Program for klyngeutvikling

Transkript

1 Programbeskrivelse Versjon Program for klyngeutvikling 1 P a g e

2 1. Kort beskrivelse av programmet Gjennom det nye, helhetlige klyngeprogrammet vil de tre programeierne, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, bidra til å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer. Økt samspill og samarbeid innenfor næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører vil øke tilfanget av ideer til innovasjon og omstilling, utløse og forsterke innovasjonsprosesser, og skape et mer attraktivt miljø for bedrifter, kunnskapstilbydere, talenter og investorer. Dette vil gi klyngens aktører bedre forutsetninger for å øke verdiskapingen og forsterke posisjonen innenfor nasjonale og globale verdikjeder. Programmet skal være en katalysator for å bringe sammen aktører til et felles engasjement og til å skape en økt dynamikk i dette samspillet. Erfaring viser at geografiske konsentrasjoner av bedrifter og kunnskapsmiljøer i regionale klynger kan gi økt innovasjonsevne og konkurransekraft. Programmets målgruppe er slike regionale klyngedannelser, både de som er i en tidlig fase i sitt samarbeid og de som har utviklet et modent og velfungerende samarbeid; og både de som primært har potensial for en forsterket regional posisjon og de som har tyngde og vekstkraft til å være nav i nasjonale og globale innovasjonsnettverk. Fellesnevneren for alle disse miljøene vil være at de har forutsetninger for samarbeidsbasert vekst, -og vilje og evne til en felles strategisk utviklingsprosess. Programmet vil være særskilt opptatt av at klyngene fornyer sitt etablerte konkurransefortrinn, gjennom å utforske nye muligheter og finne nye samarbeidspartnere, på tvers av teknologier og verdikjeder og innenfor nye anvendelsesområder. En bevissthet om globalisering av markeder og kunnskapsproduksjon, og en sterk orientering mot internasjonale samarbeidspartnere, vil være sentrale elementer i dette bildet. Klyngeprogrammet er de tre eiernes viktigste felles innsats for økt innovasjon og vekstkraft i norsk næringsliv. Eiernes nettverk, kompetanse og virkemidler koples sammen for en mer helhetlig og kraftfull innsats. Samarbeidet skal gi rom for nye strategiske grep, basert på en nær dialog med krevende kunder i de regionale miljøene. Programmets eiere har forventninger om at programmet skal være et sentralt redskap i myndighetenes politikk for å fremme et innovativt og konkurransedyktig norsk næringsliv. 2. Bakgrunn De tre programeierne Innovasjon Norge, SIVA og Forskingsrådet har lang erfaring med et felles engasjement for å stimulere regionale næringsklynger. Arena-programmet ble iverksatt i 2002 og har siden da støttet over 60 klyngeinitiativ. Norwegian Centres of Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006 og er engasjert i 12 klynger. Programmenes tilbud er svært etterspurt i regionale næringsmiljøer, og evalueringer, analyser og tilbakemeldinger indikerer gode effekter og resultater. Ut fra dette positive utgangspunktet tok eierne høsten 2011 initiativ til et arbeid for å videreutvikle og ytterligere forbedre programtilbudet. Basert på dialoger med brukere og interessenter, samt faglige innspill, har det blitt trukket opp følgende ambisjoner som skal nedfelles i det nye programmet: Programmet skal ha et mer differensiert tilbud til ulike typer klynger Programmet skal utvikle et bedre tilbud til strategisk viktige formål og spesifikke målgrupper; herunder et nytt tilbud til modne klynger med en global posisjon. Det skal etableres et sterkere samspill mellom de ulike nivåene i programmet Programtilbudet skal forsterke klyngenes internasjonale orientering Samspillet med relaterte forsknings- og innovasjonsprogrammer skal forbedres, og virkemiddelapparatets evne til å møte utviklingsdynamikken i klyngene skal forsterkes. Programmets lærings- og utviklingsprosesser skal videreutvikles Samtidig videreføres sentrale elementer i de etablerte programmene; NCE og Arena: De tre eierne viderefører og forsterker sitt felles eierskap til programmet 2 P a g e

3 Programmene velger ut de klyngeinitiativene som skal støttes med grunnlag i åpne, nasjonale utlysninger, klare utvelgelseskriterier og faglige og nøytrale prosjektvurderinger. Arena- og NCE-programmenes tilbud videreføres i det nye programmet, og merkevarene opprettholdes. I tillegg etableres et nytt nivå; Global Centres of Expertise, GCE. 3. Målgruppe Programmet er et tilbud til organiserte grupperinger av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og andre utviklingsaktører som representer klynger med forutsetninger for vekst. Programmet tilbyr støtte til målrettede og tidsavgrensede utviklingsprosjekter i klyngene. 1. En klynge er en geografisk konsentrasjon av bedrifter og relaterte kunnskapsmiljøer, koplet sammen gjennom komplementaritet eller likhet i interesser og behov. Gjennom samspill og samarbeid kan bedriftene få lettere tilgang på viktige produksjonsfaktorer og ideer og impulser til innovasjon. En klynge har vokst fram over tid, med grunnlag i lokaliseringsfortrinn og en naturlig utviklingsdynamikk 2. En klyngeorganisasjon er en formell institusjon som etableres for å legge til rette for økt samspill og samarbeid mellom aktørene i klyngen. En klyngeorganisasjon er basert på et organisert partnerskap mellom aktørene i klyngen, ofte med offentlige utviklingsaktører som viktige bidragsytere. 3. Et klyngeutviklingsprosjekt er et tidsavgrenset og målrettet arbeid for å forsterke og akselerere utviklingen av klyngen. Dette skjer oftest gjennom et bredt sett med strategiske aktiviteter innrettet for å forsterke klyngens og klyngeaktørenes konkurranseposisjon Programmet støtter utviklingsprosjekter i klynger med ulikt samarbeidsfundament og ulike forutsetninger for vekst: a) Klynger med nyetablerte og/eller umodne samarbeidsinitiativ, men med en organisasjon, strategisk plattform og ressursgrunnlag som gir et godt potensial for videre utvikling basert på samarbeid. Selve klyngen kan være relativt liten og primært ha en regional posisjon, eller være større og ha en nasjonal posisjon. b) Klynger med en etablert organisasjon med velutviklede tjenester, partnere med erfaringer og oppnådde resultater fra samarbeidsprosjekter, veletablert nasjonal posisjon og videre vekstpotensial. c) Klynger med en velfungerende klyngeorganisasjon, en kritisk masse med partnere med høy interaksjon på et bredt strategisk aksjonsområde, forankret i et velfungerende innovasjonssystem, og med en veletablert posisjon innenfor globale verdikjeder. Dette er ikke statiske grupper. Alle klynger vil være i utvikling og gjennomgå ulike faser. Det samme vil selve samarbeidet og organiseringen av dette. Klynger vil således kunne bevege seg mellom disse gruppene. Uansett hvilken gruppering klyngen kan plasseres i, vil programmet rette seg mot klynger med følgende karakteristika: Et samarbeidsgrunnlag som omfatter næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, men med næringsaktørene i førersetet. Et potensial for videre vekst og utvikling i klyngen basert på samarbeid mellom aktørene. Bred medvirkning fra de viktigste aktørene i klyngen og et aktivt lederskap. Et strategisk godt fundert utviklingsprosjekt som kan utløses og forsterkes gjennom støtte fra programmet. Programmet skal ha som ambisjon å engasjere seg i klyngeutviklingsprosjekter som har en eksperimentell karakter. Dette vil særlig omfatte klyngeutvikling basert på sammenkoplinger mellom ulike verdikjeder eller ulike kompetanseområder som ordinært ikke samspiller, for å utforske mulige nye forretningsområder basert 3 P a g e

4 på antatte synergier mellom områdene. Det vil være naturlig å ha denne mer eksperimentelle rollen i tidligfase initiativ (gruppe a) over. 4. Programmets mål 4.1 Programmets formål Klyngeprogrammets formål er å utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene, med sikte på å øke klyngenes dynamikk og attraktivitet og den enkelte bedrifts innovasjonsevne og konkurransekraft. Programmet skal bidra til en dokumenterbar positiv utvikling i den enkelte klynge, med utgangspunkt i klyngens etablerte posisjon og forutsetninger for utvikling. De konkrete målene for denne utviklingen fastsettes nærmere for hvert nivå, men skal for alle klyngene komme til uttrykk i følgende felles mål: Klyngens bedrifter, kunnskapsmiljøer og utviklingsaktører skal ha økt sitt samspill og samarbeid. Klyngens bedrifter skal ha økt sin innovasjonsevne gjennom samarbeid med FoU- eller andre kunnskapsaktører. Klyngens bedrifter skal ha forsterket sin tilgang på relevant kompetanse. Klyngens bedrifter og kunnskapsaktører skal ha økt sin internasjonale orientering. Klyngen skal ha etablert et miljø som fremmer utvikling og anvendelse av kunnskap som grunnlag for entreprenørskap, investeringer, nyskaping og omstilling. Klyngens ressurser og potensial skal ha blitt synliggjort. 4.2 Mål for klyngeprosjekter på det enkelte nivået Effektmål Arena: Økt evne til innovasjon og fornyelse, basert på forsterket samspill mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. NCE: GCE: Økt verdiskaping i klyngen, basert på samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. Økt verdiskaping og forsterket attraktivitet og posisjon innenfor globale verdikjeder, gjennom strategiske samarbeidsprosjekter mellom klyngens partnere og med eksterne partnere. Resultatmål Med referanse til de felles målene referert over, gis det her mer spesifikke uttrykk (på stikkordsnivå) for målene på hvert nivå: Samspill og samarbeid Innovasjonsevne Kompetansegrunnlag Arena NCE GCE Økt dialog og samarbeid Økt målrettet samarbeid Økt strategisk samarbeid internt og eksternt internt og eksternt internt og eksternt Økt innovasjonssamarbeid Økt innovasjonsaktivitet Økt innovasjonsaktivitet og og høyere basert på samarbeid fornyelse av innovasjonsaktivitet mellom bedrifter og FoU forretningsmodeller og verdikjeder Bedre tilgang på relevant kompetanse Økt samarbeid med utdanningsmiljøer Økt strategisk samarbeid med nasjonale og internasjonale utdanningsmiljøer 4 P a g e

5 Internasjonal orientering Kunnskapsdynamikk og fornyelse Synlighet Forsterkede relasjoner til internasjonale markeds- og kunnskapsaktører Økt anvendelse av klyngens ressurser og nettverk i fornyelsesprosesser Økt regional anerkjennelse som innovativt og vekstkraftig miljø. Økt samarbeid med internasjonale partnere Økt nyskaping og eksterne investeringer basert på miljøets kunnskapsgrunnlag og strategiske prosesser Økt anerkjennelse som nasjonalt viktig miljø for innovasjon og vekst. Økt strategisk samarbeid med internasjonale partnere Økt vertskapsattraktivitet basert på en sterk kunnskapsbase og dynamisk samspill mellom aktørene Økt anerkjennelse som nav eller node i et globalt innovasjonssystem Effekt- og resultatmålene vil bli lagt til grunn for prosjektenes årlige rapportering, og det vil bli etablert indikatorer som er i samsvar med indikatorene nedfelt i Mål- og resultatstyringssystemet for Innovasjon Norge. Målene vil videre bli lagt til grunn for de periodiske evalueringene som programmet stiller krav om, ref. pkt 8 under. 5. Samfunnsøkonomisk begrunnelse Det offentliges engasjement i utviklingen av klynger kan begrunnes i markedssvikt som begrenser bedrifters evne og vilje til å investere i samhandling: Aktørene kan ha begrenset informasjon om mulige gevinster for samarbeid med andre bedrifter eller kunnskapsaktører Det produseres fellesgoder som ikke gir direkte og eksklusiv gevinst for den enkelte Det kan være kunnskapseksternaliteter, det vil si at kunnskap spres og benyttes av andre enn dem som utvikler kunnskapen, noe som leder til en underinvestering i kunnskap Faren for at samarbeidspartnere vil høste uten selv å bidra inn i felleskapet (gratispassasjerproblemet) Virkemiddelapparatets rolle vil være å bidra til at forsknings- og innovasjonssamarbeid skjer i et større omfang og med en høyere kvalitet og potensiell effekt enn uten offentlig engasjement. Tilbudet til klyngene er faglig og finansiell støtte til å initiere, forsterke og akselerere ulike samarbeidsprosesser. Støtten fungerer som en katalysator for utvikling av nye samarbeidsrelasjoner og for utvikling av konkrete samarbeidstiltak for å forsterke felles kunnskapsutvikling, innovasjonsprosesser, internasjonaliseringstiltak, m.m. De offentlige aktørenes engasjement fungerer også som en nøytral og trygg ramme for samarbeidet, ved at det reduserer risikoen for at noen skal høste urimelige fordeler. Det vises til eget vedlegg med vurdering av programmet etter åtte krav til næringspolitiske virkemidler, ref. Meld. St. 22 ( ) Verktøy for vekst. 6. Programmets tjenester Klyngeprogrammet skal tilby en kombinasjon av finansielle og faglige tjenester til deltakerne: 6.1 Finansielle tjenester Prinsipper for programmets finansieringstilbud Programmet skal tilby delfinansiering av nærmere definerte aktiviteter i regi av klyngeorganisasjonen. Finansieringen skal følge de prinsipper som til enhver tid gjelder for: a. De virkemiddelordningene som programmet henter sine finansielle rammer fra. Dette vil omfatte bestemmelser om geografisk virkeområde for bruken av de aktuelle ordningene. I tillegg kan det komme spesifikke føringer i de årlige oppdragsbrevene. 5 P a g e

6 b. EØS-bestemmelsene for statsstøtte Regelverket gir spesifikke bestemmelser for støtte til innovasjonsklynger. Disse gir rom for fysiske investeringer og driftsstøtte til nærmere omtalte aktiviteter. Viktige avgrensninger i bruken av driftsstøtten er: Maksimal varighet på 5 år, med mulighet for støtte i inntil 10 under nærmere angitte betingelser. Akkumulert støtte på over 5 mill Euro må godkjennes særskilt Programmet vil i tillegg kunne støtte klyngeaktiviteter med grunnlag i andre formål omtalt i regelverket. Dette omfatter særlig: Støtte til FoU Støtte til rådgivnings- og innovasjonsstøttetjenester SMB-støtte Programmet skal i tillegg operere ut fra prinsipper som programmets eiere mener er viktige for å sikre en målrettet og effektiv virkemiddelbruk: c. Støtten skal ikke finansiere prosjekter som omfattes av etablerte finansieringsordninger Dette innebærer at programmet ikke kan finansiere prosjekter som i prinsippet kan finansieres gjennom omkringliggende programtilbud. Dette gjelder såfremt disse tilbudene er åpne for søknader fra klyngemiljøet, og at prosjektene ligger innenfor tilbudenes formålsbestemmelser. Begrunnelser for prinsippet er å unngå risikoen for at klyngeprogrammet finansierer prosjekter med en lavere kvalitet enn øvrige prosjekter som konkurrerer innenfor de etablerte programtilbudene. d. Støtten skal rettes inn mot strategiske klyngeutviklingsaktiviteter Dette innebærer at den finansielle støtten skal kanaliseres til aktiviteter som vurderes som strategiske viktige for å realisere klyngesamarbeidets formål. Aktivitetene skal være forankret i klyngens strategiske plan, være basert på samarbeid mellom flere partnere/deltakere og ha åpne, tilgjengelige resultater. Aktiviteter som har nytteverdi for bare en virksomhet kan ikke finansieres. e. Medfinansiering Programmets finansiering skal utløse finansiering fra klyngenes deltakere i henhold til bestemmelser om finansieringsandeler for de respektive støtteformålene. Denne egenfinansieringen kan bestå av både kontantinnbetalinger fra deltakerne og egeninnsats i form av timeforbruk til spesifikke klyngeaktiviteter. Finansieringsrammer Programmet kan finansiere godkjente klyngeaktiviteter med årlige tilskudd. Størrelsen på de årlige tilskuddene bestemmes av klyngeprosjektets format og aktivitetsnivå. Det vil også være differensiert for de tre nivåene i programmet; Arena: 1,5-3 mill pr år NCE: 4-6 mill pr år GCE: 8-10 mill pr år 6.2 Faglige tjenester Dette omfatter tjenester som har som formål å utvikle en velfungerende klyngeorganisasjon med et godt lederskap, med et godt nettverk mot relevante kontakter og partnere, og med en synlig profil. Programmets faglige tjenester skal baseres på et systematisk kunnskapsgrunnlag. Dette er bygget opp av programmets egne erfaringer og relevante erfaringer fra relaterte aktiviteter; teoretiske perspektiver, policyperspektiver, etc. Programmet skal oppgradere dagens kunnskapsgrunnlag og gjøre det lettere tilgjengelig for programmets målgrupper og andre interessenter. De faglige tjenestene omfatter: 6 P a g e

7 a. Kompetansetjenester Dette er tjenester som har som formål å oppgradere klyngeorganisasjonenes innsikter og ferdigheter til å utvikle, lede og gjennomføre klyngens aktiviteter. Tjenestene kanaliseres til klyngene i form av: Presentasjoner og erfaringsdeling på programsamlinger og fagseminarer. Styreseminar om organisering og ledelse av klyngeprosjekter. Veiledere og temahefter. Tilbud om deltakelse på eksterne kurs og konferanser. b. Rådgivningstjenester Dette er tjenester som har som formål å utvikle klyngesamarbeidets strategiske innretning. Det omfatter: Klyngefaglig rådgivning gjennom programmets tilbud om bistand fra ekstern rådgiver. Programledelsens strategiske dialoger c. Nettverkstjenester Nettverkstjenestene skal bidra til å utvikle og forsterke klyngenes kontakter og samarbeid med eksterne aktører som kan bidra til å utvikle klyngene. Tjenestene kanaliseres gjennom: Programeiernes løpende dialoger med klyngene Programeiernes særskilte tilbud til nettverksbygging Programmets organiserte møteplasser og studieturer Programmets utnyttelse av internasjonale programmer og fora for klyngesamarbeid d. Profileringstjenester Disse skal bidra til å profilere klyngene som viktige miljøer for innovasjon og verdiskaping. De kanaliseres til klyngene i form av: Felles merkevarestrategi og kommunikasjonsaktiviteter Særskilte omdømmeprosjekter Alle disse faglige tjenestene vil være relevante for alle målgruppene, men skal skreddersys deltakerne og enkeltklyngene på hvert nivå. 6.3 Støtte til utvikling av klynge- og nettverksinitiativ i en tidlig fase Virkemiddelapparatet har flere virkemidler og tilbud til samarbeidsbaserte utviklingsprosjekter i tidligfase. De fleste tilbudene er regionalt organisert og det er også geografiske variasjoner i hvilke tilbud som finnes. Hovedansvaret for tidligfase skal fortsatt ligge regionalt, der det er tett kontakt med bedrifter og næringsmiljøer. Det nasjonale klyngeprogrammet har opparbeidet mye kompetanse og erfaringer som bør gjøres bedre tilgjengelig på regionalt nivå. Programmet vil ha to roller: Programmet tilbyr et opplegg for regional kompetanseutvikling når det gjelder arbeid med tidligfase samarbeidsprosjekter. Det utvikles et fleksibelt modulbasert program som kan tilbys etter behov og i tett dialog med lokale IN-kontorer og det regionale partnerskapet. Programmet tilbyr en strukturert metodikk for utvikling av klyngeinitiativ med hensikt å kvalifisere prosjekter til å kunne søke om opptak i klyngeprogrammene. Dette tilbys regionalt først når klyngeutviklings-potensialet er identifisert. Metodikken vil være basert på de erfaringer som er gjort gjennom klyngeprogrammene og anvendes i workshops hvor programmet bistår med gjennomføringsog kompetanseressurser. 6.4 Strukturering av programmets tilbud 7 P a g e

8 Klyngeprogrammets tilbud struktureres gjennom fire moduler som representerer viktige strategiske innsatsområder for klyngene. Klyngeprosjektene beslutter hvert år hvordan innsatsen skal fordeles mellom disse områdene, som grunnlag for programmets finansielle støtte til klyngeprosjektet. Modul A gir støtte til generell klyngeutvikling og tilbys Arena og NCE. Klynger som støttes gjennom GCE forventes å finansiere denne funksjonen med egne ressurser. Modulene B, C og D utnyttes for en prioritert, strategisk satsing på de respektive områdene. Modul B og C er obligatorisk for GCE og tilbys også for NCE og Arena i fase 2. Modul D tilbys GCE, NCE og Arena i fase 2. Modulene er mer detaljert beskrevet i vedlegg til programbeskrivelsen. Her gis hovedinnholdet: MODUL A: GENERELL KLYNGEUTVIKLING Formål: Støtte ledelsen av utviklingsprosessene, løpende drift av klyngen og ulike aktiviteter som legger til rette for prosjekter og utvikling av klyngen. Strategiske instrumenter: a) Prosessledelse b) Nettverksbygging og møteplasser c) Analyse- og strategiprosesser d) Kommunikasjon e) Tilrettelegging av læringsaktiviteter f) Tidligfase ide- og prosjektutvikling MODUL B: KUNNSKAPSSAMARBEID Formål: Modulens formål for Arena og NCE er å opprette og initiere koblinger og samarbeid mellom klyngen og de beste FoU- innovasjon, og utdanningsmiljøene nasjonalt og internasjonalt, for å sikre klyngens medlemmer tilgang på verdensledende teknologi og FoU. For GCE-nivået er formålet å forsterke det allerede etablerte samarbeidet og videreutvikle dette. Modulenes strategiske instrumenter: Modulens innretning består av tre hovedbolker av strategiske aktiviteter rettet mot: Forskning og utviklingsaktører Universiteter og høyskoler Andre innovasjonsaktører, herunder globale bedrifter med høyt FoU-nivå Modulen skal støtte aktiviteter i tre faser: a) Analyse og strategiarbeid for å koble klyngen opp mot de riktige og mest relevante miljøene nasjonalt og internasjonalt. b) Opprette og forsterke koblinger mellom klyngens medlemmer og eksterne FoU-, universitet og høyskoler og innovasjonsaktører med sikte på relevante kontakter og etterfølgende prosjekter. c) Anvende og spre ny eller eksisterende kunnskap og kompetanse mellom medlemmene innad i klyngen. MODUL C: INNOVASJONSSAMARBEID Formål: Modulens formål er å bidra til flere og raskere igangsatte FoUI-baserte samarbeidsprosjekter i klyngene. Med høye kostnader i Norge må bedrifter i global konkurranse ligge i forkant innen FoUI for å være konkurransedyktige. Modulen skal bidra til økt fleksibilitet og dynamikk hos klyngen og dets bedrifter, og være med å bidra til at flere FoUI-prosjekter blir en realitet. Modulens strategiske instrumenter: 8 P a g e

9 a) Modulen skal bidra til å mobilisere samarbeidsprosjekter, og konseptualisere FoUI-prosjekter. Det åpnes også for tidligfasefinansiering av FoUi-prosjekter b) Modulen kan være med å understøtte teknisk infrastruktur c) Spin-off prosjekter fra klyngens partnere d) Synliggjøring av felles teknologibase og teknologispredning blant klyngens deltakere MODUL D: KLYNGE-TIL-KLYNGESAMARBEID Formål: Modulen skal tilrettelegge for å initiere og forsterke strategiske allianser mellom klynger med sikte på å styrke samhandling for å skape innovasjon, skape nye markedsmuligheter, og å få økt tilgang på teknologi og kompetanse. Modulens aktiviteter skal fremme koblinger mellom nasjonale klynger og/eller mellom nasjonale og internasjonale klynger. Koblingene kan skje mellom klynger innenfor samme verdikjede/tematiske område eller klynger med komplementær kompetanse. Modulens strategiske instrumenter: a) Initiere, forsterke og videreutvikle samarbeidsrelasjoner og nettverksbygging mellom klyngen/klyngens aktører og norske/internasjonale klynger/innovasjonsmiljøer b) Analysere markedsmuligheter og søke nye partnere c) Felles strategiutvikling og opprigging av felles prosjekter d) Hospiteringsordninger 6.5 Programtilbudets varighet Programmet legger til grunn at utviklingsprosesser i klynger bør ha et langsiktig perspektiv, og at det er ønskelig med langsiktighet også i programmets støtte. EØS-reglenes bestemmelser for statsstøtte til klynger, ref. kap 4.2 foran, angir en maksimal tidshorisont for driftsstøtte, og representerer en ytre ramme for programmets engasjement. Arena: Programmet vil tilby kontrakter til Arena-prosjekter med en varighet på tre år (fase 1). Det gis i tillegg en mulighet til å søke om en to-årig forlengelse av utviklingsprosjektet (fase 2). NCE: Programmet vil tilby kontrakter til NCE-prosjekter med en varighet på fem år. Dersom klyngeutviklingsprosjektet er rekruttert direkte inn i NCE, vil det søkes om en 2. kontraktsperiode også med varighet på fem år. Dersom klyngeutviklingsprosjektet først har blitt støttet gjennom Arena, vil årene i Arena trekkes fra slik at prosjektet i sum støttes i inntil 10 år. GCE: Det vil ikke bli tilbudt finansiell støtte til klyngeutvikling, og bestemmelsene om maksimal tidshorisont for driftsstøtte gir dermed ikke noen formell begrensning på programmets tidshorisont. Programmet vil tilby kontrakter til GCE-prosjekter med en varighet på inntil 10 år. Et klyngeutviklingsprosjekt med Arena- eller NCE-kontrakt kan underveis i sin avtalte kontraktsperiode søke om deltakelse på neste programnivå. Godkjenning på et nytt nivå innebærer at gjeldende kontrakt termineres og erstattes av ny kontrakt. 7. Programmets leveranser og kontrakter 7.1 Roller og ansvar Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA har et felles eierskap til klyngeprogrammet. Dette innebærer at: 9 P a g e

10 Alle strategiske beslutninger om programmets utvikling, engasjement i klyngeinitiativ og oppfølgingene av disse tas av de tre eierne i fellesskap. En programledergruppe med representasjon fra alle tre eierne er ansvarlig for programmets operative virksomhet. Eiernes respektive roller, kompetanseressurser, programtilbud og nettverk utnyttes i et godt koordinert tilbud til klyngene. Innenfor dette felles eierskapet har institusjonene nærmere spesifiserte roller: Innovasjon Norge er hovedansvarlig for forvaltningen av bevilgninger til og kontrakter med kundene (klyngeorganisasjonene). Dette innebærer at formelle beslutninger om finansiering og kontraktsvilkår tas av Innovasjon Norge, som også rapporterer om programmets virksomhet til sine eiere og finansiører. Innovasjon Norges distriktskontor har hovedansvaret regionalt for oppfølging av de klyngeprosjektene som er forankret i vedkommende fylke. Hvert prosjekt i programmet har en kundeansvarlig ved kontoret. Kundeansvarlige bidrar også til at de øvrige regionale virkemiddelaktørene er koplet inn og har et koordinert engasjement. Forskningsrådet bistår i utvikling av klyngeprosjektenes samarbeid med FoU-ressurser, bl.a gjennom sine regionale representanter. SIVA bidrar til økt nyskaping fra prosjektene gjennom sin regionale fysiske og organisatoriske infrastruktur, inklusive inkubatorer. For å sikre god brukerforankring av programmets utvikling er det etablert: Et programråd med representasjon fra næringsliv, kunnskapsmiljøer og regionale utviklingsaktører, samt de tre eierinstitusjonene. Programrådet gir råd om programmets strategiske utvikling og disposisjoner, herunder hvilke prosjekter som skal tas inn i programmet og tilbys forlenget kontrakt. Programmet gjennomføres som et nasjonalt program. Dette innebærer at alle nye klyngeprosjekter, på alle programnivåene, skal vurderes og kvalifiseres etter nasjonale kriterier og prosedyrer. Dette sikrer en høy kvalitet på de klyngeinitiativene som programmet støtter, og en status for de klyngene som blir kvalifisert i programmets konkurranser. Den nasjonale satsingen må spille nært sammen med regionale aktører i identifiseringen, utviklingen og oppfølgingen av regionale klyngeinitiativ. Dette omfatter eiernes egne regionale organisasjoner, fylkeskommunene og øvrige regionale innovasjonsaktører. Dette sikrer god kundedialog og høy relevans i programmets engasjement. 7.2 Utvelgelsesprosedyre Programmet velger ut de klyngeutviklingsprosjekter som skal få støtte fra programmet basert på: Åpne utlysninger med konkurranse om å bli akseptert som deltaker i programmet. Klare utvelgelseskriterier. Uavhengige og profesjonelle prosjektevalueringer. Krav til søker Disse vil bli angitt i utlysningen. Søkere til alle nivåene må fylle kravene til organisering. Klyngeprosjektet gjennomføres av en klyngeorganisasjon med: En juridisk enhet som forankringspunkt Et definert partnerskap mellom aktørene i klyngen Et styre som representerer partnerskapet En operativ ledelse Det vil ikke være krav om at søkere til NCE og GCE har deltatt i programmet på nivået under. 10 P a g e

11 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Det vil være tre ulike sett med kriterier for de tre nivåene. Kriteriene vil imidlertid ha en felles oppbygging rundt følgende hoveddimensjoner: 1. Klyngens utgangspunkt 1. Klyngens ressurser, i form av bedrifter, kunnskapsaktører og utviklingsaktører som inngår i den definerte klyngen 2. Etablerte relasjoner mellom klyngens aktører og med eksterne partnere 3. Vekstpotensial innenfor klyngens markeds- eller teknologiområde, og klyngens etablerte posisjon på sitt område. 2. Klyngeprosjektets kvalitet og relevans 4. Eierskapet til og ledelsen av prosjektet 5. Prosjektets effekt- og resultatpotensial, uttrykt i målene og strategiene 6. Kvaliteten på og ressursgrunnlaget for gjennomføringen av prosjektet 7. Prosjektets betydning for klyngens utvikling; i form av å utløse og forsterke utviklingsprosesser, og i form av forutsetninger for videreføring Det utformes mer konkrete utvelgelseskriterier i forbindelse med utlysningene. Utvelgelsesprosedyre Prosjektforslag vurderes og besluttes etter følgende prosedyre Aktivitet Utføres av Tidspunkt Programmets utlysning Programledelsen T1 Informasjonsmøte Idehaver sender inn prosjektskisser Idehaver T1 + 1 mnd -Skissene er obligatorisk for alle nivåene 1 Vurdering av skisser tilbakemelding til Programledelsen T1 + 2 mnd idehaver om prosjektets relevans i forhold til programmets formål og kriterier. Idehaver(søker) sender inn prosjektsøknad Idehaver T1 + 4 mnd (T2) 2 Vurdering av komplette søknader med sikte på Programledelsen T2 + 1 uke formell aksept av søknaden 3 Vurdering av prosjektenes kvalitet og relevans Eksterne ekspertpanel (se omtale T2 + 1 mnd under) 4 Innstilling om rangering Programledelsen T2+ 2 mnd 5 Beslutning om godkjenning Eierstyret T2 + 2, 5 mnd 6 Forhandlinger om kontraktsbetingelser Programledelsen T2 + 4 mnd 7 Formell beslutning om finansiering/kontrakt Fullmaktshaver i Innovasjon Norge T2 + 5 mnd 7.3 Resultatoppfølging Nullpunktsanalyser Alle prosjektene skal i løpet av det første året gjennomføre en analyse av klyngens utgangspunkt ved oppstart av klyngeprosjektet. En slik nullpunktsanalyse gjennomføres etter den metodikken som programmet har utviklet, eventuelt etter en utvidet metodikk. Analysene skal legges til grunn for vurdering av prosjektenes resultatutvikling, ref. punktet om dette under. 11 P a g e

12 Benchmarking for sertifisering Det er etablert en EU-støttet metodikk for vurdering av klyngeorganisasjoners kvalitet. 1 Metodikken er basert på en benchmarking gjennomført av sertifisert personell og omfatter vel 30 indikatorer. Benchmarkingen gir grunnlag for sertifisering på to nivåer: Bronze Label og Gold Label. Det forutsettes at alle nye prosjekter på Arena- og NCE-nivå i løpet av de to første årene gjennomfører en benchmarking etter Bronze Label-kriteriene. Det forutsettes at alle prosjekter som støttes på GCE-nivået blir sertifisert etter Gold Label-kriteriene i løpet av de to første årene. Oppnådd Gold Certificate vil være obligatorisk for å kunne motta støtte etter år 2 i prosjektet. Rapportering Alle klyngeprosjekter som programmet har kontrakter med skal levere: Årsrapport, som inneholder en oppsummering og vurdering av aktiviteter og resultater i prosjektet det enkelte driftsår. Årsrapporten inngår i samlet rapportering fra programmet til Innovasjon Norges ledelse og finansierende departementer. Sluttrapport, som gir en oppsummering og vurdering av prosjektets aktiviteter og samlede resultater ved avslutningen av prosjektet. Evalueringer som grunnlag for forlengelse av kontrakter Det gjennomføres evalueringer av klyngeprosjektene på de tre nivåene, som grunnlag for beslutninger om forlengelse av kontraktene. Evalueringene bestilles av programledelsen. De gjennomføres etter to ulike modeller: Prosjektstatusvurdering innebærer at et eksternt panel vurderer prosjektets egen dokumentasjon av aktiviteter, resultater og foreløpige effekter, supplert med intervjuer med klyngeprosjektets ledelse. Nullpunktsanalysene skal være en referanse for vurderingene. På dette grunnlaget gir panelet en tilbakemelding til programledelsen i form av en oppsummering av sine inntrykk og vurderinger. Panelets vurderinger drøftes også med klyngeprosjektets ledelse. Ekstern evaluering innebærer at programmet engasjerer et profesjonelt evalueringsteam til å samle inn egne data (survey -, register- og intervjubaserte) som grunnlag for å vurdere prosjektets aktiviteter, resultater og effekter. Resultater og anbefalinger presenteres for programledelsen i en evalueringsrapport. Evalueringsprosedyrer for hvert programnivå: Arena: Kontrakt for 3 år, med muligheter for forlengelse for ytterligere 2 år Prosjektstatusvurdering etter 3 år for å vurdere grunnlaget for forlengelse. NCE: GCE: Kontrakt for 5 år, eventuelt for ytterligere 5 år. Prosjektstatusvurdering etter 2 år for å vurdere om prosjektet er i rute m.h.t framdrift og resultatutvikling Ekstern evaluering etter 5 år for å vurdere grunnlaget for forlengelse. Prosjektstatusvurdering etter 7 år for å vurdere om prosjektet (fase 2) er i rute. Kontrakt for 5 år, eventuelt for ytterligere 5 år. Prosjektstatusvurdering etter 2 år for å vurdere om prosjektet er i rute m.h.t framdrift og resultatutvikling Ekstern evaluering etter 5 år for å vurdere grunnlaget for forlengelse. Prosjektstatusvurdering etter 7 år for å vurdere om prosjektet (fase 2) er i rute. 1 European Secretariat for Cluster Analysis: 12 P a g e

13 Sluttevalueringer Det gjennomføres eksterne sluttevalueringer av alle klyngeprosjektene. Evalueringene gjennomføres etter et standardisert opplegg. De finansieres gjennom øremerkede midler fra programmets bevilgning til prosjektene i det siste kontraktsåret. 8. Kunnskapsutvikling og kommunikasjon Klyngeprogrammet vil gjennomføre utviklings- og læringsaktiviteter som en felles satsing på tvers av nivåene i programmet. Aktivitetene vil bli forsterket, særlig på to områder: Programmets egne erfaringer, supplert med relevante bidrag fra andre lands klyngesatsinger, forskning og analyse, skal systematiseres bedre og gjøres lettere tilgjengelig Programmet skal videreutvikle sitt engasjement innenfor internasjonale fora for dialog og prosjektsamarbeid om klyngeutvikling Ambisjonen er å utnytte dette kunnskapsgrunnlaget og faglige nettverket til; å levere bedre, mer kunnskapsbaserte, tjenester til de klyngene programmene er engasjert i å være et kompetansesenter for klynge- og nettverksinitiativ også utenfor programmene å kontinuerlig forbedre programmenes rolle og innretning å levere relevante policyinnspill til eiere og myndigheter 9. Ressursgrunnlag og allokering Programmet tildeles en årlig budsjettramme basert på finansiering fra to departementer: Nærings- og handelsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Budsjettrammen finansierer: a) Bevilgningene til klyngeprosjektene (kundene) og kunderettede lærings- og utviklingsaktiviteter. Det er Innovasjon Norge som beslutter størrelsen på denne bevilgningsrammen, og som forvalter denne rammen. b) Gjennomføringen av programmets aktiviteter, i hovedsak time- og reisekostnader hos de tre eierne. Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge får tildelt hver sin ramme for å dekke gjennomføringskostnadene. Eierinstitusjonene kan i tillegg til denne faste budsjettrammen beslutte å tildele ekstraordinære midler til å forsterke spesifikke deler av programmet for en periode. Dette kan f.eks være ekstra innsats til de tre tematiske modulene eller til pilotering av nye innsatsområder. Slike tildelinger skal være i henhold til programmets mål og strategier og skal godkjennes av programrådet. Fordelingen av den kunderettede bevilgningen mellom de tre nivåene vil ta utgangspunkt i programmets ambisjoner om antall prosjekter på hvert nivå: Arena: ca 20 prosjekter NCE: 8-10 prosjekter GCE: 4-5 prosjekter 10. Samspill med andre virkemidler Programmet skal bidra til et effektivt samspill med omkringliggende relaterte programmer og tjenester. Denne ambisjonen skal realiseres gjennom følgende tiltak i programmets regi: Dialog med klyngene om innretningen av eksterne tilbud Nåværende programmer har gode erfaringer med aktive dialoger med klyngelederne om hvordan de omkringliggende virkemidlene er innrettet og hvordan de i praksis fungerer i forhold til å realisere 13 P a g e

14 prosjektforslag som spinner ut av klyngesamarbeidet. Gjennom prosjektet forsknings- og innovasjonsløftet ( ) er det gjennom disse dialogene avdekket konkrete barrierer på dette området, noe som har gitt grunnlag for arbeid med å tilpasse etablerte virkemidler bedre til klyngenes spesifikke behov og innretning. Programeierne vil fortsette denne dialogen med klyngelederne for å forbedre omkringliggende virkemidlers relevans og tilgjengelighet. Organisert samarbeid mellom klyngeprogrammet og komplementære programmer Klyngeprogrammet bør etablere et mer systematisk samarbeid med programmer som er komplementære, det vil si tilbyr tjenester som mer direkte kan støtte utviklingsprosessene i klyngene, men gjennom en annen tilnærming enn klyngeprogrammet. Dette vil særlig gjelde: Forskningsrådets VRI-program, BIA og SFI/FME Innovasjon Norges nettverkstjenester SIVAs inkubatorprogram I forhold til disse (og andre som identifiseres som komplementære og relevante) vil klyngeprogrammet etablere systematisk dialog med sikte på å vurdere, og eventuelt justere, programmenes strategiske innretning i forhold til hverandre, og; bidra til at klyngemiljøer kan realisere synergier mellom programmene Aktiv kommunikasjon med klyngene om relevante tilbud Klynger som aktivt orienterer seg inn mot relevante eksterne tilbud, f.eks. BIA, IFU, Regionale forskningsfond, har gjennomgående også et høyere antall prosjekter som er blitt realisert gjennom disse tilbudene. Det er mulig å realisere et større antall FoUoI-prosjekter enn i dag gjennom å motivere og informere klyngene om mulighetene i disse tilbudene, og aktivt følge opp prosjektforslag som initieres i klyngene. Klyngeprogrammet vil spille aktivt på de enhetene og personene i virkemiddelinstitusjonene som har løpende dialog med klyngene og som kjenner eller mer direkte representerer de aktuelle virkemidlene. Dette gjelder Innovasjon Norges kundeansvarlige, sektoransvarlige, Forskningsrådets regionale representanter, mfl. 14 P a g e

15 Vedlegg: Vurdering av programmet etter: Prinsipielle krav til næringspolitiske virkemidler Alle Innovasjon Norges virkemidler vurderes etter de åtte kravene som det refereres til i Meld. St. 22 ( ) Verktøy for vekst. Her gis det en oppsummerende vurdering av programmet med bakgrunn i disse kravene: 1. Markedssvikt må foreligge: Programmet skal stimulere bedrifter og kunnskapsmiljøer til et forsterket samspill og samarbeid om innovasjons-, fornyelses-, og andre utviklingsprosesser. Det kan være flere grunner til at et slikt samarbeid ikke realiseres i det omfanget som er ønskelig: Aktørene kan ha begrenset informasjon om mulige gevinster for samarbeid med andre bedrifter eller kunnskapsaktører. Manglende tillit til potensielle partnere, og risiko for gratispassasjerer Det produseres fellesgoder som ikke gir direkte og eksklusiv gevinst for den enkelte. Det kan være kunnskapseksternaliteter, det vil si at kunnskap spres og benyttes av andre enn dem som utvikler kunnskapen, noe som leder til en underinvestering i kunnskap. Gjennom samspill og samarbeid skapes det verdier som den enkelte bedrift ikke vil være i stand til å frambringe. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv bør det gis incentiver for å realisere disse verdiene. 2. Markedssviktens konsekvenser må være store: Tidligere evalueringer av dagens klyngeprogrammer indikerer at programmene i stor grad bidrar til et forsterket samspill og samarbeid mellom aktørene, og har utløst eller akselerert et betydelig antall innovasjons- og utviklingsprosjekter. Det antas at også det nye programmet vil kunne utløse et betydelig merengasjement. 3. Satsingens egnethet til å korrigere: Evalueringen av dagens klyngeprogrammer konkluderer med at programmene gir relevante og effektive incentiver til å forsterke samarbeidet i klyngene. Det legges vekt på at støtten gir det enkelte klyngeprosjektet stor frihet til å definere sine strategiske aktiviteter ut fra sine spesifikke forutsetninger og potensialer. Det nye klyngeprogrammet vil legge opp til en enda mer skreddersydd innretning på støtten. 4. Tydelige mål: Programmet har relativt komplekse mål. Det er spesifikke hovedmål for hvert nivå. I tillegg er det et sett med delmål som reflekterer den brede strategiske tilnærmingen til klyngeprogrammet og det enkelte klyngeprosjektet. Innenfor denne komplekse målstrukturen legges det betydelig vekt på å etablere tydelige aktivitets-, resultat-, og effektindikatorer. 5. Ikke alternative virkemidler: Virkemiddelaktørenes felles klyngeprogram er det eneste organiserte tilbudet som støtter klyngeutviklingsprosesser. 6. Tydelige seleksjonskriterier: Programmet har etablert et omfattende sett med seleksjonskriterier, strukturert i sju hovedkategorier, og differensiert for hvert av nivåene. 7. Gjennomføringskostnader relatert til nytteverdi: Programmets organisering; med tre eiere og gjennomføring gjennom både et regionalt og nasjonalt nivå, innebære relativt sett noe høyere gjennomføringskostnader enn «enklere» programmer. Tidligere evalueringer (av NCE) har konkludert med en antatt samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 8. Responstid: Programmet vil være basert på årlige utlysninger med klare angivelser av tidspunktet for beslutning. 15 P a g e