Foto: Etikkportalen. årsrapport 2010

Transkript

1 Foto: Etikkportalen årsrapport 2010

2 forord Samarbeid om etisk kompetanseheving er et nasjonalt utviklingsprosjekt for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg samt KS samarbeider om prosjektet. KS har gjennomføringsansvaret og HOD finansierer prosjektet. 300 kommuner skal stimuleres til å sette i gang tiltak for å heve kompetansen i etikk og etablere møteplasser for etisk refleksjon i det daglige arbeidet. årsrapport 2010 Prosjektet startet opp i 2007 og er besluttet videreført til Det er forankret i Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og i avtale mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Etikk engasjerer Pr. desember 2010 er 122 kommuner med i prosjektet. Åtte av disse er ressurskommuner som har gjort seg viktige erfaringer innen etikkarbeidet, som er meget nyttige for deltakerkommunene i prosjektet. De resterende deltakerkommunene er fordelt i 4 puljer, og nye kommuner inviteres årlig til å søke om opptak i prosjektet. Pulje 5 tas opp på nyåret Årsrapport 2010 Prosjektledelsen i Samarbeid om etisk kompetanseheving, som jobber i KS, består av tre personer i tilsammen 2,3 stillingshjemler. Disse følger opp og veileder deltakerkommunene i deres arbeid med å heve den etiske kompetansen. De hjelper også deltakerkommunene med å følge opp det de har forpliktet seg til gjenom deltakelse i prosjektet, som er å: 1) Etablere møteplasser for etisk refleksjon 2) Igangsette en form visjon Gjennom prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving, stimuleres kommunene til å drive et systematisk praktisk etikkarbeid som styrker brukerens opplevelse av at helseog omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. for kompetanseheving i etikk for de ansatte 3) Legge frem en plan for etikksatsingen i kommunen, samt rapportere til prosjektledelsen i KS om status og resultater i årlige statusrapport og i sluttrapport ved prosjektslutt i kommunen. Årsrapporten er skrevet av prosjektledelsen i KS, og beskriver og evaluerer aktivitetene i prosjektet i Den handler om hvilke tiltak som er gjennomført, hvilke resultater som er oppnådd og hvilken lærdom vi skal ta med oss videre i prosjektet. Målet med rapporten er også å synliggjøre og dokumentere arbeidet som gjøres av prosjektledelsen i KS.

3 innholdsfortegnelse aktiviteter i 2010 s. 1 Regionale erfaringskonferanser s. 1 etikknettverk s. 3 Oppstartskonferanse for pulje 4 s. 3 Kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon s. 3 kurs for deltakerkommunene s. 4 Tilskuddsmidler til etisk kompetanseheving s. 6 Nytt verktøy til bruk i etisk refleksjon - supplement til etikkhåndboka s. 6 etikk og brukermedvirkning s. 7 etikk og tvang s. 7 prosjektet nettside s. 7 prosjektets facebook-side s. 7 prosjektets origo-sone s. 7 nyhetsbrev s. 8 etikk-julekalenderen s. 8 ressurspersoner i deltakerkommunene s. 9 prosjektledelsens samarbeid med andre fagmiljø s. 9 diakonhjemmet høgskole s. 9 Seksjon for medisinsk etikk s. 9 unnik - verksted for etikkvirksomhet s. 10 Resultater fra evaluering av prosjekt samarbeid om etisk kompetanseheving s. 10 medieoppslag om samarbeid om etisk kompetanseheving og deltakerkommunene i 2010 s. 11 avslutning s. 12 vedlegg 1. oversikt over deltakerkommunene pr. desember 2010

