Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold- oppfølging 2007 Berit Hansen Vibeke Lind Ronald Bjøru Bioforsk Nord Tjøtta Plassen under streken overfor er til et valgfritt bilde (20 x 7,5 cm). NB! Når du setter inn bildet, må du plassere kurseren utenfor denne tekstrammen og skyve bildet på plass hit

2

3 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Senternavn Bioforsk Nord Tjøtta 8860 Tjøtta Tel.: Fax: Tittel/Title: Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Forfatter(e)/Autor(s): Berit Hansen, Vibeke Lind, Ronald Bjøru Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: Åpen Rapport nr.report No.: ISBN-nr.: Antall sider/number of pages: 57/ Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: Fylkesmannen i Finnmark Stikkord/Keywords: Tidlig lamming, forebyggende tiltak mot rovvilttap, predasjon på lam, økonomi og lammingstidspunkt Early lambing, Prevention of depredation on sheep and lamb from carnivores, predation on lamb, economy in early lambing Kontaktperson/Contact person: Hans Magnus Sætra Fagområde/Field of work: Arktisk landbruk og utmark Arctic Agriculture and Land Use Sammendrag Rapporten evaluerer effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold i to besetninger i Tana i 2007 og er en oppfølging av undersøkelser foretatt i 2006 (Bioforsk rapport 16/2007). Undersøkelsen sammenligner de to forsøksbrukene med et kontrollbruk i samme område. Ut fra de forutsetninger og beregninger som er lagt til grunn, kan man slutte at en driftsform med tidlig lamming ikke vil svare seg økonomisk, dersom en tar hensyn til kostnader forbundet med økt plassbehov. Disse kostnadene må anses som betydelige, dersom ekstraarealet ellers kunne vært benyttet til flere dyr. Vurderingene må imidlertid settes opp mot bedre dyrevelferd ved redusert lidelse/redusert tap av dyr på beite. Summary: This report focuses on the effect of early lambing regarding predation of lambs on summer range, economical and management-related factors. Data from two sheep farms practicing early lambing were compared with data from a control farm with normal lambing time in the same region. Taking various suppositions into account, it is concluded that early lambing will not pay economically due to extra indoor area needed. These costs are considered significant if the extra area could have been used for housing more ewes. However, increased costs should be valued against better animal welfare due to reduced losses of lambs on summer range. Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Håkon Sund Berit Hansen

4 Forord Bioforsk Nord Tjøtta ønsker å takke gårdbrukerne Gunnar Søderstrøm og Siv Helen Pettersen, Katrin Aleksandesen og Espen Ervik, samt Jenny og Roy Westberg for godt samarbeid og stor gjestfrihet under prosjektperioden. Brukerne har stilt sine data og erfaringer om sin drift til disposisjon. Samtidig har de gjort en stor innsats med registrering og rapportering gjennom vår, sommer- og høstsesongen. Alle tre brukene kjennetegnes med en god og samvittighetsfull drift. Vi vil også takke Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen v/hans Magnus Sætra og miljøvernavdelingen v/geir Østereng, for bistand med rapporten. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, gjennom midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovdyrskade (Rovviltnemda, region 8) og fra Landbruksavdelingen gjennom BU-midler. Alle bilder er tatt av Berit Hansen. Runde, slakteklare lam rett fra beite Hansen B., Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 2

5 Innhold 1. Sammendrag Innledning Metoder Registreringer i forsøksbesetningene Data for tapsutvikling sau og lam Rovdyrdata Slakteregistreringer Statistisk behandling av datatilfanget Brukernes erfaring Opplysninger om saueholdet på brukene Bruksopplysninger, bruk 1: Bruksopplysninger, bruk 2: Bruksopplysninger fra kontrollbruket (bruk 3): Resultater Tap og tapsutvikling Tap av sau og lam på beite i perioden Erstatningssøknader for rovviltdrepte sau og lam Dokumenterte tap til rovvilt Registrerte lammedata Lammingstidspunkt og vektutvikling på lam Slakteresultater Prisløype for lam ved Nortura Finnmark, Karasjok Diskusjon Tap i beitesesongen i forhold til størrelse på lam Vektutvikling lam Økonomi i driftsform med tidlig lamming Ekstra fôr- og strøutgifter Merarbeid Økt plassbehov Veterinær/medisinutgifter Merinntekt på slakt ved tidlig lamming Redusert tap av lam Oppsummering økonomi Tilskudds- og erstatningsordninger Konklusjoner Tapsreduserende virkning Økonomi Avslutning Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Slakteresultat for bruk 1, 2 og 3 i 2007 gruppert etter slaktedato Vedlegg 2. Beitekart Side 3 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

6 1. Sammendrag I 2002 la to sauebruk (bruk 1 og 2) i Tana kommune i Finnmark om til en driftsform med tidlig lamming som et forebyggende tiltak mot rovdyrtap. Både brukerne selv og Fylkesmannen i Finnmark (FM) ønsket en gjennomgang av effekten av denne driftsformen, både med hensyn til tapsreduserende virkning og med hensyn til økonomien. Ett nabobruk med normal lammingstid for distriktet ble valgt ut som kontrollbesetning (bruk 3). Det er en god drift på alle tre bruk. Evalueringsprosjektet startet opp i 2006 (Bjøru & Lind, 2007) med oppfølging i Data i undersøkelsen er basert på innhenting av informasjon hos brukerne samt produksjonsregistreringer. Slaktedata er tatt fra Nortura sin slakteweb på medlemssidene på internett. Oversikt over tapte sau og lam fra de tre brukene og for øvrige besetninger fra samme område er hentet fra ordningen Organisert beitebruk. Statens naturoppsyn har bidratt med opplysninger om rovvilt og oversikt over sau og lam tapt til freda rovvilt er hentet fra Rovbasen. Ved sammenligning av økonomien ved de to driftsformene er det i 2007 lagt til grunn flere opplysninger enn ved beregningene i 2006 (merutgifter til fôr, strø, plassbehov og arbeidsinnsats). Alle beregninger er omregnet til å gjelde en besetningsstørrelse på 50 vfs. Tapsprosenten i inneperioden for bruk 1 og 2 i forhold til bruk 3 var hhv 6,3 %, 4,2 % og 1,8 %. I 2007 hadde brukene med tidlig lamming hhv 5,6 og 2,2 % lammetap på beite, mens kontrollbruket hadde 15,7 % lammetap. Tapsprosent i hele perioden fra fødsel til sanking om høsten var for forsøksbrukene hhv 11,6 % og 6,3 %, mens den for kontrollbesetningen var 17,3 %. Bruk 1 og 2 søkte i 2007 ikke om erstatning for rovviltdrepte dyr. Bruk 3 fikk erstattet ni lam av 17 omsøkte pga tap til jerv. Differansen i tap mellom forsøksbrukene og kontrollbruket kan delvis skyldes ulike beiteområder, da sau og lam fra kontrollbruket beiter i mer jerveutsatt område og at forsøksbrukene hadde større lam ved beiteslipp. Midlere lamming var i snitt 29 dager tidligere for bruk 1 og 2 enn for bruk 3. Vekta ved utslipp på beite var hhv 7,7 og 9,3 kg høyere i de to brukene med tidlig lamming enn på kontrollbruket, mens forskjellen ved høstveiing var hhv 7,1 og 9,3 kg. Tilvekst fra fødsel til vårveiing var signifikant lavere for bruk 1 i forhold til bruk 2 og 3. Tilvekst fra vårveiing til høstveiing var signifikant høyere for bruk 2 i forhold til bruk 1 og 3. Tilveksten på sommerbeite ligger imidlertid godt innenfor det som er regnet som normalt god tilvekst i alle besetninger. Ekstra fôr- og strøutgifter ved tidlig lamming beløp seg i vår undersøkelse i snitt til kr Merarbeid om våren ga en kostnad på kr , dersom en beregner kr. 150/t. Man vil tjene inn noe av dette ved redusert ressursbruk til framfôring av små lam på høsten, hhv kr i fôrutgifter og kr. 500 for arbeid. Det er vanskelig å beregne eksakte utgifter forbundet med ekstra plassbehov. For en besetning på 50 vfs utgjør ekstraarealet m 2. Dersom en forutsatte normal drift, ville dette arealet kunne huse 33 ekstra søyer. Dekningsbidraget for disse ekstra dyra utgjør under samme produksjonsbetingelser som våre forsøksbruk kr per søye. 33 søyer vil dermed utgjøre en betydelig sum. Det ligger likevel mange usikkerhetsmomenter her, bl.a. hvilken standard avlastningsarealet må ha og om det ellers ville vært egnet til oppstalling av sau gjennom hele vinteren. Det ble dokumentert en merinntekt på slakt ved tidlig lamming, der driften var god. Den større ressursmessige innsatsen som bruk 2 la inn på våren, fikk de tilbake på høsten i form av større slaktevekter, høyere klassifisering og bedre slaktepris ved å utnytte prisløypa mer optimalt. Omregnet til en besetningsstørrelse på 50 vfs og med tilsvarende lammeproduksjon som bruk 2 (76 slaktet lam), utgjør dette en merinntekt på kr for drift med tidlig lamming. Undersøkelsen viste at det i snitt var 8,3 % lavere lammetap i besetningene med tidlig lamming i forhold til kontrollbesetningen. Omregnet til en besetningsstørrelse på 50 vfs og med tilsvarende lammeproduksjon som bruk 1 og 2, vil dette medføre seks flere lam â 19,5 kg og slakteklasse O til slakt. Til sammen vil økt inntekt pga redusert tap av lam utgjøre kr Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 4

7 Aktuelle tilskuddordninger for tidlig lamming og erstatningsordninger for rovviltdrepte dyr for de to driftsmåtene tilsvarer hverandre og vil ikke gi vesentlig utslag på inntekter og kostnader i det totale økonomiske regnskapet. Ut fra de forutsetninger og beregninger som er lagt til grunn i denne rapporten, kan man slutte at en driftsform med tidlig lamming ikke vil svare seg økonomisk, dersom en tar hensyn til kostnader forbundet med økt plassbehov. Disse kostnadene må anses som betydelige, dersom ekstraarealet ellers kunne vært benyttet til flere dyr. Vurderingene må imidlertid settes opp mot bedre dyrevelferd ved redusert lidelse/redusert tap av dyr på beite. Mye arbeid med veiing og registrering Side 5 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

8 2. Innledning Siden 2002 har flere sauebruk i Tana kommune i Finnmark lagt om til en driftsform med tidlig lamming som et forebyggende tiltak mot rovdyrtap. Både brukerne selv og Fylkesmannen i Finnmark, som administrerer virkemiddelordingen Forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovdyrskade, ønsket en gjennomgang av effekten av denne driftsformen både med hensyn til tapsreduserende virkning og med hensyn til økonomien. Prosjektet har fått tittelen: Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt, med undertittel Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og drfitsmessige forhold oppfølging Med på evalueringsprosjektet er to bruk i Øst-Tana. I tillegg er ett bruk som har den vanlige lammingstida i distriktet valgt ut som kontrollbesetning. Alle tre bruk ligger like ved hverandre, har samme sauerase og dyrene beiter delvis i samme område. Kontrollbesetningen trekker likevel lenger nordover (Austertana) og til dels østover mot Hanadalen enn dyra fra de andre to brukene. Disse områdene er erfaringsmessig mer utsatt for rovdyrtap (Geir Østereng, FMMA Troms). De tre brukene er følgelig ikke 100 % sammenlignbare m.h.p. tapsforhold i beiteperioden. Selv om også andre sauebruk i Norge i perioder har hatt tidlig lamming, enten pga fare for tap til rovdyr tidlig i sesongen særlig ørn, rev og gaupe, eller for å ha tidlig levering av lammeslakt om høsten, så foreligger det lite systematisert og publisert kunnskap om tapsreduserende effekt og økonomiske konsekvenser av denne driftsformen. Studiet i 2007 er en oppfølging av undersøkelsene i 2006 (Bjøru & Lind, 2007) og bygger på grunnlagsdata samlet inn i 2006, samt nye produksjons og driftsdata fra Begge rapportene bør derfor ses på i sammenheng. For å få en reell evaluering av driftsformen, og for å utelukke naturlige årsvariasjoner, er det viktig å se på resultater over flere år. Da studiet i 2007 er en oppfølging, vil metodebeskrivelsen og beskrivelse av en del grunndata/faktiske forhold være tilnærmet identisk med det som er beskrevet i Bjøru & Lind (2007). Bjøru & Lind (2007) vil i denne rapporten bli referert til som rapport 16/2007. Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 6

9 3. Metoder 3.1 Registreringer i forsøksbesetningene De to forsøksbesetningene, heretter kalt bruk 1 og bruk 2, har tidlig lamming som driftsform. Kontrollbesetningen, heretter kalt bruk 3, har lamming i normal tid for distriktet. Brukene registrerte i 2006 og 2007 fødselsdato, fødselsvekt, dato for vårveiing og vårvekt (rett før dyrene slippes på utmarksbeite), dato for høstveiing og høstvekt (etter sanking fra utmarksbeite). Alle brukerne ble i tillegg intervjuet om erfaringer med sin driftsform, beiteforhold og forebyggende helsearbeid. I tillegg ble det for de to brukene som hadde tidlig lamming innhentet opplysninger mht plassbehov, ekstra fôr- og strøforbruk om våren, ekstra arbeidsinnsats og andre erfaringer med denne driftsformen. På bruk 1 var første lamming i 2007 allerede 2.februar. Så tidlig lamming blir definert som et avvik og data fra disse søyene inngår ikke i beregningene. 3.2 Data for tapsutvikling sau og lam Alle tre forsøksbesetninger er med i ordningen Organisert beitebruk (OBB). De som er med i denne ordningen melder hvert år fra om tap av sau og lam i sin besetning for beitesesongen. Dette meldes videre fra beitelaget eller kommunen til Fylkesmannens landbruksavdeling. De data som er brukt i rapporten er hentet fra Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), og omfatter i tillegg til de tre brukene også de bruk som beiter i samme område. Rapport 16/2007 omhandler også data før år Rovdyrdata De bruk som har mistanke om, eller dokumenterte, tap av sau og/eller lam til freda rovvilt, søker Fylkesmannens miljøvernavdeling (FMMA) om erstatning for tap. I søknaden opplyses om antatt eller dokumentert rovviltart som har forårsaket tapet. I denne rapporten er erstatningssøknader fra Tana kommune for årene gjennomgått. Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for dokumentasjon av tapsårsak når en finner døde sau/lam med mistanke om at de er drept av freda rovvilt. Disse data blir lagt ut på Direktoratet for naturforvaltning (DN) sitt nettsted Rovbasen, og angir hvilken rovviltart som har forårsaket tapet, og tapslokaliteten. Opplysninger fra Rovbasen er gjennomgått for beiteområdet til forsøksbesetningene og det er sett på dokumenterte tap i de naturlig tilgrensende områder for perioden Slakteregistreringer Gjennom brukerne ble det gitt tilgang til opplysningene i Slakteweb, dvs. de slaktedata som Nortura sitt slakteri i Karasjok har lagt ut på medlemmenes egen side på internett. På slakteweben ligger opplysninger for hvert enkelt dyr om slaktedato, slaktevekt, klassifisering i EUROP-systemet, fettklasse og pris. Denne rapporten behandler data fra 2007, mens slaktedata fra årene er behandlet i rapport 16/ Statistisk behandling av datatilfanget Alle data er behandlet med GLM (General Linear Models) i Minitab sitt statistikkprogram. Det er beregnet gjennomsnittsverdier for fødselsvekt, fødselsdato, vårvekt, alder ved vårveiing, høstvekt, dato for høstveiing, alder ved høstveiing, alder ved slakt, slaktedato, slaktevekt, EUROP-klassifisering, fettklassifisering og pris for lam fra de tre besetninger. Under tabeller med signifikansforskjell: ab (ulike bokstaver i hver rad) viser en forskjell mellom besetninger med 95 % sikkerhet (P<0,05). Side 7 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

10 4. Brukernes erfaring 4.1 Opplysninger om saueholdet på brukene Det vises til basisopplysninger gitt i rapport 16/ Bruksopplysninger, bruk 1: Driftsforhold Gården ble i 2007 fullt overdratt til de nåværende brukere. Overgangen medførte noen driftsforhold som ikke var tilsiktet, idet 10 søyer som burde vært sjaltet ut pga dårlig jurhelse likevel ble paret. Besetningen består av 51 vinterfôra søyer (vfs) av rasen norsk kvit sau (NKS). Det drives kombinert drift med kjøttproduksjon av storfe. Sauene kan gå fritt inn og ut i luftegård gjennom hele vinteren, hvor det fôres med rundballer i hekk. Dyrene slippes puljevis direkte på sommerbeite, eventuelt etter få dager på innmarksbeite. Brukeren ønsker å redusere storfedriften og i stedet øke saueproduksjonen til ca 200 vfs. Det foreligger planer om nybygg/ombygging til nytt sauefjøs. Husdyrrom/arealbehov Deler av fôrsentral/låve (uisolert, med talleløsning) benyttes til husdyrrom for sau i kombinasjon med tilgang til luftegården. Under lamming benyttes i tillegg deler av et oksefjøs (isolert, med strekkmetallbinger). Sauene lammer inne i fjøset og blir flyttet ut i låven når lammene er minimum 6-7 dager gamle. Normalt plassbehov for søyer uten lam er anbefalt å være 0,7-0,8 m 2 (fagheftet Framtidens sauehus ). Etter lamming øker plassbehovet for en søye med to lam til ca 1,5 m 2. Ved tidlig lamming anslår brukeren et totalt arealbehov per søye med lam til å være 2,5-2,7 m 2. Ekstra plassbehov for en besetning av denne størrelsen er dermed m 2. Paring og lamming Første lamming i 2007 var allerede 2.februar (tjuvparing), hovedlamming startet den 20.mars og siste lamming var 25.mai med midlerer lammedato 25.april. Dette er ca 4 uker tidligere enn den lammingstida de hadde før de begynte med tidlig lamming i Normal lammingstid i distriktet i 2007 var 21.mai, beregnet ut fra et middel over besetninger i sauekontrollen i Tana og Nesseby kommuner og kontrollbesetningen. Siden omlegging til tidlig lamming har det ikke vært noen spesielle problem med brunst eller omløp i besetningen pga tidligere paring. Det ble i 2007 født 95 levende lam. Dette utgjør et lammetall på 1,86 lam pr årssøye, inkludert åringer, tilsvarende lammetallet før omlegging til tidlig lamming. Gårdbruker benytter fostertelling på sauene for å fastslå antall lam. Dyrehelse/forebyggende tiltak Dyrene klippes en gang i året, rett før lamming. Det har i inneperioden etter lamming vært 2-3 tilfeller av jurbetennelse. Dette kan være en kombinasjon av dårlig jurhelse og større slitasje på jurene ved lang dieperiode inne. Man må anta at melkeytelsen til disse søyene er blitt redusert som følge av dette. Det har i tillegg vært problem med klauvsekkbetennelse på noen lam. Seks lam døde i inneperioden av forskjellig årsak. Dette utgjør en tapsprosent inne på 6,3 %. Besetningen ble i 2007 ikke vaksinert mot clostridieinfeksjoner. Ormekur gis vanligvis vår og høst, men ble i år utelatt på vårparten. Koksidiose (intracellulær tarmparasitt) har til nå vært et ukjent problem i besetningen (har ikke vært undersøkt). Det er imidlertid påvist at driftsformer med fri ute/innegang kombinert med bløte/tilgrisede fôringsområder vil kunne være belastet med oppblomstring av slike infeksjonssjukdommer. Fôring/fôrforbruk m.m. Det gis ikke ekstra tilskudd av kraftfôr under paring ( flushing ) eller i vinterhalvåret. Vinterfôret består av ca 50% høy og ca 50% rundballe surfôr. I tillegg brukes tilskudd av vitamin/mineralfôr og Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 8

11 saltslikkestein. Oppfôring før lamming begynner i slutten av mars, med gradvis øking til 0,5 kg kraftfôr (Formel sau) per sau per dag. Etter lamming får sau med enkeltlam 1 kg kraftfôr, mens søyer med tvillinglam får 1,3-1,5 kg per dag. For å opprettholde god matlyst i innneperioden på våren, gis også tilskudd av noe valset havre. Etter lamming blir dyra fôret tre ganger daglig for å sikre et høyt opptak. Alle lammene har fri tilgang på kraftfôr. Dyra slippes i snitt ut på beite noen dager tidligere enn ved normal lamming. Sett i forhold til midlere lammingsdato og slippdato ellers i distriktet, vil tidlig lamming i denne besetningen medføre ekstra kraftfôrtildeling i 23 dager og dermed et midlere merforbruk på 32,2 kg kraftfôr pr sau. I tillegg kommer noe kraftfôr til lamma, samt valset havre. Mht grovfôr vil forbruket være omtrent det samme som ved normal lammingstid. Ekstra fôrutgifter (kraftfôr + havre), etter beregning fra brukeren selv, og omregnet av totalt forbruk i denne besetningen var kr (kr. 109 per søye). Tidlig lamming på tallefjøs medfører også behov for større mengder strø (halm, spon og tørrhøy) beregnet til kr for 23 ekstra innedager (kr. 34 per søye). Arbeidsmengde ved tidlig lamming Bruk 1 regner med ca 2 timers ekstra arbeid pr dag. Med 23 dager lengre innefôringsperiode etter lamming medfører dette et merarbeid på ca 50 timer om våren. Sommerbeite/tapstall/sanking Dyrene beiter på østsiden av Tanaelva fra Fingervanndalen i sør til Harrvatnet og Laktadalen i nord. Dyra går sjelden over til Hanadalen eller Austertana. Sau og lam slippes puljevis ut på sommerbeite. I 2007 ble første pulje sluppet den 1.juni og andre pulje den 12.juni. Midlere slippdato var den 5.juni. Normalt beiteslipp er i slutten av mai/begynnelsen av juni, avhengig av om våren kommer tidlig eller seint. I 2006 var første beiteslipp 24.mai. Lammene er normalt 4-5 uker gamle ved slipp. Sau uten lam går i første pulje. Besetningen mistet i 2007 ei søye og fem lam på sommerbeite, hvilket utgjør et tap på hhv 2,0 % og 5,6 %. Total tapsprosent sau + lam utgjorde 4,3 %. Dette er under landsmiddelet for besetninger i OBB og langt under snittet for besetninger i Tana Øst (gjennomsnittlig tapsprosent søyer 4,6 %, lam 11,7 % og totaltap 8,8 %) Hovedsanking om høsten foregår som fellessanking mellom bruk 1, 2 og 3 fra slutten av august til medio september, avhengig av når de kan levere dyr til slakteriet. I 2007 var første sankedato 20.august. Det tilstrebes å sende lam direkte fra utmarksbeitet og til slakt, men noen lam kan gå 2-3 uker på innmark før slakting. Livdyr går på håbeite fra sanking til innsett medio oktober. Slakting Brukeren leverer de første dyra til slakt ca tre uker tidligere enn før omlegging til tidlig lamming, hvor midlere slaktetid var uke 40 til 41. Slaktetidspunktet de siste årene har vært uke 36 til 37, men de opplyser at de primært ønsker å levere enda tidligere for å utnytte prisløypa bedre. Første levering i 2007 var den 7.september (uke 36). Besetningen hadde i 2007 et snitt på 18,0 kg slaktevekt, slakteklasse O+ og fettklasse Bruksopplysninger, bruk 2: Driftsforhold Besetningen består av 49 vfs av rasen NKS. Det benyttes stor innhegning i tilknytning til fjøset, der sauene kan gå fritt inn og ut hele vinteren. Det fôres i tre fôrhekker ute. Dyra blir sluppet puljevis direkte på sommerbeite, etter evt. få dager på innmark heime. Det drives kombinert drift med kjøttproduksjon på storfe. Brukeren ønsker å utvide driften til 250 vfs. Husdyrrom Sauehuset er et nytt, uisolert tallefjøs fra 2004 på 96 m 2. I tillegg benyttes tilgjengelig rom på høylåven som avlastningsplass under og etter lamming på til sammen ca 58 m 2. Vedskjulet blir brukt til oppstalling av 2-3 tomme søyer. Ekstra plassbehov ved tidlig lamming for denne besetningstørrelsen beregnes til m 2 (jf. bruk 1). Side 9 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

12 Så snart fjøset er fylt opp under lamming, omplasseres de førstefødte med mødre til låven, hvor de også går på talle. Deretter blir de puljevis sendt ut i den store innhegningen bak fjøset, hvor de kan gå fritt inn og ut. Paring og lamming Første lamming i 2007 var 10.april og siste lamming var 6.mai, hvilket gir midlere lammedato den 20.april. Normal lammingstid i distriktet var som nevnt 21.mai. Siden bruk 2 begyndte med tidlig lamming har det ikke vært noen spesielle problem med brunst eller omløp pga tidligere paring. Det ble født 96 levende lam i 2007 hvilket utgør 1,96 lam pr årssøye, inkludert åringer. Dette er tilnærmet likt lammetallet de hadde før de startet med tidlig lamming. Det utføres scanning på sauene for å fastslå antall foster. Dyrehelse/forebyggende tiltak Dyrene klippes en gang i året, i første halvdel av mars. To lam døde i inneperioden av ukjent årsak og to lam døde ved henging. Ei søye med tre lam døde i fødselsvansker. Det ble påvist en sau med kronisk jurskade, ellers har jurhelse og melkeproduksjon vært god gjennom hele inneperioden. Tapstall for levendefødte lam i inneperioden var 4,2 %. Det vaksineres ikke mot clostridieinfeksjoner. Ormekur gis vår og høst, med regelmessig skifte av preparat. Koksidiose har til nå vært et ukjent problem i besetningen (ikke undersøkt). Fôring/fôrforbruk m.m. Det gis ikke ekstra tilskudd av kraftfôr under paring eller i vinterperioden. Vinterfôret består av høy og rundballer surfôr, med tilskudd av vitamin/mineralfôr og saltslikkestein. Søyene oppfôres gradvis til 0,5-1 kg kraftfôr (Formel sau) per sau per dag, med start ca 4 uker før lamming. Etter lamming får søye med enkeltlam 1 kg kraftfôr, mens søyer med tvillinglam får 1,3-1,5 kg per dag. I tillegg gis noe valset havre. For å opprettholde god matlyst og god helsetilstand fôres dyra 4 ganger daglig. Lammene har fri tilgang på kraftfôr og mineraltilskudd. Dyra slippes ut på beite i snitt noen dager tidligere enn da bruket drev med normal lamming. Sett i forhold til midlere lammingsdato og slippdato ellers i distriktet, vil tidlig lamming i denne besetningen medføre ekstra innefôringsperiode på 26 dager og dermed et midlere merforbruk på 36,4 kg kraftfôr pr sau. Ekstra fôrutgifter ved tidlig lamming, etter beregning fra brukeren selv og omregnet av totalt forbruk, var kr (kr. 159 per søye). Ekstra strøutgifter (halm, flis, høy) var kr (kr. 79 per søye). Arbeidsmengde ved tidlig lamming Bruk 2 har dyrene fordelt på flere lokaliteter, og regner med 2-3 timer ekstra arbeid pr dag. Med 26 dager lengre innefôringsperiode etter lamming medfører dette et merarbeid opp mot 75 timer om våren. Sommerbeite/tapstall/sanking Bruk 2 har sammenfallende beiteområder som bruk 1, men dyra søker i tillegg lenger sørover. Dyra går sjelden over til Hanadalen eller Austertana. Også dette bruket slipper sau og lam puljevis ut på sommerbeite og til omtrent samme slipptid som bruk 1. Midlere slippdato var i 2007 den 3.juni. Beiteområdene betegnes som svært gode (personlig befaring) og det var meget lite tap i beitesesongen, hvor ingen søyer (0 %) og kun to lam (2,2 %) gikk tapt. Total tapsprosent sau + lam utgjorde 1,4 %. Dette er langt under landsmiddelet for besetninger i OBB. Hovedsanking foregår som fellessanking med bruk 1 og 3, fra 20. august til medio september. Man forsøker i størst mulig grad å levere dyr rett fra beite til slakt, men en del lam går likevel 2-3 uker på håbeite før slakting. Livdyr går på innmark eller annet egnet beite fra sanking til innsett medio oktober. Slakting Som bruk 1 leverer dette bruket også de første lammene til slakt tidligere enn de gjorde før omleggingen til tidlig lamming. Første levering i 2007 var 7.september (uke 36). Per 10.september var hele 61 slaktemodne lam sendt. Dette gir en god utnyttelse av slakteriets prisløype. Besetningen hadde i 2007 et snitt på 20,9 kg slaktevekt, slakteklasse R og fettklasse 3-. Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 10

13 4.1.3 Bruksopplysninger fra kontrollbruket (bruk 3): Driftsforhold Besetningen består av 88 vfs av rasen NKS, derav 63 morsøyer og 25 livlam. Det krysses inn litt Nor-X ved inseminering for å oppnå bedre kjøttfylde på slaktedyr. Dyra fôres inne, men kan gå inn og ut i luftegård gjennom hele vinteren. Sauene blir sluppet puljevis på sommerbeite etter noen få dager på vårbeite heime. Brukeren er i ferd med å legge om til økologisk drift og forventer å være ferdig omlagt i løpet av et par år. Årslam blir ikke satt på i denne besetning. Husdyrrom Sauehuset er et uisolert vindtett bygg fra 1997 med tradisjonell innredning av strekkmetall og stål. Fjøset er på 110 m 2. Debio setter krav om minimum 1,5 m 2 areal per vfs (uten lam). Dette må det tas høyde for ved omlegging til økologisk drift. Paring og lamming Kontrollbruket følger vanlig parings- og lammingstid for distriktet. I 2007 var første lamming den 9. mai og gjennomsnittlig lammedato var 24. mai. Normal avdrått ligger på 1,8-2,0 lam pr vfs, men i 2006 var dette nede på 1,55 grunnet flere tomme sauer. I 2007 var lammetallet oppe på 1,75 igjen (110 levendefødte lam). Bruket benytter fostertelling for å fastslå antall lam. Dyrehelse/forebyggende tiltak Besetningen har hatt to kastinger og ett tilfelle av listeriose. Jurbetennelse har ikke forekommet i inneperioden. Kun to lam døde i inneperioden, ett av analatresi (lukket analåpning) og ett av ukjent årsak. Dette utgjør 1,8 % av antall levendefødte lam. Besetningen vaksinerer ikke mot clostridieinfeksjoner. Ormekur mot innvollsparasitter gis ved innsett om høsten. Koksidiose er et hittil ukjent problem. Fôring/fôrforbruk m.m. Det gis i denne besetningen ikke ekstra kraftfôr under paring eller i vinterhalvåret. Vinterfôring består av surfôr fra silo og høy, vitamin/mineraltilskudd og saltslikkestein. Det gis heller ikke ekstra kraftfôr i tida før lamming. Først etter lamming får søyene daglig tilskudd av ca 0,6 kg kraftfôr (Formel Sau)for søyer med tvillinglam og 1,0-1,2 kg for dyr med trillinglam. Søyene fôres to ganger daglig gjennom hele innefôringsperioden. Sommerbeite/tapstall/sanking Dyra fra dette bruket beiter vanligvis lenger unna bygda enn dyra fra bruk 1 og 2; østover mot Hanadalen og nordover helt ned til Austertana. Brukerne mener at dette kan medføre større fare for rovdyrtap. Sørover er beitegrensen Càhcegarjohka. Første beiteslipp i 2007 var i slutten av mai. Da ble sau uten lam og søyer med lam som var 8-15 dager gamle sluppet. Dyra slippes puljevis ut på beite fram mot St. Hans, og lamma skal være minimum en uke gamle før de slippes. Det ble sluppet 88 søyer og 108 lam på beite, hvorav 3 søyer og 17 lam gikk tapt. Tapsprosent for søyer utgjør med dette 3,4 % og for lam 15,7 %. Tap av søyer og lam tilsammen var 10,2 %. Dette er godt over landsgjennomsnittet for besetninger i OBB, og også over snittet for bruk i Tana Øst. Fellessanking foregår sammen med bruk 1 og 2. Sankinga har de siste åra startet rundt 20. august, noe som er ca tre uker tidligere enn før. Dette skyldes faren for jervetap, og de har dermed mottatt tilskudd til tidlig nedsanking. Slakting Tidlig nedsanking medfører at lammene i gjennomsnitt er 8-9 kg lettere ved sanking enn lam fra bruk 1 og 2. Kun slaktemodne lam sendes til slakt etter plukksortering. Dette fører til at noen lam sendes tidlig, mens hovedtyngden sendes utover høsten (gjennomsnittlig uke 41). Fra begynnelsen av oktober settes de resterende lammene inn i fjøset og får normalt fri tilgang på kraftfôr. Oppfôringen av disse lammene har gårdbrukeren beregnet til å koste ca kr Besetningen hadde i 2007 et snitt på 18,7 kg slaktevekt, slakteklasse R- og fettklasse 2+. Side 11 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

14 5. Resultater 5.1 Tap og tapsutvikling Tap av sau og lam på beite i perioden Tabell 1 viser tapsprosenten for sau og lam i perioden Området Hele beiteområdet er avgrensa til området øst for Tanaelva nord for E6/E75 fra Tana bru til Varangerbotn, og sør for Austertana-Leirpollskogen. Dvs. i det området sau og lam fra forsøksbesetningene beiter. Tallene er hentet fra ordningen Organisert beitebruk. Tabell 1: Tapsprosent for sau og lam for området øst for Tanaelva, og nord for Tana bru. Tall fra OBB: Hele beiteområdet* 10,9 11,9 11,0 8,0 20,4 15,8 11,1 8,8 Bruk 1 2,7 10,6 8,9 2,2 2,4 12,9 4,1 4,3 Bruk 2 0,0 1,4 27,5 9,4 2,3 10,9 0,7 1,4 Bruk 3, kontrollbruk 10,8 14,8 21,2 7,8 22,6 26,2 6,7 10,2 Besetning med høyeste taps% 35,2 25,4 27,5 38,5 27,3 26,2 34,0 18,5 *Omfatter mellom 8 og 11 bruk, noe varierende mellom år. Flere med små besetninger, 6-12 vinterfora sau (vfs), uten tap Tall fra OBB for de siste åtte år viser at det er store variasjoner i tap av sau og lam mellom brukene som beiter på østre side av Tanaelva, og også store variasjoner i tap fra år til år. Gjennomgående har bruk med små besetninger lite eller ikke tap. De store besetningene har enkelte år store tap. Som en ser av tabellen, er begge forsøksbruk kommet svært godt ut de senere år. Det er kun små variasjoner i tapstallene for disse brukene hvis en sammenligner 2007 med foregående år. Bruk 1 mistet i 2007 fem lam av 90 sluppet, bruk 2 mistet to lam av 92 sluppet* og bruk 3 mistet 17 lam av 108 sluppet. Tapsprosenten for lam på beite utgjør med dette hhv 5,6, 2,2 og 15,7 %. Ikke alle tapte lam blir gjenfunnet og mulig tapsårsak kan i disse tilfellene ikke fastsettes. Det er i evalueringen interessant å sammenligne tapstall for hele perioden (fra fødsel til slakt) mellom de forskjellige driftsformene. De som har tidlig lamming, mister normalt flere lam i inneperioden, dyr som kanskje normalt ville ha dødd i tidlig beiteperiode i stedet. Det bør derfor også ses på totaltapet fra fødsel til slakt. Bruk 1 mistet totalt 11 av 95 levendefødte lam, bruk 2 mistet 6 av 96 levendefødte og bruk 3 mistet 19 av 110 levendefødte. Tapsprosenten for hele perioden fødsel-slakt utgjør med dette 11,6 % for bruk 1, 6,3 % for bruk 2 og 17,3 % for bruk 3. Kontrollbesetningen beiter som nevnt i antatt mer rovdyrutsatte områder. Som det framgår av kartskissen (vedlegg 2), er de fleste kadaverfunn i 2007 gjort innenfor beiteområdet til bruk 3, øst og sør for Harrvatnet. Her er det lite sambeiting med bruk 1 og 2. Det er sannsynlig at tapsprosenten til rovdyr i besetning 3 uansett vil være noe høyere enn i de to forsøksbesetningene, uavhengig av tidlig lamming eller ikke. For bruk 3 ble det i 2007 erstattet ni lam p.g.a. tap til jerv men ingen lam fra bruk 1 og 2 ble erstattet som følge av tap til jerv eller annet rovvilt. *Avviker med to lam fra oppgitte tall i OBB (90 stk). Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 12

15 5.1.2 Erstatningssøknader for rovviltdrepte sau og lam Jerv blir ansett som den dominerende skadegjører i Tana kommune, med antatte tap fra 28 (2004) til 91 (2001) morsøyer, og fra 101 (2004) til 375 (2001) lam. Antall søknader og antall omsøkt erstattet sau og lam har gått merkbart ned i årene i forhold til årene før. Fortsatt blir imidlertid jerv ansett som den største tapsårsak i kommunen. Av de tre forsøksbesetningene har bruk 3 søkt erstatning pga jerv i 2001, 2002, 2005, 2006 og Bruk 1 og 2 søkte begge i 2002 og 2005, begge med lavere anslag antatt drept av jerv enn bruk 3. Det ble våren 2007 tatt ut to jervetisper med unger i et hiuttak i Vest-Tana. I tillegg er det tatt ut jerv på Varangerhalvøya. Det er i år rapportert om færre jerveskader en tidligere. Dette kan skyldes ovennevte uttak, men også at det har vært et usedvanlig stort smågnagerår. Det har ikke vært observasjoner av jerv i gjeldende beiteområde, men man har gjort observasjoner i områdene sør og vest for dette. Omsøkte tap p.g.a. jerv i Tana kommune i 2007 var 32 morsøyer og 108 lam. Gaupe blir regnet som den nest største tapsårsak av de freda rovdyrene. Her har omsøkt erstattet i kommunen variert mellom 0 (2006) og 45 (2004) voksne morsøyer, og fra 10 (2001) til 209 (2004) lam. Trenden er at det er søkt noe mer erstattet i årene , sammenlignet med årene før. Ellers varierer antall bruk som søker og antall omsøkte sau og lam mye fra år til år. Bruk 3 har søkt erstattet sau i 2000 og 2004, og søkt erstattet lam pga gaupe i 2000, 2001, 2004 og Bruk 1 og 2 søkte begge erstatning for tap av lam til gaupe i Nærmeste observasjon av gaupe i 2007 var i Nesseby kommune og ingen av ovennevnte bruk søkte erstatning for gaupetapte dyr. Totalt i Tana kommune ble åtte morsøyer og 28 lam søkt erstattet p.g.a. tap til gaupe dette året. For årene foreligger det ingen søknader om sau og/eller lam tapt til bjørn i kommunen. I 2005 var det søkt erstattet 35 morsøyer, 7 voksen sau uten lam, og 42 lam antatt tatt av bjørn. I 2006 var det søkt om hhv 21, 1 og 29 antatt bjørnedrepte dyr. Ingen av besetninger i Tana kommune har meldt om tap til bjørn i Kongeørn: Det er relativt få omsøkte lam de første tre årene (hhv 11, 1 og 3), mens det i 2005 og 2006 er søkt erstattet hhv 38 og 23 lam i Tana kommune. I 2007 ble totalt søkt om erstatning for to morsøyer og åtte lam men ingen av forsøksbesetningene har meldt om tap pga kongeørn Dokumenterte tap til rovvilt Statens naturoppsyn (SNO) dokumenterer tap av sau og lam til freda rovvilt. I beiteområdet øst for Tana elv har de registret følgende tapsårsaker i årene (opplysninger hentet fra Rovbasen): 2001: En gaupedrept sau i Austertana (v/birkestrand) 2003: En jervedrept sau i Austertana 2005: Tre jervedrepte sau mellom Fingervatn og Austertana (Sandnes-Harrkjosen) 2006: En jervedrept sau v/ Harrvatn og 6 bjørnedrepte i området Luoftjok-Hana 2007: Ingen dokumenterte rovdyrdrepte sau eller lam Innenfor Tana kommune ble det i 2007 dokumentert et bjørnetatt lam sør for Prestelvvannet (beiteområde Nedre Neiden), samt ei antatt dokumentert gaupetatt søye ved Havgajavrit (beiteområde Bonakas). I tillegg er det registrert 19 andre kadaver med usikker status, deriblant seks fra kontrollbesetningen. I nabokommunen i sør (Nesseby), i områder som grenser til forsøksbrukenes beiteområde,er det i flere av årene dokumentert sau og lam drept av jerv og gaupe. I 2006 ble ni dyr dokumentert drept av bjørn, mens det i 2007 ikke var dokumenterte rovdyrtap. Side 13 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

16 5.2 Registrerte lammedata Lammingstidspunkt og vektutvikling på lam 2007 Vektutvikling på lam ble registrert i 2007 på samme måte som i 2006, med rapportering av fødselsvekt, vårvekt (før beiteslipp) og høstvekt (etter sanking). I tillegg er slaktevekt og slakteklassifisering registrert på de lam som ble sendt til slakt. Tabell 2 viser et gjennomsnitt av resultatet fra registreringene i 2007 for bruk 1, 2 og 3. Tabell 3 viser lammenes gjennomsnittlig daglige tilvekst (g/dag) fra fødsel til vårveiing, på sommerbeite og fra fødsel til høstveiing for de tre brukene. Tabell 2: Gjennomsnittlig lammingsdato, fødselsvekt (i kg), dato for vårveiing, vårvekt, alder ved vårveiing, dato for høstveiing, høstvekt og alder ved høstveiing for bruk 1, 2 og 3 i Bruk 1 * Bruk 2 * Bruk 3 * Gjennomsnittlig fødselsdato 22.april a 21.april a 25.mai b Gjennomsnittlig fødselsvekt 4,7 4,8 4,6 Veiedato Vår 05.juni 04.juni 06.juni Vårvekt i kg 16,0 a 17,6 a 8,3 b Alder i dager ved vårveiing 44 a 44 a 13 b Veiedato Høst 19.sept a 06.sept b 15.sept a Høstvekt i kg 44,6 b 46,8 a 37,5 c Alder i dager ved høstveiing 151 a 138 b 113 c *ab: ulike bokstaver innen rad viser signifikant forskjell mellom besetninger med 95% sikkerhet (p<0,05) Tabell 3: Gjennomsnittlig daglig tilvekst hos lam (g/dag) fra fødsel til vårveiing, fra vårveiing til høstveiing og fra fødsel til høstveiing for bruk 1, 2 og 3 i Bruk 1 * Bruk 2 * Bruk 3 * Tilvekst fødsel-vår, g/dag 253 b 288 a 300 a Tilvekst vår-høst, g/dag 274 b 315 a 291 b Tilvekst fødsel-høst, g/dag 269 b 306 a 292 a *ab: ulike bokstaver innen rad viser signifikant forskjell mellom besetninger med 95% sikkerhet (p<0,05) Dersom en fordeler lamma etter hvilke som sendes til slakt, hvilke som settes på til livdyr, og hvilke som er tapt/døde, vil resultatet bli som tabell 4 viser. Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 14

17 Tabell 4: Antall lam, gjennomsnittlig fødselsvekt (kg), vårvekt (kg), høstvekt (kg), tilvekst (g/dag) og veiedato hos lam som er slaktet, brukt til liv/påsett eller som er døde for bruk 1, 2 og 3 i Bruk 1 Bruk 2 Bruk 3 Slaktet Påsett, liv Døde inne* Døde beite** Slaktet Påsett, liv Døde inne Døde beite Slaktet Påsett, liv Døde inne Døde beite*** Antall lam Fødselsvekt 4,7 4,9 4,4 5,1 4,9 4,6 3,7 4,7 4,6 3,6 4,3 Vårvekt 15,9 17,4 13,5 17,8 15,8 8,4 8,9 7,5 Høstvekt 44,2 47,2 47,5 42,5 36,8 40,7 Tilvekst fødsel-høst g/dag Tilvekst vår-høst, g/dag Veiedato vår Veiedato høst juni 2. juni 8.juni 4.juni 4.juni 7.juni 5.juni 7.juni 21.sept 8.sept 6.sept 2.sept 13.sept 22.sept * Døde i inneperiode (fødsel vår) ** Døde på utmarksbeite *** I tillegg ble et lam påkjørt 1 Gjennomsnittstallene på fødselsvekt og vårvekt er basert på data fra tre lam. 2 Mangler data for lam død på beite Kunnskapsutveksling i fjøset til Jenny og Roy Westberg Side 15 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

18 5.2.2 Slakteresultater 2007 Tabell 5 viser gjennomsnittlig slakteresultat fra de tre brukene i Slakteklassene er definert slik at P- = 1, P = 2, P+ = 3, O- = 4, O = 5, O+ = 6, R- = 7, R = 8, osv. En slakteklasse på 6,3 betyr dermed at gjennomsnittet for de lammene som ble slaktet den datoen var mellom O+ og R-. Fettklassen er definert på samme måte, ved at 1- = 1, 1 = 2, 1+ = 3, osv. En fettklasse på 6,1 betyr dermed at snittet for de lam som ble slaktet da ligger på litt over 2+ (2+ = 6). Tabell 5: Gjennomsnittlig slakteresultat for bruk 1, 2 og 3 i Bruk 1 * Bruk 2 * Bruk 3 * Antall lam slaktet Alder slakt, dager 156 a 150 a 140 b Dager fra høst til slakt 1 6 a 11 a 31 b Slaktedato 27.sept b 17.sept a 12.okt c Slaktevekt, kg 18,0 b 20,9 a 18,7 b Slakteklasse 2 6,2 b 7,8 a 7,5 a Fettklasse 3 5,0 b 6,7 a 6,1 a Pris per dyr 581 b 711 a 604 b *ab: ulike bokstaver innen rad viser signifikant forskjell mellom besetninger med 95% sikkerhet (p<0,05) 1 Antall dager fra høstveiing til slakt 2 EUROP-klassifisering: P-=1, P=2, P+=3, O-=4, O=5, O+=6, R-=7, R=8 3 Fett-klasse: 1-=1, 1=2, 1+=3, 2-=4, 2=5, 2+=6, 3-=7, 3=8, 3+=9 Lam som er slaktet seint i sesongen er tilleggsfôret med kraftfôr for å oppnå best mulig slaktemodenhet. Beregninger på utgifter i forhold til framfôring til slakt for de forskjellige brukene er satt opp i tabell 6. Antall overfôringslam er også tatt med (sendes januar 2008). For overfôringslammene vet man foreløpig ikke totalutgiftene. Tabell 6: Kostnader og antall lam til framfôring på bruk 1, 2 og 3 i 2007 Bruk 1 Bruk 2 Bruk 3 Ant. lam til framfôring Type og mengde Fiberfôr, lam Formel sau/formel biff Formel sau, ca 800 kg grovfôr og kraftfôr Fôrkostnader Kr framfôring Ant. overfôringslam Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 16

19 kr pr kg 5.3 Prisløype for lam ved Nortura Finnmark, Karasjok Figur 1 viser prisutviklingen i kroner per kilo lammekjøtt som betales til produsent i Troms og Finnmark fylker gjennom slaktesesongen for årene Det er her tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig klassifisering (R-) og feittgruppe (2-) for lam mellom 17 og 23 kg slaktevekt. Tilskudd og tillegg som grunntilskudd, distriktstilskudd, puljetillegg, avtaletillegg og kvalitetstillegg kommer i tillegg til denne prisen. Det var imidlertid først mulig å sende lam til slakteriet i Karasjok fra uke 36. Prisløype lam R kg Uke 31 Uke 32 uke 33 uke 34 uke 35 uke 36 uke 37 uke 38 uke 39 uke 40 uke 41 uke 42 uke 43 uke 44 Figur 1: Løypa for prisutvikling av kg-pris på lammekjøtt gjennom slaktesesongen ved slakteriene i Troms og Finnmark fylker (Kilde: Nortura) Side 17 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

20 6 Diskusjon 6.1 Tap i beitesesongen i forhold til størrelse på lam Som utdypet i rapport 16/2007 viser de fleste tapsundersøkelser på lam at fødselsvekt, slippvekt eller tilvekst fra fødsel til utslipp har en signifikant effekt på lammedødeligheten ved at lam med høyest slippvekt har størst sjanse for å overleve (Lynnebakken 1995, Warren & Mysterud 1995, Melting et al. 1998, Warren et al. 1998, Warren et al. 1999, Mysterud 2000, Hansen & Bjøru 2001, Hansen 2006). Gjennomsnittsvekta på lam ved beiteslipp var i kg høyere hos de besetningene som hadde tidlig lamming enn for kontrollbesetningen. Vårvekta for bruk 1 var 16 kg, bruk 2 17,6 kg og bruk 3 8,3 kg. I 2006 var vårvekta i forsøksbesetningene 5,0-5,5 kg høyere enn kontrollbesetningen. Undersøkelsen i 2007 viser ingen signifikant forskjell på fødselsvekt mellom de tre brukene. Tilvekst fra fødsel til slipp var imidlertid signifikant forskjellig, ved at bruk 1 hadde lavere tilvekst i forhold til bruk 2 og bruk 3. Den lavere tilvekst ved bruk 1 medfører naturlig en lavere vårvekt. Om det her er en sammenheng mellom tilvekst/vårvekt og det litt høyere tap i denne besetningen i forhold til bruk 2 er vanskelig å konkludere da også driftsmessige forhold spiller inn. Tallmaterialet er lite og det må kanskje enda flere år med undersøkelser til for å kunne trekke mer presise konklusjoner. Det er store variasjoner i tapstall fra år til år og mellom besetninger som har sauebeiting i området øst for Tanaelva og nord for Tana bru. Gjennomgående viser tallene fra OBB at de to brukene som har hatt tidlig lamming har noe lavere tapstall enn sammenlignbare bruk, og lavere enn gjennomsnittet for beiteområdet (tabell 1). Også her er det imidlertid noen variasjoner fra år til år. Samtidig viser tallene at tapene for kontrollbesetningen de fleste år har ligget høyere, dette gjelder også for Årsakene kan imidlertid være mer sammensatte enn bare forskjellene i vekt ved beiteslipp. Det er ikke uvanlig at sau fra ulike besetninger bruker beiteområdene forskjellig. Besetningen fra bruk 3 beiter lengre nord og øst, dvs. lengre unna folk, og med større fare for å komme inn i områder jerven ferdes fast. Imidlertid vil det være naturlig å anta at lav vårvekt er medvirkende til et høyere tap. Tildlig sanking er benyttet som forebyggende tiltak mot rovdyrskader for alle de tre brukene i undersøkelsen. Virkemiddelet brukes enten som akutt tiltak når det oppstår skade, eller som planlagt tiltak der en har hatt problem over flere år med tap til jerv. Jerv kan ta lam gjennom hele sommeren, men flere undersøkelser har vist at de største tapene skjer utover seinsommer og høst (Nilsen et al. 2002). Tidlig sanking forutsetter normalt at en har tilgjengelig beredskapsareal, innmark eller fôr som lammene kan gå på inntil de er slaktemodne. Våre undersøkelser i Tana i 2006 og 2007 viser at en med tidlig lamming i større grad kan sende slaktemodne lam direkte fra utmarksbeite til slakteriet uten å ha oppfôring utover høsten. 6.2 Vektutvikling lam Den gjennomsnittlig daglige tilvekst hos lammene fra fødsel til vårveiing var 253 g/dag for bruk 1, 288 g/dag for bruk 2 og 300 g/dag for bruk 3. Tilsvarende tall for 2006 var hhv 257, 264 og 308 g/dag. God tilvekst for denne perioden er av Helsetjenesten for småfe estimert til minimum 300 g/dag. Det er erfaringsmessig vanskelig å få like god tilvekst innendørs som på et godt vårbeite (Bekken, 1995), og den lange inneperioden vil naturlig trekke gjennomsnittet noe ned. Forsøksbesetningene har prøvd å kompensere for dette med allsidig fôring i lammingstida (kraftfôr og valsa havre, i tillegg til høy og surfôr). Dette medfører at sauene ikke så lett blir matleie og klarer å ta opp nok energi til å ha en god nok melkeproduksjon under den lange dieperioden inne. Mange utfôringer per dag vil i tillegg øke næringsopptaket og stabilisere ph-i vomma. En medvirkende årsak til lavere tilvekst hos lammene på bruk 1 kan være søyene med dårlig jurhelse og dermed at lammene fra disse søyene har fått en Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 18

21 dårligere start. Bruk 2 har i 2007 lagt spesielt stor innsats i vårperioden og det synes ut fra tilvekstresultatene som om de har lyktes godt med dette. Fra vårveiing til høstveiing ser vi en signifikant forskjell på tilvekst mellom brukene, ved at bruk 1 og 3 har lavere tilvekst enn bruk 2 (274 g/dag for bruk 1, 315 g/dag for bruk 2 og 291 g/dag for bruk 3). En tilvekst på over 250 g/dag er regnet som en normalt god tilvekst i beitesesongen. Alle tre besetningene hadde dermed god tilvekst på utmarksbeite, hvilket kan tilskrives kvalitativt gode og kvantitativt romslige beiteområder (pers. observasjon). Dette gjenspeiler seg også i høstvektene, spesielt for bruk 2 og 3. Bruk 1 hadde i 2007 en gjennomsnittlig levendevekt på lammene på 44,6 kg ved 151 dager, lammene på bruk 2 var i gjennomsnitt 46,8 kg ved 138 dager mens lammene på bruk 3 var 37,5 kg ved 113 dager. 6.3 Økonomi i driftsform med tidlig lamming De økonomiske aspektene vil være av stor betydning for evaluering av tiltaket tidlig lamming. Bruk 1 og 2 ble for 2007 bedt om å registrere ekstra fôrforbruk (kraftfôr til sau og lam, valset havre, evt. ekstra grovfôr, vitaminer og mineraler), samt ekstra strø og arbeidstid i forbindelse med tidlig lamming. Alle bruk skulle i tillegg registrere fôrforbruk ved nødvendig framfôring av lam til slakt på høsten. Studiet i 2006 beregnet bare kostnadsestimater, da man ikke hadde gode nok registreringer av blant annet fôrforbruket. I 2007 er også utgifter for økt plassbehov diskutert. Man må på inntektssiden ta hensyn til viktige faktorer som lavere tap og bedre utnyttelse av prisløypa ved tidlig slakting, tilskuddsordninger og erstatningsordninger. En faktor som ikke kan måles i kroner og ører er den dyrevelferdsmessige betydningen av lavere tap til rovdyr/tap på beite, samt redusert emosjonell påkjenning for bonden. Våre økonomiske beregninger tar i denne studien utgangspunkt i en besetning med tidlig lamming bestående av 50 vfs som etter lamming blir oppstallet på talle Ekstra fôr- og strøutgifter Ekstrautgifter til fôr og strø ved tidlig lamming er svært driftsavhengig. Det viser våre undersøkelser, hvor bruk 1 i snitt brukte kr. 109 ekstra per søye for fôr og kr. 34 ekstra per søye for strø, mens tilsvarende tall for bruk 2 var kr. 159 for fôr og kr. 79 for strø. Vi velger for våre videre beregninger å ta snittet av de to besetningene, dermed framkommer disse tallene: - Ekstra utgifter til fôr per søye: kr. 134, på besetningsnivå (50 vfs): kr Ekstra utgifter til strø per søye: kr. 56, på besetningsnivå (50 vfs): kr Det vil i vår undersøkelse være interessant å se disse utgiftene opp mot besparelse ved mindre behov for framfôring av lam til slakt. Det vil alltid være noen lam til framfôring, uansett driftsopplegg. Hvis vi tar utgangspunkt i våre forsøks og kontrollbesetninger i 2007, så ble det oppgitt at antall lam til framfôring var hhv 12, 7 og 23 (bruk 1, 2 og 3). Omregnet til en besetningsstørrelse på 50 morsøyer, så vil tallene være hhv 12, 7 og 18. I snitt har brukene med tidlig lamming ca 50 % færre framfôringslam enn bruket med tradisjonell lamming. Selv om det også her vil være driftsmessige forskjeller, regner vi med et forbruk på 1 kg kraftfôr (formel sau) per lam per dag i en periode på ca 40 ekstra fôringsdager. I dette tilfellet vil bruk 3, justert for besetningsstørrelse, få ni flere framfôringslam, hvilket gir følgende tall: - Reduserte utgifter til framfôring av lam på besetningsnivå (50 vfs): kr Side 19 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

22 6.3.2 Merarbeid Bruk 1 oppgir å ha ca 50 timer ekstra arbeid om våren forbundet med tidlig lamming, mens bruk 2 oppgir ca 75 timer. Tidsforbruket er avhengig av driftsforhold. I snitt kan vi for disse brukene med omtrent samme besetningsstørrelse regne er merarbeid på 62,5 timer. Dersom timelønnen settes til kr. 150, utgjør dette kr Tilsvarende må vi ta høyde for redusert arbeid ved fremfôring av små lam om høsten. Tidsforbruket anses som svært lite og beregnes til maksimalt kr Økt plassbehov Det vil i perioden etter lamming være et økt behov for plass i fjøset, dette gjelder uansett driftsform. Med den nåværende besetningsstørrelse og driftsform er fjøset på bruk 3 stort nok til å dekke arealbehovet også under lamming. Derimot var det på bruk 1 og bruk 2 behov for avlastningsarealer. De områder som benyttes til avlastning før dyra sendes på beite er her vurdert å ikke være fullverdig rom for oppstalling i hele innefôringsperioden. Jobben med fôring, strø og stell av dyra krever mye ekstraarbeid og begge bruk vurdere å bygge hus som kan være mer egnet til tidlig lamming. Det går med mer strø ved denne type oppstalling og det er ubekvemt for røkterne. Kostnadene til en utvidelse av driftsbygningene for tidlig lamming vil antakeligvis bli høy per dyreenhet da arealbehovet per søye med lam øker med ca 1 m 2 i lammingsperioden. For en besetning på 50 vfs utgjør ekstraarealet m 2. Dersom en forutsatte normal drift ville dette arealet kunne huse 33 ekstra søyer. Disse søyene ville være med til å betale investeringene i et nytt bygg. Ønsket fra både bruk 1 og bruk 2 om å utvide driften til mellom 200 og 250 vfs vil medføre et ekstraareal på m 2 ved fortsatt drift med tidlig lamming. Dette arealet vil ikke bli fullt utnyttet fra innsett og frem til lamming. Det er vanskelig å beregne ekstrakostnadene ved en ombygging/utbygging i denne størrelse. Ved normal drift vil det være flere søyer med til å betale investeringen. Dekningsbidraget for en vfs med 1,9 slaktet lam under samme produksjonsbetingelser som på forsøksbrukene er beregnet til å være mellom og kr. Dekningsbidraget skal betale arbeidstid til røkter og det er ikke lagt inn utgifter til strø i disse beregningene. Dersom bygningen bygges for tidlig lamming vil dekningsbidraget for en vfs bli betydelig lavere enn angitt ovenfor Veterinær/medisinutgifter Ved tidlig lamming kan sjukdom på lam eller morsøye (jurbetennelse, leddbetennelse, luftveislidelser m.v.) som oppstår i ukene etter lamming oppdages lettere, og dyrene kan dermed behandles eller holdes tilbake fra beiteslipp. Lang inneperiode vil på den andre siden medføre økt belastning på jur og økt sjukdomspress på lam og mordyr, spesielt mhp jurbetennelse og miljøbetingede dyresjukdommer. Helsehygienisk nivå kan variere mye fra besetning til besetning og er til en stor grad driftsbetinget. Det behøver derfor ikke være spesielt knyttet opp mot tiltaket tidlig lamming. Vi har i dette studiet valgt å se på evt. forskjeller for hvert enkelt forsøksbruk før og etter omlegging til tidlig lamming. Til nå har ikke brukerne meldt om noen endringer av helsesituasjonen hos sau ved overgang til annen drift. Økte veterinær/medisinutgifter ved økt sjukdomsfrekvens vil derfor ikke inngå i dette regnskapet Merinntekt på slakt ved tidlig lamming Den større ressursmessige innsatsen som bruk 2 la inn på våren, fikk de tilbake på høsten i form av større slaktevekter, bedre klasse, bedre utnytting av prisløypa og høyere slaktepris. Dette kommer fram i tabell 5 og figur 1, hvor bruk 2 har en gjennomsnittlig slaktevekt på 20,7 kg noe som gir kr. 711 per lam i gjennomsnitt. Normal drift utnytter ikke prisløypen optimalt og gjennomsnittspris per kg slaktet lam er for hovedtyngden av lammene 2-3 kroner lavere. I tillegg til netto utbetalingen per lam kommer det tilskudd i form av grunntilskudd, distrikstilskudd og kvalitetstilskudd. Grunntilskuddet utgjør kr. 4,80 per kg kjøtt for lam mellom 13,1-23 kg slaktevekt og kr. 3,80 for lam over 23,1 kg slaktevekt. Distrikstilskuddet utgjør i Finnmark kr. 13,30 per kg slakt. Kvalitetstillegg utgjør kr. 137 for lam klassifisert i klasse O eller bedre og for lam i klasse O- er tillegget på kr. 63. Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 20

23 I de følgende beregninger sammenligner vi bruk 2 og 3 da disse har en tilsvarende gjennomsnittlig daglig tilvekst fra fødsel til slakt og ingen lam i de to besetninger er klassifisert dårligere enn klasse O. Dersom bruk 2 leverer lam som i gjennomsnitt er 2,2 kg tyngre enn bruk 3 vil dette i grunntilskudd og distriktstilskudd utgjøre ca kr. 40 per lam. Bruk 2 har levert 76 lam og merinntekten for disse lammene er dermed beregnet til ca kr Den bedre utnyttelsen av prisløypa medfører en merpris på kr. 100 per lam fra bruk 2, totalt kr for 76 slaktet lam. Den totale merpris for slaktelammene fra bruk 2 når en tar hensyn til slaktepris og tilskudd er på kr Redusert tap av lam En tidligere lamming vil ifølge våre resultater medføre mindre tap av lam på beite, selv om det her hefter mange usikkerhetsfaktorer. En tidligere lamming vil på den andre siden medføre økt risiko for tap av lam i inneperioden, før beiteslipp. Dette gjenspeiler seg i høyere tapsprosent i inneperioden for bruk 1 og 2 i forhold til bruk 3 (hhv 6,3 %, 4,2 % og 1,8 %). Det er for den økonomiske beregningen viktig å ta med differansen i tapstall for hele perioden fra fødsel til beiteslutt. Denne tapsprosenten var for forsøksbrukene hhv 11,6 % og 6,3 %, mens den for kontrollbesetningen var 17,3 %. I vår undersøkelse utgjør dette i snitt 8,3 % lavere tap av lam for brukene med tidlig lamming i forhold til kontrollbesetningen. Omregnet til en besetningsstørrelse på 50 vfs og med tilsvarende lammeproduksjon som bruk 1 og 2, vil dette medføre seks flere lam â 19,5 kg og slakteklasse O til slakt. Dersom en beregner slaktepris ut fra gjennomsnittspris som bruk 1 og 2 oppnådde i 2007, vil dette utgjøre en merinntekt på kr før tilskudd. Kvalitetstilskuddet vil for disse seks lammene utgjøre kr. 822, grunntilskuddet kr. 562 og distriktstilskuddet kr Til sammen vil økt inntekt pga redusert tap av lam utgjøre kr Oppsummering økonomi For å sammenligne økonomien ved de to forskjellige driftsformene må en ta hensyn til både inntekter og utgifter. Dette gir følgende foreløpige regnskap for en besetning med 50 vfs med tidlig lamming, basert på underpunktene over: Merinntekter (kr) Merutgifter (kr) Ekstra fôr Ekstra strø Merarbeid, vår Reduserte fôrutgifter v/ framfôring små lam, høst Redusert arbeid v/ framfôring små lam, høst 500 Økt plassbehov usikkert Merinntekt på slakt Redusert tap av lam Sum Vi ser i vår undersøkelse at driftsformen med tidlig lamming gir tilnærmet samme økonomi som den tradisjonelle driftsformen, så lenge hensynet til økt plassbehov ikke er tatt med i regnestykket. Det er vanskelig å fastsette eksakte tall for ekstra utgifter ved økt plassbehov (se pkt ), men denne kostnaden må anses som betydelig Tilskudds- og erstatningsordninger I tillegg bør det vurderes om aktuelle tilskudds- og erstatningsordninger skal med i det økonomiske regnskapet. De brukene som har benyttet seg av tidlig lamming som et tiltak for å redusere tap til rovdyr har mottatt et tilskudd fra Fylkesmannen over virkemiddelordningen Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader. I 2007 var tilskuddet på kr. 10 pr vfs pr ekstra Side 21 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

24 innedag etter lamming. Ordningen har vart over tre år, men det er usikkert om ordningen fortsetter. Tilskuddet utgjør for en besetning på 50 vfs og 20 flere innefôringsdager kr Tilsvarende må vurderes om erstatningsordningen for rovviltdrepte dyr skal medregnes som en tapt inntekt for bruk med tidlig lamming. Erstatningen regnes ut fra andelen av besetningen som er rovviltdrept og består av erstatning for dyrets grunnverdi, livdyrtillegg, redusert avlsframgang, produksjonstillegg, økt arbeidsomfang og annen ulempe. Dersom en legger til grunn samme produksjons- og tapsforutsetninger som bruk 3 har, vil erstatningen for seks rovvildrepte lam (tilsvarende antall lam som ble beregnet i redusert tap pga rovdyr under punkt 6.3.6) være kr Alle tre bruk benytter seg av tidlig nedsanking og får tilskudd for dette i hht antall livdyr på beite. Ordningen medfører derfor ingen forskjell for de to driftsmåtene. Vi ser av dette at aktuelle tilskudds- og erstatningsordninger tilsvarer hverandre og vil ikke gi vesentlig utslag på utgifter og inntekter i det totale økonomiske regnskapet. Utsikt over beiteområdet mot Harrvatnet Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 22

25 7. Konklusjoner En rekke faktorer er med å avgjøre om tidlig lamming er en driftsform som kan egne seg for den enkelte gårdbruker. Ikke minst er tilgang på tidlig vårbeite og forsommerbeite, tilgang på høstbeite, tilstrekkelig grovfôr, tilgang på ledig bygningsareal om våren mv. viktige elementer. Alt dette er ikke tilstrekkelig vurdert i denne undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter kun tre besetninger og representerer i prinsippet for lite materiale til å gi sikre resultater. Årsvariasjoner gjør at det er behov for gode registreringer over flere år for å sikre data over økonomi og tapsbilde som følge av driftsformen. Det foreligger med årets undersøkelser likevel klare indikasjoner for evaluering av ordningen. 7.1 Tapsreduserende virkning Tidligere undersøkelser har vist at tap på utmarksbeite tidlig i sesongen til en stor grad er forårsaket av ulykker og sjukdom (Hansen 2006). Også tap til rev og kongeørn er fremtredende i utsatte områder i denne perioden. Det er sannsynlig at lammene fra bruk 1 og 2, med åtte til ni kg høyere slippvekt enn bruk 3, har hatt en bedre overlevelsesprosent i tidlig beiteperiode. Rev og kongeørn er ikke antydet som store skadegjørere i området. Det er derimot jerven, som normalt sett dreper lam mot slutten av beiteperioden, fra august og utover. Det er ikke foretatt årsakskartlegging ved hjelp av mortalitetssendere, men ut fra observasjoner og dokumenterte/sannsynliggjorte tap til rovdyr, anses jerven som den største skadegjører i området. Det er likevel uklart om det er bruken av mer rovdyrutsatte beiteområder, eller om det er lavere levendevekt på lammene om våren som er avgjørende for det forholdsvis høye tapstallet i besetning 3. God helsetilstand på dyra i inneperioden og god lammetilvekst gjennom vår- og sommersesongen viser imidlertid at dyra har vært godt skikket til å sendes på beite. 7.2 Økonomi Ut fra de forutsetninger og beregninger som er lagt til grunn i denne rapporten, kan man slutte at en driftsform med tidlig lamming ikke vil svare seg økonomisk, dersom en tar hensyn til kostnader forbundet med økt plassbehov. Disse kostnadene må anses som vesentlige, dersom ekstraarealet ellers kunne vært benyttet til flere dyr. Dekningsbidraget per søye under samme produksjonsvilkår som på bruk 1 og 2 er kr Avslutning Resultatene fra de to årene (2006 og 2007) bør ses på i sammenheng da flere år med undersøkelser vil gi et sikrere bilde av driftsopplegget med tidlig lamming. I rapport 16/2007 ble det gjort økonomiske beregninger på bakgrunn av et estimert merforbruk av kraftfôr og strø. Disse tallene viste seg å være underestimert i forhold til de faktiske tallene som ble opplyst i Overskuddet ved tidlig lamming som ble funnet i 2006 skulle dekke ekstraarbeid og økt plassbehov. Dette overskuddet ble estimert til å være ca kr Denne summen kan knapt dekke den ekstra arbeidsinnsatsen dersom timeprisen settes til kr Ser man de to årene under ett, vil man se at resultatene ikke er så forskjellig. Overskuddet i 2006 vil dekke arbeidsinnsatsen, men ikke være nok til å dekke ekstra husdyrrom. Den samme konklusjonen er en kommet frem til i Side 23 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

26 Selv om de økonomiske beregningene viser at tidlig lamming av arealmessige årsaker kommer til kort overfor tradisjonell drift, er det ikke alt som kan måles i kroner og ører. Det må i vurderingene tas med at dyrevelferden har økt ved redusert lidelse/tap på beite. Også bondens oppfatning av situasjonen betyr mye. Dersom han slipper unødig engstelse for dyrenes velferd på beite, er dette positive element som bør vektlegges. Det ligger også et inntjeningspotensial ved denne driftsmåten i form av redusert behov for tilsyn med flokken i forbindelse med uro og tap (ikke tatt med i regnskapet). Vår oppfatning er at bruk 1 og 2 har vært svært fornøyd med ordningen med tidlig lamming, også når det gjelder produksjonsresultater. Setter man tilskuddsordningen for tidlig lamming opp mot erstatningsordningen for rovviltdrepte dyr, viser beregningene i 2007 at disse tilsvarer hverandre økonomisk. Det vil derfor være aktuelt å vurdere hvilken ordning som er mest effektiv. Det bør være tilskudd for forebyggende tiltak som både for forvaltning og for produsent er den beste løsning, fordi dette er forebyggende og positivt. Vår anbefaling på bakgrunn av undersøkelsene gjort i 2006 og 2007 er, at tiltaket tilskudd til besetninger med tidlig lamming bør fortsette til støtte for produsenter som ønsker denne driftsmetoden. Videre bør andre tapsreduserende tiltak i området vurderes. Ett effektivt tiltak vil være å sjalte ut dyr som går i de mest rovdyrutsatte områdene eller flytte disse til mer rovdyrfrie områder. Også bruk av radiobjeller for kartlegging av beitebruk og bedre overvåking av flokken kan være nyttige tiltak. Da jerv anses som den største skadevolder, bør Fylkesmannen i tillegg vurdere hiuttak av jerv i de mest utsatte områdene. Sankegjengen i aksjon Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 24

27 8. Referanser Bekken, A Betydning av et godt vårbeite til lamsau. Sau og Geit 3/95, Bjøru, R. & Lind, V Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt. Bioforsk rapport, vol. 2 Nr. 16/2007. Hansen, I Tapsårsaker hos lam på østre Malangshalvøya Bioforsk Rapport, vol. 1 Nr. 9, Hansen, I Tapsårsaker hos lam på Tjongsfjordhalvøya Bioforsk Rapport, vol. 1 Nr 162, Hansen, I. & Bjøru, R Tapsundersøkelse på lam i beiteområdet Klubben og Kjeipen, Hemnes kommune, Rapport 22/2001, Planteforsk Tjøtta fagsenter Lynnebakken, T tapsmønster og risikofaktorer for sau (Ovis aries) på fjellbeite i målselv, Troms. Cand.scient.-oppgave i økologi. Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Melting, B., Eggen, T. & Kvam, T Faktorer som påvirker tap av sau i utmark med ulike forekomster av store rovdyr. NINAs strategiske instituttprogrammer Store rovdyrs økologi i Norge. Sluttrapport. NINA Temahefte 8, Mysterud, I Lammedødeligheten i Halsa/Surnadal, Møre og Romsdal 1999 med kommentarer til alveld-problemet. Utmarksnæring i Norge 1-00: Nilsen, P.A., Hansen, I. & Bjøru, R Tapsundersøkelse for lam på utmarksbeite i rode 5 i Beiarn kommune, Nordland Grønn forskning 43/2002, Planteforsk Tjøtta fagsenter, Warren, J.T. & Mysterud, I Mortality of domestic sheep in free-ranging flocks in south-eastern Norway. J.Anim. Sci. 73: Warren, J.T., Mysterud, I. & Hasvold, S Lammedødeligheten i Lesja, Oppland 1997 med forvaltningsrelevante kommentarer. Utmarksnæring i Norge 1-98: Warren, J.T., Mysterud, I. & Skatter, H.G Lammedødeligheten i Suldal, Rogaland 1998 med forvaltningsrelevante kommentarer. Utmarksnæring i Norge 2-99: Side 25 Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr

28 9. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Slakteresultater for bruk 1, 2 og 3 gruppert etter slaktedato 2 Beitekart Hansen B,. Lind V., Bjøru R. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 26