Årsberetning Sydnæs Bataljon Sesongen 1999

Transkript

1 Årsberetning Sydnæs Bataljon Sesongen 1999 Juleverksted/Bingo: Lørdag 5/12 og søndag 6/12 arrangerte foreldregruppen juleverksted i lokalet. Her kunne guttene ta med seg hele familien for bl.a. å male flotte gipsfigurer, lage julekort, stearinlys og julekuler. Frammøtet var ganske godt, da spesielt av den yngre garde og det så ut som gamlekarer og/eller foreldre også riktig koste seg. Juletrefesten: Fredag 15. januar arrangerte styret juletrefest i lokalet. Siden mange av offiserene var flinke som alltid med å ikke gi beskjed til soldatene om festen og siden bladet (som innehold en annonse om festen) kom for sent ut, var oppmøtet ikke helt som ønsket. Ca gutter stakk innom. Men kanskje det var like bra. -Lokalet ble ganske fullt. Og med gutter som har det gøy, blir det ofte ganske "ville" tendenser. Festen begynte klokken Etter en liten stund, ble det servert grøt med mandel i. Vinneren skulle få en stor marsipangris. Den nyutnevnte ¼, Konstantin Simonsen, smile snart med en mandel i hånden. Det gjorde etterhvert flere "lure" unger som hadde hentet seg mandler på kjøkkenet. Bare synd for dem at disse mandlene fortsatt hadde skall på seg, slik at det ble en lett "match" å avsløre og le av dem. Da grøten var fortært eller gjennomsøkt, var det tid for noen leker. Stol-leken var det første. Det var en god flokk som stilte opp. Etter en lang marsj til tonene av Helge Gamlekars kassett med slagere fra 60- tallet, fikk vi en vinner til slutt. - Ka e' premien?!!? ropte de. Så var det tid for Ballongleken. Her skulle de som fortsatt hadde ballongen sin knyte den med et tau rundt ankelen. Etter mange knuter sto nå vi klar. Nå var det om å gjøre å sprekke de andres ballonger og selv unngå å få sin sprukket. Selvfølgelig var undertegnede best som alltid, helt til han tråkket på sin egen ballong. Og slik var han ute av dansen. Til slutt sto nå Ivan Fuentes og Kovan Nader Akid igjen. Som to duellantene gikk de rundt og rundt og hogget til en gang i blant. Men til slutt måtte Ivan gi tapt da hans ballong løsnet fra foten. - Ka e' premien?!!? ropte de. Så var det fram med juletreet. Nå skulle vi kose oss med juletregang. - Ka e' premien?!!? ropte de. Mens Hugo beordret guttene til å gå rundt juletreet med Runar og Helge som de mest skrålende av alle sammen, snek julenissen seg ut og kom tilbake i det rette utstyret. Etter å ha truet med å gå noen ganger (og han gikk faktisk), siden det ikke var noen snille barn der som kunne sitte i ro, kom nå han inn igjen og delte ut godteposer til alle guttene som nå satt som perler på en snor. Så stakk julenissen igjen mens Jon satte igang med å vise gamle Disney- filmer og sånt fra 8- mm. framviseren sin. Skikkelig "kino" altså. Når klokken nærmet seg og festen nærmet seg slutten, spurte Jon om noen var interessert i å se noen av de gamle filmene av Sydnæs som hadde blitt hentet oppe hos gamlekar Tor Schmitt dagen i forveien. Det ville de. Filmene var hovedsaklig fra 70- tallet og viste et Sydnæs som guttene sikkert ikke hadde drømt om en gang. Mens filmen rullet kommenterte Helge og Jon hva vi så. Så selv om det ikke kom noen lyd fra trommene, likte nok soldatene seg og var overrasket:

