Planprogram for revisjon av retningslinjene til ny regional plan for kystsonen i Vestfold

Transkript

1 Planprogram for revisjon av retningslinjene til ny regional plan for kystsonen i Vestfold Versjon datert: 1. november 2013

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Formelle rammer og føringer Utfordringsbildet Innhold i planen Samarbeid, organisering og framdrift Svaberg Brunlaneskysten i Larvik Foto Torstein Kiil Høringsforslag planprogram Side 2 av 18

3 1 Innledning Gjeldende fylkesdelplan for kystsonen ble vedtatt av fylkestinget i juni 2002 og godkjent av Miljøverndepartementet i februar Fylkestinget har i 2011 besluttet å revidere retningslinjene i planen. Dette planprogrammet redegjør for hvordan arbeidet med revisjonen skal gjennomføres. Fylkestinget er planmyndighet for regionale planer. Regionale planer er ikke fylkeskommunens plan, men et felles strategisk styringsverktøy for hele fylket. Stat og berørte kommuner har i følge loven både rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer. Andre aktører inviteres med. Berørte parter inviteres til å delta i planarbeidet. Partene får dette planprogrammet på høring og senere med et konkret planforslag. Uttalelsene til planprogrammet bidrar til å gi retning og kraft i planprosessen. Vestfold fylkeskommune håper på mange og konstruktive innspill til planprogrammet. 2 Bakgrunn 2.1 Generelt om planprosessen En regional plan utvikles i flere faser. Dette er hovedfasene: Oppstart og utarbeidelse av planprogram som beskriver innhold i planen og innretning av planprosessen. Høring av planprogram Utarbeidelse av planforslag. Høring og endelig vedtak av plan. De reviderte retningslinjene i Regional plan for kystsonen forventes vedtatt i des Begrunnelse for revisjon av retningslinjene Den nye plan og bygningsloven trådte i kraft Den reviderte planen må derfor omarbeides i samsvar med dette lovverket og skifter navn fra «Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold» til «Regional plan for kystsonen i Vestfold» 25. mars 2011 kom det nye statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, som over tid setter tilside både eldre regionale og kommunale planer. Det er derfor et stort behov for å få utarbeidet nye retningslinjer Høringsforslag planprogram Side 3 av 18

4 som er tilpasset den statlige planretningslinjen, og at kommunene får innarbeidet disse ved kommende revisjon av kommuneplanen. Det er registrert store ulikheter ved kommunenes egen planlegging og saksbehandling når det gjelder utforming av bestemmelser og retningslinjer. Praktisering i regulerings- og byggesaksbehandling blir dermed ulik. Denne ulikheten skaper betydelig merarbeid i saksbehandlingen, den skaper grunnlag for et konfliktnivå mellom forvaltningsnivåer, og den skaper grunnlag for oppfatninger av forskjellsbehandling og kan reise spørsmål om rettssikkerhet i sakene dette gjelder. Hovedutvalg for plan og areal sendte på høring et forslag til planprogram for «Fylkesdelplan for kystsonen» i Etter høringsperioden var det kommet få innspill. Hovedutvalget valgte derfor ikke å sette i gang revisjonen men vurdere det på nytt når flere høringsuttalelser var kommet inn. Allerede den gangen ble det meldt et behov for revisjon av fylkesdelplanen. Den utløsende faktoren for at arbeidet igangsettes igjen nå er at Hovedutvalget for Plan og areal 17.mars 2010 behandlet forslag til kommuneplanens arealdel for Larvik. Hovedutvalget fremmet innsigelser til planen. For de områder kommunen ikke kunne akseptere, ble det avhold mekling hos fylkesmannen. Meklingsresultatet ble lagt fram i Fylkestinget (FT 2/11). Resultatet ble godkjent, i samme sak ba Fylkestinget rådmannen om å starte opp arbeidet med Regional plan for kystsonen i Vestfold for å revidere retningslinjene i gjeldende Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold. Arbeidet starter først nå da plankapasiteten hos partene i dette arbeidet har blitt brukt til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Denne planen nærmer seg nå en avslutning. Det er derfor mulig å starte arbeidet med revisjonen av retningslinjene slik dette planprogrammet legger opp til. Ormelet Tjøme. Fra Røssesundbrua Foto Eva Almhjell Høringsforslag planprogram Side 4 av 18

5 2.3 Målsettinger for revisjonen For revisjonen som helhet er det satt følgende overordnede målsettinger: Tilpasse revisjonen til ny plan- og bygningslov av Innarbeide de statlige planretningslinjene i nye retningslinjer for kystsoneplanen. Retningslinjene skal forenkle saksbehandlingen, både på plan- og byggesaksnivå. Retningslinjer som sikrer at like saker får samme behandling og resultat. Utarbeide veiledning for kommunene. Delmål for prosjektet er: Vurdere utforming av regionale retningslinjer og utfyllende bestemmelser i kommuneplanen som gjør at mindre saker kan slippe dispensasjonsbehandling. Utarbeide anbefalinger om prinsipper for byggegrense i 100-metersbeltet. Vise eksempler på byggegrense i byer og tettsteder. Hvordan behandle kommunaltekniske anlegg og annen infrastruktur som legges i sjø. Håndtering av eldre reguleringsplaner som ikke er utbygd og er i strid med de statlige planretningslinjene? Vurdere om det kan være hensiktsmessig med helt eller delvis sammenfall av strandsoneavgrensning og 100 metersbeltet i kommuneplanen. 3 Formelle rammer og føringer 3.1 Plan- og bygningsloven Regionale planer har sitt formelle grunnlag i Plan- og bygningsloven (PBL), kapitlene 7 9, samt i 3-4 om regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet. Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Fylkestinget er regional planmyndighet, med ansvar for å lede arbeidet med å utarbeide regionale planer, samt juridisk kompetanse til å vedta regional plan. Planen skal ligge til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Fylkeskommunen skal samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Det skal utarbeides et forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter. Forslaget skal sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Høringsforslag planprogram Side 5 av 18

6 Fylkestinget er myndighet til å vedta regional plan. Statlig organ eller kommune som blir direkte berørt av planen, kan fremme vesentlig innvendinger mot planens mål eller retningslinjer. De kan da kreve at saken bringes inn for departementet. Dette avklares gjennom den formelle høringen av planen. Miljøverndepartementet har myndighet til å gjøre endringer i planen. Departementet kan også på eget initiativ gjøre endringer i regional plan ut fra hensynet til nasjonale interesser. 3.2 Naturmangfoldloven Lov om forvaltning av naturens mangfold kunngjort har følgende formålsparagraf «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Det som er nytt er at naturmangfoldloven vil omfatte all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har konsekvenser for natur. Grågåsa er blitt vanlig i skjærgården foto Torstein Kiil 3.3 Nasjonale forventninger til regional planlegging Hvert fjerde år gir staten uttrykk for sine forventinger til hvilke oppgaver som skal løses gjennom kommunal og regional planlegging. De nasjonale forventingene til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Her står det blant annet «Strandsonen er i deler av landet utsatt for et sterkt byggepress. Folk flest skal ha tilgang til sjøen, og allmenne interesser skal gis fortrinn i 100-metersbeltet. Viktig natur, kulturmiljø og landskap skal bevares. 3.4 Statlige planretningslinjer i kystsonen i Vestfold Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR-O) trådte i kraft allerede i Hensikt var bl.a. å styrke mulighetene for allment friluftsliv i kystsonen, forbedre tilgjengeligheten til sjøen, bevare områder med høy biologisk produksjon Høringsforslag planprogram Side 6 av 18

7 og andre lokaliteter med særlig natur- eller landskapsverdi. Kystsonen i Vestfoldkysten ble gjennom dette definert som et område av nasjonal betydning der retningslinjene skulle gjelde. I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er bestemmelsen om forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag klargjort. Motivene bak forbudet beskrives i lovens forarbeider (Ot.prp. nr 32, ); Byggeforbudet er ment å markere at 100- metersbeltet langs sjøen er av nasjonal interesse, og at strandsonen i utgangspunktet skal holdes fri for bebyggelse. Dispensasjoner fra forbudet fører til en uheldig utvikling av strandsonen. Arealer tas i stadig større grad i bruk til hytteformål og annen privat utbygging, samtidig som det skjer en utvidelse av eksisterende hytter i form av tilbygg og andre mindre tiltak. I 1-8 første ledd framgår uttrykkelig at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.. Som følge av dette ble RPR-O utdypet og forsterket gjennom Statlige planretningslinjer (SPR) for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen som ble fastsatt 25.mars For utbyggingstiltak i kystsonen ligger det derfor både nasjonale og regionale føringer om en mer restriktiv arealpolitikk enn tidligere i 100 metersbeltet. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Det er imidlertid gitt en adgang til en differensiert forvaltning i 100-metersbeltet ved at det kan fastsettes byggegrense. Dersom denne byggegrensen ikke fastlegges i kommuneplanen, vil det automatisk inntre et byggeforbud i 100 m beltet. Fylkeskommunen og kommunene skal legge disse retningslinjene til grunn i den regionaleog kommunale planleggingen. Kommunene må ta hensyn til de statlige retningslinjene i sin dispensasjonsbehandling. 3.5 Nasjonalpark i Vestfold Miljøverndepartementet ga i februar 2012 fylkesmannen i Vestfold i oppdrag å planlegge en nasjonalpark. Forutsetningen var at vertskommunene Nøtterøy og Tjøme ønsket det. Begge gikk i mars-april 2012 enstemmig inn for planleggingen av en nasjonalpark. Melding om oppstart av vernearbeidet var på høring sommeren Vernearbeidet fikk bred støtte. Vertskommunene Tjøme og Nøtterøy har fattet likelydende vedtak om at parken skal hete Færder nasjonalpark og at nasjonalparksenteret skal ligge på Verdens Ende. Verneforslaget har vært ute på høring vinteren 2013 og er endelig vedtatt Forvaltningsplan for området har vært på en foreløpig høring og forventes vedtatt når det nye nasjonalparkstyret er på plass. Formålet med verneplanen er å: bevare et større naturområde ved kysten i ytre Oslofjord av nasjonal verdi, med et særegent kystlandskap, stor artsrikdom og lite berørte naturområder verne området mot påvirkning som kan skade verneverdiene eller friluftsinteressene bevare større intakte økosystemer og variasjonsbredden i landskap og naturtyper, med det geologiske og biologiske mangfoldet på land og i sjø og kulturminnene området er av nasjonal betydning for kystnært frilufts- liv. Høringsforslag planprogram Side 7 av 18

8 Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I forhold til nasjonalparken kan det være hensiktsmessig å håndtere arealet som ligger rett utenfor grensene til parken (randsonen) slik at bruk av parken løses på en god måte. Det kan være aktuelt å utarbeide regionale retningslinjer for randsonen. 3.6 Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av 1. januar 2007 gjennomfører EUs rammedirektiv for vann etter innlemmelse i EØS-avtalen med virkning fra 1. januar Vannforskriften fastslår at det skal utarbeides forvaltningsplan (regional plan) for vann, vassdrag, grunnvann og kystvann. Hovedformålet med forvaltningsplanen er at vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord på tvers av alle sektorer som bruker og påvirker vann. Planen skal legge til rette for å forbedre og bevare godt vannmiljø og forhindre at vi for fremtiden forringer våre vannressurser. Forvaltningsplanen vedtas som regional plan i henhold til Plan- og bygningslovens 8-4. Det er også videre fastlagt i vannforskriften at forvaltningsplanen skal fremlegges for Kongen for godkjenning ved kongelig resolusjon. Planprogrammet ble vedtatt i Fylkesutvalget(FU) 8. desember 2011 (FU-117/11). I denne legges det opp til at utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram sendes på høring inne 1. juli 2014 og vedtak i fylkesting innen utgangen av Kulturminneloven Retningslinjene i den regionale planen må også innarbeide i seg hensynet til fredete kulturminner langs kysten og for hvordan dette skal følges opp i kommunenes planlegging. Dette gjelder både automatisk fredete (fornminner), vedtaksfredete (bygninger/anlegg) og kulturminner i sjø. Høringsforslag planprogram Side 8 av 18

9 Mange kulturminner er for øvrig uten formelt vern. Dette gjelder for eks eldre hytter, kulturminner fra 2. verdenskrig, gamle veiløp, steingjerder og andre kulturminner knyttet til primærnæringene mm. Disse reguleres til bevaring gjennom plan- og bygningsloven. I retningslinjene vil hensynet til nyere tids kulturminner bli innarbeidet. Dette følger kommunene opp i sin arealplanlegging. 3.8 Andre aktuelle lover/planer som blir eller kan bli berørt: Folkehelseloven Farvannsloven Havressursloven Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Kommuneplaner 4 Utfordringsbildet Presset på kystsonen i Vestfold er stort, og har vært det i lengre tid. Om lag 85% av fylkets befolkning bor i kystbeltet mellom sjøen og E-18, med en befolkningstetthet på over 300 personer/km 2 i flere kommuner. I tillegg kommer om lag hytter og i underkant av 40 campingplasser. I følge Statistisk sentralbyrå er det rundt overnattinger pr. år på campingplassene. De fleste av disse er tilknyttet kysten. Larvik er Norges største campingkommune. I Vestfold ligger også noen av landets fineste rekreasjonsområder, og tett konsentrasjon av verne- og friluftsområder. Det er registrert store ulikheter ved kommunenes egen planlegging og saksbehandling når det gjelder hvilke bestemmelser og retningslinjer den enkelte kommune har fastsatt i sin Høringsforslag planprogram Side 9 av 18

10 kommuneplan, og praktisering i regulerings- og byggesaksbehandling. Denne ulikheten skaper betydelig merarbeid i saksbehandlingen, den skaper grunnlag for et visst konfliktnivå mellom forvaltningsnivåer, og den skaper grunnlag for oppfatninger av forskjellsbehandling og kan reise spørsmål om rettssikkerhet i sakene dette gjelder. En annen utfordring er at det er svært ulike situasjoner i kystsonen. Fra by, tettsted, tettstedsnære arealer til spredtbygde områder. Hvordan man skal innfase en ny byggegrense til erstatning for 100 m grensen, blir en sentral oppgave i veiledningsmaterialet som skal utarbeides Høringsforslag planprogram Side 10 av 18

11 5 Innhold i planen 5.1 Formål og målstruktur Det legges ikke opp til et omfattende arbeid for å utforme nye overordnede mål for områdene. Det finnes en vedtatt målstruktur i Fylkesdelplanen for kystsonen i Vestfold vedtatt av fylkestinget i juni 2002 som fortsatt er relevant: 4.1 Hovedmål Vestfoldkystens natur-, kultur-, nærings- og rekreasjonsverdier skal utvikles til beste for befolkningen i Vestfold og tilreisende. Utviklingen av Vestfold som "det gode bosted", identitetsskaping og opplevelse skal være vesentlig i en slik utvikling. 4.2 Overordnede prinsipper Følgende overordnede prinsipper er gjennomgående for alle delmålene: Kystsonen skal vernes og brukes i et bærekraftig perspektiv. Allmennhetens tilgjengelighet til kystsonen skal forbedres i forhold til dagens nivå. Grunneiere i kystsonen skal føle trygghet i forhold til egen eiendom. Arealforvaltningen i kystsonen skal baseres på "føre-var"-prinsippet. Livskvalitet og opplevelsesverdi til de som oppholder seg og ferdes i kystsonen skal være sentral i utviklingen av kystsonen i Vestfold. Forvaltningen av kystsonen skal være helhetlig og samordnet. Kulturminner og biologisk mangfold skal også ivaretas Foto Torstein Kiil Høringsforslag planprogram Side 11 av 18

12 5.2 Plantema Kystsonen er en attraktiv ressurs for regionen i forhold til bosetting og næringsutvikling samtidig som den har vært et konfliktområde i forhold til utbygging. Lokalt ønske om utbygging har ikke alltid vært i samsvar med lov, regelverk og nasjonal politikk. De utfyllende bestemmelsene har heller ikke klart å få frem et regelverk som medfører at man slipper å gi dispensasjoner på bagatellmessige tiltak. Behovet for dispensasjoner blir dermed betydelig. Kystsonevernet ble skjerpet gjennom vedtak av ny plan- og bygningslov. I PBL 1-8 går det fram at i 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til naturog kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak enn fasadeendringer kan etter loven ikke settes i verk. Forbudet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, eller at bestemmelsene til planen åpner for oppføring av bygg til landbruk, fiske, akvakultur eller ferdsel. De statlige planretningslinjene ble fastsett i mars De skal tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet og gi statlige føringer for kommunal og regional planlegging. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig utbygging. Gjennom planlegging skal kystsonen vurderes helhetlig og langsiktig. Arealbruken skal vurderes konkret i forhold til de interesser som er gjeldende i ulike deler av kystsonen. I regionale planar kan det gjøres helhetlige vurderinger av kystsonen ut over den enkelte kommune. Eksempel på inntegning av byggegrense i 100 metersbeltet i kommuneplanen Høringsforslag planprogram Side 12 av 18

13 Det foreslås å revidere kapittel 5 Arealbruk prinsipper for den langsiktige utviklingen av kystsonen med forslag til retningslinjer knyttet til kapittel 5 i fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold Konkretisering 1 I planen skal det lages reviderte regionale retningslinjer for arealbruk i kystsonen med et overordnet fokus. Øvrige deler av kystsoneplanen videreføres. 2 Det skal utarbeides eksempelsamling med bestemmelser og retningslinjer som kommunene kan anvende i sin planlegging. 3 Det skal utarbeides en veileder om fastsetting av byggegrensen i 100-metersbeltet 5.3 Utredninger Eksisterende utredninger Evaluering av eksisterende fylkesdelplan. Oslofjordens Friluftsråd har evaluert fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold. Arbeidet pågikk fra desember 2007 til desember Data og synspunkter er kommet fram ved dokumentgjennomgang, studier av statistikk for dispensasjoner og reguleringer i kystsonen og intervju med 21 utvalgte personer som har hatt befatning med planen. Disse er ansatte i kommunenes planlegging eller byggesaksavdelinger, eller folkevalgte i kommuner eller fylkesting. Det er også gjennomført samtaler om kystsoneforvaltningen med fylkesmannens miljøvernavdeling. En av fylkesdelplanens hovedmålsettinger var å skape en helhetlig og felles forvaltning av kystsonens ressurser. Planen hadde som mål å bli et forutsigbart rammeverktøy. Et mål med evalueringen er å forsøke å svare på om en har lykkes med dette. Planarbeidet bidro til å sette økt fokus på kystsonen i fylket. Kapittel 5 med bestemmelser og retningslinjer som fantes i vedlegg til vedtaket, har vært viktige bestanddeler i kommuneplanleggingen. Etter at fylkesdelplanens intensjoner har blitt integrert i kommuneplanene, har imidlertid planen mistet noe av sin betydning og aktualitet. Ved Høringsforslag planprogram Side 13 av 18

14 senere bruk vises det oftere til egen kommuneplan som anses for å gi en større grad av lokal forankring. Antall regulerings- og bebyggelsesplaner langs Vestfoldkysten har vært økende. Det har vært en økning i plansaker som omfatter småbåthavner, konferanse- spahoteller og industriområder som har blitt endret formål til bolig. Dispensasjonssaker registrert hos fylkesmann og fylkeskommune viser at fylkesmannen i perioden har hatt en økning i antall saker mens fylkeskommunen har hatt en nedgang. Det fremgår også at kritiske bemerkninger fra fylkeskommunen primært har vært knyttet til tema arkeologi etter Dette kan sees i sammenheng med en arbeidsfordeling mellom fylkesmann og fylkeskommune fra , der fylkeskommunen i forbindelse med dispensasjonssaker satte fokus på arkeologi og kulturminner mens fylkesmannen skulle fokusere på øvrige temaer Vurdering av behov for konsekvensutredning (KU) Regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal i henhold til forskrift om konsekvensutredninger (FOR ) håndteres etter forskriften. Normalt vil det være krav om konsekvens utredning (KU) når det blir vist konkrete område med utbyggingsformål. KU skal skildre og vurdere virkningen av planen for miljø og samfunn. Revisjonen av retningslinjene vil være overordnet og i ligge innenfor de rammer som er gitt i den statlige planretningslinjen. Revisjonen skal sikre lik behandling og oppfølging av allerede vedtatte statlige retningslinjer og vil ha størst virkning i allerede utbygde områder. Den regionale planen skal ikke vise konkrete arealer, men gi føringer for hvordan kommunene kan innarbeide bestemmelser og retningslinjer i sin planlegging. Som ansvarlig myndighet vurderer Vestfold fylkeskommune at revisjon av retningslinjene ikke utløser krav etter ku-forskriften. Det foreslås at det gjennomføres en utredning som belyser bl.a.: utbygging og arealbruk i strandsonen,- status og utviklingstrekk. dagens praksis for planlegging og byggesaksbehandling i de ulike kommunene. konsekvensene ved å endre retningslinjene. For den enkelte grunneier og for forvaltningen. Mulige kilder i dette arbeidet er Statistisk sentralbyrå, KOSTRA, Ortofoto, GAB-registeret, kommunene, fylkesmannen. 5.4 Prosjekt «Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold» Det er utarbeidet en foreløpig veileder som er med på å danne grunnlaget for revisjonen, Det skal også utarbeides en eksempelsamling med utfyllende bestemmelser til bruk i kommuneplanene. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har støttet prosjektet, og legger til grunn at resultatet av arbeidet vil ha overføringsverdi til andre fylker og kystkommuner i Oslofjordregionen. Høringsforslag planprogram Side 14 av 18

15 Eksempel på hvordan de statlige retningslinjene kan implementeres på kart 5.5 Handlingsprogram Til regionale planer skal det lages handlingsprogram som rulleres årlig. Handlingsprogrammet skal tydeliggjøre ansvar for gjennomføring hos de ulike aktører, og så langt som mulig beskrive ressursinnsats. Første utgave av handlingsprogrammet lages i forbindelse med hovedprosessen for planarbeidet. 6 Samarbeid, organisering og framdrift Det forutsettes et nært samarbeid med kommunene og fylkesmannen i utarbeidelsen av retningslinjene. I arbeidet med å lage veilederen har det vært nedsatt en arbeidsgruppe. Denne har gjennom arbeidet hittil opparbeidet seg god kunnskap om et komplisert tema og det anbefales at de samme representantene fortsetter som en prosjekt/arbeidsgruppe Gruppen har følgende deltakelse: - Tjøme kommune - Larvik kommune - Nøtterøy kommune - Sandefjord kommune - Fylkesmannen i Vestfold - Vestfold fylkeskommune Høringsforslag planprogram Side 15 av 18

16 6.1 Organisering Fylkestinget vedtar regional plan og fylkesutvalget er styringsgruppe. Styringsgruppe Fylkesutvalget Referansegruppe Offentlige organer næringsrepresentanter kommunepolitikere. interesseorganisasjoner Vestfold fylkes kommune administrasjon Prosjektansvarlig Prosjektleder Prosjektgruppe Larvik, Sandefjord, Tjøme og Nøtterøy kommune, Fylkesmannen, Vestfold fylkeskommune Referansegruppe Relevante offentlige organer: Kommunene, Fylkesmann, Fiskeridirektorat, Mattilsynet og Kystverket. Næringsrepresentanter: Organisasjoner som representerer: o Fiskerne o Reiselivsnæringen Interesseorganisasjoner: Oslo fjorden friluftsråd, Naturvernforbundet, båtorganisasjoner, grunneierforeninger, velforeninger med flere. 6.2 Samarbeid/medvirkning Det arrangerer møter med referansegruppene i høringsperioden for planprogrammet og høringsperioden når konkret planforslag foreligger (offentlig ettersyn). For kommunepolitikere arrangeres fellesmøter. Kommunene kan også be om særskilte orienteringer i egen kommune dersom man ønsker det. For andre i referansegruppen vil det bli arrangert 2 fellesmøter i løpet av planperioden. Høringsforslag planprogram Side 16 av 18

17 November Oktober September August Juli Juni Mai April Mars Februar Januar Desember November Oktober September August 6.3 Framdriftsplan Dialogkonferanse Høringsforslag til planprogram sendes ut Høringsfrist planprogram Planprogram presenteres for kommuner og referansegrupper Planprogram vedtas i Fylkesutvalget Høringsforslag regional plan sendes ut Planforslag presenteres for kommuner og referansegrupper Høringsfrist plan. Regional plan vedtas i Fylkestinget. Høringsforslag planprogram Side 17 av 18

18 Vestfold fylkeskommune Svend Foynsgate Tønsberg