Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester Eldrerådet Formannskapet Bystyret

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: G10 : Gudrun Riska Thorsen/ Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester Eldrerådet Formannskapet Bystyret /11 SAMHANDLINGSREFORMEN, SANDNES HELSESENTER, OPPRETTELSE AV FRISKLIVSSENTRAL OG VIDERE UTBYGGING AV SYKEHJEMSPLASSER 1. Saken gjelder Rådmannen vil i denne saken orientere kort om samhandlingsreformen, status for Sandnes helsesenter, opprettelse av frisklivssentral og om utvikling av nye sykehjemsplasser. 2. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester. Målene med reformen er blant annet: Økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Reformen beskriver videre disse fem hovedgruppene for å møte utfordringene: Klarere pasientrolle. Ny framtidig kommunerolle. Etablering av økonomiske virkemidler. Spesialisttjenesten skal utvikles til i større grad å bruke sin spesialiserte kompetanse. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. Regjeringen har lagt fram en stortingsproposisjon (Prop. 91L) med forslag til ny lov om helse- og omsorgstjenenester m.m. Lovforslaget ble behandlet av Stortinget i juni Lovforslaget vil bl.a. få konsekvenser for kommunens institusjonstjenester. Det foreslås kommunal medfinansiering av alle innleggelser på sykehusenes medisinske avdelinger og betaling for utskrivingsklare pasienter fra første dag. Regjeringen har foreslått en betalingssats på kr 4000,- pr døgn. Innen 1. januar 2016 foreslås det at kommune skal ha tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp. Departementet skriver i stortingsproposisjonen at plikten i all hovedsak vil gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling, og hvor allmenntilstanden ikke tilsier at det er behov for sykehusinnleggelse. Partene (kommuner og spesialisthelsetjenesten) må utarbeide kriterier for hvilke pasienter dette skal gjelde. Side 1 av 7

2 Innbyggerne i kommunen skal merke gjennomføringen av samhandlingsreformen slik: Lettere å få helsehjelp lokalt. Bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Bredere tilbud i kommune. Bedre oppfølging av personer med kroniske lidelser. Flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner slik at en kan forebygge sykdom. Regjeringen vil finansiere reformen ved å overføre midler fra helseforetakene til kommunene. KS har beregnet hvordan kommune kan komme ut på grunnlag av data publisert ved fremleggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen. KS har lagt til grunn at Sandnes hadde 2472 liggedøgn i 2009 og 3146 liggedøgn i 2010 for utskrivingsklare pasienter. Dette skal gi en kostnad for utskrivingsklare pasienter på kr 12,436 mill kr. Ved henvendelse til Stavanger Universitetssjukehus oppgir de at Sandnes hadde 4063 liggedøgn i 2010 tilsvarende en kostnad på 16,252 mill kr med en betalingssats på kr 4000,- pr døgn. Samtidig skal det innføres medfinansiering av enkelte innleggelser. Kostnadene skal baseres på DRG-poeng 1. KS har igjen beregnet Sandnes sin medfinansiering til kr 38,939 mill kr basert på historiske data. Tilsvarende er rammeoverføringen til medfinansiering og utskrivingsklare pasienter er beregnet til 55,7 mill kr. Dette betyr at det ikke er innarbeidet midler til økte aktiviteter i forbindelse med samhandlingsreformen. For alltid å kunne ta imot utskrivingsklare pasienter vil en måtte ha ledige senger til enhver tid. I tillegg vil brukere som bor i eget hjem ha behov for heldøgnsopphold. 3. Sandnes helsesenter 3.1. Status ombygging Innvendig rivingsarbeid er startet og skal være ferdig i løpet av høsten. Arbeidet er i rute. Prosjekteringsfasen er planlagt til høst 2011 og vår Det pågår arbeid med engasjering av rådgivende ingeniører for alle fag. Kontraktsinngåelse med disse er ventet i august/september. Byggestart er planlagt til vår/sommer 2012 og ferdigstillelse årsskiftet 2013/ Innhold Sandnes helsesenter planlegges som et senter der tjenestene skal tilrettelegges i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Heldøgnsplassene skal brukes til korttidsopphold. Helsesenteret skal også være navet i frisklivssentralen jf. kap. 4. De som er ansatt må ha fokus på, og arbeide mot at brukeren skal reise hjem etter endt opphold. Under oppholdet vil det bli gjort mange tiltak for at brukeren skal være i stand til dette, både med tanke på behandling, trening og tilrettelegging. Det er viktig med mange faggrupper i avdelingene slik at de sammen arbeider for at brukeren kan bli bedre under oppholdet og ved hjemreis føler seg trygge, ivaretatt og i stand til å klare seg selv. Sandnes helsesenter skal bidra til å gi brukerne den trening og behandling som skal til for at de skal klare å bo i eget hjem lengst mulig. Dette gir stor livskvalitet for brukerne og mindre krav til pleieressurser på lang sikt. Samarbeid med hjemmetjenesten vil også bli en avgjørende faktor for å gi brukerne et best mulig tilpasset tilbud etter endt opphold ved helsesenteret. 1 DRG står for diagnoserelaterte grupper og ulike behandlinger på sykehus gir ulike DRG-poeng. I beregningen for medfinansiering inngår kun de behandlingsformer som er definert med i proposisjonen om reformen. DRFGpoeng knyttet til poliklinisk stråleterapi inngår ikke i grunnlaget for beregningene. Side 2 av 7

3 Sandnes helsesenter har sengerom i 3 av etasjene. Det er naturlig at hver etasje blir en avdeling. Felles for alle tre avdelingene er at brukeren får tildelt korttidsopphold og blir utskrevet til hjemmet etter endt opphold. Dersom utskriving til hjemmet ikke er mulig må det vurderes overflytting til en langtidsplass på et annet bo- og aktivitetssenter. Under oppholdet skal brukeren få pleie, behandling og trening som gjør han eller henne i stand til å fortsette å bo hjemme så lenge som mulig Forsterket sykehjemsavdeling - Intermediær avdeling Denne enheten er tenkt for de som har vært på sykehuset for diagnostisering. Avdelingen skal gi brukere med somatiske lidelser pleie, behandling og rehabilitering i overgangen mellom sykehus og kommune. Målet er at brukeren kommer tilbake til kommunen raskest mulig etter innleggelse på sykehuset. Opphold ved avdelingen skal hindre re- innleggelser og arbeide aktivt fra første dag med behandling, trening og tilrettelegging for en tilbakeføring til eget hjem etter endt opphold. Alle intermediære avdelinger som finnes i Norge sier at det er svært viktig å ha klare kriterier for inntaket til avdelingen. Eksempler på kriterier fra andre tilsvarende avdelinger er: Pasienten må være ferdig utredet Pasienten skal være stabil Behandling skal være spesifisert og påbegynt. Pasienten skal tilbake til hjemmet etter endt opphold. Gjelder ikke for pasienter med alvorlige psykiske lidelser eller demens. Trondheim kommune har hatt en intermediær avdeling i mange år. Driften ved denne avdelingen er evaluert og konklusjonen var sluttbehandling på intermediært nivå i et sykehjem medførte færre reinnleggelser, at flere pasienter klarte seg uten kommunale omsorgstjenester og hadde lavere dødelighet både etter seks og 12 måneders oppfølging. Samtidig var behandlingstilbudet kostnadseffektivt. 2 Personalmessig har en forsterket sykehjemsavdeling flere sykepleiere enn en tradisjonell avdeling, samt styrket legedekning og fysio- og ergoterapeuter. Det er viktig å opparbeide god samhandling med spesialisthelsetjenesten når det gjelder samarbeid om den enkelte bruker samt overføring av kompetanse Rehabilitering Økt satsing på rehabilitering og forebygging er sentrale element i Samhandlingsreformen. Ved å ha forsterket sykehjemsavdeling og rehabilitering på samme senter vil en oppnå synergieffekter både med tanke på kompetanse og samarbeid. Det foreslås derfor at aktivitetene på Riskatun rehabiliteringssenter flyttes fra Riska og inn i Sandnes helsesenter. Muligheten for ombygging av Riskatun til et bo- og aktivitetssenter er omtalt i kap 5. Hovedoppgavene til en rehabiliteringsavdeling er: Iverksette rehabiliteringstiltak ut fra individuelle rehabiliteringsplaner Heldøgnspleie og omsorg i forbindelse med rehabilitering Utrede behov for tiltak og samarbeid med omsorgsdistrikt om oppfølging etter avsluttet rehabiliteringsopphold. Samarbeid med fysikalske institutter om oppfølging etter avsluttet rehabiliteringsopphold. 2 Helge Garåsen, doktorgradsavhandling 2008 Side 3 av 7

4 Korttidsenhet Det kan være nødvendig for pasient eller pårørende at en får mulighet til å søke om korttidsopphold på sykehjem. Det kan være dersom en for eksempel trenger opptrening etter sykdom, behandling eller utvidet pleiebehov i en kort periode. Erfaringer fra andre kommuner viser at å samle korttidsplasser er et fornuftig grep med tanke på å få til sirkulasjon i plassene. Kommunene vil få ansvar for å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dette skal bygges gradvis opp i perioden fram mot Etter 2016 vil kommunene være lovforpliktet til å ha et slikt tilbud til sine innbyggere. Det er ennå svært usikkert hvilket behov for sengeplasser dette vil kreve og hvilke diagnoser/tilstander som fortrinnsvis skal behandles i kommunen. Rådmannen antar at dette vil måtte forhandles om med Stavanger Universitetssjukehus. Sandnes helsesenter er den mest aktuelle lokalisasjonen som kan ivareta denne nye kommunale oppgaven. Det må likevel vurderes om det skal etableres et mindre antall observasjonssenger i forbindelse med planlegging av ny legevakt/brannstasjon Forskning og undervisning Sandnes kommune har vært i kontakt med og gjort avtaler med både Diakonihøgskolen i Sandnes og Universitetet i Stavanger om studieplasser for deres studenter samt mulighet for forskning for masterstudenter ved avdeling for helsefag ved Universitetet i Stavanger. Det er viktig å knytte til oss de lokale undervisningssentrene slik at studentene kan få et innblikk i hvordan Sandnes kommune planlegger og arbeider. Gjennom en positiv opplevelse vil de kunne vurdere kommunen som sin framtidige arbeidsgiver. Det er også nødvendig for Sandnes helsesenter å få input på ny kunnskap som studentene forhåpentligvis vil bringe med seg. Ergoterapistudentene på Diakonihøyskolen er blitt utfordret til å komme med innspill når det gjelder universelle utforming av Sandnes helsesenter. 4. Frisklivssentral Sandnes kommune ønsker å planlegge oppstart av en Frisklivssentral. Tanken er at frisklivssentralen skal etableres i Sandnes helsesenter Rådmannen ser behov for at en Frisklivssentral også blir tilgjengelig for innbyggerne i Sandnes kommune. St.meld. nr. 47 ( ) 3 peker på at det er behov for et tverrsektorielt folkehelsearbeid, økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon Både hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes 2 kan forebygges ved at man kutter ned på usunn mat, tobakk og alkohol og øker den fysiske aktiviteten og spiser sunn mat. Ved å etablere frisklivssentraler ønsker en å forebygge og begrense sykdom. Det er både en investering i livskvalitet for mange mennesker, og en god samfunnsøkonomisk investering. En frisklivssentral vil kunne gi brukerne hjelp til å endre livsstil gjennom metoder som har dokumentert effekt. Sandnes kommune har allerede mange tilbud som kan samles under en felles paraplyi en frisklivssentral. Men det trengs en person som kan fristille sin tid til å få bygget opp en enhet slik at det finnes et sted hvor fastleger, pasienter og andre kommunale enheter kan ta kontakt med når det gjelder de forskjellige utfordringer med tanke på å bedre helse. Et av formålene med frisklivssentralen er å veilede mennesker i risikosonen til varig livsstilsendring og slik at dekan ta vare på egen helse. Dette vil på lang sikt gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst både for kommunene og helseforetakene. Fra statlig hold blir frisklivsentraler etterspurt. De ønsker å vite hva vi har, hvor vi er og hvilke tilbud som drives i den enkelte kommene. Via en frisklivssentral kan vi få ut informasjon til innbyggerne i kommunen, fastleger, hjemmetjeneste og andre kommunale enheter. Dette kan gjøres både via tradisjonelt informasjonsarbeid eller ved at koordinator besøker de forskjellige enheter og informerer om frisklivssentralen og de muligheter denne har til å hjelpe brukere tilbake til en bedre helse. Det bør også arbeides med å lage og drifte internettbasert informasjon om tilbud som finnes i kommunen. 3 Samhandlingsreformen Side 4 av 7

5 I Sandnes drives det flere tilbud som kan drives i regi av en frisklivssentral. Dette gjelder for eksempel: Treningsgruppe for sykemeldte. Oppfølging av voksne med overvekt: oppstart januar Treningsgrupper i varmvannsbasseng for kroniske muskel- og skjelettplager/reumatikere. Treningsgruppe for sykemeldte. Treningsgruppe for rusavhengige. Lavterskel treningstilbud i sal for de som ønsker å komme i gang med trening. KOLS gruppe. Fallforebyggende grupper for hjemmeboende eldre. Balansetrening Sandnes kommuen er i startgropen med tanke på å få en frisklivssentral opp og gå. Det må arbeides mot å få et nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Når helsesenteret står klart vil det være gode lokaler for mange ulike aktiviteter og forskjellige brukere og organisasjoner også på kveldstid. Frisklivssentralen foreslås lagt inn til resultatenheten Fysio/ergoterapi inntil Sandnes helsesenter er ferdigstilt, da mange av de eksisterende tilbud ligger i denne enheten. Det vil være behov for en person skal kan koordinere og planlegge oppstart av frisklivssentralen. Det er søkt midler hos fylkeskommunen Helse og omsorgsdepartementet om prosjektmidler til dette. 5. Framtidig bruk av Riskatun rehabiliteringssenter Riskatun ble opprinnelig bygd og drevet av Vestlandske Vanførelag. Sandnes kommune fikk råderett over hovedbygningen på Riskatun i Sandnes kommune har ennå ikke overtatt eierskapet til bygningsmassen og rådmannen vil prøve å innarbeide midler til dette i kommende økonomiplan. Det ble først drevet dagrehabilitering i deler av bygningsmassen mens resten av arealet var ubrukt. Bystyret vedtok i sak 112/05 en ombygging av Riskatun til å innholde 15 sykehjemsplasser i tillegg til den etablerte dagrehabiliteringen. Det ble vurdert om det var mulighet for flere sykehjemsplasser, noe som ikke var mulig uten at tilbudet om dagrehabilitering ble sterkt redusert eller avviklet. Sykehjemsplassene er i hovedsak brukt til personer som trenger rehabilitering på døgnbasis. Riskatun har et varmtvannsbasseng som har vært ute av drift i flere år på grunn av store råteskader i bygget. Det er tidligere avsatt penger til reparasjon, av avsatt beløp gjenstår 6 millioner kroner. Bystyret behandlet 5. april 2011 sak om Sandnes helsesenter. Sandnes helsesenter skal være Sandnes sitt svar på Samhandlingsreformen og skal ha hovedvekt på korttidsopphold og forsterket sykehjemsavdeling. Reformen sier at Suksesskriteriet for å bygge opp døgnplassr for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling og rehabilitering og habilitering, synes å være samlokalisering av tjenestene. Det er derfor sentralt at kommunene vurderer om de fremtidige tjenestetilbudene, bør samles i et lokalmedisinsk senter her Sandnes helsesenter. Samles korttidsplasser, forsterket sykehjemsavdeling og rehabiliteringsplasser på ett senter vil en få et senter med stor fagkompetanse og kunnskap på rehabilitering. Erfaring viser at beboere på korttidsplass lettere blir langtidsbeboere når de kommer inn i enheter som har hovedvekt på langtidssopphold enn om de får et tilbud i avdelinger som er preget av korttidssopphold og en rehabiliterende tankegang. Rådmannen foreslår derfor at tilbudet som gis på Riskatun i dag flyttes til Sandnes helsesenter. Dette gjelder både døgnavdeling og dagrehabilitering. Lokalene er godt egnet til formålet selv om treningsrom, fellesarealer og kontorfasiliteter ikke er så store som på Riskatun. Side 5 av 7

6 Eiendom har vurdert mulighetene for ombygging av Riskatun til et bo- og aktivitetssenter. Reguleringsplanen for eiendommen tillater ikke tilbygg/påbygg på eksisterende bygning. Tomtens størrelse og byggets plassering vanskeliggjør tilbygg. Byggets fundamenter og konstruksjon er i utgangspunktet ikke tilrettelagt for påbygg. Ved en ombygging av svømmehall og garderober/dusj (ca 500 m 2 ) kan dette gi 9-10 heldøgnsplasser og tilhørende oppholds- og birom. Ombygningsarbeidene vil være svært omfattende og inkludere ny takkonstruksjon. Dette arbeidet kan starte parallelt med eksisterende drift i bygget. En ombygging av treningssal med tilhørende rom og bibliotek (ca 600 m 2 ) kan gi heldøgnsplasser og felles oppholds- og birom. Ombygningsarbeidende vil være omfattende. For å starte ombyggingsarbeid må dagrehabiliteringen være flyttet til Sandnes helsesenter Ved en ombygging av begge arealene vil en kunne oppnå plasser etter et foreløpig anslag. Arkitekt og bygningsmyndighet har ikke vurdert forslaget. Driften av eksisterende heldøgnsplasser kan sannsynligvis bli opprettholdt som ordinære sykehjemsplasser i en byggeperiode. I underetasjen av bygget er det en privat barnehage som sannsynligvis må finne andre egnede lokaler under byggeperioden. Barnehagen kan få redusert takhøyde etter ombygging. Prosjektering av ombygging kan starte så snart nødvendige midler er fremskaffet. Det nye Riskatun bo- og aktivitetssenter vil da inneholde 15 eksisterende sykehjemsplasser samt ca 20 nye avhengig av hva som blir mulig innenfor eksisterende bygningsmasse. Et ombygget og utvidet Riskatun vil være det første ordinære bo- og aktivitetssenter der driften skal konkurranseutsettes i henhold til bystyrets vedtok i sak 158/ Ombygging Byhagen bo- og aktivitetssenter I henhold til vedtak i Bsak 24/11 Sykehjemplasser ekstraordinære tiltak - har arkitekt tegnet forslag til 4 nye sykehjemsrom. 2 av rommene skal kunne brukes med en ekstraseng slik at det kan totalt gi maksimalt 6 nye plasser. Rommene er ikke optimale i henhold til Arbeidstilsynets anbefalinger om plass rundt seng. Dette kan begrense mulighetene for at de aller tyngste og mest pleiekrevende kan benytte de nye rommene. Rådgivende konsulenter innen VVS og elektro er engasjert men p.t. har de ikke avgitt sin vurdering. En utvidelse med 6 plasser vil kreve en viss økning av bemanning, dette gjelder spesielt på natt. Byhagen har i dag 2 ansatte på nattevakt. Disse skal gi tjenester til 45 beboere. Nattbemanningen er marginal og omsorg sentrum har i lengre tid hatt en målsetting om å øke nattbemanningen. Ved å få 6 nye beboere er det behov av en styrkning av bemanningen med pleie- og legeårsverk. Rådmannen vil komme tilbake til dette i økonomiplanen. Forslag til VEDTAK: 1. Bystyret ber rådmannen gå videre med planlegging av en frisklivssentral. 2. Bystyret godkjenner at rehabiliteringstilbudet som i dag gis på Riskatun flyttes til Sandnes helsesenter. 3. Bystyret godkjenner at avsatte midler til basseng Riskatun brukes til ombygging. Byhagen bo- og aktivitetssenter og oppstart av planlegging Riskatun bo- og aktivitetssenter. Side 6 av 7

7 4. Bystyret tar ellers saken til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Elin Selvikvåg kommunaldirektør Side 7 av 7