2 - E' de' oss? - Har vi vært så store?! Og om noen hadde vært i tvil tidligere, så var det vel ikke noen som kunne ta fra dem overbevisningen. - Sydnæs e' best!! Sesongen generelt Sesongen startet lørdag 6. mars som var i vinterferien etter en glipp når terminlisten ble laget. Frammøtet var dårlig med bare 34 på linje, kun en gutt mer enn 98- sesongstarten. Sjefen manet til forbedring både på linje og senere i lokalet. Men så veldig mye bedre skulle det vise seg at det ikke skulle bli. Utover sesongen var det rundt 40 på linje. På 17. mai var vi størst i 99 ses. med 59 på linje. De som sviktet med oppmøtet befant seg i alle lag i korpset; fanegarden, slagere, offiserer og soldater. Med vanligvis 3 slagere på vanlige dager og 1 frammøtt faneoffiser av 4 var alt annet enn bra. Ellers var sesongen preget av offiserer med dårlig eller ingen holdning og uten særlig vilje eller erfaring til den innsatsen som forventes. Selv om man møtte fram på i alle fall eksersisdagene rådet rådvillhet, dårlig eller ingen kontakt med guttene og liten evne til å ta ansvar noe som episoder som med at fanen ikke ble tatt med opp på linje kan vise til. Alt dette og mer til var med på at sesongen ikke ble slik den kunne ha blitt. Mange av de eldre soldatene i års alderen på Møhlenpris sluttet på toppen av det hele. Undertegnede må ta noe selvkritikk også. Forberedelsene til mange av arrangementene som ble holdt, kunne ved stor fordel ha vært unnagjort litt tidligere. Informasjon og lapper til guttene kom ofte sent ut. Gjerne bare noen dager før ting skjedde. Men når man ikke kunne regne med at lappene ble delt ut uansett... Når man ser tilbake, kunne nok sjefen med fordel ha vært strengere og mer "sjefete" i enkelte situasjoner med tanke på forholdet til de andre offiserene. Noen av styrets offiserer burde absolutt ikke fått fortsette i denne viktige graden med den innsatsen de viste. Da hadde enkelte av åringene i korpset faktisk vært bedre. Et eksempel på dette var en av sideoffiserene som ikke hadde skjønt at eksersisdagene var til eksersis. Han fant det visst mer interessant å snakke med en av foreldrene. Til og med guttene i pelotongen klagde. Men lyspunkt må man jo også si det var. Man kunne merke at nye krefter vokste fram nedenfra. Noen av de yngste offiserene viste vilje til å holde orden i lokalet og de utviklet et nærmere forhold til bataljonen. Vi merket at frammøtet på slagertreningene var bra og at det er mange talenter å hente i årene som kommer. Hellebardgjengen vokste også. Noen var nye, og noen var tidligere soldater. Samholdet for øvrig mellom guttene som møtte var godt. Disiplinen var god. Guttene hørte på hva de ble fortalt og gjorde som regel deretter. Kino Søndag 18. april var vi på kino. Guttene møtte på linje kl komp. Robin var jo selvsagt i strålende humør og stolt som en hane med godt over 20 gutter i pelotongen. Han hadde visst invitert hele Løvstakksiden på kino. Vi ble da 57 gutter til slutt, årsbeste så langt i sesongen. Vi marsjerte så ned på kinoen der vi rullet inn fanen og samlet sammen buene, før vi gikk inn å så en film om en stor gorilla. Når filmen var ferdig stilte vi opp igjen utenfor kinoen og marsjerte til haugen der vi avsluttet dagen. Idrettsdag SSS- alliansen Søndag 25. april var denne satt til. Været så litt grått ut til å begynne med, men det kom seg utover dagen.

