Norges Fredslag I NR rettferdig krig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Fredslag I NR. 4 2008. rettferdig krig"

Transkript

1 Norges Fredslag I NR rettferdig krig

2 Innhold Forsete Skolemassakre Tema: Rettferdig krig Forsete side 4 Cyberkrig side 6 Skolemassakre side 10 Bygge broer - ikke murer side 12 Rettferdig krig side 14 Debatt side 19 Uniformens idèhistorie side 21 Bøker?? side 26 Norges Fredslag er Norges eldste fredsorganisasjon, grunnlagt i 1885 av stortingsmannen Wollert Konow. Blant de første medlemmene var Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Halvdan Koht. Foreningen er politisk og livssynsmessig uavhengig, og søker å sette fredssaken inn i en større miljø og samfunnsmessig sammenheng. Foreningen spilte en sentral rolle under unionsoppløsningen i 1905 sammen med den svenske søsterorganisasjonen Svenska Freds- och Skiljedomsföreningen. I mellomkrigstiden gikk NFL i bresjen for sivile alternativer til militærtjeneste. Foreningen arbeider med fredskultur, konflikthåndtering, menneskerettigheter og folkerett, og er for tiden i sterk vekst.

3 Lederens hjørne Krigens død - leve krigen Siste nummer av Fredsviljen handler overraskende mye om krig, men kanskje mest av alt om krig som fenomen. Ikke bare skal vi se på begrepet om rettferdig krig, som argumenterer for at krig i noen sammenhenger kan være moralsk om den opprettholder visse kriterier, men også se på hvordan krigen har inntatt nye former, både gjennom uniformering, men også i bruken av internett som kamparena. annonsert flere trusler mot skoler rundtom i landet i Norge også. Vi har gransket psykologiske teorier for å få bedre innblikk i fenomenet. Vi bringer også nytt om Forsete`s introduksjonskurs i konflikthåndtering, og hvordan man kan få brukt sine teoretiske kunnskaper i de praktiske situasjonene. Gjennom rollespill og simulering har deltagerne fått en bred innføring i hva de vil si å være ute i felten som fredsarbeider. Vi regner med, og håper, at våre vordende aspiranter skal få bruk for sine kvaliteter når de engang skal reise ut på oppdrag. Begrepet krig er i bevegelse, og om ikke fredsbevegelsen henger med, blir vi som museumsgjenstander å regne når vi kommer opp i diskusjoner om utenrikspolitikk. Ingen bruker begrepet krig lengre, men tilsvarende fenomener har fått nye og mer spesifikke, noen vil kanskje si forskjønnende ord, som militære operasjoner eller humanitære intervensjoner. Gjennom cyberkrigføring har krigen også nådd internett, og det brukes nå som våpen for å lamme viktige funksjoner i et lands infrastruktur, ikke minst kommunikasjonen. Estland var det første store offeret, men flere og flere kommer til å merke at datasikkerhet på et nasjonalt, og muligens internasjonalt nivå, kommer til å bli en viktig satsningsarena. Russerne brukte ikke kun bomber, men også epost under krigen mot Georgia, og fotsoldatene i tiden fremover har store sjanser for å få sitt eget kontor. Vi skal også se på uniformens historie, og gjennom den se på hvordan krigføringen og dens psykologi har forandret seg gjennom tidene. For i historiens løp har man tenkt forskjellig om krigen, og hvordan den mest effektivt kan føres, og man har kledd sine soldater deretter. Skolemassakre er et tema vi var innom for nøyaktig et år siden, som nå har kommet tilbake med fornyet aktualitet. Nok en skolemassakre har funnet sted i Finland, og i kjølvannet av den forrige i Finland ble det

4 Siden sist FORSETES INTRODUKSJONSKURS I FREDSARBEID I sitt forsøk på å forene akademisk og praktisk kunnskap innen konflikthåndtering, ble det andre FORSETE-kurset arrangert i helgen oktober. Deltagerne skulle få testet sine personlige kvaliteter, og få en smakebit av hvordan livet som megler i konflikter i praksis ser ut. Av Eva Walicki Norges Fredslag startet i år prosjektet FORSETE Akademi for fredsbygging med fokus på en praktisk orientert opplæring i freds- og konfliktarbeid oktober var det duket for kurs nummer to i rekken av i alt tre seminarer denne høsten. Mens forrige kurs var ledet av Aurelian Tobie fra International Alert, var det Trond Botnen (prosjektleder for FORSETE) og Ola Østerdal (FORSETE-koordinator) som denne gangen sørget for at alt gikk etter planen. langsiktig utvikling være sentralt. Likevel vil fredsarbeidere være viktige på områder som ikke nødvendigvis dekkes av disse. Grovt sett kan vi dele fredsarbeid inn i tre kategorier: peace keeping, peace making og peace building. Et gjennomgående tema var derfor hva slags områder som går under de ulike begrepene. Er ledsaging peace keeping? Og i så fall hvorfor? Hvilken kategori tilhører valgobservasjon, forsoningsarbeid, reintegrering og opplæring av sivilsamfunnet? Deltakerne kastet seg ut i diskusjonene, og fikk samtidig en oversikt over mylderet av oppgaver fredsarbeid består av. Tolv spente deltakere møtte opp for å lære mer om arbeid i konfliktområder. Dette todagers introduksjonskurset i freds- og konfliktarbeid skulle gi dem et innblikk i hvilke arbeidsområder og aktører som finnes, hva som kreves for å arbeide i felt og en kort innføring i konflikthåndtering. I tillegg ville de bli stilt overfor en lengre simuleringsøvelse. Med et slikt program var det absolutt (mye)noe å glede seg til,- og med en forsamling mennesker med forskjellige erfaringer, bakgrunner og aldre så dette ut til å bli desto mer spennende. Etter en presentasjonsrunde var alle klare til å komme i gang. Først var det på sin plass å definere hva vi tenker på når vi snakker om fredsarbeid i konfliktområder. Her vil selvfølgelig militær og politi, nødhjelp og For å få bedre kjennskap til aktørene i konfliktområder ble fokuset senere også rettet mot NGOs (Non Governmental Organisations). Deltakerne ble delt inn i grupper og fikk utdelt en oppgave hver. En av gruppene skulle f.eks. finne ut om International Alerts arbeid i Rwanda går under peace keeping eller peace building. Hvordan kunne de som representanter av organisasjonen best mulig involvere kvinner i deres arbeid med Gacaca-rettssakene? Hver gruppe fikk så muligheten til å presente og spille ut sin oppgave. På denne måten ble oppgaven ikke bare teoretisk hjernetrim, men et eksempel på en reell situsasjon som krevde praktiske løsninger. Kurslederne sørget hele tiden for et variert opplegg der aktiviteter og foredrag ble koblet sammen. Et av punktene på programmet var pub-quiz om FN, OSSE og EU. Hvilke av FNs fredsbevarende operasjoner deltar Norge i i 2008? Hvor mange medlemsland har OSSE? Og til hvilket land har Norge nylig sendt

5 Siden sist våpenhvileobservatører?, var bare noen av spørsmålene. Pub-quiz ble etterfulgt av en power-point-presentasjon av Trond, og alle fikk dermed muligheten til å fylle hukommelses- eller kunnskapslukene. For de som ennå ikke hadde jobbet ute i konfliktområder, begynte spørsmålet om hvordan man får den første praktiske erfaringen etter hvert å presse på. Både input fra kursledere, gruppearbeid og flere gjestetalere ga gode pekepinner. Ferdigheter som konflikthåndtering og språkkunnskaper, og kvaliteter som diplomatisk holdning og selvbevissthet kom ikke som noen overraskelse. Men å gå igjennom jobbannonser i grupper for å sortere ut hvilke ferdigheter, personlige kvaliteter og erfaring som skal til, fikk de fleste til å tenke. Det passet da i tillegg med en liten selvanalyse. Tegn ditt eget veikart: hvor kommer du fra, hvor er du nå og hvor vil du? Med andre ord ble man her tvunget til å tenke over (hvor) hvordan en ser seg selv i dette arbeidet. De spesielt inviterte gjestetalerne fra NORDEM, EAPPI, NP og PBI* ga også noen hint og et godt innblikk i hvilke muligheter som finnes der ute. Dette vil selvfølgelig variere på tvers av organisasjoner og programmer. Mens EAPPI bare gjelder Israel og Palestina, står PBI sterkt i Latin Amerika. Mht arbeidserfaring vil det også være forskjeller. F.eks. må du i NORDEM ha minst tre års relevant arbeidserfaring for å søke, mens dette ikke er nødvendig i f.eks. EAPPI. Likevel var både Shiva fra NP og Nina fra PBI enige når de fikk spørsmål fra salen om hvilke kvaliteter og ferdigheter som vektlegges. Det å være en god team-player er noe av det som står øverst på lista. Man jobber daglig i stressende situasjoner tett sammen med mennesker man er nødt til å komme overens med. Jeg følte meg nesten som på en jobbmesse, kommenterte Chatrine Thune. Dette var antakeligvis også litt av poenget, for kurset var ment å være en bro mellom akademisk kunnskap og praktisk erfaring. Praktisk erfaring ble det i alle fall i den avsluttende delen av kurset. Her fikk alle testet sine ferdigheter og kunnskaper gjennom en omfattende simuleringsøvelse. Tenk deg et rollespill der du spiller deg selv. Du jobber for en internasjonal organisasjon og skal organisere sommeraktiviteter for barn i et konfliktområde. Du har nettopp kommet til stedet og vil skaffe deg informasjon om hvordan du kan gjøre dette på en best mulig måte. Hva må du vite før du setter i gang? Hvilke aktiviteter vil du satse på? Hvem kontakter du og hvorfor? Hva spør du dem om? Hvordan skaper du tillit til prosjektet? Hvordan får du støtte til det? Du får nå mulighet til å besøke de fire viktigste samarbeidspartnerene dine. Har du tenkt over disse og andre viktige spørsmål før du hilser og åpner munnen for å snakke? Da kan det hende det ikke går så verst. Mest sannsynlig lærer du også noe av egne og andres feil. Det gjorde helt sikkert våre vordende aspiranter.

6 Joseph Schultz Joseph Schultz var en tysk soldat som tjenestegjorde på Øst-fronten. Tyvende juli 1941 ble han, sammen med syv andre medsoldater, sendt ut på det han trodde var et rutineoppdrag. Etter en kort marsj forstod soldatene at dette var et annet oppdrag enn de var vant til: I deres horisont stod fjorten lokale sivile oppstilt, med bind foran øynene, langs en vegg. De 8 tyske soldatene ble satt på linje meter i fra fangene, og beordret til å skyte hver eneste en av dem. Syv av soldatene tok opp våpenet, og i den etterfølgende stillheten kunne man høre lyden av et gevær som falt mot bakken. Joseph Schultz fulgte ikke ordrene, og de fjorten sivile kunne høre de varsomme stegene hans når han fant sin plass i rekken av dødsdømte. Sekunder senere lå fjorten sivile og en tysk soldat død i gresset. Denne hendelsen ble foreviget gjennom et fotografi av en av Joseph Schultz sine medsoldater, og historien har blitt fortalt i den den svenske kultklassikeren Frys, og har blitt gjengitt på flere nettsteder, hvorav jeg også har hentet teksten. Hendelsen har også blitt filmatisert som kortfilm, som kan sees på lenken under:

7 Joseph Schultz.

8 Rapport Cyberkrig: Militærets nye skyttergraver Cyber-krigføring er siste nye på stammen av muligheter for hvordan man kan svekke sine motstandere, og nå brukes internett som et kreativt våpen mot sine fiender. Om vi skal forsøke å komme med en lettfattelig definisjon, kan cyberkrigføring i enkelthet oppsummeres som bruk av datamaskiner og internett i krigføring, og strategisk bruk i konflikt. Av Michael Hertzberg For de som ikke blir veldig mye klokere av denne definisjonen, kan vi utforske noen eksempler på hvordan cyber-krigføring har utartet seg. Et av de første tilfellene av cyber-krigføring som har blitt registrert ble rettet mot Estland våren 2007, under flyttingen av forskjellige russiske krigsminnesmerker. De estiske myndighetene var raskt ute å anklaget russiske myndighetene for angrepet, men disse beskyldningene har ikke blitt bevist. I januar i år ble en russisk-etnisk ester anklaget for angrepet og dømt. At forholdet mellom Estland og Russland er mildt sagt kjølig, har vi også tidligere vært inne på i Fredsviljen. Hvordan ble så Estland angrepet? Fra 27. april ble en rekke cyberangrep rettet mot nettsidene til mange estiske organisasjoner, alt fra den estiske regjeringen til aviser og tv-selskaper, slik at sidene ble overfylte og ikke fungerte. Slik ble mange informasjonskanaler sperret, og de estiske innbyggerne mistet tilgang til store deler av det estiske nettet. Måten dette ble gjort på var gjennom bruk av såkalte botnett, det vil si at hackere sender virus lignende programmer til uvitende datamaskin-