4 aktiviteter i 2010 regionale erfaringskonferanser Fem regionale erfaringskonferanser ble arrangert i løpet av 2010, hvor 45 av deltakerkommunene har deltatt. Målet med konferansene har vært faglig påfyll, erfaringsdeling og inspirasjon til videre etikkarbeid i egen kommune. Prosjektledelsen har prøvd ulike måter å arrangere konferansene på for å finne ut hva som egner seg best for deltakerkommunene. årsrapport 2010 Stavanger 22.mars Deltakerkommuner fra pulje 1, 2 og 3 fra Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland ble invitert til konferansen hvor temaet var: Etikkarbeid og organisasjonskultur. Hvilken betydning kan refleksjon over etiske spørsmål ha for trivsel og arbeidsmiljø? Kan man bli friskere av etikk? Prosjektveileder i KS, Christine Næss Evensen, var møteleder og koordinerte dagen. Einar Aadland fra Diakonhjemmet Høgskole bidro med faglig innlegg samt prosessveiledning på gruppearbeid hvor metoden søkekonferanse ble benyttet (se Etikkhåndboka s. 54). Lars Helge Myrset fra Tasta sykehjem i Stavanger delte også deres erfaringer fra etikkarbeidet. Evalueringen av konferansen var meget god; særlig Aadlands faglige innlegg, gruppearbeidet og Myrsets innlegg ble trukket frem som gode. de fem regionale e r f a r i n g s k on f e r a n s e n e ble lagt opp på forskjellige måter for å finne ut hva som egner seg best for deltakerkommunene. Faglig påfyll, erfaringsdeling og inspirasjon til videre etikkarbeid har vært målene med konferansene. Stjørdal 20.mai Deltakerkommuner fra pulje 1, 2 og 3 i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordland og Møre og Romsdal ble invitert til konferansen hvor temaet var: Etikk og fremtidens omsorgsutfordringer. På denne konferansen var ingen ekstern foreleser leid inn, men det var fokus på erfaringsdeling og gruppearbeid blant deltakerne. Stjørdal kommune delte sine erfaringer fra etikkarbeidet samt at prosjektveileder Pernille Næss fra KS holdt innlegg om etikk og fremtidens omsorgsutfordringer. Evalueringen viste at deltakerne var fornøyd med konferansen, men syntes det var for mye gruppearbeid. Les mer om erfaringskonferansen i Stjørdal kommune her: stjordal2010 lakselv 22.september Deltakerkommuner fra pulje 1, 2, 3 og 4 ble invitert til konferansen hvor temaet var: Hvordan holde motivasjonen for etikkarbeid oppe over tid? Prosjektleder for Samarbeid om etisk kompetanseheving i KS, Kari Hesselberg, snakket om prosjektarbeid, og prosjektveileder Pernille Næss fra KS ledet en gruppeprosess der deltakerne jobbet med individuelle og organisatoriske utfordringer i etikkarbeidet. Til sist jobbet gruppene kommunevis med egen prosjektplan. Tilbakemeldingen på samlingen var god, og det ble enighet om å etablere et etikknettverk i Finnmark med 2-3 samlinger over et år der det jobbes med etikk innenfor faglige problemstillinger, samt 1

5 introduserer ulike metoder til bruk i etisk refleksjon. Dette vil bli organisert i samarbeid med KS-Finnmark. Lørenskog 27.oktober Deltakerkommuner i pulje 1, 2, 3 og 4 fra Oslo, Akershus og Østfold ble invitert til konferansen hvor temaet var: Etikk og mangfold - etikk og tvang. Gruppearbeid på erfaringskonferansen på Lørenskog den 27.oktober årsrapport 2010 Etikk og mangfold var temaet før lunsj, og etikk og tvang etter lunsj. Flere kommuner delte sine erfaringer på konferansen: Lørenskog kommune, Bydel Alna fra Oslo kommune og Fredrikstad kommune v/ush Østfold. Einar Aadland fra Diakonhjemmet Høgskole holdt innlegg om organisasjonsetikk og hvordan arbeide med verdispørsmål i flerkulturelle organisasjoner. Og prosjektveileder Pernille Næss fra KS holdt innlegg om etikk og tvang. Prosjektveileder Christine Næss Evensen fra KS ledet gruppeprosesser i forhold til begge tema (før og etter lunsj). Evalueringen av konferansen var meget god. Faglig påfyll, erfaringsdeling og inspirasjon ble trukket frem som særlig positivt. Les mer om erfaringskonferansen her: Gjøvik 4.november Deltakerkommuner i pulje 1, 2, 3 og 4 fra Oppland ble invitert til konferansen hvor temaet var: Etikk og brukermedvirkning. Lom, Skjåk og Vågå kommuner samt Gjøvik kommune delte sine erfaringer fra etikkarbeidet. Prosjektveileder Pernille Næss fra KS holdt et innlegg om etikk og tvang. Etter lunsj holdt Geir Møller og Heidi Haukelien fra Telemarksforsking innleggg om brukermedvirkning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Deretter ble flere historier om brukermedvirkning brukt som utgangspunkt for refleksjon i gruppearbeidet. Opplegget Telemarksforsking gjennomførte på konferansen er en del av et debatthefte som kommer på nyåret Debattheftet er et resultat av et KS-FoU prosjekt (les mer om temaet på s. 7 i årsrapporten). Les mer om erfaringskonferansen her: Erfaringer fra konferansene så langt Vi ser at en kombinasjon av faglig innlegg, erfaringsdeling og gruppearbeid fungerer best på de regionale erfaringskonferansene. Å knytte etikk opp mot en faglig utfordring er et annet klart suksesskriterium. En utfordring er å få gruppearbeidene til å fungere - særlig i forhold til riktig varighet og engasjerende tema. Dette krever god planlegging fra prosjektledelsens side, men også aktive deltakere som bidrar i gruppearbeidene. 2

6 etikknettverk Erfaringer fra etikkarbeidet i deltakerkommunene så langt i prosjektet, tyder på at det lønner seg med samarbeid og erfaringsdeling på tvers av kommunegrenser. Med bakgrunn i dette stimulerte prosjektledelsen i Samarbeid om etisk kompetanseheving deltakerkommunene til å etablere etikknettverk rett før sommeren Tre etikknettverk ble igangsatt høsten 2010, etter at flere deltakerkommuner hadde vist interesse for dette tiltaket: et i Finnmark, et i Buskerud og et i deler av Rogaland. Totalt er 21 kommuner med i de tre nettverkene, som hadde sine første samlinger høsten Tilsammen vil prosjektledelsen arrangere tre samlinger i løpet av ca. 1 år for hvert av nettverkene. Etikknettverkene skal gi deltakerkommunene en møteplass for erfaringsdeling i etikkarbeidet, faglig påfyll og inspirasjon. Prosjektledelsen er med som pådrivere i nettverkene dette første året. Håpet er at nettverkene skal bli selvgående etter dette. I Finnmark og Rogaland har vi gode samarbeidspartnere i KS sine regionkontor, noe deltakerkommunene også nyter godt av. oppstartskonferanse for pulje 4 Den 1. og 2. juni var 111 deltakere fra 26 kommuner samlet på oppstartskonferansen for pulje 4. Her fikk deltakerne blant annet faglig påfyll, presentert Etikkhåndboka og e-læringsprogrammet Etisk refleksjon, Stavanger kommune (pulje 1), Porsanger kommune (pulje 1) og Stange kommune (pulje 2) delte sine erfaringer fra etikkarbeidet. Evalueringen av konferansen viste at deltakerne var meget fornøyd både med konferansen som helhet, det faglige innholdet Deltakere fra pulje 4 øver på metoder i etisk refleksjon. og inspirasjon til å sette i gang etikkarbeidet i egen kommune. Les mer om oppstartskonferansen og last ned foiler fra innlederne på vår nettside: kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon for pulje 4 Over 100 personer fra deltakerkommunene i pulje 4 var den 27. og 28.september 2010 på kurs for å øve på metoder og verktøy for etisk refleksjon. I løpet av to dager fikk deltakerne presentert en rekke ulike metoder og verktøy. Marie Aakre og Unni Kristiansen fra UnniK bidro dag 1, mens Tom Eide og Einar Aadland fra Diakonhjemmet Høgskole (forfattere av Etikkhåndboka ) bidro dag 2. Arild Stegen fra FoU-enheten i Drammen kommune holdt innlegg om kommunens etikkarbeid, med hovedvekt på fasilitatorutdanningen og bruk av sjekkliste for etisk refleksjon. Flere ressurspersoner fra de andre puljene i prosjektet bidro også med veiledningshjelp mm. Deltakerne ble fordelt i grupper og øvde på metodene de fikk presentert. Det var to slitsomme dager med intens jobbing, men deltakerne var ivrige og dyktige. Evalueringen viste at deltakerne var meget fornøyde med kurset. Tiltross for gode 3

7 evalueringer synes prosjektledelsen at kurset ikke fungerte optimalt. Kurset ble for stort og det var vanskelig for veilederne å følge opp alle deltakerne så godt som vi ønsket. Derfor ser vi nå på andre måter å arrangere kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon for pulje 5, som starter opp våren trener på metodene på egen arbeidsplass mellom samlingene. Kursene holdes som regel for flere kommuner av gangen. I noen tilfeller har vi fått til et samarbeid med ressurspersoner i kommunene som kjører en eller to av samlingene selv. kurs for deltakerkommunene Prosjektledelsen har i 2010 gjennomført følgende etikkseminarer / etikkdager / kickoff og etikk-kurs for deltakerkommunene: 44 etikkseminarer / etikkdager som har nådd til sammen 28 kommuner 7 etikk-kurs, noe ulik lengde (fra 1-3 kursdager), til sammen 21 kommuner har deltatt 12 innlegg på større konferanser / andre sammenhenger Målgruppen for etikkseminarer / etikkdager / kick-off er ansatte og ledere, og varer som regel en halv til en hel dag. Prosjektgruppene i deltakerkommunene ønsker ofte hjelp av prosjektledelsen i KS til å gjennomføre dette for å gjøre etikkprosjektet kjent og å forankre det blant de ansatte. Temaet på disse dagene er innføring i praktisk etikk, etiske dilemma og dilemmahåndtering. Gruppearbeid og praktiske eksempler er en sentral del. Av og til ønskes også egne samlinger for f.eks ledere eller ressurspersoner; da tilpasses opplegget til målgruppen. Målgruppen for etikk-kursene er ressurspersoner i deltakerkommunene som selv skal lede etisk refleksjon. Prosjektledelsen har utarbeidet et grunnleggende kursopplegg som består av tre halve dager holdt med noen ukers mellomrom. Forutsetningen er at deltakerne Deltakere på etikk-kurs for Lier kommune og Røyken kommune. Innholdet i kursene er etisk refleksjon, etiske utfordringer og dilemma samt det å skille dette fra andre problemstillinger. Også det juridiske aspekter rundt etiske dilemma blir tatt opp. Metoder og verktøy som er blitt presentert er refleksjonskort, Les en fortelling og sjekkliste for etisk refleksjon. Vi jobber også aktivt med deltakernes erfaringer med å lede etisk refleksjon. Kursene har fått gode tilbakemeldinger og er noe prosjektledelsen vil fortsette å tilby deltakerkommunene i prosjektet fremover. Se anslag over alle tiltak som er gjennomført i deltakerkommunene i prosjektet fra på neste side - både tiltak som er gjennomført i regi av prosjektledelsen i KS og lokale tiltak gjennomført av deltakerkommunene på egen hånd. Oversikten er laget med bakgrunn i prosjektplaner og statusrapporter fra deltakerkommunene. 4

8 anslag over tiltak gjennomført i deltakerkommunene fra Kommunebesøk Etikkdag / kickoff Nordpåkurs / kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon Lokale kurs i etikk (over tre dager) Oppstartskonferanse Etikknettverk Regionale erfaringskonferanser Tiltak i regi av prosjektledelsen i KS Antall kommuner som har deltatt i tiltaket ( ) Etikkkafé, etikklunsj, motivasjonsseminar ol. Lokal erfaringskonferanse Utdanning av refleksjonsveiledere (videreutdanning) Intern etikkundervisning / opplæring Refleksjonsgrupper KEK (klinisk etikk komité) Lokale tiltak i regi av deltakerkommunene Antall kommuner som har gjennomført ( ) Prosjektledelsen har også holdt innlegg om prosjektet på ulike konferanser, seminarer og annet i løpet av 2010, som har vært en viktig del av markedsføringen av prosjektet: Konferanser i regi av andre: 4 Fagforeninger ol.: 3 Annet: 5 5

9 Tilskuddsmidler til etisk kompetanseheving Deltakerkommunene i pulje 2, 3 og 4 fikk i 2010 muligheten til å søke om økonomisk støtte til lokale tiltak for å heve etisk kompetanse. 63 av disse kommunene benyttet muligheten til å søke og fikk tildelt midler. Tilsammen ble over kr. delt ut i tilskuddsmidler. Tiltakene deltakerkommunene søkte midler til er blant annet: arrangement av fagdager i etikk utdanning av etiske refleksjonsveiledere innkjøp av fagmateriell i etikk frikjøp av personer til prosjektlederstilling nytt verktøy til bruk i etisk refleksjon - supplement til Etikkhåndboka Bydel Alna i Oslo kommune tok vinteren 2010 kontakt med prosjektledelsen i KS. Spørsmålet de stilte var om etisk refleksjon kan være en metode å møte mangfoldsrelaterte utfordringer på innen de kommunale tjenestene? Etikkhåndboka : Organisasjonsetikkhvordan arbeide med verdispørsmål i flerkulturelle organisasjoner? skrevet av Einar Aadland og Asbjørn Kaasa. Gjennom FoU-prosjektet gjennomførte Aadland og Kaasa tre dagskonferanser i Bydel Alna. En for barnehagene, en for hjemmetjenesten og en for tjenester for psykisk og fysisk utviklingshemmede. Datagrunnlaget fra disse dagskonferansene er brukt som grunnlag for utarbeidelsen av heftet. Ansatte i Bydel Alna, i KS-FoU og i prosjektledelsen i Samarbeid om etisk kompetanseheving bidro aktivt og engasjert i utformingen av heftet. Heftet ble lansert rett før jul i 2010, og er allerede etterspurt av deltakerkommuner i prosjektet og andre. Tanken er at suppleringsheftet skal implementeres i Etikkhåndboka når denne revideres. Temaet organisasjonsetikk og flerkultur engasjerer også utenfor deltakerkommunene i prosjektet. I november 2010 holdt prosjektveileder i KS, Christine Næss Evensen, og avdelingssjef fra Bydel Alna, Elisabeth Sem Christensen, et innlegg på konferansen I samme båt - tilrettelegging for integrering i regi av IMDi, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. Bydel Alnas henvendelse førte til igangsetting av et FoU-prosjektet finansiert av KS-FoU, Bydel Alna i Oslo kommune og prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving. Og resultatet ble et suppleringshefte til Inntil fem eksemplarer av heftet gis gratis til alle deltakerkommunene i prosjektet. Andre kan kjøpe heftet for kr. 100,- pr. stk. Heftet kan også lastes ned gratis i pdf.versjon på våre nettsider. Se mer informasjon om suppleringsheftet på våre nettsider: 6

10 etikk og brukermedvirkning Brukermedvirkning er både et etisk krav og et viktig verktøy for å styrke kvaliteten på tjenestene. Brukermedvirkning handler om å gi bruker mer innflytelse over tjenestetilbudet og dermed om makbalansen mellom tjenestemottaker og tjenesteutøver. Ivaretakelse av verdighet og integritet innebærer å støtte opp om den enkeltes muligheter til å ta ansvar for eget liv. Tjenesteyter er samtidig ansvarlig for gode faglige avgjørelser innenfor tilgjengelige ressurser. Mange etiske utfordringer kan knyttes til spørsmål om hvor langt man skal strekke seg ift å legge til rette for brukermedvirkning. Etikk og brukermedvirkning er derfor et naturlig tema for prosjektet. På oppdrag fra KS, har Telemarksforsking gjennomført et FoU-prosjekt om brukermedvirkning. Dette skal i 2011 munne ut i et debattopplegg med historier og spørsmål til bruk i kommunene. På den regionale erfaringskonferansen på Gjøvik i november 2010 ble dette prøvd ut med hell ( se s.2). etikk og tvang En vanlig etisk utfordring i kommunene knytter seg til bruk av tvang. Prosjektledelsens erfaring er at det er en del manglende kunnskap om tvang generelt, både med tanke på det juridiske, men også de etiske aspektene ved tvangsbruk. F.eks. manglende refleksjoner om hvorfor bruke tvang i en aktuell situasjon, hvordan best gjennomføre et fattet tvangsvedtak og hvordan tvangsbruk påvirker relasjonen til brukeren. Med bakgrunn i dette har vi utarbeidet et foredrag om etikk og tvang, som kan brukes sammen med refleksjonskortene om Pasienrettighetsloven 4A, utarbeidet av Utviklingssenteret for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem i Fredrikstad kommune. Dette foredraget er holdt på to erfaringskonferanser, og ser ut til å fungere bra. Vi vil derfor utarbeide dette til en modul som kan brukes på seminarer, konferanser og lignende. prosjektets nettside - I april 2010 fikk prosjektet sin egen nettportal under KS sine nettsider. Dette har gitt prosjektledelsen helt nye muligheter til å spre gode eksempler fra etikkarbeidet i deltakerkommunene i prosjektet, eksempler på verktøy og metoder til bruk i etisk refleksjon, tips om faglitteratur og mye mer. Deltakerkommunene gir nettsiden meget gode tilbakemeldinger og sier den er nyttig i etikkarbeidet. Kommunikasjonsavdelingen i KS forteller også at prosjektets nettside er en av de mest besøkte på KS sine nettsider. prosjektets facebook-side I januar 2010 opprettet prosjektledelsen en egen side på Facebook. Siden ble opprettet for å spre informasjon om prosjektet og det viktige etikkarbeidet som gjøres i kommunene. I tillegg legges det ut relevant informasjon, lenker og koblinger til aktuelt etikkstoff. Siden hadde pr. desember 2010 totalt 356 medlemmer. Til sammenligning hadde KS egen facebook-side 199 medlemmer på samme tidspunkt. Siden finnes ved å søke opp Samarbeid om etisk kompetanseheving på (man må være bruker av Facebook for å få tilgang). prosjektets origo-sone I mars 2010 opprettet prosjektledelsen en egen sone på no. En Origo-sone er et nettsted hvor Origomedlemmer kan blogge, dele bilder, legge ut 7

11 arrangementer og dele bokmerker. Sonen ble opprettet etter ønske fra flere deltakerkommuner som ønsket seg et nettverk for erfaringsdeling, refleksjon mm. på nettet. Alle som vil kan melde seg inn i sonen, samt lese det som står der. Prosjektledelsen har ved en rekke anledninger reklamert for Origo-sonen blant deltakerkommunene og oppfordret til å benytte muligheten til å bli med i et nettverkt på nett. Etter ca. 10 måneders drift har sonen kun 10 medlemmer, og vi merker at terskelen for å bli med i diskusjoner, poste debattinnlegg eller spørsmål er høy. Så langt har kun prosjektledelsen bidratt med innlegg på siden. Prosjektledelsen vil i løpet av kort tid gjøre om sonen til et lukket nettverk hvor man må være invitert inn for å kunne bidra. Dette vil gjøre nettverket mer eksklusivt, men håpet er at det vil senke terskelen for andre å bidra med innlegg og erfaringsdeling mm. og gjøre det lettere for deltakerne i nettverket å bidra. KS sin Innovasjonsallianse har gjort seg gode erfaringer med bruk av lukket nettverk på Origo, noe som kan tyde på at dette er mer riktig å benytte seg av. Prosjektets (etter hvert) lukkede Origo-sone vil bli prøvd ut første halvår av 2011, og evalueres deretter. nyhetsbrev I 2010 har prosjektledelsen publisert fire nyhetsbrev med gode eksempler på etikkarbeid fra deltakerkommunene, nyheter fra prosjektledelsen, tips om fagartikler skrevet av ressurspersoner i deltakerkommunene og mye mer. Nyhetsbrevene har fått meget gode tilbakemeldinger og er spredd både via e-post, prosjektets nettside, prosjektets Facebook-side og delt ut på ulike konferanser. Nyhetsbrevene har vist seg å være et godt tiltak for erfaringsspredning og for å synliggjøre alt det flotte etikkarbeidet som gjøres i deltakerkommunene. De har også vist seg nyttige i rekruttering av nye deltakerkommuner. Prosjektledelsen vil fortsette å publisere nyhetsbrev også i Alle nyhetsbrev som er publisert finnes her: Etikk-julekalender Hver dag i desember publiserte prosjektledelsen i KS etiske utfordringer på prosjektets nettside. Disse var ment å skulle Hver dag frem til julaften ble en ny luke i Etikk-julekalenderen publisert. Her er forsiden på den første luken, den 1. desember. benyttes som utgangspunkt for etisk refleksjon og ble kalt Etikk-julekalenderen Dette ble gjort i samarbeid med Ringsaker kommune som er deltakerkommune i pulje 1. Vernepleier og fagkonsulent i demensomsorgen i Ringsaker kommune, Marit Sjørengen, hadde utarbeidet de etiske utfordringene. De var opprinnelig laget for pleie- og omsorgstjenesten i Ringsaker kommune og var et ledd i den etiske kompetansehevingen i kommunen. Prosjektledelsen i KS stod for lay-out og publisering på nettsidene til prosjektet. Etikk-julekalenderen var den siden på 8

