Caritasinfo. Med håp om en bedre fremtid. Menneskehandel Arbeidsinnvandring Fattige i Europa. 2/april 2012

Transkript

1 Caritasinfo 2/april 2012 Med håp om en bedre fremtid Menneskehandel Arbeidsinnvandring Fattige i Europa

2 leder Kjære Caritas-venn, Mange mennesker forlater sitt hjemland i håp om en bedre fremtid i et annet land. Noen av disse befinner seg i en desperat situasjon som er verre enn den de reiste fra. De er fattige og ressurssvake og deres sårbarhet gjør at de ofte utnyttes og nedverdiges på det groveste. Andre av de som søker en bedre fremtid er ressurssterke mennesker med en reell mulighet for å lykkes. Caritas skal hjelpe de som trenger det. Enten dette er veiledning til hvordan de kan orientere seg i det norske bolig- og arbeidsmarkedet, eller om det er å forhindre at fattige jenter utsettes for menneskehandel eller for å hjelpe de å komme seg ut av en slik situasjon. I denne utgaven av CaritasINFO kan du lese om hvordan Caritas hjelper mennesker som utsettes for menneskehandel, enten dette har sitt utspring fra India, Nepal, eller Øst-Europa. Du kan også lese om hvordan vi hver eneste dag hjelper mellom 30 og 40 mennesker som oppsøker Caritas i Oslo med sine utfordringer. Vennlig hilsen Martha Rubiano Skretteberg Caritas Norge Innhold Med håp om en bedre fremtid i Norge...3 Til kamp mot menneskesmuglere... 6 Kort og godt... 8 Har du husket fasteaksjonen Forsiden: Ei ung kvinne som har blitt utsatt for menneskehandel. Foto: Laura Sheahen/Caritas Internationalis.

3 tema Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandrere med håp om en bedre fremtid Caritas Infosenter får hver dag besøk av mellom 30 og 40 personer som trenger hjelp til å orientere seg i det norske samfunnssystemet, finne en plass å bo, bli kjent med arbeidsmarkedet, finne ut av reglene knyttet til innvandring og om det finnes gratis norskkurs. Mange spørsmål knytter seg til arbeidsinnvandrerne. Vi vil forsøke å svare på noen av dem. Hvorfor kommer de og hvem er de? De fleste kommer på grunn av den økonomiske krisen i Sør-Europa, spesielt er det ille i Spania og Hellas med en arbeidsledighet på godt over 20 prosent. Mange kommer også fra Italia og Portugal, og andre fra Polen og De baltiske stater. Halvparten av de som kommer til infosenteret er spansktalende, omtrent en av fem er polsktalende, mens de resterende stort sett er fra andre europeiske land. Når det gjelder kjønnsfordelingen så er omtrent 90 prosent menn, og de fleste er rundt år. De har ofte lang arbeidserfaring, men har gått lenge ledige i hjemlandet, er desperate og søker en ny fremtid i Norge. 3