9 Rapport brukere (zombie-maskiner), og så at disse programmene bruker zombie-maskinens kapasitet til å angripe de estiske nettsidene med å fylle de med informasjon. Slik ble de estiske sidene overlastet med uante mengder info, som systemet ikke klarte å håndtere, slik at systemet brøt sammen. Hvem som helst kan bli utnyttet gjennom slike botnett, siden de virusene logger seg på private datamaskiner og bruker disses prosessorkraft, kan og vil også norske databrukere bli brukt i cyber-krigføring. Estimater viser at kanskje hele 25% av alle private maskiner kan ha blitt brukt av slike botnett, selv om de fleste botnett blir brukt til spam, og ikke direkte krigføring. Flere militære aktører følger nøye med på utviklingen av cyber-krigføringen, og USA har blant annet kommentert at et lignende angrep som på Estland ikke ville ha rammet dem. Likevel har USA allerede blitt rammet av lignende fenomener, og en serie angrep under navnet titan regn har siden 2003 kommet gjennom sikkerhetskontrollen, som spionasje, på store selskaper som NASA og våpenfabrikanten Lockheed Martin. Angrepene har blitt avslørt som kinesisk i sin opprinnelse, men det er uvisst om de kun kommer gjennom zombie-maskiner fra Kina, som er svært sårbar for slik utnytting, eller om det er de kinesiske myndighetene som bruker det for å svekke USA sterke rolle i verden. Cyber-angrep varierer sterkt i sin alvorlighetsgrad, alt fra vandalisme på web-sider til spionasje til ødeleggelse av kritisk infrastruktur som er administrert gjennom nettet. Angrepet rettet mot Estland var ment for å sprenge istykker funksjonaliteten på sentrale internett-tjenester, og spionasje av topphemmelige sikkerhetsnotater kan være kritisk i mange situasjoner, men det verste tenkelige scenario er om hackere skulle få tilgang til infrastrukturelle tjenester som strømnettet, vanntilførsel, kommunikasjon og transportfasiliteter. I Die Hard 4, med evig unge Bruce Willis, bruker man dette scenarioet, da terrorister skaper kaos i landet med å avvikle de store infrastrukturene.

10 Rapport He looses his lust for life and becomes more dangerous He kills with the cold ruthlessness of a machine And surrenders to the satisfaction of reflection. Skolemassakrenes psykologi Nok en gang har vi vært vitne til en skolemassakre, nok en gang i Finland, hvor gjerningsmannen har hatt kontakt med forgjengeren Pekka-Eric Auvninen før massakrene tok til. Fredsviljen har funnet psykologiske teorier fra USA om hvem som utfører slike handlinger, og har prøvd å se på sammenhenger mellom hendelsene. Av Ida Jacobsen 10

11 Rapport Dette er et dikt skrevet av gjerningsmannen i forkant av en skoleskytingsepisode i USA. Skoleskyteepisoder har økt i USA siden I 2000 ble en undersøkelse gjennomført av Secret Service. Rapporten baserer seg på uttalelser fra gjerningsmennene selv, og tar sikte på at lærere og foreldre kan dra lærdom av tidligere voldsepisoder. Det som kommer frem er at skoleskytingene oftest ikke er en impulshandling, men er som regel nøye planlagt. I mange tilfeller har også gjerningsmennene på forhånd fortalt venner om hva planene deres, og blitt møtt med støtte. Til tross for at andre elever var informert ble som regel ingen voksne varslet. Etter å ha erfart at de fleste gjerningsmennene ikke handlet på impuls, men gjennomførte en lenge planlagt handling, øker håpet om muligheten for at foreldre og lærere kan forhindre slike episoder. Forskerne bak studien mener at man best kan unngå at slike episoder inntreffer om man i større grad forsøker å lytte til elevene, ta mobbing alvorlig og forhindre at barn og unge får tilgang til våpen. Foreldre og lærere blir oppfordret til å lytte etter faresignaler om depresjoner. I tillegg bør elever oppfordres til på bringe videre til voksne uttalelser fra elever om planlagte skoleskytinger. Man kan i de undersøkte tilfellene ikke finne noen gjennomgående stereotyp elev som utfører ugjerningene. Gjerningsmennenes fortid var som regel ikke preget av mental sykdom, voldsbruk, fascinasjon for våpen, alkohol eller narkotikamisbruk. En fellesnevner er at de alle er gutter. Psykologen William S. Pollack mener at grunnen til at gjerningsmennene er gutter ligger i måten de blir oppdratt på. Guttene blir predisponert for å være ensomme, avskåret fra omverdenen og ulykkelige. Det er mindre sannsynlig at de vil åpne seg opp for noen, og mindre sannsynlig at noen vil høre på dem, mener Pollack. En av gjerningsmennene skal ha uttalt i et intervju i fengselet I killed because people like me are mistreated every day. I mange av tilfellene var motivet hevn. Secret Service sitt motforslag mot å tro at metall-detektorer vil løse problemet, er å forbedre kommunikasjonen mellom unge og voksne. Barrieren for at unge forteller det de vet må senkes, og ta tegn på mobbing og depresjoner alvorlig. Loren Coleman forsker på forhindring av selvmord og skolevold. Coleman er spesielt fokusert på hvilken innflytelse copy-cat effekten har hatt på slike episoder. Columbine har fungert som en svart sky over mange skoleskytinger, hevder Coleman. Hans fremgangsmåte er å ta utgangspunkt i skytinger i begynnelsen av skoleåret og se om disse kan danne utgangspunkt for mønstre i lignende episoder senere samme år. Gjennomgående for angrepene var at de ofte ble lagt til et jubileum for en annen skolemassakre. Forskeren framholder at episodene som regel skjer i begynnelsen eller slutten av skoleåret og at gjerningsmannen ofte forsøker å etterligne, ofte ned til minste detalj tidligere massakrer. I tillegg er det kommet frem fra Secret Service sin rapport at de fleste av gjerningsmennene er suicidale. Homicide, as Freud said, is suicide turned outward, and that s exactly the model that is being followed (Coleman). Mens fenomenet tidligere kun ble forbundet med episoder i USA, har det nylig også utbredt seg til andre deler av verden, og kanskje især i Finland, hvor det har vært en del triste episoder de siste årene. Tilfellene kan ikke uten videre sammenlignes med episodene i USA, men det kan virke som om de følger et lignende mønster som i statene. I kjølvannet av skyteepisoden i Finland i 2006, hvor Pekka-Eric Auvinen drepte åtte personer og skadet enda flere, kom det utallige trusler mot norske skoler etter modell fra massakren. I september i år utførte Matti Juhani Saari en skoleamssakre etter inspirasjon fra Pekka-Eric Auvinen, og det er blitt bekreftet at de to har hatt kontakt med hverandre over nettet. Medias hissige dekning av fenomenet, som denne saken også føyer seg inn i rekken av, har av mange blitt regnet som en medvirkende faktor for utbredelsen av skolemassakrene. Denne antagelsen blir styrket når man i kjølvannet av slike massakre ofte får inn flere trusler ved andre skoler. Leserombud i Bergens Tidende ble i Fredsviljen for et år siden intervjuet om temaet, og kommenterte følgende om medias sensasjonell dekning av skolemassakre: Media oppfyller alle forbryterens ønsker. De bruker skrytevideoene som gjerningsmennene selv har laget, hemningsløst. De bruker bilder. Slike forbrytelser er en klar vei til berømmelse. 11

12 kronikk Bygge Broer - Ikke Murer I norske media hører vi ofte om problemene innad i Palestina, motsetningene mellom Hamas og Fatah, om elendigheten i Gaza og palestinsk terrorisme. Langt sjeldnere leser vi om de reelle vanskelighetene staten Israel har, unntatt ved regjeringsdannelsene. Israel har store problemer innad i eget land og med eget folk. Den israelske befolkningen er meget sammensatt, av mennesker fra alle verdens hjørner: Russland, øst-og vest Europa, USA, syd Amerika, og mange afrikanske land. Med så mange og ulike kulturer, tradisjoner og erfaringer er det vanskelig å forestille seg en enhetlig jødisk stat. Grunnene til å søke til Israel er også høyst forskjellig. Noen på grunn av forfølgelse (især før/etter andre verdenskrig) eller relgiøs overbevisning, andre for å søke lykken og spenning i det forjettede land. Av de 6 millioner innbyggerne er ca. 1 mill. palestinere med israelsk statsborgerskap, vel bosettere som har bosatt seg på okkuperte palestinske områder og flere ti-talls tusener ortodokse jøder som er i sterk vekst på grunn av mange barn. De ortodokse jødene og palestinerne avtjener ikke den militære verneplikten, til stor irritasjon for israelere flest, i og med at verneplikten er obligatorisk med 3 år for menn og 2 år for kvinner. Nekting får store følger, blant annet med fengselstraff og utestenging fra offentlige jobber. At mange foretrekker å forlate Israel på grunn av brutte løfter og ikke-innfridde forventninger og håp, gjør at landet tappes for moderate krefter og intelligensia. Tilbake, blant annet i Jerusalem, blir de ekstreme ortodokse jødene, som lever av stipend og lønn fra staten, og de aggresive bosetterne som får sterkt subsidierte boliger ute i settlements. De har - og krever - militær beskyttelse, de skaper ofte uro, bråk og voldelige situasjoner og de har lov til å bære våpen. Dette, sammen med et ekstremt stort oppbud av væpnete soldater i gatene, 651 checkpoints som krever bevæpnet vakthold og militære styrker konstant i beredskap, koster samfunnet enorme beløp. Uten milliardoverføringer fra USA, ville staten Israel ikke overleve økonomisk. Hvorfor er det så vanskelig å få til fred og forsoning mellom Israel og Palestina? 12

13 kronikk De arabiske land, inkludert Palestina, har hver for seg anerkjent Israel som stat, og i 2005 tilbød Den Arabiske liga med sine 22 land, Israel reell fred mot at en palestinsk stat ble opprettet og Golanhøyden gitt tilbake til Syria. Sharon tok ikke den utfordringen.israelere flest kan meget vel leve sammen med den arabiske befolkningen. De gjør det allerede og har alltid gjort det, og mange fra begge land arbeider med konstruktive bro-bygger prosjekter mellom faggrupper, artister, barneprosjekter og lignende. Så hvorfor er israelske myndigheter så redde for palestinere? Israelere har for eksempel forbud mot å reise inn på palestinske områder og palestinere må ha tillatelse fra israelske myndigheter for å forflytte seg fra en by til en annen innad i eget land - slik vi måtte ha tillatelse av tyskerene under andre verdenskrig. MUREN er et skrekkens eksempel på hva FRYKT gjør med en befolkning. FRYKTEN - som syns å ligge nedarvet hos israelere og sikkert med god grunn ser vi historisk på det - er i ferd med å ødelegge Israel innenfra. Hva om Israel som nasjon og folk i større grad så på seg selv og tok et oppgjør med egen adferd, slik tyskerene gjorde etter andre verdenskrig? Vurderte den kollektive adferden - arrogansen, mistilliten og mistenksomheten overfor alt og alle. Kunne det være en ide om israelere spurte seg selv i større grad om HVORFOR så mange europeere syns det er problematisk å omgås dem? Det er ikke antisemittisme, men adferden som er frastøtende. Mistenksomheten, alle kravene om særbehandling, at Israel ikke overholder internasjonale avtaler inkludert FN resolusjoner, diskrimineringen av vanlige palestinere, fengslingen av uskyldige, tortur og annen voldelig adferd som ikke er et demokrati verdig - for å nevne noe. Det virker negativt på oss andre! Kan ikke israelere snart gå i seg selv og spørre HVORFOR de generelt er så dårlig likt, istedenfor alltid å skylde på andre og alltid kreve at de har rett i enhver diskusjon og situasjon? Jeg og mange med meg er trøtt av å se på at palestinere blir nedvurdert og regnet som en annenrangsbefolkning. Palestinere er et stolt folk som ikke gir seg - de er godt utdannet, har sin egen kultur og mange har en verdighet folk flest kan misunne dem. Tyskerene gikk i seg selv etter nederlaget i 1945, og i løpet av 1-2 generasjoner greide de å snu fiendskap til vennskap. I dag, 60 år etter krigen, er Tyskland en ledende stat i Europa bestående av en vennlig og effektiv befolkning omringet av gode naboer. De bestemte seg for å endre adferd fra maktbruk, arroganse og hovmod til tillit, anerkjennelse, likeverd og vennlighet - og vant på det! Som den kjente amerikanske fred- og miljøaktivisten John Phyllis uttrykker det: Fred- og miljøpolitikk handler primært om hvordan vi kommuniserer med hverandre. Han lyttet til andre i 17 år for å lære og forstå, og fikk kunnskap og beundring i retur. Trine Eklund kvinne- og fredsaktivist 13

14 14

15 En rimelig rettferdig krig Når vi skal prøve å bevege oss inn i teoriene for rettferdig krig er det to begreper som vi ikke kan unnslippe, og de nevnes på latin ius in bello og ius ad bellum, fortrinnsvis hvordan man skal oppføre seg i krigen og hvorfor man kan gå til krig. Disse to begrepene har lange tradisjoner, og vi skal se litt nærmere på hva som menes med dem. Av Michael Hertzberg 15