3 I år var det Sandvikens som skulle stå for arrangementet. Og de ville bruke det samme opplegget som Sydnæs med stor suksess hadde laget og brukt året før. Vi hadde på forhånd avtalt mye av oppgavefordelingen. Oss offiserer i Sydnæsleiren hadde sett fram til at en rolig dag der andre hadde roret. Men den gang ei. Siden sjefen i Sandvikens var på konfirmasjonsbesøk, og 1. komp'en også var borte av en eller annen grunn. Sjefen i Skansens lå på sykehus, og 1. komp'en var borte her også. Dermed var dagen overlatt til en lett synlig nervøs og dårlig forberedt 2. komp i Sandvikens. Når vi merket at lite eller ingenting skjedde av det som skulle skje, måtte Skansen sin fanebærer som var sjef for dagen og Sydnæs ta over kontrollen og føre arrangementet i havn. Når det nærmet seg premietid, viste det seg at de kule SSS- diplomene Sydnæs hadde skaffet året i forveien med motiv av tre glade soldater, en fra hvert korps, tegnet av Frode Øverli, ikke hadde blitt ordnet slik som de skulle. Det måtte derfor deles ut Sandvikens sine diplomer. Ikke var det nok diplomer heller, så det var bare 1. plassene som fikk. Når vi skulle stille opp på Skansen for å ha diplomutdelingen, skjedde nok en god en. Da korpsene nærmet seg, kom Sydnæssjefen på å tenke på at vi ikke helt hadde avtalt hvordan vi skulle stille opp. Han sendte da sin adjutant ned til de to andre sjefene (Sydnæs gikk bakerst) med et forslag som han ønsket å få bekreftet. Det fikk han, og han regnet det som avgjort. Da korpsene marsjerte inn på Skansen, gjorde de to noen tilsynelatende rare manøvrer i forhold til der det var avtalt at korpsene skulle stå. Sydnæssjefen tenkte det var best å følge avtalen i påvente av at de to andre korpsene skulle komme seg på plass. Men de hadde allerede funnet sin plass. Dermed så det virkelig ut til at Sydnæssjefen hadde "dritte seg ut". Nå sto han for seg selv litt lenger borte mens Skansefanebæreren gjorde noen grimaser som fortalte; "ka pokker e' det du gjørr på, då?". Sydnæssjefen hadde ikke noe valg og måtte flytte hele korpset bort til de andre. Fadesen var ikke komplett. Sandvikens 2. komp. hadde absolutt ikke helt peilingen på hva som skulle skje når, og virket en smule usikker. Mange stille stunder der, ja. Etter at diplomene hadde blitt delt ut til Skansen og Sydnæs var det da til slutt fellesparaden som ble trommet av Sydnæs sin glimrende tambur, Stig Hugo Klementsen. Etter dette gikk vi hjem til Haugen der vi avsluttet dagen. Fellesoppvisningen Lørdag 8. mai var det tid for den årlige fellesoppvisningen med SSS- alliansen for 21 år på rad. Siden det var Sandvikens som arrangerte, hadde vi selvsagt ikke musikkorps dette året. Men de hadde i det minste klart å låne mulebanen. Her er programmet for dagen: PROGRAM Avmarsj fra Sydnesgaten SSS møtes på Tårnplass. ca Svingene med slagerkonk'en. ca Ankomst v. Skansen brannstasjon. Lunch. Boller og brus Avmarsj fra Skansen gjennom Fjellveien Innmarsj Mulebanen. Oppvisninger. ca Utmarsj Mulebanen. ca Avslutning i Sydnesgaten. Vi begynte dagen i Sydnesgaten klokken med blomsteroverrekkelse og tale fra Kl møttes korpsene på Tårnplass. Sandvikenes var noe og?, Skansens var? og Sydnæs var 51 fremmøtte for dagen, og dermed var Sydnæs nest størst i år også, selv om vi var over 20 mindre enn i 98. Sandvikens tambur skal samtidig ha skryt for å ikke ta alle de gamle

4 sjefene og andre gamlekarer med for å tromme i svingene i år. Brøt en mangeårig dårlig Sandvikens-tradisjon der... Så begynte turen opp mot Skansen og vi kom til slagerkonkurransen i svingene. Sandvikens hørte vi selvsagt ikke mye til når de var så få og attpåtil ikke hadde annet enn "bosspann" å slå på. Så når de gamle Sandvikssjefene ikke var med i år og kunne hjelpe, så fikk da heller årets sjef og ex-tambur, "Bønni", ta stikkene i sine egne hender å slå løs. Stilig! De to andre sjefene lo godt sammen og drømte om et fotoapparat. Sydnæs med sine 8 slagere gjorde en hederlig innsats og prøvde å overdøve Skansens noe og trygve slagere med våre skarpstemte trommer. Men Skansens vant de, selv om mange av de ansiktene som var inni slagergjengen var nye og ukjente. Men bare vent, skansegutter, bare vent... På Skansen gjentok vi fjorårets felleslunch. Slik at korpsene var "blandet sammen". Skanseguttene hadde selvsagt ikke nok brus til alle sine små, så da fikk vi leke litt julenisse og gi dem noen brus. Ferden fortsatte etter en halvtime videre opp til Fjellveien der Sandvikens, som gikk fremst, stoppet en god stund for pissepause. Da vi til slutt beveget på oss igjen, gikk vi ned mot Mulebanen. Her ønsket Sandvikssjefen alle velkommen på sin egen måte, før oppvisningene startet. Oppvisningene begynte med Sandvikens. Som vanlig var de alt for få soldater til å yte øvelsene rettferdighet. Skansens var nr. to, og hadde den klart stiligste oppvisningen i år. Guttene viste hvor de skulle, og de gikk i takt. Sydnæs var sist og holdt en ok oppvisning. Det eneste som manglet var at samtlige av guttene gikk i takt og en av øvelsene -"mot infanteri"- som måtte droppes fordi 2. komp'en Robin ikke hadde klart å lære guttene sine fremad til venstre/høyre sving godt nok. Etterpå var det defilering og parade. Under defileringen ville Skansens slagere være tøffe og gå for seg selv, uten fanegardens kommando og til og med i bredden, noe de klarte til gangs. Selv om det de gjorde er helt feil, klarte de å fylle hele siden slik at alle de tre sjefene måtte ta flere skritt tilbake der de sto og presenterte. Da defileringen og paraden var over, dro vi hjem til Sydneshaugen med lange, trette skritt der vi avsluttet dagen. Grunnlovsdag Klokken 8 skulle frokosten være servert i lokalet. Ansvarlig for denne var det 1. og 2. kompanisjefene som var. Frokosten kostet 15 kr. Selvfølgelig gjorde de ingenting for at frokosten skulle bli vellykket, slik at den ikke ble det. Maten var det sjefen og en gamlekar som måtte kjøpe. Dagen i forveien ble skivene smurt og pakket inn i plast. Men plasten må ha vært dårlig, for skivene var merkelig tørre dagen etter. Kakaoen var det ingen som satte på før sjefen, som tilhørte årets russekull, satte den på alt for sent. Bordene var det ingen som satte opp før guttene var kommet. Når de til slutt ble satt opp (for øvrig sto de ute i gaten dette året også), ble de satt opp slik; -stort bord-lite bord-stort bord osv. og det ble dekket mens guttene satt der. Dukene hadde rester etter fjorårets 17. mai frokost på og de ble slengt på bordene. Frammøte på frokosten var greit nok; ca. 40 pers. mot 60 i 98, men jeg regner nok med at det blir enda færre neste år av forståelige grunner. Dette var en fin indikasjon på hvordan det gikk når enkelte av offiserene hadde fått tildelt ansvar og måtte klare seg selv. Før de tørre skivene ble halvspist, holdt sjefen en liten tale der han priset friheten vi er så heldig å ha i Norge til å mene og gjøre nesten det vi vil. I Sydnesgaten stilte vi opp klokken 9.30 og vi marsjerte raskt ned til Grieghallen der vi ventet en god stund (som vanlig) før vi beveget på oss. Som alltid var det kaos når vi skulle inn på

5 Festplassen og vi ble stående lenge i ro. Lenge i ro sto vi også inne på plassen mens taler osv. ble holdt fra vikingskipet. En av guttene var litt dårlig og gjemte seg bak vikingskipet og tømte seg litt. Men han gikk resten av dagen. Snakk om ståpåvilje. Da toget var ferdig og Tom Arne Hedenstad, sjef 1996, hadde driti seg tilstrekkelig ut ved å være tambur i ny- gjennoppstartede Løvstakkens Jegerkorps og til og med hadde vært filmet av TV Hordaland og noen sydnæsforeldre, brøt vi av ved Strandgaten og Torgallmenningen og gikk opp til Veiten der vi ventet på at toget skulle bli ferdig. Da så var, marsjerte vi tilbake til Sydneshaugen der sjefen avsluttet dagen og ønsket alle en riktig god videre feiring av dagen. Fremmøte denne dag var 57 gutter på linje som var årsbeste ved siden av kinodagen. Idrettsdag Idrettsdagen ble avholdt den 30. mai. Været var heldigvis fint denne dagen, så alt lå til rette for en fin dag på Skansemyren. Deltagerne møtte i lokalet med treningstøy medbrakt i bager som ble kjørt opp. Så klokken 11 stilte vi opp i Sydnesgaten i full uniform og sjefen ønsket alle velkommen. Det var like greit å komme i gang, så korpset begynte på den strabasiøse, lange turen gjennom by'n og opp på Skansemyren. Men litt oppvarming må man jo ha. En annen som hadde varmet opp var gamlekar Helge Karlsson som hadde hørt feil møtetidspunkt og hadde trodd at vi skulle begynne allerede klokken 10. Han løp som en oi-oi gjennom by'n for å ta igjen et korps som fortsatt ikke var kommet avgårde. Han møtte oss sittende og vente litt ovenfor Fløybanen Fjellveistasjon med et stort smil om munnen. Etter innmarsjen på Skansemyren ble guttene tildelt garderober der de skiftet. Dagen ble gjennomført med fotballspill, ballkast, tautrekking og lek. Banemesteren der oppe var grei og lånte oss utstyr vi trengte og aktivitetene gikk glatt siden programmet ble godt fulgt og styrt over speakeren. Det eneste som det kan utsettes noe på var den ufullstendige nedtegningen av resultater. Dette må gjøres bedre til neste år. Men de som ble skrevet ned og huskes var: 60 m. for soldater: 1. Roger Eriksen 100 m. for slagere/hellebarder og offiserer: 1. Are M. Veland (Hellebard) 2. Jon E. Thorsen (Sjef) Beste pelotong i fotball: 2. pelotong Selvfølgelig måtte gamlekarene yppe og ville spille fotball mot offiserene. Mens sjefen var på vei for å kunngjøre dette, fikk han i et kaldt erfaringsøyeblikk vite at det var tid for døpping i det en bøtte vann med et splasj kom inn fra venstre bak et tre. Etter å ha løpt en god halvmaraton med en skokk gutter med vannflasker og ville blikk i øynene, gav sjefen opp og fikk sin velfortjente, tradisjonelle døppings. Selvsagt gav vi oss ikke mens leken var god. Selv om det aldri ble like ville tilstander som i 98 da alle til slutt gikk rundt våte (vi ville unngå dette også) så fant vi ut at andre avgangsoffiserer også skulle til pers. Disse var adjutanten og fanebæreren. Men sistnevnte satte seg kraftig til motverge og slapp med en våt skulder eller så. Imens hadde kampen mellom gamlekarene og offiserene allerede kommet igang, og sjefen syntes at dette måtte han få med seg. Men selv om offiserslaget fikk forsterkninger av en dyvåt sjef med støvler som sa "svup" for vært steg han tok, stakk gamlekarene av med seieren. Grillingen hadde også kommet godt igang nå, og foreldregruppen solgte grillkoteletter med potetsalat og full pakke. Guttene fikk selvsagt pølser og brus gratis.

6 Etter en lang, men morsom og grei dag på Skansemyren var det tid for å ta fatt på hjemveien, og omtrent klokken avsluttet vi i Sydnesgaten som planlagt. Hansa Guttene som møtte opp til eksersisdagen onsdag 12. mai klokken 16.30, skulle ikke bare eksersere. Det var nemlig tid for nok en Hansatur. Men siden Hansa kun kan ta imot 30 personer for omvisningene sine, kunne ikke hele korpset være med. Derfor hadde styret avgjort at denne gangen var det først og fremst nybegynnerne som fikk reise, resten skulle i lokalet å se film. Vi skulle møte bussen på Dokkeskjærskaien, men tror du den var dukket opp da? Mens vi stod der nede og lurte på hva som nå skulle skje og hvor bussen var blitt av, telte vi opp hvor mange som ville til Hansa og ikke. Siden det ikke var så mange som 30 nybegynnere tilstede, kunne noen av dem som ikke hadde vært med i 98 få være med denne gangen. En ganske småforbanna sjef kunne med et lettelsens sukk til slutt konstatere at bussen faktisk kom dinglende alt for sent ute. Men til Hansa bar det for nybegynnerne, og de oppførte seg visstnok eksemplarisk etter hva undertegnede har hørt. Resten gikk altså bort i lokalet og så filmen Godzilla. Gamlekarformannen Kenneth Vågenes hadde vært så grei å stille disponibel hans gamle hjemmekinoanlegg som med tiden skal bli i Sydnæs eie. Sjefen og Helge Karlsson hadde på forhånd montert opp høytalerne og alle kablene som sirlig var lagt i en kabelbro. Og med en bilder fra (nesten) DVD spiller (den gamle typen), projektor fra taket på et lerret og dolby souround- lyd ble det virkelig noe til filmframvisning. Tror vi med sikkerhet kan kalle dette den heftigste "filmkvelden" som har vært i alle fall Sydnæs historie. Bare synd at utstyret kun har ligget og støvet ned fram til dags dato og ikke er benyttet igjen på de mange filmkvelder som allerede har vært. Å få låne prosjektoren til gamlekarformannen igjen skulle vel ikke være noe problem? Tulleksersis Så var dagen kommet som så mange av korpsets medlemmer hadde gledet seg til. Ingen visste på forhånd hvilken dag den kom på utenom offiserene. Guttene må ha skjønt at noe var galt da slagergjengen denne dagen besto av en soldat, Frank Robert Klementsen, som absolutt ikke kan slå en hel marsj (eller tromme for den saks skyld), sto for trommingen helt til vi kom til Vinjesgate. Det at slagerne var på espalier var bare et heldig sammentreff. De møtte senere altså i Vinjesgate. Etter den mislykkede fanegarden hadde funnet sin plass i korpset, forklarte sjefen til de lett sjokkskadde guttene hva som var på ferde, og da bredte jubelen seg blant de frammøtte. Vi gikk bort til Vinjesgate hvor vi byttet roller. Det var sjefen som bestemte hvem som fikk være det de ønsket på grunnlag av frammøte og oppførsel gjennom sesongen. Men en person gikk utenom alt dette, for sjefen hadde på forhånd bestemt seg for hvem som burde ta hans rolle. Det var bare en som virkelig ikke hadde noe i sjefsrollen og gjøre: 2. komp. Robin A. Osa! Slagerne kom nå fra espalieret og fikk gitt trommene til noen sikkert kommende slagere. Visste ikke at det kunne komme så mye lyd fra sånne små gutter. Etter en kort eksersis, en øvelse eller to og en veldig fin faneparade av tamburen vår Hugo, var det tid for en liten tur i strøket. Robin fant seg en ny rute da han tok turen innom Museumsparken og opp rundt "verandaen" på Museet ned til Løven. Nå skulle Nygaards ha sett oss, tenkte nok mange. På Løven fant korpset ut at Robin ikke dugde som sjef og gikk så ned en gate som Robin ikke gikk. Robin merket selvsagt ingenting på lenge og fortsatt alene bort den hin gaten før han kom løpende etter sitt korps, men da fant han ut at han ville heller prøve seg som noe annet og gav sjefssabelen videre. Men han var ikke den eneste som byttet

7 flere ganger. Den enormt gode slagergjengen fikk etterhvert flere utskiftninger enn det vanligvis er antall vabler og blemmer etter slagerkonkene i svingene. Vi kom oss etterhvert tilbake til Sydnesgaten der alle ubønnhørlig måtte finne sine vante plasser og sjefen så avsluttet dagen. Stiftelsesdagen Feiring av stiftelsesdagen 1999 startet tidlig om morgenen klokken 9.00 lørdag den 5. juni dette året. Sydnæsbanneret ble da heist i Sydnesgaten av noen av korpsets høyeste offiserer. Offiserene gikk så ned i lokalet å slappet av en stund før de måtte i gang med knyting av skjerf av enten hverandre eller hellebarder som dukket opp. Etterhvert kom resten av guttene som møtte denne stiftelsesdagen, slik at når vi stilte på linje i Sydnesgaten klokken 13.00, var vi 48 fremmøtte gutter. Ett dårlig resultat i forhold til forventningene for sesongen. Etter at sjefen hadde ønsket alle velkommen, var det tid for at faneblomstene måtte på plass. Dette året var det fjorårssjefen Helge Karlsson som sto for denne. Altså hans første foreløpige blomsteroverrekkelse. Etter en tur rundt i strøket og kolonnemarsj på Møhlenpris, var det tid for bespisning som vi hadde fått ordnet på Møhlenpris skole. Bordet var satt opp i gymnastikksalen i en stor "kantet" hestesko. Duken var pent dekket med bestikk, stearinlys og greier og det så virkelig fjongt ut. På menyen sto gryterett, is til dessert og selvfølgelig brus til alle. Noen foreldre (bl.a. fra foreldregruppen) sto for serveringen. Da alle hadde spist seg mette, stilte korpset opp igjen ute på skoleplassen og her sto også gamlekarene og ventet på oss. Nå var klokken blitt og som vi hadde forhåndsannonsert litt mindre enn planlagt (grunnet den vanlige "svikt" i systemet), holdt vi vår oppvisning for et noe redusert publikum. De rundt 50 (?) frammøtte koste seg sikkert. Men ellers gikk oppvisningen bedre enn tidligere og pelotongene virket sikrere. Klokken marsjerte vi med gamlekarene i spissen en runde til gjennom strøket før vi tok turen til Vinjesplass der det var klart for utdeling av hedersbetegnelser og slikt. Det første som ble delt ut var idrettspokalene og diplomene. Siden det var ufullstendige resultatlister fra denne, ble diplomer delt ut bare til de individuelle vinnerne. 60. m. soldater: Roger Eriksen 100. m. slagere/hellebarder/offiserer: Are M. Veland (Hellebard) Beste pelotong i fotball: 2. pelotong? Så var vi kommet fram til resten av pokalene: Beste verver (1. kinokort): Patrick Loddtrekning ververe (1 kasse brus): Patrick Beste loddselger: Beste mening i lokalet: Chris Magnussen Beste nybegynner: Beste soldat: Michael Simonsen Beste offiser: Stig Hugo Klementsen Så ble Sydnæsorden delt ut til: 1/3 Gaute Bjørkhaug 1/1 Michael Simonsen ¼ Konstantin Simonsen 2/3 Frank Robert Klementsen 10 års medalje ble delt ut til

8 Adjutant Thomas Olai Klementsen Når dette så var gjort og alle hadde fått sin applaus, holdt sjefen sin tale for året der han særlig rettet sterk kritikk mot offiserene for slapt arbeid gjennom sesongen. Ellers takket han for god hjelp av foreldregruppe og for suksessen med bladet som gjorde at vi hadde råd til å kjøpe inn de enormt etterlengtede små uniformene i 7-14 års aldersstørrelse. Deretter var det 1. kompanisjefen som sa noen ord til sjefen og takket for sesongen og han kunne også se seg litt enig i at offiserene kanskje kunne ha gjort noe mer. Deretter overrakk han på vegne av styret sjefsorden. Sjefen takket så for ordene og for utmerkelsen han var tildelt. Deretter kunngjorde han at han så på dette som et tillitstegn til å stille til gjenvalg. Og siden han viste han også kunne gjøre en bedre jobb en det som var gjort i 99 sesongen, ville han dette. Men han påpekte også at det var usikkert om sto der neste sesong siden det for det første var et valg samt at han muligens måtte avtjene verneplikten. Etter dette var det bare for gamlekarene og korpset å marsjere tilbake til Sydnesgaten der den vanlige sesongen ble avsluttet for dem som ikke skulle delta på landturen ut i juni. Deretter gikk offiserene ned og avholdt valg for 2000 sesongen mens gamlekarene hadde en tilstelning ute i Sandviksboder 21 hos formann for ESF Kenneth Vågenes firmalokaler. Litt senere kom sjefen for 99 sesongen og ble med på festen der det høyt ble lovet at fram mot jubileet 2003 skulle gamlekarene stille enda sterkere og styrke samarbeidet ytterligere. Og med rørende taler og masse tullprat og gøy, fortsatte festen ut i de sene timer.