Lier kommune MELDING. Glitrvannverket IKS: Kildevurderinger. Saksmappe nr: 2007/3309. Saksbehandler: Einar F. Heitmann. Miljøutvalget

Transkript

1 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3309 Saksbehandler: Einar F. Heitmann Miljøutvalget Glitrvannverket IKS: Kildevurderinger Se vedlagte rapport Kildevurderinger pr. 2010

2 GLITRE- VANNVERKET Lier kommune v/einar Heitmann Pb Lier Deres ref : Vår rqf.: TR Drammen, Glitrevannverket IKS: Kildevurderinger. Som svar på Glitrevannverkets representantskaps henstilling om å foreta en grundig vurdering av vannforsyningssystemets leveransekapasitet i forhold til fremtidig drikkevannsbehov, oversendes rapporten "Kildevurderinger pr 2010", datert Rapporten ble gjennomgått i Glitrevannverkets styre Rapporten sendes til eierkommunenes kontaktperson mot Glitrevannverket og kommunenes VA-ledere. Førstnevnte gis ansvar for at rapportens konklusjoner blir gjort kjent hos relevante personer i kommunen. Med hilsen Glitrevannverket IKS Terje Røren Vannverksjef Sendt: Drammen: Lier: Nedre Eiker: Røyken: Kari Solberg Økland Einar Heitmann Truls Bølgen Jan Erik Lindøe Live Johannessen Vidar Gustavsen Tom Christian Schei Glitrevannverket IKS Fagerlia Drammen Foretaksnr Mril Telefon: Telefax: E-post: post@glitre.no Web: Interkommunalt vannverk: Drammen Lier Nedre Eiker Røyken

3 Glitrevannverket Kildevurderinger pr desember 2010

4 Glitrevannverket Kildevurderinger pr Konklusjon. Bakgrunn. Basert på en relativt grundig analyse av de parametere som har innvirkning på kildekapasiteten og på forbruksutviklingen, kan det slås fast at Glitrevannverket har tilfredsstillende kapasitet i de neste 20 år. Det er kun usannsynlige sammenfall av ugunstige parametere som kan rokke ved denne konklusjon. Et stort antall kombinasjoner av fremtidig utvikling av elementene som påvirker reserven i kildekapasiteten, er undersøkt, og resultatet som anses som mest sannsynlig, viser at drikkevannsbehovet produsert av Glitrevannverket vil være mill m3 i hele perioden, mens kildekapasiteten er beregnet til 25 mill m3 (med relativt konservative forutsetninger). Det er en forutsetning for dette at den økte innsatsen med lekkasjeleting og tetting vi nå gjør, vil stoppe den økende tendens i forbruket - spesielt de siste 3 år - som vi har hatt. Det vises til side 4, hvor kurveskaren for alle kombinasjoner av beregningsalternativener vist, og hvor den svarte, tykke kurven er den som anses som mest sannsynlig. I GVs representantskapsmøte den 29. oktober 2010 ble det vist til statistikk for vannforbruket i Glitrekommunene (+ Frogn og deler av Sande) som viser en jevn stigning på 2000-tallet med en markert brattere stigning i de tre siste årene Basert på stigningen de siste 9 år viser forbruket en relativt moderat økning, men ved en fremskrivning av de siste 3 årenes bratte stigning, vil kildekapasiteten bli oppbrukt i løpet av 6-7 år. Samtidig forventes det en relativt stor befolkningsøkning i Glitrekommunene. Representantskapet ba derfor om en nøyere vurdering av Glitrevannverkets kildekapasitet. Usikkerheter. Følgende viktige parametere som inngår i en kildevurdering, er beheftet med usikkerheter: Hydrologi: Gjennomsnittlig, årlig tilrenning Variasjoner fra år til år og opptreden av lange, tørre perioder + Befolkningsutvikling og forbruk: Prognoser for økning i befolkningen fremover Forbruk pr innbygger: Økende, uendret eller fallende? Øvrig forbruk (næringsliv, vanning, frosttapping, etc) + Lekkasjer: Det tapes i dag ca % av det vannet som vannverkene produserer. I hvilken grad man lykkes med lekkasjetetting, er derfor en svært viktig faktor. Det vises til vedleggene side 5 til 11 for bedre dokumentasjon av disse forhold.

5 Metodikk. 1. Kildekapasitet: Datamodellen "Glitre" er benyttet til å simulere systemet for å finne kildekapasiteten (se tegning av modellen, side 10). Programmet simulerer driften av vannverkssystemet dag for dag i 30 år med forskjellige input-parametere, hvor de viktigste er det årlige behovet for drikkevann og en beskrivelse av hydrologien, det vil si tilgjengeligheten av vann. Minstevannføringskrav hensyntas. Programmet kan også se på effekten av overføring av Rotua, men denne muligheten er ikke benyttet i disse beregningene (se kommentar nederst på siden). Metoden anses å være bedre enn reguleringskurvene som ble brukt på 1960/1970-tallet. Disse var basert på mindre representative vannmerkedata. Et springende punkt i fastsettelsen av kildekapasiteten er vurderingene av hvor langt ned man skal tappe Glitre. Reguleringstillatelsen er 10 meter mellom laveste og høyeste regulerte vannstand. (LRV = moh og HRV = moh, i tillegg kommer flomdempningsmagasinet på 1.0 m mellom HRV og k ). Ut i fra hensynet til vannkvalitet er det imidlertid lite ønskelig å tappe Glitre mer enn 5 meter ned, fordi da blir store flater blottlagt og eventuelle regnskyll vil gi økte humus- og slammengder i Glitre. I tillegg vil beitdyr vasse i slammet for å komme til drikkevann, og dermed vil også ekskrementmengden direkte i vannet øke svært mye. Etter installasjonen av UV på Landfall og Kleivdammen er ikke dette lenger en trussel for den hygieniske sikkerheten på drikkevannet, men likevel er dette ikke ønskelig, og i alle fall vil en ekstrem lav vannstand gi et svært stygt visuelt inntrykk rundt Glitre. I en situasjon med lavt nivå i Glitre på grunn av tørrvær, vil man derfor vurdere å kjøpe (eventuelt låne) vann fra Asker/Holsfjorden via RGA-ledningen for å dekke opp deler av eget behov. I beregningene er det forutsatt at et slikt kjøp starter når Glitre kommer ned på k 357.0, og at det kjøpes 300 l/s inntil Glitre kommer opp i denne høyden igjen. Med et drikkevannsbehov på 22 mill m3/år fra Glitre viser simuleringene at laveste vannstand i 30-årsperioden da vil bli ca k Kjøp/lån av vann vil skje i 5 av 30 år, med maksimalt årlig kjøp på ca 8 mill m3, og totalt over perioden ca 27 mill m3 (altså under 1 mill m3 i gjennomsnitt pr år). Med et behov på 20 mill m3/år reduseres vannbehovet fra Asker til det halve. Hvis vannet må kjøpes og ikke lånes, vil prisen være ca kr 1.15 pr kubikkmeter (2010-kroner). 22 mill m3 pr år er derfor valgt som kildekapasitet for Glitre. En simulering med vannmerke Elgtjern også for for Røysjø, gir som resultat at ved et behov på 100 l/s (3.15 mill m3/år), vil man akkurat tilfredsstille dette (med litt tilskudd fra Langevann i den tørreste perioden). Sylling vannverk har svært stor kildekapasitet, men på grunn av manglende ledningsnett kan dette bare forsyne Sylling lokalt. Samlet kildekapasitet for vårt forsyningsområde vil dermed ligge i området mill m3/år, og i denne rapport velges 25 mill m3 for de videre vurderingene. Rotuafeltet: Konsesjonen for Rotua-overføringen er nå så gammel, at man må regne med ny konsesjonssøknad hvis man vil overføre dette feltet. Det kan da komme et minstevannføringskrav som gjør et slikt prosjekt mindre gunstig enn opprinnelig tenkt på 1970-tallet. I tillegg viser nye analyser at vannkvaliteten i Rotua er dårligere enn i Glitrefeltet.

6 2. Scenarioer for forbruk Det er valgt å se på perioden 20 år frem i tid, dvs til Videre ses det på kombinasjoner av 3 alternative, fremtidige utviklinger. De 3 alternativene er gitt for situasjonen i 2030: Dagens Ugunstig Middels Lav Befolkningsøkning Spesifikt forbruk (1/p/døgn) Lekkasjeprosent Dette blir totalt 3x3x3 = 27 scenarioer. Alternativene er gitt betegnelsen 3 for ugunstigste, 2 for middels og 1 for gunstigste alternativ. Kombinasjonen 333, den verste av de 27, vil altså si størst befolkningsøkning, kombinert med størst spesifikt forbruk og størst lekkasjeprosent. Alternativ 222 er dermed sett på som det mest sannsynlige utfallet, mens kombinasjonen 111 er den mest ekstreme i den gunstige retningen. Alternativene for befolkningsøkning er tatt fra SSB og etter konferering med eierkommunene. Frogn kommune er inkludert i alle beregningene. Avtalen med Frogn utløper , og man vil få en ytterligere leveringskapasitet for Glitrekommunene fra 2028 hvis denne avtalen sies opp. Scenarioene for spesifikt forbruk og lekkasjeomfang er valgt ut i fra interne diskusjoner i GV. Variasjonen i parameterne fra starttidspunktet i 2010 til endepunktet i 2030 er forutsatt å være lineær. Dette gjelder også antagelsen om lekkasjeprosent. Et eksempel: I det midlere alternativet med sluttlekkasje i 2030 på 40 %, er det forutsatt at lekkasjen etter 10 år i 2020 er 45 % av det forbruket som beregnes, som på sin side varierer avhengig av hvilken kombinasjon av befolkningsog forbruksutvikling man ser på. Videre innhold: 20.desember 2010 Terje Røren

7 30 GV: Årlig drikkevannsforbruk (mill m3) som funksjon av ugunstig (3), middels (2) og gunstig (1) utvikling av befolkningsvekst, forbruk (pr person + industri) og lekkasjetetting. Kildekapasitet = 25 mill m3. 29 Befolkning Forbruk Vdøgn/pers Lekkasje % 28. Start Slutt (i 2030): - 3. Ugunstig 2. Middels 1. Gunstig (5 23 ca 9.) / 21.L1 o a in >6' De 3 ugunstigste kombinasjonene: 1: Høy befolkningsvekst I Høyt spes. forbruk I Lav lekkasjetetting 1333 I 1 1 I I I 2: Middels bef. Vekst Høyt spes. forbruk Lav lekkasjetetting 233 I I I i 1 2: Hø befolknin svekst Middels s es. forbruk Lav lekkas'etettin

8

9

10 , % OE -OS :1>lal % OS : ? SZOZ 8Z0Z LZOZ 9Z0Z SZ0Z17Z0Z EZOZ ZZOZ IZOZ OZOZ 610? KOZ noz 910? STOZ btoz IOZ ZIOZ TTOZ OTOZ : --, I i I i 1 I I I 1 afsmai snultu lamsedelapipi = OEOZ-OTOz uuuenanip 2fie2uaNI1 :A9 OEOZ 6Z0Z 8Z0Z LZOZ 910? SZOZ VZOZ EZOZ ZZOZ IZOZ OZOZ 610? 810Z LTOZ 910Z STOZ VIOZ ETOZ ZTOZ TIOZ OTOZ OEOZ - OTOZ luascudafsmplal OEOZ 610? 810? LZOZ 9Z0Z SZOZ VZOZ EZOZ ZZOZ IZOZ OZOZ 610? 810? LIOZ 910? STOZ VTOZ ETOZ ZTOZ TIOZ OTOZ [ i ubøppami 'OEOZ - OTOZ uosied id lrixpopuen pusads -J i!--- i 1 I.., -.! -; I I i ; 1. 1 i 1! I Crt, O*9 O*9 0'0I 091 0'8I 00 croz 0'0Z r- -a tn to 0'0V = OZ OZI OVI ? 0'0 m Z , -; I i i I % OS - OS : > _I 1! 1 ' 1 1 I!. i --I,ị irl i ii.,,^.. I '1-1 I i 1 I I

11 Gjennomsnittlig, årlig avrenning. NVEsisohydatkart fra 2010 er benyttet, og en vurdering av dette gir som resultat et spesifikt avløp på ca 17 1/s/km2.Sammenlignet med tidligere vurderinger er dette tallet noe lavere, slik at med en prognosert fremtid som er "varmere, våtere og villere" inklusiv en spådd økning i nedbørsvolum på Østlandet, bør dette være en konservativ vurdering. Gjennomsnittlig årlig tilsig til Glitre er dermed 24 mill m3 (760 liter/sekund). - NVE (Isohydatkart: viser variasjonen av gjennomsnittlig, spesifikt avløp fra sted til sted) Tilsigets variasjonsmønster. I et system med så stor regulering som i dette tilfelle, spiller ikke korttidsvariasjonene stor rolle. Det er variasjonene fra år til år som er viktige, og det mest kritiske i kildesammenheng er flere tørrår på rad. Å ha en dataserie som gir en realistisk representasjon av hva som vil skje i fremtiden, er derfor verdifullt. I vårt tilfelle har vi en gunstig situasjon med et vannmerke VM Elgtjern - som ligger svært nær Glitrefeltet og som dermed er velegnet til datasimuleringer. Vannmerkets felt er betydelig mindre enn Glitres, noe som gjør at tilsiget til vannmerket blir mindre utjevnet altså mer ugunstig enn det som kommer til Glitre, men dette spiller som sagt mindre rolle på grunn av de gode reguleringsmulighetene. Kvaliteten på vannmerkedataene er god (NVE), og en sjekk mot årsavrenningen ved VM Fiskum viser god korrelasjon. Det er brukt en 30-årsserie med døgndata i beregningene, noe som anses som en tilfredsstillende lang periode. Man ser også av kurven for tilsigsvariasjonene at forskjellen fra år til år er svært stor og dermed ugunstig. Den største årsavrenning (år 2000) er 2.9 ganger så stor som den minste (1992),og dette er uvanlig stort. Et annet karakteristisk trekk ved simuleringsperioden er serien av tørrår som opptrer på begynnelsen av 1990-årene. Selv om "varmere, våtere og vi/lere"-spådommen har i seg elementer av mer ekstremvær også når det gjelder tørre perioder, så vil den valgte periode neppe være gunstigere enn det som kan forventes. 8

12

13 Program "GLITRE" Felt 1 Rotua Mulig overføring av Rotua til Glitre Felt 3 Felt 5 Glitre Landfall Drikkevann 3 Flom luker 4 Flom overløp I Klelv- I dammen Drikkevann Felt 2 Justad Til Lierelven Qmin5 jr Forbruk av drikkevann Kjøp fra Asker Salg til Asker Kriterium for kjøp/salg = Vannstand Glitre Pro rammerin sspråk: Vannmerke: Periode: Tidso pløsning: Pro rammerer: Dato: FORTRAN VM El fern (eks 1995), 30 år Dø n Terje Røren 2004/2007/

14 Kildevurdering Røysjø (eks. Langevann) Nedbørsfelt 6.8 km2 Spesifikt avløp 18 1/s/km2 Årlig avrenning 3.86 mill m3 Magasin Røysjø 2.44 mill m3 Magasin N Svanevann 0.66 mill m3 Sum magasin 3.1 mill m m3/s Kildekapasitet = 1001/s, dvs 3.1 mill m3/år Det er en liten reserve i Langevann i tillegg 3.50 Magasinvolum Røysjø/N Svanevann med tapping = 1001/s, simulert :$