16 Tema: Rettferdig krig Ius ad bellum - Regler for å gå til krig Vi begynner med spørsmålet `hvorfor krig?`, og således se på hvilke beveggrunner som gjennom historien og teorien har blitt brukt for å forsvare krig som en moralsk legitim handling. Det mangler riktignok ikke på forsvarere av realpolitikk som mer enn antyder at krig ikke er annet enn et politisk maktmiddel og en naturlig forlengelse av et interessebasert handlingsprogram. Men fremfor å se på hvordan krig finner sted i større politiske teorier, skal vi se nærmere på hvilke moralske argumenter som har blitt brukt for å legitimere krig. For å finne flere utganger på spørsmålet, skal vi dele beveggrunnene opp i forskjellige kategorier, og dermed se hvordan avgjørelsen om å gå til krig må gjennom flere forskjellige beslutninger før den kan sies å være rettferdiggjort. Vi skal se nærmere på hvordan legitim autoritet, rettferdig grunn, rett intensjon, proporsjonalitet og krig som siste utvei kan spille inn når det gjelder prosessen om å bestemme seg for å gå til krig eller ei. Legitim autoritet Når vi snakker om legitim autoritet er vi ute etter hvem som har myndighet til å igangsette krigen, og hvordan maktkonstellasjoner er med på å avgjøre slike beslutninger. Det er klart at i et militærdiktatur er det kort vei mellom den øvre ledelsen (beslutningen) til det militære (utøvende kraft), mens beslutningen i demokratier må gjennom en politisk prosess før den kan bli videreformidlet til de militære lederne. I tillegg kan det være snakk om religiøse, eller andre ideologer, som erklærer krig i sine navn, som blir etterfulgt av sine sympatisører. en slik vag formulering både kan bety felles beste for eget folk, eller en mer altruistisk tilnærming hvor man også teller med sine fiender. Den siste distinksjonen får ofte utslag etter hvem som har erklært krigen, militære eller religiøse begrunnelser har hatt en sterkere tendens til stigmatisere `den andre`, selv om den politiske makten langt fra går fri fra denne kritikken. Et tredje element av legitim autoritetsargumentet handler om hvilken autoritet man har som tredjepart dersom man griper inn i andres konflikter. Hvem har rett til å bestemme om man skal gripe inn ovenfor stridende parter, om kun bare for å ordne opp i konflikten? Spørsmålet er ikke irrelevant, selv om vi idag har fått et svar i FN og andre overnasjonale organer, som ofte drøfter slike problemstillinger om å intervenere eller ikke i vanskelige, og ofte blodige, konlikter. En ekstra verkebyll ved slike beslutninger er skråplan-argumentet; som sier at ved enhver anledning man griper inn, så skaper man også en gitt praksis for de neste situasjonene. Rettferdig grunn Den mest opplagte `rettferdige` grunnen for å føre krig opp igjennom tidene har vært ideen om selvforsvar. Og denne ideen er langt fra utdatert i dag, selv om den har fått en del kreative globale nytolkninger, spesielt når det gjelder `pre-emptive` strategier mot fiendetrusler fra utlandet, men samtidig en begredelig idefattigdom når det gjelder å differensiere en stats trusselbilde fra en utelukkende militær ramme til også å inkludere miljømessige, sosiale og sivile utfordringer. Om vi skal trekke inn noen normative føringer, er det også snakk om at disse beslutningene skal gjøres på grunnlag av det felles beste, selv om Men ideen om selvforsvar står ikke grunnstøtt hos alle. Selv så tidlig som hos Platon fikk vi utsagnet om at det er bedre å lide urett, enn 16

17 Tema: Rettferdig krig å begå urett, og spesielt pasifister har imøtegått denne trangen til å forsvare seg. Ideologier har ofte vært en nyttig garantist for å forsyne krigshissere med rimelige rettferdige grunner til å gå til krig, og religioner kan ofte spille en politisk rolle som en godkjenningsinstans av diverse krigshandlinger, gjennom å postulere en ideal-istisk vinkling på verden, og bringe sine gode verdier videre til sin neste. Krig som siste utvei Det siste punktet har to innfallsvinkler for hvordan det kan forståes. Det kan i noen sammenhenger sees på som at alle andre mulige reaksjoner skal være prøvd ut i situasjonen, eller et mer systematisk perspektiv, hvor alle mulige reaksjoner skal være vurdert, før man går til det skrittet med å gå til krig. I dagens politiske miljø er jo også demokrati og menneskerettigheter blitt viktige verdier å kjempe for, også militært, rundtom i verden, en tendens som også skriver seg inn i den ideologiske og ideal-istiske måten å rettferdiggjøre sine handlinger på. Slik sett kan den sees på som en levning etter hellig-krig ideen, som vi finner blant mange religioner. Men om vi lemper litt på kravene, og ikke kun snakker om krig, da begrepet synes noe utdatert i den politiske diskursen, men også behandler begrepet humanitære intervensjoner, som det nå så fint heter, får vi opp en god del tankekors omkring altruistiske holdninger for å ty til våpen. Et brennbart tema som etnisk rensing, hvor vi kanskje må se tusenvis av uskyldige slaktet ned, vil det være lov gripe inn militært for å unngå slike katastrofer? Jeg skal ikke besvare det selv, men tilkjennegir at flere land i Afrika den siste tiden har rettet kritikk mot en avventende holdning i slike problemstillinger. Det generelle spørsmålet lyder slik: Med hvilken legitimitet kan militærmakt brukes i `andres` konflikter? Siden jeg synes det er et godt spørsmål, skal jeg ikke ødelegge det med forflatende svar. Ius in bello Regler for krigen Mens ius ad bellum betydde regler for å kunne gå til krig, betyr ius in bello snarere regler i selve krigen. Det gjelder ikke så mye det politiske beslutningstakerne om krigen i det hele tatt skal igangsettes, men det handler m de militære beslutningene innad i selve krigen, alt fra høyere offiserer til de menige. Etikken innad i krigen er nedfelt i folkeretten, og vi skal se nærmere på hvilke momenter som er viktige i en slik situasjon. Hele tanken om rettferdig krig er tuftet på tanken om krig som noe som bør unngås, som tap av liv som et onde som må reduseres mest mulig, og om fred som det eneste rettmessige mål for krig. (Syse: 2003) Hvor det under ius ad bellum, regler for å kunne gå til krig, var mange underkategorier, finnes det færre slike skillelinjer under ius in bello regler i selve krigen. Det betyr ikke at de er mindre kompliserte, men at de heller følger kjente retningslinjer. I bunn og grunn kan vi dele det inn i to: læren om differensiering og læren om proporsjonalitet. Rett intensjon Det finnes flere intensjoner for å gå til krig, noe om kanskje kom tydeligst til uttrykk da USA skulle invadere, eller frigjøre, Irak i Den mest moralske intensjonen vil forsåvidt være å minimere skade og ødeleggelser, selv om det kanskje vil være uenigheter i hvordan denne analysen skal gjøres. Om vi igjen skal tre inn i det normative, ser vi at hvordan ens fiendebilde ser ut, er avhengig av ens intensjon. Om det er en midlertidig inngripen, vil sjansene for umenneskeliggjøring av fiendene bli mindre, samtidig som man skiller i større grad mellom menneskene og saken som man kjemper mot. Man må prøve å ta ballen, og ikke mannen. Proporsjonalitet En viktig normativ føring når det gjelder rettferdighet, er at den skal vær proporsjonal. Det vil si at midlene skal stå i forhold til hensikten. Reaksjonen skal være rimelig i forhold til det man reagerer på. Det vil si at det er moralsk klanderverdig å straffe en liten militær overtredelse fra et land med en fullverdig militær invasjon. Proporsjonalitet må også tenkes i forhold til tidsperspektiv; hva er de langsiktige konsekvensene av en slik inngripen? Kort og presis, eller tidkrevende og blodig? Differensieringstanken i krig har lenge vært den mest rådende i militæretikken, det at man skal skille mellom militære og sivile. I den gamle ridderkodeksen var vold mot forsvarsløse en kardinalsynd, og sivile var i eldre kriger ikke direkte rammet på samme måte som i dag. I vikingtiden førte krigen kun sjelden til tap, og det var heller ikke en stor andel som ble alvorlig skadet, og kampene ble holdt på åkrer hvor sivile ikke ble direkte involvert i selve krigføringer, selv om de forsåvidt kunne merke krigen ganske brutalt på en indirekte måte. Ifølge Syse er tallene for tapstall blant sivile langt mer dramatisk de siste hundre år. Der har prosentandelen for sivile tap gått fra 10% ved begynnelsen av århundret til nær 75% i dagens kriger. I terrorens tid har dette skillet blitt ennå mer visket ut, ikke bare gjennom at terroristene selv angriper sivile mål, men at også gjengjeldelsesangrepene også retter seg mot i større grad mot sivile. Vi er dermed inne i en dårlig spiral, hvor de sivile må tåle enda flere v krigens lidelser enn hva man gjorde tidligere. Det finnes vektige argumenter for å skåne de sivile for krigshandlinger, og det synes klart at sivile grupper verken utgjør en trussel rent militært, eller at de er utstyrt for å forsvare seg. Andre har et nødvendig yrke, 17

18 Tema: Rettferdig krig vi kan her inkludere hjelpearbeidere i krig, eller for eksempel bønder som gir matforsyninger. Men flere tilfeller har vist at man har begynt å spekulere i å også angripe sivilbefolkningen som et ledd i krigføringen, og som et taktisk spill for å bryte ned motstanderens moral. Plyndring, voldtekt og drap mot sivile i krig skjer stadig oftere, og som gjerne tjener til en gjensidig retaliasjon med samme midler. Slike midler kalles gjerne for skitten krig, og har møtt internasjonal fordømmelse. På den andre siden ser vi at mer og mer militær agitasjon skjer på bakgrunn av humanitære argumenter, dvs at krigføringens formål nettopp er å beskytte de sivile, da særlig i situasjoner hvor det er mistanke om pågående folkemord. Ifølge Syse gir dette også sine distinkte utfordringer: Troverdighet som humanitær operatør avhenger av et reelt samsvar mellom det uttalte ønsket om å befri motparten fra undertrykkelse, terror og diktatur, og det inntrykket menneskene man skal beskytte faktisk får. Så selv om humanitære intervensjoner kan ha de beste hensikter, må de ikke glemme å også formidlet denne hensikten til sivilbefolkningen, og ikke ta for gitt at motparten nødvendigvis skal ta imot dem med åpne armer. Og på den andre side må man ikke ta for gitt at motparten har like stor konfliktkunnskap om en selv, i hvem som er de forskjellige partene og hva de står for. En sammenblanding av roller, som for eksempel militær beskyttelse av nødhjelp, er kanskje ikke like uproblematisk blant mottagerlandet, som hos de som intervenerer. Slike operasjoner er alt i alt svært kompliserte, og krever en økt bevissthet for dem som skal delta i slike operasjoner. Under differensieringstanken finner vi også læren om den dobbelte effekt. Det er en tese som skiller mellom intendert skade, og uintendert skade. Slik kan et militært angrep både ha en hovedhensikt og en bihensikt, og som igjen kan deles inn i forutsigbare og uforutsigbare bivirkninger. Donald Rumsfeld snakket om the unknown unknowns, nettopp for å tydeliggjøre at det er vanskelig å spå utfallet av forskjellige militære operasjoner. Den dobbelte effekt handler om vektforholdet mellom å angripe et miliært mål, selv om man vet at det vil gå sivile liv tapt. Vi skal se nærmere på hvilke situasjoner slike dilemmaer kan oppstå: For det første må den intenderte hovedhensikten være legitim i seg selv, og den må være militært nødvendig, og ingen annen løsning må være plausibel. Hovedintensjonen må være at denne handlingen, som kan tillate sivile tap, i det store og det hele vil begrense negative bivirkninger. I tillegg må de negative bivirkningene være proporsjonale (se under), slik at det er et rimelig forhold mellom virkning av operasjonen og sivil skade. Ettersom militære leder de facto står ovenfor mange slike dilemmaer under sin beslutningstaken, kan læren om den dobbelte effekt være en brukelig og realistisk grunnmur for beskyttelse av sivile. Proporsjonalitet Det andre hovedpunktet under ius in bello, regler i krig, handler også om proporsjonalitet, men den er ikke helt identisk med den proporsjonaliteten som ble behandlet under ius ad bellum. Der handlet det om proporsjonalitet for hvorfor man gjenggjeldte et militært angrep, mens det under ius in bello snarere handler om en enighet om hvilke midler som er tillatt å bruke i krigen. Det fremste eksempelet på dette er bruk av forskjellige våpentyper, da især atomvåpen og kjemiske og biologiske våpen. Klasebomber og landminer er også kontroversielle våpen så i måte. Grunntanken under proporsjonaliteten er at det skal være et visst samsvar mellom det man kjemper for og den skade man forårsaker. Det beste eksempelet er nok landminer og klasebomber, to våpentyper det er vanskelig å garantere bruken av når det kommer til problemstillinger om blindgjengere, som både kan treffe sivile ofre etter at krigen er over, og som ofte gjør store landområder utilgjengelig for utvikling. Krig kan skape miljøødeleggelser som vil være uopprettelige i lang tid etter at konflikten er over, og i andre tilfeller ødelegge kulturskatter av uerstattelig verdi. Ius post bellum Et mye glemt punkt under rettferdig krig tradisjonen har vært om ius post bellum, eller retningslinjer etter krigen. For når krigen avsluttes er ikke alt nødvendigvis bra igjen, og det er mange elementer som må taes hensyn til for at sluttoppgjøret skal være rettferdig. Det kanskje klareste eksempelet på en slik forsømmelse er Tysklands status etter første verdenskrig, et sluttoppgjør som ikke skapte annet enn hat og bitterhet, og som gjorde grunnen klar for ekstrem retorikk og nasjonalisme. Derfor kan det være på sin plass å også ha i mente hvordan konflikter avsluttes, og hvem som skal ha forskjellig beslutningsmakt og autoritet. Hvordan skal det internasjonale samfunn forholde seg til avsluttede konflikter? Det er ofte mange sår å lege, og ikke alle konflikter har vært så heldige at de har vært igjen en sannhets og forsoningskommisjon som var tilfellet etter apartheid i Sør-Afrika. Krigen er død leve krigen Et annet spørsmål, dog mer overgripende, er om det i det hele tatt gir mening å snakke om krig? I en tid hvor ingen går til krig, men utfører militære operasjoner eller hjelper til i en humanitær intervensjon, virker det som om selve begrepet om krig har blitt utdatert, og ikke lenger brukes av partene for å beskrive sin egen situasjon. Skal man kalle begreper som militære operasjoner og humanitære intervensjoner som krig, heller enn å følge deres forskjønnende ord og vendinger? Blir krigen ufarliggjort ved å bruke mildere, mindre verdiladede ord? Det er klart at krigens retorikk kan sies å ha funnet nye veier, og skapt en talemåte som ufarliggjør krigen. Men hva gjør vi med det? 18