4 Hva møter dem i Norge? Med mindre de på forhånd har skaffet seg en arbeidskontrakt, og gjerne et bosted, så er det ofte en tøff virkelighet som møter dem. Caritas Norge går ut og informerer potensielle arbeidsinnvandrere om at de må forberede seg så godt som mulig, før de kommer til Norge. Dette gjør vi blant annet via Caritas Spania og spansk media. Vi informerer om at arbeidsinnvandrere bør ha et brukbart engelsk, dette er som regel et minimumskrav norske arbeidsgivere har til språkkunnskaper. Å kunne norsk er veldig viktig, så dette bør de lære seg så raskt som mulig. De bør også ha et økonomisk grunnlag slik at de kan bo på hotell en periode mens de områr seg. Likeledes er det viktig å ha et nettverk, eller raskt skaffe seg et, både arbeid og bolig går gjerne gjennom nettverk. Vi møter mange som er dårlige forberedt og anbefaler derfor en del å reise hjem etter at de har hentet den nødvendige informasjonen, så får de heller komme tilbake når de er bedre forberedt. Å lære seg engelsk i hjemlandet kan være en klok investering. Er det norske serviceapparatet tilpasset arbeidsinnvandrerne på en god måte? Arbeidsinnvandrerne uttrykker ofte at de møter et byråkratisk system som de oppfatter som kaldt og lite vennlig. Vi opplever at vår selvfølelse blir mindre og mindre i møtet med det offentlige byråkratiet hører vi flere uttrykke. Mange melder tilbake at møtet med NAVs serviceapparat ikke gir tilstrekkelig veiledning og hjelp. Mange møter hindringer i å få en arbeidskontrakt fordi de mangler D-nummer, et foreløpig personnummer. NAVs ulike lokalkontorer har forskjellig praksis når det gjelder å rekvirere slikt nummer. Andre opplever at de ikke makter å registrere seg hos norske utlendingsmyndigheter, noe de skal gjøre innen tre måneder i Norge. Problemet er at dette må gjøres elektronisk, og det er for mange ingen enkel affære. En konsekvens er at mange ser seg nødt til å ta svart arbeid, noe som kun arbeidsgiveren drar nytte av. Arbeidsinnvandreren havner da i et usikkert arbeidsforhold uten noen form for rettigheter, og er som regel sterkt underbetalt. En del får rett og slett ikke utbetalt lønn, men får beskjed om å slutte på første lønningsdag. Ofte er det umulig å bevise slike tilfelle av sosial dumping. Det er først når arbeidsinnvandreren har lykkes i å skaffe seg en arbeidskontrakt at serviceapparatet fungerer godt. I Oslo og andre større byer har man etablert et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Her hjelpes de med skattekort, personnummer, reglene knyttet til innvandring, og regler som Arbeidstilsynet skal håndheve. Er det tilrettelagt for norskundervisning? Et hinder for mange arbeidsinnvandrere er mangelen på tilbud om gratis eller rimelige norskkurs. Det finnes en del gratistilbud hvor menigheter, Frelsesarmeen og andre holder kurs, men disse blir raskt fulle og tilbudet er langt fra tilstrekkelig. De billigste betalingskursene er i regi av Oslo Voksenopplæring og koster 55 kroner pr time. Caritas Norge mener at myndighetene i praksis fraskriver seg ansvaret de har for å inklu- 4

5 tema Arbeidsinnvandring dere arbeidsinnvandrere i det norske samfunnet gjennom enkel, gratis eller rimelig norskundervisning. Hvordan fungerer arbeidsinnvandreren på boligfronten? En stor utfordring er boligmarkedet. Det er dyrt og det er en hard konkurranse om boligobjektene. Ofte krever utleieren at man har jobb før de inngår en leiekontrakt. På leiemarkedet er god økonomi eller nettverk og kontakter nøkkelord. Dette fører til at mange kommer i en situasjon der de blir utnyttet, enkelte ender opp med å bo i rom med andre der de nærmest sover på skift. For dette må de betale fra 2000 til 3000 kroner i måneden. Andre benytter Oslo S som varmestue. Caritas mener det er behov for en ordnet og billig innkvarteringsmulighet for arbeidsinnvandrere, der de kan bo en kort periode. Ulike organisasjoner, deriblant Caritas, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen samarbeider om den sosiale dimensjonen til arbeidsinnvandrere. Er det mange som lykkes som arbeidsinnvandrer? Ja, en del lykkes, men vi vet ikke hvor stor andelen er, få kommer tilbake til informasjonssenteret for å meddele at de har fått jobb. Majoriteten av de som kommer til Norge er seriøse arbeidssøkere, ofte med lang arbeidspraksis fra hjemlandet. De som lykkes er arbeidstakere med solid arbeidserfaring innen yrker hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft. Det gjelder ulike typer serviceyrker, bygg og anlegg og innen ingeniørfag. Det er også etterspørsel etter fagfolk innefor helse- og omsorgsektoren, men her kreves det gode norskkunnskaper. De som kommer til Norge bør ha en økonomisk ryggrad som gjør at de kan gå en stund uten arbeid. En del bør dra tilbake for å forberede seg bedre, for deretter å returnere til Norge. Kunnskap om Norge og å bygge nettverk er svært viktig. En konsekvens av utilstrekkelig tilrettelegging fra norske myndigheters side er at vi vil få et sterkt økende svart arbeidsmarked. Det betyr at vi får et voksende B-lag i arbeidslivet, som faller utenfor velferdssamfunnet. n 5

6 Caritas bekjemper menneskesmugling - Da vi startet for omtrent ti år siden, var den vanligste måten å bli lurt inn i menneskehandel på via annonser i aviser. Annonsene ga for eksempel inntrykk av å være ulike former for modelloppdrag eller dansing. Samtidig ble det presisert at erfaring ikke var nødvendig og at unge mennesker var foretrukket, sier Gabriela Chiroiu i Caritas Bucuresti. I Romania er arbeidsledigheten høy. Svært mange fabrikker og bedrifter har blitt nedlagt. Konsekvensene av dette er at flere og flere arbeidstakere tenker at en dårlig jobb er bedre enn ingen jobb. Etter hvert forsto folk at dette var annonser som var myntet på jenter for arbeid i sexindustrien. Folk ble etter hvert forsiktige. COAT- NET sjekket annonsene ved å ringe opp byråene og lagde en svarteliste. COAT- NET (Christian Organisations Against Trafficking in Human Beings) består av protestantiske, ortodokse og katolske organisasjoner, og holder i dag hus hos Caritas. De kriminelle organisasjonene er tilpasningsdyktige, men det har COATNET også lært seg å bli. For de som ønsker å jobbe utenlands i håp om bedre lønninger er tvilsomme vikarbyråer en annen felle. De tar passet og flybilletten din, og i siste minutt sier de at de trenger penger for å ordne siste rest. De som ønsker å dra, selger det de har i håp om en bedre framtid, sier Rupa Rai i Caritas Nepal. I India og Nepal kan for eksempel en venn av familien fortelle ei tenåringsjente at hun kan få en godt betalt jobb som hushjelp. Han sørger for en billett til en storby der hun blir solgt til et bordell. En annen måte det ofte gjøres på er at unge gutter ser etter jenter som er potensielle ofre. Han henvender seg til henne på en sjarmerende måte, gir hun gaver og tar henne med på bilturer. På denne måten isoleres hun etterhvert fra egen famile og egne venner. Hun ender opp med å jobbe i et bordell for han. I dag bruker mange menneskesmuglere internett istedenfor annonser i trykte medier. De har også blitt mer avanserte når de smugler mennesker. For eksempel så vet de at det er visse dager det er få folk på jobb i tollen på irske flyplasser. Det er da de smugler inn folk og frakter dem videre til Storbritannia. COATNET tilpasser seg også slike mønstre. Slik kan de også advare folk, men også gi tips til hvordan de kan komme seg unna hvis de havner i fare. Over hele verden utnytter kriminelle fattige, desperate mennesker. Menneskesmuglere tilbyr jobber som ikke eksisterer, tar mennesker vekk fra sine hjem og selger dem til ubetalt prostitusjon, tigging eller tvunget arbeid. Vi rydder opp i rotet, sier sr Estrella Castalone i COATNET. Hvis jentene som blir tvunget til sexsalg har tilgang til en 6

