Del4. fra en liten frykt nar han ser inn i Skrifte1i: "Er det jeg som far fram 'dette', eller er den Hellige And her og leder meg?".

Transkript

1 ISRAEL OG MENIGHETEN I ( Israel Del4 foran kopperslangen Tale av Wm. Branham 28. mars 1953 Jeffersonville - Indiana - U.S.A. I gar kveld slo vi opp i 4. Mosebok. Denne uken har vi gatt igjennom tre etapper av Israels barns vandringj vi tror pa dette med typel~e, og vi har saledes tatt den Gamle Menigheten (Israel) som et bilde pa den Nye (det Nye Testamentets Menighet). Det som gjaldt for dem i det naturlige, gjelder for oss i det Andelige. Og Herren m~tte opp sammen med oss. I 1 Vi gikk tilbake tu Abraham, Isak, Jakob og Josef, og vide re tu fangenskapet i Egypt.. Herren velsignet oss i gar kveld da vi brakte dem ut (av Egypt), fram tu det R~de Hav, videre til klippen som ble slatt, hvor de sto fram for Gud. I kveld skal vi f~lge dem til Kades Barnea, fram til domstolen, foran kopperslangen. Om Herren vii, akal vi i morgen kveld f~lge dem nar de gar over grensen og inn i hjemlandetl Da skal vi dra ut og ga over Jordan, om Herren vii. Josva sa til dem: "Kom sammen, alle sammenj Vi skal ga over I" f' Dere vet at ingen av oss, eller. rettere sagt, ingen predikant som eier Gud i sitt. hjerte, kan si seg fri fra en liten frykt nar han ser inn i Skrifte1i: "Er det jeg som far fram 'dette', eller er den Hellige And her og leder meg?". - 1

2 ~ Husk at smen som blir sadd, vi! uten tvu ta rot et eller annet sted, og vi ~nsker at det ekal v~re den ekte, sanne, uforfalskede Guds S~ Bom er blittsadd ned i menneskeneshjerter,for en dag m! jeg eta for dommen, sammen med dere, og avgi en forklaring pa hva jeg har sagt og gjort i dette livet. Hvis jeg leder vui, da blir jeg regnet som en eom villeder, og det vu jeg sannelig ikke, i alle fall ikke med vilje. F~r vi ber over Ordet: dere vet at Bibelen sier i Joh. Ap. at da Johannes sa Boken, var den forseglet bade pa fram- og baksiden, og det fantes ingen i Himmelen, pa jorden eller under jorden som var verdig til a apne Boken eher tu a se pa Den. Sa kom det et Lam som var blitt slatt f~r verden ble grunnlagt, og tok Boken ut av handen til Ham som satt pa Tronen. Og de Eldste ropte ut: "Du er verdig!" MA dette Lam komme i kveld og apne Ordet. Vi kan sla opp sidene, men det trenges Guds Lam til apne Ordet. Skal vi b~ye vare hoder mens broder Junior leder oss i b~n - hvis du vil - og ber Gud om Han vi! apne Sitt Ord for oss. - Br. J. ber - Herren velsigne dere. Til a begynne med i kveld slar vi opp i 4. Mos. 13. Vi skal begynne her, og sa slar vi f~lge med dem. Jeg vii pr~ve ikke a gj~re slik som jeg har gjort - a holde sa lenge pa dere, men na vil jeg la dere fa ga sa snart som mulig. Sa snart den Hellig And sier at det er nok, da skal vi ga. I morgen formiddag er det m~te kl. halv tie Omkring kl. t1 skal vi svare pa sp~rsmalene. Dere far legge sp~rsmalene inn her 1 kveld etter m~tet; g1 dem t11 en av eldstebr~drene sl1k at jeg kan fa dem f~r m~tet 1 morgen. Jeg har (alt) fatt en hel del av dem. I morgen kveld skal v1 ga over Jordan. Vi har na talt over tre etapper. Vandringen foreg1kk i tre etapper: Israel i Egypt, Ierael i ~rkenen og Israel i hjem- 2.I \ 1andet, Palestina, som var lovet av Gud flere hundre ar i forveien. SA tok vi et lite tilbakeblikk pa (Israe1s-) Menigheten, og vi sa at Gud lovet at Han ville frelse Abraham; Han gav ham et l~fte uten a kreve noen betingelser, Han gjorde en pakt (med Abraham) uten en betingelse. Han ville freise ham og ~tten hans. Ikke hele hans lett, men ~tten som var lovet ham i Isak. Abraham hadde elve s~nner, som dere vet, men bare en av dem var den som var lovet: lsak. Derfor sa Paulus i Rom. 9: "For ikke alle som er av lsraels let t, er derfor Israel;... I lsak akal det nevnes deg en lett." Sa var det at Gud representertekristus gjennom Isak. Videre merker vi oss at Kris~us var i Abraham; Kristus var i Isak; Kristus var i Jakob; Kristus var i Josef; Kristus var i Moses. Kristus var i hele det Gamle Testamentet. Om vi bare hadde tid! For sju ar sidenholdtvi i noen manederpa med 2. Mosebok. Vi tok den fra side tu side og sa hvordan alt var forbilder. Til og med renselsesvannet. Den r~de kvigen - det kunne ikke Vlere en Bomvar brun, men det matte Vlere en som var r~d, uten flekk. Den skulle brennes. Sa skulle renselsesvannet bl1 laget, det skulle sprenges pa folket, utenfor leiren nar de hadde syndet. (Vi sa) hvordan hysboppen, og alt som ble blandet sammen, sedertreet, og hvordan treet.. til tabernaklet, kopperalteret, kopperkaret, skuebr~dene og alt pekte fram til Kristus. Og i Ham, i Jesus Kristus, er vi fullkomne. For en vidunderlig lekse vi har na; om hvordan Gud brak~ te Israel ut, Bom et skyggebilde pa det 80m skulle komme. Vi sa at Gud hadde gitt Abraham et l~fte: Etter at hans lett hadde Vlert i landflyktigheti firehundre ar, skulle de f~res ut ved Guds mektige arm. Guds l~fter blir alltid oppfylt. Gud beviser alltid at Hans Ord er rett. Guds gamle, profetiske hjul gar langsomt, men sikkert, og kommer fram helt n~yaktig. 3

3 a Det er grunnen til at vi i kveld studt"rer denne utgangen av Menigheten (Israel). For jeg tror at vi har en utgang igjen. Jeg tror at Moses var et fullkomment bilde pa kirkens organisasjon, som sviktet Gud, mens Josva, som den nye lederen, tok Israel over til det 10- vede landet.;' Hvis vi vh, kan vi legge merke tu hvordan Gud virket i de dager, sa fullkomment: Alt gikk bare fint, de,trodde at de na hadde slatt seg ned for godt. Men de tiden for oppfyllelsen av l~ftet namnet seg, kom det en Farao som ikke kjente til Josef. Da skiftet forholdene, og det kom til en utfrielse. Folket begynte A sukke og grate, og Gud kom for A utfri dem. Hvor fullkomment! Han sendte en mann; et barn ble f~dt, og det var et smrskilt barn, som fikk en smrskilt oppvekst, men Gud holdt Sin hand over det. Det var Moses, som ble skjult i sivet, og som var blitt f~dt i en forf~lgelsens tid, pa samme maten som det bie med Kr1stus., I hans gjerning som Iov-giver dro han opp i fjellet og var der i f~rti dager; sa kom han ned med Loven. Hans 8vake punkt var hans hissige temperament, og han over.adte budene. Han far opp (5. Mos. 34, 1-5), og det viste fram til at dette presteskapet skulle d~; det kom til A forbvinne. Det gikk pa lignende vis med Jesus, som dro inn 1 ~rkenen og var der i f~rti dager. Da han. kom ut av ~rkenen, m~tte Satan opp og traff Moses pa hans svake punkt. Og Jesu svake punkt var suit. Han (djevelen) sa: IIHvis du er Guds S~nn, si da at disse stene;t' skal bli tu br~!" Jesus svarte: "Det er skrevet: Mennesket lever ikke av br~d alene, men av hvert ord som gar ut av Guds munn.1i Du 8kj~nte han at det ikke var Moses han hadde foran "~gl Han visste da at han hadde m~tt en annen enn Mo- "NI, for Jesus kjente tu Ordet. IIvtu dt't t'r no(4.om Mt'lnigheten i dag b~r kjenne til, da t' r ~.h't Gud.. Ot d; hvord,m Dc.t..kal i s8mmenheng, og 'It [)"t,.ioal t,iiii t t 1 hj"rtot. lh'rl' ma VII'rl' I'n laow m,.d m"k. br~dr(f, at denne tid er en ltlt AV 't.mu'r'. I. J I \ I to Ar har jeg na studert i 1. Mosebokj den handler om begynnelsen, utspringet. Det er S~kapitlet.»ere kan legge merke tu at aue de kul tuber som vihar na tu dags, hadde sin begynnelse i 1. Moseboks tid. Det var da de startet, og de utvikles na i de siste dager. Mye av denne kaide, formalist-religionen, for eksempel, begynte ved Kain. (Bibelen forteller om) hvordan det begynte, og hvordan det fortsatte gjennom en av Noahs s~nner - Kam. Nimrod nedstammet fra Kam. Nimrod bygde t!rnet i Babel. Og Babylon fortsatte gjennom kong Nebukadnesars tid og videre inn i Apenbaringsboken. Denne 11lle cetten oppsto tilbake i tiden ~8t for Edens Have; den fortsatte hele veien og utviklet seg. Alle slags kultuser fortsetter og slikt begynte der, helt tilbake a utvikle seg helt til enden. i tiden, og Det er n~dvendig for oss a vlere pa vakt;! vlere varsomme, og a vmre faste i Ordet. Det er mange ting som skjer i dag som er ubibelsk. La oss gi akt pa Skriften og la oss vere sikre p! at vi er pa rett vei. Det er det som vi har pr~vet a undervise om i denne uken. Det mest i~ynefallende som jeg ser ved Menigheten i kveld, er frykt. En og hver er d~dsens redd for et eller annet. Hva er dere redde for? Hv~s et menneske er f~dt pa ny, --\tan det vere lykkelig Q.g ubek-ymret - slik soiii disse br~drene sang om her, og som denne broderen 'der bak' vitnet om; vi er ganske enkelt satt i frihet! Det Hnnes ingenting som kan skade deg. Ingenting na, ingenting i framtiden; ingenting kan skille oss fra Guds kjerlighet i Kristus. Gud har lovet det! Ran bar kalt oss ved utvelgelse. Han setter Sin Menighet i rett skikk. Jesus sa: "Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham" (Joh. 6,44). Du kom ikke til Gud fordi du ville det, men du kom fordi Kr1stus kalte deg. Gud kalte pa deg..~9k-_d~.q!!} kommer tu mig, vii jeg ingen:l~nde st!6-t.e..~' (Joh. b,37). "Jeg gir dem evig liv," (Joh. 10,28). Det varer ikke bare i en uke, el1er fra det ene oppbyggelsesm~tet til det neste, men det varer evig. Evig Livl 5

