MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis vil det bli gitt orientering om status for Kopervik kirke v/kirkeverge Martha Lunde Medhaug. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 76/10 03/2825 ÅKRA PARK - GRUNNERVERV EKSPROPRIASJON 77/10 08/270 DISPENSASJONSSØKNAD, FORBUD MOT MOTORFERDSEL I UTMARK 78/10 07/2979 SUPPLERINGSVALG ELDRERÅDET 79/10 10/8 REFERATLISA 80/10 10/2088 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

2 Sak 76/10 ÅKRA PARK - GRUNNERVERV EKSPROPRIASJON Saksbehandler: Arvid K Seldal Arkiv: 611 &50 Arkivsaksnr.: 03/2825 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 76/10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret fatter ekspropriasjonsvedtak for gnr. 15 bnr. 23 og gnr. 15 bnr. 386 for gjennomføring av reguleringsplan for Åkra sentrum egengodkjent

3 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Sammendrag av saken: Forhandlinger med grunneiere som må avstå grunn til Åkra park har pågått i mange år. Det har i den senere tid lykkes å komme til enighet med de fleste gjenstående grunneierne om at prisen fastsettes av et skjønn (avtaleskjønn). For de parter som det ikke er inngått avtale med, vil det være hensiktsmessig å få disse behandlet samtidig og av samme skjønn, derfor søkes det om ekspropriasjonsvedtak for disse. Det gjenstår nå parter knyttet til to eiendommer, gnr. 15 bnr. 23 og gnr. 15 bnr Det er gitt tilsagn for at kommunen får statlig støtte til sikring av arealer til parken, men vilkår for dette er at parken og innløsning av areal da ses under ett. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Forhandlinger om innløsning av arealer som inngår i Åkra park har pågått i mange år. I møte 27/ ba kommunestyret administrasjonen om å starte arbeidet med grunninnløsning og planarbeid, og forutsatte da at dette ble gitt høy prioritet. Det har vært ført forhandlinger med grunneiene siden den tid. Prisspørsmålet er sentralt i saken. Etter å ha forhandlet en stund er det nå enighet om å la skjønnsretten avgjøre prisspørsmålet for eiendom gnr. 15 bnr. 1337, For eierne av gnr. 15 bnr. 23 er det inngått slik avtale med 4 av de 9 sameiepartene. Det vites ikke hvorfor de siste 5 sameiepartnerne ikke ønsker å inngå slik avtale. Eierne av bnr. 386 CK butikkdrift har dårlig erfaring med skjønn, og ønsker ikke å inngå avtale med kommunen, verken om salg eller å la skjønnsretten fastsette erstatningen. Avtalen knyttet til gnr. 15 bnr ble fremlagt for formannskap og kommunestyret 16/ Etter denne avtale ble godkjent av kommunestyret er det gjennom kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning gitt tilsagn om bistand/støtte på 50 % til grunnervervet, men forutsetter at dette skjer for hele parkområdet. Det er mulig at støtte også kan gis tilknyttet opparbeidelse av parken. Men om direktoratet vil gi slik støtte og hvor mye, vil vi ikke få et endelig svar på før de har fått en konkret søknad om dette. Slik søknad må inneholde opplysninger om hvilken opparbeidelse og hvilke tiltak og apparater som skal oppføres og hvor, samt kostnadsestimat for opparbeidelsen. Kommunen må først bli ferdig med planarbeidet tilknyttet dette, før en kan gå videre med dette. Kommunen eier fra før bnr. 46 og Det er inngått avtale med utbygger av Røysane angående bnr og 2113 om overtakelse av de deler som inngår i parken. Med dette disponerer kommunen ca. 55 % av arealene. Der det er inngått avtale om å la skjønnsretten fastsette erstatningen tilsvarende 23 % av arealene (3 eiendommer). De siste to eiendommene eier arealer som tilsvarer 22 % av parkområdet. Her skal nevnes at det er inngått avtale med 4 av 9 sameierparter for den ene av disse. Problemanalyse Det er ønskelig og hensiktsmessig å få ervervet og opparbeidet åkraparken samlet. Det er hensiktsmessig å la samme instans (skjønnsretten) fastsette erstatningen for samtlige parter. Side 3 av 14

4 Det vil også kunne oppleves urettferdig om en av partene skulle kunne få mer/mindre enn de øvrige parter på et senere tidspunkt. Direktoratet for naturforvaltning har vært på befaring på Karmøy 18/ Etter befaringen har vi fått tilsagn om 50 % støtte til sikring av arealer tilknyttet Åkraparken. Støtte for sikring av kun deler av parken kan vi ikke legge til grunn vil bli gitt. Formannskapet hadde den 26/ saken til behandling om en kunne starte prosessen med ekspropriasjon dersom det ikke lykkes å komme frem til avtale. Det vises til sak 35/10. Det ble i denne sammenheng fattet slikt vedtak; Formannskapet gir sin tilslutning til at for å få innløst hele arealet som inngår i Parkområdet på Åkra kan prosessene med ekspropriasjon gjennomføres. Kort tid etter ble de grunneierne det ikke var inngått avtale med tilskrevet, i forsøk på å inngå tilsvarende avtale som de øvrige parter har inngått. En av partene responderte med å inngå avtale, de andre har ikke respondert. Ei heller har de hatt kommentarer til forhåndsvarsel om ekspropriasjon. Vurdering: Fakta om de to eiendommene: Gnr. 15 bnr. 23. Eiendommen består av tre deler. Den ene ligger opp mot Åkra Sementstøperi (Hostø) og er på ca 16,9 da. En del ligger lenger opp i marka, og er på 20,2 da. Den delen som ligger opp til parken er på 4,1 da, og vises på kartutsnittet under. Det areal som medgår til parken er i underkant av 3,2 da. Kartutsnittet viser den teig av eiendommen som ligger i tilknytning til parken. Denne del av bnr. 23 brukes i dag til gressproduksjon (eng). Den del av bnr. 23 som ikke inngår i arealet til parken, er i reguleringsplanen angitt til adkomsveg og nær-lekeplass til omkringliggende boligtomter utskilt fra denne eiendom, se kartutsnitt under. Disse arealer inngår ikke i arealet som innløses. Side 4 av 14

5 De deler som inngår i parken av bnr. 23 og 386, er vist med firkantskravur på kartutsnittet over. Ifølge Oreigningslova 2 siste ledd kan vedtak om ekspropriasjon ikke gjøres uten at det må reknast med at inngrepet er tvillaust meir til gagn enn skade. Det foreligger stadfestet reguleringsplan i saken, og denne vurderingen skal og er ivaretatt i planprosessen med vurdering knyttet til denne. Tiltaket for å få lagt til rette for opparbeidelse av park i Åkra vil ha stor sammfunnsmessig nytte. Det konkluderes derfor med at vilkåret i Oreigningslova 2 er oppfylt. Side 5 av 14

6 Når det gjelder bnr. 386 er denne eiendom delt i to deler. Den ene er regulert til næringstomt og nyttes til dette, denne er på ca 0,4 da. Lokalene i den bebygde del av eiendommen huser i dag Gutenberg pub. Den andre del av eiendommen nyttes i dag som en del av parken og er på ca 0,4 da. Bnr. 386 består av to deler. Disse er uthevet i kartutsnittet ovenfor. Som det fremgår av karutsnittet nedenfor er godt halvparten av denne teig regulert til veg og parkeringsplass, og den resterende til park. Teigen ligger som en øy omkranset av bnr. 46 som eies av Karmøy kommune. Se kartutsnittet under der bnr. 46 er uthevet. Det vil være hensiktsmessig å se på innløsning av areal til veg og parkering samtidig med innløsning til park, for denne eiendom. I dag nyttes arealet til dette. Grunneier vil ikke kunne ta arealet i bruk i strid med reguleringsplanen. Det vil være naturlig å se på innløsning av denne teig som helhelt. Det vil være lite hensiktsmessig å måtte gjennom en ny prosess på et senere tidspunkt for å innløse restarealet. Reguleringsplanen ble godkjent i Dersom en ønsker å foreta innløsning senere gjennom ekspropriasjon, må reguleringsplanen opp til ny godkjenning i kommunestyret om dette blir etter Fordi lovgiver har bestemt at 10 år etter egengodkjenning faller grunnlaget for å gjennomføre ekspropriasjon etter planen bort. Side 6 av 14

7 Rådmannens kommentarer: Rådmannen vektlegger å få ervervet alt areal i en prosess, slik at involverte parter blir behandlet likt og av samme instans som de øvrige. Etter at arealene til parkområdet er innløst kan opparbeidelsen av parken skje i det tempo som økonomi og andre forhold tilsier det, og om nødvendig i flere byggetrinn. Rådmannens konklusjon: Det innstilles i henhold til forslag til vedtak. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 7 av 14

8 DISPENSASJONSSØKNAD, FORBUD MOT MOTORFERDSEL I UTMARK Sak 77/10 Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 08/270 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 77/10 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap gir Lars Erik Netland dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark. Vedtaket er hjemlet i LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6, og FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Dispensasjonen er tidsavgrenset frem til 30. oktober Tiltaket skal gjennomføres så skånsomt som mulig, og gjøres i løpet av 3 virkedager. Det skal brukes så små redskaper (traktor) at den noe gjengrodde traktorveien på 3 meters bredde nord for søkers eiendom skal benyttes.

9 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Kommunen har mottatt søknad om unntak fra forbud for bruk av motorkjøretøyer i utmark. Søker har tidligere fått avslag fra administrasjonen, begrunnet i manglende hjemmel til å gi dispensasjon fra forbudet. Søker ble informert om at det er nødvendig med en fyldigere søknad, og en politisk behandling av søknaden hans. Søker ønsker å bruke traktor til å kjøre ut mold på et ca 30x40 meter stort området i skogen ved huset sitt. Han vil bruke en traktorvei deler av stykket, men trenger å kjøre ca 50 meter ut i terrenget. Vedlegg 1, svart markering viser vei og påfyllingsområdet. Hensikten er å kunne så i grasfrø som vil egne seg godt som beite for rådyr. Dette er i sammenheng med annen foring av rådyr på dette området. Skadene som tiltaket vil påføre terrenget eller naboer i form av støy er meget små. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Søker er meget naturinteressert, og har vinterforet rådyr over en periode. Han ønsker å utvikle vinterforingen til også å gjelde en viltåker, hvor det er grasarter som er velegnet for rådyrbeiting. Problemanalyse Motorferdsel i utmark reguleres av LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Her gis kommunen anledning til å gi dispensasjon fra loven. Hva kommunen kan gi dispensasjon til styres av FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. I 2 listes det opp de tilfeller hvor det kan kjøres med motorkjøretøyer på barmark, utover det som står i lovens 4 første ledd. Videre i 5a nevnes tiltak hvor kommunen kan gi tillatelser. Ut fra dette har administrasjonen ikke hjemmel til å gi dispensasjon for motorferdselsforbudet. I 6 står det I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Behovet for viltåkeren må sies å være beskjeden. Det kan tenkes at vinterforingen kan redusere viltpåkjørsler med bil i Norheimsområdet, og at beiteskadene i hager og innmark reduseres. Skadene tiltaket vil påføre terrenget må sier å være svært små. Det er planlagt å kjøre inn mold, og legge denne over eventuelle hjulsporskader etter hvert som man fyller innenfra og ut. Side 9 av 14

10 Negative aspekt utenom det svært begrensede inngrepet er at økt rådyrtetthet kan gi større mengder hantikke (flått) i området. Det kan også tenkes at når dyrene tiltrekkes dette området, kan hagene i området få økt beiteskader. En stor tetthet av rådyr nær en vei kan også friste eventuelle tyvjegere til å felle rådyr ulovlig. Området er imidlertid tett opptil bebyggelse, så dette er lite trolig. Andre opplysninger Det legges ikke opp til at tiltaket krever vedlikehold. Søknaden ansees som et engangstilfelle. Verken grunneier og nærmest berørte nabo har innvendinger mot tiltaket, forutsatt at deres hage ikke blir fysisk berørt. Se vedlegg 2 og 3. Søknaden er vedlegg 4. Økonomi Ingen økonomiske utgifter for kommunen.. Vurdering: Samfunnsnytten av tiltaket er liten, men skadene vurderes som enda mindre. Rådmannen vil rå til at søknaden gis et positivt utfall, men at det stilles en konkret tidsramme for gjennomføring av tiltaket, samt krav til arbeidets utførelse, slik det framgår av forslag til vedtak. Arnt Mogstad Rådmann Side 10 av 14

11 Sak 78/10 SUPPLERINGSVALG ELDRERÅDET Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 07/2979 Feil! Bokmerkenavn er ikke angitt. Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/10 Eldrerådet /10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Som nytt medlem av eldrerådet etter Johannes Dybdahl velges:.

12 SAKSFRAMSTILLING Medlem av Karmøy eldreråd, Johannes Dybdahl, tidligere bosatt på Karmøy med postadresse Karmsund, har den blitt registrert som flyttet til Haugesund kommune. Dybdahl har den muntlig gitt beskjed om at han trer ut av eldrerådet. Etter kommunelovens 16.3 skal det velges nytt medlem når et annet medlem trer endelig ut jfr kommunelovens Den formelle oppnevningen av eldrerådet foretas av kommunestyret. I følge eldreråds- lovens 2 skal alderspensjonistene være i flertall, og det politiske styrkeforholdet i kommunen skal ikke være avgjørende for sammensetningen. Medlemmene i eldrerådet har vært 3 kvinner og 4 menn. En kvinne og en mann er varamedlem. Medlemmer i eldrerådet for resterende periode : Arne Andersen, Kopervik (leder) Mimmi Lande, Avaldsnes (nestleder) Magne Melkevik, Karmsund Aksel Mørch, Vedavågen Odny Opsal, Skudeneshavn Klara Sand, Åkrehamn, nytt medlem Varamedlemmer: 1. Unni A. Wathne, Kopervik 2. Harald Hausken, Torvastad Side 12 av 14

13 Sak 79/10 REFERATLISTA Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/8 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 79/10 Formannskapet TV-aksjonen NRK Flyktningehjelpen 2010 oppfordring til bidrag 2. Årsrapport 2009 Skape.no etablerersenteret for Rogaland 3. Statens vegvesen - Møtereferat S2 2010,

14 Sak 80/10 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/2088 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 80/10 Formannskapet