De åtti milene fra Kasane til Maun gikk raskt unna, enda vi bare hadde Celine Dion-kassetten å høre på. Selv uten papirer pratet Brett oss glatt
|
|
- Julius Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 De åtti milene fra Kasane til Maun gikk raskt unna, enda vi bare hadde Celine Dion-kassetten å høre på. Selv uten papirer pratet Brett oss glatt forbi alle mulige kontrollposter underveis. Veisperringene var bemannet med menn som hadde imponerende høye hatter, men som i Bretts nærvær mistet all autoritet og selvsikkerhet som hattene skulle gi dem. Maun er den eneste byen jeg vet om hvor villesler faktisk helt har fortrengt løshundene fra gatebildet. De var overalt, knaskende på hagebusker, søppel og hva de ellers kunne finne, og ingen så ut til synes at det var hverken noe rart eller galt med det. På campingplassen fikk vi likevel være i fred for eslene, for den lå midt i en krokodillefarm. Det eneste eselet jeg så der lå blodferskt og jevnt fordelt over fem store bøtter og ventet på å bli foret til krokodillene. Det var ikke Maun vi hadde kommet for å se, men området som strekker seg nord for byen. Der ligger Okavango-deltaet, stedet hvor elva Okavango kommer for å dø. Selve Okavango-elva begynner langt inne i Angola og har flytt drøyt 150 mil gjennom Angola og Namibia før den kommer til Botswana. Der støter elva på alvorlige hindringer. Den er ei ganske stor elv når den forlater Namibia. På det heftigste bringer den med seg rundt ett tusen sprelske og lykkelige kubikkmeter vann i sekundet, halvannen gang så mye som Glomma normalt presterer ved sitt utløp. Så skjer det noe. Før, altså for titusenvis av år siden, lå det en innsjø der og tok imot vannet. Etter hvert som millioner av kubikkmeter 178
2 grus og sand fra Angola og Namibia kom rullende med elva, så tørket innsjøen ut. Nå må vannet finne seg et annet sted å dra til. Vannmassene prøver fortvilet å finne frem til sjø eller hav i nesten alle retninger. Resultatet er et stort våtmarksområde: Okavango-deltaet. Lengst nord har det blitt til en labyrint av elver, myrland, laguner og øyer, uendelig vått og frodig, med et yrende fugle- og dyreliv. Så går området gradvis, jo lenger sørover man kommer, over til å bli Kalahariørkenen. Til sist må selv de tøffeste dråpene gi opp, og derfra er det bare sand og grus helt til langt inn i Sør-Afrika. Jeg hadde virkelig gledet meg til å få oppleve det unike økosystemet på nært hold. Endelig så alt ut til å være klart for det, men så svingte vi inn på parkeringsplassen foran apoteket i Maun. Brett trengte malariamedisin. Ikke som en fornuftig ettertanke om at det kanskje var lurt å ha med noe sånt når vi skulle reise inn i tjukkeste malarialand, men fordi han rett og slett hadde fått et malariautbrudd i løpet av natta. «Ikkeno problem», sa han, «dette skjer meg stadig vekk», som om han bare hadde spist litt lite appelsin i det siste og nå skulle inn og kjøpe noen vitamintabletter. Å få medisinen han trengte uten å ha resept ble en dryg kamp. Fyren som skulle kjøre oss inn i deltaet kortet ventetiden for oss med å fortelle litt om byen. Maun hadde vært en rasteplass med femti innbyggere før økoturismen kom til området. På ganske få år hadde det nå blitt tretti tusen innbyggere der, hvorav tre tusen var hvite innflyttere. Så godt som alle, både svarte og hvite, jobbet i turistindustrien. Takket være det hadde byen etter botswanske forhold blitt steinrik, men flertallet av innbyggerne bodde likevel i enkle jordhytter. I sentrum av byen lå møbelbutikkene tett i tett, og det var også litt av forklaringen på de mange jordhyttene. Møbelbutikkmafiaen lot folk kjøpe møbler på avbetaling, og på samme måte som mange nordmenn ser ut til ikke helt å forstå hva et forbrukslån er, så var det mange i Maun som ikke forstod konseptet avbetaling. Spesielt overså de den viktige detaljen om at alt uansett må betales til slutt. Derfor kjøpte mange dyrere og flottere møbler enn de hadde råd til. Så selv om folk egentlig hadde jobber med relativt bra lønn, så gikk det meste rett til byens møbelbutikker og inkassobyråer. Resultatet var en by hvor noen få var veldig rike, mens resten bodde i hus bygget av tomme ølbokser og jord- og gjørmebaserte byggeklosser. Maun hadde året før tre dager på rad innehatt den ikke så veldig prestisjefylte tittelen Varmeste sted på jord, fortalte sjåføren vår. Den imponerende rekka 52, 52 og 53 grader Celsius hadde sørget for det. Gradene var i og for seg ikke 179
3 så plagsomme i seg selv. Problemet var den sterke vinden som ofte opptrer sammen med de ekstreme temperaturene, og som virvler opp støv og sand fra den tørre grunnen. Den vinden gjør livet i Maun i de varmeste periodene ganske så miserabelt, også i skyggen og innendørs. Brett kom endelig tilbake. Han så verre ut enn noensinne, men det var umulig å overtale ham til å bli igjen i byen. Han stolte ikke på guidene vi skulle ha i deltaet, sa han, kanskje ikke akkurat til min store beroligelse. Dermed satte vi avgårde på en sandvei gjennom den flate og tørre skogen nordover, med malaria, ranstraumer, Celine Dion og det hele. Rundt klokka 11, idet sola akkurat begynte å komme på sitt varmeste, kom vi dit hvor det ikke var mulig å kjøre bil lenger. Derfra skulle vi ta oss videre inn i deltaet med mokorobåter. Mokoroene sies å være Afrikas svar på gondolene i Venezia, men mye tyder på at afrikanerne i så fall umulig kan ha forstått spørsmålet. Riktignok flyter mokoroene på vannet, stort sett, og fremdriften får man ved å stake seg frem, men etter det stopper også all likhet. En mokoro er en varsomt uthulet trestamme fra pølsetreet eller ibenholttreet. Eller, ganske ofte er den i hvert fall det. Siden det tar hundre år for trær av disse slagene å bli godt mokoromateriale, mens en mokoro bare holder i fem-seks år før den morkner bort, så har de heldigvis begynt å lage mokoroer av glassfiber også. I båten må man sitte helt i ro for ikke å ødelegge balansen til mokoroføreren som står bakerst og staker båten gjennom det stedvis veldig grunne vannet. Det er imidlertid ikke snakk om noen velfødd, smilende gondolier som synger «O sole mio». I stedet er det en litt innhul fyr som er langt nærmere å hyle «Å mamma mia!» hver gang det rasler litt i sivet og det kanskje 180
4 er en hissig flodhest eller en sulten krokodille på gang. I hodet mitt hadde det sett utrolig flott ut med sånn trestammeseiling gjennom frodig jungel. I virkeligheten, med knallsterk sol og hårfønervind, var det derimot nesten ikke til å holde ut å ligge der og se sivet gli langsomt forbi. Hvordan det var å stå bak og stake oss gjennom sivet vet jeg heldigvis ikke, men det var neppe særlig mye morsommere. Stort sett så jeg bare gress og himmel, med noen glimt av vadende fugler innimellom. Hver gang jeg puttet hånda i vannet for litt nedkjøling kom det klandrende lyder bakfra. Her skulle ingen krokodiller fristes unødig til et lite mellommåltid, nei. Det tok et par timer før vi var fremme på øya vi skulle bruke som base de neste dagene, og det ble bare varmere og varmere. Forholdene oppmuntret ikke til noen større aktivitet, og det hjalp heller ikke mye at Brett nå lå bevisstløs med malaria i teltet vi hadde satt opp for ham. Alt vi hadde av kald drikke forsvant i løpet av en time, og så var det to drøye døgn igjen før vi skulle dra tilbake. Etter at vi hadde sutret om varmen en stund og fremdeles ikke klarte å få liv i Brett, fikk vi lov til å dra litt oppover elva for å bade. Tillatelsen fikk vi fra vårt nye, relativt fungerende overhode, en jungelguide som av en eller annen grunn bar navnet See Company. Kanskje var han gammel offiser fra C-kompaniet i en eller annen hær. Klærne hans var i hvert fall gamle og militære. Egentlig hadde jeg før jeg dro til Afrika lovet meg selv at jeg skulle holde legemet mitt langt unna ferskvann i naturen i denne verdensdelen. Følgene av å bade i afrikansk ferskvann kan nemlig være veldig lite attraktive, både på kort og på lang sikt. I Okavango-deltaet var det rett og slett ikke mulig å etterleve det løftet. Til det var det altfor varmt i lufta og altfor akkurat passe deilig temperatur i vannet. Visstnok hadde vannet som fløt forbi ikke stått i ro i så mye som et sekund siden det falt ned som regn i Angola en gang for lenge siden, så i teorien skulle det ikke være noe egnet tilholdssted for innvollsormer og bilharziasmitte. Jeg rasjonaliserte badingen for meg selv med at jeg uansett var nødt til å drikke av elvevannet, alt vi hadde med fra byen hadde vi drukket opp. Det var ikke godt å vite om sølvtablettene jeg slang oppi for å rense vannet hadde noen effekt. Etter badingen tørket vi oss i sola og vinden. Det tok cirka et halvt minutt. Dermed var vi klare for vår første vandresafari i området. See Company og assistenten hans, Tommly, ledet oss rundt. Vi fant giraffer, elefanter og baobab- 181
5 trær med betydelig pondus rett bortenfor teltveggene våre. Om bare sola ville roe seg litt kunne dette bli et veldig bra sted å være. Kvelden kom fort. Det var fremdeles varmt, altfor varmt til det meste. Jeg orket ikke å ta til meg annet enn epler og vann, langsomt. Med mørket kom også jungellydene. Særlig var froskefamilien veldig tilstede i aftensangen, fra pipene til de minste stråhengerne til gryntene og brølene fra de store paddene. Riktig jungelmørkt ble det aldri, til det var lysforurensningen fra Maun for sterk. Selv om det hadde tatt lang tid å komme ut i deltaet, så hadde vi likevel ikke beveget oss særlig mange mil fra byen. Jeg kom i prat med Tommly. Han manglet både myggmiddel og t-skjorte, men prøvde nærmest desperat å få meg til å gi ham begge deler. Det var ikke før den siste kvelden i deltaet at det gikk opp for meg at han ikke hadde noe telt, og at han derfor hadde mye større grunn enn meg til å frykte myggenes nattlige herjinger. Jeg gav ham en runde myggmelk, men t-skjortene mine unnet jeg ingen. De hadde ikke hatt godt av gjentatte gjennomvætinger fra fossefallsdis, svette og bading uten å bli vasket og tørket innimellom. Tommly var 23 år gammel, og foreldrene ville ikke la ham gifte seg før han fylte 28. Tommly var en småfrustrert mann. Den oppdemmede energien fra fortrengte drifter fikk han ut ved å bygge seg hus. Nå hadde han to og et halvt hus, men bare éi t-skjorte. Rare greier. I løpet av dag to i Okavango kom heldigvis Brett til hektene igjen. «Jeg er så tørst! Jeg sverger på at jeg kjente kameler vandre på kryss og tvers av tunga mi imorges, eh?», sa han, og så var han i sitt vanlige humør igjen. Det gjorde at vi kunne slappe litt mer av, og vi gjorde flere vandringer rundt i området i løpet av dagen. Vi så ikke særlig mange dyr. Jeg tror ikke det var på grunn av dyremangel, det skyldtes nok mer et tsjekkisk par vi hadde med oss. De klarte ikke å gå mange stegene uten å spise godt først, så vi kom aldri i gang med morgenvandringene før det var langt på dag. Da hadde de fleste dyrene trukket bort fra de åpne flatene hvor de var mulige å få øye på. Det hjalp heller ikke mye at når tsjekkerne endelig var klare til å gå, måtte de ha på seg de matchende sjokkrosa, gule og knallblå draktene sine. Antagelig ville plaggene fungert bedre som kamuflasje på Prahas nattklubber enn de gjorde i Okavango. I tillegg klarte de ikke å la være med å prate med hverandre hele tiden, unntatt når de fikk det for seg at nå var det på tide å stoppe og smaskekline litt. Jeg tippet også at alle arter med en mer velutviklet luktesans enn vår, det vil si samtlige dyreslag i 182
6 Okavango, med letthet på lang avstand kjente eimen av diverse halvfersk kroppsvæske fra tsjekkerne. Den gjetningen bygger jeg på måten teltet deres ristet og hoppet på hele tiden når de var inni det. Litt fikk vi likevel se. Gnu, zebra, kuduhjort og sjakaler lot oss komme ganske nært, selv om de selvfølgelig både så, hørte og luktet oss hele tiden. Jeg fikk lov til å prøve å lure en bavianedderkopp opp av hullet sitt i jorda med et strå. Det var et triks jeg hadde lært av Bruce i Sør-Afrika. Bakken der hadde hatt mange huller som lignet veldig på hullene i bakken i Okavango. See Company valgte å klatre opp i et tre mens jeg holdt på, så det var kanskje ikke en så veldig god idé, egentlig. Senere leste jeg at disse edderkoppene er kjent for å bite gjennom sko og påføre mennesker store lammelser. Jeg tror jeg nesten klarte å få det demonstrert. Det aller flotteste må ha vært da vi nesten så ei løve. En flokk zebraer vi fulgte etter nektet å bevege seg inn i skogbrynet, samme hvor nærgående vi ble. Et sikrere tegn på at det er noe i skogen som hverken zebraer eller mennesker burde nærme seg finnes ikke, sa See Company. Bavianene i trærne inne i skogen hylte og skrek alarmerende, og det var enda et sikkert tegn. Så vi snek oss rundt og prøvde å finne løva eller løvene en god stund, helt til det gikk opp for Racheal fra Australia hva det var vi holdt på med. Frem til da hadde hun tydeligvis sett på vandringene våre som en i hovedsak botanisk opplevelse. «Hvorfor i helvete driver vi og lister oss rundt i bushen for å finne løver? Vi har ikke våpen med oss en gang! Jeg går tilbake til teltet!», hylte hun hysterisk. Nærmeste løve var nok flere kilometer unna før gjallingen gjennom skogen gav seg etter den salven. Den siste natta vår i deltaet kom endelig regnet som hadde ligget i den lumre lufta hele tiden, og det blåste opp noe voldsomt. For å slippe å blåse helt bort holdt jeg åpent telt for guidene våre, som ellers så ut til å planlegge å sove under mokoroene. Det hjalp. Ekstraballasten sørget for at jeg neste morgen våknet på omtrent samme sted som jeg hadde falt i søvn. Med regnet fulgte en mer behagelig temperatur, og da jeg kom tilbake til Maun og fikk den kalde Colaen som jeg hadde gått og fantasert om, så smakte den ikke riktig så himmelsk som jeg hadde planlagt. Kanskje hadde jeg bare vennet meg til smaken fra tilsetningsstoffene i vannet i deltaet. Litt godt var det likevel å komme tilbake til byen og få dusje i gjennomsiktig vann igjen. Endelig fikk jeg sjansen til å vaske klær. Jeg fant frem alt jeg hadde av t- 183
7 skjorter, undertøy og andre tekstiler som hadde begynt å mugne, og tok det med meg til vaskebenken på campingplassen. Sikkerhetsvakten kom bortom og slo av en prat. Han hadde bare én arm, og over den eneste skulderen han hadde som egnet seg til det, hang det en blanding av et gevær og en kanon. Jeg spurte ikke om hvor armen hans hadde blitt av. Vi bodde tross alt midt i en krokodillefarm, så det var mye morsommere å gjette. Han begynte likevel å snakke om armen sin, om hvor vondt det gjorde i den nesten hele tiden, og om hvor fint det ville ha vært med litt smertestillende midler. Kanskje jeg hadde noe sånt å avse? Det var få i Maun som snakket til meg uten at det var for å be om noe. Reisen min var nært nok slutten til at jeg villig gav fra meg av medisinarsenalet mitt. Det har liten hensikt å reise hjem med sekken full av ting som trengs hundre ganger mer der man er enn hjemme. I Pretoria hadde jeg fått tips om en rundreise i det sørlige Namibia. Den skulle starte fra hovedstaden Windhoek om tre dager nå. Jeg hadde imidlertid ikke så lyst til å krysse ørkenen gjennom Botswana sammen med en gjeng ryggsekkreisende som hadde hverken ryggsekker eller papirer, for etterpå å fly fra Johannesburg til Windhoek. I stedet ville jeg prøve å finne transport direkte fra Maun. Uten telt var det eneste overnattingsalternativet det dyre hotellet i byen, men litt luksustilværelse i Maun ville uansett koste mindre enn en flybillett fra Johannesburg til Windhoek. Dessuten hadde jeg egentlig god lyst til bare å vandre nysgjerrig og dovent gatelangs gjennom merkelige Maun i et par dager. Windhoek lå bare seksti mil sørvestover langs veien gjennom ørkenen, og så lenge det går vei så ordner som regel transport seg på et vis. Min siste stund med Brett og gjengen ble dermed en kjøretur fra campingplassen og inn til byen. Mindre enn ingenting skjedde der den lørdagsmorgenen. Forsamlingen i bilen var usedvanlig stille av seg. Alle de fastboende mennene var borte i helga, på grunn av en stor elvefiskekonkurranse som ble arrangert et godt stykke utenfor byen. Damebeitet på barene i Maun hadde derfor vært usedvanlig godt, og visse besøkende var utslitte etter å ha utnyttet anledningen godt. Den eneste lyden i bilen var en slags uling som kom i takt med lyset fra ei blinkende lampe på dashbordet. Ingen visste riktig hva det betød. Siden jeg snart skulle ut av bilen foreslo jeg lystig at det kanskje var en eseldetektor som plutselig hadde begynt å virke. En uvanlig surmulende Brett avfeide teorien min som tullball. Så var jeg alene igjen. Ren flaks løste problemet mitt med å komme meg til Windhoek i tide. Det viste seg at det gikk en minibuss mellom byene annenhver 184
8 uke, og neste gang var tilfeldigvis om to dager, perfekt for meg. Dermed var det bare å nyte av Mauns gleder frem til bussen skulle gå. Det mest iøynefallende synet i byen var kvinnene fra hererofolket, eller rettere sagt klærne deres. Mens man i et tørt og varmt klima som det i Maun vil forvente å finne innfødte som ikke bærer mer klær enn nødvendig, så var tilfellet der nesten det motsatte. De kledde seg ikke som eskimoer, men så fryktelig langt unna var det ikke. På hodet bar de noen voldsomme, kuinspirerte kreasjoner, med horn og greier. Kropp, armer og ben var heldekket av store kjoler av krinolinetypen. Ensfargede drakter var det ingen som hadde, i stedet så det ut til at hver kvinne hadde sitt eget mønster, med fullt samsvar mellom tema på kjole og hatt. Det må være en varm drakt å bære i en ørken. Særlig i en ørken som tidvis faktisk er verdens varmeste sted. Bakgrunnen for den paradoksale bekledningen er et stykke tysk misjonshistorie. Da misjonærene fra Tyskland midt i den viktorianske tidsalder kom til Namibia og fikk se at kvinnene gikk rundt halvnakne, sørget de raskt for å kle dem opp i anstendig tøy. De innfødte ble dermed påprakket datidens foreskrevne påkledning for tyske kvinner. I stedet for å protestere så syntes faktisk hererodamene at dette var ganske stilige greier. Helt fornøyde var de ikke, men ved å sprite drakten opp med litt farger og smykker, fant de snart sin nye stil. At europeerne siden har gått over til helt andre moter, mange ganger, har ikke påvirket hererofolkets klessmak det minste. Resultatet er at i mange landsbyer nord i Botswana og Namibia kan man få følelsen av å ha havnet i en verden som aldri helt kom seg etter filmen Tatt av vinden. Selv hadde jeg problemer med å komme over slakteriet som hadde det store skiltet The Biggest Selection of Germ Specialities, Størst utvalg av bakteriespesialiteter, hengende på veggen utenfor. Heldigvis var forklaringen bare at et ventilasjonsrør som hadde spist opp to bokstaver. Egentlig skulle det stå German Specialities, altså tyske spesialiteter. Det gjorde saken i hvert fall litt bedre. -- Jeg har aldri drukket øl eller sprit, men i Botswana fant jeg likevel ut hvordan det må være å drikke alkohol som er handlet dyrt på Polet. Aldri har jeg betalt så mye for å bli så dårlig som jeg gjorde en morgen i Maun. Alkohol var trolig ikke inne i bildet i det hele tatt, men da jeg leide fly for å få sett Okavangodeltaet fra oven, gjorde pilotens manøvre meg usikker på akkurat det. 185
9 Å leie fly var ikke så råflott som det kanskje høres ut. Jeg spleiset med franske Thierry på en times flytur i et Cessna-småfly med tre seter, ført av piloteleven Sean. Flyplassen krydde av blivende piloter som var mer eller mindre ferdige med utdanningen, og nå trengte de praksistimer i lufta for å få sertifikat. Derfor var det billig å leie fly. Flyturen startet med at vi tok av pent og kontrollert. Sean snudde seg stolt mot oss to passasjerene. I ettertid ser jeg at det kanskje hadde vært lurt å holde det rosende blikket mitt litt tilbake, for oppmuntret av smilene våre iverksatte Sean fase to i kampanjen for å imponere oss med sine pilotferdigheter. Plutselig var vi på oppvisning i luftakrobatikk. Utenfor vinduene så jeg elefanter og giraffer, bøfler og gnu, kuduer og impalaer, i tillegg til en god del ørner som virket litt engstelige. Hver gang jeg så noe spennende ba jeg tynt inni meg om at Sean ikke måtte se det samme, for da ville han bare dra oss ned i en gal manns halvloop for å komme nærmest mulig det aktuelle dyret. Deretter ville vi sirkle rundt hodet på dyret noen ganger så jeg følte meg fem ganger tyngre enn normalt, før vi fortsatte til neste dyr. Jeg var egentlig mest interessert i å se det store bildet av hvordan deltaet hang sammen, mens Sean så ut til å tro at jeg lurte på hvilken farge det var på tannkjøttet til de forskjellige dyrene. Tidvis fløy vi ikke mer enn fire-fem meter over tretoppene og sivskogen som vokste i vannet, og vi holdt aldri samme retning i mer enn tyve sekunder av gangen. Den strabasiøse flyturen fikk svette somre i baksetet på endeløse veier gjennom svensk Lappland, til å fortone seg som en fjern og vakker drøm. Prøvelsene i lufta tok omsider slutt. Jeg vaklet inn på flyskolen og leverte fra meg billettpengene uten et knyst. Fort fant jeg veien til nærmeste toalett. Der bare satt jeg. Lenge. Jeg stønnet og ristet noe voldsomt, vibrasjonene fra flymotoren ville ikke gi slipp på meg. Da jeg til slutt ble kvitt dobbeltsynet kom jeg meg tilbake til hotellet, hvor jeg straks gikk til sengs. Utpå ettermiddagen begynte magen å oppføre seg som en suppedispenser, og det var ingen vei utenom å sette meg selv på universalkuren isbitgumling igjen. 186
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerTUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007
TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerFerieparadiset. Jeff Kinney. Oversatt fra engelsk av. Jan Chr. Næss, MNO
Ferieparadiset Jeff Kinney Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO til ANNIE DEsEMBER Søndag Det verste når folk skal fortelle om ferien sin, er å måtte late som om man er GLAD på deres vegne. Ingen
DetaljerKristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første
DetaljerOmslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as
2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen
DetaljerTre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.
Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok
DetaljerLIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN
LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerHalimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham
I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerLANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å
LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerEn liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den
Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerSkoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6
Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerHvorfor knuser glass?
Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:
DetaljerProsjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3
Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerMAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.
MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok
Detaljer(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)
Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 1
Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerLÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té
LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerNILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016
NILS-ØIVIND HAAGENSEN Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 til Elvira 1 DEN VOKSNE MANNEN har hatt mye å tenke på i det siste. Så mye å tenke på at han ikke har orket å stå opp. Bare ligget i senga.
DetaljerKalle, Mattis og Søndagsskole-Villy
1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerJESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY
JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget
DetaljerFortellingen om Petter Kanin
Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerGrammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger
Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerEventyr Asbjørnsen og Moe
Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen
DetaljerHilde Lindset. Avskjeder med Judith
Hilde Lindset Avskjeder med Judith VICTORIAS AVSKJED Noen ganger lurer jeg på hvordan det ville vært å kjenne henne før hun ble som hun ble. Før verden ble for skremmende. Pappa sier at hun elsket livet.
DetaljerMånedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015
Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerDu er klok som en bok, Line!
Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerTLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)
BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerDenne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!
Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerDette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:
Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
Detaljer«Stiftelsen Nytt Liv».
«Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i
DetaljerKristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis
Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og så ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, grå stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
Detaljerlærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.
GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,
DetaljerLars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND
Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
DetaljerInghill + Carla = sant
Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerEt eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var
DEN STYGGE ANDUNGEN Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. (på lett norsk) Kilde: minskole.no Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var blomster i alle farger,
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerTHE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:
THE BREAK-UP INT. LEILIGHETEN TIL CAROLINE OG JONAS Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. Jeg tenkte å ta oppvasken. Bra. Det hadde vært fint om du hjalp meg. Ikke noe problem.
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerHåkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter
Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerLyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet
1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb
DetaljerKim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober
Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så
Detaljer(Ruth, meg, Soazic og Mike)
USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde
DetaljerBEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.
SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ
DetaljerBarry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal
Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
DetaljerKristin Lind Utid Noveller
Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en
DetaljerTor Åge Bringsværd. Panama
Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerMartins pappa har fotlenke
Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er
DetaljerDet hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.
Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann
DetaljerTor Fretheim. Leons hemmelighet
Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.
Detaljer