Forskning og samarbeid på tvers av profesjoner og fagfelt. - et viktig bidrag til å løse utfordringer i den komplekse storbyen?
|
|
- Tone Benedikte Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskning og samarbeid på tvers av profesjoner og fagfelt - et viktig bidrag til å løse utfordringer i den komplekse storbyen? Presentasjon på storbylunsj av professor Joron Pihl og stipendiat Thomas Eri
2 Er forskning og samarbeid på tvers av profesjoner et viktig bidrag til å løse komplekse utfordringer i den komplekse storbyen? Eller svekkes profesjonenes autonomi ved samarbeid på tvers av profesjoner og fagfelt? Hva er forutsetninger for at forsknings- og utviklingsprosjekter bidrar til varige endringer i praksisfeltet? Er det motsetning mellom praksisnær forskning og teoriutvikling?
3 Kompleksitet Kunnskap, kapital, kunst, kreativitet, folkeforflytninger og befolkningskonsentrasjon, digitalisering Medaljens bakside Marginalisering, ekskludering og fattigdom.
4 Lærerprofesjonens samfunnsoppdrag Kvalifisere for litterasitet og medborgerskap Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate,compute and use printed and written materials associated with varyingcontexts. Literacy involves a continuum of learning to enable an individual to achieve his or her goals, to develop his or her knowledge and potential, and to participate fully in the wider society (UNESCO 2004, p. 13).
5 Empiri Reproduksjon av sosial ulikhet i skolen Systematiske forskjeller i lesing avhengig av sosioøkonomisk status, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn bakgrunn Hva forteller dette?
6 Behov Komplekse samfunnsmessige utfordringer krever komplekse svar. Kvalifisere alle barn og unge uavhengig av sosiøkonomisk bakgrunn, kjønn og etnisk bakgrunn Motsigelse mellom standardisering, kunnskapsutvikling (én lærebok til alle) og multiplisitet Komplekse utfordringer krever: Høy generell profesjonskompetanse Høy spesialkompetanse
7 Mulige forskningsspørsmål Hva må lærerprofesjonen gjøre for å løse samfunnsoppdraget? (profesjonsgrensene er konstituerende) Hvilke ressurser, hvilken kompetanse, hvilke redskaper og hvilken organisering kan bidra til å løse samfunnsoppdraget? (objektet/samfunnsoppdraget er konstituerende)
8 Filosofiske forutsetninger «Kunnskapsregime» og «diskurs orden» etablerer og reproduserer profesjonenes grenser. Dette er sosialt konstruert og kan overskrides. Overskridelse forutsetter at samfunnsoppdraget settes i fokus (ikke kunnskapsregimets og profesjonsdiskursens grenser) Nye filosofiske begreper er vesentlige forutsetninger for overskridelse: multiplisitet, begjær, begivenheter
9 Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena (Multiplisitetsprosjektet) Et tverrprofesjonelt forsknings- og utviklingsprosjekt. Samarbeid mellom Et folkebibliotek (ledelsen, folkebibliotekarer) To barneskoler (ledelsen, skolebibliotekarer, lærerteam) Lærerutdanningen ved to høgskoler (tverrfaglig team av forskere)
10 Felles mandat Felles samfunnsmandat: Utdanning, litterasitet, medborgerskap Lærerprofesjonen Bibliotekarprof. Forskere Felles objekt: litteraturbasert undervisning og bruk av bibl.
