke en norsk bestand. En forskergruppe som NEAFC satte ned konkluderte med sonetilhørighet for bestanden i 2009, som vist i tabellen til høyre. Etter at delelinjen kom på plass i Barentshavet har forskerne fordelt andelen i Gråsonen likt mellom Norge og Russland. Sannsynligheten er likevel stor for at det meste av snabelueren i den tidligere Gråsonen tilhører Norge. ICES anbefaler at totalkvoten blir redusert til tonn i Nedgangen skyldes ikke en endret oppfatning av bestanden, men i stor grad et ønske om å være litt mer forsiktig inntil vi er sikre på at den positive rekrutteringen de siste årene kommer inn i gytebestanden, og en internasjonal avtale om fordeling og forvaltningsstrategi er på plass. ICES regner imidlertid med at kvotene kan stabiliseres på et nivå rundt tonn i løpet av et par tre år. I mellomtiden fortsetter kampen om andeler. Norge og Russland ble heller ikke under siste kommisjonsmøte enige om en fordeling av snabeluerbestanden i Barentshavet. Russland krever en kvoteandel på over 40%, som er himmelhøyt over det normale fordelingskriterier tilsier. Partene ble likevel enige om å sette ned en arbeidsgruppe for å se på saken. NEAFC på sin side avsatte på nytt tonn til et direktefiske etter snabeluer i internasjonalt farvann i Norskehavet. Det utgjør vel 80% av kvoteanbefalingen, mens NEAFC selv har

19 19 anslått at sonetilhørigheten for snabeluer i dette området er ca 5%. Russland, EU, Island, Grønland og Færøyene støttet vedtaket. Bare Norge stemte imot. Norske fiskerimyndigheter planlegger å åpne for et direktefiske etter snabeluer i Norsk økonomisk sone i 2014, i tråd med næringens forslag. Forhåpentligvis vil dette illustrere overfor Russland at Norge mener alvor, og gjøre de litt mer medgjørlige i forhandlingene. Når det gjelder NEAFC og det inter nasjonale fisket etter snabeluer i Norskehavet, må vi sette vår lit til at lønnsomheten fortsatt blir dårlig, og at fisket begrenser seg selv. Får vi en avtale med Russland, må vi forvente at de samtidig skifter side i NEAFC. Som i andre internasjonale kvoteforhandlinger handler det også her om å vise tålmodighet. Norge gjorde en gedigen blemme i avtalen med Russland om fordelingen av blåkveite i Barentshavet, der Norge forhandlet vekk store verdier. Lignende tabber må unngås i frem tiden, og et godt samarbeid med departementet gir håp om dette. Det er store verdier på spill. Snabel uerbestanden alene vil etter hvert gi over en halv milliard kroner i årlige fangstinntekter. Det er gode løsninger i slike fordelingskonflikter som virkelig betyr noe for norsk fiskerinæring på lang sikt. SONETILHØRIGHET, SNABELUER OMRÅDE NORSK ØKONOMISK SONE (NØS) SVALBARDSONEN RUSSISK ØKONOMISK SONE (RØS) SMUTTHULLET GRÅSONEN SMUTTHAVET (NORSKEHAVET) JAN MAYEN ISLAND FÆRØYANE EU BIOMASSE 68% 18% <1% <1% 6% 5% 2% <1% <1% <1%

20 20 MEDLEMSFARTØY 2013 Den norske havfiskeflåten står årleg for ei formidabel verdiskaping. Fangstverdien varierer frå år til år med storleiken på k votar og prisane som fiskarane oppnår. Havfiskeflåten står for 60-65% av verdien av norsk villfanga fisk, og dei siste åra har førstehandsverdien vore på 8-10 milliardar norske kroner i året. Den havgåande flåten består av ringnot fartøy, kvitfisk- og reketrålarar, nordsjøtrålarar, pelagiske trålarar, linefartøy, selfangst skuter og store kystfartøy Fiskebåt er havfiskeflåtens organisasjon, og har storparten av flåten som medlemmer. Fiskebåt er ein leiande organisasjon i norsk sjømat næring, og arbeider etter visjonen om ein miljø vennleg og lønsam flåte som produserer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde. Oversynet omfattar alle medlemsfartøy i Somme er selde i løpet av året, med tanke på nybygg, andre av andre grunnar. Oversynet viser også planlagte nybygg. Fleire fartøy har løyve innan ulike fiskeri. I oversynet er dei klassifiserte etter kva løyve som var viktigast for omsetninga i Fiskebåt har ved årsskiftet 2013/2014 rundt 160 medlemsfartøy.

