RÅDMANNEN OG RÅDMANNENS STAB

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 RÅDMANNEN OG RÅDMANNENS STAB Versjon 3.1 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

2 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 2 INNHOLD 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål ) Risør kommunes verdier ) Rådmannens ansvarsområde og organisering ) Rådmannens arbeid med tiltak i ) Rådmannens ansvar i budsjettvedtaket ) Tjenesteproduksjon ) Organisasjonsutvikling: rådmannens utviklingsarbeid ) Økonomiske rammer og forutsetninger ) Samlet vurdering av rådmannens utfordringer... 31

3 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 3 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål - Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet - Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Vi skal vokse gjennom - Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet - Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen - Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut - Vi skal ha mer besøk Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse, bedre levekår og klima er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.

4 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke

5 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE RGR: rådmannsgruppen (alle), OEO: rådmann Odd E. Olsen, NMA: kommunalsjef Nils Martin Andersen; ASH: kommunalsjef Aase Synnøve Hobbesland; IBL: kommunalsjef Inger Bømark Lunde Hovedoppgaver/ansvarsområder Strategisk overordnet lederansvar Overordnet samfunnsutvikling Næring Interkommunalt samarbeid Hovedkontakt mellom politisk og administrativt nivå Informasjon / kommunikasjon Internkontroll Beredskap Skoleeierrollen Oppfølging av planer Organisasjonsutvikling Koordinerende enhet (KE) Kompetanse Stabsfunksjoner Næring Juridisk/politisk Samfunnsplanlegging Kommuneoverlege/samfunnsmedisin Prosjekt/informasjon Primærkontakt for virksomhetslederne, inkludert personalansvar Barnehage, skole og voksenopplæring Enhet for barnehage Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Barneskolene Risør ungdomsskole Voksenopplæringen (VIRK) Helse og omsorg Enhet for omsorg Enhet for habilitering Barnevern NAV Helse Plan, teknisk, kultur og støtte Enhet for plan og byggesak Enhet for eiendom og tekniske tjenester Enhet for kultur Enhet for støttefunksjoner Ansvar RGR RGR OEO OEO OEO NMA NMA NMA IBL ASH ASH ASH ASH Ansvar OEO OEO OEO ASH NMA Ansvar IBL ASH NMA

6 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side TJENESTEUTVIKLING OPPFØLGING AV TJENESTEPRODUKSJON Strategisk overordnet lederansvar Det vil arbeides videre med å få på plass justert organisasjonsstruktur, med ansvars-, informasjons- og styringslinjer samt møtestruktur. I dette inngår tydeliggjøring av en gjennomgående struktur for ledelse og samarbeid med tillitsvalgtsapparatet på alle nivå i organisasjonen implementering av kommunens årshjul og operativ bruk av planverk møtestruktur med fast frekvens og agenda (med bl.a strategi- og innovasjonssamlinger og kompetanseutvikling/intern opplæring) forankring og effektuering av ny kommuneplan og handlingsprogram nytt system for budsjett- og personaloppfølging internkontroll (HMS og tjenestekvalitet) Interkommunalt samarbeid Både fra lokalt og sentralt politisk nivå er det de senere år satt sterkt politisk fokus på spørsmålet om kommunesammenslåing/kommunestruktur. Ordføreren i Risør tok i 2012/2013 initiativ til samtaler om temaet med nabokommuner og med de øvrige kommunene i Østre Agder. Lokalt har dette arbeidet i den senere tid blitt satt noe på vent. Dette skyldes blant annet at det sentralt er nedsatt et ekspertutvalg som skal komme med sin første delrapport 24. mars dette år. I denne rapporten vil ekspertutvalget komme med forslag til kriterier og prinsipper for en god kommuneinndeling basert på de oppgaver kommunene har i dag. Disse kriteriene skal brukes på lokalt, regionalt og sentralt nivå som et grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing og ny kommunestruktur. I ekspertutvalgets sluttrapport som vil komme i desember 2014 vil utvalget også vurdere kriteriene for nye oppgaver til kommunene. Rapportene fra ekspertutvalget vil trolig medføre økt aktivitet i forhold til spørsmålet om ny kommunestruktur hos oss. Se også kapittel 7.2 Samhandlingsreformen og samhandlingsprosjekt Gjennom Østre Agder deltar Risør kommune i oppfølging av samhandlingsavtaler med Sørlandet sykehus HF. Det arbeides også med å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbud Informasjon/kommunikasjon Politikere og deler av administrasjonen tok i bruk ipad før sommeren ipad ble tatt i bruk 2. halvår Ordningen skal evalueres, og det vil i løpet av året arbeides for å ytterligere effektivisere formidling av informasjon i forbindelse med politisk arbeid og redusere utsendelser av papir. Kommunens primære informasjonskanal er kommunens hjemmeside, som stadig må vedlikeholdes og videreutvikles. Ansattportal skal lanseres i løpet av 2014, i samme verktøy som hjemmesiden. Ved årsskiftet 13/14 hadde kommunens side på Facebook 1004 likere. Mulighetene for å øke oppmerksomheten om kommunens virksomhet gjennom bruk av

7 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 7 Facebook skal utnyttes på samme nivå som i 2013, hovedsakelig gjennom å dele informasjon fra hjemmesiden. Hytteeiermøte har blitt arrangert hver sommer de siste årene og referat fra møtet ble publisert på hjemmesiden i 2013 for å bedre mulighetene for oppfølging. Nytt møte vil arrangeres i 2014, og hjemmesiden vil igjen brukes aktivt. Det skal utarbeides profilhåndbok med maler når ny kommuneplan er vedtatt. Kommuneorganisasjonskomiteen ba i sin behandling av vannforsyningsproblemene som oppstod i juli 2013 (PS 87/13) rådmannen vurdere et system for sms-varsling til alle som får kommunalt vann i Risør Internkontroll Det vil arbeides videre med forbedringstiltak innen HMS og tjenestekvalitet, deriblant dokumentasjon, rapportering og kompetanseheving i bruk av QM+. Tiltak som skal gjennomføres i løpet av 2014 finnes i Tiltaksplan for revisjon av kommunens internkontrollsystem (PS 47/13). Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet - tjenestekvalitet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak.