11 New Literacy Studies og kulturhistorisk aktivitetsteori Leseopplevelse motiverer til videre lesing Litterære og sosiale begivenheter forutsetter tilgang til litteratur Skjønnlitterære tekster emosjonelle og intellektuelle opplevelser og stimulans. Tilgang til språklig og kulturell kapital Biblioteket er en differensiert læringsarena Profesjonell praksis er kulturhistorisk situert og utvikles gjennom bearbeiding av motsigelser
12 To aktivitetssystemer i interaksjon KULTURELLE ARTEFAKTER Litteratur OBJEKT 2 Literacy utdanning OBJEKT 2 Literacy utdanning KULTURELLE ARTEFAKTER Lærebøker Nivåbaserte lesebøker SUBJEKTER OBJEKT 1 Literacy OBJECT 1 Literacy SUBJEKTER REGLER FELLESSKAP ARBEIDSDELING ARBEIDSDELING FELLESSKAP REGLER BIBLIOTEK SKOLE POTENSIELT FELLES OBJEKT 3 Litteraturbasert undervisning og bruk av bibliotekressurser Modell basert på 3. generasjons aktivitetsteori: Engestrom, Y. (2001). Expansive learning at work: Toward an activity theoretical reconceptualization. Journal of Education and Work, 14(1), p. 136.
13 Svekkes profesjonenes autonomi gjennom samarbeid? Nei, ikke hvis samarbeidet initieres av profesjonene Profesjonene forhandler fram et felles objekt for samarbeidet Profesjonene raffinerer sin kompetanse samtidig som de utvikler sin spesifikke profesjonskompetanse gjennom samarbeid for å løse samfunnsoppdraget Dette styrker profesjonenes relative autonomi Det hever kvaliteten på de respektive profesjonenes arbeid
14 Hvordan forankre ny praksis? I nye teoretiske begreper/ny erkjennelse som deltakerne tilegner seg I institusjonsledelsen I forskning I profesjonsutdanning På politisk nivå
15 Motsetning praksisnærhet teoriutvikling? Er det et motsetningsforhold mellom praksisnær forskning og teoriutvikling? Nei, tvert imot Teoridrevet praksisnær forskning genererer teoriutvikling
16 Resultater fra multiplisitetsprosjektet - leseengasjement De aller fleste (96 prosent) liker å lese og leser fordi de har lyst. De fleste (90 prosent) leser hver dag eller flere ganger i uka. De fleste leser ganske lenge. 76 prosent leser 30 minutter eller lengre hver dag. Elevene gir hverandre råd om hva de kan lese. I alt 60 prosent får tips av venner om bøker. Ca. 60 prosent leser i ferien, hvilket tyder på at de leser av egen motivasjon. I alt 90 prosent av respondentene ved Trollskogen bruker bibliotekfilialen én gang i uken eller oftere. I alt 21 prosent bruker Drammensbiblioteket én gang i uken eller oftere. I alt 80 prosent bruker skolebiblioteket en dag i uken eller oftere. Ca. halvparten bruker folkebiblioteket sammen med venner. De aller fleste bruker skolebiblioteket, Drammensbiblioteket og bydelsbiblioteket for å låne bøker (ca. 90 prosent) og for å lese bøker (ca. 70 prosent). Elevenes leseengasjement og bruk av biblioteket er uavhengig av kjønn, hvilken skole elevene går på og elevenes språklige og kulturelle bakgrunn.
17 Resultater fra Multiplisitetsprosjektet - biblioteket som læringsarena Skolebiblioteket integrert som læringsarena ved begge skolene Full opprustning og bemanning av skolebiblioteket som et alternativt rom ved en av skolene Bemanning av skolebibliotekar i 100% stilling ved en av skolene. Fornying av bokstammen over flere år Bruk av folkebiblioteket i skoletiden og fritiden Systematisk samarbeid folkebibliotek-skolebibliotekarlærere
18 Skolebibliotek ved prosjektstart
19 Offisiell åpning av nytt skolebibliotek april 2010
20 100% bemannet og opprustet skolebibliotek tre år etter prosjektstart
21 Teoretisk oppsummering fra Multiplisitetsprosjektet Samarbeid på tvers er en vesentlig forutsetning for å løse samfunnsoppdraget (i skolen kvalifisering uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn og etnisk bakgrunn). Forskningsbasert utvikling, tverrprofesjonelt samarbeid og agency fremmes gjennom å analysere og bearbeide motsigelser innad i institusjoner, mellom institusjoner og profesjoner, og mellom tidligere og ny praksis. Forskningsbasert skoleutvikling forutsetter arbeid med nye teoretiske begreper i praksis. Forandringer i profesjonell og institusjonell praksis fremmes gjennom arbeid med nye kulturelle artefakter/verktøy over tid i en ekspansiv læringsprosess. Støtte fra institusjonsledere og respekt for profesjonell autonomi i samarbeidet er viktige forutsetninger for utvikle varige endringer i profesjonell og institusjonell praksis. Et objektorientert læringsperspektiv legger forholdene til rette for felles forståelse og samarbeid. Samarbeid mellom profesjoner må læres. Derfor bør lærere og bibliotekarer kvalifiseres for tverrprofesjonelt samarbeid i profesjonsutdanningene Ny praksis bør forankres i institusjonsledelsene, i forskning, profesjonsutdanning og på politisk nivå.