21 MEDLEMSFARTØY 2013 ABELONE MØGSTER / KYSTFARTØY EIER: PARTREDERIET KOLBJØRN ANS / VERFT: LARSNES MEK. VERKSTED AS, 2011 IMO: / LENGDE: 42,90 M / BREDDE: 12,00 M / BRUTTOTONNASJE: 906 AMBASSADOR / KYSTFARTØY EIER: BØMMELFISK AS / VERFT: WERNIA INDUSTRI AB, 1988 IMO: / LENGDE: 33,17 M / BREDDE: 7,10 M / BRUTTOTONNASJE: 290 ANDENESFISK I / HVITFISKTRÅLER EIER: AS ANDENES HAVFISKESELSKAP / VERFT: TERSAN SHIPYARD, 2013 IMO: / LENGDE: 75,00 M / BREDDE: 15,40 M / BRUTTOTONNASJE: ARCTIC SWAN / REKETRÅLER EIER: ARCTIC SWAN KS / VERFT: CELIK TEKNE SHIPYARD, 2002 IMO: / LENGDE: 64,00 M / BREDDE: 14,60 M / BRUTTOTONNASJE: ATLANTIC STAR / HVITFISKTRÅLER EIER: ROSUND DRIFT AS / VERFT: SLIPEN MEK. VERKSTED, 1996 IMO: / LENGDE: 60,40 M / BREDDE: 13,00 M / BRUTTOTONNASJE: ATLANTIC VIKING / HVITFISKTRÅLER EIER: GISKE HAVFISKE / VERFT: TERSAN SHIPYARD, 2013 IMO: / LENGDE: 74,70 M / BREDDE: 15,4 M / BRUTTOTONNASJE: ATLANTIC / LINEFARTØY EIER: ATLANTIC LONGLINE AS / VERFT: SOLSTRAND, 1998 IMO: / LENGDE: 44,85 M / BREDDE: 10,50 M / BRUTTOTONNASJE: BIRKELAND / RINGNOTFARTØY EIER: BRØDRENE BIRKELAND FISKEBÅTREDERI AS / VERFT: FITJAR MEK. VERKSTED AS, 2004 IMO: / LENGDE: 68,80 M / BREDDE: 13,80 M / BRUTTOTONNASJE:

22 22 MEDLEMSFARTØY 2013 BJARNE NILSEN / RINGNOTFARTØY EIER: BJARNE NILSEN AS / VERFT: SOLSTRAND VERFT AS, 1992 IMO: / LENGDE: 44,35 M / BREDDE: 9,50 M / BRUTTOTONNASJE: 719 BRIMØY / LINEFARTØY EIER: NORDKAPPJENTA FISKERISELSKAP AS / VERFT: SOLSTRAND SLIP OG BÅTBYGGERI, 1988 IMO: / LENGDE: 35,27 M / BREDDE: 9,00 M / BRUTTOTONNASJE: 656 BÅTSFJORD / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVFISK ASA / VERFT: ASTILLEROS GONDAN, 1999 IMO: / LENGDE: 50,20 M / BREDDE: 12,20 M / BRUTTOTONNASJE: CARISMA STAR / LINEFARTØY EIER: CARISMA FISH AS / VERFT: UMOE STERKODER I KRISTIANSUND, 2001 IMO: / LENGDE: 52,00 M / BREDDE: 11,56 M / BRUTTOTONNASJE: CARISMA VIKING / LINEFARTØY EIER: CARISMA FISH AS (SOLGT I 2013) / VERFT: UMOE STERKODER, 2001 IMO: / LENGDE: 52,00 m / BREDDE: 11,50 M / BRUTTOTONNASJE: 1425 CETUS / PELAGISK TRÅLER EIER: CETUS AS / VERFT: KARMSUND MARITIME SERVICE AS, 2002 IMO: / LENGDE: 41,80 M / BREDDE: 10,40 M / BRUTTOTONNASJE: 599 CHRISTINA E / RINGNOTFARTØY EIER: ERVIK & SÆVIK AS / VERFT: KARSTENSENS SKIBSVÆRFT AS, 2011 IMO: / LENGDE: 80,40 M / BREDDE: 16,60 M / BRUTTOTONNASJE: DOGGI / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVFISK ASA / VERFT: METALSHIP & DOCKS S.A., 2001 IMO: / LENGDE: 39,79 M / BREDDE: 10,50 M / BRUTTOTONNASJE: 691