8 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 8 Med bakgrunn i bystyrets vedtak (PS 30/13 Gjennomgang av saken ved Fargeskrinet barnehage Kontrollutvalgets rapport) har rådmannen utarbeidet en tiltaksplan for revisjon og utvikling av kommunens internkontrollsystem (PS 47/13 og 82/13). I saken ble det bevilget ,- til Rådmannens disposisjon til iverksettelse av planen i Alt arbeid med planen i 2013 ble tatt ut ved interne ressurser, og rådmannen vil søke om bruk av midler for plan internkontroll Vurdering av avviksrapportering siste år Enhetene har i ulik grad tatt i bruk QM+ som tjenestekvalitetsstyringsverktøy. Enhet for omsorg og enhet for habiliteringstjenester har hatt mest fokus på bruken av dette og registrert et langt større antall avviksmeldinger enn øvrige enheter. Enhet for habiliteringstjenester har i 2012 og 2013 hatt det klart største antall registrerte skademeldinger ansatt (424 av 465). Se videre omtale av dette i virksomhetsplanen for enheten. Det er i liten eller ingen grad registrert HMS avvik i øvrige enheter med unntak av vaktmestermeldinger/observasjonskort eiendom, hvor også enhet for omsorg og enhet for barnehage og barneskole har et antall registreringer. År Eiendom* Avvik tjenestekvalitet Skademelding ansatt** Skolemelding *** * Arbeidsseddel vaktmester og observasjonskort eiendom ** Skademelding ansatt inngår i HMS-området *** Tallene inkluderer testmeldinger og meldinger tilhørende annen kategori. Statistikken viser en klar økning i bruken av QM+ som rapporteringssystem, men det er mye arbeid som gjenstår, blant annet når det gjelder rollestyring, hensiktsmessige skjema og fokusområder, og korrekt bruk fra de ansattes side. Rådmannen har i 2013 arbeidet med å bedre struktur og bruk av QM+, og dette arbeidet vil videreføres i 2014 i henhold til vedtatte tiltaksplan. Blant tiltakene er å skape et tydeligere skille mellom HMS og tjenestekvalitet, både i ansattes forståelse og i riktig kategorisering av avvik. Tiltak for å redusere avvik Den enkelte enhet jobber kontinuerlig for å rette opp registrerte avvik. Rådmannen skal gå igjennom rapporteringen samlet hvert kvartal og stille systemspørsmål i tilknytning til disse. Så langt har systemspørsmålene i stor grad vært knyttet til bruk av verktøyet QM+, og det har vært tatt utgangspunkt i noen enkeltsaker. Noen sentrale tiltak knyttet til internkontroll og HMS for gjennomføring i 2014 Det skal iverksettes tiltak (skilting, plassering av askebegre, kurs) for å følge opp vedtaket om Risør kommune som røykfri arbeidsplass. HMS arbeidsgruppe: Arbeidsgruppen består av faste medlemmer som: kommunalsjef, personalsjef, hovedverneombud og suppleres med medlemmer etter behov. Arbeidsgruppen har regelmessige møter hvor fokuset er innspill til HMS tiltak i kommunen.

9 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 9 IKT sikkerhet og sårbarhet: Som en oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport ( ) er det utarbeidet en handlingsplan for videre arbeid med IKTsikkerhet og sårbarhet, samt at det er opprettet et personvernombud Skoleeierrollen Det vil i løpet av 2014 arbeides videre med å definere nærmere hva skoleeierrollen vil innebære, og jobbe frem felles strategier for virksomhetene. Alle virksomhetslederne (rektorene) deltar fra og med 1. januar 2014 i rådmannens ledergruppe og deltar i felles lederutviklingskurs. I områdemøtene ivaretas den faglige utviklingen i ledelsen ved den enkelte virksomhet. Skolene er inne i siste prosjektår med LP-modellen, og denne skal implementeres i videre drift. Andelen elever som får spesialundervisning er høy, både på landsbasis og i Risør. Det jobbes nasjonalt, og vil jobbes lokalt, for å se på driverne bak dette. Mulige alternativer til spesialundervisning, som også tjener elevene bedre (som eksempelvis endret/bedret tilpasset opplæring), vil vurderes. Samlet og innenfor den enkelte virksomhet skal det jobbes spesielt med overgangene (barnehage barneskole ungdomsskole videregående/arbeidsliv). Ungdomsskolen har dessuten tett samarbeid med videregående skole i forbindelse med tilpasset opplæring. Kommunens mål om å få skoleresultater over landsgjennomsnitt er ambisiøst, og vil kreve samordnet innsats, både mellom skolene, og med foreldre og politisk nivå. Skolens dag arrangeres for andre gang våren 2014, med særlig vekt på tilstandsrapport og videre arbeid med å på sikt nå kommuneplanens mål om høyere resultater ved avsluttet skolegang. Pedagogisk psykologisk tjeneste presenterer sine ansvarsområder og organisering i det interkommunale samarbeidet, med henblikk på Risør spesielt Oppfølging av planer Høsten 2014 skal det vedtas ny planstrategi. I løpet av høsten 2014 vil kommuneplanen være endelig vedtatt. Det betyr at for første gang på mange år har vi mulighet for å kjøre et gjennomgripende årshjul. Det betyr at det som er vedtatt i kommuneplanen veltes over/operasjonaliseres via Handlingsprogram og økonomiplan (HP/ØP) og budsjett med tilhørende virksomhetsplaner. Årsmeldingen skal svare direkte opp mot virksomhetsplanene som er kommunens retning. I løpet av 2014 vil vi teste ut om det er hensiktsmessig å ha virksomhetsplaner operasjonalisert ned på for eksempel skolenivå. Det vil også i forbindelse med planstrategien bli vurdert behov for å rullere enkelte temaplaner. Rådmannen legger til grunn at det skal være færrest mulig temaplaner Organisasjonsutvikling I forbindelse med oppretting av kommunalsjefsstillinger er det gjort enkelte endringer i organisasjonen. Rådmannen har jobbet med å utvikle en gjennomgående møtestruktur. Det er viktig for rådmannen å ha en tydelig og forutsigbar møtestruktur hvor rådmannen har mulighet til å sette dagsorden og hvor det er mulighet for gjensidig informasjonsutveksling mellom rådmannen og de ulike enhetene og mellom enhetene. Det er nå opprettet fem ulike møtestrukturer:

