RÅDSDIREKTIV. av 28. mars om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter (83/189/EØF)

Transkript

1 383L0189.NOR Council Directive of 28 March 1983 laying down a procedure for the provision of information in the field of technical standards and regulations

2 383L0189.NOR/1 RÅDSDIREKTIV av 28. mars 1983 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter (83/189/EØF) RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100 og 213, under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1 ), under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet( 2 ) under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité( 3 ), og ut fra følgende betraktninger: Forbudet mot kvantitative restriksjoner på varebytte og mot tiltak med tilsvarende virkning er ett av Fellesskapets grunnleggende prinsipper. Handelshindringer som skyldes tekniske forskrifter for produkter kan bare tillates når de er nødvendige for å oppfylle vesentlige krav og har en målsetning av allmenn interesse, som de er den viktigste garantien for. Kommisjonen må ha de nødvendige opplysninger til rådighet før den vedtar tekniske bestemmelser. Derfor må de medlemsstater som i henhold til traktatens artikkel 5 skal lette Kommisjonens oppgave, underrette den om sine planer når det gjelder tekniske forskrifter. På samme måte skal alle medlemsstater informeres om de tekniske forskrifter som en av dem har planer om. Kommisjonen og medlemsstatene skal også få tilstrekkelig tid til å foreslå endringer i det planlagte tiltaket for å fjerne eller redusere de hindringer for det frie varebytte som tiltaket kan føre til. Kommisjonen skal også ha adgang til å foreslå eller vedta et fellesskapsdirektiv som regulerer området for det planlagte nasjonale tiltaket. ( 1 )EFT nr. C 253 av , s. 2. ( 2 )EFT nr. C 144 av , s ( 3 )EFT nr. C 159 av , s. 23.

3 383L0189.NOR/2 I de to ovennevnte tilfeller skal den berørte medlemsstat i henhold til de generelle forpliktelser i traktatens artikkel 5 utsette gjennomføringen av det planlagte tiltak lenge nok til at det enten kan foretas en felles gransking av de foreslåtte endringer eller utarbeides forslag til rådsdirektiv eller kommisjonsdirektiv. De frister som ble fastsatt i avtalen av 28. mai 1969 mellom representantene for medlemsstatenes regjeringer, samlet i Rådet, om stillstand og informasjonen til Kommisjonen( 4 ), endret ved avtalen av 5. mars 1973( 5 ), har vist seg å være utilstrekkelig i de nevnte tilfeller, og det bør derfor fastsettes lengre frister. Stillstandsklausulen og informasjonen til Kommisjonen som står i ovennevnte avtale av 28. mai 1969, skal fortsatt gjelde for produktene underlagt denne rutinen, og som ikke omfattes av dette direktiv. Nasjonale tekniske standarder kan i praksis ha samme virkning på det frie varebytte som tekniske forskrifter. Det synes derfor nødvendig å sikre at Kommisjonen informeres om forslag til standarder på samme måte som den informeres om tekniske forskrifter. I henhold til traktatens artikkel 213 kan Kommisjonen, innenfor de rammer og på de vilkår som Rådet har fastsatt i samsvar med traktatens bestemmelser, innhente alle opplysninger og foreta all nødvendig kontroll for å utføre de oppgaver den er pålagt. Det er også nødvendig at medlemsstatene og standardiseringsorganene blir underrettet om standarder som planlegges av standardiseringsorganene i de andre medlemsstatene. Det bør opprettes en fast komité hvis medlemmer skal oppnevnes av medlemsstatene, og som skal ha til oppgave å bistå Kommisjonen med å granske forslag til nasjonale standarder og å samarbeide med den i dens bestrebelser for å redusere de mulige hindringer de kan skape for det frie varebytte - VEDTATT DETTE DIREKTIV: I dette direktiv menes med Artikkel 1 1.teknisk spesifikasjon: spesifikasjon i et dokument som foreskriver hvilke krav det skal stilles til et produkts egenskaper, f.eks. med hensyn til kvalitetsnivå, yteevne, sikkerhet eller dimensjoner, og dessuten de spesifikasjoner som er aktuelle for produktet når det gjelder terminologi, symboler, prøving og prøvingsmetoder, pakking og merking eller etikettering, 2.standard: teknisk spesifikasjon godkjent av et anerkjent standardiseringsorgan for gjentatt eller stadig anvendelse, dog slik at det ikke er obligatorisk å følge den, 3.standardiseringsprogram: dokument som regner opp de emner det er planlagt å opprette en standard for, eller der en standard skal endres, ( 4 )EFT nr. C 76 av , s. 9. ( 5 )EFT nr. C 9 av , s. 3.

4 383L0189.NOR/3 4.forslag til standard: dokument som inneholder teksten til tekniske spesifikasjoner for et bestemt emne som planlegges vedtatt i samsvar med den nasjonale standardiseringsrutine, slik det fremstår etter det forberedende arbeid og etter å ha vært sendt rundt for offentlig gransking eller kritikk. 5.teknisk forskrift: tekniske spesifikasjoner som innbefatter de relevante administrative bestemmelser som det er påbudt å overholde, rettslig eller faktisk, ved markedsføring eller bruk i en medlemsstat eller i en større del av en medlemsstat, unntatt de som er foreskrevet av kommunale myndigheter. 6.forslag til teknisk forskrift: teksten i en teknisk spesifikasjon som innbefatter administrative bestemmelser, utformet i den hensikt å fastsette den som teknisk forskrift, eller for i siste instans å få den fastsatt som teknisk forskrift; teksten er på et forberedende stadium, og det kan fremdeles gjøres vesentlige endringer i den, 7.produkt: industriprodukter med unntak av landbruksprodukter i henhold til traktatens artikkel 38 paragraf 1, alle produkter beregnet til menneskeføde eller dyrefôr, legemidler i henhold til direktiv 65/65/EØF( 6 ), og kosmetiske produkter i henhold til direktiv 76/768/EØF( 7 ). Artikkel 2 1. Kommisjonen og standardiseringsorganene nevnt i vedleggets liste nr. 1 skal senest 31. januar hvert år underrettes om standardiseringsprogrammene utarbeidet av de nasjonale organer nevnt i vedleggets liste nr. 2. Disse opplysningene skal ajourføres hvert kvartal. Kommisjonen kan endre eller supplere disse listene på grunnlag av meldinger fra medlemsstatene. 2. Standardiseringsprogrammene skal særlig angi om standarden: -vil bli en uavkortet gjengivelse av en eksisterende internasjonal eller europeisk standard, -vil bli en gjengivelse av en internasjonal eller europeisk standard med visse nasjonale avvik eller endringer, -vil bli en ny nasjonal standard, -vil utgjøre en endring av en nasjonal standard. Etter å ha rådført seg med komiteen nevnt i artikkel 5 kan Kommisjonen utarbeide regler for en samlet presentasjon av disse opplysningene, og en plan og kriterier for presentasjon av standardiseringsprogrammer som skal gjøre det lettere å sammenlikne dem. ( 6 )EFT nr. 22 av , s. 369/65. ( 7 )EFT nr. L 262 av , s. 169.

5 383L0189.NOR/4 3. Kommisjonen skal stille disse opplysningene til rådighet for medlemsstatene i en form som gjør det mulig å sammenlikne de ulike programmene. Artikkel 3 Kommisjonen og standardiseringsorganene skal underrettes dersom et eller flere standardiseringsorganer ønsker: -å bli aktivt eller passivt tilknyttet virksomhet planlagt av et annet standardiseringsorgan (ved å sende en observatør), -at det blir utarbeidet en europeisk standard eller ethvert annet dokument som fører til ensartede tekniske spesifikasjoner. Artikkel 4 Kommisjonen og standardiseringsorganene nevnt i liste nr. 1 skal minst hver fjerde måned oversendes alle nye forslag til standarder, med unntak av slike standarder som bare er en uavkortet gjengivelse av en internasjonal eller europeisk standard. Når et forslag blir oversendt skal det angis om standarden vil bli: -en gjengivelse av en internasjonal eller europeisk standard med visse nasjonale avvik eller endringer, -en ny nasjonal standard, eller -en endring av en nasjonal standard. Artikkel 5 Det skal opprettes en fast komité som skal bestå av representanter oppnevnt av medlemsstatene, og som kan søke bistand fra eksperter eller rådgivere; komiteen skal ledes av en representant for Kommisjonen. Komiteen skal fastsette sin forretningsorden. Artikkel 6 1. Komiteen skal minst to ganger hvert år møtes med representanter for standardiseringsorganene nevnt i liste nr Kommisjonen skal fremlegge for komiteen en rapport om gjennomføringen og anvendelsen av ovennevnte rutiner og forslag med sikte på å fjerne eksisterende eller forventede handelshindringer.

6 383L0189.NOR/5 3. Komiteen skal ta stilling til meldingene og forslagene nevnt i nr. 2 og kan i denne forbindelse særlig foreslå for Kommisjonen at den: -anmoder de europeiske standardiseringsorganer om å utarbeide en europeisk standard innen en gitt frist, -eventuelt sørger for at de berørte medlemsstater først kommer innbyrdes til enighet om hensiktsmessige tiltak for å unngå faren for handelshindringer, -treffer alle nødvendige tiltak. 4. Kommisjonen skal rådføre seg med komiteen: a)før det gjøres noen endringer i listene i vedlegget (artikkel 2 nr. 1), b)når den utarbeider regler for en samlet presentasjon av opplysninger, og plan og kriterier for presentasjon av standardiseringsprogrammene (artikkel 2 nr. 2), c)når den skal velge den praktiske ordning for iverksetting av informasjonsutvekslingen som er fastsatt i dette direktiv, og eventuelle endringer i ordningen, d)når den gransker hvordan ordningen opprettet ved dette direktiv har fungert (artikkel 11). 5. Komiteen kan rådføre seg med Kommisjonen om alle foreløpige forslag til teknisk forskrift som Kommisjonen har mottatt. 6. Alle spørsmål angående gjennomføringen av dette direktiv kan fremlegges for komiteen etter anmodning av formannen eller en medlemsstat. 7. Komiteens drøftinger og de opplysninger som skal fremlegges for den, skal være fortrolige. Forutsatt at de nødvendige forholdsregler er tatt, kan likevel komiteen og de nasjonale myndigheter rådspørre fysiske eller juridiske personer, herunder personer i den private sektor, for å få en sakkyndig uttalelse. Artikkel 7 1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at deres standardiseringsorganer ikke utarbeider eller introduserer standarder på det aktuelle område mens den europeiske standard nevnt i artikkel 6 nr. 3 første strekpunkt blir utarbeidet. Denne forpliktelse bortfaller dersom det ikke blir introdusert en europeisk standard innen seks måneder etter utløpet av fristen etter samme strekpunkt. 2. Nr. 1 skal ikke gjelde arbeid som standardiseringsorganer har utført på anmodning av offentlige myndigheter for å utarbeide tekniske spesifikasjoner, eller en standard for bestemte produkter med det formål å fastsette en teknisk forskrift for slike produkter.

7 383L0189.NOR/6 Medlemsstatene skal i samsvar med artikkel 8 nr. 1 oversende alle slike anmodninger som nevnt i foregående ledd til Kommisjonen som utkast til tekniske forskrifter, og angi grunnene for å innføre dem. Artikkel 8 1. Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen alle forslag til tekniske forskrifter, unntatt når en slik teknisk forskrift bare er en uavkortet gjengivelse av en internasjonal eller europeisk standard, hvor det i så fall er tilstrekkelig med opplysninger om den aktuelle standard; medlemsstatene skal også gi Kommisjonen en kort melding om grunnene til at det er nødvendig å innføre en slik teknisk forskrift, dersom dette ikke allerede fremgår av forslaget. Kommisjonen skal umiddelbart underrette de andre medlemsstatene om forslaget; den kan også fremlegge forslaget for komiteen for å høre dens uttalelse. 2. Kommisjonen og medlemsstatene kan gi kommentarer til den medlemsstat som har fremlagt et forslag til tekniske forskrifter, og medlemsstaten skal, så langt det er mulig, ta hensyn til dem i den videre forberedelse av forskriftene. 3. På uttrykkelig anmodning av en medlemsstat eller Kommisjonen skal medlemsstatene omgående oversende den endelige teksten til en teknisk forskrift. 4. Opplysningene gitt i henhold til denne artikkel skal være fortrolige. Forutsatt at de nødvendige forholdsregler er tatt, kan likevel komiteen og de nasjonale myndigheter rådspørre fysiske eller juridiske personer, herunder personer i den private sektor, for å få en sakkyndig uttalelse. Artikkel 9 1. Med forbehold for nr. 2, skal en medlemsstat utsette iverksettelsen av et forslag til teknisk forskrift i seks måneder fra dagen for meldingen i artikkel 8 nr. 1 dersom Kommisjonen eller en annen medlemsstat innen tre måneder fra samme dag gir en utfyllende kommentar med den virkning at det planlagte tiltaket må endres for å fjerne eller redusere hindringer som det kan skape for det frie varebytte. 2. Fristen etter nr. 1 skal være 12 måneder dersom Kommisjonen innen tre måneder etter meddelelsen nevnt i artikkel 8 nr. 1 gjør kjent at den har til hensikt å foreslå eller vedta et direktiv på dette området. 3. Nr. 1 og 2 skal ikke gjelde når en medlemsstat av presserende årsaker i forbindelse med beskyttelse av folkehelsen eller opprettholdelse av sikkerheten må forberede tekniske forskrifter på meget kort varsel for å vedta og innføre dem umiddelbart, uten at konsultasjonen er mulig. I disse tilfeller skal den aktuelle medlemsstat i meldingen nevnt i artikkel 8 oppgi grunnene som gjør den hurtige innføring av tiltakene nødvendig. Artikkel 10

8 Artikkel 8 og 9 skal ikke gjelde når medlemsstatene oppfyller forpliktelser som følger av fellesskapsdirektiver; det samme skal gjelde for bindende forpliktelser som følger av en internasjonal avtale der de fører til at det blir vedtatt ensartede tekniske spesifikasjoner i Fellesskapet. Artikkel 11 Senest fire år etter at det ble gitt underretning om dette direktiv, skal Kommisjonen i nært samarbeid med komiteen nevnt i artikkel 5 granske hvordan rutinene fastsatt i dette direktiv har virket, og eventuelt fremlegge alle relevante forslag til endring. Artikkel Medlemsstatene skal iverksette de tiltak som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv innen 12 måneder etter at direktivet er blitt meddelt og skal omgående informere Kommisjonen om dette. 2. Medlemsstatene skal påse at teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler, blir oversendt Kommisjonen. Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Artikkel 13 Utferdiget i Brussel, 28. mars For Rådet J. ERTL Formann

9 VEDLEGG LISTE nr. 1 Standardiseringsorganer AFNOR (Frankrike) Association française de normalisation tour Europe - Cedex 7 F Paris La Défense UTE (Frankrike) Union technique de l'électricité (UTE) 12, place des États-Unis F Paris Cedex 16 BSI (Storbritannia) British Standards Institution 2, Park Street GB-London W1A 2BS BEC (Storbritannia) British Electrotechnical Committee British Standards Institution 2, Park Street GB-London W1A 2BS DS (Danmark) Dansk Standardiseringsråd Aurehøjvei 12 Postboks 77 DK-2900 Hellerup 12 DEK (Danmark) Dansk Elektroteknisk Komite (DEK) Strandgate 36 st. DK-1401 København K DIN (Tyskland) DIN Deutsches Institut für Normung e.v. Burggrafenstraße 4-10 Postfach 1107 D-1000 Berlin 30 DKE (Tyskland) Deutsche Electrotechnische Kommission im DIN und VDE (DKE) Stresemannallee 15 D-6000 Frankfurt am Main 70 ELOT (Hellas) Hellenic Organization for Standardization (ELOT) Didotou 15 GR-Athens 144 IBN (Belgia) Institut belge de normalisation- Belgisch Instituut voor Normalisatie, 29, avenue de la Brabançonne/Brabançonnelaan B-1040 Bruxelles/Brussel CEB (Belgia) Comité électrotechnique (CEB)/Belgisch Elektrotechnische Comite (BEC), 3, galerie Ravenstein, boîte 11 B-1000 Bruxelles/Brussel IIRS (Irland) Institute for Industrial Research and Standards Ballymun Road EI-Dublin 9 ETCI (Irland) Electro-Technical Council of Ireland (ETCI) Institute for Industrial Research and Standards Ballymun Road EI-Dublin 9 Luxembourg Inspection du travail et des mines

10 2, rue des Girondins L-Luxembourg NNI (Nederland) Nederlands Normalisatie Instituut Postbus 5059 NL-2600 GB Delft NEC (Nederland) Nederlands Elektrotechnisch Comité (NEC) Kalfjeslaan 2 NL-2623 AA Delft T UNI (Italia) Ente Nazionale Italiano di Unificazione Piazza Armando Diaz 2 I Milano CEI (Italia) Comitato Elettrotecnico Italiano (CEI) Viale Monza 259 I Milano CEN Comité européen de normalisation, rue de Brederode, Bruxelles CENELEC Comité européen de normalisation électrotechnique, rue de Brederode, Bruxelles LISTE nr. 2 Nasjonale standardiseringsorganer i medlemsstatene i Det europeiske fellesskap (De samme som er oppført i liste nr. 1, bortsett fra CEN og CENELEC.)