Innholdsfortegnelse. Bydel Grorud - boligsosialarbeid BOSO Grorud - STRATEGIER 20-23
|
|
- Mina Carlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HANDLINGSPLAN 2012
2 Innholdsfortegnelse Introduksjon 6-9 Bakgrunn 10 // Bydels Demografi 1 4 // Organisering av det boligsosiale arbeidet i Bydel Grorud NIBRs foranalyse 15 // Boligsosialt Utviklingsprogram 16 // Programstrukturen sentralt 16 // 5 satsningsområder i Boso Oslo 16 // Programplasseringen i bydelen 18 Bydel Grorud - boligsosialarbeid // Visjon 20 // Hovedmål 20 // Delmål 20 BOSO Grorud - STRATEGIER Skaffe ifferensiert kunnskap om følgende grupper Utfordringer det skal jobbes videre med 30 // VIRKEMIDLENE 30 // Husbankens virkemidler 30 Tiltak som videreføres 32 // Individrettede tiltak // Boligtiltak 36 // Organisatoriske tiltak Aktivitetsplan for programperioden // Egnede boliger for vanskeligstilte // Bolig virkemidler // Individuell oppfølging i bomiljø // Bomiljøarbeid i utsatte områder // Kompetanse, læring og utvikling av ny kunnskap på feltet Ny metodikk og rapporteringsverktøy 49 BOSO ORGANISASJON Bydel Grorud Bidragsytere til denne handlingsplanen 52-54
3
4
5 Alle skal ha et trygt og godt sted å bo Sosialt boligarbeid i Oslo skal være rettet mot dem som trenger det mest. Arbeidet med sosiale boligvirkemidler danner et viktig fundament for sosial- og velferdstjenestenes arbeid rettet mot vanskeligstilte. Byrådet ønsker derfor å videreføre og forsterke arbeidet med en sammenhengende kjede av sosiale boligvirkemidler i Oslo. Fra Bystyremelding nr. 2/2008 om sosiale boligvirkemidler i Oslo Kommune
6 Introduksjon Dette dokumentet er Bydel Groruds boligsosiale handlingsplan for Føringene i planen skal ligge til grunn for virksomhet i alle tjenester samt ulike plandokumenter som berører boligsosiale spørsmål. Dokumentet er både retningsgivende og ansvarsfordelende. Handlingsplanen skal brukes som et arbeidsverktøy for alle som arbeider med boligsosiale berørte grupper og tjenester i bydelen. levekårsforbedringer, Budsjett 2012 Budsjett og økonomiplan understreker betydningen av forankring av det boligsosiale arbeidet i sentrale bydelsplaner. Bydelens visjon er at alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø. De fleste i Bydel Grorud, som i Norge forøvrig, bor godt i egne boliger og trives godt i det lokale bomiljøet. Den boligsosiale handlingsplanen skal bidra til at også de som ikke har tilknytning til en egnet bolig skal kunne få det, samtidig som man opprettholder og videreutvikler det gode bomiljøet for alle i bydelen. En boligsosial handlingsplan skal også sikre at man har et system og en beredskap for å finne fleksible boløsninger og tilpasninger til innbyggernes ulike livsfaser. Bydel Grorud Strategisk Plan Boligsosial utviklingsprogam Strategisk plan for Landsiktig forbedringer Det boligsosiale området er et fragmentert felt i Oslo-sammenheng. Det eksisterer flere ulike virkemidler, og regelverket på området er komplisert og omfattende. Boligsosiale tiltak er ofte innvevd i ulike velferdsfelt, og ulike typer virkemidler er ofte plassert i ulike forvaltningsenheter. Dette stiller krav til stor grad av samordning mellom flere sektorer og flere forvaltningsnivåer. Forskningen viser at Bydel Grorud, som andre bydeler i Oslo kommune og andre kommuner i landet, mangler en samordnet organisering og planlegging av det boligsosiale arbeidet. Bydelen har også begrunnet deltakelse i programmet med et ønske om samarbeid om tiltak og løsninger, utveksling av erfaringer og kunnskap underveis i programperioden, og å finne løsninger på felles utfordringer. Bydelens mål med deltakelsen i Boso-programmet er at programmet skal styrke og utvikle bydelens arbeid på feltet, og redusere de boligsosiale utfordringene i bydelen. Boligsosialt utviklingsprogram(boso) i Bydel Grorud, som startet i 2010 markerer en ny satsing og en ny fase i det boligsosiale arbeidet. Utviklingsprogrammet vil være en mulighet til kunnskapsutvikling og tettere koordinering på området. Bydelens sentrale plandokumenter - Strategisk plan, Strategier for 6 Boligsosial utvikling
7 Handlingsplan Sentralt i planen er hvordan skal vi tenke for handlingen med å fremskaffe/utvikle boligtilbud til bydelens vanskeligstilte, og bidra til at disse klarer å beholde boligen. Målet med planen er å gi bydelen: Planen skal bidra til: boforhold og bomiljøsituasjon 1. Planen har etter Plan- og bygningsloven formell status som en temaplan. Dette innebærer at planen er retningsgivende, men ikke bindende slik en kommune delplan er det. Boligsosial utvikling 7
8 Bakgrunn // Bydels Demografi Bydel Grorud hadde per innbyggere fordelt på privathusholdninger. Andelen familiehusholdninger (definert som fire personer eller mer) er vel fem prosentpoeng høyere enn Oslo gjennomsnittet. Aldersfordelingen i forhold til vekst fremover vil se ut som følgende 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Snitt Grorud 0-19 år år år -5 % -10 % 80 år - Figur 1: Vekst i Bydel Grorud fordelt på ulike aldersgrupper Prosent. Kilde: Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune. 8 Boligsosial utvikling
9 Til sammenligning viser vi til figur herunder som viser situasjonen i % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 0-19 år år år år 80 år + Figur 2: Alderssammensetning i Bydel Grorud og i Oslo som gjennomsnitt Prosent. Kilde: Utviklings- og kompetanseetaten. Innvandrere og personer født i Norge med to innvandrerforeldre utgjør 42 prosent av befolkningen (Oslo-gjennomsnittet er 28 prosent). Veksten for innvandrerbefolkningen har vært relativt stabil det siste tiåret. Boligmassen: Bydelen disponerer 553 kommunalteide boliger. I tillegg til dette kommer andre boliger som kommunen benytter. I NIBRs foranalyse vises til KOSTRA statistikk: Bydel Grorud har 601 kommunale boliger hvorav 523 er eid, mens de resterende er innleid (Kostra) (NIBR-rapport 2011:22) Bosatte: Bydelen skårer dårligst av alle Groruddalsbydelene på andelen bosatte berørt av sosialhjelp, hovedperson pluss familie. Tabellen herunder er en illustrasjon på dette: Prosentandel av befolkningen berørt av sosialhjelp i Bydel Andel i 2009 Grorud 8,7 Alna 6,2 Bjerke 8,6 Stovner 7,5 Kilde: Statistisk Årbok 2010, Oslo Kommune. Utviklings- og kompetanseetaten. Boligsosial utvikling 9
10 Sysselsetting: Yrkesfrekvensen er ca tre prosentpoeng lavere enn Oslo-gjennomsnittet. Andelen helt arbeidsledige eller på tiltak er noe høyere på Grorud enn Oslo-gjennomsnittet. Det er høyere sysselsetting blant innvandrere på Grorud sammenlignet med innvandrere i Oslo for øvrig, mens det har vært lavere for nordmenn i bydelen enn blant nordmenn ellers i Oslo. Utdanningen: andelen med høyre utdanning er mye lavere enn for Oslo-gjennomsnittet. Andelen nordmenn med høyere utdanning er 23 prosent, som tilsvarer halvparten av Oslo- gjennomsnittet. Kulturell kommunikasjon: andelen personer med utenlandsk opprinnelse og personer med ikke-norskfødte foreldre er høy i bydelen. Denne delen av bydelsbefolkningen er høyt representert i noen borettslag. Borettslagene er arenaer både for verdiskapende og utfordrende forskjeller. En tallmessig overrepresentasjon av folk med minoritetsbakgrunn kan bety en skjev fordeling mellom på den ene siden hvem som setter premisser (den norske etniske minoriteten) for husordensregler/prinsipper for et godt bomiljø, og på den andre siden en flerkulturell majoritet som har relativt kort fartstid med tilknytning til norsk bomiljøkultur og ansvar. I treffpunktet mellom disse ujevnhetene dukker det opp utfordringer for samtlige borettslag og beboere. Det er viktig å understreke flere andre politiske og markedsøkonomiske faktorer som forsterker bokonsentrasjon og denne type bomiljøproblematikk. 10 Boligsosial utvikling
11 Boligsosial utvikling 11
12 TABELLER Boforhold for personer med utviklingshemming i bydelene i Oslo per Bydel Antall husstander i bydelene i Oslo med bostøtte og kommunalt boligtislkudd : Ordning Bydel Grorud Husbankens Bostøtteordning/ Antall mottakere 677 Kommunalt boligtilskudd Antall mottakere 303 Arbeidsledige i Oslo etter bydel og alder per : Bydel år 20-24år 25-29år 30-39år 40-49år 50-59år 60år+ I alt Grorud Antall husstander i bydelen i Oslo med bostøtte og kommunalt boligtilskudd og bostøtte til leietakere i kommunale boliger per : Ordning Husbankens Bostøtteordning Kommunalt boligtilskudd Bostøtte til leietakere i kommunale boliger Grorud Stovner Bjerke Alna Boligsosial utvikling
13 Boforhold for personer med utviklingshemming i bydelene i Oslo per : Bydel Selvstendig Bolig Samlokalisert Bolig Pårørende under 18 år Pårørende over 18 år Boform med heldøgns pleie og omsorg I alt Grorud Stovner Bjerke Alna Arbeidsledige i Oslo etter bydel og alder per : Bydel år 20-24år 25-29år 30-39år 40-49år 50-59år 60år+ I alt Grorud Stovner Bjerke Alna Dataen til denne tabellen er far Oslo Kommune, HEV: Analyse av ressurs- og virkemiddelbruk i boligsektoren 2010, samt intern bydelsstatistikk fra Boligkontoret. Startlån Oslo 2009 Grorud 2010 Antall lån Antall søknader Boligsosial utvikling 13
14 // Organisering av det boligsosiale arbeidet i Bydel Grorud NIBRs foranalyse Bydelens boligsosiale arbeid er fordelt på flere avdelinger/seksjoner: NAV-kommune Mange av de sentrale funksjonene i det boligsosiale arbeidet ligger under NAV kommune. Der finnes Boligkontoret som har ansvar for tildeling av kommunale boliger, saksbehandlere som behandler søknader om boligøkonomiske ( og andre økonomiske) virkemidler, booppfølgere og boligfremskaffere. Alle disse funksjonene ligger inn under samme avdeling i NAV-kommune - Oppfølgingsavdelingen. NAV kommune består av to avdelinger til: Publikumsmottaket og Arbeid og trygd. Bestillerenheten Enheten vurderer hvorvidt brukerne skal få den/ de tjenester vedkommende har søkt vedtak om, det kan være alt fra barnehageplas til hjemmetjeneste. I denne sammenheng er det ansvaret for tildelingen av de kommunale omsorgsboligene som er det sentrale vedtak fattes normalt på Boligmøte hvor representanter fra NAV kommune og Bestilleren møter. Etter at vedtak er fattet går saken til NAV kommune for videre behandling. Bestillerenheten, leder for NAV-kommune og en fra boligkontoret. Representanter for utførersiden innkalles ved behov. Tildeling Tildelingen av kommunale boliger utføres av NAVkommune/ Boligkontoret. En del søker om bistand av bydelens boligfremskaffere i håp om å finne seg en bolig på det private utleiemarkedet. Det er viktig at boligfremskafferne og Boligkontoret er samkjørte overfor søkerne, både for å unngå unødig dobbeltarbeid og for å sikre likebehandling av søkere. Enheten Psykisk helse Enheten har ansvaret for psykisk oppfølging overfor de beboerne som har et slikt behov. Per i dag er det snakk om ca 90 personer. Psykisk oppfølging kan blant annet innebære individuell oppfølging og samtaler, å stimulere den enkelte til bedringsprosesser, eller gi bistand til å lage struktur i hverdagen. Hva den psykiske oppfølgingen består i vil noen ganger grense over til booppfølging. I tillegg har enheten ansvaret for de bemannede boligene på Romsås. I dag utgjør det 16 personer i 16 leiligheter, hvor beboere har rusog /eller psykiatriproblemer. Boligmøtet I Bydel Grorud er det etablert Boligmøter. Boligmøtene har til enhver tid oversikt over ledigmeldte kommunale boliger, både ordinære og omsorgsboliger. Innstilling fra henholdsvis bestilleravdeling og sosialtjenesten på søkere som oppfyller alle krav legges frem på møtet. Søkere blir eventuelt tildelt bolig ut fra hva som finnes av ledige boliger. Ansvaret for boligfremskaffelse ligger i sosialtjenestens ordinære arbeid, enten av sosialtjenestens ordinære arbeid, av sosialkonsulent, boligkonsulent eller med hjelp av en egen boligfremskaffer som sosialtjenesten har på prosjektmidler. Møtene avholdes annenhver uke og fatter vedtak om tildeling av omsorgsboliger. Der møtes lederen og saksbehandleren fra 14 Boligsosial utvikling
15 // Boligsosialt Utviklingsprogram I følge Statsbudsjettet for 2009 fra Kommunal- og regionaldepartementet skal Husbanken medvirke til å nå Regjeringens hovedmål om økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosialt utviklingsprogram er et langsiktig og forpliktende partnerskap med Husbanken. Oslo deltar som en av foreløpig 14 kommuner i Boligsosialt utviklingsprogram. Viktige føringer for programsatsingen er: Boligsosialt utviklingsprogram er en strategi for å nå dette målet. Programmet består av fire faser: Forberedelsesfasen Planfasen Gjennomføringsfasen Videreføringsfasen Som en del av programmet ble utarbeidet en ekstern foranalyse av de boligsosiale utfordringene i programområdet, gjennomført av NIBR (NIBR-rapport 2011). Programmet omfatter foreløpig fire deltakerbydeler deriblant bydel Grorud, men kan utvides til å omfatte flere bydeler etter hvert. Programmet har i tillegg til lokal innsats i de respektive bydeler et overordnet perspektiv på samarbeid og felles satsning mellom to eller flere bydeler, samt et Osloperspektiv hvor overføring av erfaring til andre bydeler blir ivaretatt. Boligsosial utvikling 15
16 // Programstrukturen sentralt Styringsgruppe: Kommunaldirektør EST, Bjørg Månum Andersson Bydelsdirektør Bydel Alna Bydelsdirektør Bydel Bjerke Kari - Anne Mathisen Bydelsdirektør Bydel Stovner Maria Brattebakke Bydelsdirektør Bydel Grorud Helge Jagmann Sosialtjenesten EST Morten Mjelve Fagsjef EST Tilde Knudtzon Sekretær programkoordinator EST Nina Børresen Referansegruppe: Deltakere fra Boligbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF * KS * VEI, HEL. Andre ved behov Sentral programgruppe: Programledere bydeler, programkoordinator EST og Husbanken * Ved behov Bydel Alna, med programledelse og programleder Bydel Bjerke med programledelse og programleder Bydel Grorud med programledelse og programleder Bydel Stovner med programledelse og programleder Programgruppe Programgruppe Programgruppe Programgruppe De første Oslo bydelene som er tatt opp i programmet for perioden er Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Programdeltagelsen skal bidra til at det boligsosiale arbeidet i Oslo målrettes slik at flere kan bo trygt og ha egnede boliger. Programmet vektlegger at boligsosial planlegging forankres i kommunens helhetlige planleggingsarbeid og at den boligsosiale kompetansen synliggjøres og styrkes. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) har en koordinerende rolle i programarbeidet, og har også det overordnede ansvaret for kommunens arbeid med sosiale boligvirkemidler. // 5 satsningsområder i Boso Oslo Satsningsområdene er felles for bydelene som er med i programmet, med noe variasjon knyttet til hver enkelt bydels hovedutfordringer: 1. Egnede boliger for vanskeligstilte 2. Tilgjengelige boligvirkemidler (herunder økonomiske boligvirkemidler) 3. Individuell oppfølging i bomiljø (booppfølging) 4. Bomiljøarbeid i utsatte områder 5. Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet. 16 Boligsosial utvikling
17 Boligsosial utvikling 17
18 // Programplasseringen i bydelen Avdeling for samfunn og nærmiljø (SON) har hovedansvaret for styringen av bydelens deltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammet. Ledelsen av den bydelsoppnevnte styringsgruppen til Boso-programmet er lagt til avdelingslederen for SON (se figur 1 herunder) og programlederstillingen er også lagt inn under SON. Bosoprogrammet er nå formelt etablert med egen BOSO styringsgruppe (heretter SG) og programlederstilling for perioden Programmet befinner seg i slutten av planleggingsfasen i forhold til Boso-programfasene. Bydel Grorud Direktøren Avdeling samfunn og nærmiljø BOSO programmet Områdeløft Ammerud Områdeløft Romsås 18 Boligsosial utvikling
19 Figur 2 herunder er en foreløpig arbeidsskisse på hvordan bydelen vil kunne organisere seg i forhold til boso aktiviteten innunder programparaplyet. Skissen er tentativ og vil bli bearbeidet i samarbeid med arbeidsutvalgene som etableres i gjennomføringsfasen. Det er valgt en eierlinje som knyttes til styringslinjen på boso sentralt nivå. Det er valgt en strategisk base med tanke på programmets satsing på en boligsosial kunnskapsløft. Videre er det tenkt at den operative basen vil være en ny organisering av eksisterende bolisosialarbeid i bydelen med tanke på tettere koordinering og samordning. Arbeidsutvalgene vil være karakterisert av tverrfaglig kompetanse, bedre fagarbeid, og mer fleksibel håndtering av problemstillingene/ brukerne. BOSO Grorud SG: Direktør, SON, NAV, PH Program ledelse Referanse gruppe IMDI, Områdeløft, Samhandlingsref. Operativt base Arbeidsgruppe Strategisk base: Målgrupper COACHING TEAM bestiller fremskaffer booppfølger RUS/PSYKIATRI hjemmetje. bestillerenheten Booppfølgeren FAMILIE - UNDOM BV, NAV, SON, miljøarb, boopfølger FLYKNINGER miljøarbeider, Opplæring, booppfølger REDUSERT FUNK. EVNE bestiller booppfølger KARTLEGGINGER eier potens? hva er oppfølging? Boligforhold? Samlokalisering Erfaringsutveksling Samordning Romså 2 etg. Ammerudveien Familieteam Foreldreveiledning Kultur og aktivitet Metoring tilbud Språk, Rett, Krav, Bo-kompentanse Veileder / coaching Boligsosial utvikling 19
20 Bydel Grorud - boligsosialarbeid // Visjon Vår visjon er at alle har et trygt og godt sted å bo. Dette begrunnes med at bolig, likestilt med helse, utdanning og arbeid, er grunnpilarer i velferdssamfunnet vårt. Trygge og gode boforhold for alle vil motvirke levekårsforskjeller. // Hovedmål Bydelens boso-mål for programperioden springer ut av koblingen mellom bydelens boligsosiale utfordringer med bydelens strategiplan for levekårsforbedring for , som skissert tidligere i dette dokumentet. Målene for bydel Grorud tar høyde for Boso Oslos hovedmål for hele programperioden. I forhold til arbeidet for 2012 er det gjort følgende begrensning: 1. Legge til rette for at det utvikles gode bomiljø i utsatte områder 2. Få flere vanskeligstilte i egen bolig med oppfølgingsmuligheter 3. Langsiktig organisering av Boso-arbeid i bydelen: (a) fokus på bedre oversikt over brukere, (b) bedre forvaltning av virkemidlene. // Delmål 1. Integrere boligsosialt arbeid inn i budsjettprosesser 2. Integrere det boligsosiale arbeidet i bydelsorganisasjonen via synliggjøring av arbeidsteam på tvers av bydelsorganisasjonen 3. Utvikle kunnskap om bruk/virkning og kostnader/behov om virkemidlene i forkant av prioriteringer 4. Etablere samarbeid på tvers av bydelene i forhold til programsatsing punkt1. - Egnede boliger for de vanskeligstilte. 20 Boligsosial utvikling
21 Boligsosial Boligsosial utviklingsprogram 21
22 BOSO Grorud - STRATEGIER Strategi Strategi 1: KUNNSKAP Bedre kunnskap over boligsosial vanskeligstilte. Det boligsosiale programmet skal via et kunnskapsløft bidra til etablering av et bedre beslutnings- og organiseringsgrunnlag. Med utgangspunkt i bydelens siste boligsosiale handlingsplan (BoKart 2007), data fra KOSTRA og bydelens tertialstatistikk vil vi oppdatere kunnskapen om hvordan brukergruppen boligsosialt vanskeligstilte har endret seg. Vi vil også kartlegge gruppenes boligsituasjon. Strategi Strategi 2: PRIORITERINGER Gjøre prioriteringer via ressurskartlegginger. I en presset bydelssituasjon, i de tilfeller tilbudet av egnede boliger ikke tilfredsstiller brukernes ønsker vil en annen måte å ivareta brukere på være oppfølging. Bydelen har startet kartlegging av hvordan booppfølgerne og boligfremskaffere jobber, fordi deres innsats trekkes frem i foranalysen som positive erfaringer: Dette vil bli koblet til det vi vet om oppfølgerkompetanse og miljøarbeid i bydelen. Gjennom en sammenlignende analyse av disse tjenestene, vil vi kunne se tydeligere når behovene for oppfølging oppstår. Ressurskartlegging gjennom oppfølging vil bli brukt også i forhold til prioritering av grupper som kan være på vei til varig jobb, eller som har vist en slik inntektsøkning at de vil kunne skaffe sin egen bolig ved hjelp av startlån. 22 Boligsosial utvikling
23 Strategi Strategi 3: EIERSKAP Øke eierskap hos brukere. Forarbeidet til denne strategien vil gå hånd i hånd med boligkontorets gjennomgang av hvem vil være i stand til å eie egen bolig. Hvem av bostøttemottakere vil kunne boligfremskaffere som kommer i nærkontakt med borettslagene og gårdseiere, som er i kontakt med brukere som blir plassert på hospits osv. Strategi Strategi 4: BOLIGMASSE Øke boligmassen i bydelen. Grorud trenger en variert boligmasse. Bydelen vil med utgangspunkt i en kartlegging av godkjente byggetomter jobbe todelt: å påvirke via de sentrale styringskanalene; å etablere et team som jobber mot aktuelle byggeentreprenører. 05 Strategi Strategi 5: BOMILJØ Sette bomiljøarbeidet på dagsorden. Borettslagene og boområdene på Grorud skal være attraktive, tiltalende og preget av sosial kvalitet. Innenfor områdeløft-prosjektene jobbes det på Romsås og Ammerud med møteplasser for beboerne i bydelen, kultur og idrettsaktiviteter, samt aktiviteter som vil bidra til økt bevisstgjøring rundt levekår og livsstil. Det er flere momenter i dette arbeidet som sammenfaller med det boligsosiale arbeidet, for eksempel betydningen av vaktmesterpraksis og engasjerte borettslag med etablerte og mangfoldige styrer. Dette vil kunne spille sammen på en gunstig måte med en utvidelse av miljøarbeidertjenesten og en forsterkning av bydelssamarbeidet med borettslagene som skal hjelpes på vei til å bli selvstendige og engasjerte i sine bomiljø. Boligsosial utvikling 23
24 BOLIGSOSIAL VANSKELIGSTILTE Handlingsplanen understreker at med etablering av et boligsosialt utviklingsprogram vil bydelen operere med et begrep som både tar høyde for hvilken situasjon og/eller posisjon personen har i forhold til det boligsosiale (Kilde: NOU 2011: 15 Rom for alle. S. 39). De boligsosialt vanskeligstilte deles inn i 3 grupper: 1. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, og som heller ikke har fått noen form for hjelp. Disse har uløste boligsosiale problemer. 2. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Disse har delvis løste boligsosiale problemer. 3. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått tilstrekklig hjelp og som dermed har fått løst sitt boligsosiale problem. Bydelen vil bygge på den eksisterende oversikt over boligsosialt vanskeligstilte, vist i figuren under: Figuren viser til fordeling av grupper i kategorien boligsosialt vanskeligstilte. Andel. Kilde: BoKart 1 % Flyktninger 17 % Økonomi 7 % Annen funksjonshemmning 15 % Fysisk funksjonshemmning 5 % Rus og psykiatri 15 % Rus 15 % Rus 30 % Sosialt vanskeligstilte 24 Boligsosial utvikling
25 De ulike målgruppene kan også forstås ut fra ulike vanskeligheter de opplever i tilknytning til bolig og bosituasjon. Noen har vanskeligheter med å skaffe seg og beholde tilknytning til egnet bolig. For noen av gruppene har vanskelighetene med å skaffe seg bolig sammenheng med manglende økonomiske evner. Andre kan slite med å beholde bolig på grunn av en atferd som oppleves støtende av andre mennesker på grunn av rus og/eller psykiske og sosiale lidelser. En tredje gruppe er mennesker som trenger både tjenester og boligtilrettelegging på grunn av funksjons- eller utviklingshemming eller alder. Noen vil ha vanskeligheter knyttet til alle tre kategoriene. Figuren viser til fordeling av grupper i kategorien boligsosialt vanskeligstilte. Årstall. Antall enheter. Andel. Kilde: BoKart 33 % Uten eid eller leid bolig 19 % I fare for å miste bolig 48 % Uegnet bolig Det er kartlagt tre hovedgrupper i forhold til utfordringene de møter på boligmarkedet: (a) uten eid eller leid bolig (i overkant av 1/3 del), (b) i fare for å miste bolig (om lag 20 prosent), (c) har uegnet bolig (nesten 50 prosent). Boligsosial utvikling 25
26 Skaffe differensiert kunnskap om følgende grupper 1. Personer som kommer fra institusjon eller fengsel, som behøver bistand og oppfølging i forhold til å få og beholde en bolig og fungere i et bomiljø. Ofte med problemstillinger knyttet til rus/eller psykiske lidelser. 2. Førstegangs bosatte: Flyktninger og innvandrere som bosettes, og trenger booppfølging i forhold til det å lære å bo. Mange av disse står utenfor arbeidslivet. Relativt barnerike familier blant flyktninger og andre innvandrere skaper en utfordring i forhold til å finne bolig som passer. 3. Mennesker med rusproblemer og/eller mennesker med dobbeltdiagnoser. Mange i denne gruppa har rusproblemer, noen har dokumenterte psykiske lidelser (kroniske eller mulighet for tilbakefall). Noen klarer seg med lite oppfølging, andre krever døgnoppfølging. 4. Personer med nedsatt funksjonsevne (fysisk eller psykisk). 5. Unge vanskeligstilte. For eksempel unge som tidligere har bodd i barneverninstitusjoner og som overføres til det ordinære tjenesteapparatet. Det kan også handle om ungdom som har en vanskelig hjemmesituasjon hos foreldre eller foresatte. 6. Eldre som har behov for et tilrettelagt boligtilbud 7. Lavinntektshusholdninger. 26 Boligsosial utvikling
27 Boligsosial utvikling 27
28 28 Boligsosial utvikling
29 Boligsosial utvikling 29
30 Utfordringer det skal jobbes videre med Funnene fra foranalysen (NIBR 2011:22) gir oss en plattform for å vurdere tiltakene fra eksisterende boligsosial handlingsplan, spesielt med tanke på hva som skal videreføres og et langsiktig perspektiv på satsninger på kommune nivå versus lokale utfordringer. Tabellen herunder er en oversikt over bydels utfordringer påpekt av foranalysen sett mot boso programmets satsingsområder. Boso Oslo satsningsområder 1. Egnede boliger 2. Oppfølging i egen bolig 3. kunnskapsdeling og læring 4. Helhetlig virkemiddelbruk 5. Bomiljøarbeid i utsatte områder Boso Grorud NIBRs foranalyse - Utfordringer Ytre forholds betydning: Boligmassen Boligmarkedet og skepsis hos utleiere ATB- problematikken administrativt tildelte boliger. Koordinert boligsosial oppfølging Selvstendiggjøring av brukere Brukernes (høye) forventninger Fragmentering og manglende koordinering. Forankring av programtenkning i organisasjonen Selvstendiggjøring av brukere Skepsis i bomiljøene Brukernes lave lokal deltakelse // VIRKEMIDLENE Husbankens virkemidler: A. Individrettede (1) boligøkonomiske virkemidler; lån, tilskudd og bostøtte (2) kommunalt disponerte boliger til utleie for personer og hushold (3) boligsosiale oppfølgingstjenester for personer og hushold. B. Grupperettede (4) Bomiljøarbeid 30 Boligsosial utvikling
31 Boligsosial utvikling 31
32 Tiltak som videreføres // Individrettede tiltak Fleksble leiekkontraktordninger En slik ordning vil innebære at leieboere gradvis kjøper seg inn i leiligheten de leier. Bydelen vil gå i dialog med aktuelle utbyggere for å inngå slike avtaler med tanke på for eksempel store familier, med flere en 4 barn. Stille vilkår for å få kommunal bolig Bydelen vil i større grad benytte muligheten til å sette vilkår ved tildeling av bolig. Vilkår innebærer at det inngås en samarbeidsavtale individuelt tilpasset brukeren med mål om hvordan brukeren, med bistand fra bydelen, kan komme seg videre i boligkjeden etter en viss periode. Dette vil bidra til å frigjøre kommunalt disponerte boliger til andre brukere. Sterkere satsing på individuell booppfølging Booppfølging har som formål å styrke funksjonsevnen og den enkeltes mulighet til å ta ansvar for eget liv. Hyppighet og omfang av booppfølging skal tilpasses i hver enkelt situasjon. Et satsingsområde framover blir å utvikle en faglig metodikk for innholdet i booppfølgingsarbeidet i bydelen og vil strekke booppfølgingskompetanse i mye av oppfølging som foregår i bydels regi. Et eksempel vil være at det skal arbeides i forhold til personer som har blitt tildelt bolig og har behov for bistand til å bli boende i boligen, eller arbeid med personer som eier sin bolig men som er i faresonen for utkastelse som følge av svak individuell og bomiljøevne. Bydelen vil også drøfte muligheten for å invitere leder for booppfølgergruppen inn i Boligmøtene når det er behov for dette. Lån gjennom Husbanken Andelen som søker og har fått innvilget lån har variert over tid. I 2010 var det 179 som søkte på startlån og av disse ble innvilget 59 søknader. Noen ønsker ikke å søke om startlån, andre har ikke nok kjennskap til denne virkemiddelen. Vanlige grunner til avslag er at søker har for lave inntekter eller høye forbrukslån. Ved en fleksibel og viljepreget saksbehandling vil man kunne streke seg lengre enn i dag. Tilskudd fra Husbanken til kjøp av bolig Målgruppen er barnefamilier som har flyttet mye, husstander der begge (NB. En husstand har ikke alltid to voksne/to foreldre) er uføretrygdet og husstander med funksjonshemmede familiemedlemmer. Det ble presentert en oversikt (tabell) over dette fra 2010 under overskriften Bydels bakgrunn, hvor vi ser at av 179 søkere er det 59 som har fått godkjent sin lånesøknad. Økonomisk sosialhjelp I følge tall fra Oslo Statistikken, Utviklings- og kompetanse etaten ledet bydel Grorud statistikken for prosentandeler på personer som var avhengige av sosial hjelp i løpet av 2009, på 8,7 prosentandel, sammenlignet med de andre Grorudalsbydelene, Alna, Bjerke og Stovner. Ifølge bydels lokalavis skal bydel Stovner overtatt denne plassen nå i slutten av 2011, etterfulgt tett av bydel Grorud, med den presisering at flere skal ha blitt ledige i disse to Groruddalsbydelene. Lån til refinansiering Lån til refinansiering blir gitt de som står i fare for å miste bolig på grunn av uforutsette omstendigheter, som for eksempel skilsmisse eller overgang til trygd. Boligtilskudd eller lån til utbedring av bolig Tilskudd eller lån blir gitt til eldre og funksjonshemmede slik at boligen skal bli egnet. Også sosialt vanskeligstilte kan få bistand til utbedringer av boligen. Antallet som har fått innvilget slik bistand har holdt seg rundt 10 de siste årene. De fleste innvilges tilskudd, få innvilges lån. 32 Boligsosial utvikling
33 I 2009 var det 258 som fikk kommunalt boligtilskudd i bydelen. Statlige og kommunale bostøtteordninger Antallet personer som fikk statlig bostøtte i 2009 er 883. Dette ser vi sammenlignet med tall fra 2006 på 677 personer, det vil si vi ser en økning på dette over tid. Økonomisk veiledning Bydelen har gjennom sosialtjenesteloven plikt til å yte veiledning også på det økonomiske området. 70 prosent av brukerne på dette området blir henvist fra sosialtjenesten, mens de resterende enten tar kontakt selv eller blir henvist fra andre tjenesteområder som hjemmetjeneste, psykiatri med mer. Hjemmetjenesten og seksjon for psykisk helse Hjemmetjenesten bistår til at brukere blir boende hjemme. Det er i tillegg etablert en egen seksjon med psykiske helsearbeidere. Seksjonen arbeider blant annet med planen Vilje viser vei i forhold til å skaffe arbeid for mennesker med psykiske lidelser. Seksjonen samarbeider aktivt med boso programmet for boligsosialt arbeid for mennesker med psykiske lidelser. Boligsosial utvikling 33
34 34 Boligsosial utvikling
35 Boligsosial utvikling 35
36 // Boligtiltak Tallfeste og etablere flere tilrettelagte boliger for de prioriterte gruppene. Det er et mål å ha ulike botilbud til ulike brukergrupper. Benytte Omsorg + og etablere flere trinn i Omsorgstrappa Det er en målsetting at alle bydelens innbyggere som har behov for omsorgstjenester vurderes for dette i egen bolig, eller i tilrettelagt bolig, før de tilbys plass i et sykehjem. Bydelen har en lokal versjon av Byrådets satsing på Omsorg + og har begynt med å utvide omsorgstrappa med flere trinn. Bydelen har jobbet med samlokalisere boliger for eldre i to-tre etasjer i Trondheimsveien 387. Det vises til nærmere omtale Boliger til utviklings- og funksjonshemmede BoKart 2007 viste at 29 utviklings- og funksjonshemmede barn og unge i bydelen hadde behov for egen bolig innen 10 år. En god del i denne kategorien vil også fremover kreve bolig med heldøgns tilsyn i ulike varianter. Boliger til personer med psykiske lidelser I begynnelsen av 2009 ble det etablert samlokaliserte boliger i Romsås senter 2-4 for personer med psykiske lidelser som trenger tett oppfølging. Det er 8 boliger med personalbase og fellesareal. I tillegg kan andre med psykiske lidelser bo i andre boliger i Romsås senter 2-4 og få tjenester fra basen. De som har størst behov for tjenester vil bo nærmest basen og de som har minst behov lenger fra. Det er 17 brukere som er tilknyttet Romsås 2.etg per i dag, med variert oppfølgingsbehov. Etablere avklarings- og gjennomgangsboliger Bydelen vil innføre en praksis der beboere som blir tildelt en bolig vil følges opp i en tidsbegrenset periode for å kartlegge deres boevne. Bydelen vil dermed bli i bedre stand til å tilrettelegge bo- og tjenestetilbud til behovene til den enkelte brukeren. Ta i bruk Smarthus-teknologi Bydelen vil legge Smarthus-teknologi til grunn ved både omgjøring, rehabilitering og nybygg av tilrettelagte boliger. Smarthusteknologi er en samlebetegnelse for teknologi som kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Denne teknologien vil være til nytte i boliger for alle de prioriterte brukergruppene, men på ulike måter. Ved omdanning av boliger, rehabilitering og nybygg vil bydelen utarbeide kravspesifikasjoner i anbudene som bygger på kartlegging av brukerbehov og innspill fra ansatte om behov for Smarthusteknologi, jf. veileder om Smarthusteknologi fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet.2 Videreføre bomiljøtiltak Ulike bomiljøtiltak, som vaktmestertjenester og booppfølgere, bidrar til å integrere grupper som av ulike grunner ikke lett tilpasser seg det eksisterende bomiljøet samt til å øke trivselen til de øvrige beboerne. I ett tilfelle kombineres booppfølging med kjøp av vaktmestertjenester for renhold og vedlikehold. Bydelen vil videreføre slike tiltak der det er behov for det. 1 Smarthusteknologi. Planlegging og drift i kommunale tjenester. SHDir og Deltasenteret Boligsosial utvikling
37 Boligsosial utvikling 37
38 // Organisatoriske tiltak Bedre oversikt over boønsker og behov Oslo Statistikk 2010 viser at bydelen har 65 utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende. I tillegg bor andre utviklingshemmede personer over 18 år hos pårørende. Det er noe uklart om deres boønsker og behov er ivaretatt i dag, og hva som er ønskene for framtiden. I tillegg kan det være andre brukergrupper, for eksempel den yngre eldregruppa over 55 år med rus- eller annen problematikk eller unge voksne, der man ikke har god nok oversikt over boønsker og behov. Det vil gjennomføres brukerundersøkelser i programperioden som kartlegger ønsker og behov på områder der man i dag ikke har tilstrekkelig kunnskap og tallmateriale. I tillegg vil bydelen opprette møteplasser for bedre dialog med brukere, hjelpeverger, pårørende og ansatte. Bydelen vil også gjennomføre jevnlige dialogmøter med styrer i ulike borettslag og lignende der kommunen disponerer boliger. Utviklingsprosjekt for bedre samarbeid på tvers Det er muligheter for å søke midler til boligsosialt utviklingsarbeid gjennom kompetansetilskuddet fra Husbanken. Bydelen vil søke Husbanken om tilskudd til et prosjekt som skal etablere bedre rutiner og retningslinjer for samhandling mellom de ulike etatene som har ansvar for boligsosialt arbeid. Et godt samarbeid på tvers er en forutsetning for å kunne tilrettelegge behovene til den enkelte bruker og brukergruppe. Etablere Boligtorg for formidling av boliger og oppfølging i bolig Bydelen ville fortsette å forholde seg til Boligtorgmodell (fra Bydel St. Hanshaugen). Boligtorget ble etablert som kjernen i en veiledningstjeneste og en boligkjede for vanskeligstilte i bydelen. Sosialtjenesten og andre tjenester i bydelen kan henvende seg til Boligtorget når de kommer i kontakt med folk som trenger bistand til å skaffe seg egnet bolig. Brukerne kan også henvende seg direkte. Boligtorget kan tilby gratis bruk av internett og lån av avis og telefon. Torget hjelper til ved visninger og ved inngåelse av kontrakter, samt vurderer om brukeren også vil trenge ekstra oppfølging videre i sin bosituasjon. Arbeidet medførte raskt at hospitsbruken ble avviklet. Booppfølgere har mange av disse oppgavene i bydel Grorud i dag. Ved å organisere tjenesten inn i et Boligtorg, vil man tydeliggjøre koordineringsansvaret for boligformidling og booppfølging. Brukerne og de andre tjenestene vil ha ett sted å henvende seg i boligspørsmål. Alle eksisterende og planlagte tiltak i bydelen - individrettede tiltak, boligtiltak, og organisatoriske tiltak - vil sees i sammenheng med boso programmets fem satsingsområder slik at de tilsvarer både strategiene i BOSO Oslo og lokale strategier/mål i programperioden. 38 Boligsosial utvikling
39 Boligsosial utvikling 39
40 40 Boligsosial utvikling
41 Boligsosial utvikling 41
42 42 Boligsosial utvikling
43 Aktivitetsplan for programperioden Boligsosial utvikling 43
44 1. Egnede boliger for vanskeligstilte Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: a, b, c Skaffe til veie nok egnede boliger til prioriterte grupper ved bruk av kommunale og private boligløsninger Gjenstår å tallfeste målbar indikator Flere egnede boliger tilgjengelig for befolkningen i bydelen gjennom bruk av kommunale boliger/ private boliger/ nybygg. Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 2 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert A1 Kartlegge Eierskapspotensialet: Spore inntekstøkning hos søkere Etablere boso programperspektiv ved Boligkontoret og ved aktuelle seksjoner Husbanken/Bydel Intern samarbeid Oslo Kommune Kartlegge: Startlånsmottakere etter grupper A2 Karlegging av RUP brukere i forhold til boligdiffersnierte behov Romsås 2.etg Samarbeidsutvikling Etablert boso team: Romsås 2. etg, SPH, Boso, Booppfølgere Husbanken/Bydel Bydelssamarbeid A3 Ammerudgrenda 17 Ombygging av tidligere Barnehage til hybelleiligheter med felles kjøkken for nyankomne unge mannlige flyktninger. Flere i egnede boliger Flere som blir opplært i hvordan bo Husbanken/Bydel Internt samarbeid A4 Forhandlingsmøter med eiendomsbyggere bygge nye boliger Flere nye boenheter disponert av bydelen Husbanken/Bydel BBY Diverse entreprenører NHO Oslo og Akershus leverandørn 2. Mer beskrivende under pkt 2 - finansiering og budsjett. 44 Boligsosial utviklingsprogram
45 2. Bolig virkemidler Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: a, b, e Flere personer gjøres i stand til å eie i stedet for å leie gjennom en mer hensiktsmessig bruk av de økonomiske boligvirkemidlene Prøve ut nye modeller og legge til rette for kunnskapsutvikling Konseptutvikling for bruk av de økonomiske boligvirkemidlene Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 3 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert Kobling av Boligkontorets rapportering med boso måltall rapporteringer koordinering. Utvikle metodisk verktøy Flere tilnærminger til eksisterende kunnskap bredere perspektiv Husbanken/Bydel Boligkontoret NAV sosial A2 Differensiere vanskeligstilte i forhold til BKB og KBT ordningene, bostøtte. Bedre oversikt over gruppe- tendenser ift muligheter for individuell boso karriere Husbanken/Bydel Boligkontoret Boso Oslo Kommune,HEV Asker Kommune Differensiere vanskeligstilte grupper kommer som raskere til startlån søknads-stadium Analysere risiko for tilbakeskritt ift antall startlån mottakere i programperioden 3. Mer beskrivende under pkt 2 - finansiering og budsjett. Boligsosial utvikling 45
46 3. Individuell oppfølging i bomiljø Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: a, b, e Flere gjøres i stand til å forvalte og opprettholde et boforhold Måltall på personer i bydelens kommunale boliger med oppfølgingsbehov Hjelpe til å opprettholde et egnet, stabilt og varig sted å bo ved bruk av individuell oppfølging og målrettet arbeid Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert A1 Kobling og koordinering av etablerete tiltak i bydelen Gjøre booppfølger kompetanse tilgjengelig for flere oppfølgere i bydelen Husbanken/Bydel NAV sosial SPH og Romsås 2 etg. A2 Etablere BOSO oppfølgerteam prosesskartlegge Oppnå treffsikkerhet på prioriterte grupper Holde et systematisert løp og kunnskaps akummulasjon Husbanken/Bydel Avd. sysselsetting Praktisk tjenesten Hjemmetjenesten Helse team - SON 46 Boligsosial utvikling
47 4. Bomiljøarbeid i utsatte områder Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: d, e Trygghet og sosial kontroll, etablering av møteplasser for bredere deltakelse, selvstendig miljøarbeid for å bidra til langsiktig bedre bomiljø Gjenstår å tallfeste målbar indikator Gjennom Områdeløft - BOSO samarbeidet utvikle gode og trygge bomiljø. Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert Aktivitet 1 Etablere samarbeidsavtale med borettslagene: Ammerudsletta og Ammerudlia Styrke borettslagene Utvikle flerkulturell forståelse og sameksistens Bidra til selvstendiggjøring av borettslagene Bidra til fokus om større flerkulturell deltakelse og representasjon i styre- og borettslagarbeid Husbanken/Bydel Aktivitet 2 Utvide borettslagsamarbeidet med flere bydelsborettslag: Styrke borettslagene Bidra til forståelse for flerkulturell sameksistens. Bidra til selvstendiggjøring av borettslagene Bidra til fokus om større flerkulturell deltakelse og representasjon i styre- og borettslagarbeid Husbanken/Bydel Husbanken/Bydel Bekkenstenveien 3-5 Ammerudkollen Ammerudhellinga Utvikle modeller for bomiljøarbeid Områdeløft Ammerud Aktivitetshuset Ammerud Familieteam ICDP Bydel Grorud Kultur spesialrådgiver Samarbeid med Områdeløft Ammmerud Områdeløft Romsås Husbanken/Bydel Boligsosial utvikling 47
48 5. Kompetanse, læring og utvikling av ny kunnskap på feltet Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: e Trygghet og sosial kontroll, etablering av møteplasser for bredere deltakelse, selvstendig miljøarbeid for å bidra til langsiktig bedre bomiljø Gjenstår å tallfeste målbar indikator Få økt forståelse for det helhetlige boligsosiale arbeidet som gjennomføres i bydelen Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert Aktivitet 1 Felles med Boso Oslo Aktivitet 2 Kompetanseutvikling som kobler forståelse på sentral og spesifikk bydelsnivå. Husbanken Husbanken, Oslo Kommune, Boso Oslo bydelene Bydelssamarbeid Internt Lære mer om Theory of change metoden og bruk av motivation interviewing av praktikere Lære å måle kvalitative aspekter ved boso arbeid måle resultater ved oppfølgingen Husbanken Bydel Grunnerløkka Bydel Stovner Lære fra andre bydeler om koordinering av boso arbeidet 48 Boligsosial utvikling
49 NY METODIKK OG RAPPORTERINGSVERKTØY Tiltak på grupper/ / BOSO Oslo satsingsområder Egnede boliger Bolig virkemidler Individuell oppfølging i bomiljø Bomiljøarbeid utsatte områder Kunn-skap og kompetanse på feltet Personer med rus/ psykisk helse problematikk kartlegging Romsås 2 etg. Kommunale boliger Oppfølging Romsås 2 Kommunale boliger booppfølging Hygeniske-forhold Selv-eide boliger Erfaringsutveksling med bydel Grunnerløkka Flyktninger Innvandrere Førstegangsbosatte Lære å bo Ammerud-grenda 17 ombygging av nye hybelleiligheter Forvaltning av kommunale boliger Startlån Informasjon om kriterier ved tildeling av virkemidler Sysselsettings-tiltak Booppfølging Borettslag Samarbeid: Ammerudlia Ammerudsletta Medvirkning Store familier (flere enn 4 barn) Inntreffe Boligforventninger Bygge nye boliger Følge opp utvikling av inntektsnivå og betjenings-evne Informasjonsarbeid Booppfølging Borettslag Samarbeid Vanskeligstilt Ungdom Studentboliger Sysselsetting Mentoring Ny sjanse Boligskole Borettslag Samarbeid Personer med redusert funksjonsevne Tilrettelagte boliger Praktisk oppfølging Eldre Tilrettelegge boliger Lavinntektshusholninger Personer fra institusjon/ fengsel (ekskl. de som faller innunder rus/psykiatri) Samarbeid med Kriminal-omsorgen Tabellen vil fungere både som et arbeidsverktøy og som et årlig rapporteringsverktøy for bydelen. Boligsosial utvikling 49
50 BOSO ORGANISASJON BOSO Grorud vil bli organisert, forvaltet og vil rapportere ut fra styringlinjene presentert i starten av dette dokumentet. Organiseringen vil se ut som dette: Bydelsutvalget Politisk medvirkning Vedtar handlingsplanen Forankrer handlingsplanen i sine politiske organisasjoner sentralt og nasjonalt Gir mandat til satsinger Bydelsdirektør / Helge Jagmann Programansvarlig Har det totale programansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe programmet der målene ikke nås, eller forutsetninger endrer seg. PA er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at beslutninger tas PA har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater Underskriver kontrakter og avtaler samarbeid og innkjøp Koordinerende enhet Avdeling for samfunn og nærmiljø / Ole-Jørgen Pettersen Boso Styringsgruppen / Helge Jagmann / Ole-Jørgen Pettersen / Hanne Jacobsen / Jan Erik Løkkeberg Arbeidsgiveransvar for programleder Koordinerende lederansvar for arbeidsutvalgene Koordinerende ansvar for informasjon på tvers av program og prosjektgrupper og områder Styringsgruppen vedtar og godkjenner arbeidsplaner for arbeidsutvalgene Oppnevner sammensettingen av arbeidsutvalgene Forankrer satsingen i bydelens linjeorganisasjoner og etater i Oslo Kommune. Representerer programmet i sentrale styrings- og referansegrupper Godkjenner planer og rapporter Følger opp fremdrift og økonomi Ansvar for informasjon og formidling av resultater 50 Boligsosial utvikling
51 Programleder / Anila P. Nauni Har ansvar for å være koblingspunkt mellom programledelse og de operative arbeidsutvalgene. Har ansvar for å nå mål og fremdrift innenfor arbeidsutvalgene Rapporterer til programleder om fremdrift og økonomi i arbeidsutvalgene Har ansvaret for å utarbeide tverrfaglig oppfølgingsmetodikk for arbeidsutvalgene BOSO oppfølgere Operativt Coaching utvalg KOBLINGSPUNKT mellom strategisk og operativ nivå Har ansvar for å være koblingspunkt mellom programledelse og de operative arbeidsutvalgene. Har ansvar for å nå mål og fremdrift innenfor arbeidsutvalgene Rapporterer til programleder om fremdrift og økonomi i arbeidsutvalgene Har ansvaret for å utarbeide tverfaglig oppfølgingsmetodikk for arbeidsutvalgene Diverse Arbeidsutvalg Utarbeider halvårlige planer for utvalgsaktivitet og avklarer deltakelse på tvers av linjen Rapporterer om aktivitet i forhold til fremdriftsmål til BOSO oppfølgere Samler og dokumenterer differensiert informasjon om brukergruppene slik definert i handlingsplanen. Programutvalget (Programleder med BOSO oppfølgere) Utarbeide helhetlige kvartal- planer for aktivitet i arbeidsutvalgene Arbeider med bistand av intern ekspertise på utviklingen av arb Boligsosial utvikling 51
52 Program kontaktinfo Anila Pavllo Nauni Programleder E: T: Nina Marie Børresen Boso Oslo Programkoordinator Byrådsavdelingen for Eldre og sosiale tjenester Ole-Jørgen Pettersen Avdelingsleder Samfunn og nærmiljø E: T: Katrine Mauseth Woll Boso Oslo Programkoordinator Husbanken Finansieringsoversikt 2010 Bydelen vil sende årlige søknader om midler for gjennomføringen av fremdrifts- og aktivitetsplan i bydelen til Husbanken. Regnskap og budsjett skal rapporteres 2 ganger i året ved Etat for Eldre og Omsorg (EST) Oslo Kommune og ved Husbanken. Programramme for 2012 Ca. 2 mill. Bydelens egenandel 30 % Annen finansiering HUSBANKEN 70 % 52 Boligsosial utvikling
53 BIDRAGSYTERE TIL DENNE HANDLINGSPLANEN: Tekst: Anila Nauni, Boso Grorud Programleder Grafisk designer: Natale Hugvik Fotograf: Monica Strømdahl Takk til: Spesielt takk til alle bydels ansatte som bidro til utformingen av denne handlingsplanen. Boligsosial utvikling 53
54 54 Boligsosial utvikling
55 Boligsosial utvikling 55
56 56 Boligsosial utviklingsprogram
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD Innhold 1. Innledning...4 2. En analyse av boligsituasjonen i Bydel Grorud...4 2.1 Befolkningen i Bydel Grorud...4 2.2 Hvem av innbyggerne er vanskeligstilte på boligmarkedet?...5
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i
DetaljerMAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM
SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt
DetaljerInnholdsfortegnelse. BOSO Grorud - STRATEGIER // Boligsosial vanskeligstilte Skaffe differensiert kunnskap om følgende grupper 26-29
HANDLINGSPLAN 2012 Innholdsfortegnelse Introduksjon 6-7 Bakgrunn 8 // Utfordringer og virkemidler 8-13 // Organisering av det boligsosiale arbeidet i Bydel Grorud NIBRs foranalyse 14 // Boligsosialt Utviklingsprogram
DetaljerOslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging
DetaljerKristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
DetaljerTilskudd til boligsosialt arbeid
Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen
DetaljerByrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon
Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag
DetaljerVEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON
VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget
DetaljerØkt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing
Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region
DetaljerHusbanken region Midt-Norge. Programbeskrivelse. Boligsosialt utviklingsprogram
Husbanken region Midt-Norge Programbeskrivelse Boligsosialt utviklingsprogram 2013-2016 www.husbanken.no Innledning Boligsosialt utviklingsprogramer Husbankens strategiske verktøy for å støtte opp under
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken
- et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles
DetaljerHvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE
Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal
DetaljerBydelsutvalget HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT 2015 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM
Oslo kommune Bydel Grorud Saksframlegg Arkivsak: 200900669 Arkivkode: 371 Saksbeh: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Bydelsutvalget Møtedato HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT 2015 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Innledning:
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer
Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer 2010-2015 Måloppnåelse, lurt og dumt, hva nå? Husbankens julelunsj 14. desember 2015 Fra start til mål? I vedlegg til søknaden til Husbanken (nov. 2009) skriver
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
DetaljerBolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken
Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier
DetaljerLørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:
Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?
DetaljerFlora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune
Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt
DetaljerAktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 Bydel Alna BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST
Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 BOLIGSOSIALT UTIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST AKTIITETSPLAN OG HALÅRSRAPPORTERING Formål med aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad
DetaljerGjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene
Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon
DetaljerHusbanken. Programavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Oslo kommune ved Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester
Husbanken REGION ØST Oslo kommune Programavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Oslo kommune ved Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (heretter kalt kommunen) og Husbanken
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/
DetaljerBolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )
Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra
DetaljerErfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram
Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse
DetaljerProgramansvarlig : Heidi Nordermoen
2012 2015 Boligsosialt arbeid er kommunenes samlede innsats for å framskaffe og tildele boliger, yte tjenester og iverksette tiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon.
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/13 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Økernveien 145, 3 et. møterom 7-8 Møtetid: Mandag 04. november 2013 kl. 16.00 Sekretariat:
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerBoligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune
Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være
DetaljerKristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15
Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats
DetaljerBoligsosialt velferdsprogram
Boligsosialt velferdsprogram Søkekonferanse 15.05. 2013 Sverre Høynes Programkoordinator St. meld. nr. 17 (2012-2013) Byggje bu leve En bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune
Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse
DetaljerFrokostmøte Husbanken Sør
Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft
DetaljerKommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken
Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Erfaringssamling for programne i Hedmark og Oppland ass.regiondirektør Karin Lindgård Husbanken Region øst 26. okt. 2012 1 Husbanken +
DetaljerBOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER
BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i
DetaljerBosetting av flyktninger Husbankens tilbud
Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte
DetaljerPROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram
PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for
DetaljerBård Misund Morten Myking
Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:
DetaljerPÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen
PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/13 Møte: Ungdomsråd Møtested: Økernsenteret, 3 et Møtetid: Mandag 04. november 2013 kl. 16.00 Sekretariat: May Britt Grunnaleite 47611620
DetaljerHelhetlig virkemiddelbruk
Helhetlig virkemiddelbruk Per- Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken Øst Bolig 2 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige
DetaljerHandlingsplan for Husbankens Kommuneprogram
HB 7.S.52 11.2016 Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram 2016-2020 for... kommune Kommunens navn: Kontaktperson: Programstart: Dato utarbeidet: Behandlet/vedtatt: Utarbeidet av: Telefon: E-post: Handlingsplan
DetaljerBosetting av flyktninger
Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet
DetaljerBolig for velferd Fra strategi til handling
Bolig for velferd Fra strategi til handling Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Karin Lindgård ass.reg.direktør Ny boligsosial strategi! 2 Fem departementer ansvarlig Arbeids- og sosialdepartementet
DetaljerBustadsosial konferanse 2014 i Hordaland
Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bergen kommune - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Ved seksjonssjef Trond Stigen, 3. april Utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken:
DetaljerVelkommen til konferanse!
Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere
DetaljerBoligsosialt utviklings- og innovasjonsprogram. Fredrik Sørensen (EHA) & Øyvind Brådalen (VEL)
Boligsosialt utviklings- og innovasjonsprogram Fredrik Sørensen (EHA) & Øyvind Brådalen (VEL) Bakgrunn Fra BOSO Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2015 Samarbeid mellom kommunen (bydeler) og Husbanken
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg
DetaljerStavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.
Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder
DetaljerSkjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.
Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerMØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00
MØTEINNKALLING Husnemnda Møtedato: 28.05.2013 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 09:00-11:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no
DetaljerNytt fra EHA. - Budsjettforslaget og aktuelle saker
Nytt fra EHA - Budsjettforslaget og aktuelle saker Statusgjennomgang Vi skal gjennom: Saker, vedtak og satsinger for 2018 Kartlagt boligbehov i 2018 Kartleggingen for 2019 Kort om budsjettbehandlingen
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerKriterier for tildeling av bolig
Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål
DetaljerBOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER
BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport
Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram Region sør
Boligsosialt utviklingsprogram Region sør Langsiktig og forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner 1 INNHOLD Forpliktende samarbeid for økt boligsosial kompetanse... 3 Husbankens mål med satsingen...
DetaljerBOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov
BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov
DetaljerBoligkartlegging i Sandefjord kommune
Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte
DetaljerProgramplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune
Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...
DetaljerPROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE
1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE 21. mai 2012 2 Leserveiledning Del 1 Programplan Programplanen beskriver hva kommunen vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram
DetaljerDesembersamling. Boligsosialt utviklingsprogram 2015
Desembersamling Boligsosialt utviklingsprogram 2015 Ny kommunesatsing For å realisere Bolig for velferd er det er en prioritert oppgave for Husbanken i 2015 å utvikle en ny felles kommunesatsing Satsingen
DetaljerBooppfølging,- psykisk helsearbeid?
Booppfølging,- psykisk helsearbeid? Jan Erik Løkkeberg Seksjonsleder psykisk helse, bydel Grorud Espen Lauritzen, Booppfølger i seksjon psykisk helse Utfordringsbildet bydel Grorud Flere med meldt boligbehov
DetaljerBoligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo
Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere
DetaljerVedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018
9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt
DetaljerHusbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi Side 1. Boligsosialt utviklingsprogram et tilbud fra Husbanken
Husbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi 09.02.10 10.53 Side 1 2010 Boligsosialt utviklingsprogram et tilbud fra Husbanken Husbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi 09.02.10 10.53 Side 2 Boligsosialt utviklingsprogram
DetaljerNOTAT uten oppfølging
Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene
DetaljerFragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid
Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken Den kommunale boligpolitikken omtales ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om
DetaljerSAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!
SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER
DetaljerDialogmøte 11. mai Husbanken og Steinkjer kommune
Dialogmøte 11. mai 201 6 Husbanken og Steinkjer kommune Innledning og målet med dialogmøte v/husbanken Innspill fra kommunen: Hvilke tema og målsetninger ønsker kommunen jobbe videre med i et programarbeid?
DetaljerBoligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019
Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte
DetaljerFra null til nitti på femti sekunder - eller hvordan vi har jobbet med forankring av boligsosialt arbeid i Lillehammer
Fra null til nitti på femti sekunder - eller hvordan vi har jobbet med forankring av boligsosialt arbeid i Lillehammer Presentasjon for Husbanken Region Nord og åtte kommuner torsdag 27. oktober 2011 v/mariann
Detaljer1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering
Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes
DetaljerÅrsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune
Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie
DetaljerFølge opp når nytt regelverk kommer. Rullere handlingsplanen. Bruke den når den kommer
Lokal handlingsplan for mennesker med 2013-2014 Oppsummert tiltaksplan for perioden 2013-2014 4.1 Innsatsområde: Kunnskap om funksjonshemmede I 1 Informere alle aktuelle virksomheter og skolere sine berørte
DetaljerKARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013
KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:
DetaljerStatlig samordning i et mangfoldsperspektiv
Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst 17.6.2015 1 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres
DetaljerUtfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold
Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer
DetaljerBolig og helhetlig oppfølging til ungdom
Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.
DetaljerBolig som forutsetning for god rehabilitering
Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer
DetaljerSEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK
SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK PROGRAM 09:00 09:15 Velkommen ved Gjøvik kommune 09:15-09:45 Rambøll presenterer foranalysen
Detaljeru REGION ØST MOSS KOMMUNE
#3Husbanken u REGION ØST MOSS KOMMUNE Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Moss Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt Husbanken) Denne
DetaljerHusbankens boligsosiale virkemidler
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse
Boligsosialt utviklingsprogram 2009-2015 hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse Røros, 25. mai 2016 ved Mariann Dannevig, Anne Karin Lien, Ellen
DetaljerHusbankkonferansen Bolig for velferd
Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerSkjema for halvårsrapportering
Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere.
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør
Husbanken Region sør 2 Langsiktig samarbeid for bedre boligsosiale tjenester Seks utvalgte kommuner i sør har inngått et forpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken om boligsosiale utfordringer.
Detaljer-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.
1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2
DetaljerSamordnet innsats i kommunen
Samordnet innsats i kommunen Bamble kommune Bambles naboer er Kragerø, Porsgrunn og Skien Ca 14 000 innbyggere (null forventet befolkningsvekst) Tre tettsteder: Langesund, Stathelle og Herre Noen utfordringer:
Detaljer