Finnmark Fylkeskommune Sentraladministrasjonen KOMBIBÅTKAIER Alta, Hammerfest og Måsøy FORPROSJEKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finnmark Fylkeskommune Sentraladministrasjonen KOMBIBÅTKAIER Alta, Hammerfest og Måsøy FORPROSJEKT"

Transkript

1 Finnmark Fylkeskommune Sentraladministrasjonen KOMBIBÅTKAIER Alta, Hammerfest og Måsøy FORPROSJEKT Florø Arne Vidar Svardahl

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. GENERELT GRUNNLAG 2.1 BRUKSOMRÅDE 2.2 GEOMETRI OG UTFORMIMG AV FERJEBÅS 2.3 MANØVRERINGSOMRÅDE 2.4 DYBDEFORHOLD 2.5 TIDEVANN 2.6 LØFTESYSTEMER 3. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG 3.1 PLASSERING OG DYBDEFORHOLD 3.2 TIDEVANN 3.3 UTFORMING 3.4 KOTEHØGDER 3.5 BEREGNINGSGRUNNLAG, DIMENSJONERING Laster på ferjekaier Laster på båt Materialer utførelse og kontroll Hydrauliske styresystemer Utstyr 4. VURDERING AV ANLØPSSTEDER 4.1 ALTENESET, ROGNSUND ALTA KOMMUNE 4.2 KVALFJORD ALTA KOMMUNE 4.3 AKKARFJORD HAMMERFEST KOMMUNE Ved eksisterende kai På Ringnessiden 4.4 HAMMERFEST SENTRUM HAMMERFEST KOMMUNE 4.5 INGØY MÅSØY KOMMUNE Ingøy Hamn Vikran 4.6 MÅSØY MÅSØY KOMMUNE 5. KOSTNADER 5.1 KONSTRUKSJONER 5.2 FUNDAMENTERING 5.3 TILKOMST OG ELKRAFT 5.4 VERNETILTAK OG UTDYPINGSARBEIDER I MANØVRERINGSOMRÅDET 5.5 SAMMENSTILLING AV KOSTNADER VEDLEGG TEGNINGER

3 1. INNLEDNING Finnmark Fylkeskommune går inn i nye anbudskontrakter for rutebåtdrift i I desse kontraktene blir kombibåter med lem/recess-løsning valgt som båttype i alle samband der biltransport er aktuelt. Båtene som skal brukes er hurtiggående kombifartøy av samme type som går i Florabassenget. Båtstørrelse ca.10 biler og passasjerer. Med bakgrunn i dette har Finnmark Fylkeskommune vurdert å se på muligheten for å bygge flere kaier av samme typen som er tenkt bygd i Mikkelsby og Kongshus og som har vert ibruk i Florø-bassenget noen år. Fylkeskommunen har derfor i samarbeid med kommunene Alta, Hammerfest og Måsøy blitt enige om å lage et forprosjekt som vurderer muligheter, utfordringer og kostnad ved bygging av kombibåtkaier på følgende steder: Alta kommune : (1) Alteneset Hakkstabben, (2) Kvalfjord på Stjernøya. Hammerfest Kommune: (3 ) Akkarfjord på Sørøya ( 2 alternativ), (4) Hammerfest havn. Måsøy kommune: (5) Ingøya, ( 2 alternativ Ingøy havn og Vikran) (6) Måsøya. Etter at dette forprosjektet var bestilt har undertegnede deltatt i et forprosjekt i lag med Aas- Jakobsen AS for Statens Vegvesen region nord. Oppdraget var å utrede bruk av bilførende hurtigbåter på eksisterende ferjekaier. I tillegg omhandler rapporten to løsninger av «skreddersydd» kai for bilførende hurtigbåt : Mini-utgave av standard ferjekaibru med hydrauliske sylindre og tilsvarende bru med oppdriftstank og nivåregulering med trykkluft/kompressor, tilsvarende løsninger som er brukt i Florø-bassenget og videre lagt til grunn i forprosjektet Mikkelsby/Kongshus. Anbefalinger fra rapporten så langt det gjelder løsninger «skreddersydd» for bilførende hurtigbåter er innarbeidd i dette forprosjektet. Spesielt gjelder dette dimensjonering av lengde på ferjebru ut fra anbefalt stigning samt en breddeutvidelse av ferjebru i fremkant for at trafikk ut og inn av ferje skal kunne skje i hele portåpningen bak på båten. ivest Consult Side 3

4 2. GENERELT GRUNNLAG I dekke kapittelet beskriver vi grunnlaget for anleggene. 2.1 BRUKSOMRÅDE Ferjekaiene skal utformes for bruk av bilførende hurtigbåter som beskrevet i kap.1. Disse båtene er mye lettere enn tradisjonelle ferjer og dekkene er dimensjonert for mindre laster som samsvarer med de kjøretøytyper som båtene kan frakte. I forannevnte rapport ble eksisterende fartøy kartlagt og typiske aksellaster på 8-11 tonn samt totalvekt på kjøretøy i størrelsesorden 20 tonn var brukt som dimensjoneringsgrunnlag. Ettersom konstruksjonen er tilpasset lette båter medfører dette at den er dimensjonert for mindre opptak av støtenergi og dermed ikke tåler sammenstøt og fortøyningskrefter i samme grad som anlegg beregnet for store ferjer. Regelverket for båtene angir ikke noen verdier til tillegging mot kai, slik som støtkrefter, fendring, helning på kjørebru, fastholding i kjørebru etc. I tillegg skal tradisjonelle ferjer kunne bruke anleggene i den utstrekning som dybdeforholdene tilsier, og vi har i mangel av noe annet brukt de gamle lastforskriftene for dimensjonering av kaianlegget, noe som er i overkant av det som de bilførende hurtigbåtene er dimensjonert for, og mindre enn dagens Eurocode for standard ferjekaier tilsier. 2.2 GEOMETRI OG UTFORMING AV FERJEBÅS Anlegget utformes med ferjekai tilknyttet kjørevei og tilleggskai bestående av kai eller støttekonstruksjon. Tilleggskaien bør i utgangspunktet ha en lengde slik at hele den rette delen av båten får anlegg litt avhengig av manøvrerings- vær- og sjøforhold på stedet. Som regel vil det vere behov for støttefortøyning framme på båten ved enkelte utsatte vindretninger/strømforhold. Erfaring med tilsvarende anlegg tilsier at tilleggskaien bør ha en lengde på m avhengig av manøvrerings- vær- og sjøforhold på stedet. Videre må den ha tilstrekkelig fendring i lengde og høyde tilpasset tidevannsforskjellene. Fendring med store bildekk/dumperdekk er en god løsning som også har friksjonsfordeler ved manøvrering inn i fergebru. Ferjebrua har en vandring tilpasset tidevannsforskjellen på stedet. For tradisjonell ferjebru vil brulengde og kostnader avhenge av vandringshøyde og stigningsforhold. Desse faktorene bestemmes av hvor stort område av tidevannsspekteret anlegget skal dimensjoneres for. Dimensjonering for ekstremtilfeller av vannstand vil koste forholdsvis mye i forhold til antall ganger disse tilfellene vil inntreffe. Dersom ferjebrua skal kunne utnyttes optimalt bør landfestet ligge midt mellom ytterpunktene korrigert for dekkshøgde på båten. Med dekkshøyde 1,5 m blir teoretisk innfestingshøyde 3,2 LAT = 1,4 EUREF. Tilsvarende med 2m høgde på båtdekk blir teoretisk innfestingshøyde 1,9 EUREF som er mer naturlig og i nærheten av eksisterende kaier. Kaihøyder blir bestemt ut fra høyvann. Dette betyr at optimal dekkshøyde øker med tidevannsforskjellen. Bilførende hurtigbåter med dekkshøyde på ca.1,5 m medfører at det ved store tidevannsforskjeller blir lavvann som blir dimensjonerende for brulengden. ivest Consult Side 4

5 Størrelsen på båtene definerer også optimal utførelse på ferjebåsen. Senterlinjeavstand (avstand mellom tilleggskai og senterlinje ferjebru/flytekai) bør være slik at båten kommer sentrisk ved anlegg mot fenderverket. Dette tilsier m før fendring. Dette betyr mindre avstand enn ved tradisjonelle ferjekaier, og større ferjer vil da få et tilsvarende eksentrisk anlegg mot ferjebrua uten at dette medfører vesentlige problem med om bord- og ilandkjøring. Kjørebroens bredde er tilpasset veiklasser med ADT med 1 felt bredde 3m + skulder. Kjørebroen har en breddeutvidelse i enden for lettere på og avkjøring fra båt. 2.3 MANØVRERINGSOMRÅDE Combifartøyene har gode manøvreringsegenskaper men er p.g.a lav vekt utsatt for avdrift i sterk vind. Manøvreringsområdet må diskuteres i de enkelte tilfeller. Det har vert gode erfaringer med manøvreringsområde / sirkel ved kaia med diameter 60m fri for hindringer. 2.4 DYBDEFORHOLD De påtenkte combifartøyene krever ikke mye dybde og for tilsvarende anlegg er det satt en minimumsdybde på -3m LAT i hele ferjebåsen og manøvreringsområdet. Større ferjer er avhengig av større dybder i senterlinje ferjebås og manøvreringsområde. 2.5 TIDEVANN Kystverket sine nivåskisser definerer tidevannsforskjellene de ulike steder i landet. Intervallet fra LAT til HAT har her en høydeforskjell som i gjennomsnitt vil overskrides 1 gang i året. For tradisjonell ferjebru vil brulengde og kostnader avhenge av vandringshøyde og stigningsforhold. Desse faktorene bestemmes av hvor stort område av tidevannsspekteret anlegget skal dimensjoneres for. Dimensjonering for ekstremtilfeller av vannstand vil koste forholdsvis mye i forhold til antall ganger disse tilfellene vil inntreffe. 2.6 LØFTESYSTEMER Tradisjonelle ferjebruer har hydrauliske løftesylindre i tårn med fundamentering på sjøbotn. Alternative løsninger er heve/senkeanordning med flytetank basert på luft tilført med kompressor. Denne løsningen har sin fordel der det er vanskelige fundamenteringsforhold for tårnkonstruksjonen og gjerne i forbindelse med eksisterende kaianlegg. Begge typer anlegg kan enkelt innstilles med ønsket egenvektstrykk mot recess, ved hjelp av avlastingsaggregat på hydraulikk og innstilling av luftmengde på tank i flyteanlegg. ivest Consult Side 5

6 3. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG I dekke kapittelet beskriver vi konkret dimensjoneringsgrunnlaget som ligger til grunn for utforming av anleggene i Finnmark. 3.1 PLASSERING OG DYBDEFORHOLD Ferjekaiene er plassert som vist på vedlagte tegninger/situasjonsplaner. Plassering er utført i samarbeid med de kommunale havnemyndighetene og dagens hurtigbåtoperatør i området. I de tilfeller det har vert vanskelig å konkludere på plassering har vi valgt ut fra vår vurdering. Dette betyr at dersom/når anlegget kommer til utføring blir første oppgave å gjøre en endelig bestemmelse på plasseringen. Det er lagt til grunn at ferjebåsen og manøvreringsområdet skal være på min.-3 LAT. Der det er grunnere er det tatt med kostnader for sprengning og mudring. Plasseringa er anslagsvis ut fra tilgjengelig informasjon og uten befaring. Nøyaktig plassering må derfor være en del av detaljprosjekteringen når anlegget kommer til utførelse. 3.2 TIDEVANN Vi har tatt utgangspunkt i nivåskissen for Hammerfest som viser tidevannsforskjellene. Intervallet fra LAT til HAT har her en høydeforskjell på 3,25 m som er litt mindre enn det som var lagt til grunn for Mikkelsby - Kongshus (3,38m). I gjennomsnitt 1 gang i året vil nivået avvike fra dette intervallet. De andre lokalitetene justeres i forhold til Hammerfest slik: (1) Alteneset justeringsfaktor 1,03; HAT 3,35 m (2) Kvalfjord justeringsfaktor 1,01; HAT 3,28 m (3) Akkarfjord justeringsfaktor 1,05; HAT 3,41 m (4) Hammerfest havn 1,00; HAT 3,25 m (5) Ingøy justeringsfaktor 0,97; HAT 3,15 m (6) Måsøy justeringsfaktor 0,97; HAT 3,15 m ivest Consult Side 6

7 ivest Consult Side 7

8 Dersom vi antar at ferjebru festes på landside i kaihøyde på noe over HAT(3,38), eks.3,6, vil optimal dekkshøyde på båten være 1,91 m, som gir like vinkler ved HAT og LAT. Det vil derfor være en fordel å bruke båter med stor dekkshøyde i Finnmark. MS Kobbøy som går i Måsøyruta har 2m høyde fra vannlinje til båtdekk og er i så måte ideell. 3.3 UTFORMING Tilleggskaiens lengde er beregnet til 30m. Høgde på fendring: min 3 m. Senterlinjeavstand (avstand mellom tilleggskai og senterlinje ferjebru/flytekai) skal være 5.0 m før fendring. Dersom en skal få optimal utnyttelse av krankapasitet på båt bør en tilstrebe fellesløsninger med plassering av kran på båt i forhold til tilleggside. Vi har fått inntrykk av at mange av båtene har kran på babord side og dette er lagt til grunn i forprosjektet. Ny ferjebru skal ha minimum vandring fra cote -0,00 til cote +3,38 som oppnås med en brulengde på 15m og maks. stigning 1:7 som angitt på tegning K Brua har breddeutvidelse ved port i båt. Stigning på 1:6 har vert utprøvd ved flere anlegg og fungerer greit for personbiler men har vert i meste laget for enkelte kjøretøyer med litt lengde og liten klaring mot underlaget. Uttrekkskreftene på brua tas opp av neoprenklosser festet til fergebås. Sidekrefter tas opp av fergebås ved hydraulisk fergebru og ved leddet stagløsning mot tilleggskai ved bru med flytetank. Støt mot brua tas opp og dempes av 2 stk MV fendere festet til bruende og landkarbjelke. ivest Consult Side 8

9 Bredde mellom rekkverk min.3.5 m med breddeutvidelse mot båt som vist på tegning og omtalt tidligere. Dette er i samsvar med normal veistandard og typer kjøretøy som er aktuelle å frakte med combibåtene. ivest Consult Side 9

10 3.4 KOTEHØGDER. Referansehøgder LAT. Euref89 sone 35, Sjøkartnull -1,77 m i Hammerfest med små variasjoner de andre stedene. Høgdene i forhold til landkart må kontrolleres på stedet da dette er avgjørende for optimal utnyttelse av anlegget. Høgde på horisontal ferjebru bør legges så lavt som mulig, ref.tegn. K som viser helninger ved høyder 3,40 og 3,60 med 1,5 m høgde på båtdekk. 3.5 BEREGNINGSGRUNNLAG, DIMENSJONERING Laster på ferjekaier I mangel på regelverk for denne type anlegg har vi lagt til grunn lastforskrifter Lastforskrifter for bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett. Som var gjeldende inntil for noen år siden for ferjebru/flytekai/overgangsrampe og tilleggskai. Bakgrunnen for dette var at desse lastene var høyere enn det som var lagt til grunn for dimensjonering av båtene og at man da også kunne bruke tradisjonelle ferger. Trafikklastene hadde 3 typer : F1 består av fire aksler med akseltrykk 60, 105, 125 og 80 kn med tilsvarende avstander 3,0 m, 1,2m og 3,85m plassert sentrisk på brua. Alle aksler med hjulavstand 2m. Anlegg for hjultrykk 0,2x0,5m. F2 består av ett akseltrykk på 160 kn plassert sentrisk på brua med samme hjulavstand og anleggsflate som F1. F1 består av ett enkelt hjultrykk på 80 kn vilkårlig plassert med samme anleggsflate som F1. Båtkonstruktører opplyser ar båtdekkene blir dimensjonert for en aksellast, ofte 100 kn fordelt likt på 2 hjul. I tillegg dimensjoneres dekket for en totallast som er en jevnt fordelt flatelast, ca.10 kn/m². Der en velger tilleggskai til bruk for andre båter så skal denne også kontrolleres for laster etter NS3479, som kai tilknyttet offentlig vegnett og for båter under 2000 tonn deplasement der siste setning i pkt ikke gjelder. Dette vil også være dimensjonerende for fendervegg og støttekonstruksjon. Støtlastene hadde 2 tilfeller : Fortøynings- og støtlaster fra ferja var definert i to tilfeller; uten og med samtidig trafikklast på brua. Tilfelle 1 ved tillegging og avgang: 500 kn støt mot senterlinje og 250 kn sidekraft i begge retninger. Tilfelle 2 ved om bord og ilandkjøring: 250 kn trykk eller uttrekk mot senterlinje. ivest Consult Side 10

11 Dempning av sammestøt : Da båtene har en langt mindre totalvekt enn tradisjonelle ferjer er det beregnet en mykere dempning for opptak av støtenergi enn det som var brukt for tradisjonelle ferjebruer. Ettersom konstruksjonen er tilpasset lette båter medfører dette at den ikke tåler sammenstøt i samme grad som anlegg beregnet for store ferjer. Dempning som ble valgt ved tilsvarende anlegg har i ettertid vist seg å fungere godt. Beregningen resulterte i en utførelse tilsvarende ca. Nr =150 kn motkraft ved 15 cm. deformasjon. Støtenergien som skal opptas av demperne beregnes ut fra båtens totalvekt og hastighet ved sammenstøtet med broen. Båtenes totalvekt er i området tonn inklusiv last. En dimensjonerende hastighet ved sammenstøtet på 2 knop (1,0 m/sek) og 100 tonn båt vil utgjøre en energi på 50 knm. Dempes dette på en lengde på 10 cm blir midlere dempingskraft 500 kn. I tillegg til demning av fergebru er det også ut fra erfaring en fordel å dempe den første kontakten mellom båt og recess med en horisontal D-fender enten på båt eller fergebru. Fortøyningskrefter : Pullerter for fortøyning av kombikatamaraner dimensjoneres etter krav i DnV LC eller HSLC reglene. (LC=Light Craft, HSLC=High Speed Light Craft) Laster på båt Laster på recess blir halve egenvekta av brua + maks. trafikklast. Fra forprosjektet i regi av Statens vegvesen finner vi at tester og beregninger konkluderer med at det er problemfritt med 15 tonn egenlast fra bru og ombordkjøring av 23 tonn tung lastebil med varierende hjullaster. Dette er også i samsvar med uttalelser og beregninger fra båtkonstruktører og operatørselskap. Brua som er beregnet i dette prosjektet belaster båten med ca.8 tonn fra egenvekten, noe som betyr at det ikke er behov for avlastingstiltak Materialer utførelse og kontroll Prosjektering og utførelse i samsvar med prosesskoden og prosjekteringsregler for bruer. Materialer: Betong: Eksponeringsklasse XS3, min B40 Armering: K500C Fjellbolter: K500C galvanisert eller krympestrømpe i overgang fjell/betong. Fjelldybler: Syrefast SIS 2343 Stålrørspeler: S355N Stål: Min.kvalitet S275N varmgalvanisert Ferjebru varmgalvanisert og med kvaliteter S355N. ivest Consult Side 11

12 Stål innstøpingsgods: Alt innstøpningsgods av stål skal være varmforsinket. Den innstøpte del skal i tillegg behandles med sandavstrødd epoxymaling eller tilsvarende. Kontroll: Betongarbeider skal utføres etter NS3420, normal kontroll. Stålkonstruksjoner skal kontrolleres ifølge NS3472, kontrollklasse II Hydrauliske styresystemer Hastighet på heving og senking samt bevegelser i fri-flyt stilling må være minst 0.1 m/sek. i stempelpunktene eller ved oppdriftstanken. Anleggene utføres med både kabelmontert og trådløs styring og nødløsning på båten ved strømbrudd. Med denne type ferjekai er det ikke nødvendig med avlastning Utstyr Sikkerhetsutstyr. Hjulstoppar (kaistokk), leiderar og annet sikkerhetsutstyr i.h.h.t. forskriftene. Fendring. Tilleggskaiene fendres med 2 rader store bildekk. Innfesting med kjetting og sjakler til øyebolter. Sperrebom. Bak ferjekaibru/overgangsrampe monteres sperrebom, manuell eller automatisk, rød og kvitmalt med 500 mm. felt. Aggregathus. Enkelt hus for nødvendig elektrisk og hydraulisk utstyr. Form og materialbruk slik at huset virker som en intregrert del av konstruksjonen. Pullere. 150 kn. Pullere på tilleggskai, evnt faste fortøyningstamper tilpasset båt. Belysning. Hengslede lysmaster som belyser ferjekaibru/overgangsrampe og tilleggskai. ivest Consult Side 12

13 4. VURDERING AV ANLØPSSTEDER For de fleste stedene er flere alternativ vurdert i lag med de lokale havnemyndighetene, kommunene, bygdelag og Finnmarks fylkeskommune. Ut fra disse diskusjonene har vi valgt den plasseringen som er presentert med tegning og kostnader i prosjektet. Vi vil tilrå at det ikke gjøres et endelig valg av plassering ut fra dette forprosjektet uten at det gjennomføres en lokal beslutningsprosess i lag med Finnmark Fylkeskommune når anleggene blir prioritert for utførelse. Da det ikke er konkludert på behovet for planmessige tiltak (reguleringsplan) og forhold vedrørende grunnkjøp må også disse faktorene vurderes i beslutningsprosessen. ivest Consult Side 13

14 4.1 ALTNESET, ROGNSUND ALTA KOMMUNE I dag anløpes både Hakkstabben og Altneset kaier på vestsiden av Seiland. Begge kaier har utfordringer vedrørende gods- og biltransport, og spesielt biltransporten har vært kraftig økende siste årene. Det løftes årlig mellom biler i land fra gods- og kombibåtene på disse kaiene. Alta Havn KF og Finnmark Fylkeskommune har forslått kombibåtkai beliggende mellom Hakkstabben og Altneset. Vi har vurdert 3 alternative plasseringer. Alternativ 1. Plassering langs eksisterende pir. Alternativ 2. Forlenging av eksisterende kaifront. ivest Consult Side 14

15 Alternativ 3. Ved eksisterende kai ved Hakkstabben. Operatør med lang erfaring fra området er klar på at Alternativ 1 er den desidert beste plassering ut fra værmessige betraktninger. Dette er også i tråd med anbefalingene fra Alta havn og Finnmark fylkeskommune. Vi har foreslått plassering som vist på tegning K Anlegget vil berøre eiendom 54/40. Grunnforhold og dybder vil være bestemmende for hvor nært anlegget kan trekkes mot land og hvor mye pir som må bygges ut framfor eksisterende kai. Ettersom det er kai på dette stedet i dag vil vi anta at det vil være tilstrekkelig med vanlig byggesøknad. Vi har antatt at eksisterende konstruksjon er tilstrekkelig som tilleggskai men bør forsterkes for sideavstivning og forlenges. Det blir en del fyllingsarbeider og tilknytning til eksisterende kai. Strømtilførsel avklart med Alta Kraftlag. Ut fra forutsetningene med bruk av eksisterende tilleggskai og begrensa omfang av løsmasser i strandsonen vil vi anta at fast anlegg er beste løsningen her, men dette må avklares nærmere ved dataljprosjekteringen. ivest Consult Side 15

16 4.2 KVALFJORD ALTA KOMMUNE Vi har vurdert 3 alternative plasseringer. To alternative løsninger med bruk av eksisterende kaier : Og alternativ med ny kai: ivest Consult Side 16

17 Alternativet med ny kai er valgt ut fra m.a fordi de andre alternativene krever store utfyllinger og kan komme i konflikt med eksisterende anlegg. Vi har foreslått plassering som vist på tegning K Anlegget vil berøre eiendom 57/121. Grunnforhold og dybder vil være bestemmende for hvor nært anlegget kan trekkes mot land og hvor nærme eksisterende kai vi kan trekke anlegget. Det er nevnt usikkerhet vedrørende rasfare i området. Dette må sjekkes ut nærmere men vi antar at evnt.tiltak vil begrense seg til rasvoll i bakkant. På kartet er vist sti i området. Det blir en del fyllings- og mudringsarbeid kombinert med tilleggskai. Strømtilførsel er avklart med Alta Kraftlag. Ut fra antagelser om betydelig løsmasser i strandsonen vil vi anta at flyteanlegg er beste løsningen her, men dette må avklares nærmere ved dataljprosjekteringen. Vi antar at det vil være tilstrekkelig med vanlig byggesøknad. ivest Consult Side 17

18 4.3 AKKARFJORD HAMMERFEST KOMMUNE I utgangspunktet var oppdraget å se på lokalisering ved eksisterende anløpskai. Ettersom fiskebruket på Ringnessiden også anløpes for transport av gods, ble også lokalisering på denne siden tatt inn i prosjektet. En tenkte seg da en samlokalisering for lasting av fisk og ferjedrift slik at en unngikk anløp av 2 kaier. Bygdelaget er skeptisk kjøring av fisk med truck om bord i kombibåt, spesielt vinterstid. De mener at lasting med pallegaffel og kran er det raskeste Ved eksisterende kai. Vi foreslo plasseringer som vist; Alternativ 1 til venstre på skisse, bak tankanlegg med direkte oppkøyring på eksisterende kaiområde og Alternativ 2 til høgre på skisse, lenger inne i havna ved eksisterende flytebrygge.l Med bakgrunn i uttalelser fra Akkarfjord bygdelag og Hammerfest kommune har vi valgt å presentere alt.1 i forprosjektet. Dette også fordi eksisterende flytebrygge med fortøyning av lokalbåtene vil måtte fjernes ved alternativ 2. Vi har foreslått plassering som vist på tegning K Anlegget vil berøre privat eiendom, samme eier som fiskebruket. Grunnforhold og dybder vil være bestemmende for hvor nært anlegget kan trekkes mot land og hvor nærme eksisterende kai vi kan trekke anlegget. Bygning ved ferjebru bør/må rives for å gje plass til tilkomst/parkering. ivest Consult Side 18

19 Det blir en del fyllings- og mudringsarbeid kombinert med ny tilleggskai. Ut fra antagelser om løsmasser i strandsonen vil vi anta at flyteanlegg er beste løsningen her, men dette må avklares nærmere ved dataljprosjekteringen. Kommunen mener at det ikke skulle være nødvendig med reguleringsplan. Ut fra dette antar vi at det er tilstrekkelig med vanlig byggesøknad På Ringnessiden. Vi har foreslått plassering som vist på tegning K Plasseringen muliggjør lasting av fisk både med truck over ferjebru samt lasting med kran fra ny tilleggskai. Lasting med kran blir meir tungvint p.g.a lengre transportvei enn ved anløp av eksisterende kai som i dag. Anlegget vil berøre privat eiendom, ut fra kartet gbnr 3/37, og komme i konflikt med fiskehjellen på kaia. Området på land er trangt og det vil bli trafikkmessige utfordringer. Desse forholda vil innvirke på nøyaktig plassering som må avklares ved eventuell detaljprosjektering av anlegget. Erfaringer fra bygging av kai i området tilsier vanskelige grunnforhold med leirgrunn og dybder inntil 15 m til fjell. Det blir en del fyllings- og mudringsarbeid kombinert med ny tilleggskai som må fundamenteres på peler. Strømtilførsel er avklart med Hammerfest Energi Nett AS. Ut fra grunnforholdene antar vi at flyteanlegg er beste løsningen her, men dette må avklares nærmere ved dataljprosjekteringen. Kommunen mener at det ikke skulle være nødvendig med reguleringsplan. Ut fra dette antar vi at det er tilstrekkelig med vanlig byggesøknad. ivest Consult Side 19

20 4.4 HAMMERFEST SENTRUM - HAMMERFEST KOMMUNE Vi foreslo plasseringer som vist og fekk tilbakemelding på aktuell plassering ved eksisterende kai oppe og til venstre på bildet. Aktuell plassering er vist på tegning K Anlegget vil berøre eksisterende kaieiendom. Det er nok dybde uten tiltak. Her vil det være naturlig å tenke seg flyteanlegg slik at man unngår tiltak i sjø. Høyden på eksisterende kai vil være bestemmende om det må lages en forsenkning i kaien for innfesting av flytebro. Kartet angir en høyde på 2,64 som gir 4,4 LAT. Dette er svært høyt og bør senkes ned mot 3,7. Dette kan gjøres ved å lage en forsenkning i kaidekket eller bygge ut en fast rampe fra kaien. Vi antar at det vil være tilstrekkelig med vanlig byggesøknad ettersom det ikke er nye faste konstruksjoner. ivest Consult Side 20

21 4.5 INGØY MÅSØY KOMMUNE I utgangspunktet var oppdraget å se på lokalisering på Vikran på sydsiden av Ingøya, og senere utvidet til også å gjelde Ingøy havn etter ønske fra Måsøy kommune. I korthet er Vikran etter anbefaling fra Kystverket med bakgrunn i utfordringene med dagens innseiling til Ingøy Havn. Måsøy kommune ønsker å lokalisere ferjekai til Ingøy havn/kirkested i tilknytning til eksisterende infrastruktur og mener at utfordringene med innseilingen kan løses gjennom utbedringer av seilingsleden. Forprosjektet er basert på dialog med havnemyndighetene samt tilgjengelig grunnlagsmateriale i form av digitalt kartverk hentet fra kystinfo. Det har ikke vert foretatt befaring. Før plasseringsdiskusjonen kan avsluttes mener vi at viktige kritiske faktorer må utredes nærmere. Dette gjelder konsekvenser i form av omfang av nødvendig utbedring av seilingsleden til Ingøy Havn og forventet regularitet på rutesambandet dersom dette stedet blir valgt. Videre må forholdene vedrørende tungsjø ved Vikran kartlegges og tiltak bestemmes som følge av dette. Vi har foreslått en løsning på Ingøy havn og en løsning på Vikran som vist i på tegning K og Ingøy havn. Det starta med forslag på 2 alternative plasseringer, på innsiden av moloa og på innsiden av fiskebruket: Deretter kom det forslag på Kirkeskjæret eller Ryholmneset: ivest Consult Side 21

22 Vi valgte å konsentrere oss om 3 alternativ med babord tillegg, manøvreringsområde inntegnet med sirkel: Etter diskusjon med havnesjefen synest det fornuftig å velge plassering innenfor moloen dersom manøvreringsområdet er tilstrekkelig, dernest ved kirkeskjæret. På forespørsel om uttale i forhold til manøvreringsområde mm., vurderer operatørselskapet deretter plassering på innsiden av moloen som det beste alternativet. Vi har valgt å kostnadsregne dette alternativet. ivest Consult Side 22

23 Det er også et poeng å vurdere alternativet Kirkeskjæret som plassering i kombinasjon med utbygging av påtenkt industriområde på kommunal grunn. Aktuell plassering er vist på tegning K Anlegget vil berøre eksisterende mologrunn og eiendom 1/191. Det er viktig å plassere anlegget så langt innenfor moloenden som mulig. Dette betyr mudringsarbeider og støttekonstruksjoner i forbindelse med brukonstruksjonen. Vi har antatt at det ikke er behov for tilleggskai utenom støttekonstruksjon. Avkjøring til eksisterende veg. Nøyaktig plassering avklares i detaljprosjekt. Strømtilførsel er avklart med Repvåg Kraftlag. Her vil det være naturlig å tenke seg tradisjonelt anlegg dersom det ikke er dypt til fjell. Høyden på eksisterende kai vil være bestemmende om det må lages en forsenkning i kaiområdet for innfesting av flytebro. Dette kan gjøres ved å lage en forsenkning/rampe fra tilkoblingspunkt eksisterende vei til innfestingspunkt for ferjebrua. Vi antar at det vil være tilstrekkelig med vanlig byggesøknad basert på kommunens vurderinger Vikran. Det starta med at vi foreslo en plassering som ble oversendt kommunen og operatørselskap for kommentar. Har ikke fått forslag til andre plasseringer. ivest Consult Side 23

24 Forslaget ligger i et område der det er tung havsjø og lite vern for bølger og vind fra enkelte retninger. Dette betyr at dersom en skal gå videre med prosjektet vil det være behov for en befaring, gjerne på et tidspunkt med ugunstig vind og tung havsjø. I tillegg må prosjektet kvalitetssikres med relevante vind- og bølgemålinger. Aktuell plassering er vist på tegning K Ut fra kartet kan det se ut som anlegget ligger på en større eiendom gbnr 10/1. Det er viktig å plassere anlegget så langt inn mot land som mulig i forhold til dybdefohold og muligheter for mudring/utsprengning. Vi har foreslått en løsning med å sprenge en større ferjebås (utdypning) på bunnen og kombinere dette med vernemolo og veifylling slik vi har antydet på tegning K Desse forholda og nøyaktig plassering avklares i evnt.detaljprosjekt. Det må bygges ca 150 m ny veg i forlengelsen av eksisterende veg. Eksisterende veg fra hovedvegen (ca.250m) må sannsynligvis breddeutvides. Store deler av ny veg må plastres på begge sider og ha brystvern på begge sider som vern mot sjø. Strømtilførsel er avklart med Repvåg Kraftlag. Her vil det være naturlig å tenke seg tradisjonelt anlegg ettersom det sannsynligvis ikke er dypt til fjell. Tilleggskai i betong med dekke og tilknytning til veg Vi antar at det vil være tilstrekkelig med vanlig byggesøknad basert på kommunens vurderinger. ivest Consult Side 24

25 4.6 MÅSØY MÅSØY KOMMUNE Det ble diskutert 2 alternativer for plassering: Alternativ 1. Alternativ 2. ivest Consult Side 25

26 Alternativ 1 ville ødelegge for flytebryggene og fortøyningsplassen til den lokale flåten. Det ville også være usikre manøvreringsforhold ved dette alternativet. Aktuell plassering er vist på tegning K Anlegget vil berøre eiendom mellom egnerbu-kaien og allmenningskaien. Det er viktig å plassere anlegget så langt mot vest som mulig da bruk av eksisterende kaifront blir begrenset av ferjebrua. Vi har antatt at det ikke er behov for tilleggskai utenom eksisterende kai. Avkjøring til eksisterende veg. Nøyaktig plassering avklares i detaljprosjekt. Det bemerkes at anlegget har styrbord tillegg i motsetning til de andre anleggene som har babord tillegg. Strømtilførsel er avklart med Repvåg Kraftlag. Her vil omfanget av løsmasser være bestemmende for valg av type anlegg tradisjonelt eller med flytetank. Vi har antatt flytende anlegg i kostnadsoverslaget. Videre antar vi at det vil være tilstrekkelig med vanlig byggesøknad basert på kommunens vurderinger. ivest Consult Side 26

27 5. KOSTNADER I dette kapittelet har vi kalkulert kostnader på de ulike anløpstedene. Kostnadene knyttet til grunnarbeider og fundamentering er usikre da det ikke er foretatt grunnundersøkelser og befaringer. Kostander med grunnkjøp og planmessige tiltak i regi av kommunene er ikke tatt med. I grove trekk er kostnadene ganske like for de ulike plasseringene med unntak av Hammerfest sentrum som blir billigere da det ikke er vesentlige tiltak utenom ferjebruanlegget og Vikran som blir vesentlig dyrere på grunn av store kostnader med tilkomst og vernetiltak mot sjø. 5.1 KONSTRUKSJONER Som grunnlag for kostnadene på konstruksjoner og grunnarbeid har vi brukt like enhetspriser på alle stedene. Variasjonen vil da komme av ulike masser på konstruksjonene i ferjebås inkludert tilleggskai, flyteanlegg eller fast anlegg, mm. 5.2 FUNDAMENTERING. Det er knyttet en del usikkerhet med fundamenteringskostnader da det ikke foreligger grunnundersøkelser, og vi har ikke regnet med tiltak utover enkel peling av tilleggskai og landfeste for ferjebru. Når anleggene kommer til utførelse må grunnforholdene undersøkes tidlig i planleggingsprosessen ettersom de kan være avgjørende for plasseringen. Det samme vil gjelde steder der det kan være rasfare fra land. 5.3 TILKOMST OG ELKRAFT Kostnader gjelder tilkomstveg og fremføring av elkraft. Vi har vært i kontakt med aktuelle elkraftleverandører som har skissert de kosnadene som går ut over bunnfradraget og dermed må betales av utbygger. Veianlegg er antatt en standard med 4 m bredde, asfaltert og vernet med plastring og brystvern mot sjø. 5.4 VERNETILTAK OG UTDYPINGSARBEIDER I MANØVRERINGSOMRÅDET. Kostnader gjelder eventuelle vernetiltak mot havsjø og tiltak på sjøbotn (utdypning) i ferjegrop og manøvreringsområde. Dette er svært usikre kostnader som først kan avklares i detaljprosjekt etter nærmere undersøkelser og målinger. Spesielt gjelder dette for Vikran der det er knytta stor usikkerhet til omfang av vernetiltak mm. Her er det medtatt anslagsvise kostnader med vernemolo, omfattende plastring av veger og kaiområde samt brystvern i betong. ivest Consult Side 27

28 5.5 SAMMENSTILLING AV KOSTNADER FERJEKAIER ALTA, HAMMERFEST og MÅSØY Sammendrag 1- Alteneset 2 Kvalfjord 3 Akkarfjord 3 Akkarfjord Alt. 1 Alt. Ringnes 1. Felleskostnader Grunnarbeider land og sjø Tilleggskai Ferjebru Utstyr ENTREPRISEKOSTNAD (1-5) Generelle kostnader BYGGEKOSTNAD (1-6) Spesielle kostnader GRUNNKALKYLE (1-9) Reserver/forv.tillegg % Forventet prosjektkostnad Sikkerhetsmargin % Rammekostnad FERJEKAIER ALTA, HAMMERFEST og MÅSØY Sammendrag 4 Hammerfest 5.1 Ingøy havn 5.2 Ingøy Vikran 6 Måsøy 1. Felleskostnader Grunnarbeider land og sjø Tilleggskai Ferjebru Utstyr ENTREPRISEKOSTNAD (1-5) Generelle kostnader BYGGEKOSTNAD (1-6) Spesielle kostnader GRUNNKALKYLE (1-9) Reserver/forv.tillegg % Forventet prosjektkostnad Sikkerhetsmargin % Rammekostnad ivest Consult Side 28

29 TEGNINGER K Altneset K Kvalfjord K Akkarfjord alt.1 K Akkarfjord alt.2 K Hammerfest K Ingøy havn K Ingøy Vikran K Måsøy ivest Consult Side 29

Flora Kommune Sentraladministrasjonen. FERJE KAI på SKORPA FORPROSJEKT. Florø Arne Vidar Svardahl

Flora Kommune Sentraladministrasjonen. FERJE KAI på SKORPA FORPROSJEKT. Florø Arne Vidar Svardahl Flora Kommune Sentraladministrasjonen FERJE KAI på SKORPA FORPROSJEKT Florø 2 5.0 8. 2015 Arne Vidar Svardahl INN HALDSLISTE 1. INNLEI ING 2. GENERELT GRUNNLAG 2.1 BRUKSOMRÅDE 2.2 GEOMETRI OG UTFORMIMG

Detaljer

Ferjekaidagen 2013 Status håndbokarbeid

Ferjekaidagen 2013 Status håndbokarbeid Bakgrunn Arbeidet begynte med bestilling av nye tegningsett for standardiserte ferjekaibruer Region midt ble utpekt til å lede prosjektet Prosjektgruppen består av representanter fra vegdirektoratet, nord,

Detaljer

1. SAMMENDRAG 3. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 2. OM OPPDRAGET. 1.1 Sammendrag. 2.2 Oppdrag for Ose Ingeniørkontor AS. 2.3 Formål med forprosjektet

1. SAMMENDRAG 3. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 2. OM OPPDRAGET. 1.1 Sammendrag. 2.2 Oppdrag for Ose Ingeniørkontor AS. 2.3 Formål med forprosjektet 1. SAMMENDRAG 1.1 Sammendrag Ørstaterminalen er i dag brukt som godsterminal for industri og annen næringsvirksomhet i Ørsta / Volda med omegn. Det er også anløp av cruiseskip. Det er i Norge en politisk

Detaljer

Notat01.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 2006-11-02 Arne E. Lothe 6

Notat01.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 2006-11-02 Arne E. Lothe 6 NOTAT GJELDER UTBYGGING VED ÅMØY NÆRINGSPARK SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret:

Detaljer

Vedlegg til anbud Skisserte kailøsninger med kommentarer

Vedlegg til anbud Skisserte kailøsninger med kommentarer Vedlegg til anbud Skisserte kailøsninger med kommentarer Innholdsfortegnelse: Side 2. Side 3. Side 4. Side 5. Side 6. Side 7. Side 8. Side 9. Side 10. Side 11. Side 12. Side 13. Side 14. Innholdsfortegnelse.

Detaljer

Vedlegg A Bilag 2 LEVERANSEBESKRIVELSE ANSKAFFELSE NR

Vedlegg A Bilag 2 LEVERANSEBESKRIVELSE ANSKAFFELSE NR Vedlegg A Bilag 2 LEVERANSEBESKRIVELSE ANSKAFFELSE NR 201502406 0 Generelle bestemmelser 0.1 Om anskaffelsen Anskaffelsen gjelder kjøp av flytekaier. Flytekaiene skal leveres ferdig montert for leverandørens

Detaljer

Innkalling til Samferdsleutvalet

Innkalling til Samferdsleutvalet FLORA KOMMUNE Møtedato: 04.05.2018 Møtestad: Plan og samfunn, stort møterom Møtetid: 09:00 Innkalling til Samferdsleutvalet Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så

Detaljer

UTBYGGINGSAREAL PÅ. Rota, Grønenga - Terøya. Kostnadsoverslag

UTBYGGINGSAREAL PÅ. Rota, Grønenga - Terøya. Kostnadsoverslag FLORA KOMMUNE UTBYGGINGSAREAL PÅ Rota, Grønenga - Terøya Kostnadsoverslag 2. November 2012 INNHALD SIDE 1. INNLEIING 3 2. GRUNNLAGSMATERIELL 3 3. EKSISTERANDE PLANER-ANLEGG 3 4. GENERELT OM KOSTNADSBEREKNINGA

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa

Detaljer

Ny hurtigbåtkai Lensvika

Ny hurtigbåtkai Lensvika Agdenes kommune Ny hurtigbåtkai Lensvika Totalentreprise Vedlegg E Tekniske spesifikasjoner 2014-05-06 Oppdragsnr.: 5135787 Innhold 1 Rigg og drift 3 1.1 Ytre forhold 3 1.2 Riggforhold 3 1.3 Brakkerigg

Detaljer

BÅTSFJORD HAVN K/F BÅTSFJORD NY HURTIGRUTEKAI

BÅTSFJORD HAVN K/F BÅTSFJORD NY HURTIGRUTEKAI BÅTSFJORD HAVN K/F BÅTSFJORD NY HURTIGRUTEKAI SKISSEPROSJEKT 2. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. PROSJEKTIDENTIFIKASJON, SAMMENDRAG... 2 2. INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 3. INNLEDNING... 4 3.1 Bakgrunn og historikk...

Detaljer

Forfall for kaiar på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane

Forfall for kaiar på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane Region vest Vegavdeling Sogn og Fjordane Vegseksjon Sogn 01.02.2019 Forfall for kaiar på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane Bruarkiv Statens vegvesen Region vest 1 Innhold 1. Bakgrunn for saka... 2 2.

Detaljer

Vågan Kommune. Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg. Utgave: 1 Dato:

Vågan Kommune. Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg. Utgave: 1 Dato: Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg Utgave: 1 Dato: 2014-02-17 Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien Kirkenes Havn Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien 2015-05-29 J02 2015-05-29 Rapport JoLuk MLEng TI A01 2015-05-25 Rapport for intern kontroll JoLuk MLEng TI Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag 19.03.1999 Rev. 30.03.2000 Rev. 03.05.2000 Rev. 03.07.2000 INNHOLDSFORTEGNELSE A. INNLEDNING a. Bakgrunn

Detaljer

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH SKALA RÅDGIVENDE INGENIØRER www.skalarib.no Damsgårdsveien 131, 5160 Laksevåg Telefon: 482 34 921 e-post: post@skalarib.no Org nummer: 913 630 475 Rapportnr R-17040-1 Oppdrag Bæreevne av eksisterende bro

Detaljer

Vedlegg 7.1 Kaier og infrastruktur

Vedlegg 7.1 Kaier og infrastruktur Vedlegg 7.1 Kaier og infrastruktur Innholdsfortegnelse 0. Generell info... 2 1.0 Rådhusbrygge 4... 3 2.0 Hovedøya brygge... 5 3.0 Gressholmen brygge... 6 4.0 Langøyene brygge... 7 5.0 Bleikøya brygge...

Detaljer

KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO

KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO FORPRO53EKT MOLO 2 (11) KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO AS Oppdragsnr.: 1350002796 Oppdragsnavn: KONGSFJORDBRUKET AS - MOLO Dokument nr.: 002 Filnavn: 1350002796_Kongsfjordbruket AS - Forprosjekt molo_ver2.docx

Detaljer

NORMANNSET HAVN KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT INDUSTRI

NORMANNSET HAVN KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT INDUSTRI Oppdragsgiver Gamvik kommune Rapporttype Kostnadsberegning Dato 2017-03-20 NORMANNSET HAVN KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT INDUSTRI KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT

Detaljer

Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29.

Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29. NOTAT Side 1 Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29. JUNI 2016 Kopi : Emne : Fv. 359 Kaste-Stoadalen Konstruksjoner

Detaljer

VURDERING AV SKIPSSTØT VED SUNDLØKKA I NEDRE GLOMMA

VURDERING AV SKIPSSTØT VED SUNDLØKKA I NEDRE GLOMMA Prosjekt 1 / 19 VURDERING AV SKIPSSTØT VED SUNDLØKKA I NEDRE GLOMMA Rev Dato Tekst Utført: Kontroll: Designforutsetninger SON CAT Prosjekt 2 / 19 1. GENERELL INFO I likhet med strandsonen i mange byger,

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato: Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru Utgave: 1 Dato: 2014-05-26 Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan

Detaljer

NOTAT. TITTEL Kai 3 Orkanger Tilstandsvurdering

NOTAT. TITTEL Kai 3 Orkanger Tilstandsvurdering Norconsult AS Klæbuveien 127 B NO-7031 Trondheim Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA TITTEL Kai 3 Orkanger Tilstandsvurdering

Detaljer

Ny hurtigbåtkai Hysnes

Ny hurtigbåtkai Hysnes Rissa kommune Ny hurtigbåtkai Hysnes Totalentreprise Vedlegg E Tekniske spesifikasjoner 2014-05-06 Oppdragsnr.: 5124929 Innhold 1 Rigg og drift 3 1.1 Ytre forhold 3 1.2 Riggforhold 3 1.3 Brakkerigg 3 1.4

Detaljer

Anløpskaier - Finnmark

Anløpskaier - Finnmark HURTIGBÅT 2016-2025 L. Engerengen Juni 2013 Anløpskaier - Finnmark Denne oversikten er utarbeidet juni 2013. Det tas forbehold for feil. Endringer i kaistruktur/- kaianlegg må påregnes. Foto : Lars Engerengen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA

REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA Arendal 20.12.15 REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA UTREDNING ATKOMSTVEIER VEDLEGG TIL PLANBESKRIVELSE Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Brennvika stilte Tvedestrand kommune i møte

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

Tilgjengelige anløpskaier Hurtigbåt

Tilgjengelige anløpskaier Hurtigbåt Tilgjengelige anløpskaier Hurtigbåt Loppa Hasvik Altafjorden A B C D E F G I J K L V U Z S M R Q O T X W P Y H N A Sørvær. Ingen rutetrafikk pr i dag. B Hasvik. Ordinær rutedrift med ruter til Hammerfest

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 4. Krav til utforming og hensyn til tilkomst Gaute Nordbotten Krav til utforming og hensyn til tilkomst Disposisjon Hva er nytt? Bredder Høyder Linjeføring Detaljer

Detaljer

Søknad om tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak

Søknad om tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak VARDØ KOMMUNE Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Søknad om tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Statsbudsjettets kap 1360 Kystverket post 60 Sted : Vardø havn Postnummer: 9950 Poststed: Vardø Kommune:

Detaljer

Kai Hovden Prosjekt nr. 848 Bø Kommune

Kai Hovden Prosjekt nr. 848 Bø Kommune Kai Hovden Prosjekt nr. 848 Bø Kommune 01.08.2018. Innhold Forord... 3 Prosjektering... 3 Gjennomføring... 3 Kostnad... 5 Bilder... 6 2 Forord Bygging av ny liggekai i Hovden ble fremmet februar 2014 i

Detaljer

Kommentar til forespørsler vedr bestemmelser med mer Kdelplan Verdal by

Kommentar til forespørsler vedr bestemmelser med mer Kdelplan Verdal by Kommentar til forespørsler vedr bestemmelser med mer Kdelplan Verdal by Viser til din e-poster 3/10 og 4/10-2016 med følgende tekst der det bes om tilbakemelding. Forøvrig til vår tidligere uttalelse 8/4-2016.

Detaljer

Fiskerihavn Hammerfest

Fiskerihavn Hammerfest RAPPORT Fiskerihavn Hammerfest OPPDRAGSGIVER Hammerfest Havn KF EMNE Skisseprosjekt - Ny fiskerikai på Fuglenes DATO / REVISJON: 27. febr 2017 /B DOKUMENTKODE: 712956-3-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

INNHOLD. 0. Forord. 1. Bakgrunn og hensikt. 2. Eksisterende forhold. 3. Dimensjoneringskriterier

INNHOLD. 0. Forord. 1. Bakgrunn og hensikt. 2. Eksisterende forhold. 3. Dimensjoneringskriterier INNHOLD 0. Forord 1. Bakgrunn og hensikt 2. Eksisterende forhold 3. Dimensjoneringskriterier 3.1 Planforutsetninger med beskrivelse av skisseforslaget 4. Anleggsgjennomføring 4.1 Utfylling for bane i sjøen

Detaljer

Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon:

Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon: Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon: Reparasjon av rekkverk på Baklia bru i Susendalen. Hattfjelldal Kommune er eier av brua som ligger på kommunal veg med avkjøring fra riksvei 290 og er av

Detaljer

Tiltak tilstøtende sjøfront og trekai

Tiltak tilstøtende sjøfront og trekai Til: Fra: Harstad havn KF v/lennart Jensen Norconsult AS v/maiken Eng Dato 2015-12-07 Tiltak tilstøtende sjøfront og trekai 1. Innledning Harstad havn KF skal bygge ny kai 1, og ønsker i den anledning

Detaljer

Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav.

Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Saken gjelder: Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en utførelsesentreprise i forbindelse med bygging av ny

Detaljer

Molo Gryllefjord Massetransport fra steinbrudd i Torskenskaret til molo.

Molo Gryllefjord Massetransport fra steinbrudd i Torskenskaret til molo. Anleggsdrift RAPPORT Til: Kystverket Nordland, utbyggingsavdelingen Tone Sivertsen, Jann Eliassen Molo Gryllefjord Massetransport fra steinbrudd i Torskenskaret til molo. Institutt for bygg, anlegg og

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring

Detaljer

Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG. Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer. Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 TEKNISKE DATA

Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG. Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer. Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 TEKNISKE DATA Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer Rekkverk, møteplasser, murer, stikkrenner og fjellrensk Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 Vaksdal kommune

Detaljer

E6 LANGNESBERGA RAPPORT FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER

E6 LANGNESBERGA RAPPORT FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER Statens vegvesen Region Midt Side 1 E6 LANGNESBERGA RAPPORT FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER 0 08.04.2016 EINILS ARICHR ARICHR Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Prosjekt: 45340 E6

Detaljer

VEIUTREDNING - SØRHOLMEN, KRISTIANSUND

VEIUTREDNING - SØRHOLMEN, KRISTIANSUND JEMAR NORPOWER VEIUTREDNING - SØRHOLMEN, KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no VEIUTREDNING Bilde hentet fra Google Maps street

Detaljer

1 Kulvertløsning for kryssing av Gåsbuvegen

1 Kulvertløsning for kryssing av Gåsbuvegen Fra Mary-Ann Landrø Mobil +4795886021 E-post mary-ann.landro@afconsult.com Mottaker Arne Willy Hortmann Hamar kommune Dato 31.08.2018 Oppdragsnr 15009600 1 Kulvertløsning for kryssing av Gåsbuvegen 1.1

Detaljer

SeaWalk og Cruiseskip fortøyningssystem

SeaWalk og Cruiseskip fortøyningssystem Vedlegg 4: Generell informasjon: SeaWalk og Cruiseskip Fortøyingssystem Side 1 av 6 Generell informasjon: SeaWalk og Cruiseskip fortøyningssystem Dispensasjonssøknad Almerket, Odda Prosjekt : Lokalisering

Detaljer

Overskrift. linje Parsell: to Åsnes bru. nr: xxxxxxxxxxx

Overskrift. linje Parsell: to Åsnes bru. nr: xxxxxxxxxxx Overskrift linje Forprosjekt to Forklarende Rv. 766 HP 01 tittel Sjøåsen eller undertittel linje Parsell: to Åsnes bru R A P P O R T Ve N og r d- - Tr o g ø nt dr ae fl ia kg k a v d e l i n g e n nr:

Detaljer

Oppdragsgiver: Bergens seilforening Reguleringsplan for småbåthavn Bergens seilforening Dato: Innledning...1

Oppdragsgiver: Bergens seilforening Reguleringsplan for småbåthavn Bergens seilforening Dato: Innledning...1 Oppdragsgiver: Bergens seilforening Oppdrag: 524116 Reguleringsplan for småbåthavn Bergens seilforening Dato: 2014-08-25 Skrevet av: Linda Telle Kvalitetskontroll: TW TRAFIKK KVITUREN/ KVITURSPOLLEN INNHOLD

Detaljer

Vegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger

Vegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger Vegdirektoratet 2019 Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger VEILEDNING Håndbok V433 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse

Detaljer

Møteinnkalling. Namsos havnestyre. Sakliste. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Namsos havnestyre. Sakliste. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Namsos havnestyre Møtested: Formannskapssalen, Namsos Samfunnshus Dato: 25.02.2014 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall,

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

Arendal kommune Planstaben

Arendal kommune Planstaben PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Vedtatt: 22.05.2014 Planident: 09062012-31 Arendal kommune Planstaben

Detaljer

Figur 1. Prinsipper for mulig lokalisering av utvidet småbåthavn.

Figur 1. Prinsipper for mulig lokalisering av utvidet småbåthavn. Vedlegg 1 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Overordnete vurderinger knyttet til lokalisering og utforming I prosessen frem mot varsling av planendringsforslaget, og i arbeidet med

Detaljer

Drift av båtforbindelse Aker Brygge - Fornebu. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse. Versjon 1.01

Drift av båtforbindelse Aker Brygge - Fornebu. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse. Versjon 1.01 Drift av båtforbindelse Aker Brygge - Fornebu Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse Versjon 1.01 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 2 2. Vedlikehold... 2 3. Opplagsplass for fartøy... 2 4. Beskrivelse av anleggene...

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2014 18385/2014 2010/1031 140 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.03.2014 14/48 Bystyret 27.03.2014 LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse. Drift av øytrafikken i Oslo. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse. Versjon 1.01

Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse. Drift av øytrafikken i Oslo. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse. Versjon 1.01 Drift av øytrafikken i Oslo Havnebasseng Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse Versjon 1.01 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 2 2. Vedlikehold... 2 3. Opplagsplass for båtene... 32 4. Ny terminal... 3 5. Beskrivelse

Detaljer

UTBYGGINGSAREAL PÅ. Rota, Grønenga - Terøya. Kostnadsoverslag

UTBYGGINGSAREAL PÅ. Rota, Grønenga - Terøya. Kostnadsoverslag FLORA KOMMUNE UTBYGGINGSAREAL PÅ Rota, Grønenga - Terøya Kostnadsoverslag 11. Februar 2013 ALT2 ALT3 INNHALD SIDE 1. INNLEIING 3 2. GRUNNLAGSMATERIELL 3 3. EKSISTERANDE PLANER-ANLEGG 3 4. GENERELT OM KOSTNADSBEREKNINGA

Detaljer

NORDFJORI HTAVN IKS FISKERIKAIIE BARSTADVIKA FORPROSJEKT

NORDFJORI HTAVN IKS FISKERIKAIIE BARSTADVIKA FORPROSJEKT am NORDFJORI HTAVN IKS FISKERIKAIIE BARSTADVIKA PROSJEKTNR: 37.8! DATO? FEBRUARJ207. F ".-"I Elf-.:: ji": r. «" fl "T; H I"...V j '4',,.,,...- l ', '.J n' 't!. 47 l ll.j,z',' [e' '»" I. '. l" l? i f" e'

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV NOTT KUN / PROSJKT Rambøll Norge S Rambøll, konsekvensvurdering Orkanger havn PROSJKTNUMMR 282 PROSJKTLR Ole Kristian aug jølstad OPPRTTT V Ole Kristian aug jølstad TO 26.0.207 RV. TO ISTRIUSJON: IRM NVN

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

K O M BI BÅTK AI AL TA MI K K E L S B Y

K O M BI BÅTK AI AL TA MI K K E L S B Y Oppdragsgiver Finnmark fylkeskommune Rapporttype Geoteknisk vurderingsrapport Dato 2. 3.2015 G - rap - 00 2 1350007932 K O M BI BÅTK AI AL TA MI K K E L S B Y 3 ( 6 ) IN N H OLDSFORTEGN ELSE 1. PROSJEKTET

Detaljer

Multiconsult AS har tidligere utført grunnundersøkelser for sjøfronten og laget forslag til alternative utbedringsmetoder.

Multiconsult AS har tidligere utført grunnundersøkelser for sjøfronten og laget forslag til alternative utbedringsmetoder. TEKNISK NOTAT TIL: Knarberg båtforening v/roar Aasvang Kopi: Fra: GRUNNTEKNIKK AS Dato: Dokumentnr: 110493n1 Prosjekt: 110448 Utarbeidet av: Geir Solheim Kontrollert av: Runar Larsen Knarberg båthavn,

Detaljer

KOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA

KOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA Beregnet til Alta kommune Dokument type Kostnadsoverslag Dato 23-09-2016 KOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA KOSTNADSOVERSLAG VEG TIL BIA Revisjon Dato 23-09-2016 Utført av Øyvind Heimstad Kontrollert

Detaljer

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU EVALUERINGSRAPPORT 1. INNLEDNING...3 2. FREMDRIFT...4 3. KVALITET...5 4. ØKONOMI...5 5. BRUKERTILFREDSHET...6 3 1. INNLEDNING Hammeren bru ligger i Sørum kommune

Detaljer

Finansieringsmodell for utvikling av Vestby sentrum Vedlegg 2: Beskrivelse av kostnadskalkyler for fellestiltak

Finansieringsmodell for utvikling av Vestby sentrum Vedlegg 2: Beskrivelse av kostnadskalkyler for fellestiltak Finansieringsmodell for utvikling av Vestby sentrum Vedlegg 2: Beskrivelse av kostnadskalkyler for fellestiltak 16.6.2016 Planavdelingen, Vestby kommune 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: 20.05.2016 Skrevet

Detaljer

Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik

Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling

Detaljer

Brandangersundbrua lett og lekker nettverksbuebru

Brandangersundbrua lett og lekker nettverksbuebru Brandangersundbrua lett og lekker nettverksbuebru av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2006 12. oktober 2006 Hvor? Hvor? Hvor? Hva? Brukryssing med

Detaljer

KAIFORLENGELSE Beskrivelse Enh. Mengde Pris Delsum Sum Rigg og drift Rigg (inkl. i %-sats under) Drift % 20 %

KAIFORLENGELSE Beskrivelse Enh. Mengde Pris Delsum Sum Rigg og drift Rigg (inkl. i %-sats under) Drift % 20 % KAIFORLENGELSE Rigg og drift 8 120 000 Drift % 20 % 8 118 201 Grunnarbeider 2 880 000 Omlegging av luftspenn RS Hogst og rensk av bakområde RS 1 200 000 200 000 Fjerne dagens veg m 200 1 500 300 000 Spregningsarbeider

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA

MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA Mulige løsninger for vegtilknytning til Årøya Bru Den mest aktuelle forbindelsen vil være en fritt frambygg bru mellom Lille Årøya og fastlandet, veg

Detaljer

Kontraktsdokumenter for mindre og enkel utførelsesentreprise basert på NS Entreprise Rørosbanen Overgangsbru Åset

Kontraktsdokumenter for mindre og enkel utførelsesentreprise basert på NS Entreprise Rørosbanen Overgangsbru Åset Side: av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE -------------------------------------------------------------------------------------------------------- ORIENTERING -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: Fax: Oppdragsnr.:

NOTAT Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Steinkjer kommune v/egil Stensheim egil.stensheim@steinkjer.kommune.no Fra: Norconsult v/erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.no Dato: 2014-11-14 Reguleringsplan for Nordsileiret, Steinkjer -

Detaljer

Prosjekt: Fv.707 Gang- og sykkelveg Berg-Høstadkorsen

Prosjekt: Fv.707 Gang- og sykkelveg Berg-Høstadkorsen Forprosjekt konstruksjoner Prosjekt: Fv.707 Gang- og sykkelveg Berg-Høstadkorsen Parsell: Berg-Høstadkorsen Region midt Trondheim kontorsted Statens vegvesen Region Midt Side 1 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Nye Narvik havn. Delrapport 3.3 Terminaler Mulighetsstudie Containerhavn Håkvik. 2015-03-17 Oppdragsnr.: 5130421

Nye Narvik havn. Delrapport 3.3 Terminaler Mulighetsstudie Containerhavn Håkvik. 2015-03-17 Oppdragsnr.: 5130421 Nye Narvik havn Delrapport 3.3 Terminaler Mulighetsstudie Containerhavn Håkvik 2015-03-17 2015-03-17 Rapport Mulighetsstudie ARELO / AxWWa J02 2013-02-18 Rapport Mulighetsstudie ARELO / AxWWa A01 2013-02-14

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 60 Magerholm ferjekai, referat fra tilbudsbefaring

Statens vegvesen. Fv 60 Magerholm ferjekai, referat fra tilbudsbefaring Statens vegvesen Referat 7.06.2013 Tid: 1000-1100 Referent: Marianne Nærø Saksbehandler/innvalgsnr: Marianne Nærø - Vår dato: 11.06.2013 Vår referanse: 2013/006410-037 U Fv 60 Magerholm ferjekai,

Detaljer

E6 Gardermoen-Biri. FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre

E6 Gardermoen-Biri. FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre E6 Gardermoen-Biri FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre E6 Gardermoen-Biri Norge har allerede verdensrekorder for trebruer: lengst spenn, størst totallengde, sterkest osv. Ei ny Mjøsbru i tre

Detaljer

Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune

Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune Bakgrunn I dette notatet gjøres det kort rede for strategi for massedisponeringen i prosjektet,

Detaljer

Saksbehandler: Robert Moan Arkiv: P12 Arkivsaksnr.: 12/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/12 Kommunestyret

Saksbehandler: Robert Moan Arkiv: P12 Arkivsaksnr.: 12/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/12 Kommunestyret MUDRING I INDRE HAVN - POLITISKE AVKLARINGER Saksbehandler: Robert Moan Arkiv: P12 Arkivsaksnr.: 12/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/12 Kommunestyret 22.03.2012 Vedtak: Etablering av liggehavn for fiskeflåten

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

Man ser også for seg at den nye dykdalben kan benyttes til anløp av cruiseskip i perioder med mindre godstrafikk.

Man ser også for seg at den nye dykdalben kan benyttes til anløp av cruiseskip i perioder med mindre godstrafikk. Orientering og generelle forutsetninger. Dykdalb 01 1. Generelt Dagens kaikonstruksjoner ved containerterminalen på Øra har kapasitet til 2 containerskip i gangen. Bygging av den nye dykdalben vil tilrettelegge

Detaljer

Områderegulering Søberg vest

Områderegulering Søberg vest Rapport nr. 01 Forprosjekt gangkulvert 12.01.2018 rao4n 2008-01-23 FORPROSJEKTRAPPORT GS-KULVERT Oppdrag 40055003 søberg vest\12 fagområder\10 forprosjekt gangkulvert\rapport\forprosjektrapport - gangkulvert

Detaljer

E39 Otneselva - Hestnes

E39 Otneselva - Hestnes Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Otneselva - Hestnes Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 22.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Kjøllefjord omsorgsboliger

Kjøllefjord omsorgsboliger Lebesby Kommune Kjøllefjord omsorgsboliger Skisseprosjekt 2013-02-19 - 19.02.13 Utarbeidet dokumenter oyped assor oyped Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Dispensasjon fra reguleringsplan for å utlegge flytebrygge uten å etablere parkeringsplass P2, som er inntegnet i reguleringsplanen

Dispensasjon fra reguleringsplan for å utlegge flytebrygge uten å etablere parkeringsplass P2, som er inntegnet i reguleringsplanen Arkivsaknr: 2015/1903 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 04.07.2017 Dispensasjon fra reguleringsplan for å utlegge flytebrygge uten å etablere parkeringsplass

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Overgangsbruer Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Fri høyde under konstruksjon...2 2 KRAV TIL UTFORMING AV BESKYTTELSESSKJERM OVER ELEKTRIFISERT JERNBANE...3 2.1 Godkjenning...3 2.2 Generelle krav

Detaljer

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen 1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer

Detaljer

Storkaiaområdet i Molde

Storkaiaområdet i Molde Vedlegg 3 Molde og Romsdal Havn IKS Storkaiaområdet i Molde 2014-06-24 Oppdrags-rapport nr.: 5141556-RIG1 Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Rapport tittel : Storkaiaområdet i Molde Rapport

Detaljer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer

Detaljer

R AP P OR T. Dønna kommune. Konseptstudie, kai Løkta OPPDRAGSGIVER EMNE DATO / REVISJON : / 00 DOKUMENTKODE : RIB - RAP - 001

R AP P OR T. Dønna kommune. Konseptstudie, kai Løkta OPPDRAGSGIVER EMNE DATO / REVISJON : / 00 DOKUMENTKODE : RIB - RAP - 001 R AP P OR T OPPDRAGSGIVER EMNE Konseptstudie, kai Løkta DATO / REVISJON : 25.05.2018/ 00 DOKUMENTKODE : 10203496 - RIB - RAP - 001 10203496 - RIB - RAP - 001 25.05.2018 / 00 Side 1 av 11 Denne rapporten

Detaljer

Bru over ytre Nordfjord

Bru over ytre Nordfjord Bru over ytre Nordfjord S K I S S E P R O S J E K T AAS- J A K O B S E N J A N U A R 2 0 1 4 Kystvegen AS, 45 minuttsregionen, redigert av rådg.ing. Ragnar Hagen, fotos Thomas Hagen 45- min. regionen Kystvegen

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Multiconsult utførte befaring i området 20. september 2012. Overgangen mellom området med antatt leiravsetninger og områder med bart berg/tynt løsmassedekke ble kartlagt. Opplysningene i løsmassekartet

Detaljer

Prosjekt: Bru Side E1.1

Prosjekt: Bru Side E1.1 Prosjekt: Bru Side E1.1 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Komplett rigg og drift av arbeidene. Skal også inkludere alle nødvendige

Detaljer

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:... Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR VOLLNES INDUSTRIOMRÅDE

OMRÅDEREGULERING FOR VOLLNES INDUSTRIOMRÅDE FEBRUAR 2017 LYNGEN KOMMUNE OMRÅDEREGULERING FOR VOLLNES INDUSTRIOMRÅDE PLANBESTEMMELSER INNHOLD 1 Avgrensning... 3 2 Arealformål og hensynssoner... 3 3 Fellesbestemmelser... 4 4 Plankrav... 5 5 Bestemmelsesområde...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 17/22 Planutvalget - Ørland kommune /49 Kommunestyret - Ørland kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 17/22 Planutvalget - Ørland kommune /49 Kommunestyret - Ørland kommune Arkiv: L12-2017/182 Dato: 30.05.2017 Saksbehandler: Thomas Engen SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 17/22 Planutvalget - Ørland kommune 07.06.2017 17/49 Kommunestyret - Ørland kommune 15.06.2017 REGULERINGSPLAN

Detaljer

Geoteknikk. Rv. 502 Hovlandsvegen. G/S-vei Rapport reguleringsplan 36040-470 OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen.

Geoteknikk. Rv. 502 Hovlandsvegen. G/S-vei Rapport reguleringsplan 36040-470 OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Geoteknikk Rv. 502 Hovlandsvegen. G/S-vei Rapport reguleringsplan 36040-470 OPPDRAG Oppdrag Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2013033970-18 Region vest Ressursavdelingen Geo- og skredseksjonen

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Gunnar Veastad OPPRETTET AV. Gunnar Veastad SIDEMANNSKONTROLL NAVN. Magne Bjertnæs

PROSJEKTLEDER. Gunnar Veastad OPPRETTET AV. Gunnar Veastad SIDEMANNSKONTROLL NAVN. Magne Bjertnæs KUNDE / PROSJEKT Skogbrukets kursinstitutt Landbruksvegbruer, revisjon trafikklast og tilpasning til 75 tonn totalvekt. PROSJEKTNUMMER 26183001 PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV DATO REV. DATO EGENKONTROLL NAVN

Detaljer

Kontroller utrigger etter montering for løse skruer og bolter. Maks 3 mnd etter overlevering.

Kontroller utrigger etter montering for løse skruer og bolter. Maks 3 mnd etter overlevering. FDV Dokumentasjon; Forvaltning, drift og vedlikehold Produkt: Flytebrygger og utriggere fra Wee Marine as Produkt beskrivelse: Wee Marines nykonstruerte utriggere er bygget i varmgalvanisert stål og satt

Detaljer