23 MEDLEMSFARTØY 2013 EROS / RINGNOTFARTØY EIER: EROS AS / VERFT: LARSNES MEK VERKSTED AS, 2012 IMO: / LENGDE: 77,50 M / BREDDE: 16,60 M / BRUTTOTONNASJE: FISKEBAS / RINGNOTFARTØY EIER: FISKEBAS AS / VERFT: VAAGLAND BÅTBYGGERI AS, IMO: / LENGDE: 64,20 M / BREDDE: 14,00 M / BRUTTOTONNASJE: FISKENES / LINEFARTØY EIER: JAN ERIK OG JAN KÅRE FISKERSTRAND / VERFT: LARSNES MEK. VERKSTED, 2001 IMO: / LENGDE: 39,90 M / BREDDE: 10,60 M / BRUTTOTONNASJE: 902 FISKESKJER / RINGNOTFARTØY EIER: OLAV STRAND FISKERISELSKAP AS / VERFT: SLIPEN MEK. VERKSTED AS, 1999 IMO: / LENGDE: 67,40 M / BREDDE: 13,00 M / BRUTTOTONNASJE: FJELLMØY / LINEFARTØY EIER: FJELLMØY AS / VERFT: H.&E. NORDTVEIT SKIPSBYGGERI, 1988 IMO: / LENGDE: 38,65 M / BREDDE: 8,50 M / BRUTTOTONNASJE: 523 FRØYANES / LINEFARTØY EIER: ERVIK HAVFISKE / VERFT: TERSAN SHIPYARD, 2011 IMO: / LENGDE: 60,00 METER / BREDDE: 14,00 M / BRUTTOTONNASJE: 2329 FRØYANES SENIOR / LINEFARTØY EIER: ERVIK HAVFISKE / VERFT: SOLSTRAND, 1998 IMO: / LENGDE: 40,96 M / BREDDE: 10,00 M / BRUTTOTONNASJE: 987 GADUS NEPTUN / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVFISK ASA / VERFT: VARD BRATTVÅG, 2014 IMO: / LENGDE: 69,80 M / BREDDE: 15,60 M / BRUTTOTONNASJE:

24 24 MEDLEMSFARTØY 2013 GADUS NJORD / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVFISK ASA / VERFT: VARD BRATTVÅG, 2013 IMO: / LENGDE: 69,80 M / BREDDE: 15,60 M / BRUTTOTONNASJE: GADUS POSEIDON / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVFISK ASA / VERFT: VARD BRATTVÅG, 2013 IMO: / LENGDE: 69,80 M / BREDDE: 15,60 M / BRUTTOTONNASJE: GAMBLER / RINGNOTFARTØY EIER: TORBAS AS / VERFT: SKÁLA SKIPASMIÑJA, 1969 IMO: / LENGDE: 69,65 M / BREDDE: 9,80 M / BRUTTOTONNASJE: GANTHI / KYSTFARTØY EIER: BØMMELFISK AS / VERFT: H. & E. NORDTVEIT, 1979 IMO: / LENGDE: 32,40 M / BREDDE: 7,50 M / BRUTTOTONNASJE: 328 GARDAR / RINGNOTFARTØY EIER: GARDAR AS / VERFT: HELLESØY VERFT AS, 2004 IMO: / LENGDE: 83,80 M / BREDDE: 14,60 M / BRUTTOTONNASJE: GEIR II / LINEFARTØY EIER: H.P.HOLMESET AS / VERFT: FISKERSTRAND VERFT, 2010 IMO: / LENGDE: 51,30 M / BREDDE: 12,40 M / BRUTTOTONNASJE: GEIR / LINEFARTØY EIER: H.P.HOLMESET AS / VERFT: FISKERSTRAND VERFT, 1998 IMO: / LENGDE: 45,65 M / BREDDE: 10,90 M / BRUTTOTONNASJE: GERDA MARIE / RINGNOTFARTØY EIER: GERDA MARIE AS / VERFT: FLEKKEFJORD SLIP & MASKINFABRIKK AS,1986 IMO: / LENGDE: 65,00 M / BREDDE: 12,60 M / BRUTTOTONNASJE: 1 427

25 MEDLEMSFARTØY 2013 GOLLENES / PELAGISK TRÅLER EIER: GOLLENES AS / VERFT: KARSTENSENS SKIBSVÆRFT AS, 2011 IMO: / LENGDE: 62,60 M / BREDDE: 12,80 M / BRUTTOTONNASJE: GRANIT / HVITFISKTRÅLER EIER: HALSTENSEN GRANIT AS / VERFT: ØRSKOV CHRISTENSEN STAALSKIBSVERFT AS, 1989 IMO: / LENGDE: 67,40 M / BREDDE: 14,00 M / BRUTTOTONNASJE: GUNNAR LANGVA / RINGNOTFARTØY EIER: GUNNAR LANGVA AS / VERFT: WESTCON AS, 2003 IMO: / LENGDE: 71,10 M / BREDDE: 14,40 M / BRUTTOTONNASJE: H.ØSTERVOLD / RINGNOTFARTØY EIER: H. ØSTERVOLD AS / VERFT: FITJAR MEK. VERKSTED, 2003 IMO: / LENGDE: 68,80 M / BREDDE: 13,80 M / BRUTTOTONNASJE: HALTENTRÅL / HVITFISKTRÅLER EIER: KS SOLSKJÆR / VERFT: AILSA-TROON LTD, 1998 IMO: / LENGDE: 34,00 M / BREDDE: 10,00 M / BRUTTOTONNASJE: 567 HARDHAUS / RINGNOTFARTØY EIER: HARDHAUS AS / VERFT: FITJAR MEK. VERKSTED AS, 2003 IMO: / LENGDE: 68,85 M / BREDDE: 13,80 M / BRUTTOTONNASJE: HARGUN / RINGNOTFARTØY EIER: HARGUN HAVFISKE AS / VERFT: EIDSVIK SKIPSBYGGERI, 1999 IMO: / LENGDE: 68,10 M / BREDDE: 12,60 M / BRUTTOTONNASJE: HARMONI / RINGNOTFARTØY EIER: HARMONI AS / VERFT: WESTCON AS, 1998 IMO: / LENGDE: 49,90 M / BREDDE: 11,00 M / BRUTTOTONNASJE:

26 26 MEDLEMSFARTØY 2013 HARVEST / RINGNOTFARTØY EIER: HARDHAUS AS / VERFT: RABBEN MEK. VERKSTED, 2000 IMO: / LENGDE: 61,75 M / BREDDE: 11,60 M / BRUTTOTONNASJE: HAUGAGUT / RINGNOTFARTØY EIER: HAUGAGUT AS / VERFT: KARSTENSENS SKIBSVÆRFT, 2015 IMO: / LENGDE: 69,65 M / BREDDE: 15,00 M / BRUTTOTONNASJE: HAVBRYN / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVBRYN AS / VERFT: TERSAN SHIPYARD, 2013 IMO: / LENGDE: 69,90 M / BREDDE: 15,40 M / BRUTTOTONNASJE: HAVGLANS / RINGNOTFARTØY EIER: HAVGLANS AS / VERFT: KARSTENSEN SKIBSVÆRFT AS, 2007 IMO: / LENGDE: 62,60 M / BREDDE: 12,80 M / BRUTTOTONNASJE: HAVSEL / SELFANGSTSKUTE EIER: FJORD HAVSEL AS / VERFT: KOLVEREID, 1980 IMO: / LENGDE: 29,57 M / BREDDE: 7,60 M / BRUTTOTONNASJE: 300 HAVSKJER / RINGNOTFARTØY EIER: HAVSTÅL AS / VERFT: EIDSVIK SKIPSBYGGERI, 2000 IMO: / LENGDE: 67,40 M / BREDDE: 13,00 M / BRUTTOTONNASJE: HAVSTRAND / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVSTRAND AS / VERFT: TERSAN SHIPYARD, 2013 IMO: / LENGDE: 69,90 M / BREDDE: 15,40 M / BRUTTOTONNASJE: HAVSTÅL / RINGNOTFARTØY EIER: HAVSTÅL AS / VERFT: BÅTBYGG SAS, 2002 IMO: / LENGDE: 59,25 M / BREDDE: 11,00 M / BRUTTOTONNASJE: 1 195

27 MEDLEMSFARTØY 2013 HAVTIND / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVFISK ASA / VERFT: UMOE STERKODER, 1997 IMO: / LENGDE: 59,75 M / BREDDE: 13,00 M / BRUTTOTONNASJE: HELLEVIG / PELAGISK TRÅLER EIER: PARTREDERIET HELLEVIG ANS / VERFT: SMØGEN PLÅT- & SVETSINDUSTRI AB, 1988 IMO: / LENGDE: 26,20 M / BREDDE: 6,40 M / BRUTTOTONNASJE: 182 HERMES / HVITFISKTRÅLER EIER: HERMES AS / VERFT: SOLSTRAND, 2001 IMO: / LENGDE: 48,38 M / BREDDE: 13,22 M / BRUTTOTONNASJE: HERØY / RINGNOTFARTØY EIER: HERØYBAS AS / VERFT: MYKLEBUST MEK. VERKSTED AS, 1997 IMO: / LENGDE: 73,30 M / BREDDE: 12,60 M / BRUTTOTONNASJE: HERØYFJORD / PELAGISK TRÅLER EIER: HERØYFJORD AS / VERFT: VOLDNES SKIPSVERFT AS, 2004 IMO: / LENGDE: 53,00 M / BREDDE: 12,40 M / BRUTTOTONNASJE: HERØYHAV / RINGNOTFARTØY EIER: HERØYHAV AS / VERFT: KARSTENSENS SKIPSVÆRFT AS, 2013 IMO: / LENGDE: 69,95 M / BREDDE:15,00 M / BRUTTOTONNASJE: HOPEN / HVITFISKTRÅLER EIER: REMØY FISKERISELSKAP / VERFT: VARD, 2013 IMO: / LENGDE: 74,00 M / BREDDE: 16,00 M / BRUTTOTONNASJE: HUSBY SENIOR / LINEFARTØY EIER: HUSBY SENIOR AS / VERFT: TOMREFJORD, 1978 IMO: / LENGDE: 36,10 M / BREDDE: 9,00 M / BRUTTOTONNASJE:

28 28 MEDLEMSFARTØY 2013 HÅFLU / PELAGISK TRÅLER EIER: HÅFLU AS / VERFT: SOLSTRAND SLIP & BÅTBYGGERI AS, 1978 IMO: / LENGDE: 30,56 M / BREDDE: 7,62 M / BRUTTOTONNASJE: 302 INGRID MAJALA / RINGNOTFARTØY EIER: SILFAKS FISKEBÅTREDERI AS / VERFT: WESTERN SHIPREPAIR YARD, 1999 IMO: / LENGDE: 61,75 M / BREDDE: 11,60 M / BRUTTOTONNASJE: J. BERGVOLL / HVITFISKTRÅLER EIER: NERGÅRD HAVFISKE AS / VERFT: SOLSTRAND AS, 2000 IMO: / LENGDE: 57,30 M / BREDDE: 12,60 M / BRUTTOTONNASJE: JERGUL / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVFISK ASA / VERFT: STERKODER MEK. VERKSTED, 1972 IMO: / LENGDE: 46,96 M / BREDDE: 9,00 M / BRUTTOTONNASJE: 585 JOHAN FEYER / PELAGISK TRÅLER EIER: FEYER AS / VERFT: RABBEN MEK. VERKSTED AS, 2000 IMO: / LENGDE: 57,30 M / BREDDE: 10,00 M / BRUTTOTONNASJE: 856 JUVEL / KRILLFARTØY EIER: EMERALD FISHERIES / VERFT: SLIPEN MEK. VERKSTED, 2003 IMO: / LENGDE: 99,50 M / BREDDE: 16,00 M / BRUTTOTONNASJE: K. M. ØSTERVOLD / PELAGISK TRÅLER EIER: H. ØSTERVOLD AS / VERFT: SOLSTRAND AS, 1996 IMO: / LENGDE: 56,20 M / BREDDE: 12,00 M / BRUTTOTONNASJE: K.ARCTANDER / HVITFISKTRÅLER EIER: HAVFISK ASA / VERFT: SLIPEN MEK. VERKSTED, 1995 IMO: / LENGDE: 53,10 M / BREDDE: 12,00 M / BRUTTOTONNASJE: 1 192

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 HAVFISKEFLÅTENS ORGANISASJON

ÅRSRAPPORT 2014 HAVFISKEFLÅTENS ORGANISASJON ÅRSRAPPORT 2014 HAVFISKEFLÅTENS ORGANISASJON 95% av fangsten blir eksportert 8 000 000 måltid kvar dag frå havfiskeflåten 4-5 000 dyktige tilsette i havfiskeflåten INNHALD ÅRSRAPPORT 2014 Styrets rapport

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester.

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Styreleiar Tore Roaldsnes Årsmøtet Bristol Hotel Oslo, 13. februar 2014 Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Det er ei ære for meg å opne det 68. årsmøtet i Fiskebåt,

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester.

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Styreleiar Tore Roaldsnes Årsmøtet Thon Hotell Bristol Oslo, 12. februar 2015 Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Det er ei ære for meg å opne det 69. årsmøtet

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR. 1. Innledning

SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR. 1. Innledning SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR 1. Innledning Den norske fiskeflåten består av rundt 5.000 fartøy, og mer enn 10.000 personer har sin hovedinntekt fra fiske i Norge, av disse

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA.

Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. VEDTEKTER FOR SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG SA 1 Organisasjon Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. 2 Virkeområde og forretningskontor Foretaket

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

BN/JIM Ålesund 30. april 2013

BN/JIM Ålesund 30. april 2013 BN/JIM Ålesund 30. april 2013 Næringskomiteen SJØMATMELDINGEN VERDENS FREMSTE SJØMATNASJON Fiskebåt viser til Regjeringens melding til Stortinget om norsk fiskerinæring (Meld.St. 22 (2012-2013) Verdens

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND

ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2011 2 FISKEBÅTS VISJON EN MILJØVENNLIG OG LØNNSOM FISKEFLÅTE SOM LEVERER SUNN MAT FRA GODT FORVALTEDE BESTANDER I VERDENS RENESTE HAVOMRÅDER STYRETS BERETNING...4 STYRET...8

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND

ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2012 2 3 ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2012 STYRETS BERETNING..............................................................................................................................................

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Aker Seafoods suveren som før!

Aker Seafoods suveren som før! Norges 35 største fiskebåtrederier: Aker Seafoods suveren som før! Listen over Norges største fiskebåtrederier målt etter brutto fangstverdi viser hvor møllspist Deltakerloven er blitt i havflåten. Det

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Havbruk Turid Lande Solheim, Marine Harvest Bygg Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Industri Svein Arne Eidsvik, Eidsvik Skipsbyggeri Tor Bringedal, Sør Norge Aluminium Landbruk Lars

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Innst. S. nr. 28. (2006-2007) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen. St.meld. nr. 22 (2005-2006)

Innst. S. nr. 28. (2006-2007) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen. St.meld. nr. 22 (2005-2006) Innst. S. nr. 28 (2006-2007) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen St.meld. nr. 22 (2005-2006) Innstilling frå næringskomiteen om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2006

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Tale 2014. Gjestar, kollegaer, vener. Vel møtt til denne 107. Generalforsamlinga i Aalesunds Rederiforening.

Tale 2014. Gjestar, kollegaer, vener. Vel møtt til denne 107. Generalforsamlinga i Aalesunds Rederiforening. 1 Tale 2014 Gjestar, kollegaer, vener. Vel møtt til denne 107. Generalforsamlinga i Aalesunds Rederiforening. Først vil eg be om at forsamlinga reiser seg og hedrar dei av våre kollegaer som har gått bort

Detaljer

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF 3. mars 2015 STIFTINGSPROTOKOLL FOR Helse Vest Innkjøp HF Styret i Helse Vest RHF vedtok i sak 26/2015 å stifte Helse Vest Innkjøp HF som eit helseføretak i medhald av lov om helseføretak av 15. juni 2001

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Aust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre v/fylkessekretær Jan Kløvstad Kongens gate 34 4608 Kristiansand. Førde, 14.

Aust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre v/fylkessekretær Jan Kløvstad Kongens gate 34 4608 Kristiansand. Førde, 14. Partilovnemnda v/leiar Ørnulf Røhnebæk Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Postboks 14 6801 Førde Kontaktpersonar: Turid Digernes Eikås Tlf. 57 72 32 33 Sylvi Hjelmeland Lone Tlf. 57 72 32 52 E-post: olitiske

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften)

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften) Høringsnotat av 15. juli 2013 om Avgift til fiskeriforskning og overvåkning (fiskeriforskningsavgiften) Høringsfrist 1. september 2013 Innledning I Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre

Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre Cecilie Flatnes Myklebust Rådgivar akvakultur Regional- og næringsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Kva er ei fylkeskommune? Før rikssamlinga

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Sak L09-15 Vedtektsendringer Vedlegg 1: Vedtekter med forslag til endringer Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Med endringer vedtatt av landsmøtet på Bjerkem, mars 2014 og forslag til endringer fra

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer