Hovedstrategi og mål for WWF-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedstrategi og mål for WWF-Norge"

Transkript

1 Appendix 9: Hovedstrategi og mål for WWF-Norge WWF-Norges Hovedstrategi for skal sikre at vi gjør de riktige tingene. Hovedstrategien er vedtatt på Landsmøtet og er rettesnor for styrets arbeid og rapportering til Landsmøtet. Hovedstrategi bygger på strategien for som ga grunnlag for en god utvikling i WWF-Norges arbeid. Detaljerte mål og strategier for de ulike fagområdene inngår ikke i Hovedstrategien. De utarbeides på basis av Hovedstrategien og godkjennes av styret. Ny virkelighet for miljøvernet Miljøvernet rykker nå inn på en arena der mulighetene til å skape virkelig endring men også utfordringer og krav til innsats er av en helt annen størrelsesorden enn hva miljøvernorganisasjoner har vært vant til å forholde seg til. I dag er miljøvernets problembeskrivelse i hovedsak akseptert, både i Berlin, Beijing og Berlevåg. I politikk og næringsliv er det forstått at de store miljøproblemene utgjør en så uakseptabel risiko for menneskeheten at de må løses. Det er forstått at det er gjensidig sammenheng mellom lokale og globale miljøproblemer. Samtidig fortsetter likevel tunge trender innen politikk, økonomi, ressursforbruk og næringsliv i helt feil retning. Med miljøbevegelsens suksess i form av aksept og oppmerksomhet om miljøspørsmål endres forutsetningene for miljøvernorganisasjonenes arbeid. Det er fortsatt behov for uavhengige stemmer i samfunnet som utfordrer uansvarlig virksomhet, får fram ny informasjon og setter nye saker på dagsorden. Men vi vil i tillegg møte økende forventninger om å bidra til reelle løsninger. Og selv om vi også oppfyller slike nye forventinger er vi ikke garantert en meningsfull rolle. Samtidig som miljøvernets betydning vokser, vokser både motstandere og konkurrenter. Miljøbevegelsen møter raskt økende konkurranse fra næringsliv og media som rykker inn i miljø-markedet med profesjonalitet og effektivitet og tar oppgaver som miljøvernerne til nå har vært alene om. For WWF betyr det at vi må utvikle vår kvalitet og styrke tilsvarende. Vi må bli vesentlig mer effektive og slagkraftige enn vi er i dag. Vi må venne oss av med å være små og tenke smått, og begynne å se oss selv som et sentralt og effektivt bidrag og korrektiv til det etablerte og profesjonelle samfunnet. WWF-Norges gode posisjon og det internasjonale WWF-nettverket vi er en del av, gir oss spesielle forutsetninger for å greie miljøorganisasjonens nye oppgaver. I WWF-nettverket samler vi kreftene

2 om å løse de største globale miljøutfordringene, med internasjonalt ledende kompetanse. Samtidig gir erfaringene fra WWFs arbeid i land over hele verden oss grunnlag for å finne nye nasjonale løsninger. WWF-Norges store utfordring i strategiperioden er derfor utad å bli en organisasjon som får fram gode løsninger på miljøproblemer, og innad å bygge opp faglig og organisatorisk kvalitet mot et nivå som utnytter våre muligheter og styrker WWF-nettverket. Det er dette som må være WWF-Norges styrke og tilbud til medlemmer og samarbeidspartnere. WWF-nettverkets globale formål WWF-nettverkets har en felles misjon og vedtok i 2007 nye felles hovedmål. Dette er overordnede føringer for WWF-Norges arbeid. Misjon WWF arbeider for en framtid der menneskene lever i harmoni med naturen. Vi vil stanse ødeleggelsen av jordas natur og miljø ved å: bevare mangfoldet av arter og økosystemer sikre bærekraftig bruk av naturressurser bekjempe forurensing og overforbruk Hovedmål for 2050 I 2050 er jordas mest verdifulle og enestående naturområder bevart og bidrar til en sikrere og mer bærekraftig framtid for alle mennesker. I 2050 ligger menneskehetens økologiske fotavtrykk innenfor jordas kapasitet til langsiktig opprettholdelse av liv, og jordas naturressurser er rettferdig fordelt. Delmål for 2020 I 2020 er naturmangfoldet bevart og godt forvaltet i jordas viktigste og mest enestående naturområder. I 2020 er bestandene av jordas økologisk, økonomisk og kulturelt mest verdifulle arter gjenoppbygd og trives i vill tilstand. I 2020 er menneskehetens økologiske fotavtrykk igjen lavere enn 2000-nivå og har fortsatt nedadgående utvikling, særlig innen energi/karbon, varer og tjenester og vann : Hvordan skal WWF-Norge arbeide? En norsk, global miljøorganisasjon: I en raskt tiltakende globalisering ser de fleste at miljøproblemer krever både nasjonale og globale løsninger. WWF er i en unik posisjon til å tilby 2

3 norsk opinion å delta i et virkelig helhetlig, globalt og nasjonalt miljøvernarbeid. Vi skal profilere WWF tydeligere som global organisasjon i Norge, og prioritere arbeid i WWFs internasjonale Nettverksinitiativ på definerte hovedområder hvor vi har spesielle forutsetninger for å bidra økonomisk, strategisk eller kompetansemessig. Hva må gjøres? Flertallet har erkjent miljøproblemene og etterspør nå løsningene. WWF skal være en organisasjon som alltid foreslår hva som bør gjøres, bidrar til løsninger og leverer konstruktiv informasjon. Dette skal prioriteres foran reaksjoner på andres utspill. Nødvendig vekst: Utviklingen i miljøpolitikk og miljøoppgaver medfører sterkt økte krav til miljøbevegelsen, som nå må arbeide på et mye høyere profesjonelt nivå. Det krever betydelig vekst i ressurser/ kapasitet og kvalitet, og dermed også i volum. Vekstmulighetene som åpner seg med den brede miljøerkjennelsen i samfunnet vil raskt bli utnyttet av mange aktører. De som legger seg bak i køen vil miste muligheter. WWF-Norge er i utmerket posisjon og må delta i denne utviklingen fra starten. Veksten må inkludere nødvendig administrativ kapasitet og personalressurser som sikrer kvalitet og trivsel. Faglig kvalitet og gode resultater: WWF-Norge utfører mye miljøvernarbeid og mottar store prosjektmidler. Vi skal være en organisasjon som sikrer, dokumenterer og rapporterer kvalitet og resultat av arbeid og pengebruk på høyt nivå, og vurderer egen innsats kritisk. Dette skal blant annet skje gjennom styrket kontakt og samarbeid med forskningsmiljøer. Mer strategisk arbeid: De grunnleggende miljøproblemene kan bare løses med tunge politiske og økonomiske tiltak. WWF-Norge skal styrke den langsiktige, strategiske innretningen og samordningen av arbeidet slik at vi kan utløse tiltak som gir varige endringer i miljøets favør. Strategiske partnerskap: Skal det bli mulig å endre utviklingen fra negativ til positiv for jordas miljø må de store aktørene i stat og næringsliv engasjere seg. WWF-Norge skal bruke sin posisjon som del av verdens største og beste miljøvernorganisasjon til å tilby kontaktnett, kompetanse og arenaer og utvikle internasjonalt, strategisk samarbeid om miljøutfordringer med den norske stat og de største norske bedriftene. WWF skal opptre konstruktivt, men om nødvendig kritisk, overfor samarbeidspartnere, slik at det ikke oppstår tvil om WWFs uavhengighet. Norge skal styrke WWF-nettverket: Skal det globale WWF-nettverket styrke sine muligheter til å drive miljøvern verden over, må WWF-organisasjoner i rike land tilføre nettverket mer ressurser. Det er begrenset mulighet til å reise private midler i den lille norske befolkningen, men Norge har et stort bistandsbudsjett og høye bistands- og miljøpolitiske ambisjoner. WWF-Norge skal bli en stor bidragsyter til WWF-nettverkets arbeid globalt, fortrinnsvis ved å utløse norske bistandsmidler direkte til andre deler av WWFs arbeid, om nødvendig med midler via WWF-Norges budsjett. 3

4 Frihet, ansvar, kompetanse & kvalitet: WWF-Norge skal være den beste miljøorganisasjonen å jobbe i for Norges beste miljøvernere, med utmerket arbeidsmiljø, meget ryddig personalpolitikk, gode faglige utviklingsmuligheter, lønn og goder på nivå med det offentlige. WWF- Norges gode arbeidsmiljø baseres på fire trivselsfaktorer: o Stor frihet = stort ansvar o Høy kvalitet = høy trivsel og korrekte arbeidskår o Systematisk, løpende kompetansebygging o Vi skal ha det gøy Høyere krav til oss selv enn til andre: Vi stiller høye krav til aktører rundt oss. Med økende størrelse og innflytelse må de høyeste kravene stilles til oss selv. WWF-Norge skal ligge på høyeste nivå mht kvalitetsutvikling, rapportering av bærekraft og åpenhet. Vi skal arbeide kontinuerlig med å redusere WWF-Norges økologiske fotavtrykk hjemme og i utenlandsprosjekter der WWF-Norge er involvert : Hva skal WWF-Norge oppnå? WWF-Norge skal arbeide med en bred kombinasjon av miljøvernoppgaver som til sammen er et optimalt bidrag til de viktigste overordnede miljømålene i Norge og internasjonalt, og som styrker WWF-Norges og WWF-nettverkets evne til å drive miljøvern av høy kvalitet. Nedenstående miljømål er førende for arbeidet i denne strategiperioden, men har varierende tidsperspektiv. Ikke alle forventes oppnådd i denne perioden. Miljøvern i Norge og Arktis Miljøvernarbeidet i Norge skal konsentreres om tiltak som fremmer bevaring av de store økosystemene og om en miljøvennlig energi- og klimapolitikk. Arbeidet skal bidra aktivt til relevante internasjonale WWF-Nettverksinitiativer innen tema som klima, arktis, fiskeri- og havforvaltning, produksjon og handel m.m. Klima og energi for framtiden. WWF-Norge arbeider for et lavutslipps-norge som er et klimapolitisk foregangsland, bidrar til utvikling og global spredning av lavkarbonteknologi og er en storleverandør av miljøvennlig energi. Hovedmål: En forpliktende norsk plan for 30 % utslippskutt innen 2020 og 90 % innen 2050 er vedtatt. Norge satser betydelig for å bli storeksportør av fornybar energi (havvind, bioenergi) og utvikle det elektriske samfunnet basert på fornybar elektrisk energi og bærekraftig biomasse. Bruk av fossile energikilder fases ut, unntatt el-produksjon med karbonfangst og lagring. WWF bidrar til å 4

5 øke kunnskap og forståelse om klimaendringer og er Norges og norske storselskapers strategiske partner og pådriver i internasjonal klimapolitikk. Levende Hav. WWF-Norge arbeider for å sikre økosystemer og artsmangfoldet i havet gjennom en helhetlig, økosystembasert og klima-robust forvaltning. Hovedmål: Verdifulle havområder er varig vernet mot oljevirksomhet. Risiko fra skipsfart er redusert gjennom etablerte seilingsleder langs hele kysten og bedre oljevernberedskap. Gjenoppbyggingsplaner er iverksatt for aktuelle bestander av fisk og sjøfugl. En stor andel av norske fiskerier og oppdrettsnæring er miljøsertifisert, og ulovlig fiske er redusert betydelig. Lovverket til havs samt forvaltningsplaner for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen gir klimatilpasset beskyttelse av økosystemene. Tiltak er iverksatt for å fjerne introduserte arter i Norge, og hindre nye introduksjoner. Matvarekjeder og restauranter tar miljøbevisste valg innen sjømat. WWF-Norge bidrar aktivt i WWFs internasjonale fiskeri- og nettverksinitiativ. Bevaring av fastlandsnaturen. WWF-Norge arbeider for miljøvennlig forvaltning, bevaring og bruk av norsk natur, arter og opplevelsesverdier. Hovedmål: En Naturmangfoldlov som bevarer norsk natur og stanser tapet av leveområder og arter er vedtatt og et faglig representativt utvalg av Norges viktigste naturtyper er vernet. Biomangfoldmilliarden er fast post på statsbudsjettet øremerket naturkartlegging og forvaltning. Miljøombud er etablert. En stor andel av norsk produktiv skog er FSC-sertifisert, miljøkvaliteten i Levende skog har økt og uttak til bioenergi truer ikke artsmangfoldet. Rovdyrbestandene har vokst og er en naturlig del av økosystemet i norsk natur. Varige verdier i Nord (Barents/Arktis). WWF-Norge arbeider for at verdenssamfunnet skal ta felles, forpliktende ansvar for å bevare natur og livsgrunnlag i Arktis. Hovedmål: Det utvikles et arktisk forvaltningsregime som ivaretar naturverdiene i nord, hindrer konflikter og bevarer robuste økosystemer. Verdifulle arter og områder er vernet. Et internasjonalt moratorium på ny oljevirksomhet i Arktis er vedtatt. Regulering, overvåkning og standarder for skipsfart i Arktis er innført. Svalbard er foregangsområde i arktisk miljøforvaltning. WWF-Norge er sentral i WWFs nettverksinitiativ for Arktis. Internasjonalt miljøvern Det internasjonale miljøvernarbeidet skal konsentreres om bærekraftig og klimarobust forvaltning av viktige naturområder og ressurser og styrking av sivilsamfunnenes evne til å bevare og høste fordel 5

6 av natur og økosystemtjenester. Arbeidet skal bidra til relevante internasjonale WWF-Nettverksinitiativer innen tema som klima, Arktis, fiskeri- og havforvaltning, produksjon og handel m.m. Veivalg og prosjekter skal begrunnes strategisk, og geografisk fokus er valgt ut fra naturverdier, betydning for globale/regionale miljøutfordringer, mulighet for endring, WWF-nettverkets kapasitet/kvalitet, ekstern ressurstilgang. Afrika og Madagaskar: Naturverdier av global betydning og som er sentrale for lokale levekår er under press fra lokal fattigdom og globalt ressursbehov, men kan bevares og forvaltes bærekraftig vha WWFs store kapasitet i området og betydelig tilgang til norske bistandsmidler. Øst-Europa: Restene av Europas opprinnelige natur- og kulturlandskap er under press fra rask modernisering, men kan bevares og forvaltes bærekraftig vha EUs moderne miljølovgiving, høy kvalitet på regionalt WWF-arbeid og tilgang på norske EØS-midler. Kaukasus og sentral-asia: Utvalgte naturverdier av stor betydning regionalt er under press fra lokal fattigdom og svak nasjonal forvaltning, men kan bevares og forvaltes bærekraftig og bidra til politisk stabilitet vha høy kvalitet på regionalt WWF-arbeid og tilgang på norske offentlige midler. Kina og India: Utviklingen her får avgjørende global betydning for klima og naturmangfold. Internasjonalt WWF-arbeid og gode nasjonale WWF-organisasjoner kan gjennom samhandling med myndighetene reelt påvirke landenes prioriteringer og strategi i bærekraftig favør. Afrikas livsgrunnlag. WWF-Norge arbeider for at Afrikas og Madagaskars naturverdier og økosystemtjenester bevares for framtiden og forvaltes slik at de bidrar til å bekjempe fattigdom, begrense klimaendring og -skade og sikrer rettferdig bruk og innflytelse. Hovedmål: Utvalgte, globalt verdifulle skoger, elvesystemer, kyst- og havområder og arter blir bevart og bærekraftig forvaltet i samarbeid mellom lokalbefolkning og myndigheter i det sørlige Afrika og Madagaskar. Nasjonale miljøorganisasjoner vokser og får innflytelse i norske samarbeidsland, en klima/miljøstrategi styrer energi- og oljeforvaltning i norske samarbeidsland. Kongos store skoger er bevart og bærekraftig forvaltet som økosystem, karbonlager og menneskers livsgrunnlag. Afrika/Madagaskar-programmet skal særlig bidra til bevaring av naturen i WWFs prioriterte økoregioner som øst-afrika-kysten, Rift Valley/Albertine Lakes, Kongo-bassenget og miomboskogene. Øst-Europa og Sentral-Asia (øst-europa, Balkan, Kaukasus og sentral-asia). WWF-Norge arbeider for at regionens viktigste naturverdier og tjenester bevares for framtiden og forvaltes slik at de bidrar til å bekjempe fattigdom, begrense klimaskade og sikrer rettferdig bruk og innflytelse. 6

7 Hovedmål: Utvalgte, globalt verdifulle skoger, elvesystemer og arter blir bevart, og bærekraftig og klimarobust forvaltet i samarbeid mellom lokalbefolkning og myndigheter. De store forekomstene av Europas opprinnelig natur og kulturlandskap bevart i nye EU-land. Klima for Kina og India. WWF-Norge arbeider for å utvikle norsk/vestlig samarbeid med Kina og India som gir langsiktig klimagevinst, basert på Kinas og Indias evne til å levere raske og rimelige teknologi- og klimaløsninger i stor skala. Hovedmål: Kina og India satser stort på nasjonale klimavennlige løsninger og utvikling av klimavennlig teknologi, eksport og produksjon i samarbeid med internasjonale og norske miljøer, karbonbudsjett er inkludert i varehandel med Kina og India. Kommunikasjon Formidling av WWF-Norges og WWF-nettverkets arbeid, informasjon og synspunkter gjennom media og andre kanaler er et av WWF-Norges viktigste redskaper for å påvirke utviklingen i miljøvennlig retning. Kommunikasjonsarbeidet skal gi effektiv miljøpolitisk påvirkning, profilere oss i samsvar med WWFs internasjonale branding-regler, engasjere opinionen og få mange til å støtte WWF. Kursivert tekst nedenfor viser til budskap vi ønsker å formidle. Løsninger og egne saker: WWF-Norge leverer ny kunnskap, egne innspill og konkrete løsninger på de miljøproblemene vi arbeider med. Hovedmål: WWF-Norge er profilert i media primært med egenutviklede faglige saker, en leverandør av konstruktive løsninger, og som en viktig, fagsterk og effektiv samfunnsdebattant. WWF-Norges hjemmeside er en av Norges viktigste kilder til aktuell nasjonal og internasjonal miljøverninformasjon. Natur og mennesker: WWF-Norge arbeider for at mennesker skal leve i harmoni med natur, og for at bevaring av natur skal gagne mennesker. Hovedmål: Naturens betydning, nytteverdi og fascinerende egenskaper er del av all WWF-Norges kommunikasjon, WWF oppfattes som en organisasjon som bevarer natur i samarbeid med mennesker og til langsiktig nytte for mennesker. Norges globale miljøvernorganisasjon: WWF-Norge tilfører norsk naturvern styrke med et internasjonalt perspektiv. Hovedmål: Norsk miljøvern oppfattes allment som avhengig av og ansvarlig overfor en global miljøagenda. WWF oppfattes som den mest effektive norske miljøorganisasjonen fordi de viktige miljø- 7

8 problemene ikke kan løses bare med innsats i Norge, og fordi WWF med sitt globale nettverk har mye større plattform enn andre norske organisasjoner til å arbeide effektivt mot miljøproblemene. Organisasjon og administrasjon Miljøvern er målet, organisasjonen er verktøyet. En sterkere organisasjon kan oppnå mer miljøvern. WWF har internasjonalt vedtatt et mål om 50 % global medlemsvekst innen 2010, iverksatt prosesser for å styrke nettverket og lokale enheter organisatorisk, samt økt satsingen på kompetansebygging. WWF-Norge må bidra til dette. Grunnelementene i organisasjonen er ansatte, administrasjon, medlemmer og økonomi. Folk som jobber i WWF er vår viktigste ressurs og miljøfaglig kvalitet vår viktigste egenskap. Kvalitet og effektivitet er grunnlag både for miljøvernresultater og for trivsel. Administrativ kapasitet er en forutsetning for utvikling og utnyttelse av faglig kvalitet. En sterk miljøorganisasjon: WWF-Norge skal bli en vesentlig sterkere miljøorganisasjon som bedre fremmer sine målsettinger. Hovedmål: WWF er anerkjent som en av de faglig sterkeste miljøorganisasjonene. Den administrative kapasiteten er tilstrekkelig til å sikre høy kvalitet på leveranser og oppfølging av forpliktelser. Økonomi, marked og medlem En betydelig vekst i omsetning har vært en viktig del av WWF-Norges gode utvikling. Type finansieringskilder og andel bundne vs fri midler har imidlertid stor betydning for vår evne til egne faglige prioriteringer og til å støtte internasjonalt WWF-arbeid. Som nasjonal WWF-organisasjon i et rikt land må WWF-Norge øke sine direkte og indirekte økonomiske bidrag til internasjonalt WWF-arbeid. Mange medlemmer gir legitimitet, mobiliseringsmuligheter og frie inntekter. Økt økonomisk frihet: WWF-Norge skal ha økonomisk evne til å sette inn betydelig miljøvernarbeid der det trengs mest. Hovedmål: Samlet omsetning er økt minst 30 % fra 2008 til 2010, andel UD/Noradmidler av total omsetning søkes begrenset til 60 %, andel frie midler økt opp mot 20 % og andel fra private kilder er minst 20 %. Investering i partnerskap: WWF-Norge ser samarbeid med næringslivet som særlig viktig for å nå langsiktige miljøresultater. 8

9 Hovedmål: Samarbeidet med et begrenset antall store næringslivspartnere er langsiktig forankret, gjensidig miljøvern- og faglig utbytte er betydelig økt og økonomisk verdi er minst opprettholdt. En sterk medlemsorganisasjon: WWF-Norge skal ha en stor og lojal medlemsmasse som gir organisasjonen legitimitet og økonomisk frihet Hovedmål: WWF er en av landets største miljøvernorganisasjoner og passerer medlemmer i perioden. Vi rekrutterer bevisst de interesserte og for oss mest interessante medlemmene, som er lojale og har høy givervilje. Vi har en profesjonell medlemskommunikasjon, som sikrer lojalitet og lønnsomhet. 9

Strategi for FN-sambandet

Strategi for FN-sambandet Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

WWF strategiprosess - utkast til medlemshøring

WWF strategiprosess - utkast til medlemshøring WWF-Norge P.b. 6784, St Olavs Plass N-0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 e-mail: info@wwf.no www.wwf.no WWF strategiprosess - utkast til medlemshøring Dette dokumentet er styrets utkast

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV 2017-2020 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en strategiplan som slår fast de overordna politiskeog organisatoriske måla for Østfold SV. Planen skal

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo 2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV 2019-2023 Forum for natur og friluftsliv (FNF) er et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner på regionalt nivå. Nasjonalt skal FNF ivareta

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Strategiprogram

Strategiprogram Strategiprogram 2019-2020 Innhold Forord... 2 Organisasjonsutvikling... 3 Grasrot... 3 Kriterier... 3 Kompetanseheving... 3 Treffsted... 3 Økonomi... 5 Påvirkning... 6 Politikk... 6 Minoritetsutvalget...

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Mer vannkraft og bedre miljø?

Mer vannkraft og bedre miljø? Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering. Hovedmål FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved å støtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Anskaffelsesstrategi. for. Regionalt innkjøp i Kongsvingerregionen. Periode

Anskaffelsesstrategi. for. Regionalt innkjøp i Kongsvingerregionen. Periode Anskaffelsesstrategi for Regionalt innkjøp i Kongsvingerregionen Periode 2019-2023 Vedtatt juni 2019 Innhold 1. Innledning... 3 Regionalt innkjøp i Kongsvingerregionen... 3 2. Hovedmål:... 4 2.1. Organisering

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Seminar, 10. mai 2006 Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS DK - Visjonen Videreutvikle attraktive

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling Klima- og miljødepartementets rolle i miljøforvaltningen Bidra til effektiv utnyttelse av ressursene og videreutvikle potensialet i virksomhetene.

Detaljer

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Strategi for Osloregionens Europakontor 2017-2021 Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Bærum,

Detaljer

ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV

ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV 2016 2019 INNLEDNING Arbeids- og organisasjonsplanen

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Fortsatt oljekamp. Aase Refsnes, Barentshavkontoret

Fortsatt oljekamp. Aase Refsnes, Barentshavkontoret Fortsatt oljekamp Aase Refsnes, Barentshavkontoret Hvordan kan Naturvernforbundets lokal- og fylkeslag over hele landet være med å sette grenser for oljeindustrien? Internasjonal strategi I februar vedtok

Detaljer

Foto : Fernand Schmit

Foto : Fernand Schmit Foto : Fernand Schmit ! samarbeid med alle mulige bedrifter. Bellona har mange gode kort på hånda i arbeidet sitt. De har utmerkede kontakter med hele bredden av den internasjonale miljøbevegelsen.

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Kvartalsrapport Q FLYTOGET AS HOVEDPUNKTER - NØKKELTALL - MILJØREGNSKAP. Tlf Biskop Gunnerus gate 14 Posthuset, 0185 Oslo

Kvartalsrapport Q FLYTOGET AS HOVEDPUNKTER - NØKKELTALL - MILJØREGNSKAP. Tlf Biskop Gunnerus gate 14 Posthuset, 0185 Oslo Kvartalsrapport Q3 2018 HOVEDPUNKTER - NØKKELTALL - MILJØREGNSKAP FLYTOGET AS Tlf. 23 15 90 00 Biskop Gunnerus gate 14 Posthuset, 0185 Oslo www.flytoget.no Innholdsfortegnelse Innhold Hovedpunkter 1 Nøkkeltall

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Verdensarvutredning i Lofoten

Verdensarvutredning i Lofoten Verdensarvutredning i Lofoten Orientering 03.03.11 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten Lofoten består av seks øykommuner: Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN Kapittel 1: Om organisasjonen LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer. LFB som medlemsorganisasjon

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ivar A. Baste, byråmedlem Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine

Detaljer

INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU

INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU 20.03.18 PROSESS OG FRAMDRIFT Bestilling: Vedtak i FU 20.03.18: Fylkesrådmannen bes utarbeide et handlingsprogram for fylkeskommunens internasjonale

Detaljer