22 Paradoks Utdanningsfeltet og bibliotekfeltet utvikles uavhengig av hverandre Hvorfor, når profesjonene har sammenfallende samfunnsmandat?
23 Visjon Innlemming av biblioteket som læringsarena på alle nivåer i utdanningssystemet Kvalifisering av lærere og bibliotekarer i profesjonsutdanningene for tverrprofesjonelt samarbeid om litteraturbasert undervisning, informasjonskompetanse og bruk av biblioteket som læringsarena
24 «Vi har de samme bøkene som andre barn»
25 PhD-prosjekt: Tverrprofesjonell læring og institusjonell endring Objekt forstås tosidig i henhold til kulturhistorisk aktivitetsteori. For det første viser objektet til de oppgavene, den sosial praksis og de målsettingene som aktiviteten er rettet mot. For det andre viser begrepet til hvordan objektet konstrueres og rekonstrueres gjennom en kjede av handlinger og gir retning til aktiviteten. Hvordan handlende subjekter i interaksjon med hverandre tar i bruk konseptuelle og materielle verktøy i sitt forhold til objektet er av stor betydning for å forstå endringsprosesser. Formålet med PhD-prosjektet er å frembringe kunnskap om hvordan forsknings- og utviklingsarbeid kan bidra til tverrprofesjonell læring og institusjonell endring Forskningsspørsmål: 1. Hva står på spill når ulike profesjoner og institusjoner skal prøve å utvikle et felles objekt for aktiviteten? 2. Lærer profesjonene noe av hverandre? 3. Forandrer aktivitetens objekt seg fra idé til praksis? Objekt Verktøy Regel
26 Kvalitativt forsknings- og utviklingsarbeid Mange kvalitative FoU-tradisjoner med metodiske forskjeller, men felles målsettinger : Brobygging mellom teori og praksis Samarbeid mellom forskere og praktikere Transformasjon Ny teori Ny modell for praksis Intervensjoner
27 FoU og intervensjoner Forskerinitiert FoU innebærer en intervensjon i form av en idé, en modell, et design eller en prototype med sikte på utvikling av ny eller forbedret praksis Praksis skal både utforskes og utvikles samtidig Hvordan de fem felles målsettingene arbeides med avhenger av hvilken type intervensjon som tilføres. Formative vs. lineære intervensjoner Hvordan forstå problemer, utfordringer, kompleksitet og treg progresjon på en best mulig måte for å oppnå målsettingene om endringer? Behov for syntetisering av ulike intervensjonsforskningstradisjoner
28 Forskerens rolle Formative intervensjoner Forskerne ønsker å stimulere til og opprettholde en ekspansiv transformasjonsprosess ledet og eid av praktikerne Lineære intervensjoner Forskeren ønsker å kontrollere alle variabler Start Deltagerne møter et problematisk objekt fullt av motsigelser som de analyserer og ekspanderer gjennom å konstruere nye begreper knyttet til objektet. Innholdet i denne prosessen er ikke kalkulert på forhånd av forskeren Deltagerne møter en prototype. Innholdet og målene for intervensjonen er kalkulert inn på forhånd av forskeren Prosess Innholdet og retning på intervensjonen forhandles frem blant deltagerne og forskeren. Dobbel stimulering som hovedmekanisme indikerer at deltagerne handler og tar ansvar for prosessen. Deltagerne er forventet og utføre intervensjonens intensjoner uten motstand eller argumenter. Problemer med mottakelsen og utførelsen av intervensjonen blir tolket som en svakheter ved designet som må justeres. Utbytte Målet er å generere begreper som kan brukes i andre lignende settinger som verktøy for å utvikle nye lokalt tilpassede løsninger. Hovedutbyttet av formative intervensjoner er å utvikle handlekraft blant deltagerne. Målet er å kontrollere alle variabler og å oppnå en standardisert løsning som vil generere det samme ønskelige utbyttet når det blir overført og implementert inn i andre settinger.