12 som hadde nest flest treff i hele desember - kun slått av skoleruten. Vi fikk meget gode tilbakemeldinger på Etikkjulekalenderen, og flere deltakerkommuner benyttet den som utgangspunkt for refleksjon i adventstiden. Ringsaker blad skrev også en artikkel om kalenderen hvor de intervjuet Marit Sjørengen fra Ringsaker kommune. ressurspersoner i deltakerkommunene Prosjektledelsen har i løpet av 2010 etablert gode samarbeid med flere ressurspersoner i deltakerkommunene. Disse personene er viktige for prosjektet da de har god erfaring og kompetanse innen etikkarbeid. Dette nyter deltakerkommunene i prosjektet godt av blant annet gjennom ressurspersonenes bidrag på konferanser i regi av prosjektet og gjennom deres veiledning / kursing / oppfølging i etikkarbeidet lokalt i deltakerkommunene. I juni 2010 arrangerte vi en samling for ressurspersonene hvor målet var å prøve ut en metode kalt utviklingsverksted samt gi ressurspersonene faglig påfyll og motivasjon. Tanken var at ressurspersonene skulle hjelpe prosjektledelsen i gjennomføringen av bla. regionale etikknettverk. Flere av ressurspersonene er involvert i etikknettverkene som så langt er i gangsatt. Prosjektledelsens samarbeid med andre fagmiljø diakonhjemmet høgskole Diakonhjemmet Høgskole er en viktig årsrapport 2010 samarbeidspartner for prosjektledelsen. Einar Aadland og Tom Eide har vært involvert siden oppstarten av prosjektet. De er forfattere av Etikkhåndboka, som er et av prosjektets sentrale verktøy og var også bidragsytere i utviklingen av e-læringsprogrammet Etisk refleksjon. Aadland og Eide har bidratt på oppstartskonferansene for puljene 1-4 med sin faglige kompetanse innen etikk, etisk refleksjon og veiledning. De har også bidratt som innledere på en rekke konferanser i regi av prosjektet, samt blitt leid inn direkte fra flere av deltakerkommunene. I 2010 skrev Einar Aadland og Asbjørn Kaasa (sistnevnte også ansatt ved Diakonhjemmet Høgskole), et suppleringshefte til Etikkhåndboka : Organisasjonsetikk - hvordan arbeide med verdispørsmål i flerkulturelle organisasjoner (se s. 6). seksjon for medisinsk etikk (SME) SME har et eget mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp de kommunale helse- og omsorgstjenestene i forhold til etablering av kliniske etikk komitéer (KEK). Prosjektledelsen i KS henviser kommuner som ønsker å opprette KEK til SME. De har også fått et særlig ansvar for å sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse, og sikre systematisk oppfølging og evaluering av arbeidet med etisk kompetanseheving. SME er derfor en viktig samarbeidspartner for prosjektledelsen i KS. Sammen arrangerer vi Vårkonferanse i etikk årlig. I 2010 ble denne arrangert den 10. og 11. mars, og fikk god evaluering av deltakerne. Vårkonferansen har fokus på formidling av forskningsresultater innen etikk, teori og erfaringsdeling. 9