10 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 10 a) Rådmannens ledergruppe, 1 gang per uke Daglig drift, planlegging av innhold i møtestrukturer b) Rådmannens ledermøte, 1 gang per måned Årshjul, Kommuneplan, Internkontroll/HMS, Informasjon c) Områdemøter, 1 gang per måned Planlegging av komitemøter, drift, samordning d) Budsjett- og personalmøter, 1 gang per måned Gjennomgang av budsjettsituasjonen og aktuelle personalsaker e) Tillitsvalgts møte, 1 gang per kvartal Gjennomgang av årshjul, informasjonsutveksling mv Koordinerende Enhet Koordinerende enhet er lovpålagt via Helse og sosial-lovgivningen. Vi har valgt og organiserer inn ulike enheter, ikke bare representanter fra HS-områder. Det er møter ca. 1 gang per kvartal. KE ledes av kommunalsjef for område Helse- og omsorg. SLT står fast på agendaen med koordinators medvirkning Kompetanse Kompetanseutvikling er svært viktig for at kommunen skal kunne klare å møte de utfordringene som kommer. Kommunen har per i dag ikke en vedtatt kompetanseplan, men en har lagt inn i virksomhetsplanene et fokus på kompetansplanelegging i den enkelte enhet. Det er et mål å ferdigstille kompetanseplanen i løpet av SAMFUNNSUTVIKLING STRATEGISK UTVIKLING Overordnet samfunnsutvikling Planarbeid Mye ressurser vil gå med til kommuneplanarbeid også i Mengden arbeid som gjenstår avhenger i stor grad av høringsinnspill og politisk behandling av samlet kommuneplan. Arbeid med kommuneplan prioriteres over kapasitet til annet planleggingsarbeid, prosjektstøtte og kommunikasjonsarbeid. Kommunale boliger En utredning for en mer effektiv utnytting av kommunale utleieboliger ble bestilt i forbindelse med budsjettvedtaket (PS 128/13, pkt 11). Utredningen skal utføres av samfunnsplanlegger og skal gi en situasjonsbeskrivelse av de kommunale boligene samt foreslå tiltak på kort og lang sikt. Det vil også gjøres en vurdering av hvordan kommunen bør organisere boligarbeidet (sees i sammenheng med utredningen om Risør Vekst). Utredningen vil drøftes i komiteen i februar og mars Tiltak vil innarbeides i handlingsprogrammet Risør Vekst I forbindelse med PS 12/13 Handlingsprogram og økonomiplan, vedtok bystyret at Rådmannens skal gjøre en enkel utredning for etablering av Risør Vekst der formålet er å sikre kapital og investeringslyst for mer boligbygging, og eventuelt næringsutvikling, særlig i distriktene i kommunen. Også andre tiltak som kan bidra til å

11 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 11 styrke en miljø- og samfunnsnyttig boligbygging utredes. Det forutsettes at næringens erfaringer og råd tas inn i utredningsgrunnlaget. Utredningen skal gjennomføres av samfunnsplanlegger. Planstrategi I planstrategivedtaket fra 2012 (PS 73/12) framgår det at planstrategien bør rulleres når ny kommuneplan er vedtatt. Kommuneplanarbeidet har vært ressurskrevende, og i tillegg har kommunen hatt kapasitetsutfordringer. Det er derfor ikke satt i gang arbeid med mange av planene som planstrategien skisserte. En rullering av planstrategien skal startes opp høsten Det er naturlig at behovet for planer sees i lys av den ferske kommuneplanens hovedmål og kommunens kapasitetssituasjon. Rulleringen gjennomføres av samfunnsplanlegger Næring Næringsarbeidet er flyttet fra komité for næring og kultur til formannskapet. Dette er gjort for å styrke arbeidet og øke oppmerksomheten fra politikerne. Innenfor næringsfeltet er det et mål for Risør kommune å være en forutsigbar samarbeidspartner for næringslivet. Risør kommune ønsker å være i tett dialog med de som driver bedrift i kommunen, både gjennom bedriftsbesøk og gjennom tilgjengelighet ved spørsmål og andre henvendelser. I tillegg ønsker kommunen å være både løsningsorientert og fleksibel i dialog med de som etablerer næringsvirksomhet i kommunen. I 2014 er det følgende oppgaver som krever mest oppmerksomhet innen næringsfeltet: Regionalt næringsfond for Østregionen (RNØ) Strategisk næringsplan for Østre Agder Vinn-planen for Agder Næringsarealer i Risør kommune Risør By AS BeyondRisør 2014 Masterkurs i design og entreprenørskap MDE Entreprenørskapsmobilisering (SKRIK) Samarbeid med Sørlandsporten Næringshage Sørlandsporten Teknologinettverk (STN) Sørlandet Helsepark Næringsforum 2014 Regionalt næringsfond for Østregionen (RNØ) RNØ avholdt åtte møter i 2013 og planlegger samme antall møter i I disse møtene behandles søknader om tilskudd til bedriftsetableringer eller utviklingsprosjekter fra alle regionens fem kommuner. Utarbeidelsen av saksfremlegg til disse møtene krever tett dialog med søkeren om det konkrete prosjektet. Risør kommune behandler nærmere 20 saker pr år. Som følge av en reduksjon i regionale utviklingsmidler fra KMD reduseres midlene til de regionale næringsfondene i Aust-Agder fra 8,6 mill. kroner i 2013 til 6,3 mill. kroner i Det foreslås en reduksjon til RNØ på kr. 0,5 mill. kr. Fra kr. 3 mill. i 2013 til kr. 2,5 mill. i I tillegg er det vedtatt å dekke følgende tiltak via midler avsatt til regionale næringsfond i Østregionen i 2014:

12 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 12 Utviklingstiltak i Østregionen med kroner. Eventuelt tilskudd til industrinettverket Sørlandsporten Teknologinettverk (STN) bevilges herfra. Sørlandsporten Næringshage AS med kroner. Beyond Risør med kroner. Strategisk næringsplan for Østre Agder Arbeidet med en felles strategisk næringsplan for Østre Agder er i gang. Alle kommunene (Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Arendal og Grimstad) har gjennom politiske vedtak høsten 2013 bestemt å inngå i dette strategiske arbeidet og gjennom offentlig anbud er Telemarksforskning valgt som prosessleder for arbeidet. Risør kommune, ved næringssjef, er prosjektansvarlig for dette arbeidet som vil få stort fokus første halvår av Vinn-planen for Agder Aust- og Vest-Agder skal i gang med å lage en felles Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder - "VINN-planen" (Verdiskaping og INNovasjon). Formålet med "VINN-planen" er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor. Planen skal sette mål for næringslivsutvikling og verdiskaping i Agder, og gjennomføring av planen skal bidra til at Agder blir et enda bedre sted å bo og arbeide i. På grunn av det pågående arbeidet med strategisk næringsplan for Østre Agder inviteres næringssjefen i Risør kommune med i dette innledende arbeidet. Næringsarealer i Risør kommune Relativt stor etterspørsel etter næringsarealer i Risør kommune gjennom det siste året, gjør at administrasjonen må fokusere på å opparbeide og ferdigstille et mangfold av næringsarealer. Det har spesielt blitt arbeidet med klargjøring av Risør Næringspark, Moland Øst, i Her har Risør kommune blant annet vært pådriver for å tilrettelegge for bredbånd og fiber som er avgjørende for om bedrifter ønsker og kan etablere seg på området. Det vil fortsatt være store oppgaver knyttet til klargjøring av Risør Næringspark også i Prioritering i Handlingsprogrammet : - Risør Næringspark - Moland Øst - Hestemyr - Risør Næringspark - Moland Vest Risør By AS Etter initiativ fra Risør Gårdeierforening vedtok både Risør Reiselivslag, Handelsstanden i Risør og Risør Gårdeierforening i sine årsmøter våren 2013 å gå inn i en prosess hvor man ser på mulighetene for å etablere et felles byselskap. Risør kommune har tatt på seg oppgaven å gjennomføre et forprosjekt. Dette forprosjektet har blitt ledet av en ekstern konsulent og ble formelt avsluttet I 2014 vil arbeidet med Risør By AS knytte seg til selve etableringen av selskapet. Det skal også fremmes en politisk sak om hvordan Risør kommune skal inngå i dette arbeidet, med spesielt fokus på hvordan Risør kommune i fremtiden skal organiserer sin vertskapsfunksjon. I forprosjektets fremdriftsplan planlegges det en politisk behandling av denne saken våren 2014.

13 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 13 BeyondRisør 2014 BeyondRisør er et prosjekt i Risør kommune som har utviklet seg under enhet for kultur, og som bygger på Risørs satsning på kunst og kultur. Utviklingen av prosjektet har vist at det dreier seg stadig mer som et verktøy for næringsutvikling i Risør og fra og med 2014 er prosjektansvaret lagt til næringssjefen i Risør kommune. BeyondRisør har en sterk faglig styringsgruppe som også ledes av næringssjefen. Styringsgruppen består ellers av designrådgiver i Norsk Designråd Benedicte Wildhagen, industridesigner Katinka Von Der Lippe, Næringssjef i Aust-Agder fylke Wenche Fresvik og tidligere utviklingsleder i BeyondRisør Nina Gresvig. Masterkurs i design og entreprenørskap MDE Siden 2009 har det vært arbeidet med en skoleetablering i Risør. Først var tankene å etablere et folkehøgskolekonsept i kommunen, men prosjektet har utviklet seg og ved å satse på det nettverket og kompetansen som ligger i BeyondRisør har Risør kommune fått støtte av Aust-Agder utviklings- og kompetansefond til å utvikle et unikt masterkurs i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Agder (UiA). Prosjektet har foreløpig mottatt støtte for første prosjektår, 2014, og må fremme ny søknad om støtte for pilotåret 2015 innen september Prosjektet ledes av næringssjefen i Risør kommune i tett samarbeid med pro-rektor ved AHO Rachel Troye og Erik Arntsen ved UiA. Entreprenørskapsmobilisering (SKRIK) Aust-Agder fylke utlyste høsten 2013 en SKRIK million (Samhandling, Kreativitet, Risiko, Innovasjon, Kompetanse) til mobilisering for økt entreprenørskap i distriktskommunene i Aust-Agder. Alle distriktskommunene og regionrådene i Aust- Agder kunne søke på denne tilskuddsordningen og Risør kommune fremmet i november 2013 en søknad i samarbeid med Sørlandsporten Næringshage, Arendal kommune og Etablerersenteret IKS ble denne søknaden innvilget og Aust-Agder fylkeskommune bevilger dermed et tilskudd på kr ,- til Risør kommune. Sammen med næringssjefen i Arendal kommune og næringssjefen i Aust-Agder fylkeskommune vil næringssjefen i Risør kommune utgjøre styringsgruppen for dette prosjektet som vil pågå i Målet med prosjektet er å utvikle verktøy og gjennomføre aktiviteter som etter hvert fører til økt entreprenørskap i hele Aust-Agder Samarbeid med Sørlandsporten Næringshage Sørlandsporten Næringshage er en sentral aktør innen næringsutvikling i vår region og et kompetansemiljø som det er viktig å ha nær dialog med. I tillegg til å representere et spennende kontorfellesskap for små bedrifter i etableringsfasen er det også et miljø som Risør kommune benytter i veiledning av sine etablerere. Sørlandsporten Næringshage har egne initiativ til næringsutviklingsprosjekter og i 2014 vil Risør kommune samarbeide tett med Sørlandsporten Næringshage både i forhold til MDE og SKRIK. Risør kommune ved næringssjefen er observatør i møtene til styre i Sørlandsporten Næringshage. Dette styret ledes av næringssjefen i Aust-Agder fylkeskommune, Wenche Fresvik.

14 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 14 Sørlandsporten Teknologinettverk (STN) STN avholder to medlemsmøter hvert år og næringsmedarbeiderne inviteres til disse møtene. Medlemsmøtene er en god arena for å være i kontinuerlig dialog med de store mekaniske bedriftene i området, og det er en arena for å diskutere felles utfordringer for næringslivet, både når det gjelder infrastruktur, rekruttering og kompetanse. STN er et viktig nettverk for Risør kommune. Her får vi direkte tilbakemeldinger på hva som er viktig for noen av de største arbeidsplassene i regionen og disse tilbakemeldingene er sentrale i næringsplanarbeidet som pågår i Sørlandet Helsepark Etableringen av Sørlandet Helsepark representerer et spennende utviklingsområde for Risør kommune og næringslivet i regionen. Det er viktig at Risør kommune er i tett dialog med aktørene og kompetansemiljøene som arbeider for å etablere aktivitet og innhold i Sørlandet Helsepark i Næringsforum 2014 Målet med Næringsforum er å invitere næringslivet til dialog med politikerne i Risør kommune. Gjennom 2013 er det invitert til to møter i Næringsforum. I 2014 må dette forumet evalueres i forhold til innhold, sted og tid. Formannskapet må ta eierskap til disse møtene og aktivt sette agendaen og være tilstede. Det har lite hensikt å skape arenaer og møtesteder for næringsliv og politikk om ingen av partnerne finner det hensiktsmessig og viktig å delta Beredskap Kommunen har ny beredskapskoordinator fra og med januar 2014, ansatt i Enhet for eiendom og tekniske tjenester. Rådmannen vil i den forbindelse ha et ekstra ansvar med å sette ny koordinator inn i det løpende beredskapsarbeidet, og følge opp tiltak som er anbefalt i utførte ROS-analyser. 3.4 DEMOKRATI OPPFØLGING AV POLITISK NIVÅ Hovedkontakt mellom politisk og administrativt nivå Rådmannen har ansvaret for hovedkontakten mellom politisk og administrativt nivå. Dette er et arbeid som foregår ved faste ukentlige møter mellom rådmann og ordfører og ellers møter og samtaler ved behov. I disse møtene tar ordfører opp spørsmål som ønskes avklart av administrasjonen, spørsmål ordføreren har fått i sin ombudsrolle og ellers spørsmål som må avklares mellom politisk og administrativt nivå. Rådmannen tar også opp spørsmål som trenger politisk avklaring. Samspillet mellom ordfører og rådmann er særdeles viktig for at vi skal lykkes i samspillet mellom politisk og administrativt nivå. Politisk sekretariat Alle sakslister legges ut på internett via kommunens hjemmeside. Politikerne får melding på e-post så snart dokumentene er tilgjengelige. De medlemmene som ønsker det, får i tillegg innkallingene til møtene elektronisk. Alle faste medlemmer i bystyret, formannskapet og komiteene samt de første varamedlemmene har fått utlevert ipads.

15 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 15 Politikere som ikke har fått utlevert en ipad, får tilsendt sakslisten på papir. Møtene i bystyret, formannskapet og komiteene har siden juni 2012 vært papirløse. Møtene i bystyret og formannskapet, som avholdes på Rådhuset, blir overført på internett ved bruk av tre web-kameraer. Den politiske organiseringen ble evaluert høsten Antall komiteer er redusert fra fem til fire med virkning fra 1. januar Antall medlemmer i hver komité er økt fra fem til sju. 3.5 ORGANISERING Med virkning fra høsten 2013 og årsskiftet har vi utvidet til tre kommunalsjefer, og de har blitt mer fagrettet. Den administrative organiseringen vil nå samsvare mer med justert politisk organisering etter evalueringens konklusjoner høsten I løpet av 2014 vil intern fordeling av ansvarsområder vurderes nærmere. Totalt er 9 ansatte tilknyttet rådmannens kontor, fordelt på 8,6 årsverk. To av kommunalsjefene er budsjettmessig ført innenfor egne ansvarsområder.

16 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 16 4) Rådmannens arbeid med tiltak i 2014 Rådmannen har et overordnet ansvar for å initiere, styre og støtte enhetene i sitt arbeid med å nå målene i kommuneplanen og i sine virksomhetsplaner. Rådmannen vil videreutvikle prosjektstyringsrutiner, herunder videreføring av prosjekt i drift etter prosjekttidens utløp. 4.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN Satsingsområde Kunnskap Vi vil øke kunnskapen om og forstå årsaker til skoleresultatene Relasjonene mellom jevnaldrende barn og unge og relasjonene mellom lærerne og elevene har stor betydning for elevenes læring, atferd og opplevelse av læringssituasjonen. Skolene gjennomfører hvert år den obligatoriske elevundersøkelsen som gir er en viktig indikator med hensyn til forholdene ved skolen(e). Vi får et tidsbrudd i undersøkelsesrekken da Utdanningsdirektoratet har endret tidspunkt for gjennomføring og noe av innholdet i undersøkelsen. Vi kan derfor ikke uten videre sammenligne de siste resultatene med tidligere års resultater. Kvello-, LP-modellen, Kjærlighet og grenser, er blant de mest sentrale satsingene for å styrke foreldrerollen, fremme et godt læringsmiljø og gjennom tidlig innsats og treffsikre tiltak hindre utvikling av problematferd, og vil ha fortsatt fokus. Vi vil øke kvaliteten på innhold i barnehage og grunnskolen Grunnskolepoengene viser variasjon fra år til år, og 2013-resultatet er det neste beste gjennom de siste fem år. Det er med dette grunn til å tro at skolenes systematiske arbeid med grunnleggende ferdigheter, læreplaner og gjennomgang av lærestoff bidrar til bedre resultater for elevene. Det jobbes kontinuerlig med å fornye/forbedre undervisningsmetoder og heve kompetansen hos skolenes tilsatte. Endring- og videreutviklingsarbeid krever god forankring og tar tid. Leseprosjekt og vurdering for læring er eksempler på dette, og trykket på disse satsingsområdene vil fortsette. Det satses på systematisk videre- og etterutdanning av lærere innenfor satsingen kompetanse for kvalitet. 6 lærere har søkt om opptak høsten Vurdering med henblikk på den kompetansen skolen har behov for (p.t. matematikk, kroppsøving, spesialpedagogikk) og tildeling av plasser skjer i løpet av våren. Ved siden av individuell kompetanseheving er også kommunenes satsing på LP (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) en heving av kompetansen til alle lærere i kommunen. (Opplæring i bruk av LP-modellen innbefatter også assistene i skolen.) Videre implementering av Ungt Entreprenørskapsprogrammer jobbes det stadig med, men hovedfokus på denne satsingen vil komme først når leseprosjektet og vurdering for læring er godt forankret hos elever, lærere og skoleledelse. Best effekt oppnås med tett fokus på få konkrete tiltak over tid. Det opprettes en mottaksklasse ved Risør barneskole for nyankomne barn i alderen 6-12 år (1. 7. klassetrinn). Ungdomsskoleelever og voksne får norskopplæring ved VIRK.

17 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 17 Risørbarnehagene leverer barnehagetjenester av høy kvalitet. Arbeid med kvalitetsheving i barnehagene skiller seg fra skolene da barnehagen i Norge ikke er obligatorisk, og derfor ikke en del av opplæringsløpet. Barnehagen er imidlertid et viktig og godt tilbud til barn, og satsing på Kvello-modellen er sentral i videreutvikling av barnehagene i Risør. Vi vil legge til rette for aktivt eierskap til de kommunale barnehagene og skolene Se punkt om skoleeierrollen Satsingsområde Regional utvikling Det ventes stor aktivitet knyttet til vurdering av ny kommunestruktur i løpet av 2014, se punkt om interkommunalt samarbeid Satsingsområde Attraktivitet Se punkt 3.3 samfunnsutvikling Kommuneorganisasjonen Se punkt om strategisk overordnet ledelse og om organisasjonsutvikling. 4.2 GJENNOMGRIPENDE TEMA Folkehelse og levekår Kommunen skal i henhold til folkehelseloven (2012) ha løpende oversikt over helsetilstanden i kommunen og sentrale påvirkningsfaktorer, med skriftlig dokumentasjon hvert 4. år. Oversikten skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi (neste gang i ), og det tas sikte på å utarbeide første versjon allerede i Alle enhetene skal bidra til det løpende oversiktsarbeidet og til bedre folkehelse gjennom sin virksomhet. Koordinering av arbeidet med oversiktsdokumentet er lagt til rådgiver i rådmannens stab og folkehelsekoordinator i Enhet for omsorg. Rådmannen skal følge opp enhetenes rapportering i årsmelding 2014, og tydeliggjøre forventningene til planlegging i forbindelse med utarbeidelse av virksomhetsplan for Komiteene og bystyret skal orienteres om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i løpet av 1. halvår Miljø og klima Risør kommune har inngått regionale avtaler om Klimapartner og Miljøfyrtårn, og dette vil følges opp via Rådmannens ledermøte og ut i hele organisasjonen. 4.3 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, jfr. ref.nr. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende Revisjon av internkontrollsystem (T) RÅD ALLE Arealanalyse Leideren / Flisvika inkludert kyststi (U) RÅD BYG BeyondRisør (U) RÅD KUL Forsterkede boliger til bostedsløse (T) RÅD OMS, ETT, NAV Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbud (T) RÅD OMS

18 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side Kommunale utleieboliger (U) RÅD OMS, ETT, NAV Legevakttjenesten (U) RÅD OMS, Helse Kommunelegefunksjonen (U) RÅD OMS, Helse Samlokalisering av helsetjenester i Helsehus (U) RÅD OMS, Helse Kompetanseplan (U) RÅD STØ Ny kommunestruktur (U) RÅD Kommuneplan (U) RÅD Næringsplan (U) RÅD Parkering i sentrum (U) RÅD ETT Rullering av planstrategi (U) RÅD Bobiler (U) RÅD ETT FV 416 (P) RÅD ETT Stamveinettt E18 parsell Vinterkjær (P) RÅD Næringsarealer (T) RÅD Markedsføring (T) RÅD Det historiske Risør (U/T) KUL RÅD Omlegging av turistinformasjonen (T) KUL RÅD Risør Vekst (U) RÅD Rådmannens kommentar Tiltakene er nærmere omtalt i handlingsprogrammet. Utover dette kan særlig nevnes: FV 416 Pådriverfunksjonen i utbedring av FV 416 inkluderer hele strekningen opp til Vinterkjær. Omlegging av turistinformasjonen Risør Turistinformasjon og oppgavene som ivaretas der ses i sammenheng med Risør By. Organisatorisk plassering av turistinformasjonen bør ses på. Risør Vekst (U) Utredningen ble foreslått under behandlingen av handlingsprogrammet, og vil prioriteres i løpet av Vedtak: Ny, prioritert utredning: Rådmannen gjør en enkel utredning for etablering av Risør Vekst der formålet er å sikre kapital og investeringslyst for mer boligbygging, og eventuelt næringsutvikling, særlig i distriktene i kommunen. Også andre tiltak som kan bidra til å styrke en miljø- og samfunnsnyttig boligbygging utredes. Det forutsettes at næringens erfaringer og råd tas inn i utredningsgrunnlaget.

19 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 19 5) Rådmannens ansvar i budsjettvedtaket PS 128/13 Budsjett 2014 Vedtakets punkt 1 m Det avsettes kr til tiltak for befolkningsøkning ved rekruttering og tilrettelegging for familier fra europeiske land. Kommentar: Ordføreren har et særskilt ansvar med å følge opp dette vedtaket. Arbeidet samordnes med Gjerstad kommune. Jfr. Orientering gitt av ordføreren i formannskapets møte i februar Vedtakets punkt 5 Barnevernet ønskes styrket. Bevilgninger avventes i forhold til etablering av interkommunalt barnevern. Rådmannen kommer tilbake til en egen sak. Kommentar: Sak fremmes for politisk behandling i april 2014 Vedtakets punkt 6 I følge Kostra-tall har Risør i flere år ligget høyt på utgifter til skole, SFO og barnehage sammenlignet med tilsvarende kommuner. Samtidig er det enighet om at det skal satses på denne sektoren i årene framover. Det er viktig å finne årsaken(e) til det høye kostnadsnivået og identifisere eventuelle tiltak som kan redusere dette. Komite for barnehage, skole og voksenopplæring bes om å ta tak i denne problemstillingen og rapportere til bystyret i løpet av første halvår Kommentar: Arbeidet starter med Kostra informasjon i kommiteens møte i mars Vedtakets punkt 7 Flyktninger som er bosatt i kommunen trenger språkopplæring gjennom språkopplæringsplasser. Risør kommune må ta et større ansvar for å tilrettelegge for slik språkopplæring og bør ha mellom 10 og 15 flyktninger i språkopplæring i løpet av 2014, spesielt innen drift- og vaktmesteroppgaver. Kommentar: Gjennomført. Vedtakets punkt 9 Grunnlovsjubileet markeres ved hjelp av frivillig innsats og en komite ledet av ordføreren. Kostnadene dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Kommentar: Bystyret bevilget kr til dette i februar Beløpet dekkes av disposisjonsfond. Bevilgningen disponeres av ordfører i samråd med rådmannen. Vedtakets punkt 10 Ved et positivt vedtak fra Aust-Agder fylkeskommune om oppjustering av Kvernvikveien, avsetter bystyret kr til å dekke renter og avdrag ved kommunens forskuttering. Rådmannen kommer tilbake med sak til bystyret. Kommentar: Rådmannen følger opp dersom positivt vedtak i fylkeskommunen.

20 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 20 Vedtakets punkt 11 Det arbeides for mer effektiv utnytting av eksisterende kommunale boliger og en gjennomgang av kommunens totale boligbehov. Utgifter dekkes innenfor enhetens rammer. Kommentar: Rådmannen har i første kvartal 2014 satt av utredningsressurser for å fremme en helhetlig sak til politisk behandling. Vedtakets punkt 12 I følge Kostra-tall ligger Risør nå høyt på utgifter til administrasjon sammenlignet med tilsvarende kommuner. Det er viktig å finne årsaken(e) til det høye kostnadsnivået og identifisere eventuelle tiltak som kan redusere dette. Rådmannen bes om å ta tak i denne problemstillingen og rapportere til formannskapet i løpet av første halvår Kommentar: Avventer Kostra tall for Saken følges opp i formannskapet 1. halvår Vedtakets punkt 13 Bystyret har en målsetting om på sikt å redusere antall administrative stillinger. En nedtrapping bør fortrinnsvis skje ved naturlig avgang. Saken tas opp som drøftingssak i formannskapet i løpet av første halvår 2014 og innarbeides i langtidsbudsjettet for Kommentar: Ses i sammenheng med vedtakets pkt. 12, og vil bli drøftet i samme sak. Vedtakets punkt 15 Det statlige tilskuddet som følger Asylmottaket er ikke arbeidet inn i kommunens driftsbudsjett for Bystyret ønsker en sak om hvordan disse midlene skal disponeres inn for bystyret innen februar Disponeringen av tilskuddet skal foruten å hensynta asylsøkernes liv og helse bidra til god integrering og gode relasjoner mellom asylsøkerne og lokalsamfunnet. Kommentar: Sak om disponering av statlige tilskuddsmidler har vært til politisk behandling i februar (PS 20/14)

21 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 21 6) Tjenesteproduksjon Kommunens tjenesteproduksjon skjer hovedsakelig gjennom driftsenhetene. Rådmannen og rådmannens stab støtter enhetene i sin virksomhet, og koordinerer enhetsoverskridende oppgaver. Rådmannen følger utviklingen på de områdene som ikke hører direkte inn under én enkelt driftsenhet. 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Brukere av kommunens tjenester er hovedsakelig omtalt under enhetenes områder. Her ses brukere som innbyggere totalt, og brukere som ikke hører direkte til enhetenes tjenesteproduksjon. Befolkning i Risør kommune Aldersgruppe år år år år år år år Totalt Kilde: SSB Tabell: 07459: Folkemengde 1. januar (K) Utvikling i de nedre og øvre aldersgruppene siden år 2000 Resultater ved Risør videregående skole, standpunktkarakterer Felles fag 3,5 (3,4 / 3,5) 3,6 (3,4 / 3,6) 3,5 (3,4 / 3,5) 3,8 (3,5 / 3,5) Programfag 3,5 (3,8 / 3,9) 3,7 (3,8 / 3,9) 4,1 (3,9 / 3,9) 3,9 (3,9 / 3,9) Antall elever Kilde: Skoleporten ( Det er funnet gjennomsnitt av resultater i de fagene som tilbys ved Risør vgs, og for resultatene i de samme fagene i Aust-Agder fylke/landet (tallene i parentes).

22 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 22 Pendling netto utpendling Risør Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Kilde: SSB tabell tall for 2013 foreligger ikke pr Netto innflytting Status siste periode Innflytting 3,48 % (2,33 %) 3,71 % (2,63 %) 4,02 % (2,71 %) 3,33 % (2,48 %) 3,75 % (2,46 %) Utflytting -3,48 % (-2,24 %) -4,05 % (-2,34 %) -3,8 % (-2,49 %) -4,04 % (-2,39 %) -3,87 % (-2,50 %) Netto innflytting 0 % (0,09 %) -0,33 % (0,29 %) 0,22 % (0,22 %) 0,18 % (0,09 %) 0,12 % (-0,04 %) Kilde: SSB tabell Tallene i parentes er for Aust-Agder. Inn- og utflytting gir uttrykk for flytting mellom kommunene i Norge. Personer som flytter direkte til eller fra utlandet regnes som inn- og utvandring og er ikke med i innflyttingsstatistikken. Mål for perioden Innflytting 3,50 % 3,60% 3,70 % 3,80 % Utflytting -3,10 % -3,00 % -2,90 % -2,80 % Netto innflytting 0,40 % 0,60 % 0,80 % 1,00 % Antall arbeidsplasser Risør kommune Nabokommunene; - Gjerstad - Tvedestrand - Arendal - Vegårshei - Kragerø Kilde: SSB tall for 2013 foreligger ikke pr Antall overnattingsdøgn hoteller, camping og hyttegrend Hotellovernatting Camping / Hyttegrend Kilde: Statistikknett Sørlandet Det finnes ikke tall for Risør alene, men for Risør og Tvedestrand samlet. Det er fra 2012 en nedgang i nordmenns overnattingsdøgn på hotell, og en liten økning i utlendingers bruk av hotell. Motsatt er det for overnattingsdøgn på camping og

23 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 23 hyttegrend, med lavere antall for utlendinger enn i 2012, men markant økning i nordmenns antall overnattingsdøgn. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Resultat av siste brukerundersøkelse Kommunetesten Forbrukerrådet har sammenstilt diverse tester og trukket konklusjoner om kommunens servicenivå. Den siste Kommunetesten ble publisert høsten Informasjonsansvarlig kommunalsjefs kommentarer til undersøkelsen: Ved forrige måling skåret vi 90 poeng mot siste måling 60,8 poeng. Fra å være en av de beste skåret vi i 2013 på gjennomsnittet. Vi skårer 0 poeng på Informasjonstjenesten samt Fritid og kultur. Slik vi forstår undersøkelsen har to anonyme telefonsamtaler til kommunen i mai / juni ikke fått tilfredsstillende svar. Imidlertid er vi glade for at følgende skårer høyt: Barn og skole, Sosiale tjenester samt pleie- og omsorg. Vi har et ønske om å stadig forbedre oss på service. Imidlertid er det ingen planer om å øke ressursene til dette området. Sist vi fikk omtale i pressen var fra kommunetesten Den gangen var vi best. Konklusjon i Kommunetesten 2011: Store kommuner gjør det bedre enn små kommuner. Hvilket parti som styrer, har lite å si. Med slike undersøkelser vil testresultatene variere. Vi vil tilstrebe å skåre høyt, ettersom det kan gi grunnlag for positiv presseomtale og dermed bedre omdømme Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Kommunetestens funn innenfor tema informasjon har vært drøftet i og med publikumstjenesten, og det er gjennomført endringer for å bedre møte publikum på blant annet kommunens hjemmeside og henvisninger på sentralbordets telefonsvarer. 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET Status og mål for indikatorer i kommuneplanen En del av indikatorene i kommuneplanen er omtalt andre steder, som i punkt 6.1. Elevundersøkelsen Videregående 1.trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring 1,2 (1,3 / 1,3) - - 1,4 (1,4 / 1,3) 3,6 (3,7 / 3,8) 3,9 (4,1 / 4,2) 1,4 (1,3 / 1,3) 3,8 (3,8 / 3,8) 4,2 (4,2 / 4,2) 1,4 (1,4 / 1,3) 3,6 (3,7 / 3,8) 4,2 (4,2 / 4,2) Kilde: Skoleporten ( *) Tallene i parentes er Aust-Agder fylke / landet. For tallene om mobbing er beste resultat så lavt som mulig, for de andre er beste resultat så høyt som mulig.

24 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 24 Formelle interkommunale samarbeid Status siste periode Vertskommunesamarbeid *) 11**) 11 Kommunal 27 samarbeid IKS AS Kilde: Samarbeid på tvers i Østre-Agder & Risør kommune *) Samarbeid om erstatningsordningen for tidligere barnehjemsbarn avsluttet. **) Risør gikk inn i samarbeidet om undersøkelsesfasen i barnevernet. I 2013 er det også interkommunalt samarbeid om kommunal øyeblikkelig hjelp på Myratunet i Arendal. Mål for perioden Vertskommunesamarbeid Det er en målsetning å øke antall vertskommunesamarbeid, mens samarbeid innen de øvrige kategoriene holdes på dagens nivå. Vertskommunesamarbeid: 11 Arendal: Arendal legevakt, Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder, Østre Agder brannvesen, 110 Sentralen Agder, Interkommunalt Utvalg mot Akuttforurensning, Østre Agder krisesenter Risør: Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste Tvedestrand: Felles skatteoppkrever i Østregionen, Kulturskolen Øst i Agder Vegårshei: DDØ Åmli: Felles veterinærvaktordning 27-samarbeid: 5 Barnevernssamarbeidet i Østregionen, Friluftsrådet Sør, Interkommunal forsikringsordning, Offentlig Fellesinnkjøp på Agder, Østre Agder IKS: 2 Arendal Revisjonsdistrikt, Aust-Agder kulturhistoriske senter AS: 10 Agder Energi, Aust-Agder Næringsselskap, Durapart, Fiskerihavna Risør, Lisand Industrier, Moland Biovarme, NKS Rehabilitering Sørlandet, RTA, Søndeled Bygg, Visit Sørlandet) Forskningsrådets bevilgninger til Aust-Agder Aust-Agder 14,3 16,2 12,8 15,6 Vest-Agder 63,8 57,2 49,3 38,8 Totalt i landet 6390,2 6682,6 6519,2 6539,2 Kilde: Forskningsrådet. Beløp i millioner kroner

25 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 25 Folkehelsebarometeret, utvalgte indikatorer I 2014 vil det fokuseres på organisering av arbeid med å oppfylle Folkehelselovens krav om å holde løpende oversikt over helsetilstanden i kommunen og identifisere viktige påvirkningsfaktorer ( 5), med utgangspunkt i Folkehelseinstituttets folkehelseprofil. Kilde: Folkehelseinstituttet (fhi), januar 2014.

26 Virksomhetsplan - Rådmannen og rådmannens stab 2014 side 26 Kvalitet på kommunens hjemmesider Plassering 377 / / Poeng / uttelling - Tilgjengelighet - Brukertilpasning - Nyttig innhold 45 % 50 % (64 %) 58 % (64 %) 31 % (58 %) 51 % 50 % (61 %) 57 % (65 %) 46 % (61 %) 64 % 78 % (59 %) 62 % (65 %) 51 % (56 %) Antall stjerner (av 6 mulige) Kilde: DIFI Kvalitet på nett undersøkelsen, kvalitet.difi.no Plassering er angitt som nr. av alle kommuner (429) / nr. blant kommunene i fylket (17). Poeng / uttelling tallene i parentes er snitt for alle testede nettsteder. Kommunen lanserte ny nettside med ny portalleverandør i Kommentarer til resultatene: Tilgjengelighet: kun mindre betydelige årsaker til trekk i poeng. Brukertilpasning: vi får trekk for at det ikke er optimalisert for god ytelse og rask nedlastning, ikke tilpasset mobile enheter, og at det ikke er beskrivende sidetitler og adresser. Dette har vært knyttet til mangler i leverandørens løsning, men kom i stor grad på plass sent Vi vil jobbe videre med å forbedre løsningene i Nyttig innhold: Vi får trekk for at vi ikke legger til rette for elektroniske høringer og digital medvirkning, at vi ikke har tilgjengeliggjort åpne data, har få skjema for elektronisk innsending, og mangler innloggingsbasert selvbetjening. Dette vil vi jobbe videre med i 2014 Til sammenligning i 2013 oppnådde de øvrige kommunene i DDØ med samme portalløsning; Gjerstad: 58 %, Tvedestrand: 59 %, Vegårshei: 52 % og Åmli: 59 %. DDØ opplever en del utfordringer og ustabilitet knyttet til det portalverktøyet Acos leverer, og har på vår side begrenset kapasitet og kompetanse til å bedre produktet ut til publikum. Vi fortsetter det interkommunale samarbeidet for å dra nytte av hverandres kompetanse og løsninger i Etter at ny side ble lansert i mai 2012 har kommunen nå en mer omfattende informasjonsmengde på nett. Det er blant annet et langt større antall tjenestebeskrivelser og linker til annen relevant informasjon. Besøksstatistikken viser at hjemmesiden er relativt mye brukt, og at bruken er økende. Kommunen på Facebook Antall likere på Facebook* Kilde: Facebook * Antall likere pr. august Kommentarer til resultatene: Kommunen opprettet egen profil på Facebook våren 2012, og antall likere av siden økte til 1004 ved årsskiftet 2013/14. Facebooksiden brukes hovedsakelig til å dele informasjon fra kommunens hjemmeside, men også til å publisere bilder fra ulike begivenheter og oppdateringer ved hendelser med ekstraordinært informasjonsbehov. Målsetningen er å ha minimum 5 oppdateringer av status i løpet av en uke. Det er flere administratorer av siden; rådmannsgruppen, store deler av staben, to informasjonsmedarbeidere fra andre enheter, samt ordføreren. Ordføreren er også redaktør, og er den som hyppigst publiserer stoff om begivenheter i kommunen.