Skoledagens lengde skolemåltid og fysisk aktivitet

Transkript

1 Rapport 02/2009 F Skoledagens lengde skolemåltid og fysisk aktivitet Mars 2009

2 Publikasjoner fra Trondheim kommunerevisjon: F = Forvaltningsrevisjon R= Regnskapsrevisjon, N = Notat, G = Granskning 01/ F Offentlige anskaffelser i Trondheim kommune 02/ R Sosiale tjenester 03/ R Sosiale lån 04/ R Bruk av GAT-turnus i Trondheim kommune kartleggingsprosjekt 05/ F Håndtering av de etiske retningslinjene i Trondheim kommune hvordan blir disse fulgt opp og brukt? 06/ R Kartlegging av innkjøpsrutiner 07/ F Innføring av miljøledelse i Trondheim kommune 08/ R Revisjonsrapport Trondheim kommunes årsregnskap / F Enhetslederes kompetanse på de generelle ansvarsområdene 10/ F Forvaltningsrevisjon av Olavshallen AS 11/ F Forvaltningsrevisjon av Trondheim Kino AS 12/ F Trondheim eiendom og offentlige anskaffelser vedlikehold 01/ R Rapport reiseutgifter 02/ R Utfordringer knyttet til innføring av nytt elektronisk barnevernssystem i Trondheim kommune 03/ R Omsorgslønn 04/ F Klagesaksbehandling ved byggesakskontoret 05/2008 R Offentlige anskaffelser vedlikehold og konsulenttjenester 06/2008 R Revisjonsrapport Trondheim kommunes årsregnskap /2008 F Miljøledelse i Trondheim kommune implementering på enhetsnivå 08/2008 N Salg av kommunal grunn på Heimdal henvendelse fra Heimdal Eiendomsutvikling AS 09/2008 F Mål- og resultatstyring i Trondheim kommune 10/2008 F 11/2008 G Ny organisering av eiendomsforvaltningen i Trondheim kommune fra 2006 er målene innfridd? Gjennomgang av Kontrollkomiteens sekretariat Unntatt offentlighet i hht. Ofl 5a, jf flv 13 første ledd pkt 1 12/2008 F Olavsfestdagene 2008 årsaker til underskuddet 13/2008 R Husleiesystemet BOEI 01/2009 F Næringsareal i Trondheim kommune tilrettelegging, kjøp og salg For mer informasjon om Trondheim kommunerevisjon og våre rapporter, se: 1

3 Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon forvaltningsrevisjonsprosjektet Skoledagens lengde skolemåltid og fysisk aktivitet. Rådmannen har hatt rapporten til verifisering og høring i perioden til Arbeidet er utført av forvaltningsrevisorene Berit Juul og Kari Wuttudal (prosjektleder). Trondheim,

4 INNHOLD Sammendrag... 4 Bakgrunn Problemstillinger og revisjonskriterier Metode Oppfyller skolene vedtaket om skoledagens lengde? Har skolene etablert gode rutiner for skolemåltidet? Minimum 20 minutter er avsatt til skolemåltidet med tilsyn for de laveste trinnene Skolemåltidet oppleves som trivelig Skolemåltidet er næringsrikt Hensiktsmessig organisering av skolemåltidet Tilfredsstiller skolene kravene til fysisk aktivitet? Skolene må gi tilbud om kroppsøving i henhold til kravene Elevene skal være fysisk aktive hver dag Gir rådmannen veiledning og støtte til skolemåltid og fysisk aktivitet? Rådmannen gir støtte til rektorene for å oppnå mål i lederavtalen Konklusjon Rådmannens høringsuttalelse Revisjonens kommentarer til rådmannens høringsuttalelse Litteraturliste

5 Sammendrag Problemstillinger I denne rapporten undersøker vi om skolene i Trondheim oppfyller kravene om skoledagens lengde og årstimetall, og om skolene har etablert gode ordninger for skolemåltidet og fysisk aktivitet. For å sikre at det blir satt av tilstrekkelig tid til skolemåltid og fysisk aktivitet, fattet bystyret i januar 2007 et vedtak om hvor lang skoledagens lengde skal være. Prosjektet har hatt følgende problemstillinger: 1. Oppfyller skolene kravene om skoledagens lengde? 2. Har skolene etablert gode rutiner for skolemåltidet? 3. Tilfredsstiller skolene kravene til fysisk aktivitet? 4. Gir rådmannen veiledning og støtte til skolemåltid og fysisk aktivitet? For å svare på disse spørsmålene har revisjonen gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant alle skolene i Trondheim og en stikkprøvekontroll og intervju blant ti tilfeldig utvalgte skoler. Oppfyller skolene kravene om skoledagens lengde? Det er satt som krav at skolene i Trondheim skal minimum har 6940 årstimer på barnetrinnet og 3421 årstimer på ungdomstrinnet. Undersøkelsen har vist at det er ni skoler som ikke oppfyller gjeldende krav om skoledagens lengde for barnetrinnet, og to skoler som ikke tilfredsstiller kravet for ungdomstrinnet. Ulik lengde på skoledagen innebærer at skoleelevene ikke får det samme tilbudet. Ungdomsskolen som har størst avvik har 229 årstimer mindre i løpet av tre år enn gjeldende krav. Revisjonen mener at rådmannen må følge opp de skolene som har avvik og sørge for at avvikene blir lukket innen skoleåret 2009/2010. Undersøkelsen har avdekket at fire av de ti utvalgte skolene i stikkprøvekontrollen har etablert en ordning med å beregne skoledagens start 15 minutter før undervisning starter og fraværsregistrering foretas. Revisjonen mener at skoledagens lengde må beregnes fra det tidspunkt fravær registreres. Slik ordningen praktiseres ved disse fire skolene, får elevene en kortere skoledag enn forutsatt fra bystyret. Har skolene etablert gode rutiner for skolemåltidet? Det er stilt krav om at skolen skal sette av minimum 20 minutter til skolemåltidet, at det skal være tilsyn for de laveste trinnene, at skolemåltidet oppleves som trivelig og er næringsrikt, og at skolen har hensiktsmessig organisering av skolemåltidet. Undersøkelsen viser at kravet om minimum 20 minutter til skolemåltidet i all hovedsak er oppfylt i trondheimskolene. Fem skoler oppgir at de ikke har satt av nok tid til måltidet. Revisjonen mener at rådmannen må sikre at samtlige skoler setter av tilstrekkelig tid til skolemåltidet. Kravet om at de yngste elevene skal ha tilsyn under skolemåltidet er oppfylt på alle barneskolene i Trondheim. Anbefalingen om tilsyn også for elever på ungdomstrinnet er oppfylt med unntak av en skole. 4

6 Revisjonen mener det er positivt at skolene har iverksatt ulike tiltak og ordninger for å skape ro og trivsel under måltidene. Det er imidlertid få systematiske opplysninger om elevenes oppfatning av trivsel og skolemåltid, både nasjonalt gjennom elevundersøkelsen og i skolene i Trondheim. Revisjonen mener at rådmannen bør vurdere om opplysninger om elevenes trivsel og oppfatning av skolemåltidet bør inngå i kartlegginger og undersøkelser som ellers gjøres i skolene. Revisjonen mener det er positivt at alle som tilbyr skolemåltid eller har kantine følger Sosialog helsedirektoratets retningslinjer om ernæringsmessig riktig skolemåltid. Alle ungdomskolene tilbyr gratis frukt og grønt. Det er positivt at det er mindre bruk av kiosk og butikker i nærmiljøet i skoletida. Undersøkelsen viser også at det er svært få rektorer som opplever at skolemåltidet tar for mye tid. Rektorene opplever at økonomi og areal er den største hindringen for å kunne gjennomføre hensiktsmessig skolemåltid. Har skolene iverksatt tiltak for å tilfredsstille kravene til fysisk aktivitet? Revisjonens stikkprøvekontroll viste at de fleste barnetrinnene har satt kroppsøving på elvenes timeplan tilsvarende prosent av årstimekravet i fagplanen. Kontrollen har også vist at skolene i tillegg til den kroppsøvingen som er satt av på timeplanen, gjennomfører flere ulike aktiviteter som uteskoledager og andre aktivitetsdager. Dette er i tråd med fagplanen for kroppsøving, men mye av denne aktiviteten er i mindre grad dokumentert gjennom timeplaner. Revisjonen vil derfor understreke viktigheten av at den enkelte skole setter av tilstrekkelig tid i skolenes årsplaner og timeplaner, slik at disse aktivitetene til sammen med kroppsøvingen som foregår i gymsal, oppfyller kravene som er stilt. Revisjonen understreker også betydningen av at kroppsøvingsfaget blir gjennomført i henhold til kravene som er stilt, til tross for at enkelte skoler mangler gymsalskapasitet. Undersøkelsen har videre vist at mellom prosent av skolene gjennomfører organisert fysiske aktiviteter i friminuttene/midttimene hver dag. Litt over halvparten av skolene har dette som obligatorisk aktivitet. Gir rådmannen veiledning og støtte til skolemåltid og fysisk aktivitet? Rådmannen har i lederavtalene til rektorene foreslått at skolene beskriver hva de gjør, hvilken praksis de har for skolemåltid og fysisk aktivitet, og hvilke planer og utviklingsmuligheter de har. Undersøkelsen har vist at halvparten av rektorene ikke har gjennomført de tiltakene som rådmannen har foreslått. Rådmannen har tilbudt støtte og veiledning til rektorene i form av seminarer, nettverk og erfaringsutveksling om skolemåltid og fysisk aktivitet. Det kommer fram av undersøkelsen at det t kun er halvparten av skolene har deltatt på dette. Et flertall av rektorene mener de har mottatt lite råd og veiledning om skolemåltid og fysisk aktivitet fra rådmannen. Det er 43 prosent av rektorene som mener de har behov for råd og veileding. Revisjonen har merket seg at flere rektorer etterlyser mer konkret veiledning og praktiske tiltak som gjelder deres skole, spesielt om de arealmessige og utstyrsmessige utfordringer, både innendørs og utendørs. Revisjonen mener rådmannen bør vurdere om veiledningen og støtten som gis til skolene, er praktisk nok og tilpasset skolenes behov. 5

7 Bakgrunn Bystyret vedtok i januar 2007 (bystyresak 147/06) at skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk aktivitet og lek. Oppholdstiden skulle være minimum 6687 timer for barnetrinnet og minimum 3421 timer for ungdomstrinnet for skoleåret 2007/2008. Vedtaket er basert på at 45 minutter undervisning skal gi 15 minutter friminutt. For inneværende skoleår (2008/2009) er minimum oppholdstid økt til 6940, etter statlige føringer om økte årstimerammer på trinn. Kontrollkomiteen har bestilt et forvaltningsrevisjonsprosjekt for å undersøke om bystyrets vedtak er fulgt opp av de enkelte skolene i Trondheim. Foruten å se på oppfølgingen av timetall i skolene, skal dette prosjektet også rette fokus mot formålet med å øke timetallet, nemlig hvorvidt skolene har etablert gode ordninger for skolemåltidet og fysisk aktivitet. For skoleåret 2007/2008 initierte Utdanningsdirektoratet et forsøk med utvidet skoledag, der elleve kommuner ble valgt ut til å delta i forsøket. Trondheim kommune var en av disse kommunene, med syv deltakerskoler. 1 Formålet med utvidet skoledag er å bidra til å øke elevenes læringsutbytte, samt minske ulikhetene i læringsutbytte som har sammenheng med elevenes sosiale bakgrunn. 2 Den utvidete skoledagen skulle gi økt timetall for elever på 1-4 trinn og leksehjelp. I tillegg skulle utvidelsen gi mulighet for økt fysisk aktivitet og skolematordninger. Det vises til sammenhengen mellom læring, kosthold og fysisk aktivitet: Studier viser at fysisk aktivitet i skoletiden stimulerer til økt aktivitet på fritiden, og at dette kan virke stimulerende på læring. 3 Regjeringen har derfor gått inn for at det skal skapes gode rammer omkring måltider, og at det skal innføres ordninger for frukt og grønt for alle elever i grunnskolen. I revidert nasjonalbudsjett for 2006 ble skolene innvilget penger til gjennomføring av gratis frukt og grønt på ungdomstrinnene. Trondheim kommune gir opplæring ved 35 barneskoler, 12 ungdomsskoler og 6 kombinerte skoler, 53 skoler i alt. Ved skolestart august 2008 hadde trondheimskolene et samlet elevtall på , hvorav elever på barnetrinnet (trinn 1-7) og elever på ungdomstrinnet (trinn 8-10). 1 Deltakerskolene i forsøket var Brundalen, Kalvskinnet, Kolstad, Nyborg, Saupstad, Singsaker og Stavset skole. 2 Soria Moria erklæringen, St.meld 16. ( ). 3 St.meld nr.16 ( ) 6

8 1 Problemstillinger og revisjonskriterier Bystyret har fattet vedtak om hvor lang skoledagens lengde skal være, for å sikre at det blir satt av tilstrekkelig tid til skolemåltid og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet og sunne måltider er viktige komponenter for et godt læringsmiljø, og er et ledd i å følge Opplæringslovens 9a som sier at elevene har rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. 4 Vår undersøkelse tar derfor utgangspunkt i følgende problemstillinger: 5. Oppfyller skolene kravene om skoledagens lengde? 6. Har skolene etablert gode rutiner for skolemåltidet? 7. Tilfredsstiller skolene kravene til fysisk aktivitet? 8. Gir rådmannen veiledning og støtte til skolemåltid og fysisk aktivitet? For å svare på problemstillingene har vi hentet revisjonskriteriene fra følgende dokumenter: Lederavtaler Bystyresak 147/06 og bystyresak 16/04 Opplæringslovens 9 A som handler om elevene sitt arbeidsmiljø Statlige føringer: o Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet o St. meld. nr 30 ( ) Kultur for læring (Kunnskapsløftet) og andre dokumenter som retningslinjer og evalueringer av Kunnskapsløftet. o Veileder Fysisk aktivitet og måltider i skolen (Utdanningsdirektoratet, Helseog omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet.) Ulike erfaringer fra prøveprosjekter om skolemåltidet og fysisk aktivitet som flere Trondheimsskoler har deltatt i. 5 Tilrettelegging av skolemåltid for elevene og fysisk aktivitet har lenge vært i fokus for skolene i Trondheim. Tid til gode skolemåltid og fysisk aktivitet har vært et krav i lederavtalene siden 2006 og frem til i dag. Tema skolemåltid er redegjort for i bystyresak 16/04 Skolemåltid i grunnskolen i Trondheim. Vedtaket fra bystyrets behandling står bl.a.: Bystyret ber rådmannen legge til rette for at rammen rundt skolemåltidet bidrar til å fremme gode matvaner og god matkultur. Dette innebærer at det må settes av tilstrekkelig med tid til å få ro rundt måltidet. Dette vedtaket ble nedfelt i rektorenes lederavtale for 2006 knyttet til arbeidet med å sikre barn god helse og utvikling. Kravet er gjentatt i lederavtalene i de påfølgende årene. I lederavtalene står det at skolene skal følge Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltid. I henhold til disse retningslinjene skal skolene tilby elevene et trivelig spisemiljø, ha minimum 20 minutters matpause, ha fullt tilsyn i matpausen for elever på trinn og helst også tilsyn på høyere trinn. Elevene bør ha måltider med maksimalt 3 4 timers mellomrom (bystyresak 147/06). 4 Fysisk aktivitet og måltider i skolen, Veileder, Utdanningsdirektoratet. 5 Evalueringsrapport fysisk aktivitet og måltider, Hemilsenteret, UiB, Evalueringsrapport II fysisk aktivitet og måltider, Hemilsenteret, UiB,

9 I tillegg til bedre tid til skolemåltid skal skolene også legge til rette for fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. I bystyrevedtaket 147/06 sies det at deler av den fysiske aktiviteten må foregå utenom undervisningstid og at skoledagen må inneholde en veksling mellom teoretisk arbeid og fysisk aktivitet/lek. Skoleområdene må oppjusteres for å gi rom for dette og skoledagen utvides. Følgende revisjonskriterier er valgt for problemstillingene: Problemstilling 1) Oppfyller skolene kravene om utvidelse av skoledagens lengde? Kriterier: 1. Skolene må ha minimum 6940 årstimer på barnetrinnet 2. Skolene må ha minimum 3421 årstimer på ungdomstrinnet. Problemstilling 2) Har skolene etablert gode rutiner for skolemåltidet? Kriterier: 1. Minimum 20 minutter er avsatt til skolemåltidet med tilsyn for de laveste trinnene 2. Skolemåltidet oppleves som trivelig 3. Skolemåltidet er næringsrikt 4. Skolen har hensiktsmessig organisering av skolemåltidet Problemstilling 3) Har skolene iverksatt tiltak for å tilfredsstille kravene til fysisk aktivitet? Kriterier: 1. Skolene må gi tilbud om kroppsøving i henhold til kravene 2. Elevene skal være fysisk aktive hver dag. Problemstilling 4) Gir rådmannen veiledning og støtte til skolemåltid og fysisk aktivitet? Kriterium: 1. Rådmannen gir støtte til rektorene for å oppnå mål i lederavtalen. 8

10 2 Metode For å belyse prosjektets problemstillinger har vi gjennomført en spørreskjemaundersøkelse og en stikkprøvekontroll blant ti skoler. Det ble sendt ut et elektronisk spørreskjema til 53 skoler, alle var adressert direkte til rektor for den enkelte skole. 6 Det var 51 skoler som svarte på undersøkelsen, det vil si en svarprosent på 96 prosent 7. Tabellen nedenfor viser fordelingen mellom barneskoler, kombinerte skoler og ungdomsskoler blant de som svarte på undersøkelsen. Tabell 1: Type skoler som er med i undersøkelsen, antall og prosent. Skoler Antall Prosent Barneskoler Kombinerte skoler 6 12 Ungdomsskoler Totalt For å få en ytterligere dokumentasjon på kroppsøvingsfaget, fysisk aktivitet og skolemåltidet er det også gjennomført en stikkprøvekontroll av ti tilfeldig valgte skoler. Skolene ble stratifisert slik at både barne-, kombinerte- og ungdomskoler ble med i utvalget. I denne kontrollen ble det innhentet dokumentasjon av kroppsøvingstimer gjennom timeplaner og andre oversikter samt dokumentasjon på gjennomføring av både fysisk aktivitet og skolemåltidet. Det ble gjennomført intervju med skoleledelsen ved samtlige ti skoler. Intervjuene ble foretatt etter at spørreskjemaet var besvart. Skolene som var med i stikkprøvekontrollen er: Flatåsen, Ila, Kolstad, Lade, Ranheim, Romolslia, Steindal, Sunnland, Sverresborg og Utleira. Revisjonen har innhentet opplysninger om skoledagens lengde fra rådmannen. Vi har i tillegg innhentet opplysninger fra skoler som har uklar rapportering eller har rapportert om negativt avvik. Det er også gjennomført dokumentanalyse av en rekke dokumenter som for eksempel evalueringsrapporter av forsøk om utvidet skoledag og sentrale utredninger. Det er avholdt møter med to rådgivere i rådmannens fagstab og Oppvekstkontoret. Innledningsvis ble det gjennomført to uformelle møter med to skoler (en ungdomskole og en barneskole). Dette for å få innspill til prosjektets problemstillinger, kriterier og for å øke revisjonens kompetanse på området. 6 Det ble også gjennomført en testundersøkelse blant to skoler samt innhentet kommentarer/innspill fra to rådgivere i rådmannens fagstab/oppvekstkontoret. 7 Det var to barneskoler som ikke svarte på undersøkelsen. 9

11 3 Oppfyller skolene vedtaket om skoledagens lengde? Bystyret vedtok i januar 2007 at skolene i Trondheim skal ha like lang skoledag slik at de har en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk aktivitet og lek. Oppholdstida skal minimum være 6687 årstimer for barnetrinnet og 3421 årstimer for ungdomstrinnet. Bystyret vedtok at alle skolene i Trondheim skal ha iverksatt dette senest innen Det vedtatte timetallet er basert på prinsippet om at 45 minutter undervisning skal etterfølges av minst 15 minutter fritid. Er undervisningen lagt opp med 90 minutter (dobbeltime) skal dette gi minst 30 minutter fritid. For skoleåret 2007/2008 innebærer dette at elevene på barnetrinnet i løpet av sju år skal ha hatt 5015,5 timer undervisning og 1671,5 timer fritid, mens tilsvarende tall for ungdomstrinnet er 2566 timer undervisning og 855 timer fritid. Timetallet for barnetrinnet er i tillegg basert på at man fra bystyret sin side har bevilget tre undervisningstimer (à 45 minutter) ekstra i uken ut over den nasjonale normen. Bakgrunnen for bystyresaken var at det i Trondheimskolene hadde utviklet seg ulik praksis når det gjaldt lengden på skoledagen. For lite tid avsatt til fritid ved enkelte skoler medførte at dette fikk innvirkninger på behovet for tid i SFO. Man ønsket mer lik praksis på området og at elevene gjennom skoledagens lengde skulle sikres tilstrekkelig med tid til måltider, fysisk aktivitet og frilek ved samtlige skoler i Trondheim. For skoleåret 2008/2009 vedtok Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen å styrke timetallet med fem timer a 60 minutter på trinn (to timer norsk, to timer matematikk og én time engelsk). For barnetrinnet innebærer dette at antall årstimer med undervisning øker med 190 timer. Hvis også krav til fritid skal ivaretas betyr dette at samlet oppholdstid må økes med 253 timer ut over vedtatt minimums lengde på oppholdstid i Trondheimsskolene, det vil si til 6940 årstimer for barnetrinnet. Ifølge rådmannen ble spørsmål om skoledagens lengde tatt opp på to rektormøter (henholdsvis og ) og i notat til rektorene datert I brev av til samtlige grunnskoler ba rådmannen om rapportering på skoledagens lengde. Skolene ble bedt om å beskrive ukentlig oppholdstid for skoleåret 2007/08 og hvordan oppholdstiden skoleåret 2008/09 var tenkt gjennomført i forhold til at antall undervisningstimer på småtrinnet skal økes med 190 undervisningstimer. Rådmannen pekte samtidig på at årstimetallet dermed skal minimum være 6940 årstimer på barnetrinnet for å tilfredsstille kravet til fritid. Av rådmannens oppsummering (notat til revisjonen av ) om skoledagens lengde fremgår det at: sju skoler tilfredsstilte ikke krav til oppholdstid for skoleåret 2007/08 og seks skoler hadde planer som ikke tilfredsstilte krav til oppholdstid for skoleåret 2008/09. Ifølge rådmannen ble de skolene som ikke hadde en tilfredsstillende lengde på skoledagen kontaktet høsten 2008 for å få til en løsning. Revisjonen har fått tilgang til den enkelte skoles svar. Etter en egen analyse av svarene, rettet revisjonen henvendelser til skolene som hadde uklar rapportering eller negativt avvik. Revisjonen ba skolene rapportere når skoledagen startet og sluttet for alle trinn, slik at vi kunne analysere i hvilken grad grunnskolene i Trondheim har oppfylt bystyrets vedtak om hva 10

12 som skal være skoledagens lengde. Tabellen nedenfor viser hvilke barneskoler som har negativt avvik i forhold til kravene. Tabell 2: Antall årstimer 1.-7 trinn, utvalgte skoler. Skoles navn Antall timer trinn Krav Avvik Byåsen 6811, ,5 Vikåsen skole 6819, ,5 Brattsberg Nidarvoll Flatåsen skole (barnetrinnet) 6887, ,5 Kolstad 6887, ,5 Lilleby skole 6887, ,5 Åsvang skole 6887, ,5 Breidablikk Kilde: opplysninger fra den enkelte skole Tabell 2 viser at det er ni barneskoler i Trondheim som ikke oppfyller kravet om 6940 årstimer fra trinn. Byåsen, Vikåsen og Brattsberg skole har størst avvik, alle over 100 færre timer enn det skolene er pålagt av Bystyret og sentrale statlige føringer. Flatåsen forklarer sitt avvik med at rådmannen har gitt uklare signaler om hva som skal være skoledagens lengde. Tabellen nedenfor viser hvilke ungdomsskoler som ikke oppfyller kravene til skoledagens lengde. Tabell 3: Antall årstimer Trinn, utvalgte skoler. Skoles navn Antall timer trinn Krav Avvik Rosenborg Sverresborg 3277, ,5 Kilde: opplysninger fra den enkelte skole Tabell 3 viser at ungdomskoleelevene på Rosenborg får 229 mindre timer enn kravet, mens elevene på Sverresborg får 143 timer for lite. Sammenlignet med avvikene i barneskolene er avvikene på ungdomskolene større, både i absolutte og relative tall. Avviket på Rosenborg og Sverresborg er på henholdsvis 6,7 og 4,2 prosent, mens avviket for de tre barneskolene som har størst avvik er på hhv 1,9 prosent, 1,7 og 1,5 prosent. Overfor revisjonen presiserer rektor på Sverresborg at avviket ikke gjelder den faglige delen av skoletilbudet. Dette er dekket i tråd med lovverk og forskrifter. Ifølge rektor gjelder avviket pausetiden, inkl kravet om fysisk aktivitet som er kortere enn den ideelt sett skal være. Skoler som starter dagen med en pause (myk skolestart) I den gjennomførte stikkprøvekontrollen ble det avdekket at fire skoler (Lade, Utleira, Kolstad og Flatåsen) har en ordning med myk skolestart og oppgir at skoledagen starter 15 minutter før fravær blir registrert. Dette innebærer at skolene åpner dørene ett kvarter før undervisningen starter. Starttidspunktet er et tilbud og ikke obligatorisk, men inngår likevel i skoledagens lengde for disse skolene. Dette innebærer at disse fire skolene i realiteten tilbyr sine elever 332,5 færre årstimer fra 1-7 trinn. Målet med myk morgenstart er å skape en roligere start på dagen der elevene kan komme til litt ulike tider, slippe trengsel i gangene og at elever slipper å stå ute og fryse til dørene åpnes. 11

13 Målet er også å få en mer riktig og presis start på timen. På en annen skole som inngikk i stikkprøvekontrollen er det etablert en ordning med myk skolestart, uten at dette blir regnet inn i elevenes oppholdstid. En av skolene har et såkalt oppvåkningskvarter fra 8.15 til 8.30, hvor elevene gjør rolige aktiviteter med voksne til stede. Skoledagen starter kl 8.30 og fravær registreres fra da av. En annen skole deltar i Respekt prosjektet, noe som bl.a. innebærer at elevene blir møtt av en lærer som hilser elevene velkommen. Skolen har gode erfaringer fra denne ordningen og mener den har bidratt til en god start på skoledagen, bl.a. unngår man en del konflikter. Skolen legger stor vekt på å ha et tydelig oppstartstidspunkt. Skoledagen starter ett kvarter etter at dørene åpnes og fravær registreres fra dette tidspunktet. Vurderinger Undersøkelsen har vist at det for barnetrinnet er ni skoler som ikke oppfyller gjeldende krav om skoledagens lengde. Det er to skoler som ikke tilfredsstiller kravet for ungdomstrinnet. Ulik lengde på skoledagen innebærer at skoleelevene ikke får det samme tilbudet. Revisjonen mener at rådmannen må følge opp de skolene som har avvik og sørge for at avvikene blir lukket innen skoleåret 2009/2010. Undersøkelsen har avdekket at fire av de ti utvalgte skolene har etablert en ordning med å beregne skoledagens start 15 minutter før undervisning starter og fraværsregistrering foretas. Revisjonen mener at skoledagens lengde må beregnes fra det tidspunkt fravær registreres. Slik ordningen praktiseres ved disse fire skolene, kan elevene få kortere skoledag enn de har krav på. I forbindelse med rådmannens kartlegging som ble gjennomført våren 2008, mener revisjonen at rådmannen burde ha stilt ytterligere spørsmål ved skolenes rapportering. Dette for å ha forsikret seg om at samtlige skoler oppfylte kravene til skoledagens lengde. 12

14 4 Har skolene etablert gode rutiner for skolemåltidet? I bystyrets vedtak om innføring av skolemåltid i Trondheim ble det tatt utgangspunkt i at elevene har med seg matpakke, og at rådmannen vurderte dette som en god ordning. Skolene ble imidlertid oppfordret til å prøve ut ulike ordninger med tilbud om skolemat. Skolene burde ha et tilbud til de elevene som ikke har med matpakke hjemmefra. 8 Skolemåltid kan bestå av medbrakt matpakke, tilbud om tørrmat eller varmmat i skolens regi, tilbud om frukt og grønt, eller tilbud i kantine. Vi har spurt rektorene om skolen tilbyr skolemåltid utenom kantine og matpakke. Tilbudet om skolemåltid gjelder i skoletida og ikke under opphold i skolefritidsordningen (SFO). Tabell 4. Antall skoler med tilbud om skolemåltid (utenom kantine og matpakke) Har tilbud Har ikke Totalt tilbud Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Totalt Kilde: Spørreskjemaundersøkelse Av de 51 skolene som har svart, tilbyr 20 skoler, 39 prosent av alle, skolemåltid utenom medbrakt matpakke og kantine. Det er 12 av 33 barneskoler som har skolemåltid, 1 av 6 kombinerte skoler har tilbud, og 7 av 12 ungdomskoler har tilbud om skolemåltid. Prosentvis er fordelingen som vist i figuren nedenfor. Figur 1. Andel av barneskoler, kombinerte barne- og ungdomskoler og ungdomskoler som tilbyr skolemåltid. Prosent. Kilde: Spørreskjemaundersøkelse Litt over en tredjedel av barneskolene, 36 prosent, oppgir at de har tilbud om skolemåltid, mens litt over halvparten av ungdomskolene, 58 prosent, oppgir at de tilbyr skolemåltid. Skolene kan ha ulike tilbud i skolemåltidsordningen og oppslutningen om skolemåltidet varierer. En skole vi intervjuet hadde forholdsvis stor oppslutning om skolemåltidet blant elevene, anslagsvis 80 prosent, resten har med mat hjemmefra. På denne skolen kostet det 130 kroner i måneden å abonnere på skolemåltidet. En annen skole opplyser også at omtrent 80 8 Saksframlegg, sak 0016/04 13

15 prosent har et eller annet tilbud fra skolemåltidet. Dette kan være at barn abonnerer bare på drikke, eller drikke og frukt, eller fullt skolemåltid med frukt og melk. Andelen som har fullt skolemåltid har gått ned etter oppstarten og utgjør 13 prosent av elevene. Vi spurte skolene som tilbød skolemåltid om dette var varm mat eller brødmåltid, og hva de tilbød på de ulike trinnene. Tabell 5. Antall skoler som gir tilbud om skolemåltid og varm mat på de ulike trinnene. Trinn 1-4 Trinn-5-7 Trinn 8-10 SUM skoler 9 Skolen tilbyr brødmåltid (61%) Skolen tilbyr varm mat noen dager i uka (33%) Skolen tilbyr varm mat hver dag (6%) Totalt (100%)* Kilde: Spørreskjemaundersøkelse *Uoppgitt 2 skoler De fleste skolene som har tilbud om skolemåltid tilbyr brødmåltid for 1-7 trinn og fire skoler tilbyr varm mat noen ganger i uka. Ingen skole tilbyr varm mat hver dag på barnetrinnet. På ungdomstrinnet tilbyr halvparten av skolene brødmåltid og den andre halvparten varm mat. En ungdomskole tilbyr varm mat hver dag. Tilbud til de som ikke har med matpakke De fleste skolene baserer seg på skolemåltid med medbrakt matpakke. En rektor mente at fokuset på skolemåltidet ikke har medført endring i hverdagen i forhold til tidligere, men har ført til at skolen er mer opptatt av å følge opp de som ikke har med seg skolemat hjemmefra. De fleste skolene i stikkprøvekontrollen har ordninger der elever som ikke har med matpakke får tilbud om mat på skolen. Mange lærere er oppmerksomme på om elever har med mat eller ikke også på de større trinnene. En av skolene opplyser at de ikke har system for de som ikke har med mat, men elevene deler seg imellom og dette oppleves ikke som noe problem. En annen skole baserer seg på at elevene har med matpakke og mener at elevene spesielt fram til 8.trinn som oftest har med seg matpakke. Det er litt varierende på ungdomstrinnet hvorvidt matpakke benyttes. Denne skolen skal igangsette kantinetilbud for elevene på ungdomstrinnet, og dette vil forhåpentligvis avhjelpe problemet med at ungdomselevene ikke har med seg matpakke. En av skolene som har lang erfaring med skolemåltidet (fem år) har etablert en fleksibel abonnementsordning, der det er mulig å abonnere på skolemåltidet hver dag eller bare noen dager. Det er også mulig å kjøpe klippekort på enkeltmåltider. Elevene kan også betale kontant pr. måltid. Dette gir også et tilbud for elever som baserer seg på matpakke, men har glemt matpakke hjemme. 9 Sum skoler avviker fra antall skoler fordelt på trinn, dette skyldes at ungdomstrinnet består av både kombinerte skoler med både barne- og ungdomstrinn og rene ungdomskoler. 14

16 4.1 Minimum 20 minutter er avsatt til skolemåltidet med tilsyn for de laveste trinnene Skolemåltidet skal bidra til å fremme gode matvaner og god matkultur og skolene skal tilby et trivelig spisemiljø. Det innebærer at det må settes av tilstrekkelig med tid til å få ro rundt måltidet. 10 I Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltid skal det settes av minimum 20 minutters matpause. I spørreskjemaet ba vi rektorene om å opplyse hvor lang tid det var satt av til skolemåltidet for de ulike trinnene fra 1-4, 5-7 og Tabell 6. Tid avsatt til skolemåltidet. Antall skoler. Trinn 1-4 Trinn-5-7 Trinn 8-10 SUM skoler 11 Mindre enn 20 minutter (10%) minutter (75%) Mer enn 30 minutter (15%) Totalt (100%) Kilde: Spørreskjemaundersøkelse Som vi ser av tabellen ovenfor har de aller fleste skolene, 90 prosent, satt av 20 minutter eller mer til skolemåltidet. Det er fem skoler som oppgir avvik på kravet om minimum 20 minutters matpause. Dette gjelder tre barneskoler, en kombinert skole og en ungdomskole. Åtte skoler oppgir at de bruker mer enn 30 minutter til skolemåltid, de fleste på 8-10 trinn. Tilsyn Som vi så innledningsvis har bystyret vedtatt at elevene på de laveste trinnene, trinn, skal ha tilsyn under skolemåltidet, og at det anbefales tilsyn for de høyere trinnene. På spørsmål om elevene på skolen har tilsyn under skolemåltidet svarte alle rektorene, unntatt én, at elevene har tilsyn hver dag. Elevene på skolen som ikke har tilsyn tilhører ungdomstrinnet. Vurderinger Kravet om at de yngste elevene skal ha tilsyn under skolemåltidet er oppfylt på alle barneskolene i Trondheim. Med unntak av en skole, er anbefalingen om tilsyn for elever på ungdomstrinnet oppfylt. Undersøkelsen viser at kravet om minimum 20 minutter til skolemåltid i all hovedsak er oppfylt i trondheimskolene. Revisjonen mener imidlertid at rådmannen må sikre at de fem skolene som ikke oppfyller kravet, setter av tilstrekkelig tid til skolemåltidet. 10 Sak 06/ Sum skoler avviker fra antall skoler fordelt på trinn, dette skyldes at ungdomstrinnet består av både kombinerte skoler med både barne- og ungdomstrinn og rene ungdomskoler. 12 Grunnen til at antall ungdomstrinn er 19 skyldes at Dalgård skole har svart som ungdomstrinn, men er registrert som barneskole. 15

17 4.2 Skolemåltidet oppleves som trivelig Skolemåltidet skal oppleves som trivelig for elevene og inntas i ro og mak. Vi har bedt rektorene om å ta stilling til noen påstander som belyser dette. Tabell 7 Grad av uro, sosialt miljø og trivelig spisemiljø på skolene. Antall. Enig Delvis Delvis Uenig Totalt enig uenig Det er mye uro under skolemåltidet Skolemåltidet har positiv betydning for det sosiale miljøet Elevene har et trivelig spisemiljø Kilde: Spørreskjemaundersøkelse Tabellen viser at de som tilbyr skolemåltid, i hovedsak er enige i at skolemåltidet har positiv betydning for det sosiale miljøet på skolen. Når det gjelder trivelig spisemiljø er flere rektorer noe usikre på det. To skoler er uenig i at spisemiljøet er trivelig, og syv skoler er delvis enig i at miljøet kan beskrives som trivelig. De fleste rektorene mener det er ro under måltidet, med unntak av tre skoler som mener det er mye uro. I intervjuene opplyste flere rektorer at uro kunne være en utfordring på enkelte trinn. Ifølge en rektor blir det lett uro når elever skal spise på ett trinnareal. Tiltak for å skape trivsel At alle elevene har tilsyn under skolemåltidet kan virke inn på ro og trivsel under måltidet. Ellers opplyste flere rektorer vi intervjuet om ulike tiltak som ble gjort på skolene for å øke trivsel og skape ro under måltidet, for eksempel høytlesning, lytting til lydbok eller spilling av musikk. Andre tiltak var å øke voksentettheten under måltidene for enkelte trinn. De fleste rektorene oppfattet det slik at det var trivelig under måltidet og at stunden var preget av rolig prat. En rektor sa det slik at jevnt over fungerer måltidet fint og at lærerne gir gode tilbakemeldinger til skoleledelsen om gjennomføringen. Enkelte skoler fremhever at elevenes involvering i skolemåltidet er trivselskapende. For eksempel praktiseres en ordning der elevene har ordensansvar for rydding, henting av melk, bretting av kartonger. Elevene er positive til dette. Som vi skal se senere har et flertall av skolene som tilbyr skolemåltid ordninger som involverer elever enten ved tilberedning av måltidet, eller ved gjennomføring av måltidet. Dette oppleves som positivt. En skole ser det som viktig å ha rytme og struktur rundt måltidet og at elevene spiser til samme tidspunkt hver dag. Dette er med å bidra til å skape ro og trivsel. Det er få systematiske opplysninger om hvordan elevene oppfatter skolemåltidet, og det er ingen spørsmål om skolemåltid og trivsel i den nasjonale elevundersøkelsen som gjennomføres årlig. Et par av skolene vi snakket med gjennomførte en egen trivselsundersøkelse blant elevene, der spørsmål om nok tid og ro til skolemåltidet inngikk. En av trivselsundersøkelsene viser at de fleste er fornøyd, men det er en del som rapporterer om uro rundt måltidet. Dette tas det tak i og man gjennomfører kampanjer hvor målet er 16

18 rolige og trivelige måltider. Rektorene opplyser for øvrig at de ikke mottar klager fra elevene eller får negative henvendelser fra elevrådet. Vurderinger Skolene som tilbyr skolemåltid mener at måltidet har positiv betydning for skolemiljøet. Måltidene preges ikke av stor uro, selv om uro og støy kan være en utfordring på enkelte trinn og skoler. Revisjonen mener det er positivt at skolene har iverksatt ulike tiltak og ordninger for å skape ro og trivsel under måltidene, som økt voksentetthet til tilsyn på enkelte trinn og deltagelse av elever. Det er få systematiske opplysninger om elevenes oppfatning av trivsel og skolemåltid, både nasjonalt gjennom elevundersøkelsen og i skolene i Trondheim. Revisjonen mener at rådmannen bør vurdere om opplysninger om elevenes trivsel og oppfatning av skolemåltidet bør inngå i de kartlegginger og undersøkelser som ellers gjøres i skolene. 4.3 Skolemåltidet er næringsrikt Sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig for barn og unges helsetilstand og det rapporteres om positive effekter på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte. God ernæring i barneårene er viktig for god helse i voksen alder og har betydning for barn og unges trivsel og læringsmiljø. 13 Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet gjelder for skolene i Trondheim. Retningslinjene angir hva skolene bør tilby elevene og hva mattilbudet bør være basert på, også tilbudet i kantinene. Vi har stilt spørsmål om dette i spørreskjemaundersøkelsen. Ved tilbud om skolemåltid og kantine ønsker man også å oppnå at elevene i mindre grad handler usunne produkter på butikker i nærheten. Vi har også spurt om rektorenes oppfatning av dette. Når det gjelder hvilken type mat skolene tilbyr, spurte vi om følgende alternativ: - Frukt og grønnsaker - Grove brødvarer - Lette påleggstyper - Varierte påleggstyper - Juice og lettere melketyper - Økologisk mat - Tilgang til kaldt drikkevann Av de 20 skolene som har svart at de tilbyr skolemat og drikke, svarer omtrent alle at de tilbyr frukt og grønt, grove brødvarer, og at det tilbys juice og lettere melketyper, og kaldt drikkevann (det varierer mellom tre og fire skoler som oppgir at de ikke tilbyr disse matvarene). Flertallet tilbyr også lette og varierte påleggstyper, mens kun seks skoler oppgir at de tilbyr økologisk mat noen ganger. Revisjonen stilte spørsmål til alle skolene med ungdomstrinn om elevene tilbys gratis frukt og grønt hver dag, slik det er påkrevd av bystyret og nasjonale anbefalinger. Alle skolene svarte bekreftende på dette. 13 Fysisk aktivitet og måltider i skolen, Veileder, Utdanningsdirektoratet. 17

19 Tilbud i kantine Fem skoler oppgir at de har kantine 14, disse er to ungdomskoler, to kombinerte barne- og ungdomskoler og en barneskole. Vi spurte skolene om kantina tilbød alternativene som opplistet over for skolemåltidet. Alle skolene unntatt en oppgir at de i kantina tilbyr frukt og grønnsaker og grove brødvarer, lette påleggstyper og juice, lettmelk og kaldt vann. Ingen tilbyr økologisk mat og kun en skole tilbyr varm mat i kantina. I henhold til retningslinjene om skolemåltid bør ikke skolene tilby elevene brus, saft, godteri og snacks eller kaker, vafler og boller til daglig. Dette blir fulgt av alle skolene i Trondheim. Det er 16 av skolene som mener at skolens tilbud om skolemåltid fører til at færre elever handler i kiosk og butikk, mens 3 rektorer mener det ikke er en slik effekt å se etter innføringen av måltid. Det er flere av skolene revisjonen snakket med som har erfart at det tidligere var et problem med støy og uro på butikksenteret i nærheten av skolen. Etter at skolen fikk kantine eller skolemåltid, handler færre elever i butikker i skoletida, og det har blitt færre klager fra butikksenteret. Vurderinger Det er 20 av 51 skoler (39 prosent) som tilbyr skolemåltid utenom matpakke og kantine i Trondheim. I tillegg har fem skoler kantine. Det betyr at halvparten av skolene, 25 skoler, har et tilbud om mat til elevene. Revisjonen mener det er positivt at alle som tilbyr skolemåltid eller har kantine følger Sosialog helsedirektoratets retningslinjer om ernæringsmessig riktig skolemåltid. Alle ungdomskolene, uavhengig om de tilbyr skolemåltid, har kantine eller baserer seg på matpakke, tilbyr gratis frukt og grønt. Det er positivt at det er mindre bruk av kiosk og butikker i nærmiljøet i skoletida. 4.4 Hensiktsmessig organisering av skolemåltidet I bystyrets vedtak om skolemåltidet blir rådmannen bedt om å legge til rette for gode rammer rundt skolemåltidet. I veilederen fra Utdanningsdirektoratet fremheves det som positivt at elevene medvirker i organiseringen av skolemåltidet. Vi har undersøkt om hvem som organiserer og deltar i gjennomføringen av måltidet. Vi har også spurt om positive erfaringer med skolemåltidsordningen og eventuelle opplevde hindringer. Elevenes deltagelse Når det gjelder organiseringen av måltidet har vi spurt om hvem som har ansvaret for innkjøp til måltidene, hvem forbereder, gjennomfører, dekker på og rydder skoler har besvart spørsmålet i spørreskjemaet om de har kantine, av disse svarte 5 bekreftende. 18

20 Tabell 8 Antall skoler fordelt etter ansatte og elever som organiserer skolemåltidet. Lærere SFO- ansatte/ andre ansatte Egen ansatt eks kokk Elever Totalt antall skoler* Ansvar for innkjøp til måltidene Forbereder måltidene Bistår i gjennomføring av måltidet Dekker bord og rydder Kilde: Spørreskjemaundersøkelse. *Antall svar avviker fra antall skoler fordi skolene kunne gi flere svaralternativ Som vi ser av tabellen er det i all hovedsak egne ansatte på SFO eller andre ansatte på skolene som for eksempel kokk, som står som ansvarlig for innkjøpene til måltidene. Ved tre skoler er også elevene ansvarlig for innkjøpene. Ellers viser tabellen at det er SFO ansatte og andre ansatte i samarbeid med elevene som i all hovedsak forbereder måltidene, står for gjennomføring av måltidene og dekker bord og rydder. Vi ser at lærerne også bistår i gjennomføring av måltidet ved tolv skoler. Lærerne har tilsyn med elevene og deltar også på andre områder. Ved et flertall av skolene som tilbyr skolemåltid er altså elevene på en eller annen måte delaktige i gjennomføringen av måltidet, slik det anbefales i veilederen fra Sosial- og helsedirektoratet. På hvilken måte elevene er involvert i ordningen med skolemåltidet varier fra skole til skole, men følgende utsagn fra en av rektorene kan beskrive hvordan det er på flere skoler: Elevene har ordensansvar for rydding, henting melk, bretting av kartonger, - og elevene er positive til dette. Som det har kommet fram i intervjuene, har enkelte skoler elevbedrifter som på ulik vis bidrar til skolemåltidet. På en skole er det etablert en elevbedrift som av og til lager salater og selger til elevene. Dette er et populært tiltak. Hindringer i forhold til organisering I forbindelse med forsøket med utvidet skoledag påpekte noen av skolene som var med i forsøket at innføring av skolematordningen tok for mye tid 15. Vi har spurt skolene om de opplever tidsbruken til skolemåltidet som for stor og om det er andre hindringer i tilknytning gjennomføring av skolemåltidet. 15 Evaluering av forsøk med utvida skoledag i Trondheim kommune, 2007/ 2008,Utviklingstjenesten, Trondheim kommune. 19

21 Tabell 9. Hindringer knyttet til gjennomføring av skolemåltid. Antall. Hindringer for gjennomføring av Antall skolemåltid Mangler tid 2 Mangler økonomi 11 Mangler egnet areal 8 Mangler areal til kantine 9 Mangler areal til oppbevaring av 4 matvarer Mangler utstyr 6 Totalt antall skoler 20* Kilde: Spørreskjemaundersøkelse *Antall svar avviker fra antall skoler fordi skolene kunne gi flere svaralternativ Litt over halvparten av skolene som tilbyr skolemåltid opplever at økonomi er en hindring for gjennomføring av skolemåltidet, 8-9 rektorer opplever at de mangler egnet areal og areal til kantine. Litt under halvparten av skolene som allerede gir et tilbud om skolemåltid opplever altså hindringer i bygg og areal til å gjennomføre dette. Seks av rektorene opplever at de mangler utstyr og fire skoler at de mangler areal til oppbevaring av matvarer. Kun to skoler oppgir at de mangler tid til gjennomføringen av skolemåltidet. En av skolene som revisjonen intervjuet deltok i prosjektet om forlenget skoledag, og tilbød da skolemåltid hvor alle elevene kunne smøre seg mat en gang i uka. Nå når prosjektet er avsluttet, oppsummerer rektor med at det var et fint tilbud, men at det krevde en god del ressurser i forhold til at innkjøp måtte planlegges etc. Ordningen med smøremåltid opplevdes som tungvindt blant annet fordi trapper vanskeliggjorde frakting av mat til klasserom, og medførte unødvendig uro. Spørsmålet om det er hindringer for å gjennomføre skolemåltid er stilt de skolene som allerede har et tilbud om måltid. Mange av disse skolene opplever altså hindringer i form at økonomi og uegnede arealer. Det er grunn til å anta at skoler som ikke tilbyr måltid opplever tilsvarende hindringer, og at dette er noe av grunnen til at måltid ikke tilbys. I kapittel 6 spør vi hvilke behov for hjelp og støtte rektorene har, også de som ikke tilbyr skolemåltid. Hjelp til å tilrettelegge skolemåltidet ut ifra de rom og ustyrsmessige forholdene de har er nettopp et av behovene de beskriver. Skolenes kompetanse i skolemåltid Gode rutiner og god organisering av skolemåltidet har sammenheng med at skolen opplever at de har kompetanse til og kunnskap om dette, både når det gjelder innkjøp av matvarer og det ernæringsmessige innholdet i matvarene. Vi har spurt rektorene om skolene deres har kompetanse på dette og om det hadde vært aktuelt om andre utenfor skolene hadde ordnet med innkjøpene til skolemåltidet. 20

22 Tabell 10 Skolenes kompetanse på skolemåltid. Antall. Ja Til en viss Nei Totalt grad Har skolen tilstrekkelig kompetanse på innkjøp av matvarer til skolemåltidet? Har skolen tilstrekkelig kompetanse på ernæringsmessig riktig sammensetning av skolemåltidet? Hadde det vært aktuelt at noen utenfor skolen hadde ordnet med innkjøp til skolemåltidet? Kilde: Spørreskjemaundersøkelse Alle skolene som tilbyr skolemåltid mener de har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre innkjøp til skolemåltidet. De fleste skolene mener også at de har tilstrekkelig kompetanse på ernæringsmessig riktig sammensetning av skolemåltidet, mens åtte skoler er mer tvilende til kompetansen på dette området. Kun fire skoler mener at det er hensiktsmessig at noen utenfor skolene skal stå for innkjøpene. En rektor i intervjuundersøkelsen opplyser at det er utfordrende å få lærerne til ikke å se på skolemåltidet som unødvendig merarbeid. Lærene på denne skolen synes at skolemåltidet og organiseringa tar mye fokus. Rektor mente at skolemåltidet er noe nytt som lærerne må forholde seg til i tillegg til andre ting i skolehverdagen. Vurderinger Gode rammer for organisering og tilrettelegging er viktig for å få til gode skolemåltid. Revisjonen ser det som positivt at det ved et flertall av skolene som tilbyr skolemåltid er organisert slik at elever er delaktige i gjennomføringen av måltidet, og at de dermed følger anbefalingene i veilederen. Når det gjelder organisering av skolemåltid opplever svært få rektorer at skolemåltidet tar for mye tid. Rektorene opplever at økonomi er den største hindringen for å kunne gjennomføre skolemåltid, men også manglende areal er en hindring for mange. Uegnede areal til kantine, men også til oppbevaring av mat, og egnede spisesteder er til hinder for hensiktsmessig organisering. 21

23 5 Tilfredsstiller skolene kravene til fysisk aktivitet? 5.1 Skolene må gi tilbud om kroppsøving i henhold til kravene I rundskriv F 12/ er det fastsatt et samlet minstetall for hovedtrinn i grunnskolen som elever har rett til og som skoleeier har plikt til å gi. I henhold til rundskrivet skal skolene gi elevene 478 timer kroppsøving på barnetrinnet (1.-7.trinn) og 228 timer på ungdomstrinnet. Timetallet i rundskrivet er fastsatt i 60 minutters enheter. I læreplan i kroppsøving 17 gis det føringer for hvordan kroppsøvingsfaget skal gjennomføres. Målsetningen med faget skal gi barn og unge forutsetninger for å være med i og utvikle ferdigheter i idrett og andre aktiviteter, og for å ferdes og oppholde seg i naturen. Elevene skal delta ut fra sine forutsetninger og kunne oppleve mestring og mestringsglede. Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansekrav for etter 4., 7. og 10. trinn for grunnskolen. Det går fram av beskrivelsene av de ulike hovedområdene at kroppsøvingsfaget skal foregå i ulike aktivitetsmiljø, både inne og ute. Det skal være både organiserte aktiviteter og spontan lek. Både spørreskjemaundersøkelsen og stikkprøvekontrollen viser at kroppsøvingsfaget blir gjennomført forskjellig, både mellom de ulike skolene og mellom ulike trinn. Den vanligste måten å gjennomføre kroppsøvingsfaget på er faste timer i uka i gymsalen. Stikkprøvekontrollen viser i tillegg at de aller fleste skolene gjennomfører kroppsøvingsfaget i periodiseringer i form av uteskole eller aktivitetsdager av ulike slag. Svømming inngår også i kroppsøvingsfaget og blir gjennomført ulik, alt etter om skolen har eget svømmebasseng eller ikke. Kroppsøving på barne- og ungdomstrinnet I spørreskjemaundersøkelsen spurte vi grunnskolene om hvor mange timer de ulike trinnene har i kroppsøving. Siden kravet i fag- og timefordelingen er stilt for hhv barnetrinnet (1.-7. trinn) og ungdomstrinn ( trinn), har vi i figurene nedenfor delt opp skolenes svar i barnetrinn og ungdomstrinn. 16 Innføring av Kunnskapsløftet, Om fag og timefordelingen i grunnopplæringen, tilbudsstruktur med mer

24 Figur 2: Antall timer kroppsøving ved de ulike skolene på barnetrinnet. Svaret er regnet ut i årstimer. Kilde: Spørreskjemaundersøkelse Ifølge svarene som rektorene har gitt på spørsmålet om hvor mange timer de ulike trinnene har kroppsøving, viser figuren at de aller fleste skolene oppfyller kravet til årstimer som er stilt for barnetrinnet, mens det er seks barneskoler som ikke oppfyller kravet. To av skolene tilbyr elevene 266 årstimer kroppsøving, dvs. en time kroppsøving per trinn hver uke. Dette er om lag halvparten av timene elevene har krav på. Figuren viser også at det er enkelte skoler som tilbyr sine elever vesentlig mer kroppsøving enn kravet. En av skolene tilbyr sine elever 722 årstimer kroppsøving. Det innebærer to timer for trinn og 3 timer for trinn. Revisjonen har tatt kontakt med denne skolen, og i sitt svar presiserer skolen at svaret som er oppgitt er i 45 minutters timer. Omregnet i 60 minutters timer gir dette 636,25 årstimer. Som vi så over er kravet til kroppsøving stilt i 60 minutters timer, og ikke 45 minutters timer. Figur 3: Antall timer kroppsøving har de ulike skolene på ungdomstrinnet. Svaret er regnet ut i årstimer. Kilde: Spørreskjemaundersøkelse 23