13 I tillegg bidrar SME med faglige innlegg på oppstartskonferansen for nye puljer. unnik - verksted for etikkvikrsomhet UnniK v/unni Kristiansen og Marie Aakre har tidligere arrangert kurs i etisk refleksjon på kurssenteret Nordpå for deltakerkommunene i pulje 1, 2 og 3 samt ressurskommunene ( ). I 2010 bidro de på kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon, som prosjektledelsen arrangerte for deltakerkommunene i pulje 4 ( se s. 4). De har også blitt leid inn direkte fra flere av deltakerkommunene til å gjennomføre etikkdager, seminarer mm. Marie Aakre bidro også på oppstartskonferansen for pulje 4, i sin rolle som leder av rådet for sykepleieetikk i NSF. Dette gjorde hun også på oppstartskonferansen for de foregående puljene. Resultater fra evaluering av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Evalueringen ble gjennomført av Senter for omsorgsforskning Vestlandet (Bergen) og Senter for omsorgsforskning Østlandet (Gjøvik) i perioden april 2009 til mai Evalueringen søkte å få svar på hvilke etikkprosjekter kommunene har satt i gang, hvordan tiltakene var organisert og hvilke betydning kommunenes etikksatsinger hadde for medarbeidere og brukere. Evalueringen hadde særlig fokus på refleksjonsgrupper. Ressurskommunene og deltakerkommunene i pulje 1, 2 og 3 var mål for evalueringen. Etikksatsingen i deltakerkommunene foregikk i hovedsak i hjemmetjenesten, på sykehjem og i tjenester for funksjonshemmede og utviklingshemmede. En stor andel hadde ressurspersoner eller ildsjeler på de ulike tjenestestedene. Etikk-konferanse, etikkdag eller kick-off etikkseminar var det tiltaket flest kommuner hadde gjennomført i forbindelse med etikksatsingen. Etisk refleksjon foregikk både i etablerte grupper og på eksisterende møteplasser, som morgenmøter og personalmøter. Etikkhåndboka ble brukt mest til inspirasjon og ble vurdert som særlig nyttig for etikkveiledere og nøkkelpersoner. Ved utvelgelse av etikkveiledere ble særlig engasjement og personlig egnethet vektlagt. Knapphet på tid, ressurser og kompetanse ble trukket frem som det som ofte førte til etiske dilemma. Resultatene i evalueringen tyder på at det enda er for nytt for de fleste av deltakerkommunene å jobbe systematisk med etikkarbeid og derfor for tidlig å si så mye om betydningen av etikksatsingen. Det rapporteres imidlertid at medarbeiderne forholder seg til problemstillinger på en bedre måte, snakker mer om etikk og at flere ønsker å delta Det rapporteres imidlertid at medarbeiderne forholder seg til problemstillinger på en bedre måte, snakker mer om etikk og at flere ønsker å delta i grupper for etisk refleksjon enn da gruppene startet. 10

14 i grupper for etisk refleksjon enn da gruppene startet. Medarbeiderne selv opplever at etisk refleksjon engasjerer og at de blir mer bevisste i måten de snakker ovenfor kollegaer, brukere og pårørende. Når det gjelder suksesskriterier peker resultatene i retning av at forankring på alle nivå, tilrettelegging fra ledernes side og tid, ressurser og frikjøp er viktig for å lykkes. Videre at det er mål og systematikk i etikkarbeidet. Etisk refleksjon må ufarliggjøres og samtidig gjøres spennende for de ansatte. Det er av stor betydning å ha engasjerte medarbeidere som brenner for etikk og som kan være pådrivere i etikkarbeidet lokalt. medieoppslag om samarbeid om etisk kompetanseheving og deltakerkommunene i 2010 I 2010 har det vært flere medieoppslag om Samarbeid om etisk kompetanseheving og deltakerkommunene i prosjektet. Gode eksempler fra etikkarbeidet er blitt trukket frem og det nasjonale prosjektet har fått god omtale. Slike medieoppslag kommer godt med både for å spre erfaringer fra prosjektet og for å rekruttere nye deltakerkommuner. Under følger noen eksempler: tidskriftet Sykepleien Lillian Lillemoen (SME) og Edel Johanne Børsleth (Bærum kommune) fikk i mars 2010 publisert en artikkel om etikkarbeidet i Bærum kommune, kalt Etikk i praksis. Bærum kommune er en av ressurskommunene i Samarbeid om etisk kompetanseheving, og artikkelen beskriver erfaringer og resultater fra etikkarbeidet i kommunen. groruddalen I juli skrev avisen om etikkarbeidet i hjemmetjenesten Teisen og Tveita i Bydel Alna, som er med i pulje 3 prosjektet. Artikkelen hadde fokus på at etikk styrker tjenestene, gir bedre arbeidsmiljø og gjør medarbeiderne tryggere. Det ble vist til at etikkarbeidet var i gangsatt på grunn av Bydel Alnas deltakelse i Samarbeid om etisk kompetanseheving. Agder Flekkefjords Tidene I august hadde avisen en flott artikkel om etikkarbeidet i pleie- og omsorgstjenestene i Kvinesdal og Flekkefjord kommune (deltakerkommuner i pulje 3). E-læringsprogrammet Etisk refleksjon og prosjektet i seg selv ble omtalt detaljert og trukket frem som en viktig nasjonal satsing. Nationen I november ble det publisert en fin artikkel om hvordan prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving tilrettelegger og stimulerer kommunene til å etablere møteplasser for etisk refleksjon. Nationen intervjuet også Frida Strøm fra Bardu kommune (deltakerkommune i pulje 1 i prosjektet) om taushetsplikt og småstedsproblematikk. tidsskriftet demens og alderspsykiatri I desember fikk Lars Helge Myrset, leder for Tasta sykehjems diakonisenter i Stavanger og ressursperson for prosjektledelsen, publisert artikkelen Etisk refleksjon forebygger tvang og krenkelser i tidsskriftet Demens og Alderspsykiatri. Han skriver blant annet at at systematisk etisk refleksjon er viktig for å bli 11

