Strategisk planlegging av ny satsing innenfor miljøforskning
|
|
- Leon Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 1 til sak DSS 69/2005 Bakgrunn og føringer for ny satsing innenfor miljøforskning Bakgrunn Samfunnet står overfor store miljøutfordringer knyttet til bl.a. forvaltning av biologisk mangfold, forurensninger, kulturminneforvaltning og arealbruk. Det er også stadig flere internasjonale forpliktelser innen miljø; forpliktelser om utslippsreduksjoner, utfasing/forbud mot stoffer, forpliktelser om bevaring av artsmangfold, landskapsforvaltning, kulturminneforvaltning, direktiver knyttet til avfallshåndtering, vannforvaltning, energi osv. Disse utfordringene går på tvers av økosystemene, på tvers av samfunnets drivkrefter og forvaltningssystemer. Påvirkning, bruk og forvaltning av natur og kultur kan ikke forstås etter enkle skillelinjer knyttet til ulike typer påvirkninger, men må sees i et mer helthetlig perspektiv. Spredning og effekter av forurensning skjer på tvers av økosystemgrenser, hvor det er viktig å forstå grenseflatene. Arealbruk og landskapsendringer knyttet til skogbruk, landbruk og bebyggelse har konsekvenser for alle økosystemene. Eutrofiering knytter sammen arealbruksendringer, landbrukspraksis og endringer i terrestre økosystemer, med spredningsveier og effekter i akvatiske og marine økosystemer. Mer integrert miljøforskning vil kunne gi bedre kunnskapsgrunnlag innen vannforvaltning, skog- og landbruksforvaltning, arealplanlegging, forurensningsforvaltning, kulturminneforvaltning og friluftsliv. Kunnskap om miljøtilstand, endringsprosesser, samvirkninger mellom bruk og vern av naturog kulturressurser er viktig for en rekke samfunnssektorer foruten miljøforvaltningen: landbruk, skogbruk, fiskeri, reiseliv og industri. Miljøforskningen må være innrettet mot å møte samlete kunnskapsbehov knyttet til miljø, fra ulike sektorer. Mer tverrgående og sektorovergripende forskning kan frambringe ny og nødvendig kunnskap om rammebetingelsene og hva som vil være en bærekraftig bruk av natur og kultur.en større strategisk planlegging kan bidra til å identifisere felles kunnskapsbehov og gi grunnlag for hensiktsmessig organisering av forskningen i lys av dette. For å få et godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning, er det derfor nødvendig at hele kjeden av årsakssammenhenger belyses og at forskningsprogrammer ivaretar ansvaret for å sørge for en slik helhet. Forskningsprogrammer med bredere innfallsvinkler har større handlingsrom for å få dette til enn smalere programmer. En større samlet satsing skal bidra til å få til en bedre integrering av humanistisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig forskning. Strategisk planlegging av ny satsing innenfor miljøforskning Flere sentrale forskningsprogrammer rettet mot problemstillinger innenfor miljøforvaltning vil bli avsluttet i løpet av de nærmeste årene. Forurensningsprogrammet PROFO er i sitt avslutningsår. Programmene Biologisk mangfold og Landskap i endring avsluttes i Bortsett fra en særskilt utlysning innenfor forurensningsforskning, kommer ingen av disse programmene til å ha utlysning i år
2 Alle tre programmene inkluderer beslektete problemstillinger knyttet til økosystemtilstand, drivkrefter for endringer, påvirkningsfaktorer (for eksempel forurensning og endringer i arealbruk), samt forskning om forvaltningsstrategier. Avslutningen av PROFO, samt kommende avslutning av de to andre programmene gir derfor en god anledning til en større strategisk gjennomgang av sentrale deler av miljøforskningen. Hensikten med en slik gjennomgang er å framskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for oppstarting av en ny satsing innen miljøforskning, i form av ett eller flere nye programmer. I en slik gjennomgang er det naturlig også å inkludere programmene Rammebetingelser for en bærekraftig utvikling (Rambu) og Villaksprogrammet En ny satsing må inkludere relevante problemstillinger fra de eksisterende programmene, samt ta innover seg nye utfordringer. En tilfredsstillende forståelse av miljøproblemenes komplekse natur, samspillet mellom bruk av ressurser og tålegrenser, er avhengig av naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Forskningen bør derfor være fler- og tverrfaglig innrettet. Dette er framhevet blant annet i MDs kunnskapsbehov og i St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Fordelene og utfordringene knyttet til å samle de aktuelle problemstillingene i færre programmer vil primært være: Økt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i Norge Økt samarbeid mellom tradisjonelle sektorer i norsk forskning Bedre grunnlag for å bygge videre på kunnskap og data som allerede foreligger Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid kan tilrettelegges gjennom prosjekter, men forskningsprogrammer skal også skaper arenaer der prosjekter møtes til flerfaglig utveksling og nettverksbygging. Dette vil øke mulighetene til en mer helhetlig kunnskapsproduksjon på viktige samfunnsutfordringer. Forskning skal være anvendt, handlings- og brukerrettet. Dette er krevende og forutsetter at forskningen bygger på den beste eksisterende kunnskap av mer grunnleggende karakter, er oppdatert og aktuell i forhold til sentrale samfunnsproblemer, er innovativ og handlingsrettet i sin problemforståelse, har et presist formulert forskningsproblem og bruker egnede metoder. God formidlingsstrategi og kommunikasjon med sentrale brukergrupper vil være en forutsetning. Dette utelukker ikke at mer grunnleggende og kompetansehevende forskning skal inngå. Overordnete mål for framtidig miljøforskning Den satsningen som nå skal planlegges, vil være avgjørende for den anvendte miljøforskningen i Norge i lang tid fremover. Forskning er et sentralt virkemiddel for å skaffe kunnskap for å nå sentrale miljømål, samtidig som satsingen også må bidra til å sikre fornyelse og forskerrekruttering på feltet. Planarbeidet må adressere nye faglige utfordringer for norsk miljøforskning, samtidig som en sikrer kontinuitet i forhold til pågående forskning. Den nye satsningen må også sørge for å produsere kunnskap som er viktig for at vi skal kunne møte endrede forvaltningsmessige
3 rammer og krav, både av lokal og internasjonal karakter. Forvaltningen av miljøet har i større og større grad en økosystembasert tilnærming hvor bærekraftig bruk står i fokus. Forskningen må derfor ha en helhetlig tilnærming til miljøpåvirkninger, konsekvenser og forvaltningsmodeller og tiltak. Programutviklingen må også bidra til å sikre godt samarbeid og effektiv arbeidsdeling mellom de ulike forskningsaktørene i Norge, herunder å sikre effektiv bruk og fornying av datasett, forskningsfasiliteter og sikre rekruttering av nye forskere. Plangruppen må sikre god dialog mellom forskningsmiljøer og sentrale brukere. Relevante sektorer bør involveres i planlegging og finansiering. Satsningen må også relatere seg til internasjonalisering og den miljøforskning som vil skje i regi av EUs 7 rammeprogram, samt til andre viktige internasjonale utfordringer sett i lys av økende globalisering. Internasjonalt samarbeid og komparativ forskning vil være nødvendig for å få ny kunnskap og bedre kunne løse mange av de kunnskapsutfordringer som miljøforvaltningen ovenfor. Tverrgående perspektiver I den videre planleggingen av miljøforskningssatsingen er det noen sentrale, overordnete perspektiver som bør være gjennomgående. En kort oversikt er gitt nedenfor. Hvordan disse perspektivene bør forstås i forhold til miljøforskningsmessige utfordringer og hvordan de bør påvirke utviklingen av framtidig miljøforskning må drøftes, bearbeides og tolkes videre. Økosystem- og landskapsperspektiver For å få en god forståelse av tilstand, påvirkninger og tiltak i naturmiljøet er man avhengig av å forstå samspillet mellom ulike arter, prosesser og endringsfaktorer. Forskningen bør bidra til å videreutvikle forståelsen av økosystemer og økosystemprosesser, inkludert en forståelse av økosystembegrepet der mennesker og menneskelige institusjoner inngår Biomangfoldkonvensjonen har sammenfattet følgende definisjon av økosystem: et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljø rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet. Mennesker og menneskelig virksomhet anses å være en del av økosystemet.. Videre bør forskningen fokusere på landskapet som et komplekst uttrykk for samfunnets, dvs. ulike aktørers, valg og handlinger når det gjelder utnyttelse av natur og kulturminneressurser. Ressursutnyttelse og forvaltning av ressursutnyttelse og de landskapsendringer som skjer over tid, er et resultat av prioriteringer, konkurranse og forhandlinger mellom ulike samfunnsinteresser. Globalisering og internasjonalisering En rekke globale og internasjonale drivkrefter virker inn på bruk og forvaltning av kulturmiljø- og naturressurser. Globaliseringskrefter gjør landegrenser stadig mindre viktig som rammer for menneskelig samhandling. De fleste områder av landbruks-, areal- og miljøforvaltningen er dessuten sterkt påvirket av internasjonal politikk og internasjonale utviklingstrekk, herunder handelsordninger, ulike konvensjoner og direktiver, markedsrelaterte prosesser og initiativer osv. Sentrale konvensjoner er bl.a Klimakonvensjonen, Konvensjonen for biologisk mangfold, Konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger, Bernkonvensjonen, Landskapskonvensjonen og ILOkonvensjonen om urbefolkninger.
4 En videre satsing på miljøforskning må ha globalisering og internasjonalisering som et tverrgående perspektiv, for å kunne sette drivkrefter, trender og mulige utviklingsveier i det norske samfunnet i riktig sammenheng. Drivkrefter, påvirkninger og samvirkninger Miljø, naturressurser og kulturminner utsettes for en kompleks blanding av påvirkningsfaktorer: klimaendringer, forurensninger, endrete bruksmønstre, arealinngrep, endret forvaltning. Konsekvensene må forstås i lys av mulige samvirkninger mellom ulike faktorer. De direkte miljøpåvirkningene har underliggende drivkrefter knyttet til samfunnsutviklingen. Økonomiske og markedsmessige drivkrefter innvirker sterkt på bosetningsstruktur, infrastruktur, bruk og forvaltning av arealer og arealbaserte ressurser, produksjons- og forbruksmønstre. Den kraftige urbaniseringen er en internasjonal trend som også skjer i Norge. En god forståelse av disse underliggende drivkreftene er viktig for å kunne utvikle funksjonelle forvaltningsløsninger. Drivkrefter må ses i sammenheng, og ikke enkeltvis. Samfunnsdynamikk Politikk og utøvelse av forvaltningsmyndighet dreier seg om å nå mange og til dels motstridende samfunnsmål. Miljø er både et sektorovergripende tema og har sin egen forvaltning. Miljøspørsmål har ofte kryssende hensyn med andre, sterke sektorinteresser og samfunnsaktører. Både internasjonalt og i Norge er det de siste årene gjennomført endringer i blant annet miljøforvaltningen, ofte i form av desentralisering og overføring av beslutningsmyndighet til lavere forvaltningsnivåer. Forskningen bør stille mer vidtgående spørsmål om hvordan miljøforvaltning på ulike nivåer vil fungere i et langsiktig bærekraftperspektiv, i forhold til ulike aktører og verdier og på hvilke måter. Tematiske innretninger Programmene PROFO, Biologisk mangfold, Landskap i endring, RAMBU og Villaksprogrammet identifiserer en rekke forskningsbehov. I tillegg er det beskrevet både tverrgående utfordringer og konkrete kunnskapsbehov knyttet til miljøvernpolitiske resultatområder i miljøforvaltningens kunnskapsbehov og St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. EUs vannrammedirektiv skaper nye forskningsbehov knyttet til ferskvannsøkologi. En ny satsing må inkludere relevante problemstillinger fra disse programmene, samt ta innover seg nye utfordringer og føringer fra forvaltning og myndigheter. Et nytt program bør foruten å være dekkende for miljøforvaltningens kunnskapsbehov, også være samlende for de ulike sektorenes kunnskapsbehov knyttet til miljøforskning i årene som kommer. Innsatsområdene og den tverrfaglige fokus som programmet Landskap i endring har hatt bør videreføres: Utvikling av kunnskap om kulturmiljøets og naturressursenes egenskaper, tilstander og struktur som grunnlag for tverrfaglig forståelse av menneske-miljø interaksjoner, utvikle forståelse av drivkrefter, effekter, grenser og konflikter knyttet til dynamikk mellom kulturmiljøet og naturressursene og samfunnet samt skaffe til veie kunnskap om forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige retninger.
5 Samtidig må programutviklingen dekke forskning på viktige miljøkvaliteter, ressurser, artsmangfold og endringer, habitater og landskaper, spesielt de som har stor økonomisk eller samfunnsmessig verdi. En særlig utfordring er også knyttet til behovet for å øke omfanget av løsnings- og tiltaksorientert forskning, slik at både effekter av tiltak og kost-nytte av tiltak kan komme klarere fram. Hindre og begrense skadevirkninger av forurensning, målsetningen om å stanse alt tap av biologisk mangfold innen 2010 og implementering av EUs vannrammedirektiv er sentrale miljøpolitiske utfordringer, som krever forskningsbasert kunnskap. Framtidig miljøforskning bør være tiltaksrettet, og omfatte både terrestriske og akvatiske systemer. En bredere tilnærming, hvor man også tar høyde for nye utfordringer, er nødvendig. Et framtidig program bør legge opp til økosystemforståelse i videste forstand, og ressursgrunnlag, menneskelig påvirkning og bærekraftig bruk og verdiskapning bør som nevnt være sentrale elementer. Følgende tematiske områder bør vurderes i den videre planleggingen: Økosystemprosesser og biologisk mangfold: o Forståelse av økosystemfunksjoner, nøkkelarter, o Kunnskapsbehov knyttet til internasjonale avtaler - nøkkeltall o Hvordan avdekke og forstå endringer skille mellom variasjoner og trender o Scenarier, prognose- og modellutvikling Økosystempåvirkninger og landskapsendringer: o Endringstrender o Trusselfaktorer for biologisk mangfold, 2010-målsetningen o Forurensninger, inkludert radioaktivitet, i ferskvann, jord, luft og terrestre økosystemer tilførsler, spredning, effekter og tiltak o Landskapsendringer; konsekvenser for økosystemer og kulturmiljøer o Samvirkninger mellom påvirkningsfaktorer multistress o Naturmiljø og kulturmiljø-interaksjoner o Forhold mellom bruk og vern, og ulike former for bruk Drivkrefter og ressursbruk o Internasjonalisering, konsekvenser for natur- og kulturmiljøene o Internasjonalisering og påvirkning av viktige sektorer o Samfunnsprosesser som gir landskaps- og økosystemendringer Forvaltning, virkemidler og tiltak o Hva er en bærekraftig forvaltning o Tiltak for å redusere påvirkninger, for eksempel utslipp o Tiltak for å redusere skadelige effekter forebyggende eller avbøtende o Kost-nytte ved ulike tiltak o Tverrsektorielt samarbeid
Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerProgrammet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
Detaljer2315 STRATEGI MOT
STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerNye satsinger på miljøforskning og marin forskning - PROMAMIL. Informasjonsmøte i Norges forskningsråd 31. januar 2013
Nye satsinger på miljøforskning og marin forskning - PROMAMIL Informasjonsmøte i Norges forskningsråd 31. januar 2013 Ramme for arbeidet med nye satsinger innenfor miljøforskning og marin forskning Dagens
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerKunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen
Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerArealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006
Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk
DetaljerForvaltningens behov for kunnskap
Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle. forutsetninger. Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm,
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm, Samfunn i endring kulturarvens betydning II, Lillehammer, 21. oktober 2009 Kulturarv i fortid, samtid og framtid -
DetaljerInnhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier
Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerProsjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK
Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerMiljø Norsk miljøforskning mot 2015
14.08.2006 En ny satsing innenfor miljøforskning: Miljø 2015 - Norsk miljøforskning mot 2015 Innhold Miljø 2015 - Norsk miljøforskning mot 2015...1 Innhold...1 Sammendrag...4 1. Innledning...11 1.1. Begrunnelse
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerJPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016
JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan
DetaljerKLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø
Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerNasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling
Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling Klima- og miljødepartementets rolle i miljøforvaltningen Bidra til effektiv utnyttelse av ressursene og videreutvikle potensialet i virksomhetene.
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
Detaljer6 Miljøverndepartementet
6 Miljøverndepartementet 6.1 Sektoranalyse og utfordringer Miljøutfordringene samfunnet står overfor er i stadig større grad grenseoverskridende. Klimaendringer, langtransportert forurensning, spredning
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerTILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2015... 3 3. BUDSJETT OG FULLMAKTER... 4 3.1 TILDELING OG BUDSJETTFORUTSETNINGER...
DetaljerKlima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming
DetaljerForskning og innovasjon i offentlig sektor
Forskning og innovasjon i offentlig sektor Policy for Forskningsrådets arbeid for innovasjon i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem 09.10 2012 Forskningskonferanse Statens vegvesen Prosessen
DetaljerMiljøforvaltning mellom lovverk og penger
Miljøforvaltning mellom lovverk og penger Arild Vatn Institutt for miljø- og utviklingsstudier Presentasjon på Forskningsrådets konferanse Norsk miljøforskning underveis. Scandic Holmenkollen Park, Oslo,
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerImpact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging
Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder
DetaljerPBL og vannforvaltningen
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? PBL og vannforvaltningen Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerHvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?
Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerHumaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder
Humaniora og utfordringsdrevet forskning Vidar Skagestad, avdelingsleder Forskningsrådet gir i dag rom for finansiering av humanistisk forskning- langs mange akser I åpne arenaer og satsinger I mer tematiske
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerNorges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis
Klima- og miljødepartementet Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis Svein Tore Halvorsen, Klima- og miljødepartementet Tromsø 7. mai 2018 Meld. St. 32 (2014 2015) Norske interesser og politikk
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerInformasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger
Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerHvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,
DetaljerProgramplan for Miljø Norsk miljøforskning fram mot 2015 ( )
Programplan for Miljø 2015 - Norsk miljøforskning fram mot 2015 (2006-2016) Vedtatt av programstyret i Miljø 2015, februar 2007 Godkjent av Divisjonsstyret i Store satsinger i april 2007. Revidert versjon,
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerFondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)
Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...
DetaljerBIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen
BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes
DetaljerLivskraftige distrikter og regioner
Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
DetaljerHvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerTILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerEt universitetsbibliotek for fremtiden
Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket
DetaljerForeløpig programplan Transport2025
Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...
DetaljerHvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?
Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon
DetaljerFOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
DetaljerPolicy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2
Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
DetaljerKommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009
Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerÅpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen
Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Forskning for en grønn omstilling Kjære dere Takk for invitasjonen Som klima- og miljøminister har jeg fått
DetaljerÅ arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet
Å arbeide i et internasjonalt perspektiv Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2014 2020 Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. Foto:
DetaljerUniversitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".
Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning
DetaljerForskning på kulturminner og kulturmiljø. Søknadsmuligheter innenfor Forskningsrådets programmer
Forskning på kulturminner og kulturmiljø Søknadsmuligheter innenfor Forskningsrådets programmer Forskningsrådets muligheter innenfor feltet kulturminner og kulturmiljø Fremragendesentre Fri forskning/
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerForskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester
Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer
DetaljerFUGE-videreføring av UiBs satsing
FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE
DetaljerÅ arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet
Å arbeide i et internasjonalt perspektiv Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2009 2014 Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. Foto:
DetaljerSeminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018
Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også
DetaljerTILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE
DetaljerByforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016
Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
Vedlegg 2 Evaluering av miljøinstituttene: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere forskningsinstituttene på miljøarenaen. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen
Økosystembasert forvaltning Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Miljøforvaltningen i Norge Det er bestemt fra øverste hold (flere stortingsmeldinger) at DN skal ha et overordnet
DetaljerHva er en regional plan?
Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig
DetaljerViltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell
Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?
DetaljerPresentasjon av SDs forskningsstrategi. Paal Iversen FoU-koordinator SD
Presentasjon av SDs forskningsstrategi Paal Iversen FoU-koordinator SD Teknologidagene Trondheim Kort om budsjettet 2012: 17,6 mill. kr til utredninger 155,5 mill. kr til samferdselsforskning 74,5 til
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
Detaljer