7 mobiltelefon har Caritas et direktenummer de kan ringe til. Det første vi finner ut er om de har passet sitt, om de kan beskrive huset de er i, og om de har mulighet til å rømme, sier Jindriska Krpalkova i Caritas Praha. Der har Caritas 40 hus som benyttes for å beskytte kvinner og barn. COATNET blir ofte oppsøkt av ofre og politi. Ei 16 år gammel jente som hadde blitt smuglet til en strandby i Bulgaria, fant telefonnummeret til Joana Terzieva i Caritas Bulgaria. Joana ringte politiet som hentet henne og brakte hun til et Caritas-hus. I svært mange land jobber politiet med COATNET-medlemmer for å identifisere menneskesmuglere og for å redde TEMA Menneskehandel potensielle ofre. Ivonne van de Kar ble invitert av militærpolitiet i Nederland for å gi tips. Er det en mann med dyre klær, er han den eneste mannen i følge med flere jenter der han er den eneste som kan engelsk, da kan politiet godt stole på instinktene sine. Er han i tillegg den enste som vet hvor de er, bør varsellampene lyse.. n Det nytter å kjempe tilbake Foto: Laura Sheahen. Charimaya Tamang fra en liten landsby i Nepal våknet opp i en by i nordlige India etter å ha blitt dopet og kidnappet. Hun var da 16 år og det var første gang hun så høyblokker. Da hun våknet fikk hun beskjed om at hun skulle til Kashmir for å veve sjal. Hun ble dopet igjen og fraktet til Mumbai og til et bordell der hun ble stengt inne og tvunget til å jobbe gratis. Etter 22 måneder raidet politiet bordellet Charimaya ble holdt fanget i. Da de ba om å få komme hjem til Nepal ville ikke den nepalske regjeringen slippe dem tilbake fordi de kunne være smittet av hiv. Men på grunn av Caritas og andre organisasjoner lyktes Charimaya i å komme seg hjem sammen med 128 andre kvinner. I landsbyen hun kom fra ble det derimot så mye bråk da hun kom tilbake at hun ikke kunne oppholde seg der. Etter dette startet hun et samarbeid med noen katolske nonner for å bekjempe menneskehandel. Hun anmeldte de ansvarlige og de ble dømt til ti år i fengsel. Hun har startet en talsmannskampanje i Nepal for å få myndighetene til å innse at jentene som utsettes for dette er ofre, ikke kriminelle. I tillegg driver hun også opplysningsarbeid rettet mot unge jenter som er i faresonen i forhold til hva de må være på utkikk etter. Charimaya leder også programmer for ofre for menneskehandel. Jentene er mellom 15 og 22 år. Hennes arbeid er anerkjent i Nepal og resten av verden. I 2011 ble hun tildelt en pris for sitt arbeid mot menneskehandel av Hilary Clinton. I dag er Charimaya gift og har to barn. 7

8 KORT & GODT Caritas ber Norge stoppe tvangsutsendelsen av tamiler På bakgrunn av rapportene Out of the Silence: New Evidence of Ongoing Torture in Sri Lanka og UK: Halt deportation of Tamils to Sri Lanka Credible Allegations of Arrest and Torture upon Return av henoldsvis Freedom from Torture og Human Rights Watch, og på bakgrunn av egen informasjon mener Caritas Norge at Justisdepartementet øyeblikkelig må stoppe utsendelsen av tamiler til Sri Lanka. Tortur utført mot tamiler forekommer fremdeles og flere av de som har blitt sendt tilbake etter å ha oppholdt seg i utlandet har blitt utsatt for tortur. Myndighetene må vurdere asylantenes krav basert på oppdatert informasjon om menneskerettighetene på Sri Lanka dokumentert i de nevnte rapportene. Torturkonvensjonen, artikkel 3 sier at ingen konvensjonspart skal utvise, sende tilbake eller utlevere en person til en annen stat når det er skjellig grunn til å tro at vedkommende vil være i fare for å bli utsatt for tortur. For å avgjøre om slik grunn foreligger, skal de kompetente myndigheter ta alle relevante forhold i betraktning, herunder, der dette er aktuelt, om det i den stat det gjelder finnes et gjennomført mønster for grove, åpenbare eller omfattende brudd på menneskerettigheter. Caritas Norge ber om at norske myndigheter følger opp konvensjonen de har signert. n Fare for ny matvarekrise i Vest-Afrika Den unge læreren Zaki i Burkina Faso har ikke råd til å kjøpe mat til familien sin. Burkina Faso er bare ett av de vestafrikanske landene med matknapphet. Zaki og hans familie er nå avhengige av risreservene, men tilgangen minker for hver dag som går. Dassala er blitt for gammel til å forsørge sin familie, men de klarer seg for øyeblikket. Hans kones forretningsdrift går ikke så godt for øyeblikket, så de mottar hjelp fra sønnen, som er mekanikerlærling, for å klare seg. Men hvis matprisene fortsetter å øke, vil heller ikke dette være nok. - Det er tusenvis av familier som ikke vet hva de skal gjøre. Når matvareprisene går opp migrerer en masse mennesker, eller de selger buskapen sin billig, noen velger også risikable muligheter som gruveindustrien, sier Flavien Batiano i Caritas Burkina Faso (OCA- DES). Caritas og andre nødhjelpsorganisasjoner advarer nå mot at en ny matvarekrise truer Sahelregionen i Vest-Afrika. I Niger mangler så mye som 40 % av befolkningen tilgang på nok mat. En fjerdedel av disse, 1,3 millioner mennesker, sier deres behov er akutt. n 8