15 bedre i stand til å ta kloke valg i pressede situasjoner. Samarbeid om etisk kompetanseheving trekkes frem som en viktig nasjonal satsing. prosjektledelsen i ks består av: avslutning 2010 har vært et spennende år for prosjektledelsen i Samarbeid om etisk kompetanseheving. Videreføringen av prosjektet utover den opprinnelige prosjektperioden ( ), ga oss både utfordringer og muligheter. Tiltakene i 2010 ble bestemt etter en nøye vurdering av de erfaringer og resultater vi hadde gjort oss i den opprinnelige prosjektperioden. Samtidig gikk prosjektet inn i en ny fase hvor konkrete resultater fra etikkarbeidet begynte å vise seg i deltakerkommunene. Dette gjør det lettere for prosjektledelsen å identifisere hvilke tiltak som fører frem i etikkarbeidet, og tydeliggjør i større grad hvilke tiltak vi skal prioritere i vår oppfølging av deltakerkommunene. Tiltross for dette har det vært viktig for prosjektledelsen å prøve ut ulike tiltak og variere formen på disse (jf. bla. de regionale erfaringskonferansene). Arbeidet videreføres og videreutvikles i Flere deltakerkommuner skal tas opp og en rekke tiltak gjennomføres. Å jobbe med å stimulere helse- og omsorgstjenestene i Norges kommuner til å etablere møteplasser for systematisk etisk refleksjon samt å heve den etiske kompetansen, er en inspirenede, lærerik og spennende oppgave. Vi er takknemlige for muligheten og gleder oss til fortsettelsen! Prosjektleder Kari Hesselberg E-post: kari.hesselberg@ks.no Tlf: Prosjektveileder Pernille Næss E-post: pernille.naess@ks.no Tlf: Prosjektveileder Christine N. Evensen E-post: cne@ks.no Tlf:

16 vedlegg 1 årsrapport 2010 alle kommuner som har deltatt / deltar i prosjektet pr. desember 2010 R = Ressurskommune 1 = pulje 1 (oppstart høst 08) 2 = pulje 2 (oppstart vår 09) 3 = pulje 3 (oppstart høst 09) 4 = pulje 4 (oppstart vår 10) FINNMARK Porsanger (1) Vadsø (1) Alta (2) Lebesby (2) Karasjok (2) Kautokeino (2) Gamvik (4) Tana (4) TROMS Lyngen (1) Midt-Troms, nettverk (1): Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøy Tromsø (3) NORDLAND Sortland (1) Vefsn (1) (Hadsel (3)) Bindal (4) USH-Helgeland (Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) (4) Vestvågøy (4) Øksnes (4) NORD-TRØNDELAG Leksvik (1) Nærøy (1) Verdal (2) Stjørdal (2) Namsos (3) Levanger (4) Steinkjer (4) SØR-TRØNDELAG Røros (R) Trondheim (R) Malvik (4) Meldal (4) Orkdal (4) MØRE OG ROMSDAL Sula (2) Fræna (2) Kristiansund (2) Ålesund (3) Sande (4) Tingvoll (4) Ulstein (4) Volda (4) SOGN OG FJORDANE Sogndal (3) Askvoll (4) HORDALAND Bergen (1) Stord (2) ROGALAND Haugesund (1) Stavanger (1) Rennesøy (2) Tysvær (2) Vindafjord (2) Bokn (2) Lund (3) Sandnes (3) Sola (4) VEST-AGDER Songdalen (1) Vennesla (3) Kvinesdal (3) Flekkefjord (3) Åseral (3) Kristiansand (4)

17 AUST-AGDER Grimstad (1) Arendal (2) TELEMARK Skien (R) Porsgrunn (1) Seljord (2) VESTFOLD Larvik (R) Sandefjord (1) Tønsberg (3) Nøtterøy (3) Horten (4) BUSKERUD Drammen (R) Øvre Eiker (1) Ål (1) Ringerike (2) Nedre Eiker (3) Lier (3) Røyken (3) AKERSHUS Bærum (R) Nes (1) Nesodden (2) Lørenskog (2) Ski (2) Nittedal (3) Oppegård (3) Sørum (3) Vestby (4) ØSTFOLD (Spydeberg (2)) Askim (2) Moss (2) Halden (2) Fredrikstad (3) Sarpsborg (3) Råde (3) OPPLAND Gjøvik (R) Ringebu (1) Lunner (2) Vestre Slidre (2) Lom (3) Skjåk (3) Vågå (3) Sør-Aurdal (3) Gausdal (4) Østre Toten (4) HEDMARK Ringsaker (1) Stor-Elvdal (2) (Eidskog (2)) Stange (2) Folldal (2) Trysil (3) Nord-Odal (3) Elverum (4) Hamar (4) OSLO Sykehjemsetaten (R) Bydel Ullern (1) Bydel Alna (3) Sykehjemsetaten, ny gruppe (3)