Rapport fra ekstern skolevurdering. Brakahaug skole, Haugesund kommune november 2012

Transkript

1 Rapport fra ekstern skolevurdering Brakahaug skole, Haugesund kommune november 2012

2 1. Innholdsliste kapittel... side 1. Innholdsliste Forord Fakta om skolen Deltakere i vurderingsarbeidet Grunnlag for vurdering Informasjonskilder Skolens sterke sider Skolens utfordringer Oppsummering av skolens utfordringer Funn... Feil! Bokmerke er ikke definert. November 2012 Side 2 av 9

3 2. Forord Rammen for system for skolevurdering bygger på: Opplæringslova Ansvarsomfang: "Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte" Forskriftene 2-1 Skolebasert vurdering: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet". Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Forskriftene 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen: Skoleeigaren skal medverka til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengs for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. I rammen for skolevurderingssystemet er det laget et system for intern skolevurdering (Egenvurderingen) og for ekstern vurdering av skolene. System for skolevurdering skal være et redskap som skoleledere og lærere opplever som nyttig i det å utvikle skolen. Skolevurdering er forpliktende for skole og skoleeier. System for skolevurdering består av Egenvurderingen rektors rapport etter Egenvurderingen, med utvelgelse av områder skoleeier og skolen ser behov for å utvikle ekstern skolevurdering dialog med skoleeier System for skolevurdering skal bidra til endringsprosesser for å forbedre skolens virksomhet være et utgangspunkt for dialog mellom skole og skoleeier Den enkelte skole skal analysere, tolke og følge opp egne resultater og funn gjennomføre egenvurderingen i tråd med den enkelte kommunes plan rektor sammen med personalet gjennomgår og tolker funn fra Egenvurderingen delta i ekstern skolevurdering hvert år Skoleeier skal ha et system for skolevurdering ( 13-10) sikre gjennomføring av skolevurderingen ha oppfølging med den enkelte skole ha et system for innhenting av opplysninger for å vurdere tilstanden i skolen (forskrift 2-2) Deltakere i skolevurdering lærere og skoleledelse på den enkelte skole eksterne skolevurderere November 2012 Side 3 av 9

4 3. Fakta om skolen Skole: Rektor: Brakahaug skole Terje Osmundsen Skoletype: Barneskole 1-6 Antall lærere og fagarbeidere/ assistenter: Antall klasser og elever: Dato for ekstern vurdering: 15 lærere og 8 fagarbeidere/assistenter + lærling 8 klasser, 149 elever november 4. Deltakere i vurderingsarbeidet Bjørn Nøttum Marianne Losnegård Astri K. Eliassen Seksjonssjef kultur, skule og barnehage Bokn kommune Rektor Nedstrand barne- og ungdomsskole Rektor Grinde skule Informanter som er brukt i vurderingsarbeidet: Elever, lærere, fagarbeidere/assistenter og ledelsen ved Brakahaug skole. 5. Grunnlag for vurdering Hovedområdene i den eksterne skolevurderingen samsvarer med påstandene i Egenvurderingen, som har følgende hovedområder: 1. Eleven 2. Læringsmål 3. Oppgaver 4. Organisering 5. Betingelser for læring 6. Arbeidsmåter 7. Underveisvurdering 8. Ledelse For hvert hovedområde er det utarbeidet kriterier. Disse er utformet som påstander og bygger på sentrale prinsipp i Kunnskapsløftet: inkludering likeverdig skoletilbud tilpasset opplæring Videre bygger kriteriene på undersøkelser gjort av Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness (2003). De har laget sju kategorier om hvordan lærere praktiserte tilpasset opplæring. Det åttende hovedområdet er tatt med ettersom skoleledelse er sentral i arbeidet med å gi elevene tilpasset opplæring. November 2012 Side 4 av 9

5 For hvert kriterium er det utarbeidet kjennetegn på god praksis som sier noe om kvaliteten på elevenes læring og læringsutbytte. Kjennetegn på god praksis er utgangspunkt for observasjoner og intervju. Med bakgrunn i Egenvurderingen, rektor sin rapport etter Egenvurderingen, intervju og observasjoner, har vurderingsteamet valgt å vektlegge følgende hovedområder i den delen av rapporten (kapittel 8) der vi tar for oss skolens utfordringer: Læringsmål Betingelser for læring Underveisvurdering Et signifikant gap er 1,00 eller mer mellom ideell og ønsket praksis. I tillegg vil vi peke på områder vi mener skolen gjør det godt, noe som kommer fram i kapittel 7, skolens sterke sider. I funndelen (kapittel 10) blir skolen og skoleeiers valgte områder omtalt. Skolen vil også i funndelen kunne finne andre områder for utvikling. I funndelen (kapittel 10) har vi tatt med tabeller der gapet mellom reell og ønsket tilstand er lik 1,00 eller større. Vi har bare tatt med tabeller vi mener vi har grunnlag for å si noe om, eller som har relevans for det vi mener er skolens utfordringer (kapittel 8). Vi har og valgt å kommentere noen tabeller fra Egenvurderingen der gapet er mindre enn 1,00. Vi har gjort dette fordi det innenfor to av de valgte fokusområdene kun er gap som er mindre enn 1, Informasjonskilder I vurderingsoppdraget har vurderingsteamet brukt: skolens dokumentasjon Egenvurderingen og rektors analyse av denne teori/forskning, lover og forskrifter kjennetegn på god praksis intervju med de fleste lærerne, et utvalg elever og assistenter/ fagarbeidere og administrasjonen observasjon av undervisningen (29 observasjoner) I vurderingsoppdraget har vurderingsteamet tolket, analysert og sammenstilt dokumentasjon og funn. Dette danner grunnlag for å vurdere kvaliteten på undervisningen, og i hvilken grad elevene på skolen får tilpasset opplæring. I ekstern skolevurdering må vurderingsteamet ta forbehold om at de funnene en har gjort i observasjoner kun speiler praksis som er vist i de dagene vurdererne har besøkt skolen. I denne rapporten er observasjoner omtalt der vi mener det er et mønster, eller der observasjoner og mønster av disse blir bekreftet i intervju. Enkeltobservasjoner danner ikke grunnlag for konklusjoner. November 2012 Side 5 av 9

6 7. Skolens sterke sider Brakahaug skole er en skole med elever fra 6-11 år. Skolen er bygget for elever fra trinn, men på grunn av for liten kapasitet ved Rossabø skole er Brakahaug nå i ferd med å utvides til en 1-7 skole. Skolen har en fin beliggenhet med skog og friområder i umiddelbar nærhet. Den fungerer også som Grendahus for de som bor i nærområdet. Skolen er bygget slik at det ligger til rette for fleksibel bruk, blant annet ved sammenslåing av klasserom. En del av klasserommene er store og gir mulighet for fleksibel innredning. Skolen er godt utstyrt, og alle klasserom har interaktive tavler som vi så i bruk. Det er et tegn på god trivsel at personalet har vært stabilt gjennom mange år. På grunn av det økende elevtallet har lærerstaben økt med nesten 50 %. Dette oppleves som positivt, berikende og en styrking for skolen både av administrasjonen og de øvrig ansatte. Personalet trekker frem at de trives på jobb og at det er en kultur for åpenhet og deling. Assistenter og lærere sier at det er lett å komme i kontakt med ledelsen «døren er alltid åpen». Samarbeidet mellom pedagoger og assistenter virker avklart og harmonisk. Assistentene får veiledning jevnlig og har samarbeid med kontaktlærer ukentlig. Vi synes det er positivt at ledelsen i flere år har prioritert skolevandring for å sikre seg kjennskap til praksis ved skolen. Lærerne utrykker at de setter pris på å bli sett, og i følge Egenvurderingen kan de tenke seg enda mer av dette. Ledelsens tilstedeværelse og engasjement i skolehverdagen er en styrke. Rektor er synlig og har kjennskap til den enkelte lærers praksis. Det er også satt av jevnlig tid til felles refleksjoner i personalet. Det gjør at pedagogisk personale har et eierforhold til planene som er utarbeidet. November 2012 Side 6 av 9

7 8. Skolens utfordringer Læringsmål og Underveisvurdering Skolen har startet arbeidet med å formulere mål i årsplaner og på ukeplaner. Vi ser at det er en blanding av aktivitetsmål (bli ferdig med ) og læringsmål (skal kunne ), og dette viser at det ikke i praksis er god nok forståelse for hva et læringsmål egentlig er og hvilken funksjon det skal ha. Tydelige læringsmål er et nødvendig utgangspunkt for vurdering og videre læringsstøttende veiledning. Skolen må avklare innholdet i begrepene læringsmål og aktivitetsmål. Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende, spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. (St.melding 31: Kvalitet i skolen, 13.juni 2008) Etter våre dager på skolen, mener vi at mange av tilbakemeldingene som blir gitt til elevene er for generelle og for lite knyttet opp mot læringsmål. Tilbakemeldingene vi observerte, sa også lite om veien videre mot elevenes måloppnåelse. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. K nnska s e a te entet sk ive side 30: l en e Tilbakemeldinger so e e l in o est in se ene elt t til a v t en mangelvare i grunnopplæringen. Evalueringen av Reform 97 avdekket en kombinasjon av bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare faglige standarder som et klart trekk i arbeidet barnetrinnet. Både lærere og ledelse henviste ofte til «Brakahaug-timen» som mål for læringsøktene ved skolen. Her beskrives både form og innhold til en ideell time. Personalet ønsker at dette skal prege praksis i alle klasserom. «Brakahaug-timen» er nært knyttet opp til skolens prosjektplan der et av hovedmålene er: «Vi skal være tydelige i formidling av mål og kriterier.» Lærerne sa at det er vanskelig å lage kriterier og mål for den enkelte læringsøkt, og at de heller ikke alltid så dette som hensiktsmessig. Det er ikke utarbeidet felles kriterier ved skolen, men vi mener at dette ikke trenger å være til hinder for at den enkelte lærer utarbeider enkle kriterier i sin undervisning. Vi ser at skolen er på vei i forhold til arbeidet med læringsmål, men så lenge elever og lærere ikke har kriterier å forholde seg til, vil det være vanskelig å få til læringsøkter med underveisvurdering og oppsummering. Kriterier vil i tillegg kunne være et godt redskap for å tydeliggjøre forventninger og motivere elevene til å strekke seg mot høyere måloppnåelse. Berit Dahl 1 beskriver tre soner elever kan være i når det gjelder læring; Comfort Zone, Learning Zone, Panic Zone. Dersom elevene ikke i tilstrekkelig grad blir utfordret, vil de lett bli værende i «komfortsonen» hvor det skjer lite læring. Læreren må ha en tydelig strategi for å strekke elevene inn i «læringssonen» slik at de får utnyttet sitt potensiale. Større fokus på læringsmål i selve undervisningsøktene vil kunne før til en bedre forståelse for at hensikten med all oppgaveløsing er måloppnåelse og læring hos elevene. En oppsummering i slutten av læringsøktene vil også være med på å 1 Berit Dahl, Høgskolen i Lillehammer, forelesning 2012 November 2012 Side 7 av 9

8 styrke dette. Olga Dysthe 2 sier at mange klasseromsstudier viser at lærerne mangler rutiner for oppsummering og vurdering av læring etter en læringsøkt. Årsakene kan være at lærerne ikke er klar over hvor viktig dette er, at de mangler repertoar og at det er krevende å få elevene med på dette. Med kulturen for felles refleksjon i personalet mener vi at skolen har gode forutsetninger for å komme videre i dette arbeidet. Det er imidlertid viktig at den gode refleksjonen omsettes til handling og endrer praksis i klasserommet. Dette krever endringskompetanse og vilje til læring. Refleksjonen er første steg i prosess mot endret praksis. Brakahaug har tatt dette første steget, men må etter vår mening jobbe videre med å effektuere intensjonene. Skolen bør stille seg spørsmålene: «Når har refleksjonen vart lenge nok?» og «Hvilke endringer er vi klare til å gjøre nå?» Betingelser for læring Ved skolen er det praksis at de tre første timene er slått sammen til en lang læringsøkt uten pause. Vi så at dette skapte noen utfordringer i enkelte overganger mellom fag og aktiviteter. Vi observerte at der hvor lærer ikke var tydelig nok i sine forventninger til elevatferd, ble det uro og behov for korrigering. I andre observasjoner så vi lærere som hadde tydelige krav og forventninger ved overganger. Lærerne hadde ulik praksis på hvor tidlig de korrigerte uønsket elevatferd. I de tilfellene uønsket atferd ble korrigert tidlig og på en hensiktsmessig måte, så vi bedre arbeidsro, bedre utnytting av tid og mindre behov for ytterligere korrigering. I beskrivelsen av «Brakahaug-timen» er et av kjennetegnene at «læreren tar kontroll gjennom tydelig klasseledelse». Vi utfordrer skolen til å utarbeide enda mer detaljerte kjennetegn på hva tydelig klasseledelse innebærer enn det som er beskrevet i «Brakahaug-timen». Dette kan for eksempel gjelde hvordan korrigering av uønsket elevatferd best kan praktiseres. I Egenvurderingen vurderer lærerne seg høyt på om man i felleskap er kommet fram til kjennetegn på god klasseledelse. Reell og ønsket situasjon samsvarer i Egenvurderingen. Våre observasjoner tyder på at det er en del variasjon i praktiseringen av dette. Vi synes det er positivt at skolen ønsker å videreutvikle dette området, og at de har satt det inn i sin prosjektplan for skoleåret 2012/ Oppsummering av skolens utfordringer Lage tydelige læringsmål for elevene Knytte underveisvurdering opp mot læringsmål Knytte kriterier til læringsmål Utfordre elevenes læringspotensial fra «komfortsone» til «læringssone» Oppsummere læringsøktene hva har vi gjort og hva har vi lært? Omsette refleksjon til praksis Videreutvikle kjennetegn på god klasseledelse 2 Olga Dysthe, professor i pedagogikk ved UiB November 2012 Side 8 av 9

9 Vi har vært tre vurderere inne på skolen i tre dager og har fått en mengde inntrykk vi har prøvd å sette i system for å få et bilde av skolen. Rapporten er basert på disse inntrykkene og vil ikke kunne gi det hele og sanne bildet av skolen. Den kjennskap personalet og ledelsen har til egen skole er naturlig nok dypere og mer grunnleggende, men et eksternt blikk kan være et nyttig supplement og kanskje en hjelp til å få øye på det en i det daglige har vent seg til. Alt endringsarbeid og utviklingsarbeid avhenger av om personalet og ledelsen har et ønske om å utfordre hverdagspraksisen. Vi håper at vår rapport kan være et redskap for skolen i sitt utviklingsarbeid. Vi ønsker Brakahaug skole lykke til med det videre arbeidet! Haugesund, den 16. november 2012 Astri K. Eliassen Marianne Losnegård Bjørn Nøttum November 2012 Side 9 av 9