29 Indikasjoner på agency og ekspansiv læring DELTAGERNE Uttrykker motstand Kritiserer Redegjør for nye muligheter Forestiller seg nye mønstre eller modeller for praksis Stiller seg bak en konkret strategi for endring av praksis Utføre handlinger for å forandre praksis
30 Analyse av motsigelser Motsigelser er systemiske. Vi kan ikke observere dem direkte, men indirekte som diskursive manifestasjoner. 4 typer motsigelser: Primære motsigelser Innenfor aspekter i et aktivitetssystem Sekundære motsigelser Mellom aspekter i et aktivitetssystem Tertiære motsigelser Mellom eksisterende og potensielt nytt objekt Kvartiære motsigelser Mellom aktivitetssystemer Aspekter
31 Ekspansiv læringsmodell i bruk Kvartiære motsigelser Etnografi om forandring; beskrivelse og analyse av den nye situasjonen Kondolidering og forankring av ny modell; refleksjon Aktivitet som beveger seg fra Business as usual til et uttrykt behov Primære motsigelser Etnografi om utfordringer som beskriver den opprinnelige situasjonen Dokumentering og stimulering av implementeringsprosessen Implementering av ny modell for praksis Erkjennelse av motsetninger Analyse av historiske og empiriske motsetninger Tertiære motsigelser Planlegging av en ny aktivitetsmodell; nye verktøy og mønster for interaksjon Sekundære motsigelser Dokumentering og stimulering av planleggingsprosessen
32 Blå = Intervensjon Brun= Stiller spørsmål til objektet Grønn = Språklige ledetråder på diskursive manifestasjoner av motsigelser, f.eks ord som representerer følelser, dilemma, konflikt, uenighet, motstand Rød = Diskurs som utrykker motsigelser Prosjektleder: En ting som jeg har lyst til å spille inn er dette med at det nå er 4.trinn som er innslagspunktet, men ideelt sett bør det være 1.trinn. Det var litt tilfeldig at vi begynte på 4 og 5 trinn fordi rektorene mente at det var der det lå til rette for å begynne, men hvis du begynner med førsteklassingene og får dem til å elske bøker fra da av, så har du liksom et helt annet utgangspunkt. Så det vil jeg foreslå at du tenker på. Biblioteksjef: Sånn i forhold til det, er du interessert i at vi skal fortsette også etter at prosjektperioden er over? [henvender seg til Rektor] Rektor: Jajaja, det var det neste jeg skulle si, at det irriterer meg at den bakken opp til bydelsbiblioteket er så bratt. Prosjektleder: Men, hva mener du med det. Er den det fortsatt? MOTSIGELSER SOM KILDE TIL ENDRING Rektor: Jeg har ikke fått sjekket det ut ordentlig, men den er for bratt for mange lærere på andre trinn. Det henger sammen med oppfatningen om at de ikke har tid "vi har ikke tid sier de". Men, det lurer jeg fælt på. Hva er det da du driver med når du ikke har tid? Det er også et press ikke sant, de opplever å få de dårligste resultatene i byen. Så de lever i et sånt press om å prestere. Og så tror jeg det veldig ofte blir en sånn tenkning om at læring det må jeg som lærer DRIVE, og hvis jeg ikke DRIVER så lærer du ikke no. Og det er tull, helt sikker på at det er tull. Men, å skjønne at å bruke bydelsbiblioteket det får du igjen i det lange løpet, det er en perspektivutvidelse vi må jobbe mer med.
33 Tverrprofesjonell læring og institusjonell endring Skole Et problem med kvalitativt FoUarbeid i skolen er svak forankring av ny praksis på politisk nivå. Optimalt bør partnerskapet derfor inkludere utdanningsmyndigheter Kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) Objektorientering, mediering og kulturelle artefakter Interaksjon på tvers av aktivitetssystemer Aktivitetssystemenes historiske utvikling Potensielt felles objekt: Litteraturbasert undervisning Ekspansiv læring Analyse av praksis ved hjelp av teoretiske begreper Motsigelser som drivkraft til forandring Fra utprøving til forankring av ny praksis Bibliotek Lærerutdanning Formative intervensjoner Forhandlinger om objekt, innhold og mål Dobbel stimulering (Vygotsky) Agency Deltagerstyrt
Samarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo
Samarbeid gav ivrige lesere NAFO 9.5.2011 Joron Pihl Høgskolen i Oslo «Multiplisitet prosjektet» «Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena (2007-2011)»
DetaljerHvordan forbereder lærerutdanningen studentene på medansvaret for karrierelæring som hele skolens oppgave?
Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på medansvaret for karrierelæring som hele skolens oppgave? Geir Berg-Lennertzen, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet Mari
DetaljerMultiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap
Sluttrapport Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena Joron Pihl Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Desember/2011 INNHOLD
DetaljerForord... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek?... 6
Innhold Forord... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek?... 6 Del 1 LITTERATURENS ROLLE FOR LÆRING OG LESEGLEDE... 15 Innledning... 17 Kapittel 1 Skolebiblioteket i framtidens
DetaljerTilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl
Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende
DetaljerInnhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerSystematisk abstraksjon som verktøy i ICE-prosesser. Harald Selvær Fagskolen Oslo Akershus
Systematisk abstraksjon som verktøy i ICE-prosesser Harald Selvær Fagskolen Oslo Akershus Innfallsvinkelen min er ikke hvordan vi bygger en flyplass, men hvordan vi utvikler læring om hvordan vi bygger
DetaljerMortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan
Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerInnhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21
5 Innhold Forord.... 9 Prolog... 13 Inspirasjonskilder.... 17 Innledning... 21 Kapittel 1 Et bakteppe for prestasjoner.... 27 1.1 Kvalitet... 28 Brukerfokus......................................... 28
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerHva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse
Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse PROFESSOR OG DIREKTØR SØLVI LILLEJORD KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING HELL 9 FEBRUAR 2018 Kunnskapssenteret ble åpnet i mai 2013 Bredt mandat
DetaljerHvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerLese fordi jeg har lyst
Lese fordi jeg har lyst HASLUM SKOLE, Bærum, Akershus (1 7 Av Mari-Anne Mørk Haslum skole har gitt sitt skolebibliotekprosjekt tittelen Lese fordi jeg har lyst. Hovedmålet for prosjektet er at elevene
DetaljerVelkommen til presentasjon av Multi!
Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerSmått e godt. Om å finne forskningspotensial i praksis. NOLES Gardermoen 3. oktober
Smått e godt Om å finne forskningspotensial i praksis NOLES Gardermoen 3. oktober Innspill fra NOLES og forsøk på å svare «Hva kan bli et forskningsprosjekt?», «Hvordan lage gode og publiserbare prosjekt?»,
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerVi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det
Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Janne Madsen Avhandling for Ph.d. graden. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for pedagogikk
DetaljerKompetanse i (UBU og) framtidas skole
Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Gamlebyen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerBiblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære
Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære BYAFOSSEN SKOLE, Steinkjer, Nord-Trøndelag (17) Av Mari-Anne Mørk Biblioteket på Byafossen skole skal være en plass som inspirerer til læring, og som
DetaljerEt situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:
Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og
DetaljerForskningsbasert utdanning i BLU
Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
DetaljerForskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen
Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?
DetaljerLærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet
DetaljerIFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST
IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å
DetaljerFremragende utdanning hva og hvordan?
Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerLærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen
Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerVeien til god informasjonskompetanse
Veien til god informasjonskompetanse MORTENSNES SKOLE, Tromsø, Troms (1 7) Av Mari-Anne Mørk I prosjektperioden har Mortensnes skole i Tromsø jobbet systematisk og planmessig med at lærere og elever skal
Detaljer1 PEDAGOGISK MANGFOLD Pedagogisk mangfold.indd
PEDAGOGISK MANGFOLD 1 Innhold Innhold 5 Kapittel 1 Pedagogisk mangfold... 13 Vivian D. Haugen og Gerd Stølen 1.0 Innledning... 13 1.1 Hva er pedagogikk?... 14 1.2 Pedagogikk som profesjon og disiplin...
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerNoen generelle kommentarer
Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerFormidling av hva til hvem?
Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerL06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen
Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18
DetaljerBedre skole og bedre lærerutdanning
Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Gamlebyen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerGunstein Egeberg Digital modenhet
Gunstein Egeberg Digital modenhet Begreper Fundament i mange profesjoner Skaper rom for diskusjoner og forståelse Kan bidra til presisjon Stilas? Assimilasjon? Læringstrykk? Kompetansemål? IOP? SPU? K06?
DetaljerEU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE
EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerBarnehagen som læringsmiljø og danningsarena
Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena Avslutningskonferanse, hotell Norge 22 november 2012 v/ Elin Eriksen Ødegaard Høgskolen i Bergen Hvordan har vi arbeidet med oppdraget implementering av den
DetaljerLæringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl
Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerPositive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig
Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerNy virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO)
Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap Christian W. Beck (UiO) Kunnskapstyper -Primærkunnskap : Vår egen erfaring, kunnskap, som resultat vi hva vi selv har sett, følt, observert, forstått, og gjort
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerForskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning
Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer
DetaljerPROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID. Eidene april 2008
PROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID Eidene april 2008 Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det når noen kommer på en idè, noen bestemmer at noe må gjøres
DetaljerArbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
DetaljerLæringsglede og innovasjon- biblioteksamarbeid som drivkraft i Gjerstad Kommune.
Læringsglede og innovasjon- biblioteksamarbeid som drivkraft i Gjerstad Kommune. Mål for prosjektet: Kartlegge samarbeidsformer, metodikk og strukturer som skaper velfungerende og effektive pedagogiske
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerVi anbefaler en gruppestørrelse på 3-4 elever, men det er fordelaktig og mer hensiktsmessig med større grupper, heller enn mange grupper.
Undervisningsopplegg til pakke 2: Demokrati Demokratikaken Finnes det noen ingredienser som er essensielle for å bygge og vedlikeholde et demokrati? Med brettøvelsen «Demokratikaken» vil deltagerne etablere
DetaljerVEILEDNINGSKONFERANSEN 2017
VEILEDNINGSKONFERANSEN 2017 Veiledning som artefakt i studentaktiv forskning Anne Grethe Mjøberg AGMjøbergV2017 1 Meld. St. 18, (2012 2013) Lange linjer Kunnskap gir muligheter (Forskningsmeldingen) Studentaktiv
DetaljerDidaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.
Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Manglerud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Manglerud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerImplementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15
Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole
Utdanningsetaten Strategisk plan Korsvoll skole 2018 Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende ferdigheter
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
Detaljer