9 Caritas bekymret over økende fattigdom i Europa Eurostat bekrefter Caritas Europas undersøkelser. Fattigdommen i Europa er økende. I 2010 risikerte 115 millioner mennesker, over 23 %, et liv i fattigdom og dermed også sosial eksklusjon. 27 % av alle barn er rammet av fattigdom. Caritas Europa ber nå beslutningstakere om å handle på bakgrunn av Europa 2020-strategien og kampen mot fattigdom. Vi er svært bekymret over at fattigdommen har økt så voldsomt de senere år. Vi har vært klar over dette en stund på bakgrunn av kontakten vi har med medlemsorganisasjonene i Europa. Antallet vil antakelig øke i 2012, sier Jorge Nuño-Mayer, generalsekretær i Caritas Europa. n Bli med på å forandre verden støtt Caritas Norge som fast giver Våre Faste Givere er svært viktige for Caritas. De gir oss stabile inntekter, slik at vi lettere kan planlegge og gjennomføre gode, langsiktige utviklingsprosjekter som kommer de fattigste til gode. Du kan også bli en slik viktig støttespiller for vårt arbeid. Med en Fast Giver mener vi en giver som har avtalt med oss å bidra med et fast beløp et visst antall ganger pr år. Hvor stort beløpet skal være, og hvor ofte det skal gis, bestemmer du selv. Selv om vi regner dette som en avtale mellom deg og Caritas, har vi forståelse for at det i blant ikke vil passe å gi, så vi følger ikke opp enkeltbidrag som uteblir. Som Fast Giver kan du, om du ønsker det, øremerke din gave til ett av Caritas hovedsamarbeidsland. Disse landene er for tiden Honduras, Uganda, Zambia og Filippinene. Rent praktisk gjennomføres Fast Giver-ordningen ved hjelp av AvtaleGiro. Dette er bankenes tjeneste for automatisk betaling av faste regninger og innbetalinger. AvtaleGiro er enkelt og rimelig både for deg og for Caritas Norge. For deg som giver er AvtaleGiro: - Enkelt: Banken din sørger for at ditt bidrag betales på riktig dato og med riktig beløp! Dermed slipper du også bryderiet med å foreta betalingen. - Oversiktlig: Før forfall får du - hvis du ønsker det - en skriftlig oversikt som angir beløp og dato for ditt neste bidrag, slik at du har full oversikt, og kan stoppe betalingen før kontoen belastes hvis du skulle ønske det. Gjennom bankens kontofon, nettbank eller kontoutskrift kan du etterpå kontrollere at ditt bidrag er betalt. - Rimelig: AvtaleGiro er rimeligere enn alternative betalingstjenester. Prisene varierer fra bank til bank hør med din bank hva AvtaleGiro koster. n Gå inn på våre nettsider for å registrere deg, eller kontakt oss på telefon hvis du har spørsmål. 9

