Den intensive leseopplæringen

Transkript

1 Den intensive leseopplæringen

2 Innhold Innledning Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet Et behov for intensivert satsing på lesing på mellomtrinnet I spenningsfeltet mellom individets utbytte og inkluderende opplæring Et delprosjekt innenfor en forskningsramme Bokas oppbygging DEL I BAKGRUNN OG RELEVANT TEORI Kapittel 1 Intensiv leseopplæring på mellom- og ungdomstrinnet Sentrale elementer i intensiv leseopplæring på mellomtrinnet Leseproblemenes følgevirkninger Et delt eierskap til lesevanskene Samspills- og helhetsorienterte løsninger Teoretiske veimerker for god praksis Utviklingspsykologiske perspektiver Sammenhenger mellom talespråklig og skriftspråklig utvikling Hva er årsaken(e) til dysleksi? Perspektiver på læring Personlighetspsykologiske perspektiver Lesekursets form og innhold Et eksempel: «Skedsmo-prosjektet» Overordnet plan og endringsstrategi Individet i systemet Endringsprosessen Mål og arbeidsmåter Sammenfatning... 54

3 8 innhold Kapittel 2 Strategiendring gjennom samarbeid og dialog Opplæringens dialogiske grunnlag Didaktisk hovedutfordring Teoretisk innramming Noen kjerneideer Medierende handlinger i elevens nærmeste utviklingssone Dynamisk kartlegging Mellom kartlegging og læring fokus på strategier Dialogisk arbeid med elever med lese- og skrivevansker Strategiorientert undervisning Veiledningsutfordringer Sammenfatning Kapittel 3 Når lesingen blir vanskelig: leseutvikling og de følelsene som følger med. 66 Trinnene i leseutviklingen og betydningen av en utviklingsmodell Typisk utvikling som grunnlag for å beskrive forsinkelser og avvik Variasjoner i utviklingen Fra logografisk til alfabetisk lesing Avvikende utvikling og generelle støttemuligheter fra logografisk til alfabetisk lesing Betydningen av å møte bokstavene som byggesteiner i språk: funksjonell bokstavkunnskap Fra talt til skrevet ord: det analytiske grunnlaget for selvlæringsstrategier og tre eksempler på metodiske framgangsmåter Fra alfabetisk til ortografisk lesing Avvikende utvikling og generelle støttemuligheter fra alfabetisk til ortografisk lesing Betydningen av presis ordavkoding: noen metodiske innganger og begrunnelser Samspillet mellom ordavkoding og ordmening Fire sentrale stimuleringsområder Fra ortografisk til prosessorientert lesing Avvikende utvikling og generelle støttemuligheter for utvikling av prosessorientert lesing En oppsummerende beskrivelse av Spear-Swerling og Sternbergs leseutviklingsmodell Avsporing 1 Logografisk lesing Avsporing 2 Kompensatorisk lesing

4 innhold 9 Avsporing 3 Langsom lesing Avsporing 4 Forsinket lesing Når motet svikter Eleven i samspill med sitt læringsmiljø Skolefungering og selvoppfatning Selvvurdering og forventninger Selvoppfatning og attribusjon Prestasjoner og læringsmiljø Sentrale pedagogiske endringsdimensjoner Sammenfatning Kapittel 4 Lesekurs som arbeidsmetode Organisering og etablering Bakgrunn og formål Metodiske valg og teoretiske begrunnelser Bakgrunn for metodevalg Helhetslesingens metodiske ramme A. Helhet 1 (fortrolighet med teksten) (A) B. Oppbygging av metalingvistisk kunnskap (detaljarbeid) C. Helhet 2 (samordning og automatisering) Det språkteoretiske grunnlaget for Helhetslesing Språk og språklæring i tale og skrift Tre trinn i meta-språklig utvikling Forskningsmessig underbygging Planlegging og gjennomføring av lesekurset Fase I: Introduksjon (1 2 uker) Fase II: Fokus på arbeidsmåter og strategier (2 3 uker) Fase III: Internalisering (2 3 uker) Fase IV: Automatisering (2 3 uker) Etterarbeid Sammenfatning DEL II UTREDNING OG TILTAKSUTVIKLING Noen forhold som påvirker valg av strategi for utredning og tiltaksutvikling Hvem «eier» lesevanskene?

5 10 innhold Kapittel 5 Tre fortellinger om elevene og deres læringsmiljøer Fortellingen om E Foreldrenes blikk Lærernes og rektors blikk Forskerblikk 1: E på skolen Forskerblikk 2: E i førskole og tidlig skolealder Forskerblikk 3: læringsmiljøet Fortellingen om U Foreldrenes blikk Lærernes og rektors blikk Forskerblikk 1: U på skolen Forskerblikk 2: U i førskole og tidlig skolealder Forskerblikk 3: læringsmiljøet Fortellingen om N Foreldrenes blikk Lærernes og rektors blikk Forskerblikk 1: N på skolen Forskerblikk 2: Ns utvikling i førskole og tidlig skolealder Forskerblikk 3: læringsmiljøet E, U og N tre ulike elever med flere likhetstrekk Sammenfatning Kapittel 6 Kartlegging av elevenes lesing og skriving Kartleggingsstrategi skriftspråklige ferdigheter Kartlegging av selvstendig mestringsnivå Kartleggingsverktøy Sammenfatning av resultater selvstendig mestringsnivå Kartlegging av potensielt mestringsnivå Framgangsmåte ved dynamisk kartlegging Oppstarten til den dynamiske kartleggingen: avklaring av to grunnleggende spørsmål Å utrede balansen mellom avkoding og forståelse Å finne passe tekstnivå Å kartlegge setningsbevissthet og kunnskap om ords og setningers mening Å kartlegge ordavkoding Gjenlesing Samspillet mellom arbeidsmåte og støttestrategier

6 innhold 11 Sammenfatning og analyse av den dynamiske kartleggingen Dynamisk kartlegging med elevene N og E Sammenfatning Kapittel 7 Kartlegging av sosial-emosjonell fungering Delt skyld og ansvar Framgangsmåter og kartleggingsverktøy Kartleggingsstrategi sosial-emosjonelle forhold Observasjon i klassen Samtaler med elevene Semistrukturerte elevsamtaler Strukturerte elevintervjuer: selvoppfatning og attribusjon Kartleggingen: erfaringer og analyser Elev E: Elevens selvrapport og attribusjonsmønster Elev N: selvoppfatning og attribusjonsmønster Elev U: selvoppfatning og attribusjonsmønster Sammenfatning Kapittel 8 Kartlegging av læringsmiljø Informanter og samarbeidsarenaer Kartleggingsverktøy Intervjuer Observasjon av undervisningssituasjoner Logg Elevlogg Lærerlogg Forskerlogg Kartleggingen: resultater og analyser Opplæringstilbudet: overordnet perspektiv Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid Rektors rolle og skolenes pedagogiske tilbud Lese- og skriveopplæringen i praksis Utdypende erfaringer fra observasjoner i klasserom og på lesekurs Opplæringssituasjonen sett fra foreldrenes synsvinkel Elevenes opplevelse av skolesituasjonen Sammenfatning

7 12 innhold Kapittel 9 Analyse- og tiltaksplanlegging Fra kartlegging til analyse Komplekse årsaksmønstre og tiltak langs flere spor Utdyping av sentrale endringsområder Lese- og skriveutvikling Selvoppfatning, attribusjon og motivasjon Sosial fungering En interaktiv analysemodell med pedagogisk profil Den interaktive modellen som analyseverktøy Anvendelse av modellen: case U Fra analyse til tiltak Sammenfatning DEL III GJENNOMFØRING AV TILTAK Kapittel 10 Gjennomføring av lesekurs Fra overordnet tiltaksplan til plan for lesekurs Innsatsområder på makro- og mikronivå Innsatsområder på makronivå Læringsmål på mikronivå En dag på et lesekurs Forberedelse: valg av tekst Fase A (Helhet 1): Å bli fortrolig med teksten (forståelse og språklig kontroll) Fase B (Detaljarbeid): Oppbygging av metalingvistisk kunnskap språklig bevisstgjøring, avkoding og staving Å dele ord i stavelser «Brikkestaving» «Puslehistorie» «Hentediktat» Oppsummering av detaljfasen Fase C (Helhet 2): Gjenlesing Samordning og automatisering Logg metakognitiv læring og motivasjon Sammenfatning

8 innhold 13 Kapittel 11 Sentrale pedagogiske utfordringer Å styrke arbeidsmåter og generell skolefungering Å styrke elevens selvoppfatning Å sikre struktur og forutsigbarhet Å bruke tydeliggjøring som støttestrategi Å sikre grundige arbeidsmåter Å støtte opp under elevens tålmodighet Å gi emosjonell støtte Å styrke språklig og metakognitiv fungering Å styrke språkforståelse Utvikling av ordmening Å oppdage hvilke ord en ikke forstår Å oppdage ords struktur: morfembevisstgjøring Å styrke meningssøkende lesestrategier Å avklare hva en forstår og ikke forstår mens en leser Å aktivere elevenes bevissthet om hva de kan og ikke kan Å aktivere elevenes forkunnskaper ved tekstskaping Å sikre automatisering av lesingen Sammenfatning DEL IV VIRKNINGER AV INTERVENSJONEN Kapittel 12 Evalueringsstrategi Opplæring og evaluering hånd i hånd En bred evalueringsstrategi Evalueringsplan Et felteksperiment Evaluering i praksis Sammenfatning Kapittel 13 Endringer på elevnivå Lese- og staveferdigheter Avkoding og leseforståelse Lesing og staving ved intervensjonens start og i fortsettelsen Hvor svake var Ns resultater ved intervensjonens start?

9 14 innhold Endring i leseferdighet i løpet av lesekurset Endringer i leseferdighet fram mot posttest Stavefeil og ortografisk bevissthet ved de tre vurderingspunktene Endringer i lesestrategier Oppsummering: endringer i lesing og staving, Elev N Erfaringer fra lesekursene til U og E Elev U Elev E Arbeidsmåter, selvoppfatning og sosial-emosjonell fungering Arbeidsmåter og holdning til å lære Selvoppfatning og attribusjon, Elev E Selvoppfatning Læring og skolemotivasjon Trivsel og sosial fungering Fysisk og emosjonelt selvbilde Attribusjon Selvoppfatning og attribusjon, elevene N og U Oppsummering sosial-emosjonell fungering Sammenfatning Lesevansker og motvindsfaktorer Kapittel 14 Læringsmiljøet: kvaliteter og endring Om betydningen av å skape et prosjekt-sameie Sentrale endringsfaktorer Miljøfaktorers rolle i endringsprosesser Organisatoriske forhold Rektors rolle Fellesundervisningen Et innholdsmessig referansepunkt for lesekurset Tilpasset opplæring i fellesundervisningen? Elevene i fellesundervisningen Lesekurset Helhetlig arbeidsmåte og daglig mestring Bemanning og opplæring Endringer i læringsmiljøet Lærernes og elevenes vurderinger av lesekurset Skole-hjem-samarbeid Lærerkompetanse

10 innhold 15 Støtte- og veiledningsressurs Noen sentrale utfordringer Veiledningsprosessen Bruk av logg Sammenfatning Etterord Noen nøkkelelementer i gode endringsprosesser Bredde i angrepsvinkel Tid og kompetanse En skole med kultur for læring og faglig samarbeid Hvilke funn gjorde sterkest inntrykk? Litteratur Om forfatterne