Kompetansebygging for ei framtidig landbruksnæring i Nordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetansebygging for ei framtidig landbruksnæring i Nordland"

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1016/2004 ISSN-nr.: Antall sider: 67 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Kompetanseoppbygging for ei framtidig landbruksnæring i Nordland Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Pris: kr. 50,- Kompetansebygging for ei framtidig landbruksnæring i Nordland av Åsbjørn Karlsen og Wenche Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter. 1

2 FORORD Dette prosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune som et ledd i vurderinga av naturbruksskolene som utdanningsarena for framtidig landbruksnæring. Utdanninga har i dag i seg elementer av både faglige og sosiale hensyn. Innafor de rammene som har vært til rådighet, er det kun de faglige utfordringene som er vurdert. Landbruk har lenge vært en fellesbenevnelse på flere, nært beslekta næringsaktiviteter med utgangspunkt i agrikulturen. Vanligst har vært å skille mellom jordbruk, hagebruk og skogbruk, men i denne utredninga er det lagt hovedvekt på jordbruket, fordi det er den dominerende delen av landbruket i Nordland. Utgangspunktet har vært viktige landbrukspolitiske vedtak som er gjort de siste åra, både nasjonalt og internasjonalt, og som har betydning for den utviklinga landbruksnæringa har fått og vil få i tida framover. Ut fra besøk hos naturbruksskole ne Kleiva og Vefsn, samt tilsendt informasjon om deres virksomhet, er det foretatt ei vurdering av skolene i forhold til det vi mener vil kreves for å gi framtidige bedriftsledere innen landbruket nødvendig kompetanse for å lykkes både med omstilling og drift. Prosjektet har hatt ei styringsgruppe bestående av bonde Agnar Hansen fra Nordland Bondelag, bonde Astrid T. Olsen fra Nordland bonde- og småbrukarlag, spesialrådgiver Eivind Sommerseth fra Norges Forskningsråd, professor Odd Jarl Borch fra Handelshøgskolen i Bodø, og førstelektor Nils Ole Nilsen fra lærerhøgskolen i Bodø. Dermed har både landbruks-, samfunns- og utdanningsfaglige sider vært representert. En stor takk til referansegruppa for deres innspill og råd i prosessen. Forsker Wenche Rønning har skrevet kapitlet om formelle krav til opplegg og fag i den videregående skolen, mens undertegnede har vært prosjektleder og ansvarlig for de øvrige kapitlene. Bodø, den 14/ Åsbjørn Karlsen Forskningsleder Nordlandsforskning 1

3 INNHOLD FORORD INNLEDNING LANDBRUKSPOLITISKE VEDTAK MED BETYDNING FOR KOMPETANSEBEHOVET Stortingsmelding nr 14 (1976/77) Om landbrukspolitikken St.prp. nr Stortingsmelding nr 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon EU, WTO og landbruket i Nordland WTO avtalen EUs landbrukspolitikk Politisk oppfølging og videreføring Regionale signaler Strukturell utvikling Forvaltning FRAMTIDIG KOMPETANSEBEHOV I LANDBRUKET Krav til omfang, utdanningskapasitet og behov for geografisk spredning Framtidig rekrutteringsbehov Utdanningskapasitet Geografisk fordeling RAMMEVILKÅR FOR NATURBRUKSSKOLENE Studieretning for naturbruk Tilbudet innen studieretningen naturbruk i Nordland Læreplanen samfunnsmandat og forskrift Læreplanen oppbygning og rammer Skolens handlingsrom - fortolkning av læreplaner og lov- og regelverk Forutsetninger for tilpasning av opplæringen Utarbeidelse av nye læreplaner BESKRIVELSE AV SKOLENE Vefsn landbruksskole Mål og strategier, Vefsn Faglige og fysiske ressurser, Vefsn Landbruksskole Entreprenørskap og flernæringsfokus, Vefsn Landbruksskole Elevtall og gjennomføring, Vefsn Bomiljø, Vefsn Kleiva videregående skole Mål og strategier, Kleiva Faglig og tekniske ressurser, Kleiva videregående skole Entreprenørskap og flernæringsressurser, Kleiva Elevtall og gjennomføring, Kleiva Bomiljø, Kleiva DRØFTING OG KONKLUSJON REFERANSER

4 1. INNLEDNING NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1016/2004 Landbruksnæringa har vært inne i en sammenhengende omstillingsprosess i flere år for å imøtekomme samfunnets krav til lavere priser, høyere kvalitet og større mangfold. Dette illustreres bl.a. gjennom statistikk som viser at gjennomsnittsbruket i Nordland har vokst fra 50 daa i 1972 til 200 i dag. Samtidig har antall bruksenheter gått tilbake fra til ca 3000, mens det totale arealet har vokst litt. Til sammen viser dette stor vilje til effektivisering hos de bøndene som har fortsatt å utvikle bruket. Bøndene har i samme periode vært dyktige organisatorer sammenlignet med andre grupper, og bygd opp solide samvirkeforetak på omsetnings- og innkjøpssida. Næringa har hele tida hatt fokus på kvalitet både i primærproduksjon og i videreforedling (riktig nok med hovedvekt på teknisk kvalitet), slik at vi i dag har et av verdens beste og sikreste produksjonssystemer gjennom hele verdikjeda. Gjennom samvirkestrukturene har landbruket også tatt på seg ansvar for markedsreguleringer og sørget for at ei samla næring har greid å overleve. Nyskaping og entreprenørskap har særlig vært innafor produksjonssegmentet for å effektivisere hoveddrifta enda mer, men på foredlingssektoren kan bare meierisamvirke (Tine) skilte med over 300 forskjellige produkter, og er det mest kjente varemerket i landet. Den dyktighet som bøndene har vist både i primærproduksjon og foredling, har de kunnet gjøre fordi de har hatt kunnskap, og uten denne kunnskapen ville det nok ha sett dårlig ut for landbruket i fylket. Fagkunnskapen har stor grad hatt sitt utgangspunkt i landbruksskolene, med videre spredning enten gjennom fortsatt utdanning og retur som ledere i forvaltning, FoU, undervisning eller industri, eller til kollegaer på nabobruk som ikke selv har skaffet seg utdanning. Når Nordland har hatt to landbruksskoler har det sin hovedårsak i store geografiske avstander og klimatiske driftsbetingelser. Elever som geografisk har soknet til en landbruksskole har dermed fått ei opplæring som så langt på veg som mulig, har vært tilpassa de driftsbetingelsene han/hun skal drive under. Dette har utvilsomt vært en styrke, og det har også ganske sikkert gjort at landbruket kunne ha et fotfeste i hele Nordland slik tilfellet har vært. Et faglig sterkt utdanningssenter i nærmiljøet har også vært ei kilde til sosialt og faglig påfyll som har bidratt til utvikling av næringa i ei tid med begrensa kommunikasjonsmuligheter. Ved å opprettholde to landbruksskoler i Nordland, har Nordland fylkeskommune bidratt til at landbruket i fylket har kunnet utvikle seg til ei faglig sterk næring og hele tida tilpasse seg de rammevilkår myndighetene til enhver tid har gitt. Det har sannsynligvis også bidratt til å opprettholde ei spredt bosetning og levert noe av det flotteste som finnes av kulturlandskap, og som er et vesentlig grunnlag for framvekst av reiselivsnæringa i fylket. 3

5 Landbruksnæringa står nå overfor nye utfordringer, særlig i forholdet til den internasjonaliseringa som skjer særlig gjennom EU og WTO, og som for landbruket har ei spesiell virkning fordi det har vært skjermet i EØS avtalen og hatt høge tollmurer for import. Statistisk sett har det i gjennomsnitt blitt lagt ned 271 bruksenheter i Nordland pr år. Fortsetter denne tendensen sier det seg selv at det vil være langt mellom brukene om år. Men dette vil sannsynligvis også bli resultatet om landbruket i Nordland skal kunne konkurrere på volum og pris med andre bruk i inn og utland, hvor produksjonsbetingelsene er bedre (Brastad et al. 2003). Landbruket i Nordland må derfor fortsatt regne med betydelige omstillinger dersom viktige samfunnsmål som spredt bosetning, kultur og tradisjoner, kulturlandskap og biologisk mangfold, ressursutnytting og en matberedskap for fylkets befolkning skal ivaretas. Videre ligger det store oppgaver i å være fundament for nyskaping og entreprenørskap i norske bygdesamfunn. Dette krever ytterligere fokus på kompetanse, og naturbruksskolene kan spille en viktig rolle og ta på seg nye oppgaver. Denne utredninga har derfor som mål å avklare de faglige retningene for videre satsing på naturbruksskolene (landbruksskolene) i fylket. I dette ligger at det skal vurderes hva som trengs å prioriteres av kompetanse i forhold til de omleggingene nye politiske signaler krever, og hvordan dette passer inn i opplegg og ressurser ved de to naturbruksskolene i Nordland. 4

6 2. LANDBRUKSPOLITISKE VEDTAK MED BETYDNING FOR KOMPETANSEBEHOVET Landbruket er ei svært sammensatt næring som krever store kunnskaper innen flere fagområder, og kompetansekravene endrer seg over tid med de landbrukspolitiske og handelspolitiske endringene som til enhver tid skjer. I tillegg kommer endringer i skolestruktur og økonomiske rammebetingelser for undervisningsinstitusjonene. For å kunne vurdere naturbruksskolene i Nordland som arenaer som skal imøtekomme det framtidige kompetansebehovet i landbruket, er det av betydning å se på noen viktige politiske milepæler og bakgrunnen for disse. Dessuten vil effekten av disse i form av endringer i driftsenheter, areal, produksjon og omsetningsform ha betydning for de konklusjoner som trekkes. I dette kapitlet blir det derfor presentert en konsentrert oversikt over politiske bestemmelser som har hatt betydning for måten landbruksutdanninga i fylket har utviklet seg på. For å underbygge den omstillingsprosessen som har skjedd innenfor gjeldende politikk, og som kan sannsynliggjøre framtidig utvikling og behovet for kompetanse, blir det også presentert nøkkeltall som viser viktige strukturendringer i samme periode. Med landbruk menes her i all hovedsak jord- og hagebruk. Skogbruk er et område innenfor landbrukssektoren som gjør seg stadig mer gjeldende som ressurs etter hvert som virkningen av skogreisinga fra midt på 1950 tallet gjør seg gjelden over hele fylket. Dessuten er den store framveksten av lauvskog med på å sette Nordland på kartet som et viktig skogbruksfylke om få år. Dette tilsier at skogbruket må få en mer sentral posisjon innen det nordlandske landbruket i framtida. Skogbruk er imidlertid holdt utenom i denne omgang, fordi det i noe mindre grad berører utdanningssystemet, men bør helt klart gis en høg politisk prioritering for å få vurdert hvordan de store ressursene kan utnyttes på en for fylket optimal måte, og hva som trengs av kompetansebygging for å lykkes med det. Nasjonalt er det tre landbrukspolitiske forhold som har hatt og har betydning for utviklinga av landbruket i Norge, og dermed også for hva slags kompetanse aktører i landbruksnæringa har hatt og vil ha behov for. Disse tre milepælene er: Stortingsmelding nr 14 (1976/77) Om landbrukspolitikken. Stortingsproposisjon nr 8 (1992/93) Landbruk i utvikling Stortingsmelding nr 19 (1999/2000) Om landbruk og matproduksjon 5

7 2.1 Stortingsmelding nr 14 (1976/77) Om landbrukspolitikken. Stortingsmelding nr 14 har vært fundamental for utviklinga av landbruket i Nordland, og også satt standard for undervisningspolitikken i landbruksutdanninga. Den tar for seg flere viktige målområder: Mål for jordbruksproduksjonen Mål for skogbruksproduksjon og avvirkning Mål for miljø og ressursvern Inntektsmålet i landbruket Mål for effektivitetsutviklingen i landbruket. Målformuleringene innen disse hovedområdene var prega av ønsket om ei sterk politisk styring av utviklinga, det som ofre blir betegna som kanaliseringspolitikken. For Nordland hadde dette betydning ved at det ble foreslått å fastlegge en regional produksjonsramme for landsdelen. Myndighetene tok sikte på en produksjon av de viktigste husdyrproduktene som minst tilsvarte etterspørselen i landsdelen. Konkret betydde dette at Nordland skulle ha en grovforbasert produksjon. Dette innebar bl.a. at økonomiske støtteordninger ble satt i system for å støtte opp om denne politikken, både i form av areal- og produksjonsstøtte og særskilt investeringsstøtte for å bygge ut brukene til en mer effektiv produksjon innenfor fastsatte rammer. Støtteordningene hadde også en sterk geografisk fordelingsprofil, hvor Nordland kom svært gunstig ut sammen med det øvrige Nord Norge. Disse forholda, i tillegg til en rekke andre som er beskrevet i Stortingsmelding nr. 14 og satt i et historisk perspektiv i Norges Landbrukshistorie bind IV (Almås 2002), ga alle signal om at bøndene i Nordland skulle være primærprodusenter med hovedvekt på den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen. Dermed var også hovedprofilen i utdanningssystemene gitt. Et annet viktig element i bondens hverdag var forholdet til landbrukssamvirket. Gjennom virkemiddelbruken gjennomførte myndighetene en kontrollert utjevningspolitikk i prisregulering til produsent. I Nordland var de aller fleste bøndene med husdyr medlemmer av meieri- og slakterisamvirket, og grønnsak- og potetprodusentene var organisert gje nnom Gartnerhallen. Dermed ble markedsforhold relativt uinteressant for den enkelte bonde, fordi dette tok samvirkeorganisasjonene seg av, og myndighetene regulerte prisene (til en viss grad) i forhold til en vedtatt opptrappingsplan for bøndenes inntekter. Etter Stortingsmelding nr 14 var det rimelig klart hva og hvordan nordlandsbonden skulle drive, og hva inntektene ville bli. Kompetansekravet var å ha fokus på god agronomi gjennom kjennskap til jord- og plantekultur for landsdelen, og husdyrhold, fôr- og fôringsspørsmål, avl og helse. Dessuten var det viktig med kjennskap til organisasjonsarbeid. Økonomisk styring var imidlertid knapt 6

8 prioritert. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom at det ikke har vær krav til driftsregnskap på gårdsbruk, slik at virksomheta kunne styres ved hjelp av økonomiske verktøy. 2.2 St.prp. nr. 8. Det neste, store politiske skillet innen norsk landbrukspolitikk kom gjennom Stortingsproposisjon nr 8. Den baserte seg på Alstadheimutvalgets utredninger (NOU 1991:B). Bakgrunnen for denne var i grove trekk todelt. For det første ville regjeringa at landbruket skulle ta del i den innstramminga i norsk økonomi som både internasjonale og nasjonale konjunktursvingninger på slutten av 1980 tallet gjorde nødvendig. For det andre, og kanskje viktigst grunn, var at norsk landbrukspolitikk måtte være forenelig med å møte de økonomiske utfordringer som landet som helhet står for. I klartekst betydde det at landbruket måtte tilpasse seg nye internasjonale rammevilkår som var i ferd med å bli forhandla fram i GATT (senere WTO) og EU (Almås 2002). En tredje årsak var at det etter hvert var reist klar kritikk mot landbruket som forurensningskilde og ei for svak fokusering på miljøspørsmål, og at den kraftige opptrappinga og effektiviseringa som kom etter opptrappingsvedtaket midt på 1970 tallet, hadde ført til en produksjon som lå over det markedet etterspurte, St.prp. nr 8 har sin hovedvekt på omstilling og bøndene som selvstendige næringsdrivene. Det forventes at bøndene selv må evne å drive sin virksomhet slik at de får et tilfredsstillende utkomme gjennom de rammevilkår myndighetene setter. Det er med andre ord en legitimering av en mer markedsretta politikk som skjer, og som setter sluttstrek for den planøkonomiske tenking som stortingsmelding nr 14 sto for, selv om den fortsatt preget forhandlingene i årene etter at St.prp. nr 8 var vedtatt i Stortinget. Noen av hovedelementene i St.prp. nr 8 med betydning for bondens kompetansebehov i forhold til tidligere landbrukspolitikk er å skape et mer robust landbruk gjennom å: o Ansvarliggjøre bøndene som selvstendige næringsdrivende med eget ansvar for tilpasningen til de rammevilkår som til enhver tid gjelder o Styrke utdanningstilbudet over grunnskolenivå, særlig på de områder hvor nye utfordringer stiller nye krav til kunnskap. o Øke konkurransekrafta på hjemmemarkedet i forhold til reduserte importskjerminger, og la prismekanismen i sterkere grad styre balansen mellom tilbud og etterspørsel. Effektivisere omsetnings og foredlingsledd og øke kvalitetsstandarden. o Arealbruk og jordbruksproduksjon må tilpasses naturens og miljøets bæreevne bedre o Bedre utnytting av kapital og investeringer (økonomisk styring) o Større vektlegging av miljøvennlige produksjonsformer (for eksempel økologisk landbruk) o Vektlegge produktutvikling, nyskaping og markedsorientering. 7

9 Dette innebærer at basisproduksjonen fortsatt vil vektlegges sterkt og dermed også kreve like gode fagkunnskaper som tidligere. I tillegg signaliseres nå en politisk dreining der o kravene til økonomisk styring i forhold til investeringer, rammevilkår og etterspørsel/omsetningsmuligheter må være som hos andre selvstendig næringsdrivende. o Ei sterkere satsing på miljøvennligere produksjon som stiller krav til grundigere kunnskap for å utnytte agronomi og økologiske samspill i produksjonssyklusen. o At landbruket nå skal ses på som en del av ei mer helhetlig bygdeutvikling, der produktutvikling både innenfor landbruket og i tilgrensede ressursområder, nyskaping og markedsorientering skal stimuleres gjennom virkemiddelbruken. Dette krever ytterligere kunnskaper innen flere sider av næringsmiddelteknologien, innovasjons- og entreprenørskapssektorene og ikke minst markedskunnskap som omfatter både markedsanalyse og markedsføring. Diskusjonene i landbruksmiljøet gikk høylytt etter at St.prp. nr 8 ble lagt fram, og siden kompetansebehovet spesielt er nevnt som et viktig element for å imøtekomme de nye utfordringene, må det forventes at ansvarlige for landbruksutdanninga tok dette inn over seg og fikk de nye områdene bakt inn i fagplanene umiddelbart. 2.3 Stortingsmelding nr 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon. Høsten 1999 la regjeringa fram Stortingsmelding nr 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon. Denne er på de fleste områder ei videre oppfølging og konkretisering av St.prp. nr 8. Meldingen legger vekt på landbrukets samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken. Et nytt begrep innen norsk landbruk ble innført: Det multifunksjonelle landbruket. Dette innebar at landbruket i tråd med samfunnets behov skal: o Produsere helsemessig trygg mat av høg kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser o Produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringas totale ressurser o Produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø - og kulturgoder, og ei langsiktig matforsyning. Å produsere helsemessig trygg mat av høg kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser betyr at forbrukerne skal sikres en stabil og fullgod matforsyning, som også omfatter både mengde, kvalitet og pris, at den er trygg og produseres på en både etisk og økologisk forsvarlig måte. Det framheves også 8

10 at trekk i samfunnsutviklinga og økt kjøpekraft hos forbrukerne gjør at produktutvikling og bredde i vareutvalget får økende betydning. Å videreutvikle produksjon av andre varer og tjenester ut fra næringas totale ressurser, innebærer et enda sterkere varsel om at entreprenørskapen innen landbruket må stimuleres, og at nye markeder må finnes og utnyttes med tanke på å få til lønnsomme virksomheter uten store tilskudd. Dette vil også kreve ny grunnleggende kunnskap hos utøverne på flere områder. I meldinga er noen av disse områdene nevnt: o Hesten i landbruket. Stallutleie, fôr, rideinstruksjon, produksjon av utstyr, fritidstilbud, grønn omsorg, rekreasjon, turisme, avl osv. o Ferskvannsfisk som næringsvei. Yrkesfiske med direktesalg eller foredling, utleie av fiskerettigheter. o Grønn omsorg. Arbeidstrening, skoletilbud for elever med tilpasningsvansker, fosterhjem, andre tilbud innen sosial og helsesektoren. o Bygdeturisme Å produsere fellesgoder som livskraftige bygder og et bredt spekter av miljø - og kulturgoder betyr i tillegg til næringsmessig allsidighet og tradisjonsbæring gjennom nye produkter, at kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet skal vedlikeholdes. Dette fører en ny dimensjon inn i landbruket, fordi kulturlandskap og biologisk mangfold har vært en konsekvens av den drifta som har vært, og selv om reiselivsnæringa har utnyttet landskapsbildene for å lokke turister til landsdelen, har bøndene bare i begrensa omfang sett noe næringspotensial i kulturlandskapet. Nå forventes det at de greier å skape næring ut av dette. I meldinga gir myndighetene til kjenne at de er oppmerksom på at utdanning og rekruttering må tilpasses skiftende utfordringer og oppgaver, og at det er viktig for å lykkes med omleggingen av landbruket at denne er kunnskapsbasert. Dette gjelder enten det er en yrkesretta eller mer teoretisk retta profil på opplæringa. St.meld.nr 19 tar inn over seg at Nord Norge har spesielle vilkår for landbruk i forhold til resten av landet. Disse er av klimatisk, geografisk og strukturell karakter. Derfor ble det oppretta et eget kompetansesenter for nordnorsk landbruk, lokalisert i Tromsø ved Planteforsk sin avdeling Holt. Kontakten med de videregående skolene har i første rekke skjedd gjennom Nordnorsk kompetansenettverk som ble etablert i Både Kleiva og Vefsn var gjennom OPUS landbruk involvert i nettverket, men har falt ut etter at OPUS landbruk ble oppløst. Med Nordland er det imidlertid fortsatt kontaktpunkter ved Planteforsk Tjøtta fagsenter og Opus Lofoten som har vært 9

11 svært aktive. Nordnorsk landbruksråd har også bedt fagsentret se på videreutvikling av naturbruksskolene, men det arbeidet er ikke kommet i gang. 2.4 EU, WTO og landbruket i Nordland Det er svært vanskelig å gi en objektiv beskrivelse av hvordan landbruket i Nordland vil bli påvirket av forholdene til EU og /eller WTO, fordi det foregår nærmest kontinuerlige forhandlinger hvor ulike forslag blir lagt fram og diskutert. Så lenge det ikke er gjort detaljerte avtaler som gjør det mulig å foreta konkrete beregninger og konsekvensvurderinger for landbruket i ulike deler av Norge, er det uråd å være kategorisk i slutningene. Derfor må vurderingene gjenspeile det store engasjementet som særlig WTO forhandlingene har skapt hos næringspolitikerne, og fordi det i denne sammenheng er viktigere med de dreiningene rammeavtalene signaliserer enn de detaljerte virkningene, er det grunn til å vektlegge de synspunktene politikerne har på dette stadiet. Norges handelspolitiske forhold til EU landene reguleres i vesentlig grad gjennom EØS avtalen, men landbrukspolitikken er ikke en del av denne. EUs landbrukspolitikk kan likevel bli gjort sterkt gjeldende for Norge, ut fra det standpunkt EU har tatt i WTO forhandlingene om landbruk. Slik som forholdene er nå vil det derfor være WTO som vil ha størst umiddelbar betydning for utviklinga av landbruket i Norge, men om landbruk blir trukket inn og blir en del av EØS avtalen, eller at Norge om noen år blir medlem av EU, vil også EUs landbrukspolitikk få konsekvenser for våre forhold WTO avtalen WTO (World Trade Organisation), arbeider for å få til en felles handelspolitisk avtale som gir alle land de samme rettighetene for salg av sine produkter i et felles verdensmarked. Det innebærer bl.a. at enkelte land bare i avgrensa grad kan etablere tilskuddsordninger eller opprette tollmurer som hindrer andre i å komme inn på deres markeder, eller gir produksjonstilskudd som er konkurransevridende. For landbruket har dette vært særlig vanskelig fordi det har så stor nasjonal betydning og er så differensiert mellom ulike land. For Norge, som har etablert sitt landbruk ut fra planøkonomisk tenking der produksjonen er fremma gjennom importforbud, produksjonsstimulering og regionalisering, har forhandlingsopplegget i WTO vært vanskelige. 10

12 Rammene i WTO avtalen er bygd rundt 3 bokser, som for norske forhold har følgende innhold: o Gul boks: Skjermingsstøtte og direkte prisstøtte o Blå boks: Tilskudd til areal- og kulturlandskap, distriktstilskudd for melk og kjøtt, driftstilskudd i melkeproduksjonen og husdyrtilskudd o Grønn boks: Andre lite handelsdrivende; LUF midler, velferdsordninger, FoU-støtte, og lignende. Det er 147 land som forhandler, og de er nå enige om en rammeavtale som har følgende hovedelementer (WTO 2004): 1. Kraftige reduksjoner i / fjerning av gul boks (grensevern skjermingsstøtte og direkte prisstøtte) 2. Reduserte muligheter for støtte til blå boks 3. Grønn boks tillates, men med begrensninger i innhold og volum Fra norsk side er det sammen med de såkalte G10 landene (Bulgaria, Island, Israel, Japan, Korea, Liechtenstein, Mauritius, Sveits og Taiwan) framholt at det må legges vekt på at det må kunne tas omsyn til de ulike produksjonsforholdene som jordbruksproduksjonen foregår under. (Ministermøte, 5. juli 2004). I den avtalen som foreligger er det åpnet for videre diskusjoner om fortsatt skjerming av viktige nasjonale produksjoner. Om Norge vil få vår tradisjonelle melk og kjøttproduksjon inn under dette gjenstår å se, men selv om det volummessig ikke vil ha betydning i den europeiske totalproduksjonen, er det vel heller tvilsomt at det gis unntak for disse områdene. For Norge blir det i alle fall en oppgave å foreta omprioriteringer til støtteordningene fra gul og blå boks til grønn boks. Dette vil automatisk bety en sterkere konkurranse fra utlandet, og føre til at norske bønder må opp i volum og auke effektiviteten dersom de skal være konkurransedyktige på basisproduksjonene. For Nordland innebærer det som nevnt tidligere, fortsatt og sannsynligvis ei forsterka avskalling av antall enheter med tradisjonell gårdsdrift. Sannsynligheta for at også totalproduksjonen går ned som følge av geografiske, strukturmessige og arronderingsmessige forhold er også stor, fordi det umuliggjør sammenslåing til store nok enheter. Dette fører da samla til at behovet for bønder med tradisjonell landbruksutdanning vil avta, selv om andelen bønder med landbruksutdanning skulle øke i forhold til dagens nivå. Derimot vil det bli sterkere behov for utdanning i områder som nordlandslandbruket fortsatt kan handtere, og som også de internasjonale avtalene ønsker å støtte. 11

13 2.4.2 EUs landbrukspolitikk NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1016/2004 EUs landbrukspolitikk er svært omfattende og har vært under kontinuerlig endring siden den første felles landbrukspolitikk ble vedtatt på Streasakonferansen i 1958, og trådte i kraft i Siste reformvedtak ble gjort 26. juni Hovedelementene i denne er følgende (SCADPlus 2004): En enkel utbetaling per bedrift uavhengig av produksjon, begrensa produksjonskobla elementer kan bevares for å unngå at produksjon legges ned. Tilskuddet kobles til overholdelse av normer for miljø, matvaresikkerhet, dyre- og plantehelse, dyrevelferd og krav om at landbruksareal skal holdes i god hevd. En styrka politikk for utvikling av distriktene med flere EU midler, nye foranstaltninger for å fremme miljø, kvalitet og dyrevelferd, og for å hjelpe bøndene med å oppfylle EUs produksjonsnormer fra og med En nedsettelse av de direkte betalinger til større bedrifter, for å finansiere den nye politikken for utvikling av distriktene. En mekanisme for finansiell disiplin for å sikre at det landbruksbudsjettet som fortsetter fram til 2013, ikke overskrides. Revisjon av markedspolitikken innafor den felles landbrukspolitikk: o Asymmetriske prisnedsettelser i melkesektoren. o Halvering i de månedlige forhøyelser i kornsektoren o Reformer vedrørende ris, hard hvete, nøtter, potet og tørrfôr. Opphevelsen av sammenhengen mellom støtte og produksjon er ment å gjøre bøndene mer konkurransedyktige og markedsorienterte, samtidig som det gir dem den nødvendige inntektsstabilitet. Denne reformen er også et ledd i de pågående WTO forhandlingene, for å styrke EUs posisjon. Dette vil, og særlig etter utvidelsen av EU, bety at dersom Norge under reforhandlinger av EØS avtalen må trekke inn landbruk for å få markedsadgang på fisk, så vil svært rimelige matvarer av høg kvalitet, både i forhold til miljø- og forbrukerpreferanser, være klar for vårt marked. For landbruket i Nordland vil dette forsterke effekten av forslagene i WTO avtalen, og dermed presse det konvensjonelle landbruket inkludert foredlingsleddet enda mer enn nevnt over. Det blir derfor enda viktigere for oss å få til ei omlegging som stimulerer til utvikling av nye, eller forbedring av eksisterende produkter, med bakgrunn i våre produksjonsbetingelser og kultur, og også greier å bringe dette inn i et betalingsvillig marked hvor det spesielle er konkurransefordelen. Dette innebærer at framtidas bønder må ha en svært høg og sammensatt kompetanse på andre områder enn den konvensjonelle bonden trenger. 12

14 Vår nasjonale landbrukspolitikk tar i stor grad inn over seg de internasjonale forholdene, men kan foreta prioriteringer innenfor disse. Endringer i tilskuddsordningene fra produksjonsrelaterte til mer produksjonsuavhengige og mer miljøretta støtte, er et direkte utslag av krav fra WTO. En sterkere fokusering på det multifunksjonelle landbruket er også en effekt av dette, men samtidig er det helt klart at stimuleringa til at de enhetene som skal drive med konvensjonelt landbruk må bli betydelig større enn dagen bruk. 2.5 Politisk oppfølging og videreføring Oppfølginga av de landbrukspolitiske vedtaka i St. meld. nr 19 vises tydelig gjennom St.prp. nr Dersom de forvaltningsmessige tiltaka holdes utafor, er fokus retta på følgende punkter: Driftsenhetene for det tradisjonelle landbruket skal bli enda større og mer effektiv for å få ned kostnadene og tilfredsstille internasjonale markedsforhold. Det skal legges stor vekt på innovasjon og entreprenørskap for å opprettholde sysselsetting og bosetting på bygdene, samt auke utbudet av varer og tjenester basert på gårdens ressurser. All produksjon og forvaltning av landskapet skal skje på en miljøvennlig måte for å hindre næringstap, bevare kulturlandskap og biologisk mangfold. Økologisk landbruk skal fortsatt stimuleres til å nå de nasjonale måla. For å få fortgang, nyskaping og kommersialisering som forventa, er det etablert et eget program som kalles Landbruk Pluss. Dette programmet har 5 strategier som det satses på for å realisere nye muligheter: 1. Forenkling av regelverk 2. Økt kunnskap 3. Markedsorientering 4. Lokal styring 5. Kommunikasjon For strategi 2 økt kunnskap vektlegges kombinasjonen mellom utdanning og forskning som grunnlag for næringsutvikling i bygdene: Stimulere til utvikling av utdannelsestilbud og økt bruk av forsknings- og utredningskompetanse som grunnlag for næringsutvikling i bygdene. Dette arbeidet må knytte utdanningsinstitusjoner og forskere nærmere til utviklingsaktørene. Dette understreker en politikk hvor framveksten av nye landbruksbaserte næringsveier må være koblet til det ypperste av kunnskaper som finnes innen hver fasett av et sammensatt område (produksjon, foredling, kvalitet, miljø, marked, entreprenørskap, økonomi osv), for å kunne lykkes i en 13

15 konkurranseutsatt posisjon. I en engelsk undersøkelse ble det dokumentert at bruk med tilleggsnæringer hadde brukere som både var yngre og hadde bedre utdanning inne agronomi, ledelse, marked og finans. "...those farm owners with a portfolio of business interests had distinctive personal characteristics. They were both more likely to be younger and better trained in agriculture, management, marketing and finance than their monoactive peers." (Carter, 1998: 29) Regionale signaler Landbruksnæringa i Nordland har på fagpolitisk-, forvaltnings- og FoU nivå vært aktive i arbeidet med å analysere, informere og tilrettelegge for konsekvensene som de politiske signalene vil ha for vårt landbruk. Med god støtte fra landbrukets faglige og økonomiske organisasjoner og fylkesmannens landbruksavdeling, har Nordlandsforskning utarbeidd flere rapporter og foredrag med formål å øke kompetansen og lette mulighetene for å lykkes i omstillingene. Oversiktsmessig er noen av disse presentert i tabell 1 under. Tabell 1. Oversikt over noen sentrale publikasjoner rettet mot omstillingsbehov og muligheter i landbruket. Tittel Publikasjon Forfatter Entrepreneurship in regional food production Nf-rapport nr 26/2003 Odd Jarl Borch og Lars Rønning (eds.) Produksjonsvariasjon og forbedringspotensial i nordnorsk NF- arbeidsnotat 1005/2004 Åsbjørn Karlsen, Bjørn Brastad og Helge Øksendal melkeproduksjon Multinæringsaktivitet på norske gårdsbruk NF arbeidsnotat Lars Rønning Mot et mer robust distriktslandbruk styringsutfordringer og kunnskapsbehov i småskala landbruk. 1013/2004 NF rapport nr 30/2000 Åsbjørn Karlsen og Odd Jarl Borch Scenarier for landbruket i Nordland NF rapport nr 2/2003 Bjørn Brastad, Agnar Hegrenes, Lars Rønning, Ole Kristian Stornes, Liv Marit Årseth Fra hobby til næring NF rapport nr 24/1997 Odd Jarl Borch og Monica Iveland Strukturen innenfor produksjon og distribusjon av potet i Nord - Norge Utvidete kvalitetskrav i verdikjeden. Utfordringer for primærproduksjonen Farm - based entrepreneurs. Hvat triggers the start-up of new business activities? NF rapport nr 16/1999 Landbruksøkonomisk forum (LØF) 3/2000 Journal of small business and enterprise development 10(4)/2003 Odd Jarl Borch, Monica Iveland, Åsbjørn Karlsen og Gisle Solvoll Odd Jarl Borch og Åsbjørn Karlsen Gry A. Alsos, Elisabeth Ljunggren og Liv Toril Pettersen I januar 2003 ble en del av dette presentert under seminaret Bonden som bedriftsleder. Her ble det trekt opp hvordan utviklinga innen landbruket har vært og hvordan den sannsynligvis vil komme til å gå. Behovene for kompetanse for å kunne handtere de faglige og samfunnsmessige utfordringene ble 14

16 presentert, og dette ga også startsignal for konferansen Arktisk landbruk februar Her ble det vist at landbruket i Nordland har muligheter til å videreutvikles både i tradisjonell og multifunksjonell retning, men også at kompetanse innenfor flere områder er nødvendig for å lykkes enten det gjelder utviding av eksisterende virksomhet eller nyskaping. Skjematisk kan dette illustreres som i figur 1 under: Multifunksjonell næringsvirksomhet Kontraktssalg Kompetanse innen entreprenørskap Driftsoptimal isering og oppskalering. Driftsfaglig kompetanse Samdrifter eller driftssammenslåing Kompetanse innen organisasjon og ledelse Produksjons- og markedskompetanse Figur 1 Kompetansekrav med stigende aktivitetsnivå inn mot marked (etter Borch 2004) Figuren skal illustrere at etter hvert som utviklinga i landbruket går mot sterkere markedskontakt, utviding av bruksstørrelse eller økning i produksjons og foredlingsnivå, øker også behovet for kompetanse på flere plan. For naturbruksskolene bør det omfattende utredningsarbeidet som er gjort i samarbeid med næringsorganisasjonene og forvaltningsapparatet gjenspeiles i kurstilbudet slik at elevene gjennom utdanninga blir best mulig skolert og forberedt på det som forventes av dem som næringsutøvere eller andre funksjoner innen landbruksnæringa. Nordland fylkeskommune har som skoleeier selvfølgelig hatt en tett dialog med naturbruksskolene innen landbruk, både i forhold til iverksetting av faglige tilbud, og fysiske tilrettelegginger. De politiske vedtak er i stor grad basert på faglige utredninger. I 1998 la et utvalg fram ei omfattende innstilling om Landbruksutdanning i Nordland, etter at fylkestinget i sak 109/96 hadde vedtatt ei kartlegging av hvilke behov som forelå for omstruktureringer/modernisering av landbruksskolene for at disse skulle fungere som kompetansesenter innen landbruk/skogbruk. I utredninga trekkes det opp 15

17 flere retningslinjer innen sentrale punkt, som behovet for utdanningsplasser, etterutdanning, praksisopplæring, internatdrift, gartnerutdanning, skogbruksutdanning, økologisk landbruk og gårdsbruk/gårdsdrift som undervisningsarena. Nordland fylkesting behandla utredningen i sak 27/98. I forhold til de vedtak som den gang ble gjort konstanteres at aktiviteten ved maskinførerskolen på Vikeid er lagt ned (Sak 49/03) (men forsøkes videreført som privatskole), og at det samme er skjedd med det økologiske tilbudet ved Vefsn, grunnet dårlig søkning. I kommentarene til utredninga går det også fram at den foreslåtte kapasiteten på antall elevplasser på 300 reduseres til 250. Det som imidlertid er entydig er at både Kleiva og Vefsn ses på som nødvendig for å gi et tilfredsstillende tilbud innen naturbruk i framtida. Dette gis også høringsinstansene sin støtte til. Et nytt utvalg ble i fylkesrådssak 110/2000 oppnevnt med mandat som særlig omfatta skolegårdsbruket, medvirkningsmuligheter fra næringa, mulighet for kostnadsredusering, og dimensjonering av tilbudet ut fra bruksenheter. Utvalget ga sin innstilling i desember 2000, og støtter tidligere utvalg om at gårdsbruket er vesentlig for å få til ei god opplæring og må opprettholdes, men at antall produksjoner og omfanget av disse vurderes. Ellers erkjenner dette utvalget at behovet for elevplasser ikke er mer enn vel halvparten av det fylkestinget vedtok i sak 27/98 (250 plasser). Inkludert i dette ligger grunnkursklassene. Fylkeskommunen har imidlertid iverksatt ei ny ordning (Losa) som gir et desentralisert tilbud innenfor naturbasert grunnkurs. Her gis elevene muligheter til å ta grunnkurs nærmere heimplassen, og under veiledning fra lærer og med praksis hos lokale virksomheter. Dette tilbudet omfatter nå 86 elever fordelt på 9 studieretninger. Av disse elevene er det bare to som tar grønn naturbruk. Imidlertid er det ved Nordland fiskerifagskole et tilbud som gjør at elever som går der kan ha landbrukspraksis, og slipper å reise hjemmefra i grunnkursperioden. Utredningene og de påfølgende vedtakene tar lite inn over seg nye retninger i landbrukspolitikken og de behov disse fører med seg. Hovedvurderingene er lagt i forhold til tradisjonell landbrukstenking. Det er også vanskelig å se at vurderingene om å benytte landbruksbedrifter utenom skolebruket som opplæringsbedrifter, er vurdert med tanke på om kostnader som i dag er knyttet til to relativt store og omfattende skolegårdsbruk vil være lavere dersom andre metoder som tar i bruk bedrifter utenom skoleeiendommen benyttes. På fylkeskommunens nettside (www.utkantskole.no) trekkes imidlertid opp visjoner i forhold til Losa: Dette undervisningstilbudet vil i kraft av sin organisering ved bruk av moderskole kunne gi fullverdige utdanningstilbud for de fleste grunnkurs i den videregående skolen, og etter hvert som teknologien tillater det vil nettundervisningen også ta i bruk såkalte virtuelle klasserom, slik at elevene får stadig nærmere kontakt med sine veiledere. 16

18 Oppsummering politiske signaler Både de nasjonale og de internasjonale vedtak og signaler er entydig om at landbruket blir mer markedsorientert uten ubegrensa muligheter til skjermingsstøtte eller produksjonsstøtte. Norske myndigheter maner til innovasjon, nytenking og entreprenørskap for å utnytte gårdens totale ressurser og skape ny næringsaktivitet på eiendommene. Det åpnes videre for større enheter i basisproduksjonene, og er et sterkt signal om at konkurranse på pris og volum vil bli forsterket framover. For nordlandsbonden er dette særlig dramatisk, fordi den landbrukspolitikken som har vært ført de siste 25 åra, har stimulert til en spesialisert landbruksproduksjon i et svært forutsigbart, rammestyrt og til dels skjerma system. Ei så kraftig dreining av landbrukspolitikken fra planøkonomi til markedsøkonomi og brei satsing i forhold til naturbasert bygdeutvikling, vil sette helt nye krav til kunnskap hos framtidige naturbasert næringsvirksomhet. Det har fra regionalt hold vært fokusert på de endringene som er lansert, og det er laga ei rekke utredninger over hvordan dette vil virke inn på nordlandsbonden, og ikke minst behovet for kompetanse på flere områder. De utredningene som fylkeskommunen har fått gjort tidligere angående landbruksskolene, har i vesentlig grad hatt fokus på det tradisjonelle landbruket, og mindre opptatt av de nye signalene 2.6 Strukturell utvikling. Den strukturelle utviklinga gir signal om hvordan rekrutteringsbehovet vil være framover, og det må derfor ses både på utviklinga av strukturene innenfor den tradisjonelle utviklinga, og hvordan utviklinga i det multifunksjonelle landbruket gjennom landbruk pluss satsinga går. For Nordland som i øvrige deler av landet har utviklinga generelt vært: Synkende antall bruk i konvensjonelt landbruk Økende arealstørrelse på brukene i konvensjonelt landbruk Raskt økende allsidighet i nye produksjoner Innledningsvis ble det fokusert på at bøndene i fylket slett ikke har vært negativt innstilt til satsing og fornying. I tabellen under er det vist hvordan utviklinga i bruksenheter har vært etter at Stortingsmelding nr 14 ble vedtatt. Tabell 2. Utvikling av antall bruksenheter i Nordland etter at St meld nr 14 ble vedtatt Antall bruk Her går det fram at det har vært en nedgang på 5834 bruk på 24 år, bare de siste 3 årene er det lagt ned 271 enheter pr år. Denne utviklinga er ikke ensidig negativ for produksjonen, for i hele denne perioden 17

19 har det totale jordbruksarealet holdt seg oppe eller sågar økt litt, og gjennomsnittsbruket i Nordland er nå på 200 dekar dyrka jord. Det er andelen av store bruk som vokser, men enda er det slik at av de bruka som fortsatt er i drift er det ei overvekt av relativt små enheter, slik figur 2 under viser Fordeling etter bruksstørrelse 1200 Antall bruk dekar dekar dekar dekar dekar Bruksstørrelse i dekar 500 dekar og over Figur 2. Fordeling av bruk i Nordland etter størrelse Kilde: SLF Det er den utviklinga av bosetningen og fagmiljø som følger ei slik utvikling som skjer innenfor det konvensjonelle landbruket som er negativt. For at disse enhetene fortsatt skal kunne være i drift, er satsinga på flerbruksnæringer lansert, og det innebærer også at selv om brukene med konvensjonell landbruksproduksjon øker i volum, åpner det for nyskapinger på både disse og ikke minst mindre tilgrensede enheter. Siden satsingen på flerbruksnæringer ikke har vært fokusert næringsmessig før de siste åra, har vi enda ikke tilstrekkelig tallmateriale til å vurdere hvordan utviklinga med tilleggsnæringer og særlig nyskapende virksomheter bygd på gårdsbruket har utviklet seg for Nordland. Allsidighet er vanskelig å måle i forhold til areal, fordi den oftest ikke er så arealkrevende. Vurdert ut fra tradisjonelle småskalanæringer som hagebruk har for eksempel arealet til potet og hagebruk blitt halvert i forhold til totalt areal i perioden (fra ca 10 % til ca litt under 5%). Går en derimot inn og ser på hva flernæringsaktiviteten innen husholdet betyr for næringsaktiviteten blir situasjonen en helt annen, og dette er trekk som har betydning for utdanningsretningene. 18

20 En undersøkelse som Nordlandsforskning har gjort (Rønning 2004) ut fra tall fra SND/IN, viser for hele landet at dette er et område i sterk vekst, og indikerer også at kompetansebehovet er mer sammensatt enn det som har vært vanlig innafor landbruksnæringa. Tabell 3. Aggregerte tall som viser betydningen av anna næringsvirksomhet i gårdshus holdningen (e. Rønning 2004) Andel i Driftsoverskudd Sysselsetting kategori % Omsetning (mill. kr.) (mill. kr.) Antall personer Årsverk á 1845 timer Landbruksrelatert: Matproduksjon 8, Leiekjøring 9, Gårdsturisme 14, Annet gårdsrelatert 14, Totalt landbruksrelatert 47, Ikke landbruksrelatert: Byggevirksomhet 9, Anleggsvirksomhet, transport 14, Regnskap, revisjon, konsulent 8, Annet 21, Totalt ikke landbruksrelatert 53, Totalt 100, Tabellen viser at anna næringsvirksomhet bidrar betydelig til både økonomi og sysselsetting på landsbasis. Materialet gir ikke grunnlag for å trekke ut Nordland spesifikt, men det er neppe særlig forskjell selv om markedet i mer sentrale strøk kan være noe bedre. På landsbasis er antall sysselsatte personer i alternative landbruksrelaterte næringer 34,6 % av antall bruk som søkte arealstøtte i Overført til Nordland utgjør det 1130 personer, eller 375 årsverk. Om også ikke landbruksrelatert næringsvirksomhet med utspring i gårdsbruka tas, med blir tallene mer enn doblet. Nå vil det alltid være noen virksomheter som ikke søker arealstøtte, og dermed vil tallene i realiteten være noe lavere. Likevel, sett ut fra strukturene i landbruket, kombinert med en del naturgitte forhold, burde Nordland ha gode forutsetninger for å gjøre mer ut av nye næringer. Både politisk og næringsmessig er dette allerede satt på dagsorden. Arktisk landbruk, Lofotmat, Bondens marked, Grønn omsorg og landbruksbasert reiseliv er overbygninger og tilbud som er i aktivitet. Ved å stimulere ytterligere til satsing i denne retninga, vil den veksten i ny næringsvirksomhet bidra sterkt til å demme opp for nedlegging av bruk, og ikke minst hindre fraflytting fra bygdene. Som vist tidligere (Carter 1998), 19

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

for arktisk landbruk

for arktisk landbruk Forskningsutfordringer for arktisk landbruk Bjørn Mathisen Nordnorsk Landbruksråd Utviklingstrender Klimaendringer Tørke Flom Matproduksjonspotensialet forskyves Markedsutviklinga Melk Kjøtt Underskudd

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Rekruttering og kompetanse i landbruket

Rekruttering og kompetanse i landbruket Rekruttering og kompetanse i landbruket Landbruk i ny tid krever ny kunnskap. Innlegg ved John Luktvasslimo Avdelingsleder Mosjøen vgs. 26.4.2012 24.05.2012 1 Hva sier landbruksmeldinga om behovet for

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Kompetansetilbud for landbruket

Kompetansetilbud for landbruket Kompetansetilbud for landbruket Presentasjon strategiseminar Drammen, 23.8.2012 Bjørnar Sæther 1.amanuensis økonomisk geografi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Forsker Østlandsforskning

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Rekrutteringsprosjekt Landbruk Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen

Detaljer

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Dagskonferanse om landbruk og rekruttering Er landbruksskolene en rekrutteringsarena for landbruket. Utfordringer sett fra naturbruksskolen Innlegg

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Lars Morten Rosmo Styreleder, Grønn forskning Leder, Midtnorsk Samarbeidsråd mobilisering og tilrettelegging for forskning

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 12.03.2008 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim

Detaljer

UTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM. Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas

UTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM. Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas UTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas Innhold 1. Om prosjektet Bakgrunn, formål, mulige bidrag 2. Undersøkelsesmodell:

Detaljer

Hvor er vi? Oppsummering av status

Hvor er vi? Oppsummering av status Hvor er vi? Oppsummering av status Ferskvannsoppdrett 2007 Gardermoen Rica Hotell 14.-15.mars --------------------------------- Einar Lund Nærings- og distriktssjef Bioforsk Agenda i) Bioforsk og vår rolle

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Storsteigen VGS kompetansesenteret for fjellandbruket

PROSJEKTPLAN. Storsteigen VGS kompetansesenteret for fjellandbruket PROSJEKTPLAN Storsteigen VGS kompetansesenteret for fjellandbruket 1 1. Innledning Regionrådet for Fjellregionen består i dag av de sju kommunene Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os i Hedmark,

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014

Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Inneholder planer

Detaljer

Økt fokus på primær- og sekundærnæringene - tilbake til framtida? Og hva skjer med rettighetstilstanden?

Økt fokus på primær- og sekundærnæringene - tilbake til framtida? Og hva skjer med rettighetstilstanden? Økt fokus på primær- og sekundærnæringene - tilbake til framtida? Og hva skjer med rettighetstilstanden? Kompetansekafé Dragvoll 13.12.2013 Katrina Rønningen Hovedargument 1. Ny produktivisme og primærnæringsbasert

Detaljer

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.10.2015 UTVIKLING AV JORDBRUKET SOM BÆREKRAFTIG NÆRING Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Hvem vinner? satsingsvillighet i nordnorsk landbruk NF-arbeidsnotat nr. 1009/2007

Hvem vinner? satsingsvillighet i nordnorsk landbruk NF-arbeidsnotat nr. 1009/2007 Hvem vinner? satsingsvillighet i nordnorsk landbruk NF-arbeidsnotat nr. 1009/2007 av Lars Rønning 1 LANDBRUKSKONTAKTER I SPAREBANK 1, NORD-NORGE HELGELAND BRØNNØYSUND Banksjef Torstein Moe Tlf: 75 02 61

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellregionsamarbeidet Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellregionsamarbeidet (FRS) er et politisk nettverk. FRS er pådriver for en politikk som sikrer

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland. Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland. Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014 Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer