Utgiver Region sør. Nasjonal gåstrategi Tiltaksplan
|
|
- Stine Hovland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utgiver Region sør Nasjonal gåstrategi Tiltaksplan t i lta k s p l a n Februar 2014
2 2 NASJONAL TILTAKSPLAN :: GÅSTRATEGI
3 Forord Dette dokumentet er en videreføring av «Nasjonal gåstrategi», vedtatt i Etatsledermøtet august Tiltaksplanen er utformet med tanke på å konkretisere hva vi skal jobbe med i Statens vegvesen Region sør for å nå målene i den nasjonale gåstrategien. Mye av det som er aktuelt å jobbe med vil involvere både interne og eksterne krefter. Vi skal i størst mulig grad bruke eksisterende arenaer i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Men vi skal i langt større grad enn tidligere sette gåstrategien på agendaen i disse foraene. Arbeidet ble ledet av Elisabeth Flønes Pedersen fra Veg- og transportavdelingen, Samfunnsseksjonen. Innholdet i planen arbeidet frem gjennom dialogmøter med vegavdelingene i regionen, møte i regionens nettverk for universell utforming og mange innspill som kom fra ulike deler av organisasjonen i en bred intern høringsprosess. Tønsberg 13. januar 2014 Tore Kaurin Veg og transportavdelingen 3
4 Innhold Forord 3 Nasjonal gåstrategi 5 De nasjonale føringer for utviklingen av transportsystemet og oppfølgingsansvaret i Region sør. 6 Roller 7 Dokumentets struktur 8 Innsatsområde 9 Innsatsområde 1: Ansvar og samarbeid 9 Innsatsområde 2: Utforming av fysiske omgivelser (planlegging og bygging) 10 Innsatsområde 3: Drift og vedlikehold 11 Innsatsområde 4: Samspill i trafikken 12 Innsatsområde 5: Aktiv gåkultur 13 Innsatsområde 6: Kunnskap og formidling 14 Nettverk 15 4
5 Nasjonal gåstrategi Å legge til rette for økt gåing og sykling er et av virkemidlene som trekkes frem i Nasjonal transportplan for å nå målene om reduserte klimagassutslipp og bedre miljø. Å få flere til å gå gir en rekke gevinster både for samfunnet og for enkeltmennesker: Å satse på gående er viktig for å få til mer miljøvennlig transport som gir bedre miljø og klima. Bedre tilrettelegging for gående bidrar til et mer inkluderende samfunn og kan føre til færre trafikkulykker. Flere gående bidrar også til mer levende og trygge nærmiljø, og et mindre sårbart transportsystem. Mer gåing som fysisk aktivitet gir bedre helse. Det kan også være økonomisk lønnsomt å satse på gående. Det er billig å gå og nytten eller lønnsomheten for samfunnet ved at flere går er knyttet til økte leveår, nedgang i sykefravær og mindre ulykker. For handelsstanden er det lønnsomt med flere gående i sentrumsområder. Statens vegvesen har i samarbeid med Helsedirektoratet og representanter for Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon(ks) utarbeidet et forslag til nasjonal strategi for tilrettelegging for gående. Strategien er begrunnet i regjeringens mål om bedre helse gjennom mer fysisk aktivitet, mer miljøvennlig transport, bedre miljø i byer og tettsteder, og et universelt utformet samfunn. Strategien har to hovedmål: Det skal være attraktivt å gå for alle Dette følges opp med følende etappemål for : «Norges befolkning skal være 30 % mer fornøyd med muligheten til å gå i hverdagen». Flere skal gå mer Dette følges opp med følende etappemål for : «Gangandelen skal økes fra dagens 22 prosent til 28 prosent i 2023». For å nå disse målene er det foreslått 6 innsatsområder med virkemidler og tiltak i den nasjonale gåstrategien. I tiltaksplanen for region sør er det gjort en gjennomgang av virkemidlene og tiltakene innenfor hvert innsatsområde og en konkretisering i forhold til vår egen virksomhet. Måloppnåelsen vil være knyttet til i hvilken grad virkemidlene er tatt i bruk og i hvilke grad de har hatt ønsket effekt. Effekten måles i forhold til endring av reisevaner. I arbeidet med å nå målene i gåstrategien i Region sør, er det viktig at vi bruker de etablerte møteplassene og arenaene vi allerede har. Men vi må fokusere mye tydeligere på gåstrategiene. Bruk av etablerte arenaene samt viktigheten av å se flere ansvarsområdene sammen (gå, sykkel, universell utforming, kollektiv) vil også bidra til effektivitet og godt total måloppnåelse. 5
6 De nasjonale føringer for utviklingen av transportsystemet og oppfølgingsansvaret i Region sør. Nasjonal transportplan Nasjonal gåstrategi Staten, herunder Statens vegvesen Statens vegvesen, Region sør Fylkeskommunene i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud Kommunene i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud Tiltaksplan for oppfølging av nasjonal gåstrategi Regional gåstrategi Lokal gåstrategi Det lages ikke en egen strategi for region sør vi lager en tiltaksplan med utgangspunkt i den nasjonale gåstrategien. Det er fokusert på tiltak som Statens vegvesen region sør selv kan sette i verk. En del tiltak vil likevel være avhengige av at en får i stand et samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, og at det lar seg gjøre å prioritere gjennomføring av tiltakene innenfor de budsjettrammer som vi og samarbeidspartnerne våre har til disposisjon. Tiltakene er ikke prioritert i tiltaksplanen. Men ansvaret er plassert og det er viktig at de blir fulgt opp i løpet av den perioden som er angitt. Rekkefølgen for tiltakenes gjennomføring må ansvarlig enhet vurdere selv. Det kan også være aktuelt å se flere av tiltakene i sammenheng. 6
7 NASJONAL TILTAKSPLAN :: GÅSTRATEGI Roller statens vegvesen Sektoransvar for utvikling av kunnskap og kompetanse på samferdselsområdet. Administrere drift og vedlikehold av riks og fylkesvegnett, planlegging av veger, sykkelvegr og gangveger, holdningsskapende arbeid, dokumentasjon av virkninger av tiltak på vegnettet, ulykkesanalyser, reisevaneundersøkelser. Fylkeskommunene Ansvar for regional planlegging og utvikling. Samferdsel, arealplanlegging og folkehelse særlig viktige ansvarsområder i forhold til nasjonal gåstrategi. kommunene Lokal planmyndighetstyrer arealutviklingen, utvikling, drifting og forvaltning av kommunalt vegnett 7
8 n a s j o n a l t i lta k s p l a n : : g å s t r at e g i Dokumentets struktur og innhold Tiltaksplanen tar utgangspunkt i disse seks innsatsområdene i Den nasjonale gåstrategien. Målene for hvert innsatsområde er de samme som målene i Nasjonal gåstrategi. Tiltakene innenfor hvert innsatsområde er utformet med tanke på å konkretisere hva som er de aktuelle tiltak å starte med i region sør på kort sikt. Det er etablert en gruppe i regionen bestående av gåkoordinator og en representant fra hver vegavdeling som vil møtes hvert halvår og gjøre opp status for arbeidet med oppfølging av tiltaksplanen. Det legges opp til at tiltaksplanen kan justeres ved årsavslutning hvert år for å kunne gjøre justeringer om det er behov for det. 1. Ansvar og samarbeid 2. Utforming av fysiske omgivelser 3. Drift og vedlikehold 4. Samspill i trafikken (trafikksikkerhet) 5. Aktiv gåkultur 6. Kunnskap og formidling 8
9 Innsatsområde 1: Ansvar og samarbeid Mål: 1. Stimulere myndigheter og private aktører til å følge opp sitt ansvar for gående. 2. Etablere samarbeid om tilrettelegging for gange og utvikling av en aktiv gåkultur. Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Det etableres en intern samarbeidsarena i Region Sør for de som jobber med tilrettelegging for gange, sykkel, kollektiv og trafikksikkerhet. Gåkoordinator i samarbeid med koordinatorene på uu, sykkel og kollektivkoordinator samt TS-gruppa ved Samfunnsseksjonen Det etableres en samarbeidsarena med statens vegvesens samarbeidspartnere (fylkeskommunene og kommunene, utbyggingsaktører, interesseorganisasjoner, planleggere) (områdene som omfattes av bymiljøavtaler regnes som etablert arena) Vegavdelingene i samarbeid med koordinatorgruppa Det innarbeides mål om satsing på gående og utarbeidelse av lokale gåstrategier i bymiljøavtalene. 4. Integrere gåendes interesser i aktuelle statlige, regionale og lokale satsinger og programmer. 5. Bidra til å få utarbeidet lokale gåstrategier i kommunene. Medvirkning og informasjon. Dette må primært skje gjennom vegavdelingens behandling av kommunale planer (kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner). Vegavdelingene deler her ansvar med aktuelle fylkeskommuner og kommuner i de enkelte bymiljøavtalene som skal etableres. Alle avdelinger Vegavdelingene med støtte fra gåkoordinator. Knyttes til de enkelte bymiljøavtalene Løpende Løpende 9
10 Innsatsområde 2: Utforming av fysiske omgivelser (planlegging og bygging) Mål: 1. Utvikle by- og tettstedstrukturene til å bli mer tilrettelagt for gåing. 2. Utvikle attraktive omgivelser med utgangspunkt i gåendes forutsetninger og behov. 3. Utvikle sammenhengende og finmasket gangnett med vekt på framkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og universell utforming. Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Bidra til utbedring av eksisterende ganganlegg og etablering av nye forbindelser der det er behov (både i egen planlegging og ved uttalelse til eksterne planer) (prioriteres spesielt knyttet til bomiljø og arbeidsplasser) 2. Utarbeide prinsipper for utforming av «trygge rom» på gater plasser og torg der ulykkesrisiko knyttet til blindsoner på store kjøretøy ved varelevering vektlegges. 3. Registrering av gangnett og snarveier med ekstra fokus på tilgjengelighet til skoler og kollektivtilbud i forkant av planarbeid. (krav som innarbeides i malene våre?) 4. Skaffe kunnskap om best egnet kartdatabase for oversikt over gangnett til bruk i planlegging. (Digitalt barnetråkk, Arialisdata) Vurdere mulighetene som ligger i NVDB. Vegavdelingen TS-gruppa ved Samfunnsseksjonen i samarbeid med gåkoordinator Vegavdelingen/ Prosjektavdelingen Gåkoordinator i samråd med geodata m.fl. Løpende 2015 Løpende Lage fylkesvise oversikter over gode eksempler med utvikling av infrastruktur for gående med attraktive omgivelser. Vegavdelingene/ Prosjektavdelingen Sette i gang pilotprosjektet «hel reiseveg utfordringer knyttet til tilgjengelighet til holdeplasser» Gåkoordinator og kollektivkoordinator
11 Innsatsområde 3: Drift og vedlikehold Mål: 1. Bedre generelt vedlikehold av gangarealer med omgivelser. 2. Bedre vinterdrift av gangarealer. 3. Bedre fremkommelighet for gående ved anleggsarbeid (utbedring/ skjøtsel av veg). Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Gang- sykkel -inspeksjoner vinterstid for å sjekke TS og uu-standard på gang og sykkelnett. Dette skal sikre tilgjengelighet for gående ved holdeplasser, krysningspunkter og til anropsknapper ved gangfelt. Forvaltningsseksjonen (region) og vegavdelingene (1 inspeksjon i hvert fylke 2. Skjerpet krav til re-oppmerking, belysning, re-etablering av fartsdumper/ opphøyde gangfelt. Krever endringer i regelverk rundt driftskontraktene? TS- gruppa i samarbeid med Vegdirektoratet Opprydding i ansvarsregimet knyttet til fortauer i byer og tettsteder slik at ansvar for snørydding og vedlikehold av fortau legges på vegholder og ikke gårdeier (endring av politivedtekter og driftskontrakter). Vegeier (Stat, Fylkeskommune, kommune avhengig av om det dreier seg om riksveg, fylkesveg eller kommunal veg) Opprydding i ansvarsregimet på gang- og sykkelveg langs ny eller gammel fylkesveg. (bør være samme ansvarlig som vegholder) Vegeier (Stat, Fylkeskommune, kommune avhengig av om det dreier seg om riksveg, fylkesveg eller kommunal veg). Gåkoordinator samarbeider med sykkelkoordinator Oppfølging av krav til frisikt langs gangtraseer i driftskontrakter (rydding av snø og vege tasjon i frisiktsoner). Arbeid med rettigheter til å rydde opp på privat eiendom. Byggherreseksjonen og vegavdelingene
12 Innsatsområde 4: Samspill i trafikken Mål: 1. Prioritere fotgjengere høyere ved utforming av trafikkanlegg. 2. Bedre interaksjon mellom trafikantgrupper med mer vekt på prioritering av fotgjengere. Tiltak Ansvarlig Tidsfrist Økt informasjon (brosjyre/ e-kurs/ seminar) til byggeledere om hensyn til gående. Skal bidra til at gående og syklende sikres i tilstrekkelig grad i forbindelse med anleggsarbeid. 2. Evaluere prosjektet «Sikring av krysningspunkter i byer og tettsteder». 3. Kartlegge, evaluere og forbedre bruk av skilting og informasjon for gående i byer og tettsteder i Region sør. Forvaltningsseksjonen (regionen), TS-gruppa ved Samfunnsseksjonen og vegavdelingene Forvaltningsseksjonen (regionen) i samarbeid med TS-gruppa i Region sør Krever samarbeid mellom stat, kommuner og fylkeskommuner Skille mellom areal for fotgjengere og areal for syklister ved planlegging av hovedtransportårer for gående og syklende. Ansvaret delt mellom stat, kommune og fylkeskommune Løpende 12
13 Innsatsområde 5: Aktiv gåkultur Mål: 1. Heve statusen til gåing som transportform og fysisk aktivitet i hverdagen 2. Påvirke folk til å gå mer Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Informere om gode prosjekteksempler internt og eksternt. Gåkoordinator Løpende 2. Samarbeide med kommunenes folkehelsekontakter om aksjoner og holdningsskapende arbeid. (f.eks.: Mobilitetsuka). Samfunnsseksjonen og vegavdelingene Trening i arbeidstiden. Benytte seg av den fleksibiliteten som ligger i gjeldende regler. 4. Tilstrebe å legge Vegvesenets arrangementer til steder med god gang/ kollektivtilgjengelighet (reisepolicy). Gåkoordinator i samarbeid med HR Alle enheter i vegregionen 2016 Løpende 5. Arrangere interne, fylkesvise gåseminarer Gåkoordinator
14 Innsatsområde 6: Kunnskap og formidling Mål: 1. Utvikle bedre kunnskap om gående 2. Utvikle verktøy og metoder for bedre tilrettelegging for gående. 3. Formidle kunnskap og resultater fra satsing på gående Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Formidling av metoder for manuell registrering av gående til vegavdelingene planleggermiljøet Gåkoordinator Oppstart Skaffe mer kunnskap om automatisk registrering av fotgjengertrafikk. 3. Utarbeide prosjektplan for hvordan vi skal øke kunnskapen om fotgjengeres risiko ved hjelp av andre metoder enn tradisjonelle ulykkesanalyser (Konfliktstudier eller andre former for adferdsstudier som belyser konflikter mellom gående og syklende i g/s underganger). Gåkoordinator i samarbeid med Vegdirektoratet TS gruppa, gåkoordinator og sykkelkoordinator Pilot igangsatt innen 2016? Internkurs (e-læring?) om gående og vår rolle for oppfølgingen av dem. Kurset må ta for seg arbeidsvarsling og framkommelighet og sikkerhet for gående bl.a. Gåkoordinator Formidle informasjon om indikatorer for måling av effekter på gåtiltak til vegavdelinger og kommuner. 6. Etablere rutiner rundt måling av effekter av gåtiltak og rapportering på indikatorene for Gåing. Gåkoordinator i samarbeid med Vegdirektoratet Gåkoordinator i samarbeid med Vegdirektoratet
15 Nettverk Dette er en oppstart utvikling av nettverk pågår fortsatt. Vegavdelingene: Drammen: Sara Strid Vestfold: Runar Hatlestad Telemark: Nils Harald Eidet Aust-Agder: Kjell Pedersen Vest-Agder: Wanda Nor Fylkeskommunene: Buskerud: Gun Kjenset Vestfold: Eva Almhjell Telemark: Kjersti Berg/ Aslaug Norendal Aust-Agder: Trude Kjelle Kommuner: (kontaktnettet er ikke etablert enda for hele regionen) Kristiansand: Stine Busborg Sagen Grimstad: Christine Mikkelsen Arendal: Tone Worren Kløcker 15
16 Trygt fram sammen / Foto: Knut Opeide
Bevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova
Bevegelse: Samarbeid vegeiere Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova Prosjektbeskrivelse Fremskaffe kunnskapsoversikt over samarbeid mellom vegeiere Formål å få frem: 1. Om samarbeid mellom
DetaljerHvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka
Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Transportplanlegging Nasjonal gåstrategi Guro Berge Prosjektleder Vegdirektoratet
DetaljerStatens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid
Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid Inkluderande lokalsamfunn Folkehelse og aktivitet 31.januar 2019 Tingvoll Hanne-Merete Hagset Statens vegvesen 01. 02.2019 Klimagasser
DetaljerSykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/
Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:
DetaljerNasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet
Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerNasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser
DetaljerSaksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø
Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg
DetaljerFoto: Knut Opeide Gående
Gående 1 Syklende Trygt fram hele året? Ingrid Rindal Øvsteng, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2 Jeg vil si noe om: Mål Prinsipper og bakgrunn Utfordringer Bodø Foto: Tom Melby 3 BILDE AV GOD DRIFT. Hva
DetaljerMyk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest
Myk mobilitet som byutvikler Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest Statens vegvesen Region vest Sektormyndighet for vegtransport Kjørende, kollektivreisende, syklende, gående Samfunnsansvaret:
DetaljerGåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1
Gåstrategi for Haugesund kommune 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 1 Bakgrunn for prosjektet Nasjonal gåstrategi lansert februar 2012, som del av forslag til NTP 2014 2023. Kommuneplanarbeidet
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonale sykkelplaner Hovedtemaer Den nye tilskuddsordningen Bymiljøavtalene Regelverk og håndbøker skal vurderes Utvikle pilotprosjekter for nye løsninger
DetaljerSlik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
Katja Rekilä, Statens vegvesen Vegdirektoratet Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift Agenda
DetaljerHøring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for revidering av Regional plan for folkehelse - uttalelse
Vestfold fylkeskommune Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Øyvind Flaatten / 33371811 17/23230-2 04.05.2017 Høring og offentlig ettersyn av forslag
DetaljerVi vil ha flere til å sykle og gå!
Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016
DetaljerNasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi
Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern
DetaljerØkt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst
Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse
DetaljerSykkelbynettverket - Region vest mai 2015
Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal
Detaljer«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?
«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver universell utforming Vegdirektoratet 2. november 2011 Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger
DetaljerBypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen
Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro
DetaljerKommuneplan for Grane Kommune
Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger
DetaljerBystrategi- Konferanse
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Bystrategi- Konferanse Larvik 25.04.2013 Vi er vant til ruskevær Men NTP gir håp om mye solskinn. Våren kommer med sprekker og hestehov.
DetaljerTorstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid
Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid Temaer Den nye tilskuddsordningen Regler og håndbøker skal vurderes Pilotprosjekter Ny rapport om før- og etterundersøkelser
DetaljerSykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.
Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging
DetaljerRegionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?
Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (nåværende og neste NTP) Statens vegvesens rolle
DetaljerDen universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april
Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator
DetaljerFoto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen
Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Spørsmål og svar om Mjøsbyen Mars 2018 Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk
DetaljerUniversell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling
DetaljerTransportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)
Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Målene Nå-situasjonen Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Den nye tilskuddsordningen Nye studier om
DetaljerNTP Nasjonal sykkelstrategi
NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan
DetaljerStatens vegvesen som forvaltningsorgan. Seksjon for plan og forvaltning
Statens vegvesen som forvaltningsorgan Seksjon for plan og forvaltning Forvaltningsoppgaver mot kommunesektoren Uttalelse til arealplaner Statens vegvesen har ansvar for å sørge for at føringer i Nasjonal
DetaljerDirektør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Framtidens byer, Sandnes
Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere
DetaljerKatja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?
Katja Rekilä, Vegdirektoratet Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold? Trafikksikkerhet Fremkommelighet Miljø Universell utforming Vegkapital Attraktivt Trygt Tilgjengelig Hvorfor planlegge for
DetaljerForvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerNasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
DetaljerHvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?
Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:
DetaljerKlepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning
Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging
DetaljerUtviklingen innen etappemål og tilstandsmål
Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Sykkelseminar i Vegdirektoratet 17. februar 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerNettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017
Nettverkssamling i Region vest Stavanger 26.-27. september 2017 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet, lite riksveg
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerSykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid
Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid - Takk for at du sykler! Foto: Reidun Instanes Foto: Bente Tovik Stor medieinteresse Mye om «reversed toll money» på internasjonale
DetaljerFOU, Statens vegvesen, Region sør, Kjetil Nergaard Universell utforming i drift og vedlikehold, fase 2
FOU, Statens vegvesen, Region sør, Kjetil Nergaard Universell utforming i drift og vedlikehold, fase 2 Universell utforming i drift og vedlikehold, fase 1 og 2 Bakgrunn Fase 2 (2013-2014) er en fortsettelse
DetaljerProsessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave
DetaljerSykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest
Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Storbysamling i Sykkelbynettverket 28. 29. mars 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerVegvesenet som samfunnsaktør
Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:
DetaljerSATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet
SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/
DetaljerHØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.
PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (nåværende og neste NTP) Hvem er vi (Statens vegvesens
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 4 Postmottak Region midt 5 Postmottak Region nord 2 Postmottak Region sør 3 Postmottak Region vest 1 Postmottak Region øst Planlegging og grunnerverv 67200 Trafikant-
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide
DetaljerSpørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark
Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk i alt
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng
DetaljerRøykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel
Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt
DetaljerNasjonalt sykkelregnskap 2015 PER
Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 6 Gjennomsnittlig
DetaljerALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling
DetaljerStatens vegvesens arbeid med universell utforming. Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010
Statens vegvesens arbeid med universell utforming Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Hvorfor er universell utforming viktig i Statens vegvesen? For Statens vegvesen betyr
DetaljerHANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE
HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse
DetaljerUlykkesstatistikk Buskerud
Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om
DetaljerFra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas
Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas Frivillig organisasjon Distriktskontor i hvert fylke 27 stillinger ved hovedkontoret
DetaljerKommuneplanens arealdel - Kongsberg kommune - planprogram til høring
Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Wenche Bjertnes / 97073803 16/67336-6 12.02.2019 Kommuneplanens
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING
DetaljerOppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region sør
Tilsynsrapport sak 2019-01 Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner Statens vegvesen, Region sør 1 Saksnummer 2019-01 Publiseringsdato 09.04.2019 Tilsynslag Bente I. B. Molland, tilsynsleder
DetaljerSykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo Sykkelbynettverket samling Hamar, 17. oktober 2018 E6 Oslo øst tidl. E6 Manglerudprosjektet E6 Oslo
DetaljerFotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø
Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerMeld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering
Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Nordnorsk trafikksikkerhetskonferanse 2016 1.11.2016 Bedre trafikksikkerhet gjennom bedre samordning Oppfølging av Stortingets
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerFremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011
Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes
DetaljerDialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd
Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og
DetaljerPlanprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET
Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerEn vintersyklists drøm
En vintersyklists drøm Om tiltak for mer vintersykling Richard Liodden Sanders Syklistenes Landsforening i Trondheim Gladbudskap! Sats på sykling også vinterstid Svært populært Koster lite - utrolig lønnsomt
DetaljerDatabehov for god tilrettelegging for gående og syklende
Databehov for god tilrettelegging for gående og syklende ITS- og trafikkdatakonferansen 9.-10. oktober Teknologidagene 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerFormingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund
Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør
DetaljerPlanlegging for gåing og sykling
08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,
DetaljerHvilke verktøy har vi når vi planlegger?
Hvilke verktøy har vi når vi planlegger? Lovverk og håndbøker Sykkelkurs, 6. og 7. juni 2016 Bjarte Skogheim Seksjon for planlegging og grunnerverv Vegdirektoratet Forskrift om krav til sykkel: «Sykkel:
DetaljerForskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth
Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth 1 Idé - forskningsopplegg Bakgrunn: NTP-mål om at trafikkveksten
DetaljerSykkelveginspeksjoner
Sykkelveginspeksjoner Kurs i Oslo 4. og 5. november 2015 05.11.2015 Runar Hatlestad Sykkelkontakt Vestfold Sykkelveginspeksjoner Innledning Læremål: Hvorfor Vite hva det er I hovedtrekk vite hvordan det
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene
DetaljerNettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016
Nettverkssamling i Region vest Bergen, 1.-2. november 2016 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator 2016-11-03 2016-11-03 Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet,
DetaljerIda S. Harildstad, Vegdirektoratet. Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden
Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden Universell utforming er ett av fire hovedmål i NTP Tiltak innen fagområdet universell utforming måles på
DetaljerHvordan bruke regelverket om veg- og gateutforming til å finne gode løsninger sammen?
Gyda Grendstad, avdelingsdirektør Vegdirektoratet Hvordan bruke regelverket om veg- og gateutforming til å finne gode løsninger sammen? Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Kontaktflater Statens vegvesen
DetaljerSykkelveginspeksjoner
Sykkelveginspeksjoner Mål og forventninger Særtrekk ved sykkelveginspeksjoner Teknologidagene 23.10.2017 Marit Espeland og Tore Kvaal, Statens vegvesen Sykkelveginspeksjoner To-delt: Mål og forventninger
DetaljerSøren Kierkegaard
Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en tanke er så tung at jeg ikke
Detaljer