19 Debatt Bistand som moralsk problem\ Tillegg til innlegg av Michael Hertzberg i nr. 2 og Anne Brinch Skaara i nr. 3. Vår handel må endres. Våre produkter må selges for hva det koster å frembringe dem = det fremdriverne trenger til mat og heim og samfunnsskatt, til de folk som trenger varene mest etter opplysning fra FAO (FN). Når fisk, olje og spesialiteter blir ført dit det trenges mest føres vår handel inn under leveregel 7: Du skal ikke stjele - for å ta mer for et produkt enn man trenger for å frembringe det er tyveri. Vår konkurranseiver fører til moralske problemer, og bør opphøre. Kristine Mosy Bistand som moralsk problem - 3 I sin replikk i forrige Fredsviljen tar Anne Brinch Skaara et oppgjør med mitt leserinnlegg om Bistand som moralsk problem som ble trykket i Fredsviljen nr Hun avslutter med følgende spørsmål: Jeg hører gjerne hvordan du har tenkt å løse fattigdomsproblematikken, Michael Hertzberg? Selv om jeg synes at leserinnlegget til Anne Brinch Skaara var velformulert med gode og sentrale poenger, synes dette spørsmålet likevel å bomme på målskiven. Innlegget mitt handler ikke om meg, mine tanker eller om min nasjons (les: Norge) tanker om hvordan fattigdomsproblematikken skal løses. Mitt poeng var snarere at mottagere av bistand, som oftest fattige land, må få en mulighet til å løse sine egne problemer på sine egne måter. Bistand kan, men må ikke, være et hinder for dette. Hvorfor mener jeg at dette er så viktig? For det første mener jeg, som jeg skrev i mitt første innlegg, at det i mange sammenhenger kan være grunnleggende umoralsk å gi bistand til andre land, dersom denne bistanden kommer med bestemte betingelser for hvordan den skal brukes. Slike betingelser kommer like ofte indirekte, som direkte. Jeg snakker her fortrinnsvis om bistand, og ikke om nødhjelp. Når vi leverer bistand, måler vi dens suksess i våre kriterier for hvordan et vellykket samfunn skal se ut. La meg ta en digresjon. Da Hamas stilte til valg i Palestina i 2006, vant de makten på demokratisk vis i nasjonen. Demokrati er jo, som alle vet, en av vestens mest verdsatte verdier, som vi forsøker å eksportere rundt om i verden, om enn med ujevn suksess. Mens man i teorien skulle tro at man hyllet en slik demokratisk utvikling i Palestina, ble resultatet noe helt annet, og all bistand til Palestina ble strupet. Valgseieren ble ikke internasjonalt anerkjent (Norge et hederlig unntak), og Palestinas demokratiske valgte regjering viste seg å være en bløff, fordi den ikke kunne fylle vestens kriterier for hvordan en demokratisk valgt regjering skulle se ut. Og måten bistanden til Palestina ble fryst på, viser hvilken enorm makt man får som giver av bistand, og hvilken politisk styringsmakt det ligger i å kontrollere et folks tilgang på livsviktige ressurser. Skulle et slikt eksempel gi argumenter for å fordømme all form for bistand? Sannsynligvis ikke. Men det eksempelet viser er hvordan dynamikken mellom påtvungede løsninger, avhengighet av bistand og politiske sanksjoner henger sammen. Det er mer enn en mur rundt Palestina. Det palestinske folket er også muret inne av bistandspengenes krav om hvordan de skal utforme sitt samfunn i vårt bilde. De er muret inne i våre antagelser om hvordan et ekte demokrati skal se ut. Men det jeg synes er det mest triste er at de er muret inne i vårt bilde av hvordan de skal felle sine moralske dommer. Å nekte et helt folk myndighet til å ta sine egne beslutninger synes jeg er et overgrep uten sidestykke. Derfor synes jeg at bistand kan være et moralsk problem. 19

20 skriblerier Nobels fredspris misbrukt igjen Den oppfatning at Finlands Ahtisaari er en fortjent vinner av Nobels Fredspris for 2008, et trygt valg, prisen er tilbake på det tradisjonelle sporet deles ikke av forfatteren av en ny bok, Nobels vilje. Forfatteren, Fredrik S. Heffermehl, er jurist og fredsaktivist. Mange tror at valget av Ahtisaari er i samsvar med Nobels kriterier som brorskap mellom nasjonene og fredskongresser, men faktisk er innholdet av testamentet blitt misforstått og mistolket gjennom år. Dagens språk og ideer er ikke brukbare til å vurdere innholdet i testamentet. Nøkkelspørsmålet er : hva var Nobels vilje? Av Bjørg Berg Siden 1946 har den Norske Nobelkomite og prisenutdelingen blitt overtatt av politiske partier og fikk medlemmer som stolte på militærmakt og ignorerte Nobel. Prisen utfordret ikke lenger det militærindustrielle kompleks som det var Nobels intensjon å bekjempe. Mens bokens tittel, Nobels vilje, peker på sakens kjerne, har komiteen gitt sitt eget innhold til testamentets skrift. Det er avgjørende å prøve å gripe hva Nobel mente med brorskap mellom nasjonene, nemlig motsetningen til alle krigene som hadde herjet Europa hele hundreåret. Å få slutt på krigene, og skape varige og velfungerende vennskapsforhold og samarbeid. Slik kan hans intensjon formuleres. Fredskongresser var samlinger akkurat for dette formålet: å bygge internasjonal lov og bli istand til å redusere militærmakt. Hva Nobel hadde i sinne var anstrengelser i forkant for å forebygge at krigens tragedie skjer igjen og igjen. Det var ikke for å lindre lidelser (humanitære -og Røde Korspriser) eller avslutte krig når katastrofen var et faktum (Ahtisaari). Nobel ønsket å belønne konstruktivt arbeid for et nytt internasjonalt system og nedrustning. Å gjøre menneskeheten den største nytte ikke megling og løsning av lokale konflikter. Heffermehl fant et nytt fjerde kriterium i testamentet - fredsforkjempere - som er et udiskutabelt signal om Nobels hensikt med sine tre kriterier, nemlig å støtte fredsbevegelsen i sin tid. Ut fra testamentets innhold vurderte Heffermehl samtlige 118 fredspriser og kom til at bare 70 var nobelpriser, det vil si i samsvar med testamentet. De resterende 48 sto for Nobelkomiteens egen regning og blir i boken betegnet som komitepriser. Et lite sammendrag av hans tekst fins på nettstedet: Mange hevder at når så lang tid er gått, er det nødvendig å tilpasse prisen til en ny tid. Forfatteren er enig. Han ønsker ikke å fremme en bokstavelig tolkning,men er helt for modernisering så lenge utgangspunktet er Nobels vilje og hans fredspolitiske visjon. Kjernen i denne var å bygge internasjonal lov og orden og gjøre det mulig for nasjonene å ruste ned. I den endelige analysen på slutten av boka, hevder Heffermehl at det mest fornuftige og nødvendige vi kan gjøre idag er å ta Nobels testamente på alvor. Nobels fredsvisjon var viktig i hans tid, men nå er det blitt et spørsmål om liv eller død for menneskeheten: å bli befridd fra alle masseutryddelsesvåpen. Forfatteren tar for gitt at Nobelkomiteen og norske lovgivere nå vil begynne å respektere loven og Nobels vilje. Han fremholder videre at Nobel var langt forut for sin tid. Derfor skulle Nobels Fredspris brukes som basis for djerve initiativ for å gjøre Nobels fredsvisjon og vilje til politisk realitet. Nobelsstiftelsen står som andre stiftelser under offentlig tilsyn, men alt hemmelighold rundt prisene har i praksis ført til at tilsynet aldri har sett på Nobelprisene. Med Heffermehls metode for vurdering av Nobels fredspriser så tilsynet hvordan det kan bedømme om den norske Nobelkomite følger loven og testamentet. Bare to dager etter at boken var mottatt, gikk det svenske tilsynet i gang med en undersøkelse av Nobelkomiteen. 20

21 Dialog Uniformens idèhistorie Uniformer har neppe blitt sett på som avgjørende for krigens utfall, men kanskje har draktene vært mer utslagsgivende enn man før har trodd. Det som er sikkert, er at man gjennom uniformene kan følge hva generalene har tenkt om hvordan krig bør føres. Uniformer er ikke kun påkledning. Det er mer enn som så; den er et kommunikasjonsmiddel og et maktsymbol, og den har vært gjenstand for uttallige forandringer i årenes løp. Av Michael Hertzberg Jeg skal nå se nærmere på uniformens funksjon og bruksmåte, ikke brukt som klesplagg, men som en utvidet strategi i militærpolitisk forstand. Uniformene har aldri vært uavhengig de større taktiske avgjørelsene, men alltid vært inkorporert og ofte viktige i hvordan selve krigen skal føres. Jeg skal se nærmere på tre paradigmer innen uniformshistorien; rustningsparadigmet, Napoleonsparadigmet og kamuflasjeparadigmet. Rustningsparadigmet Rustningsparadigmet er trolig det første elementet i veien mot strategisk bruk av påkledning under krig. I tider hvor sverd, bue og øks var de vanligste våpnene var personlig beskyttelse en essensiell del av det å overleve på slagmarken. Vanligvis var det bønder og andre lekmilitære som ble beordret til slagmarkene, og fåtallet hadde soldatlivet som yrke. En felles kleskode var derfor usannsynlig, og 21

22 dybde fotsoldatene på begge sider av slaget gikk gjerne iført de samme arbeidsklærne som sine fiender. Demarkasjon, det å utheve sin identitet i forskjell til de andre, var det heller smått med, og man kan tenke seg at det iblant kunne være kaotisk å orientere seg på slagmarken om hvem som var ens fiender, og hvem som var ens venner. Stridshansker av lær, ringbrynjer eller brystplater kunne være forskjellen mellom liv og død på feltet. Rustningene ble laget for å tåle datidens våpen, og sikre soldaten mot livstruende skader. Utstyr var derfor av høyeste prioritet. Napoleonsparadigmet Vi har alle hørt sangen Napoleon med sin hær, og vi tenker intuitivt på den røde jakken og hvite buksen hvor Napoleon i sin stolte pryd over alpene fòr. Uniformen har nå steget ut fra sin fortid som rustningsorientert, og fått nye funksjoner. Fremfor personlig rustning har uniformen fått en funksjon av å danne et fellesskap mellom soldatene, som alle er likt kled i samme farger i sin fulle prakt og pryd. I sin fulle svans kommer de stolt marsjerende mot sine fiender i flotte farger og med et samhold og aura som skal virke avskrekkende for motstanderne. I første rekke skaper uniformen et fellesskap og samhold mellom egne soldater, stolt over å bære sin flotte farger i fane, men har også en avskrekkende effekt, det å spre terror, ovenfor motstanderen, som får se en godt organisert og forberedt hær komme imot dem i bravur. Demarkasjonen, som skiller de stridende, er en avgjørende faktor i det napoleonske paradigmet nasjonalfargene får sin fremmarsj. Det meningsbærende aspektet, man slåss for sitt fedreland (ikke kun for storbonden) får en ny dimensjon, og uniformen får derfor sin rolle i å garantere moralen i hæren. Kamuflasjeparadigmet Det siste leddet i uniformens historie er ideen om den kamuflerte soldat. Plutselig kom det en motsats mot det napoleonske paradigmet fra at soldaten stolt og modig skulle møte sin fiende, uredd og i sin fulle pryd, skulle man nå gjemme seg bort og kamuflere seg, slik at motstanderen ikke så en i det hele tatt. Fargene gikk fra å være sprakende røde, blå og gule til å bli de nøytrale og naturlige fargene grønn, brun og grå. Idealet var nå at soldatene, og deres kjøretøy, skulle snike seg inn på fienden så langt som mulig, før det avgjørende angrepet kom. Avstanden mellom de stridende har også blitt større, og målet er å ikke bli sett for således å unngå å bli truffet av bomber og granater som fienden sender mot deg. Vi ser en klar utvikling her fra de tidlige tider; rustning er beskyttelse i nærkamp, napoleonsuniform er å få det psykiske overtaket i en semi-nærkamp, mens det i kamuflasjeparadigmet holdes fokus på å ikke bli oppdaget. I kamuflasje- 22

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER Formålet med denne undersøkelsen er å lære mer om hvordan folk forholder seg til ydmykelse. Vi ønsker å se dette i sammenheng med holdninger til politiske ideologier.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Her er et studieopplegg for boken BROBYGGERE mot alle odds. Opplegget er utviklet til bruk over 5-6 samvær og omfatter følgende tema:

Her er et studieopplegg for boken BROBYGGERE mot alle odds. Opplegget er utviklet til bruk over 5-6 samvær og omfatter følgende tema: Innledning Her er et studieopplegg for boken BROBYGGERE mot alle odds Opplegget er utviklet til bruk over 5-6 samvær og omfatter følgende tema: 1. Forsoning 2. Makt 3. Frykt 4. Kommunikasjon og konfliktløsning

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. er et universelt rollespillsystem som er designet for å være enkelt og raskt å bruke. Reglene er få og fleksible, og

Detaljer

Ungarn og EU. Maktmisbruk på øverste hylle

Ungarn og EU. Maktmisbruk på øverste hylle Ungarn og EU Maktmisbruk på øverste hylle Vi har en økonomisk krise i Europa. Spania, Hellas, Italia, og Ungarn. Men Ungarn er forskjellig. Ungarn utsettes for sanksjoner og tilbake holdte midler fra EU,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Krigen i Gaza hva skal vi si til barna?

Krigen i Gaza hva skal vi si til barna? Krigen i Gaza hva skal vi si til barna? Av Psykologene Magne Raundalen og Atle Dyregrov. Atle Dyregrov og Magne Raundalen har arbeidet i Midtøsten og har lang erfaring med å snakke med barn om vanskelige

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING Konflikt er en forutsetning for forandring Et foredrag basert på boken av Bo Ahrenfelt og Roland Berner LØS KONFLIKTENE DEFINISJONER Konflikt En situasjon der en eller flere

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer