NEAS ASA Årsregnskap Konsernregnskap

Transkript

1 NEAS ASA Årsregnskap 2010 Konsernregnskap

2 NEAS Konsern Innhold konsernregnskap NEAS Konsern ff Oppstilling av totalresultatet 25 ff Oppstilling finansiell stilling 26 ff Oppstilling av endringer i konsernets egenkapital 28 ff Oppstilling av konsoliderte kontantstrømmer 29 ff Noter til konsernregnskapet 30 Note 1: Generell Informasjon 30 Note 2: Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper 30 Note 3: Finansiell risikostyring 37 Note 4: Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 39 Note 5: Segmentinformasjon 40 Note 6: Eiendom, anlegg og utstyr 41 Note 7: Immaterielle eiendeler 42 Note 8: Finansielle Instrumenter etter kategori 43 Note 9: Kundefordringer og andre fordringer 44 Note 10 : Operasjonelle leieavtaler 46 Note 11: Varer 46 Note 12: Kontanter og kontantekvivalenter 46 Note 13: Aksjekapital og overkurs 47 Note 14: Aksjer og aksjonærinformasjon 48 Note 15: Investeringer i datterselskap 49 Note 16: Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 49 Note 17: Lån 49 Note 18: Utsatt skatt 51 Note 19: Andre avsetninger og forpliktelser 52 Note 20: Pensjoner 52 Note 21: Andre driftskostnader 53 Note 22: Lønnskostnader 53 Note 23: Finansinntekter og -kostnader 53 Note 24: Skattekostnad 54 Note 25: Resultat pr. aksje 54 Note 26: Kontantstrøm fra driften 55 Note 27: Betingede utfall 55 Note 28: Investeringsforpliktelser 55 Note 29: Foretaksintegrasjon 55 Note 30: Nærstående parter 56 Note 31: Ytelser til ledende ansatte, styret og revisor 57 Note 32: Aksjer og tegningsretter ledende ansatte 58 Note 33: Hendelser etter balansedagen 59 NEAS ASA ff Balanse 62 ff Resultatregnskap 64 ff Kontantstrømoppstilling 65 ff Noter til regnskapet 66 Generell Informasjon 66 Note 1: Immaterielle eiendeler 68 Note 2: Varige driftsmidler 68 Note 3: Datterselskap 70 Note 4: Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. 70 Note 5: Varebeholdninger 70 Note 6: Fordringer og gjeld 71 Note 7: Bundne midler og trekkrettigheter 71 Note 8: Egenkapital 72 Note 9: Resultat per aksje 72 Note 10: Aksjekapital og aksjonærinformasjon 73 Note 11: Pantstillelser og garantiansvar 75 Note 12: Pensjoner 75 Note 13: Skatter 75 Note 14: Salgsinntekter 76 Note 15: Andre driftskonstnader 77 Note 16: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. 77 Note 17: Finansinntekter og finanskostnader 80 Note 18: Finansiell risikostyring 80 Note 19: Hendelser etter balansedagen 81 Note 20: Betingede utfall 81 ff Revisjonsberetning 82 24

3 NEAS Konsern Oppstilling av totalresultatet 1. januar desember Alle beløp i NOK Note Salgsinntekter Varekostnader 11 ( ) ( ) Lønnskostnader 22 ( ) ( ) Markedsføringskostnader (2 792) (3 080) Andre (tap)/gevinster - netto Andre kostnader 21 (76 321) (67 716) Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger Avskrivning 6, 7 (15 422) (12 433) Driftsresultat (10 324) Finansinntekter Finanskostnader 23 (4 297) (5 367) Netto finansinntekt / (kostnad) (1 820) (1 886) Resultat før skattekostnad (12 144) Skatteinntekt / (skattekostnad) (869) Årsresultat (9 298) 857 Andre inntekter og kostnader: Omregningsdifferanser - - Sum andre inntekter og kostnader - - Totalresultat i perioden (9 298) 857 Årsresultatet henføres til: Eierne av morselskaper (9 298) 857 Ikke kontrollerende eierinteresser Totalresultatet henføres til: Eierne av morselskaper (9 298) 857 Ikke kontrollerende eierinteresser - - Resultat per aksje for den del av årsresultatet som er henført til selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje) Resultat pr. aksje 25 (1,14) 0,11 Utvannet resultat pr. aksje 25 (1,14) 0,11 Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. 25

4 NEAS Konsern Oppstilling finansiell stilling per Alle beløp i NOK Note Eiendeler Anleggsmidler Eiendom, anlegg og utstyr Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Kundefordringer og andre fordringer 8, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer 8, Kontanter og kontantekvivalenter 8, Sum omløpsmidler Sum eiendeler Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. 26

5 NEAS Konsern Oppstilling finansiell stilling per Alle beløp i NOK Note Egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital Overkurs Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital (19 455) (10 157) Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån 8, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 16, Betalbar skatt Lån 8, Andre avsetninger for forpliktelser Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. Lysaker, 31. mars 2011 Narve Reiten Thorbjørn Graarud Bård Brath Ingerø Styreleder Adm. direktør Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Trond Andreas Hatlestad Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kenneth Vestby Preben Alexander Jensen Heidi Orderud Øian Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ansattrepresentant Ansattrepresentant Ansattrepresentant 27

6 NEAS Konsern Oppstilling av endringer i konsernets egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Alle beløp i NOK Aksjekapital og overkurs Egne aksjer Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital Ikke kontrollerende eierinteresser Sum egenkapital Egenkapital 1. januar (65) (11 014) Innbetaling ved utstedelse av aksjer Aksjebasert betaling Totalresultat i perioden Egenkapital 31. desember (65) (10 156) Egenkapital 1. januar (65) (10 156) Innbetaling ved utstedelse av aksjer Sletting av egne aksjer (65) Nedsettelse av overkurs ( ) Aksjebasert betaling Totalresultat i perioden (9 298) - (9 298) Egenkapital 31. desember Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. 28

7 NEAS Konsern Oppstilling av konsoliderte kontantstrømmer 1. januar desember - Alle beløp i NOK 1000 Note Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften Betalte renter (4 297) (5 367) Mottatte renter Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger) 15, 29 (1 500) (2 760) Kjøp av eiendom, anlegg og utstyr 6 (3 376) (4 058) Salg av eiendom, anlegg og utstyr Kjøp av immaterielle eiendeler 7 (4 166) - Netto kontantstrøm brukt til investeringsaktiviteter (7 162) (5 055) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utstedelse av ordinære aksjer Netto nedbetaling av lån 17 (12 908) (12 741) Andre finansieringsposter Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (9 907) (2 503) Endring i kontanter, kontantekvivalenter, og benyttede trekkfasiliteter 31. desember (8 264) (2 753) Kontanter, kontantekvivalenter, og benyttede trekkfasiliteter 1. januar Kontanter, kontantekvivalenter, og benyttede trekkfasiliteter 31. desember Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. 29

8 NEAS Konsern Noter til konsernregnskapet NOTE 1: Generell Informasjon NEAS ASA (selskapet) og dets datterselskaper (samlet konsernet) har sitt virksomhetsområde innenfor eiendomsrelatert rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester (Facility Management). Den 12. februar 2007 skiftet selskapet organisasjonsform fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, og foretaksnavn fra NEAS AS til NEAS ASA. Selskapet ble notert på Oslo Børs den 23. mars NEAS ASA er et allment aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor på følgende adresse: Arnstein Arnebergsvei 28 Postboks Lysaker Konsernregnskapet ble fastsatt av selskapets styre 31. mars 2011 og vil bli behandlet av selskapets ordinære generalforsamling for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet. NOTE 2: Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Prinsippene er anvendt konsistent for alle selskap i konsernet for alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 RAMMEVERK FOR REGNSKAPSAVLEGGELSEN Konsernregnskapet til NEAS ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU pr , samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. Endringer i regnskapsprinsipper NEAS har implementert følgende nye og endrede standarder og fortolkninger med effekt per 1. januar 2010: IFRS 3 (endret 2008) Virksomhetssammenslutninger (IFRS 3R) med ikrafttredelse 1. juli 2009, er implementert i NEAS fra 1. januar IAS 27 (endret 2008) Konsernregnskap og separat finansregnskap (IAS 27R) med ikrafttredelsesdato 1. juli 2009, er implementert i NEAS fra 1. januar Årlige forbedringer av IFRS (mai 2008). Enkelte endringer hadde ikrafttredelse 1. januar 2010, og ble implementert i NEAS fra dette tidspunkt. Årlige forbedringer av IFRS (april 2009). Endringer med ikrafttredelse mellom 1. juli 2009 og 1. januar 2010 ble implementert i NEAS fra 1. januar Øvrige endrede standarder og fortolkninger vil ikke ha innvirkning på konsernregnskapet til NEAS. Nye og endrede standarder og fortolkninger som ikke er implementert På tidspunkt for avleggelse av dette regnskapet er enkelte standarder som kan få betydning for NEAS regnskap utgitt, men ikke trådt i kraft. Standardene vil implementeres for regnskapsår som begynner på eller etter angitt ikrafttredelsesdato. Vedtatte IFRS-er og IFRIC-er med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som selskapet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli 2011, men denne siste endringen i standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar

9 IFRS 9 Financial Instruments IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi-opsjon), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og kostnader. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Den reviderte standarden gir også noen lettelser i kravene til tilleggsopplysninger for offentlige virksomheter. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar Konsernet forventer å anvende revidert IAS 24 fra og med 1. januar IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp hele eller deler av finansielle forpliktelser ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer som følge av en reforhandling av låneavtalen. Utstedelsen av egenkapitalinstrumentene skal måles til virkelig verdi og anses som et vederlag for oppgjør av gjelden. Differansen mellom balanseført verdi på gjelden og virkelig verdi på egenkapitalinstrumentene skal resultatføres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli Konsernet forventer å anvende IFRIC 19 fra 1. januar Øvrige endrede standarder og fortolkninger vil ikke ha innvirkning på konsernregnskapet til NEAS. IASBs årlige forbedringsprosjekt 2010 Gjennom det årlige forbedringsprosjektet har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Disse endringene trer i kraft med virkning for 1. juli 2010 og senere. Endringene er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger: Det tas inn en presisering om at endringene i IFRS 7, IAS 32 og IAS 39 som fjerner unntaket for betinget vederlag, ikke gjelder for betinget vederlag i forbindelse med virksomhetssammenlutninger hvor oppkjøpstidspunktet er tidligere enn anvendelsen av IFRS 3 (revidert i 2008). Videre innføres det en begrensning av omfanget av målealternativer for komponenter av ikkekontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser). Det er også gjort endringer i IFRS 3 for å klargjøre reglene for regnskapsføring av aksjebaserte betalingsordninger i det oppkjøpte selskap som det overtakende selskap erstatter med en ny ordning. Opsjonsordningene regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet og egenkapitalelementet knyttet til de nye opsjonsordningene klassifiseres som ikke-kontrollerende eierinteresser. IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger: Det er gjort endringer i standarden som poengterer samspillet mellom kvantitative og kvalitative opplysninger og art og omfant av omgang av risiko knyttet til finansielle instrumenter. Det er videre gjort endringer i notekravene knyttet til kvantitative opplysninger og opplysninger om kredittrisiko. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar IAS 27 Konsernregnskap og finansregnskap: Det tas inn en presisering om at endringer i IAS 21, IAS 28, og IAS 31 som fulgte av endringene i IAS 27 skal anvendes prospektivt for regnskapsperioder som starter på eller etter 1. juli 2009, eller tidligere dersom IAS 27 er tidliganvendt. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap: Det tas inn en presisering om at det skal presenteres en analyse av hver enkelt komponent av andre inntekter og kostnader for hver enkelt komponent av egenkapitalen, enten i oppstillingen over endringer i egenkapital eller i noter til finansregnskapet. IAS 34 Delårsrapportering: Det gis veiledning i forhold til anvendelsen av opplysningskravene i IAS 34, og det angis ytterligere krav til opplysninger knyttet til omstendigheter som vil påvirke den virkelige verdien av finansielle instrumenter og deres klassifisering, overføringer mellom ulike kategorier av finansielle instrumenter i virkeligverdi hierarkiet, endringer i klassifiseringen av finansielle eiendeler og endringer i betingede forpliktelser og eiendeler. IFRIC 13 Kundelojalitetsprogrammer: Det klargjøres at når virkelig verdi av bonuspoeng måles basert på verdien av varen/tjenesten som poengene kan innløses i, skal rabatter mv. som også gis til kunder som ikke er en del av kundelojalitetsprogrammet hensyntas i beregningen. 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER (a) Datterselskaper Datterselskaper er selskap der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. I 2010 kjøpte NEAS ASA 51% av aksjene i Rent AS for kr ,-. Aksjene er å betrakte som midlertidig eie ettersom selskapet er vedtatt nedlagt i løpet av Det er ingen drift i selskapet, og er ubetydelig for å bedømme konsernet. Rent AS inngår således ikke i konsernregnskapet. I tillegg til morselskapet NEAS ASA, inngår de følgende datterselskaper i konsernregnskapet: Eikpart AS, NEAS Megling AS, F. Holm AS, Totalreform AS, og NEAS Brannconsult AS. Ref note

10 Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt, er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Endringer i eierandeler i datterselskapene som ikke medfører tap av kontroll regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon. Vederlaget innregnes til virkelig verdi og differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av eierandelen regnskapsføres mot majoritetseiernes egenkapital. Ved endring i eierandel som medfører tap av kontroll måles vederlaget til virkelig verdi. Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i datterselskapet og minoritetsinteressene fraregnes på tidspunkt for tap av kontroll. Differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av eierandelen innregnes i resultatet som gevinst eller tap. En eventuell gjenværende eierandel måles til virkelig verdi, og eventuell gevinst eller tap innregnes i resultatet som andel av gevinst/tap ved salg av datterselskap. Beløp innregnet i andre inntekter og kostnader resultatføres. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Transaksjoner og minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser allokeres eventuelle merverdier til de relevante eiendeler. I den grad allokerte verdier er lavere enn forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes, oppstår goodwill. 2.3 SEGMENTINFORMASJON Et virksomhetssegment er en del av konsernet som driver forretningsvirksomhet som kan generere inntekter og kostnader, inkludert inntekter og kostnader fra transaksjoner med andre av konsernets segmenter. Alle driftssegmentenes driftsresultater gjennomgås jevnlig av konsernets administrerende direktør for å evaluere segmentenes resultater, samt for å allokere ressurser til dem. I segmentrapporteringen elimineres internfortjeneste ved salg mellom segmentene. 2.4 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer regnskapsføres løpende i regnskapsperioden. (c) Konsernselskaper Funksjonell valuta for alle enheter i konsernet er NOK. Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: a) balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen b) resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) c) omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat 2.5 EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Eiendom, anlegg og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen, herunder skatter, avgifter og andre kostnader direkte knyttet til å sette eiendelen i stand til bruk. Påfølgende utgifter legges til eiendelens balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. 32

11 Eiendom, anlegg og utstyr avskrives etter den lineære metode, slik at eiendelenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar brukstid, som er: Hardware og innredninger Driftsteknisk utstyr Transportmidler Påkostning leide lokaler 3-6 år 3-6 år 4-5 år 3-10 år (over leieperioden) Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost til de er ferdigstilt. Anlegg under utførelse avskrives når de blir tatt i bruk. Eiendelenes utnyttbare brukstid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på en eiendel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7). Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under (tap)/gevinster - netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.6 IMMATERIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler er balanseført dersom det kan påvises sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen som eies av selskapet; og eiendelens kostpris kan estimeres pålitelig. Eiendelene avskrives etter lineær metode over estimert økonomisk levetid. Avskrivningsestimatet og avskrivningsmetoden er gjenstand for en årlig vurdering, hvor de økonomiske realiteter legges til grunn. Alle virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden (dog benyttes konsernkontinuitetsverdier for alle transaksjoner som foretas under samme kontroll). Ved kjøp av datterselskaper elimineres kostpris på aksjer i morselskapet mot egenkapital i datterselskapet på oppkjøpstidspunktet. Merverdi utover regnskapsført egenkapital i datterselskapet henføres til identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser, slik at disse oppføres til virkelig verdi. Eventuell merverdi utover det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill allokeres til de kontantstrømgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergien ved oppkjøpene, uavhengig av allokeringen av de identifiserbare eiendelene og gjelden Verdsettelsen i merverdianalysene er basert på en viss grad av skjønn og erfaring, og de underliggende forutsetningene blir verifisert gjennom drift i etterfølgende periode, således kan de foretatte merverdianalyser være å anse som midlertidige i henhold til IFRS 3. Dette innebærer at dersom det fremkommer ytterligere informasjon etter oppkjøpet har funnet sted, vil vurderingen av virkelig verdi på eiendeler og gjeld kunne endres i løpet av den neste 12 måneders perioden. Kundeporteføljen representerer den verdi de ervervede kontakter (og relasjoner) anses å ha, basert på neddiskontert allokert kontantstrøm. Utgifter til utvikling, som for eksempel lønn, utstyr og andre direkte henførbare utgifter, innregnes i resultatregnskapet med mindre følgende kriterier er oppfylt: produktet eller prosessen er klart definert og kostnadselementene kan identifiseres og måles på en pålitelig måte den tekniske løsningen for produktet har blitt demonstrert produktet eller prosessen vil bli solgt eller benyttet i konsernets virksomhet det kan sannsynliggjøres en positiv fremtidig kontantstrøm knyttet til eiendelen tilstrekkelig tekniske, finansielle og andre nødvendige ressurser for å kunne fullføre prosjektet er til stede Når alle ovenfor nevnte kriteriene er oppfylt vil utviklingskostnadene klassifiseres som immaterielle eiendeler og bli balanseført. Utgifter til intern utviklet goodwill og varemerker innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper. Estimert utnyttbar brukstid er: Utviklingskostnader 3-5 år Kundekontrakter avhengig av kontraktens varighet Programvare 4 år Merkevare 3 år (fra desember 2009) 2.7 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER (a) Test av verdifall I henhold til IAS 36 og 39 skal det gjøres en årlig test av behovet for nedskrivninger for alle eiendeler (med visse unntak) for å sikre at balanseførte verdier ikke overstiger virkelig verdi. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelenes gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubestemt utnyttbar levetid, og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelig for bruk. Tap ved verdifall innregnes når balanseført verdi av en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet. Verdifall beregnet for kontantgenererende enheter fordeles slik at balanseført verdi av eventuell goodwill i kontantgenererende enheter reduseres først. Deretter fordeles resterende verdifall på de øvrige eiendelene i enheten forholdsmessig ut i fra balanseførte verdier. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid ble testet for verdifall pr

12 (b) Beregning av gjenvinnbart beløp Gjenvinnbart beløp er definert som det høyeste av netto salgspris og bruksverdi. Bruksverdi beregnes ved å diskontere forventede kontantstrømmer til nåverdi ved å benytte diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger, og den risiko som er knyttet til den spesifikke eiendelen. For eiendeler som ikke hovedsakelig genererer uavhengige kontantstrømmer, fastsettes gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enhet som eiendelen tilhører. (c) Reversering av verdifall Tap ved verdifall av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler kan nedskrivning bare reverseres i den grad eiendelens balanseførte verdi ikke overstiger den balanseførte verdien som ville vært fastsatt, netto etter avskrivninger eller amortisering, dersom ingen tap på verdifall hadde vært fastsatt. 2.8 FINANSIELLE EIENDELER Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, utlån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. Selskapet har ikke finansielle eiendeler pr 31. desember 2010 i denne gruppen. (b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen. (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under andre (tap)/gevinster netto i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note VARER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi etter avsetning for ukurans. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket point-of-sale kostnader. Ukurante varer er fullt ut nedskrevet KUNDEFORDRINGER Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres. 34

13 2.11 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, trekk på kassekreditt og andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner er ført som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller utstedt på nytt. Dersom egne aksjer senere blir utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer LEVERANDØRGJELD Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden LÅN Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato BETALBAR OG UTSATT SKATT Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen evaluerer skatteposisjonene i konsernet for hver periode, med hensyn på situasjoner der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid YTELSER TIL ANSATTE (a) Pensjon Konsernet har innskuddsbaserte pensjonsordninger. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. (b) Aksjebasert avlønning Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden blir beregnet basert på virkelig verdi av de tildelte opsjonene, fratrukket virkningen av eventuelle opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte. Opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte påvirker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkurs når opsjonene utøves. 35

14 (c) Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. (d) Overskuddsdeling og bonusplaner Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert på en beregning som tar hensyn til avkastningen som skal henføres til selskapets aksjonærer etter visse justeringer. Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse AVSETNINGER Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt (mer sannsynlig enn ikke) for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger gjennomgås hver balansedato, og nivået reflekterer det beste estimatet på forpliktelsen. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. Avsetning for omstrukturering innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell omstruktureringsplan, og omstruktureringen enten har startet eller blitt offentliggjort. Det avsettes ikke for fremtidige driftsutgifter. Avsetning for garantikostnader innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vurdering av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe INNTEKTSFØRING Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. (a) Salg av varer Driftsinntekter fra salg av varer innregnes i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskapet har gått over til kjøper. Driftsinntekter innregnes ikke hvis det er betydelig usikkerhet knyttet til om forfalte krav vil bli betalt. (b) Salg av tjenester Konsernet selger tjenester vedrørende eiendomsrelatert rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester til kunder. Disse tjenestene ytes basert på medgått arbeid og materialforbruk eller som fastpriskontrakter med varighet under ett år. Inntekter fra solgte tjenester innregnes i resultatregnskapet i takt med leveransen. Driftsinntektene er fratrukket mer- verdiavgift, rabatter og bonuser. Salg av tjenester knyttet til kontrakter basert på arbeid og materialforbruk, resultatføres i henhold til kontraktsfestede betingelser etter hvert som timene påløper eller materialene inngår i leveransen. (c) Renteinntekter Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats. (d) Andre inntekter Vesentlige inntekter som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter LEIEAVTALER (a) Finansielle leieavtaler Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende eiendom, anlegg og utstyr der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Ved etterfølgende måling reduseres eiendelens verdi med av- og nedskrivninger. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnåes en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som lån under langsiktig gjeld i balansen. Eiendom, anlegg og utstyr anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det er en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt leietaker vil oppnå eiendomsrett ved utgangen av leieperioden skal det varige driftsmidlet avskrives over den forventede brukstid eller leieperioden dersom denne er kortere. 36

15 (b) Operasjonelle leieavteler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Når en eiendel leies ut og leieavtalen er operasjonell, klassifiseres eiendelen i balansen basert på type eiendel. Leieinntekter regnskapsføres lineært over leieperioden KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPPER OG FEIL I TIDLIGERE ÅRS REGNSKAP Virkningen av endring i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen LÅNEKOSTNADER Lånekostnader resultatføres når lånekostnaden oppstår. Lånekostnader balanseføres i den grad disse er direkte relatert til kjøptilvirking av et anleggsmiddel. Rentekostnadene løper under byggeperioden til anleggsmiddelet balanseføres. Balanseføring av lånekostnadene gjøres frem til det tidspunkt anleggsmiddelet er klart for bruk. Om kostprisen overstiger anleggsmiddelets virkelig verdi blir det foretatt en nedskrivning FORSKNING OG UTVIKLING Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og konsernet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid ANLEGGSMIDLER HOLDT FOR SALG OG AVVIKLET VIRKSOMHET Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld er klassifisert som holdt for salg hvis deres balanseførte verdi vil bli gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon i stedet for via fortsatt bruk. Dette er ansett oppfylt bare når salg er høyst sannsynlig og anleggsmidlet (eller grupper av anleggsmidler og gjeld) er tilgjengelig for umiddelbart salg i dets nåværende form. Ledelsen må ha forpliktet seg til et salg og salget må være forventet gjennomført innen ett år fra dato for klassifiseringen. Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av tidligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader BETINGEDE FORPLIKTELSER OG EIENDELER Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. NOTE 3: Finansiell risikostyring 3.1 FINANSIELLE RISIKOFAKTORER Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. (a) Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter, verdi på finansielle instrumenter og/eller bortfall av store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. 37

16 (i) Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Konsernet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. (ii) Renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike scenarier basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenariene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Konsernets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2010 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på NOK 135 (2009: NOK 228). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. (iii) Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2010 hatt én avtale av en slik karakter som kan innebære risiko. Denne avtalen er nå sagt opp, og store deler av avtalen vil bli avviklet 30. april Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko. (b) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlig salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. Det er ingen enkelt kunder som står for mer enn 5 % av omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap på kundefordringene til konsernet er høyere enn risikoen generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg avsettes det spesifikt pr fordring som det anses det er sannsynlighet for tap eller delvis tap på. Se note 9 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko. (c) Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets kassekredit utvidet fra MNOK 15 til MNOK 30. Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale ledelse opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. NEAS har trekkrettigheter og lån hos DnBNOR. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med DnBNOR inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjeld forfaller til oppgjør. Konsernets finansielle covenants pr var basert på egenkapitalens størrelse og andel av totalkapitalen, samt krav til EBITDA rullerende for siste 4 kvartaler. Konsernet var pr i brudd med finansielle covenants, men dette var godkjent av långiver. Nye covenants ble introdusert i Konsernet er ikke lenger i brudd. 3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån. På sammen måte som for andre konsern i bransjen overvåkes kapitalforvaltingen med utgangspunkt i nivået på gearingen i konsernet. Gearingen beregnes ved at netto gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total gjeld (inkludert lån og annen rentebærende gjeld, som vist i balansen) minus kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. 38