4 "Og jeg ska! oppreise ham pa den yttt>rste dag" (Joh. -6';40}. -Hvis lkk.e dette tar vinden ut RV Satans-seil, da vet ikke jeg det merl "Hvordan kan du vite det?" (spurte noen). Jag sa: "Jesus sa det. SA Sier Herren." Jesus 88 det, og da er det' avgjort. NAr Han sa det, db tror jag det. Han sa i Joh. 5,24 - som er min yndlingstekst: /' "Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som h~rer / mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig "- liv og kommer ikke tu dom, men er gatt over fra d~den til livet." - Det er temmelig enkelt, broder Branham. Ingen kan tro at Jesus er Kristus og sa v~re den samme som han var f~r. Det kan han ikke. Som jeg sa i gar kveld: A drikke, A r~yke, spllle poker og alle disse tingene, er ikke synden. Pokerspill, r~ykingj drikking og sverging er ikk.e sel ve synden, men de er syndens egenskaper. Du gj~r disse tingene fordi du er en synder. Hvis du var en kristen, ville du ikke gj~re disse tingene. Ran sa: "Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verdenl Om nogen elsk.er verden, da er kj~ligheten til Faderen ikke i ham." (1. Joh. 2,15 ) SA, du er enten... (det ene eller det andre). Du har vel aldri sett en halv kristen. Jeg spurte noen forleden kveld: "Er du en kristen, broder?" - Temmelig bra. "Nei, det er du ikke", sa jeg. Det fins ingen 'temmelig bra' kristen. Rar dere noengang sett en full edru mann? Ingen. Har noen av dere no en gang sett en svart hvit fugl? Ingen. Dere har aldri sett en hellig synder. Enten sa er du f~dt pa ny, eller sa er du det ikke. Du er enten pa den ene eller pa den andre siden av gjerdet. SA, hvis du er f~dt pa ny, da har du Evig Liv, og det fins ingenting i deg mer (av verden), alle de gamle ting er forsvunnet, og na er 6 det bare Kilden (som bor i deg). En og samme ki!dekan ikke ha bade godt og darlig vann. Treet kjennes ved fruktene det b erer. "Av deres frukter ska! I kjenne dem" (Matt. 7,16). For lang tid tilbake, etter Luthers tid, da trodde alle metodistene: "Vi har fatt 'Den' (den Hel1ige And), for vi jubler." Det var fordi de jublet at de trodde at de hadde fatt Den. Jeg tror ogsa pa dette med A juble, men det vii ikke si det samme som at jeg har fatt Den, men det er en egenskap. SA oppsto pinsevekkelsen; de talte i tunger og sa: "A, na vet vi at vi har fatt den Hell1ge And." Gjorde dere? Da er det (pa tide) 1 skifte mening nl. Dere kommer til A finne ut at det ikke er slik. (Her siterte profeten en sang): Kj~re, d~ende Lam, Ditt dyrebare Blod vii aldri miste dets kraft, helt tu den frikj~pte Guds Menighet er frelst, for aldri mer A synde. Her er det: Helt siden jeg ved tro sa str~en Bom kom fra Dine sar, har for1~sende kj~l1ghet vmrt mitt tema, og skal~e det til jeg d~r. Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjmrlighet, da gagner det meg intet. Om jeg gir alt jeg eler til de fattige, om jeg har tro tu A flytte fjell, o.s.v. (uten kj~lighet), sa gagner det meg intet. Enten det er profetisk.e gaver, da skal de fa ende, eller det er tunger, da skal de opph~re, eller det er kunnskap, da skal den fa ende. Men nar den fu11- komne kjerligheten kommer inn i menneskehjertet, da vii alle demoner i hel vete ikk.e no en gang kunne ga imot den. Det er sant. Hvis min kone skulle respektere meg fordi hun var redd meg, da matte jeg jo ha betenkeligheter for A la henne vere alene. Men hun elsker rileg. Hun har tiltro til meg fordi hun vet 'at jeg elsker henne, og sa elsker hun meg. 7

5 .. Hvis jeg skal reise bort, da beh~ver jeg ikke i si: "N&- vel, fru Branham, jeg skal legge igjen en serie med regler som du skal holde deg etter. Du ma ikke se pa noen annen mann; du mi ikke gj~re 'slik' og du ma ikke gj~re,slik'... " Men det er jo noe som hun automatisk vii gj~re; jeg elsker henne og hun elsker meg, og det avgj~r saken. Jeg bare reiser. De t er pi samme maten nar du lever for Kristus. Hallelujal Du elsker Ham av hele ditt hjerte, din sjel, og med hele ditt stnn, og du g&r bare videre, det er det hele. Intet ondt kan oppsd. Fordi du er avd~d fra alle ting. Du er d~d, og ditt liver skjult i Gud gjennom Kristus (Kol. 3,3), forseglet ved den HeIlige And. Hvordan kan djeveien ta deg da? Neil Du kan ta en godsvogn (f. eks). Sa begynner de A laste den. Jeg vet at noen av dere her bruker & laste inn godsvogner. De gar da tu forskjellige steder og henter sa mye av dette og sa mye av dette. Men f~r denne vogna kan forsegles, ma Inspekt~ren komme. Han ser over det hele om alt er kommet inn; om det er stuet tett, og oar ait er klart, blir den befordret til sitt bestemmelsessted. Men hvis der f~ns noe som star l~st og som han er redd for kan bli skadet, da sier han: "Ta det ut og last pi nytt igjen til dere far det (skikkelig)." Og oar sa alt er pakket godt ned og strammet til, vii han sla igjen d~rene og forsegle dem; og ingen kan bryte det seglet f~r vogna bar nadd bestemmelsesstedet. Stemmer det? Det er p& samme maten som det star i Ef. 4!?O: -'''o gj~r ikke Guds Hellige And sorg, han som I har "- fatt tu innsegl tu forl~sningens dagl" Hvis det fins noe Bom skrangler, da vii Gud ta det ut av deg og fa orden i det f~r du bur forseglet i Guds Rike I Hver mann her inne, og hver kvinne, Born ikke bar att dapen i den Hellige And, har ikke att Den av en enes~e 8 grunn: fordi dere ikke tror. Det er sant. Tro! Vi tok det fram denne uken og bevlste at Abraham trodde Gud; det var troen. Ni vel, det er en god baptist-doktrine: A tro Gud. Broder Tom, jeg tror at du kom ut fra en baptistkirke,hvor de brukte A si: "Tro Gud." Jeg gjorde det samme (gikk ut av baptistkirken). Jeg har ingenting imot baptistkirken, de har en hel del gode ting. Men se her, jeg h~rte dem i radioen en dag, en fin baptist-predikant, som pr~vde & g& forbi Ap.gj. 19. Han sa: "Apollos kjente ikke Jesus, derfor matte de d~pes om igje'n.". A, nei I Apollos kjente nok til Jesus, og han beviste ved Guds Ord at Jesus var Kristus. Amen. Han sa: "Fikk I den Hellige And da I kom tu troen?" Det stemmer. Gud gay Abraham l~ftet, og han trodde l~ftet, og det bie regnet ham til rettferdighet. Men Han gay ham omskjmrelsens tegn som l~ftets segl. Halleluja! Du tror Gud, at du er frelst ved tro, og du mottar Ham. Og nar du gj~r det, da gir Gud deg den Hellige And som l~ftets segl - det som Han lovet deg. Den Hellige And er en gave fra Gud, og Den omskjeerer hjertet, Den skjrerer bort alt overfl~dig 'kj~tt' og gj~r deg tu en ny skapning i Kristus Jesus. Amen. Vier sa god. Det er ikke en ting som du matte gj~re selv, men det er en Guds gave. Og nar du tror pa den riktige maten, da gir Gud Den til deg. Det er ved tro. Men tro er ikke den Hellige And. Det er pi samme maten som nar jeg har 25 cent (ca. kr. 1,20), og et br~d koster 25 cent. (Br. Branham mistet pengestykket. i golvet). - Jeg skal 'ta det opp siden. Disse 25 cent er ikke noe br~d men det er betalingen for br~det. - Tilfeldigvis var dette en (s~r-)afrikansk haiv penning, s& jeg tenker at det var vel derfor at den spratt vekk. Sa disse 25 cent er ikke selve br~det, men betalingen for br~det. " Tro er det du har i Gud. ner, gir deg den Hellige ~rene. Er dette riktig? ning. Og.din tro som Gud anerkjen- And, sem omskjmrer hjertet og Det gj~r deg til en ny skap- 9

6 ... Gud gjorde Seg klar til & utfri demo Vi s& at da Moses dro ut for & utfri Israels barn, tok han sin s~nn, som var uomsk&ret, med seg. Og Sippora tok en skarp sten, skar bort forhuden p& s~nnen sin og kastet den foran Moses: "Du er meg en blodbrudgom." Bar dere noen gang sett nrermerep& dette? Moses hadde et hissig temperament, noe som til slutt holdt ham utenfor det lovede land. Det var hissigheten hans. Gud hadde plassert ham der bak (i ~rkenen) og gitt ham en kone sorn ogs& var ternperamentsfull. Jeg vedder pi at de hadde et oppgj~r seg imellom n& og da der i utkanten av ~rkenen, tror ikke dere det? Gud vet hvordan Han skal f& skikk pa oss! SA, Ban ordnet med en kvinne tu ham der nede. Run skar forhuden av (s~nnen hennes), kastet den fram for Moses sine f~tter, og sa: "Do er meg en blodbrudgom." Ban (Gud) visste nok hvordan Ban skulle ordne det for Moses, og hvordan Ran skulle fa hissigheten ut av ham! SA dro de videre nedover, og han gjorde tegn, under og mirakler. Og legg merke til det - A, na merket jeg at 'Noe' traff megl Se hvordan de to astrologene, Jannes og Jambres, ato der og gjorde samme slags mirakler Bom Moses og Aron gjorde; de gjorde det samme Bom demo Etterligningerl Br~dre, i dag er hele verden full av det. Det er fullt opp av det i Menigheten i dag, av kj~delige etterligninger. Og, for A kutte det av, for det er en annen ting: Det var en ansett Bibel-lEer i radioen forleden dag; han sa at helbredelse var fra djevelen, og at djevelen helbredet. Jeg vii ha noen tu & finne skriftstedet for meg hvor det star at djevelen helbredet, eller hvor han noen gang lovet det. Gud sa i Salme 103,3: "Han som lreger alle dine sykdommer." Jesus sa: "Dersom Satan driver Sa tan ut, da er han komme t i s trid med seg sel v... " Ban kan ikke det. Ban kan ikke kaste seg selv ut. All helbredelse, uansett hvor det kommer fra, er fra Gud alene. Se p& disse maglkerne. De kunne f& fram mygg~ men de kunne ikke f& dem vekk.1gjen. De kunne ikke hel~rede. De kunne gj~re miraklet, men de kunne lkke helbrede. Relbredelse finnes alene i.gud.. Og da de fikk fram byllder, br~t det ut hos selve egypterne, (tegnsutleggerne). De sa: "Dette er Guds finger.",. Balleluja! Ni tenker jeg p& denne 'Guds finger'~. Gud kunne Apne et blind ~ye ved Sin finger. 'Dette er Guds finger' kunne gj~re alle disse tinge Se h~a Ran gjorde med Sin finger; Ban helbredet de syke og oppreiste de d~de. Alle di'sse ting gjordehan med Sin finger. Men nar Ban gikk etter et bortkommet far, da brukte Han ikke fingeren Sin, men Ran la det pa Sin skulder og bar det inn. Ralleluja! For en forvissning - et bortkommet far pa skulderen Hans; da var det ikke Sin finger Ban brukte. Ban brukte Sin skulder for A bee f&ret inn. Etter at Gud hadde ordnet med Moses og n& var i ferd med & gj~re ham rede, sendte Ban tegnene, og - som vi. nevnte i g&r kveld - s& var det siste tegn: D~d. Og vi sa at &ndel1g d~d i kirken er den dste plagen n&; kirken t~rker opp, den buses vekk~. Sl1k er.det. Vi lever i en forferdelig tid; kirken holder p& & tape - de gamle som pleide & ha seler. Dette er en tid der d~den griper om seg, det tulates at Blodet holder. p&! forsvinnefra d~rfronten... "NAr jeg ser blodet, vu jeg g& eder forbi." De fortsatte p& veien tu kl1ppen som ble d&tt. Legg merke tu at de hadde et behov da de kom til khppen. Og Moses slo med staven p& klippen - det var her vi avsluttet i g&r kveld. Ban slo med staven pa klippen, og staven var Guds dommer-stav. Ran slo pa klippen og da ble det en rift i klippens venstre side. N&r Israe1s barn ble hungrige, gikk de dit. Biene hadde laget en bikube der og s& fikk de honning fra klippen. Alt som de var i behov av, fikk de fra klippen. Klippen fulgte Menigheten, og Klippen var Jesus Kristus (I.Kar. 10,4)

7 ~. N&r de t~rstet, drakk de av klippen; n&r de var hungrige, da spiste de av klippen. Og hvor de enn gikk, fulgte Klippen dem. Og KUppen f~lger Menigheten fremdeles. Kristus er denne. K,l1ppen. eom vai' i ~demarken. Legg merke tu at det er den eamme Klippen.!kke noe rart at de sa: "La dem holde seg stiile." Han sa: "Om disse tier, skal stenene rope." (Luk. 19, 39,40) Hva var det? Hoved-hj!6rnestenen, var kommet og rullet ned blant (de andre) stenene..;'.-noe matte skje, for Stenen (Kl1ppen) ropte. ut'!,-, \,;~;.. " Kvinnen som hadde hatt blodsot,t; i sa, mange::;'&r";hun talte til Klippen, og Klippen brakte h~~br.ede1se. 'Da Lasarus var d!6d, talte Marta tii Klippen, og Den frambrakte (en d!6ds) oppstandelse. Da de var. p& sj!6en, og det stormet suk at den l11le M.ten ble kastet omkring som en flaskekork midt p& havet -. En kvinne sa til meg: "Br. Branham, Jesus var ikke noe mer enn et vanlig menneske. Han var nok en profet, men du pr!6ver & gj!6re Ham til Gud." - Han v a r Gud. Enten s& var Han Gud, eller s& var Han en bedrager. - A, Han var en god mann; Ran var en filosof, men Han kunne ikke vlere Cud, Ran var ikke Guddommelig. - Han v a r Guddommelig, det var Han n!6dt til & v~ re. Hvis Han var ('bare') et menneske, ville Ran ha butt f!6dt ved hjelp av det seksuelle, men Han kom ved en jomfru-f!6dsel, s& Han var Guds Blod. Bibelen sier at vi er frelst ved Guds Blod (Ap. 1,5). Jeg vu bevise for deg at Ran ikke var Gud; at Ran ikke var noe mer enn en profet, og at Han ikke var GuddommeUg. - Hvis du kan bevise det ved Bibelen. - Det vii jeg. - La meg f& h!6re Skriftstedet. - I'Joh. 11, da Jesus gikk til Lasarus' grave - Det husker jeg. - Da gr&t Han. Bibelen sier: Jesus grate - Det er sant. Men hva har det med saken & gj~re? - Det beviser at Ran ikke var noen Guddom, fordi Ran ikke kunne gr&teog samtidig VlEl"eGuddommelig. Jeg sa: ''Kvinne, se her; Han var Gud-menneske. Da Ran gikk der og gr&t, var Han et menneske. Men jeg Bier deg at da Han reiste den Hlle kroppen opp og sa: "Jeg er oppstandelsen og Livet", da talte Han tu en mann som hadde v~t d~d i fire dager; kroppen hans hadde begynt& r&tne og ormene var allerede begynt & kravle inn og ut - fordervelsenkjente sin herre - og en mann Bom hadde v~t d~d i fire dager, sto p& sine f~tter og var brakt tilbaketil livet igjen. Dette var mer enn bare et menneske som talte. Det var Gud. Han var menneske da Ran kom ned fra fjellet en kveld og sa etter p& hele treet - et fikentre - om Han kunne finne noe & spise. Han var sulten. Han var et menneske da Han var sulten. Han var et menneske da Han s& p& treet. Men da Han tok fem br!6d og to fisker og mettet femtusen mennesker med det, da var Han mer enn bare et menneske, det var Gud inni dette mennesket!" Det er sant at Han var et menneske da baten var som en liten flaskekork, (og djevelen)sa: "A, na skal jeg kaste Ham omkr ing og hive Ham opp og ned." Ti tusen djevler p& havet svor den kvelden at de skulle drukne Ham. Han var sa trett at Han ikke orket A r!6re p! seg. Men da Han satte Sin fot p! batripa og sa: "Ti, vrere stille", og 'DAde vinden og havet var Ham lyd1ge, da var Han mer enn bare et menneske. Det var Gud! Da Han d!6de p& Golgata, ropte Han om n!de som et menneske. Da Han d~de, var Han som et menneske. Men da Han sto opp ps' p&skemorgen, beviste Han at Han var Gud. Det er sant. Han sto opp fra de d!6de. Ikke noe rart at en dikter sa: I livet Han elsket meg, I d~den Han frelste meg, I graven bar Han mine synder langt bort. I oppstandelsen rettferdiggjorde Han meg for evig. En dag vii Han'komme A, herlige dag! 12 13

8 -- Ban var Gud-mennesket! Gud var i Sin S~nn og forlikte Seg med verden. De hadde past.11tt at Han var en magiker, en spamann, en djevel, Be'e1sebul og ait mul1g. Men Han var Gud, Immanuel, som bodde b1ant oss idet Han forlikte verden med Seg selv. - I formiddag fikk vi inn et sp~rsmu om dette forresten, og vi skal ta det opp imorgen og gj~re det klart. Sa kom de fram foran denne klippen. Nar de hadde behov for noe, cia gikk de tu kl1ppen. Men selv etter ait dette, og alle veisigneisene O.S.V.) sa knurret de fremdeles. De kom til det stedet som heter Kades Barnea. Og na vii vi studere dette litt en stund. Kades Barnea var verdens domstol, for den tide Vi finner det i 4. Mos. 13. Der var domstolen. Dere kan Iese de foreg!ende kapitier ogsa nar dere studerer. I en tre- fire dagers m~teserie kan vi ikke studere dette vers for vers, sa vi ms bare ta 'toppene'. Men der var en domstol. Og der var en stor kilde. Og mange mindre kilder hadde sitt oppkom fra denne mektige, store kilden. Kades Barnea. Dette er et fullkomment biide ps. Menigheten. Menigheten er domstolen. Dommenbegynner ved Guds hus. Her samlet Israel seg, i Kades. Og Moses sa her i vers 1, kap. 13 : "Og Berren talte til Moses og sa: Send avsted menn for! utspeide Kana' ans land, som jeg nu vil gi 1sraels barn! En mann for hver fedrenestamme skal I sendej bver av dem akal vrere en h~vding blandt fo1- ket." Vi er kommet sa langt at kirken i dag Barnea, tror jeg; (som betyr:) Dommen! meg. Jeg haper at Gud vu hjelpe meg fram slik at det kan synke dypt ned. star ved Kades MA Gud hjelpe til a fa dette De gjorde store bedrifter. Husk pa at de var kommet sa langt ford! Gud hadde lovet dem det. Og p! hele veien hadde de tegn, under og mirakler, og na var de kommet helt fram til landets grense. Og i kveld tror "jeg at vi er kommet til Landets grense. Jeg undres over at jeg matte annullere alle mine m~ter. Jeg tror helt sikkert at f~r l1enigheten kan bli rykket opp, m! den f~r8t ha opprykkelses-tro. Vi har ikke engang tro for helbredelse, for ikke A snakke om opprykkelses-tro. Det trenges en tro som vil forvandle og levendegj0re dette legemet og som vu ta det opp. Jeg tror at det er en Menighet i anmarsj, (som har) en Kraft fra den levende Gud, silk at mennesker kan tale Ordet ber og der, og da vu Det glimte som lynet. Og det vii v~e en Menigbet som kommer ut; ikke ved psyko- 10gi, ikke ved en p&tatt-gj~r-som-om-tro, men det bl1r en ekte, sann, uforfa1sket, Hellig Ands sal vet, utkalt Menighet! Amen. ReI' sto de, ved Kades Barnea. De sa: "Dra over. Landet ble gi tt oss for flere hundre Jir siden av Gud, gjennom var far (Abraham). Vi er Abrahams ~tt. Gud har ledet oss trygt disse fa milene fra Egypt fram til landets grense ved Kades." " De kunne ha kommet seg dit pa bare noen fa dager, men husk at det var deres vantro Bom gjorde at de matte vandre i f~rti ar.... Gud forordnet at de sku11e sende ut tolv mann, en mann av bver stamme, og at de sku1ie sende dem inn i Kana' ans land, for a utspeide landet.og for! se om det var et godt sted eller ei. Speiderne dro ut; en av hver stamme. En av Dans stamme, en av Asers stammeog sa videre, til de hadde tolv manna Dette er et fullkomment bilde pa kirken i dag - vare 'reiser' Vantro! Legg merketil at det er kirken jeg snakker om, som en lignelse. Det som var i det Gamle (Testamentet), er i det Nye i en forst0rret grad. Det som var den gang i det naturlige, er na i det Andelige.ReI' var de ved Kades. Og ban (Moses) sa: ''Dra over, og utspeid landet.". 15

9 Det var Gud som sendte dem; det var ikke Moses. Det var Gud som sendte dem over, og Moses sa: "Dra over og utspeid landet og kom og fortell OSS om det er et godt eller et darlig land; om vi kan innta det eller ikke, og hva det na er, enten det ene eller det andre. Dra over og se dere om." SA dro da tolv mann over. De skar av en stor vinranke med en drueklase. sa kom de tllbake med denne store drueklasen. Men h~r pa beretningen tu de tolv mennl Ti av de tolv sa: "A, det er et fryktelig folkl" Se pa det, for et (s~rgelig) syn. H~r pa dette - vi gar over til det 27. verset og leser der. Her fortelles det om de menn som var sendt ut, og som var redde da de kom til bake. De sa: "De er noen kjemper I" H0r her: "De fortalte ham og sa: Vi.kom til det land du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning, og her er dets frukt." Det var akkurat auk som Gud hadde lovet demi "Men det folk som bor i landet, er sterkt, og byene er som festninger og meget store; der sa vi ogsa Anaks barn. Amaleki ttene bor i sydlandet, og hetittene og jebusittene og amorittene bor i fjellbygdene, og kana'anittene bor ute ved havet og langsmed Jordan. Men da folket knurret mot Moses, s~kte Kaleb" - Halleluja! - "A stagge dem og sa: Vi vil dra op og ta landet i eie; vi skal nok fa det i var makt." Dette Iiker jeg! Vi gar Iitt videre: "Men de menn som hadde VleI't med ham der op, sa: Vi makter ikke a dra op root det folk; for det er sterkere enn vi. Og de talte ilie blandt Israels barn om det land de hadde utspeidet, og sa: Det land vi drog igjennom for a utspeide det, er et land som fort~er sine innbyggere, og alle de vi sa der, var h~ivoksne folk." H~r pa dette! Og det fortsettes her (beretningen) med: "Vi lignet noen gresshopper ved siden av dem." Slik Il/ld beretningen. Men Kaleb og Josva sa: "Vi kan ta det! Vi er i stand tu a gjl/lre det I" Hvorfor var de i stand til a gjl/lre det? Fordi Gud hadde lovet dem det. Jeg liker slikt mot! Det var ti av demo Sa kom kirken. Vi er na kommet igjennom den lutherske tidsalderen, metodist-tidsalderen, og pinsevekkelsens tidsalder, og na er vi kommet til dette stedet der noen av Full Gospel-folket har gatt rett imot Guddommelig helbredelse; de tror ikke engang at det var med i forsoningen. Venner, det er na kommet derhen - det holder p A bli helt forferdelig her - de sier: "Den gammeldagse reiigionen er gatt forbi for Ienge siden; vi kan ikke ha det, det er for mye. Vi lever na i en moderne tid, og vi ma fa moderne ideer. Vi ma ha 'skyve-bord' (spill) i ki,rken bordtennisog forskjellig for a holde pa de unge." Broder, sl/ister: hvis det kommer sa Iangt at jeg ma holde kortselskap i kirken for a holde pa forsamlingen, da vii jeg slutte a pr eke, for da har Det mistet sin kraft. Jeg skal si deg, broder, det vi trenger i dag er det gammeldagse, enkle Evangeliet; den Hellige Ands kraft forkynt i Dets enkelhet. nog nar jeg bur ophl/liet fra jorden, skal jeg drage alle til mig." (Joh. 12,32) - I dag sier de: na, vi kan ikke ga til bake og gjl/lre det som apostlene gjorde." Men vi lever i de siste dager hvorom Gud har lovet at Han ville utgyde Sin And over ait kjl/ltt. HalIeluja I Vi er ved veiens ende. Gud v~e takk for noen som Kaleb og Josva, som er rede til a ga over - Halleluja! - til a ga over, og som vil bringe oss beviset, Halleluja, pa at det er et stort Land. De (Josva og Kaleb) brakte to drueklaser med seg; de gikk 'pa denne mat en, for a kunne b~e dem! Slikt et land I Slikt et sted! 16 17

10 Gud v~re takk for folk som er gatt over; som er kommet ut av deres lovbundne, lenkebundne, ugudelige, kirkelige, mosegrodde tilstand! Halleluja! De kom til det sted der de steg over og inn i Kana'ans Land, og spiste en god del av gode druer, det som kan fa deg til & sikle tu og med pa talerstolen. Halleluja! Det er altsammen godt, gammeldags... a vrerefull av vin pa samme maten som det som Peter drakk pa pinsefestens dag, da Guds Kraft tok over 1 Menigheten. Halleluja! Kades Barnea - Vi k a n gj~re det! En mann sa: "ViI du fortelle roeg at vi kan fa den Hellige And ke?" pa samme maten som de gjorde for lang tid tilba- - Ja. Hvordan vet du det? Jeg har f8tt Den. Halleluja! Det er silk jeg vet det. Vi hadde et vidunderlig forbilde i gar kveld, da 1sraels barn gikk over (Det R~de Hav); deres pilegrimsreise var et fullkomment bilde pa var pilegrimsreise. Vi korn ut av Kana'an (Egypt). Jeg dro opp teltpluggene og forlot (Egypt), har dere? - og lot hvi tl~k og lapskausgrytene og stanken fra verden bak roeg. Jeg dro opp teltet og gikk; jeg gikk over Jordan.! Halleluja! Det r~de hav av Jesu Kristi Blod druknet hver sigarett, tobakk, og alt det vemmelige og urene av verden pa samme maten som disse arbeidsfogdene der nede, og det flyter i sj~en. Halleluja! Det er ikke sa rart at vi jubler og danser! Se hva Moses gjorde; han l~ftet opp sine hender og sang i Anden. Og Mirjam tok en tamburin og begynte a danse, hoppe opp og ned og prise Gud. Og Israels d~tre fulgte henne, mens de danset ogpriste Gud og jublet. Halleluj a I De hadde gatt gjennom havet. AlIe disse arbeidsfogder var d~de, (de la) i sj~en. De (israelittene) sa seg tilbake og sa: "Du kommer aldri til a piage meg mer." De hadde brent alle broer bak seg og var rede til a ga, de fortsatte videre. ~ De sa: "Kan vi ta det?" (Landet). - Selvf~lgelig kan vi ta det. - Hvordan det? - Gud sa det! Og husk pa at Gud lovte a fylle alle deres behov - vi talte om det i gar kveld. "Hvordan skulle de fa det de trengte?" (spurte noen). - Jeg vet ikke. Kanskje de fikk sendt noe deig fra et eller annet sted... Det'var ingenting mer igjen fra Egypt; hvor skulle da deigen komme fra? Det er ikke min sak. En gang var det noen som sa tu meg: "Tror du da pa denne fuglehistorien med Elias?" - Selvf~lgellg.. - VU du fortelle meg at du tror at denne predikanten satt der tu ham? ved bekken Krit og at ravnene brakte mat Jovisst. Hvordan kan du vite at de kom med mat ut til ham? Bibelen sier det. Jeg vii sp~rre deg om en ting, predikant. Hvor i all verden tror du at disse krakene fikk tak i de br~dskivene? Jeg vet ikke. Men de kom med det, og Elias spiste dem. Det er ait jeg vet. Jeg tror at dere alle sammen er blitt overspent. Jeg ken ikke fortelie deg hvor det kommer f~a,.men det kommer etsteds fra. Gud bringer det, og vi spiser det; Halleluja, og det bringer gledel Hvordan det skjer, vet ikke jeg. Gud sender det og jeg griper det. Jeg fikk meg en handfull for en stund siden og svelget de t ned, jeg fryder meg fremdeles mens det glir ned; det er godt I Bare ikke bli urolig, jeg er ikke gal. De har kait meg for det, men jeg er ikke det. Men hvis jeg er det, ia meg de bare fa v~e i fred, for jeg er lykkelig. All right. Det kjennes ganske godt ut akkurat na, det er helt sikkertl 18 19

11 Se pi dem - her er de: "Hvordan skal vi gre1e det?" Men Gud lot det regne manna ned fra Himmelen og fors~rget dem. Gjorde Han ikke? Jovisst. De kunne bare samle det opp; vi taite om det i gir. Det var et perfekt bilde pi ~ringen som vi fir i dag. Denne mannaen fait hver uatt hele tiden de var pi reise. fra de dro ut av Egypt og inntil de kom inn i det lovede land. Og den Hellige And fait si snart disiplene kom ut av 'Egypt'. pi pinsefestens dag. Den Hellige Arid kom ned fra Himmelen. fra samme stedet som mannaen kom.fra. som et framfarende. veld1g v~. 08 fyite hele huset som de satt 1; ildtunger viste seg over dem. De gikk ut mens de ropte og oppf~rte seg som fulle folk; de danset og sjanglet, ropte o.s.v. Har dere noen gang sett nlr en full mann kommer hjem? Jegkan si dere at han trenger begge sider av gata: "He1. kamerat!" Han gj~r seg ingen sorger. "SI er det da 1ngen fordl,6mmelse for dem som er i Kristus Jesus. som ikke vandrer efter kj~det. men efter Anden;" Rom. 8.1 (i eldre norsk bibelovers). Her gikk de (disiplene). de 'kom hjem', mens de sjanglet under pivlrkning av den Hel1ige And. som var Guds Manna som fait ned fra HimmeIen. og Det har fait fra den dagen av helt fram til denne dag. Og dere vet hvordan det var. de hadde en omer med manna; hver prest som skuile tiltre prestetjenesten. skulle spise en munnfull av den opprinnelige manna. Hvor lenge skulle denne Mannaen vare? Vi tar et tilbakeblikk pa det fra vir 'lekse' i gir kveld: Peter sa: 20 "Omvend eder. og enhver av eder la sig d~pe pi Jesu Kristi navn tu syndenes forlatelse. si skal I fi den Hellige Ands gave! For l~ftet h~rer eder til og eders barn og alle dem som er langt borte. sa mange som Herren vir Gud kaller til." Den Hellige And er n~yaktig den samme Hell1ge And i kveld som Den var pa den tid 1 begynnelsen. Ken vi innta det ('Landet')? Jovlsst. Kirken er kommet til Kades. Hva akter dere A gj~re? Vi er n! her. Hver eneste en av dere er kommet til Kades; det er individuelt. Vi er kommet derhen. Kanskje sier du: "Hv1s jeg gir 'dit' og holder meg til den 'holy roller'-rel1g10nen som de snakker om. da kommer mamma til i jage meg ut av huset". da har du det - du er ved Kades.. "1 ma 1kke tro at jeg er kommet for A sende fred pi jorden; jeg er ikke kommet for 1 sende fred. men sverd. For jeg er kommet for A sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor. og mellem en svigerdatter og hennes svigermor,... Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd. og den sorn elsker s~nn eller datter mere enn mig. er mig ikke verd, og den som ikke tar sitt kors og f01ger mig. er mig ikke verd." (Matt ) "Ingen som legger sin hand pa plogen og ser seg tilbake. er skikket for Guds rike." (Luk. 9,62)... Broder. jeg sier deg at det dreier seg om atskillig mer enn a ga fram og hilse pi predikanten. eller a fa noen driper vann skvettet pi seg. Det er sant, broder. det skal atskillig mer t'il enn i gi fram. ta nadverd, og si sette deg ned pa plassen igjen. Det betyr at,du ml selge alt, d0 fra alt, og fa en gamme1dags, enkel.'himmelbli', synd-drepende religion, som ikke bakvasker deg. men sorn. renvasker deg. hallelujal - som renser deg, som brenner deg ren, som skyller deg. som steriliserer deg og sorn gj~r deg til et nytt menneske. Amen! Broder. dette er av den 'sassafras'-sorten (et slag n~tter eller b~nner), men jeg kan si deg at det legger Beg pi sidebeina! Bare ta litt av detl Det er riktig; det vi! hjelpe deg gjennom pr~velsene. Amen! Jeg f~ler.det slik at jeg nesten kan juble! NAr jeg tenker pi det,.,broder. at det er gitt oss en forsikringl Gud har sagt det. Kan vi ta det? Det er visstat vi kan ta det! 21

12 1 'I de siste dager vu Jeg utgyde. Min And og gj(6re tegn og under.' Halleluja! Han sa at Han ville gj(6re det. Gud lovte det. NI er vi ved. Kades, la oss dra ut og ta det! Noen bar vert derog brakt noen druer meg seg tu bake. Jeg vet at Landet er godt. La oss glover og ta noe av dem (fruktene).'.. Kirken begynte I knurre og vri seg unna og si videre. Cud ville ha sendt kirken 'ut' for flere Ir tilbake hvis de bare ville ha h(6rt pi Ham. Men de begynte A ga omkring og I argumentere, A brake og I knurre. Metodistene hadde en gammeldags vekkelse i Spurgeons dager; da begynte de A motta nldegaver o.s.v. Kirken begynte deretter med en gang A rive det ned, og siden den tid har kirken vert pi vandring i (6demarken - den vandrer omkring. Den splittet seg i 'Nasareerne', 'Hellighetsp1legrimer' og i det ene og det andre, i alt mulig, helt til det na er en stor samling av jeg-vet-ikke-hva. Det er sant. De organiserte store skoler og mente at de matte g1 undervlsn1ng i en eller annens teologi. Som jeg sa i gar kveld: Dette minner meg om et likhus. Det er sa kaldt nlr man glr der. Nlr man komtner inn, vlser det lndellge termometeret hundre grader under null. En gang for lkke lenge siden var det en eldre kvlnne som kom fra landet; hun hadde en lang kjole pi seg som sluttet helt opp omkring halsen 'her'. Hennes s(6nn hadde tatt henne med tu kirken, men han skammet seg over henne. Hun gikk inn gjennom d_ren: "God morgen, broder." S_nnen hennes sa: ''Mor, na ml du vere litt stille... "Ban h_rte tll en stor, fornem kirke, skj(6nner dere. Men hun svarte: "Vel, pris skje Cud I Er jeg ikke i Guds hus?" For henne hadde det lkke noe A si (om de var fornemme). La meg fa si deg, broder: Hennes navn sto vel kanskje ikke 1 'Bvem er hvem?' - som sa mange g!r etter, og det sies at det fins firehundre 'fullkomne' inni den, men hennes navn var skrevet i Livsens Bok! Jeg vii heller ba mitt navn der enn i alle 'Hvea er hvem'-fortegnelsene. Ballelujat ~ '\ Det forteller hvem som er hvem; det navn somer skrevet i Livsens Bokl si gikk hun inn og satte seg. Da predikanten begynte med: "Herren Jesus Kristus kom til jorden for 1 freise synderen". sa hun: "Amen! Pris skje Gud! Det er riktig. broder." Da vridde a11e pi hodet akkurat som en gls og undret seg. Si sa han: "Mmm, mm." - Han holdt pi 1 lese sine notater, skj(6nner dere. "Ahm.~. Unskyld. Som jeg sa si kom Herren Jesus Kristus til jorden..." "Pris skje Gud! Rikt ig. brode.r. lla.lleluja!" Da vandret plassanviseren bortover og r(6rte henne ved sku;tderen: "Frue. du ma helst veere still.e, ellers er vi n(ddt tu 1 vise deg ut.". A. halleluja. Det er hva vi er havnet opp i: 'profetskoler'. Vi utdanner llej;ere, vi gir dem innspr(6ytninger med balsameringsv~ketfor 1 bevare dem.- de er d(6de ailikevel - men det puttes balsamerlngsv~ke idem som fir dem enda mer d(6de, denne gamie teologlen som det unde~ises i: "Miraklenes dager er forbi; det fins ikke noe, slikt som en religion som berl6rer hjertet." Dette fir meg til Itenke pi en farget mann nede i sl6rstatene;han var en eldre mann. som gikk og bar pi B!- belen sin. Noen sa: "Hvorfor drar du pi denne Bibelen, mann?". Jeg tror Den. - Du kan jo ikke lese et ord i. Den. - Jeg tror Den likevel. Jeg tror Den fra perm til perm. og jeg tror permen ogsl. - Hvordan kan du v!te det? - Det star 'Helltge Skrift' skrevet pi Den. Joda, han trodde det uansett; det gjorde ingen forskjell for ham. Ville du har gjort det som stir i denne Bibel? - Hvis Herren ville sagt til meg ~t jeg skulle gj0re noe, da ville jeg gj(6re det. - Enn hvis Ran hadde sagt at du skulle hop pe gjennom den veggen? 22 23

13 L- - Da vule jeg hoppe. - Tror du at du kunne ga gjennom en vegg uten at det fantes et hull i den? - Hvie Berren ville si til meg at jeg skulle hoppe, da ville Ran ogsa lage et bull for meg~ Det er riktig, halleluja! sier at du skal hop pe, da der nar du er kommet s! sorger for det. Skoleteologi I Vet dere hva de har gjort? De har erstattet den '_vre sal' med en 'mat-sal'; de stekte en gammel hane og ordnet med noen 50 cents porsjoner for A betale predikanten. Broder, hvis dere ville betale deres tiende og gj~re det Gud har sagt at dere burde gj_re, da hadde dere ikke beh~d A ha disse suppemaltidene og alike tinge - Salvingsoljen spratt tu og med opp... I (p.g.a. at profeten slo med handen pa talerstolen). La meg si dere noe: Cud ~nsker Seg en kirke som gar fram i Guds guddommelige vilje; (Han ~nsker Seg en kirke) som er basert pa 'SA Sier Herren.' De bar tatt bort alt dette med 'A vente pa den ~vre sal'. Det de bar gjort, er A erstatte den Hell1ge And med teolog1 - noen som drar ut og sier: "Vel, vi tror 'slik' og vi tror 'slik'. Hvorfor tror dere~et? Det fins ikke i Bibelen; ikke noen ting av det (den teologien). Noen spurte (meg): "Hva mener du om denne presten som stakk av med denne kvinnen og ektet henne?" Jeg svarte: "Han hadde rett tu det. Han har like mye rett tu A gifte seg som jeg eller en annen. Du kan ikke finne det i Bibelen." (Den r.k. kirke tillater ikke en prest eller en nonne A g1fte seg.) En ung mann som var katolikk, spurte: "Er dette rett, Billy?" Det er Sannhet. - Vis meg det. 24 Det er sannheten. Hvis Gud kommer Han tu A ha et hull langt. Bare ikke gj~r deg - Vel, jeg kan vise deg i Bibelen at ekteskapet holdes i akt og ft'e blant a1le,(hebr. 13,4). Hallelujal Paulus sa: "... skal hver mann ha sin egen hustru." t,. Det er helt sant. Dette (se anm. pa foreg. side) er et romersk katolsk pafunn, og, det fins ikke mer sannhet i det enn det fins i helvetets bunnl~se djup. Halleluja! Jeg tror Guds Ord. Jeg ma tro pa noe, og Dette er SA SIER HERREN! En gang, i det Gamle Testamentets tid, had de de en gruppe med slike predikanter, og de,1~te dem en hel masse forskjell1ge tinge Jeg vil vise dere hva slags utdannelse de hadde. De underviste dem he le den tids teologi - profetskolen. En dag gikk de bortover for A treffe en ekte profet (Elba). Profeten sa tu en av dem: "Du far ga ut og plukke et fang fullt med urter, sa skal vi sette over en stor gryte med suppe. Vet dere hva denne predikanten gjorde? Han gikk ut og sanket en del gr~nne gresskar fra en viii slyngplante. En mann som ikke sa forskjel1 mellom urter og gresskar er litt av en predikant, det ma jeg sil SA hadde ban det i gryta og begynte A koke pa det. Det som da skjedde etter at alle hadde fatt en stor tallerken full av det, var at de ropte: "Det er d~d i gryta!" Det er det som er i veien i dag: Det er d~d i gryta! (Det er d_d i) noen av disse bide, formalistiske, ugudelige steder hvor de pr~ver A undervise en eller annen slag teologi og dermed river folk bort fra Kristus. Men vi trenger dapen i den Hellige And for at vi kan fa Liv. Ballelujal I NA kjennes det som om jeg er dobbelt sa stor som jeg. er! Men det er Sannheten, dere holder p!! koke noe sammen. Det er sant, dere koker p! noe, men hva er det dere koker pa? - det er en annen tinge En mann som ikke sa forskjell mellom ville gresskar og urter. Det er omtrent slik det er med 'dem' (som blir undervist i teologi). Det er sant. S! ropte de: "Det er d_d i gryta~" Gamle Elba var en ekte profet. Ban sa: "A, ikke bry dere om det. Bli ikke forskremt." Amen. De' hadde en mann som had de fatt en dobbel del (av Elias'!nd). Halleluja! Han hadde vtert over i Kanaans land og var kommet tilbake med en dobbel del. 25

14 ll Slike vet hva de skal gj~re nar vanskeligheter melder seg. Han sa: "GA og hent meg en handfull med mel." SA tok han melet og hadde det 1 gryta: "NA kan dere bare spise sa mye dere vil, det er i orden na." Hvorfor mel akkurat? Melet var et bilde pi matofferet; det var svtnge-offeret for Herrens Asyn (2. Mos. 29, 22-24). Melet matte bli malt mellom kvernsteinene som maler hvert korn sa det bit like stort. Melofferet var Kristus. Ta Kristus med, og hver 'mel-borre' blir malt like store Jesus Kristus er i gar og i dag den samme, ja til evlg tide Ta Kristus med nar det er d~d i gryta. Halleluja! Glory! Halleluj~! Den f~rste jeg sa som hadde den Hellige And, var en gammel, farget mann; han hadde en stor, lang frakk pa seg. Han var sa gammel at han trengte hjelp for! komme seg frame S1 kom han seg opp p1 talerstolen og begynte A preke. En del av predikantene (som hadde vmrt f~r ham) hadde preket om det. som hadde skjedd her pi jorden. Men han tok sin tekst ut fra Jobs Bok: "Hvor var du da Jeg grunnfestet jorden, da morgenstjernene jublet og Guds s~nner ropte av fryd?" (Job 38, 4-7). Han sa: "Dere tror kanskje at vi har en ny sort religion, men, br~dre, jeg har enten en gammeldags smak, eller et sputter nytt tilfelle av gammeldags religion." Etter en stund kom den Hellige And over ham. Den 'stakkars' gamle fyren som var sa stiv der han sto, rettet seg opp, slo hmlene sammen og ropte: "Glory! Halleluja! Dere harikke engang nok plass for meg her tu A preke!" og da gikk han ned fra plattformen. D.a sa jeg: "HvisDen kan gj~re noe slikt.for en!tti!r gammel mann, hva vii Den da gj~re for meg? Jeg ~nsker! f! Den." Joda. Jeg hadde en mektig t1d; jeg gikk rett ut i en kornaker. og der gikk jeg ned pi mine gamle, stive knmr og ba om Den (Hellige And). P! samme m!ten som gamle Buddy Robinson, som ~nsket! fa den Hellige And. (Han sa:). IIpris skje Gudf Jeg lengtet slik etter den Hellige And at jeg ikke visste hya jeg skulle gj~re. En morgen holdt jeg pa! pl~ye 26 mais med gamle Alee, ti - det var muldyret hans - "og Alee trampet stadig vekk pi maisen. Jeg bie sa slnt pa det at jeg slo det bak ~ret si hardt som jeg greidde. Da sparket Alee etter meg. Jeg gikk et stykke bort, satte meg ned og sa pi det mens det sto der. Jeg badde banket det sa bardt jeg kunne. Jeg sa pi det og sa: 'Alee, jeg angrer p! det; jeg vii ikke gj~re det mer.' Alee snudde seg og s! (p! meg) som om det ville sl: 'Bvls ikke du fir mer krlstendom enn hva du bar na, da kommer du tu! behandle meg ig jen p! samme m!ten I ' " Du store verdent- Det er santl Han sa: ''Da g1kk jeg i kne mellom maisradene og sa: 'Gode Herre, gi meg masser av visdom ~verst i min sjel. Hjelp meg A kjempe imot djeveien sa lenge jeg har en eneste tann i min munn, og deretter bruke gommen helt tu jeg d~r. Herre, hv1s Du ikke gir meg den Hellige And, kommer Du til A finne en haug med knokler akkurat her nlr Du kommer tubake tu jorden. '" Han fikk den Hellige And! Amen. Slik er det. Hvis du virkelig mener det og b~yer deg ned framfor Gud, da vii Gud ta deg over 'd1 t' ( 'tu Lande t', dvs. gi deg den Hellige And). Uansett hva seminarpredikantene sier, si kan vi eie den Hellige And, for Gud lovet oss Den. Det er pi det (Guds l~fte) at Kaleb baserte sin tro, og det var pa det at Josva baserte sin tro, fordi Gud sa: ''Det er deres; Jeg har allerede gitt det tu dere." Halleluja! Dette liker jeg. Det hette ikke: "Jeg skai", men: "Jeg bar allerede"! "... Og dem som han kalte, dem har han ogsa rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han ogsa herliggjort." (Rom. 8,30) Er det slik? Broder, da er vi allerede herl1ggjort i Rimmelen sammen med Kristus Jesus. Ralleluja t Slik er det. Bare la djevelen skrale ~g skrike og ba a1le sine luner. sa Sier Herrenl La 08S na ga over til noe annet og preke over det, slik at vi kommer oss litt bort fra dette (foreglende). 27

15 A, hvor vidunderlig! Da begynte de A knurre og A krangle. La oss ga over tu kapittel 21 og vera 5 (4. Mos.). Det var der de begyntea knurre og brake og A skape seg vrang; vannet var atengt ay. 'Kanskje det er det som er i veien med menigheten i kveld; det brakes for mye og det brummes for mye. Vannet er stengt ay. Dere vet, jeg har reist en del rundt i verden. Noen av de vemmeligste steder hvor det stikker mest nar du pr~ver! legge deg ned, er vi1lmarken. Alt har noe som 'stikker. Vet dere hvor or? Alt som vokser opp der er en kaktus. Du kan ikke legge deg noe sted uten at det er noe som stikker deg. Grunnen til det er at det ikke fins vann. Vann gjl&r det mykt. Der hvor det er mye vann, har du ikke torner og tlstler. Og jeg sier deg, broder, hvis du ser pa en menighet som er t~rr inntil benene, uten den Hellige And, uten frelse, uten hel bredelser, uten Guds kraf t, uten fryde rop og uten glede, da h~rer du bestandig: "A, 'hun' g jorde slik; 'han' gjorde auk, og 'han' gjorde slik... " Stikk, stikk, stikkl Hva dere trenger er en god, gammeldags utgydelse, en dusj, av den HeIlige And, ha1leluja, sa dere blir myknet opp litt. AmenI - Det betyr: "Det vlere slik." Branham Tabernaklet trenger ogs! en dose av det. Slik o'er det. Stemmer det? Amen! A, na har jeg det godt,her (pa talers tolen); mine 'kicer' passer meg akkura t, broder H.! Snippen min er ikke for Yid, skjorta passer meg n~yaktig, ait kjennes bra ut. TU og med mn kone er ikkeher, sa; jeg har det ganske enkeit storartetl - Men si det bare ikke tu henne!... AIt er i orden; jeg har det godt! Du vi! kanakje sp~rre:"er du lykkelig?" Jovisst. Jeg er lykkelig. Hvordan kan jeg mng!, A YIEre "lykkelig nar jeg vet det jeg vet? Amen. Kristus frelste meg; Ban'gay meg den Hellige And, og' Ran gay meg en billett tu Himmelenl Jeg opplever en mektig tid mens jeg 'glr fram og:sier: "Korn, " igjen, alle dere." Dette minner meg om han som en gang skulle fa en h~ne til A ruge pa noen egg og sa hadde han et egg for lite. SA tenkte han: "Hva akal jeg gj~re for A fa et egg til?" SA fant han seg et andegg og la det under h~na. Og h~na ruget ut alle kyllingene sine plus en andunge. SA gikk de da rundt der i bakgarden - dere vet. Men denne lule andungen passet ikke inni der i det hele tatt; dere skj~nner, omtrent som det er med dere 'holy rollere'! (*) Den gikk bare rundt der,og sa: "Gakkgakk, gakk-gakk." SA gikk de der ute i garden; hl&na fanget en gresshoppe, dere vet, og gakk-gakk, gakk-ga~k sa den lille andungen. Kyll1ngene kom springende og sa: ''Klukkluk, kluk-kluk, men andungen forsto jo ikke hva det ropet betydde! "Gakk-gakk." - Ran forsto seg ikke pa ait dette st~vet, det satte seg jo i neseborene og overalt. SA han s! ut som en pussig, liten kar som var ute av sitt rette element, pa samme m!ten som et godt, gammeldags Hellig-Andsfylt medlem i en kald, formalistisk kirke - det er ute av sitt rette element. Det snakkes der (1 menigheten) om det ene og det andre, og om hvem som er president, men de (som er fylt med den Hellige And) ~nsker A vite mer om Gud. S! hendte det en dag at hl&na gjorde en feil - som ogsa den gamle kirken gjorde. Da hun glkk et bngt stykke ut i bakgarden slik som hun pleide! gj~re, stakk denne lille andungen plutselig hodet opp: "Sniff, sniff... " Den luktet vann! Dere vet - det var dens nature Den kjente lukten av vann. Ran sa: "Honk-honk!, honk-honk...!" NAr al t kom tu al t, sa var jo hans natur ikke en kyllings, men en ands. Derfor kjente han lukten,av vann; det var en liten elv som rant forbi der. Den gamle h;na ropte: "Kluk-kluk, kluk-kluk!", men den (anden) la ut tu vannet sa fort som den kunne: "Honk-honk, honk-honk!" * (Budakapetslesere er vel blitt s1 kjent med uttrykket 'holy roller' at vi fra n~ av bare Iar det ata slik ettersom dette spesielle amer1kanske spottenavnpa Hellig-Andsfylte kristne vanskelig lar seg oversette p! godt norsk. Jfr. ogs! side 21.) 28 29

16 Slik er det n!r no en er blitt f~dt inn i Guds Rike. Da kiln kirken si: "Du m! bare holde deg borte fra disse 'holy roliere'; det er bare nonsens; det er 'slik og sj,,;f.k'''. men han vil bare komme seg tu vannet! Halleluja t "Honk-honk; honk-honk!" Glory" "Den som tror og bur d~pt. skai bli frelst; Jf.reV8!re Gudf Du kan si at det er tull. men. broder, vi er lykkelig! "Honk-honk. honk-honk, honk-honk!" - den lille andungen la ut mot vannet. Hvorfor? Fordi det var dens nature Han.kunne ikke for det; det var noe vannet! i ham som ropte om Og nar Gud bor inne i hjertet. da kjenner du kallet til a ga p! et gammeldags Hellig Ands-m~te. Are VHe Gud 1 Glory! Slik er det, broder. Jeg vet at det ligger i min nature Halleluja! Og hvis ikke din natur er blitt forandret. vii du fremdelea lytte tu den gamle h~nas klukking. Men hvis du er en 'and', da er du pa vei til vannet sa snart du kjenner lukten av det. For det er ditt bestemmelsessted. Halleluja. Josva sa: "A. vi greter det." Ka1eb sa: "Vi kan gj~re det." - Hvordan vet dere at vi kan gj~re det? Fordi Gud har sagt det, og na gar vi over. Vi akal greie det; vi ska1 gj~re det. Og de gay seg ps vei. De startet mot landet, de fikk tegnet ps den Hel1ige And. og sa kom de tilbake for s bevise det: Landet var godt. det bar gode druer. Jeg er s! glad for det. er ikke dere? Vi bare spiser og 'slafser' dem i oss som en hest som eter kl~ver. Slik er det. Joda, vi har det bare godt og vi gleder oss. Hva bryr jeg meg om hva verden sier? Det betyr ingenting for meg. Det er den samme Gud som fostret meg. opp, som frelste min sje1 og som sendte meg ut til forskjellige land for & be for konger og andre. Det var denne gode. gammeldagse Hellige And som gjorde det. Jeg har aldri skammet meg ved Den. Jeg har sagt det i... " kongers palasser: "Jeg har mottatt d&pen i den Hel1ige And." Halleluja! Det er riktig. De hungrer ogsa. De bade hungrer og t~rster. Se pa dem her (Israelittene): De begynte a knurre og a klage. Vannet var stengt ay. La oss skynde oss na; hva er klokka? Jeg bek1ager! Jeg er sen. Unskyld meg for! undervise sa 1enge. Forresten, jeg har vel ikke begynt enna, har jeg vel? Bare et ~yeblikk; jeg ska1 komme fram til emnet mitt om en 11ten stund... A, nei, jeg skul1e bare erte dere 1itt; bare sitt i rot La oss ta for oss noen ord her. Jeg har noe her som jeg ~nsket a si. Det 5. vers i det 21. kapitte1 (4. Mos.); h~r n~ye etter na: "og de talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har I f~rt oss op fra Egypten,. sa vi m8 d~ her i ~rkenen? For her er hverken br~d e1ler vann, og vi er inderlig 1eie av denne usle mat." Etter at de var blitt mettet med den gode Engle-f~den. sa de: "A, vi er leie av det tee Vi sku11e ~nske at vi hadde noe hvitlq)k og noe rugbr~d." De ~nsket seg tilbake til Egypts gamle kj~ttgryter. "Da sendte Herren seraf-slanger inn iblandt folket. og de bet folket; og der d~de meget folk av Israel. S! kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har ta1t mot Herren og mot dig; bed til He~ren at han vii ta slangene fra ossl Og Moses bad for f01- keto Da sa Herren til Moses: Gj~r dig en serafslange og sett den pi en stang. sa skal hver den som er bitt og ser ps den, fa levee Sa gjorde Moses en kobberslange og satte den ps en stang; og nsr en slange hadde bitt nogen, og han sa ps kobberslangen, blev han 1 live." A. la meg ta dette, denne IUle tingen, f~r vi kommer fram til kveldsm~tet som vi skal ha i morgen: Kopper

17 ----- slangen. p! samme m!ten som klippen som bie sutt - det som vi kom fram til i g!r kveid, s! var ogs! kopperslangen et biide p! Jesus Kristus. Du spl&r 'leanskje: "En slange?" ailerede var Ja.. blitt Slangen dl&mt. I representerte Edens Have avsa synden som Gud dommen over siangen, i 1. Mos. 3,14; ailerede der dl&mte Gud slangen. Den var vidunderlig; den gikk oppreist, den var den listigste av die dyrene p.3. marken. Men Gud dl&mte den og fikk den tu! krype pi sin buk resten av,dens dager - p.3. buken r Den ble dl&mt! Og Kristus bie v.3.r synd som a.llerede var dl&mt. Amen. Ser dere det? Vidunderlig. (P.g.a.) min vi etter retten komme tu synd, og heivetet deres synd, skulle for! bl1 straffet for den. Men Kristus inntok v!r piass. Det er derfor at siangen representerte Kristus. Kopper - dette at slangen var Iaget av kopper, betydde Guds dome S! slangen var bildet p! synden som ailerede var blitt dl&mt og kopperet betydde: Guds Dam. Det var p.3. samme mgten med kopperalteret. Alteret hvorp.3. ofrene bie brent, var Iaget av kopper. Det kan finnes 1 det 17. kaplttel. De tok dyret og vasket det - som er et fullkomment bilde p& vanndapen; det bie ledet fram, og de la sine hender p& det - de bekjente sine synder, og deretter bie dyret slaktet. Blodet bie he It ut, kj~ttet bie brent; de heite biodet pa alteret, kopperalteret, sa syndene ikke bie tilregnet, for Gud forlangte total atskillelse. Og ved ilden brente Gud ved Sin Dom syndofferet. Halleluja r Og Guds Dom var p! Jesus Kristus. Se pa dette: GudsDom fait igjen i EIias' dager; da bie det bevist at det var Gud Bom d~mte. Det kom sa Iangt at folket var kommet helt borte fra Gud. EIias gikk opp p! fjellet og ba. sa tradte han fram for kongen og sa: "Det vu ikke falle hverken regn eller dugg fl&r jeg roper om det." Og i tre &r og seks m&neder fait det ikke engang sapass som dugg pa jorden. Da det kom sa langt, sa EUas: "La oss se hvem som er Gud, den som Bvarer med ild. V!r Gud er en fortcerende, lid (Hebr. 11,'9). La den Gud som svarer med ild... (vaare Gud. 1. Yong. 18,24). Det er det jeg sier i kveid: La den Gud som svarer med lld, med den Hellige And og lld, la Han v~e Gud. Se, han gikk opp (pa fjellet) etter at ilden var blitt brakt ned fra Himmelen og hadde fortcert offeret O.S.V. Da de sa opp mot ekyene, var himmelen som kopper. Hva betydde det? Guds dom over hele nasjonen. Broder, sl&ster, hvis dere vii se dere om i dag, da kan dere se denne kopperfargen igjen. Guds dom kommer over en nasjon. Dom! Fortcerende slanger; Guds dom er i dettee Legg merke til at han (Moses) satte opp staven og hengte slangen, som var Iaget av kopper, pa den. Og alie som sa hen tu denne slangen bie helbredet fra deres sykdommer. For et vidunderlig bilde vi, har her i kveld av Jesus Kristus. Ran sa: "Og l1kesom Moses ophl&iet slangen' i I&rkenen,... " Her er det - bare grip tak i det. Hvis du er sjuk, vii du finne ut hva som vii gj~re deg frisk igjen. Som Jesus sa: "Og likesom Moses ophl&iet slangen i I&rkenen, saledes skal Menneskesl&nnen ophl&ies." Det har en dobbel betydning. "Ran er saret for vare overtredelser... og ved hans s!r har vi f!tt laagedom." De knurret mot Gud og mot Moses, og de ble bi tt av slanger. (Kopper-)slangen hadde en tosidig anvendelse: A tilgi deres synder og A helbrede deres sykdommer. Og Jesusble opph~yetforatran kunne tilgi v re synder og helbrede vare sykdommer. Det neste som de ml&tte p& veien, var Bileam"leiesvennprofeten; han kom for.3. stanse Israel. Vi skal komme tram til det 1 morgen kveld, hvordan denne karen... Et unuelende trceldyr matte snakke tu ham og 'irettesette hamr En predikant som befant seg utenfor' Guds ~ilje, og som var opptatt med penger, gikk dlt, og et muldyr matte refse ham der nede, et ~Iende muldyr. Hvis Gud lean tale gjennom et, unuelende muldyr, da kan H8n helt sikkert tale gjennom et menneske! Lagg merke til stakkars, gamle Moses - etter all den 32 33

18 tid. Jeg ~nsker A vise dere hva det vil si: En mann framfor Gud. Hvordan Korah og alle disse... Legg merke tu da Gud sa til Moses: "Ga ut av veien. Moses; Jeg ska! tu! ~delegge dem aile sammen, og gj~re deg tu en mektig nasjon. tj Moses kastet seg ned foran Gud og sa: "Gud, ta da meg!" Og Gud kunne ikke gi! over den mannen. Det var makten sorn en hellige hadde innfor Gud. Se pa det. Se pa gamle Esaias, som gikk tu kongen. Esekias: "Beskikk ditt hus for du kommer tu! df); Sa Sier Herren." Hvor forfjamset Esaias d ha vmrt da han etter et par timer matte ga tilbake igjen (til kong Esekias). Han ble m~tt av den Hellige And fordi Esekias vendte sitt ansikt mot veggen og gd.t h~ylydt: "Akk, Herre I kom dog i hu at jeg har vandret for ditt Asyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad-godt er i dine ~ine!" T!- rene rant nedover hans kinn. Gud hadde allerede beseglet hans dom, men b~nn forandret pa saken. Han sa til profeten: "GA til bake og fortell ham at han skal leve. tj Se pa Moses, for en stridsmann han var I Da han 1 sin siste tid kom di t (Kades) med sitt voldsomme temperament, tok han selv &ren istedenfor a g1 Gud &ren, og Gud tillot ham ikke... (a komme inn 1 landet). Det var selvf~lgelig ait sammen en forut-framst111ing av organisasjonene av 1 dag: metodistene, baptistene, pinsevennene og resten av dem - de rerer seg selv. For noen dager siden nektet en av de st~rste kirker a samarbeide angaende et ml6te, bare fordi de ikke fikk vrere alene om det. Jeg sa: "Jeg trenger ikke deres samarbeid. Hvor atsiet er. skal I6rnene samles." Og slik bie det. Bare gai1ske enkelt si Sannheten. da vii Gud ordne med resten. Og del' sto de: "Vi er de fremste." Jeg sa: "Jeg bryr meg ikke om hva dere er. Gud er den Fremste i vare liv." Slik er det. Det gjelder hva Gud Bier, og ikke hva kirken sier. Og hver eneste av kirkene... ; enhver his toriker som er vulig, kan se etter: Det har aldri vsart en menighet sornhar reist seg opp igjen nar den fl6rst bar fait. Gud legger dem pa hyllen. AIdri kan de (re1se seg opp 19jen.) Lutheranerne fait. metodistene fait, presbyterianerne fait, baptistene. hele rekken, og til og med pinsevennene. Gud la dem pa hyllen. Og hv1s dere tror at jeg er Guds profet, hl6r da pa f161gende -og jeg sier det under inspirasjon, ikke akkurat na, men det bar kommet (tu meg) fl6r: Det kommer ikke en eneste organisasjon - av hva jeg mener som organisasjon i det hele - til a bli representert i Guds Rike, men Gud skal skille de f~rste fruktene ut av hver av dem, fyl1e dem med Anden og ta dem opp 1 Herlighet. Slik er de~. Bibelen forutsierat den slste men1ghetstlder Laodikeamenighetstiden, som er en lunken tidsalder. Og det er akkurat dit kirken er kommet i dag. De er kommet derhen hvor de kanskje kan klappe 11t t i hendene og lage litt leven. hoppe opp og sparke litt til m~blene (sannsynligvis mentes 8. trampe i takt), men n4r det kommer virkelig an pa a leve et rent, hellig. usmittet, herliggjort liv, da er det like f jernt for dem S01"D.dagen er fra natten. Det er sant. Hva vi trenger i dag. er et gammeidags '! dl6 fra seg seiv', broder. der det ikke dreier seg om a-gi-seg-over-og-begynne-p!-ny,og sa (litt senere igjen) a-ga-tlibake-og-gl-seg-over-igjen. og sa senere gi-seg-over-lgjen..., men det dreier seg om a ga 'dit t (tram for Gud) og bli der inntil du er dl6d, og da - en d~d mann kjenner ikke til verden. Halleluja! Na vii jeg ikke begynne med det igjen. Se her, broder. la meg si deg noe: Etter at Gud fikk Sin ringe. gamle profet Moses... En gang var det noen som sa tu meg: "Jeg skal si deg at det viser hva Gud er, Han som dere kaller Gud: Han lot Sin tjener i stikken etter... " Moses' liv forll6p i perioder ps. fltlrti al'. Han var fl6rti ar da han bie kalt og fornektet av sine br~dre (Ap. gj. 7, 22-30). Sa dro han inn 1 villmarken og rl6ktet far i fl6rti al'. Da han var attl art sendte Han ham for Jl fr1 Israel ut fra Egypt. Da han sa var kommet nrer opp til det 10vede land, var han hundre og tjue ar gammel

19 ~ Han gikk da som en tmg mann, og hans syn... (var ikke sl~vet), et hundre og tjue Ar gammel! Men istedenfor A opph~ye Gud der nede (4. Mos. 20), opph~yet han seg selv framfor klippen. Det hendte der hvor Gud sa: 'Du skal tale til klippen; ikke sla den, men tal t il den.'. Klippen sku1le bare ~n gang bli sutt. Og Moses gikk dit ned i dnne og s10 pa klippen. Vannet kom ikke. SA s10 han igjen. Da kom det. Han sa: "Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann str~me frem for eder av denne klippe 1" Slik sto han der og brakte vannet fram, for Gud var n~dt til A h~re pa denne profeten fordi Ran hadde if~rt ham denne kraften. Men dette (at Moses slo pa klippen) var et brudd pa hele programmet i Guds Bibel. Kristus bie slatt ~n gang, 08 na taler vi til Klippen og sa bringer Den fram av Dets Vann. Jeg kan se ham for meg, (der Moses sto) den formiddagen. A, nar jeg tenker pa det bildet, da stanser mitt hjerte nesten. Gud sa: "Moses. du far si 'lev vel' til din forsamling; i dag skal Jeg kalle deg litt h~yere opp." Jeg kan se Moses for meg. der han star med det Iange skegget, og haret som hang ned langs ansiktet hans; de gamle ~yne.hans var fordunklet av tarene mens han skuet ut over sin forsamling - de som hadde knurret suk og som han hadde tatt i forsvar. Ran lot blikket ga over dem alle. SA begynte han A ga opp i fjeilet; han snudde seg rundt og viftet adj~ til demo SA klatret han opp, he It til toppen av fjellet.. Det var i april maned. SA sto han der og sa ut over det lovede land. Hvor gjerne han skulle ha gatt over (inn i landet)! Hans stakkars. gamle hjerte holdt pa A briste. Ban hadde ~nsket A ga inn i det lovede land med denne gruppen med j~der som han hadde ledet, og som han hadde statt i bresjen for pa ve1en. TArene rant ned kinnene hans. Ran snudde seg rundt og viftet enna en gang farvel til folket, som deres gamle pastor. NA gikk rundt. han og viftet pa 'denne maten' mens "han sa' seg Om jeg kunne fa sta der hvor Moses sto og skue ut over landskapet. Om Gud vii. ~nsker jeg 1 en av de n~rmeste maneder A fa sta pa fjellet der og se ut over det sted hvor de gikk over (og Inn i landet). Jeg sa en film en dag. Noen av mlne br~dre, omtrent 40 av mine br~dre som holder kampanjer, var der (1 Israel) og tok en film av landet. Da de gikk over stedet hvor Israels barn dro over og hvor Jesus bie d~pt, da begynte karene A rope og A juble, og det sa ut som om de ville rlve opp ahe buskene der ved stranden! Og hver eneste av alle' predikantene hoppet ut 1 'vannet, med klll!l"ne og alt, og sa begynte de A d~pe hverandre om 19jen! A, broder! det flns noe som beveger og oppliver (hjertet). De gikk inn i en bil og kj~rte et stykke til de kom til det sted hvor Israels barn en gang vandret. Buddy Robinson sa: "Stans herl" SA gikk han ut og l~p rundt der mens han priste Gud og ropte: "ltre vue Gud, Hallelujal" SA hoppet han inn igjen: "Kj~r vide re!" Det er riktig. Han had de det storartet! Om jeg kunne sd der hvor Moses en gang sto, pa denne kl1ppen, og hvor hansa ut over det lovede land I Han ~nsket A fa ga (lnn 1 landet); han snudde seg og sa ut over sin forsam1ing. sa viftet han farvel til dem ig-.1(1!n. TArene dryppet ned fra det lange skjegget hans. HRne time ~et seg. Denne gamle veteranen; pulssla- Rene begynte A bll svakere... 8rod~r. tro bare ikke at jeg gir litt over tll baptist- Iliden. men jeg kan si deg ~n ting: Moses var ikke fort 'pt: det var han ikke. nud lar ikke Sin tjener i stikken. 'JA bt'gynte d~den A na!rme seg, pulsen ble svakere, hans ~ynt'l begynte A bli dunkle mens han sa ut over landet. ~ 11~ Rom han ~nsket A ga over! Bans hjerte holdt pa A hr I..,te'. Da. i samme ~yeblikk som han skulle til A I1 yt tfl ut av dette livet, sa han opp - og der ved hans uld, ato KUppenl I'.,,, I Iilm (\r der, da er alt 1 orden

20 ',' SA steg han over pa Klippen, og Englene komog bar ham bort. Femtenhundre!r senere sto han.1 det lovede land ved siden av Elias og talte ~ed.jesus.. Ran kommer ikke tii! la deg va!i."ealene!. En av dissedager ma jeg komme ti1 veiens ende. Jeg er f~rtitre Ar gammel. na, og jeg begynner A bli temmelig medtatt. Jeg har preket i tjue!r. Jeg harvasset gjeimom vann og 1s;, jeg bar forrettet d!p til jeg.,nesten frqss ihjel. Jeg har gatt i junglene og overa1t hvor sykdommer og alt mu1ig la p! lure Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer tu A bli her. Men hvis jeg skal fa leve og fa se mer enn hittil, og jeg kanskje kommer tu A bl1 en gammel mann, hvis Jesus drqsyer, da kommerjeg antagelig tu A sd her Med hva jeg har av har, hengende ned. Alle av mitt folk (sannsynl1gvi,s profetens familie) blir verkbrudden nar de bli r. gamle, de begynner A skjel ve. N!r jeg har kjempet meg fram gjennom hvert felt slag, a11e mine venner er gatt bort, da skal jeg sta der og h~re vannet SOrn sl!r (mot stranden), mens jeg star der og skje1vende stqstter meg pa min stav pa 'denne' m!ten. Jeg qsnsker at jeg da kan ta dette gam1e Sverdet og stikke det tilbake i Evighetens skjede, ta av hjelmen og legge den ned, IqSfte opp handen - Ha1le1uja - og si: "Herre, skyv ut Livb!ten, for denne morgen drar jeg over;. n! ska1 jeg dra over Floden. rr Da. kommer Ran ikke til A la meg i stikken. Og mens jeg enn! er her, mens det er lyst, vii jeg preke, be og bqsnnfa1le, synge og gjqsre alt jeg kan for Guds IHke. NArmin sje1 begynner. A l~fte seg opp f~a dette legeme, og jeg da ser ned p! mine fotavtrykk, da qsnsker jeg at de skal vli!re p! den rette plassen, der hvor: " "Avskjeden etteriater vare fotavtrykk i tidens sand." (San$strofe) Skai vi bqsye v!re hoder ~ Teddy, vii du ga ti~ pianoet et ~yebl1kk:. V!r Himmelske Far, hvor glade vi er for disse mekti- gledesstunderj ge Jeg tror at jeg er litt p!virket, Herre, det er ganske enkelt den Hellige And som dqsper min sjel. Jeg kan ikke for det; det er noe som rqsrer ved meg. Jeg er s! takknemlig, Herre, for It ha a1le oppvaskba1jer og av- IqSpsrenner renset ut, for at den Hellige And kan komme. (Jeg qsnsker) A holde knekken ut av slangen slik at frelsens vann kan strqsmme ned nar som helst Gud qsnsker det, og A vli!re bedende om det. Som da Elba sa til Israels konge: "Grav hull, fa alle stenene ut, alle stokker og stumper, det kommer vann" (2. Kong. 3, 16-17). Takk, Herre; Du'bar ~t her i kveld. Og jeg tenker pa gamle profeten Moses! Gud velsigne hans edelmodige sjel. Som han sto der og s! ut over det lovede land, slik star vi her i kveld og ser den veien, Herre. Det eneste jeg ber om for meg selv, er at Du vu la denne Klippen fa vli!re der n!r jeg g!r. Gud, da vii alt vli!re 1 orden Med meg. Og ait jeg har gjort i dette livet, Herre, om jeg bare kan krype fram og rqsre ved Dine hellige fqstter en gang, og legge min uverdige hand pa demo Det vii betale meg igjen en million ganger. Vi vet alle sammen at vi ma ga den veien. Noen av oss kanskje om noen timer. Jeg vet ikke. Du vet det. Men vi er her, Fader, og mens den Hellige And, Bom har ~rt her nede for A velsigne Ditt folk, er her fremdeles, Fader, ber jeg om noe. Er det noen her som ikke er frelst, Herre, som ikke kjenner Deg som sin personlige Frelser og som ikke vet hvor de star i sitt forhold til Deg, da vii jeg be Deg, Herre, om Du bare vu..., ikke slik at disse mennesker hqsrer meg na, men jeg vii be Deg om at Du bare vu tale til deres hjerte og gi dem mot i kveld. Det kunne jo hende at det dste kallet kommer i kveld. Hva vet vi? Hvorfor ta en sjanse, nar hele Evigheten avhenger av dette? Hvis det fins noen, Herre, eller en som er egenr!dig og utenfor Veien, men som kanskje klatrer opp berget for A se inn i Landet, og da ikke blir mottatt. Gud, ma Kllppen v~re Med dem, jeg ber om det. Hjelp oss na, og v~lsign forsamlingen mens vi venter. Med deres hode bqsyet, hvis det fins en mann eller kvinne her, gutt eller jente