PANDEMIPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE (Delplan innenfor kommunens Smittevernplan) August 2009.

Transkript

1 PANDEMIPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE (Delplan innenfor kommunens Smittevernplan) August

2 PANDEMIPLAN KRØDSHERAD KOMMUNE. Delplan innenfor kommunens Smittevernplan. August 2009 Pandemi. I moderne tid er det slutt på de farlige, rasktspredende epidemier basert på farlige bakterier slik som svartedauen (pestbasiller). Det som gjenstår er epidemier forårsaket av luftbårne smittsomme virussykdommer med influensapreg. Når sykdommen er betydningsfull og blir verdensomspennende, kalles det pandemi. Eksempler på slike pandemier som også har nådd Norge er: Spanskesyken: Virksom i årene: Dødsfall: ca Asiasyken: Virksom i årene: Dødsfall: ca Hong-kong syken: Virksom i årene: Dødsfall: ca Forventninger. På bakgrunn av liknende pandemiske sykdommer blant dyr, og de nylig registrerte utbrudd av SARS og svineinfluensa (Influensa A(H1N1)), kan vi i fremtiden forvente utbrudd av pandemisk influensa med stor smittsomhet (luftsmitte) og høyere dødelighet enn vanlig. Influensavirus kan mutere og endre egenskaper. Dette gjør at vi kan stå overfor sykdommer verden tidligere ikke har sett. I den verst tenkelige situasjon er viruset nytt i historisk sammenheng, har stor smittsomhet, relativt høy mortalitet (dødelighet), befolkningen mangler immunitet mot sykdommen og legemiddelindustrien mangler virksomme medikamenter. Produksjon av vaksine vil i slike situasjoner ventelig kreve en tid på ca. 4-6 måneder. I den første fase kan sykdom for angrepne personer, spesifikt bare bekjempes ved menneskets naturlige evne til å nedkjempe slike sykdomsangrep, ved å gjennomgå en sykdomsperiode med etterfølgende rekonvalesens, hjulpet av de mer uspesifikke tiltak som moderne medisin har å by på. Ved pandemier med økt dødelighet hvor man ikke kan gjøre seg håp om å stanse epidemien, vil det være samfunnsmessig viktig å kunne reagere slik at utbredelsen av sykdommen forsinkes. Først når effektive vaksiner, og antiviralia (medikamenter mot virus) kan tilbys, vil man kunne beherske situasjonen bedre. Målet med pandemiplanen. Den lokale pandemiplan søker å forberede kommunens innbyggere og de kommunale funksjoner best mulig på de vansker og utfordringer som kan oppstå i forbindelse med utbrudd av en betydningsfull, pandemisk influensa. Dette betyr: Redusere sykelighet og død. Behandle og pleie. Opprettholde nødvendige samfunnstjenester. Gi informasjon. 2

3 Faser i utvikling mot en pandemi. Verdens helseorganisasjon (WHO) deler utviklingen frem mot en pandemi i 6 faser. Perioden mellom pandemier (Grønn fase.) Fase 1: Ingen nye subtyper av influensavirus er oppdaget blant mennesker. En influensavirus subtype som har forårsaket infeksjon hos mennesker, kan være tilstede i dyr. Risikoen for infeksjon eller sykdom av dette viruset hos mennesker regnes som liten. Fase 2: Ingen nye subtyper av influensaviruset er oppdaget blant mennesker. Men et influensavirus som sirkulerer blant dyr utgjør en stor risiko for sykdom hos mennesker. Perioden med økt årvåkenhet for pandemi (Gul fase.) Fase 3: Infeksjoner i mennesker med en subtype av influensaviruset, men ingen smitte mellom mennesker, eventuelt sjeldne tilfeller av smitte til en nærkontakt. Fase 4: En eller flere små klynger med begrenset menneske til menneske-smitte, men spredning er veldig lokal, fordi viruset ikke er tilpasset mennesker. Fase 5: En eller flere større, men fremdeles lokale, klynger med menneske til menneske-smitte, som tegn på at viruset er i ferd med å bli stadig bedre tilpasset mennesker, men fremdeles ikke fullt smittsomt mellom mennesker (betydelig fare for pandemisk influensa) Pandemiperiode (Rød fase.) Fase 6: Pandemi. Økt og vedvarende smitte i den allmenne befolkningen. Forberedende tiltak på nasjonalt nivå. Vaksine: Norge har forhåndsbestilling på vaksineproduksjon fra aktuelle firma, for slike situasjoner og vil derfor ventelig være begunstiget i køen av land som venter på vaksineforsyninger. Antiviralia (medikamenter mot virus): Norge har pr. våren 2009 på lager, til sammen 1,4 millioner pakninger av midlene Tamiflu og Relenza. Distribusjon av disse legemidler blir styrt sentralt fra, ut fra de rådende forhold. Generelle prinsipper for smittebegrensning, og våre reaksjoner. Pandemisk influensa smitter fra sykt til friskt individ ved dråpeoverføring, noe mindre ved luftsmitte og kontaktsmitte, samt muligens også ved fæcal-oral smittemåte (smittestoff i avføring overføres til munnen). God personlig hygiene, spesielt håndhygiene, og høvelige hostevaner, vil være gunstig. Sykdommen kan sannsynligvis også smitte over på neste individ kort tid før sykdomsutbrudd. Enhver forsamling hvor smittebærere befinner seg, vil være potensielt smittespredende. Ved meget alvorlige sykdomsutbrudd verden over, kan det bli aktuelt, i perioder, å begrense opphold på kurser, kongresser, i kinosaler, på fly og i busskabiner, og forretninger eller andre forsamlingssteder til et minimum. Også skolestengning kan bli aktuelt. Dette vil påvirke moderne samfunn, og kunne gi store negative konsekvenser på en rekke sektorer, og vil kun iverksettes i ekstreme situasjoner. 3

4 Kommunens kriseledelse Kommunens kriseledelse som består av rådmann med sin ledergruppe og aktiveres ved behov, alt etter sykdommens alvorlighetsgrad. Kommuneoverlege/smittevernlege vurderer tiltak, og har i samråd med rådmann, ansvar for informasjon til kommunens innbyggere. Ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester Dersom beredskapsplanen for pandemisk influensa må aktiviseres, må nødvendige samfunnskritiske tjenester som strømforsyning, vannforsyning, renovasjon, offentlig transport, brann/redning, politi, sivilforsvar, mattilsyn o.s.v. være inntakt i den grad det er mulig. Kommuneoverlege vurderer om og når skoler og barnehager må stenge. Ansatte i kommunen kan benyttes som ressurspersoner til å bistå kriseledelsen ved behov. Mottak / lagring av legemidler Det kan i gul fase bli aktuelt med oppbygning av egne lagre av smittevernutstyr eventuelt medikamenter. Her vil signaler fra sentrale myndigheter være ledende for lokal aksjon. Kjølerommet ved Kryllingheimen kan lagre store mengder medikamenter og vaksiner. Nylig inngått avtale med Apotek for levering av legemidler til kommunen gjør det mulig å få hurtigleveranser innen 4 timer i på kommende tilfelle. Tilgjengelig kommunale kjøretøy kan tas i bruk ved behov. Rutiner for mottak, diagnostisering, behandling og pleie. Ved håndtering av et utbrudd av meget smittsom og allmennfarlig sykdom vil det være ønskelig å redusere sammenkomster av personer. Dette gjelder også syke og antatt syke på legers og legevakters eller sykehus venterom. Det vil være naturlig at personer med antatt pandemisk influensa søkes samlet i egne ventearealer, eventuelt isoleres på sykehus eller i eget hjem, så langt dette lar seg gjøre effektivt. I en begynnelsesfase vil eksakt diagnostikk kreve prøvetakning i tillegg til en klinisk diagnose (legens konklusjon på basis av pasientkonsultasjon). Etter hvert vil kravet til laboratoriebekreftet diagnose avta, og kun bli reservert for spesielt utsatte grupper hvor diagnostikk kan være avgjørende, som for eksempel til gravide eller andre risikogrupper. Behandlingen av store antall smittede og syke, må i en innledende fase basere seg på at pasientene står stormen av i eget hjem. Sykehusenes virksomhet må omstilles til å hjelpe de alvorlige pandemisyke. Annen aktivitet kan tenkes å måtte reduseres tilsvarende. Dersom medikamenter som allerede finnes på markedet er effektive i bekjempelsen av sykdommen, vil det fort kunne bli mangel på slike, dersom ikke forhåndslagring er foretatt. Norge har pr. sommeren 2009 relativt store lagre av Tamiflu og Relenza. Disse er medikamenter viste seg ikke å være effektive overfor høstinfluensaen i , men er effektive overfor svineinfluensa, ny influensa A(H1N1) år I tiden før vaksine er tilgjengelig og heller ikke effektive medikamenter finnes, vil to faktorer avgjøre sykdomsforløpet for den enkelte pasient: 1. Egen organismes evne til å nedkjempe sykdommen. 2. Den generelle hjelp vårt godt utbygde helsevesen kan tilby. 4

5 Helsepersonellets plikter. Helsepersonell har en generell plikt til å fungere profesjonelt i sine oppgaver overfor syke mennesker. I tidligere tider, da for eksempel smittsom tuberkulose var en del av et naturlig risikobilde var dette forstått av de aller fleste. Etter hvert som verden har knekket utfordringen ved de fleste infeksjonssykdommer, og slike trusler sakte og sikkert har forsvunnet fra dagliglivet, er vi uvante med dette aspektet. Det blir viktig å hente frem det motet som skal til for å vedstå seg sine basale funksjonsplikter. Problematikken rundt de resistente staffylokokkbakteriene har aktualisert dette, likeså tanken på å stå overfor en aggressiv pandemisk influensa. Vårt viktigste hjelpemiddel for beskyttelse i slike tider er vår samlede kunnskap. Profesjonell atferd blir viktig for å beskytte egen og andres helse. Diagnose. I første fase av en pandemi vil eksakt, laboratoriebasert diagnostikk av enkelttilfelle være viktig. Lokale mikrobiologiske laboratorier må kontaktes for utsendelse av egnet prøvetakingsmateriell. I første fase vil svelgprøve (ev. naso-pharynx prøve) og serumtest være aktuelt. For å dempe smittespredning bør pasienter som mistenkes for å være blitt syke av den nye influensa, kontakte sin lege pr. telefon, og holde seg hjemme, og eventuelt få kvalifisert personell hjem for prøvetakning. Etter noen tid i pandemiforløpet, blir slik prøvetaking uaktuell (jfr. veileder Pandemiplanlegging i kommunehelsetjenesten, kap. 5). Behandling og pleie. Legene i kommunen vil søke et samarbeid med spesialisthelsetjenesten, spesielt infeksjonsmedisinske avdelinger. Legene lokalt bør holde kontakt med influensasyke personer særlig dersom primærkonsultasjonen har vært pr. telefon, for å kunne gripe inn dersom sykdomsutviklingen skulle kreve ytterligere tiltak eller sykehusinnleggelse. Man vil forvente at sykehusenes virksomhet vil påvirkes også p.g.a. eget sykefravær, med redusert elektiv (planlagt) virksomhet og vekt på behandling av særlig syke influensatilfeller. Det er ventelig at influensasykdommer generelt vil være farligst med høyest dødelighet, for aldrende og allerede syke personer, gravide, og spebarna. Faser av sykdommen hvor enkeltindividene kan være livstruet, må fanges opp lokalt slik at annenlinjetjenesten (sykehusene) kan overta de tyngre behandlingsoppgaver. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring. Viser til Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune o Kap. 0 Administrativ plan o Kap. 1 Organisering o Kap. 5 Kriseinformasjon. Viser til Smittevernplan for Krødsherad kommune o Kap. Ansvars og arbeidsfordeling. o Kap. Grunnleggende informasjon Informasjons og kommunikasjonstiltak. Viser til Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune o Kap. 2 Varsling / innkalling o Kap. 5 Kriseinformasjon o Kap. 7 Telefon og adresseliste Viser til Smittevernplan for Krødsherad kommune o Kap. Ansvars og arbeidsfordeling o Kap. Grunnleggende informasjon 5

6 Mobilisering og organisering av helsepersonell. Viser til Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune o Kap. 3 Kriseledelsens oppgaver o Kap. 5 Kriseinformasjon o Kap 6 Beredskapsplaner / kortversjon smittevern. Viser til Smittevernplan for Krødsherad kommune o Kap. Ansvars og arbeidsfordeling o Kap. Tiltaksark for spesielle situasjoner Ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester. Viser til Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune. o Kap. 3 Kriseledelsens oppgaver o Kap. 4 Fullmakt til kriseledelsen Mottak lagring, utdeling av legemidler og nødvendig medisinsk utstyr, herunder: Viser til Plan for massevaksinasjon i kommunen utgitt av Folkehelseinstituttet, kapittel Kommunehelsetjenesten er ansvarlig for å: o Ledende helsesøster / helsestasjonen utpekes som koordinator for mottak, lagring og distribusjon av vaksineforsendelsen i kommunen o Ledende helsesøster / helsestasjonen har i samarbeid med Kommunelege og legekontor ansvar for at alle punkter blir ivaretatt. o Effektuering av nasjonale retningslinjer for bruk av antiviralia o Strategi for økt dekning av sesonginfluensavaksine o Mottak, lagring og vaksinering av nøkkelpersonell med pandemisk influensavaksine, o Massevaksinasjon etter prioritert liste. Vaksinering av nøkkelpersonell etter prioritert liste, jfr Nasjonal plan: 1. Smitteeksponert personell i helsetjenesten. 2. Personer med økt risiko for komplikasjoner 3. Barn i alderen 6-24 mnd 4. Gravide 5. Nøkkelpersonell i ledelse, jfr. Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune. 6. Nøkkelpersonell i utvalgte samfunnskritiske tjenester etter en nærmere vurdering av situasjonen, jfr. Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune. 7. Annet helse- og omsorgspersonell. 8. Frivillige leiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt 9. Barn i barnehage og barnehagepersonell 10. Barn i grunnskole og skolens personale, inkl. SFO 11. Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport. 12. Personell i servicenæring med stor publikumskontakt. 13. Alle andre Vaksinasjonsprosedyrer. Selve vaksinasjonsprosedyrene planlegges utført i det alt vesentlige av kommunens helsesøstre i lokaler i byggningsmassen ved Kryllingheimen. Vaksinasjon av enkeltindivider skal dokumenteres og rapporteres fortløpende, også til SYSVAK. Ved skort på helsepersonell til vaksinasjon vil man også trekke på hjemmesykepleierne, eventuelt kvalifiserte sykepleiere ved 6

7 Kryllingheimen. Hjemmesykepleien vil ha i oppgave å vaksinere de av pasientene som er lite mobile. Kryllingheimens personell forutsettes å kunne vaksinere pasientene der. Smitteverntiltak inklusive bruk av beskyttelsesutstyr. Viser til smittevernplan for Krødsherad kommune, kap. Tiltak for spesielle situasjoner infeksjoner via dråpesmitte, og internettsiden Helsepersonell som undersøker, behandler eller pleier pasienter med mulig pandemisk influensa, følger basale smittevernrutiner og bruker personlig beskyttelsesutstyr etter situasjonens behov: Hansker ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater Beskyttelsesfrakk ved fare for sprut av kroppsvæsker Kirurgisk munnbind ved kontakt og opphold nærmere pasienten enn 1 meter Åndedrettsvern (klasse FFP3) ved prosedyrer som kan danne aerosoler, som intubering, bronkoskopering, suging og liknende Øyebeskyttelse i form av visir eller beskyttelsesbriller ved fare for sprut av kroppsvæsker God etterlevelse av rutinene for håndhygiene er essensielt og håndhygiene skal bl.a. alltid utføres straks beskyttelsesutstyr er tatt av. Tannbehandling og andre prosedyrer som kan produsere aerosoler (dråper i luft), utsettes til pasienten er frisk igjen dersom det er medisinsk forsvarlig. Pasienter med mistenkt for pandemisk influensa skal så langt det er mulig holdes adskilt fra andre pasienter. Pasientene skal bruke munnbind dersom de skal ha kortvarig nærkontakt med andre, eksempelvis ved transport i sykehus. Opplæring gjennomføring av øvelser. Viser til Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune Med en varslet pandemi fra WHO og Helsedirektoratet, innkaller Rådmannen Beredskapsrådet og Kommunelegen i kommunen til en gjennomgang av kommunens Beredskps- og pandemiplan. Oppfølging og oppdatering av planen i henhold til nasjonale råd og myndighetskrav. Viser til veileder fra Helsedirektoratet Pandemiplanlegging i kommunehelsetjenesten. Viser til Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune o Kap. 11 Kvalitetsikring av planen Samarbeid og håndtering av en situasjon med pandemisk influensa i kommunen. Fastlegene er sentrale aktører i håndtering av utbrudd av influensasykdom. De vil forestå primær innsamling av testmateriale og forskrive eventuelle medikamenter brukt både i terapeutisk og profylaktisk hensikt. I perioder hvor store mengder oppgaver skal effektueres over kort tid, kan legen bruke annet kvalifisert personell som handler på delegasjon fra legen. I 7

8 de aller fleste tilfelle vil fastlegene stå som henvisere av pasienter som bør innlegges på sykehus. Når vaksinasjon blir aktuelt er helsesøstrene sentrale aktører, de forutsettes å kunne ta hånd om vaksinasjon av alle prioriterte grupper i første omgang. Etter hvert vil større kvanta vaksine komme og kan tilbys befolkningen generelt. Da vil helsesøstrene kunne få hjelp fra sykepleiere i hjemmesykepleien, eventuelt fra pensjonister eller studenter. Informasjonsspredning vil være viktig over hele startfasen av en pandemi både fra sentrale og lokale aktører. Erfaringene fra den pågående relativt snille svineinfluensapandemien i 2009, tilsier at de sentrale helsemyndigheter som benytter nasjonale radio og TV-kanaler er alt overskyggende dominerende. I en relativt liten kommune som Krødsherad vil pågangen fra publikum være begrenset. Informasjonskanaler lokalt vil derfor bygges opp etter behov. August 2009 Fin Resch kommuneoverlege 8

9 Vedlegg. Vedlegg til lokal pandemiplan for Krødsherad kommune. Det er utarbeidet et veiledende oppsett, med eksempler fra erfaringsgrunnlaget, som antyder reaksjonsmønstre ved fremvekst av infeksjonssykdommer som kan tenkes å utvikle seg i retning av en pandemi. De refereres: Situasjon Lokale tiltak/ saksliste Ansvar for respons Grønn fase Fase 2a: Fugle- / Svineinfluensa påvist i Norge eller nærområder. Fase 2b Fugle-/ Svineinfluensa påvist i Modum eller i kommunens nærområder Gul fase Fase 3: Smitte fra dyr/ menneske til menneske har skjedd lokalt. 1: Overvåking. 2: Råd til publikum fra Folkehelseinstituttet(FHI) 3: Beredskap for personer som kan komme i kontakt med smittede (se råd fra FHI). 1: Oversikt og håndtering av smittet / evt død fugl. 2: Beskyttelse av personer som kan komme i kontakt med viruset. 3: Tiltak rundt funnsted etter råd fra nasjonale myndigheter. 1: Pasient legges inn på sykehus / behandles lokalt med rett medikament. 2: Ivaretakelse av nærkontakter. 3: Tiltak for å hindre ytterligere smitte til mennesker. 1: Mattilsynet, veterinærinstituttet. 2: Mattilsynet, smittevernlege 3: Mattilsynet, (arbeidsgiver), kommuneoverlege, smittevernlege. 1: Mattilsynet, kommuneveterinær. 2: Mattilsynet og smittevernlege. 3: Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, kommuneoverlege, politi, kommunestyre. 1: Innleggende / behandlende lege 2: Kommunehelsetjenesten, evt sykehus. 3: Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, kommuneoverlegen, smittevernlege. 9

10 WHO: Faser i en influensapandemi Definerte faser fra FHI Pandemi beredskap Grønn fase Perioden mellom pandemier: Ikke nye virus hos mennesket. Nye virus finnes hos dyr. Gul fase Pandemisk årvåkenhetsperiode: Nye influensavirus skape sykdom hos mennesker. 1: Virustyper hos dyr anses som harmløse for mennesker Dyreinfluensavirustype sirkulerer, og det er risiko for sykdom hos mennesket. 3: Smitte til mennesker, men ikke / svært liten smitte mellom mennesker. 4: Små klynger med smitte mellom mennesker. Virus ikke godt tilpasset mennesker. 5: Større klynger med smitte mellom mennesker, men fortsatt geografisk avgrenset. Krødsherad Kommune: 1: Vaksinasjon mot vanlig influensa og pneumokokksykdom. 2: Vedlikeholde og revidere pandemiberedskap. 3: Kriseledelsen i kommunen gjennomgår planen for pandemi, oppdaterer og klargjør den for bruk. Det lages smitteverntiltak og info materiell. 4: Kriseledelse: aktiviseres. Planlegging for utbrudd i Norge. Hvis lokalt utbrudd i Norge: Forhøyet beredskap tilnærmet nivå 6. 5: Kriseledelse: Videre forberedelser for et evt. utbrudd i Norge. Hvis geografisk avgrenset utbrudd i Norge: forhøyet beredskap tilnærmet nivå 6 som er pandemifase. 10