10 KORT & GODT Flyktninger fra Mali i Nigeria mangler vann Caritas-nettverket jobber nå for å sørge for å hjelpe tusenvis av flyktninger fra Mali i Nigeria med vann. Krigshandlinger mellom rebeller og regjeringshæren i den nordlige delen av Mali har tvunget mer enn mennesker på flukt. Halvparten har flyktet innad i Mali mens den andre halvparten har krysset grensene til naboland. I følge FN har omtrent av disse flyktet til Nigeria. De fleste har kommet til fots og har etterlatt sine eiendeler. Les mer på nettsidene til Caritas Internationalis ( n Menneskerettighetsforkjemper drept i Honduras Det er med sorg Caritas mottar nyheten om at menneskerettighetsforkjemperen Matias Valle ble skutt og drept da han ventet på bussen fredag 20. januar. Den modige faren, ektemannen og lokalsamfunnslederen var en viktig samarbeidspartner til Caritas, og en av nøkkelpersonene i kampen mot at land blir fratatt fattige bønder på grunn av korrupsjon. Til tross for at han jevnlig mottok dødstrusler fortsatte han kampen for fattige bønders rett til jord. n 10

11 Colombiansk erkebiskop ber rebeller legge ned våpnene Den colombianske erkebiskopen i Bogota, Ruben Salazar, insisterer på at geriljagruppen FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia - Colombias revolusjonære væpnede styrker) legger ned våpnene, og stopper volden og den mangeårige konflikten. Erkebiskopen er også leder for den colombianske bispekonferansen. Det er på tide de legger ned våpnene og slutter med unnskyldningene, sier erkebiskopen. Uttalelsen kom etter at FARC hevdet at de ble tvunget til å slå tilbake da den colombianske hæren brukte sivile som skjold under et sammenstøt. 7 mennesker mistet livet i angrepet. Erkebiskopen uttrykte også tillit til at president Juan Manuel Santos kan ta de nødvendige stegene med FARC for å oppnå fred. Biskop Juan Vincente Cordoba, bispekonferansens sekretær, sier på bakgrunn av FARCs uttalelse at colombianerne ikke skal akseptere mer blodsutgytelse. Han påpeker også at den colombianske hæren og FARC må revurdere sine militære mål slik at sivile ikke skades. FARC har etter disse uttalelsene gitt utrykk for at de ønsker å stanse krigshandlingene. n Ny rådgiver i Caritas Norge Knut Andreas Lid er statsviter med fordypning i Latin-Amerika. Han har jobbet som rådgiver i NOKUT og ved juridisk fakultet, UiO, med menneskerettighetsspørsmål og har i forbindelse med dette gjort flere feltstudier i Colombia. Knut Andreas er ansatt som rådgiver i Caritas Norge fra februar 2012 hvor han skal jobbe med programmer og prosjekter i Latin-Amerika og på Filippinene. Knut Andreas begynte i Caritas i februar. Vi i Caritas ønsker vår nye kollega velkommen. n For flere nyheter, se: Caritasinfo Utgis av Caritas Norge Postboks 9277 Grønland, 0134 Oslo Tlf.: Faks E-post: caritas@caritas.no Internett: Gavekonto: Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Martha Rubiano Skretteberg Redaktør: Peter Kristvik Risholm Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt Strategisk Design as Trykk: PoliNor AS Caritas Norges stab: Martha Rubiano Skretteberg (generalsekretær) Dag Albert Bårnes (kontorleder) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Peter Kristvik Risholm (informasjonskonsulent) Bernt Gulbrandsen (rådgiver, innenlandskoordinator) Siri Blaser (programkoordinator) Hilde Øvreness (prosjektmedarbeider) Knut Andreas Lid (rådgiver) Edith Stylo (informasjonsmedarbeider) Isabel Hillestad (informasjonsmedarbeider) Stein-Morten Omre (frivillig) Jadwiga Leirvåg (frivillig) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale 11 Caritasnettverket- Caritas Internationalis - som omfatter 165 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over 200 land og territorier.

12 B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 9277 Grønland 0134 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Fasteaksjonen 2012: Nestekjærlighet uten grenser Støtt Caritas innsats for mennesker verden over Bankkonto Merk innbetalingen Fasteaksjonen 2012 Se CaritasINFO og for mer informasjon Caritas Norge Gavekonto: Postboks 9277 Grønland 0134 Oslo Tlf: