Nålnematoder i jordbær
|
|
- Patrick Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 550 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Nålnematoder i jordbær Christer Magnusson, Bonsak Hammeraas / christer.magnusson@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Nålnematoden Longidorus elongatus er allment forekommende i Norge og mange kulturvekster er gode vertsplanter. Nematoden er virusvektor, men er også en viktig primær skadegjører i jordbær. Nematodeangrepet gir dårlig vekst og plantedekning, redusert avling, og mindre antall utløpere. Angrepne rotspisser blir kølleformet. Skadeterskelen er 3-5 individer per 250 gram jord, og det regnes med et avlingstap på 50 % ved en nematodetetthet på 100 individer. Nematodetall på 600 individer per 250 gram jord gir totalskade i jordbær. Andre kulturplanter som skades er kepaløk, purre, knollselleri, rødbeter, raigras, solbær og rips. Nålnematoden er en regulert skadegjører og i utgangspunktet skal jord for produksjon av sertifiserte jordbærplanter være fri for L. elongatus, men stiklingsproduksjon av sertifiserte planter på plastduk er tillatt ved lave nematodetettheter. Et viktig forebyggende tiltak mot nålnematoder, i tillegg til bruk av sertifisert plantemateriale, er jordprøvetaking for nematoder før nye jordbærfelt etableres. For å redusere skader av nålnematoder på infiserte arealer er det viktig å brakklegge eller å bruke ikke-vertsplanter som bringebær, erter, havre, rabarbra, hvitkål, og rug i vekstskiftene. Flere ugras er vertsplanter og ugraskontroll er derfor en viktig faktor som må vektlegges. Innledning Det finnes to arter av nålnematoder i Norge, Longidorus elongatus som er den mest utbredte, og L. leptocephalus som er kjent i et mer begrenset område. Nålnematoden L. elongatus (de Man 1876) Thorne & Swanger, 1936, er funnet over det meste av landet med Dyrøy i Troms på 69 o N som nordligste registrering (Anonym 1985a, Planteforsk upubl.). Nematoden er virusvektor og kan overføre tomat svartring virus og bringebær ringflekk virus til bl.a. jordbær (Andersson 1974). Nålnematoden er imidlertid også viktig som
2 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) 551 primær rotparasitt. På 1970-tallet ble skader av nålnematode i jordbær oppdaget på Sørlandet, og i perioden ble det gjennomført en kartlegging som viste at nålnematoder var tilstede i 23 % av totalt 387 prøver fra jordbærfelt i Norge (Støen 1980). Skadene av nålnematoder diagnostiseres sikrest på rotsymptom og gjennom påvisning av nematoder i jordprøver. I denne artikkelen presenteres noen fakta omkring nålnematoden L. elongatus sin biologi, vertsplanter, skadenes utseende og mulige tiltak på infisert areal. Utseende og biologi Nålnematoden L. elongatus forekommer naturlig i Norge og er vår største planteparasittære nematode med en kroppslengde som varierer mellom 4 7 mm (Anonym 1973, Andersson 2004), og kroppens form minner om et langt slingrende hår (Figur 1). Nematoden er en ektoparasitt og angriper røttene fra utsiden. Spesielt for nålnematoden er den lange tynne og nål-lignende munnbrodden som også har gitt nematoden dens navn (Figur 2). Eggene legges fritt i jorda. Nematoden har 4 ungstadier. Mellom hvert stadium skjer et hudskifte og et skifte av munnbroddens fremre del. Ungstadiene kjennes derfor lett på at munnbroddspissen til neste stadium venter i svelgveggen (Figur 3). L. elongatus har sannsynligvis 1 generasjon per år og kan overleve 3 år uten vertsplante (Andersson 1974, Støen 1980). Sandjord gir gode utviklingsmuligheter til nematoden. Nålnematoder kan påtreffes dypt ned i jordprofilen. Dern (1967) viste at mer enn halvparten av populasjonen kan finnes på 30 til 80 cm dybde. Vertsplanter Minst 60 arter av planter, inkluderende annuelle og perenne kulturvekster og ugras, kan angripes av L. elongatus (Anonym 1973). Jordbær synes å være den beste allment dyrkede vertsplanten og høy intensitet i jordbærdyrkingen Figur 1. Nålenematoder Longidorus elongatus. Foto: E. Fløistad
3 552 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 2. Longidorus elongatus (hunn) viser hode og munnbrodd. Foto: C. Magnusson Figur 3. Longidorus elongatus (ungstadie) med erstatningsmunnbrodd. Foto: C. Magnusson kan føre til økt forekomst av nålnematoder (Banck 1977). Tabell 1 sammenfatter resultater fra norske (Støen 1980, Planteforsk upubl.) og svenske (Andersson 1974, Andersson & Banck 1976, Banck 1981, 1989, Andersson 2004) undersøkelser. Dyrking av gode vertsplanter gir en oppformering av nematodene. Planter som er klassifisert som middels vedlikeholder nålnematodens populasjonsnivå, mens dårlige vertsplanter leder til en reduksjon av nematodetetthetene. Mange typer av kulturvekster angripes av L. elongatus (Tabell 1) og flere arter av gras, samt rødkløver, er særlig gode vertsplanter. Hit hører også knollselleri, rødbete, rybs, bygg, kålrot og hagebønner (Planteforsk upubl.). Dårlige vertsplanter er bringebær, rabarbra, vårrug, havre og gulrot (Støen
4 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) , Planteforsk upubl.) Grensen mellom gode, middels og dårlige vertsplanter er flytende da en plantearts status som vert er avhengig av sort, jordtype, klima, nematodepopulasjon, mm. Kepaløk, purre og hagebønner er vurdert som gode eller middels gode vertsplanter avhengig forfattere (Andersson & Banck 1976, Støen 1980, Banck 1989, Planteforsk upubl.), mens timotei på samme måte vurderes som en middels eller dårlig vertsplante (Støen 1980, Banck 1981, 1989, Andersson 2004). Status for potet som vertsplante varierer i rapportene fra god til dårlig (Banck 1981, Anonym 1985b, Planteforsk upubl.). Ugras som vassarve, meldestokk og gjetertaske er klassifisert som gode vertsplanter, mens åkersvineblom, pengeurt og tunbalderbrå plassert i en mellomstilling (Andersson 1974, Støen 1980, Banck 1981, 1989). Tabell 1. Noen planters vertstatus og følsomhet for nålnematoden Longidorus elongatus Gruppe Gode Middels Dårlige Bær Jordbær* (acdefgh) Bringebær (c) Markjordbær* (a) Rabarbra (h) Rips* (c) Solbær* (c) Gras, Engsvingel (adfh) Timotei (c) Timotei (dfg) kløver, Engrapp (h) Bladfaks (h) Erter (cefh) mm. Raigras* (afh) Gul lupin (f) Hundegrass (h) Tunrapp (ac) Rødkløver (adefgh) Korn, Hvete (eh) Rug (defgh) oljevekster Bygg (aefh) Havre (eh) Rybs (eh) Grønnsaker, Kepaløk*(ch) Kepaløk* (bf) Hvitkål (cd) potet Purre*(ch) Purre* (cf) Gulrot* (gh) Potet? (eh) Potet (c) Potet (d) Hagebønne (eh) Hagebønne (h) Brunbønne (bf) Hvitkål (h) Tomat (h) Salat (fh) Knollselleri* (eh) Blomkål (h) Kålrot (h) Rødbeter* (eh) Ugras Vassarve (acf) Åkersvineblom (d) Meldestokk (df) Pengeurt (d) Gjærtartaske (f) Tunbalderbrå (d) (a) Andersson (1974); (b) Andersson & Banck (1976); (c) Støen 1980; (d) Banck (1981); (e) Anonym (1985b); (f) Banck (1989); (g) Andersson (2004); (h) Planteforsk upubl. * = planten skades.
5 554 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 4. Angrep av nålnematode L. elongatus på Nøtterøy. A. Feltskade. B. Rotsymptom frisk plante til venstre og angrepet plante med rotkøller til høyre. Foto: B. Hammeraas Skader, skadebilde og skadelighet Skader er notert på bærvekster som jordbær, markjordbær, rips og solbær, samt på grønnskaksvekster som kepaløk, purre, knollselleri og rødbete (Tabell 1). Feltskader i jordbær vises som flekkvist misvekst og dårlig plantedekning, redusert avling (Figur 4 A) og mindre antall utløpere. Skadene kan synes uforklarlige særlig i situasjoner med god næringsstatus og gode dyrkingsforhold. De typiske symptomene på angrep av nålnematode finner man på plantenes rotsystem. Røttene til angrepne planter er mørke og avstumpete med oppsvulmete og ofte kølleformede (bandykølle) rotspisser som lett kan ses mot det mørkere rotsystemet. Ved angrepene stikker nematoden munnbrodden dypt inn i rotspissen til den når tilvekstpunktet. Her induseres tilvekstforandringer som fører til økt næringsinnhold og vevsmasse i rotspissen (Griffiths & Robertson 1984) som utvikles til en kølleformet galle (Figur 4 B). Kølleformen kommer av at den normale aktiviteten i rotens strekningssone stoppes på den side hvor nematoden angriper. Det er enighet i vurderingen at skadeterskelen, dvs. den minste tetthet av nematoder hvor skader begynner å vises etter nyplanting av jordbær på infisert areal, ligger under 10 individer per 250 gram jord (Anonym 1985, Banck 1989, Andersson 2004, Planteforsk upubl.). Sannsynligvis ligger skadeterskelen et godt stykke under dette nivået. Andersson (2004) mener at den kan være så lav som 2 individer per 250 gram jord. Tidligere undersøkelser i Norge (Figur 5) indikerer en skadeterskel på 3-5 individer i tilsvarende jordmengde (Planteforsk upubl.). Ved en nematodetetthet på 100 individer regnes det med et avlingstap på 50 %. Nematodetall på 600 individer per 250 gram
6 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) 555 jord gir totalskade i jordbær. Erfarenhetsmessig har vi grunn for å si at om smittenivået ved planting ligger på 7-12 individer per 250 gram jord, så er sannsynligheten meget stor for å få alvorlig skade - om ikke totalskade - det tredje dyrkingsåret. Figur 5. Jordbæravling som funksjon av nematodetetthet (Planteforsk upubl) Tiltak L. elongatus er en i lovverket regulert skadegjører og i utgangspunktet skal jord for produksjon av sertifiserte jordbærplanter være fri for nålnematoder. I stiklingsproduksjon av sertifiserte jordbærplanter på plastduk er infeksjonsrisikoen liten, og det kan i en slik situasjon tolereres inntil 5 nålnematoder per 250 gram jord. Bruk av sertifisert plantematerialer er et viktig forebyggende tiltak mot innsmitting med nålnematoder. Jordprøvetaking for nematoder bør også alltid gjøres før nye felt etableres. Skader fra nålnematoder oppstår først og fremst ved ensidig dyrking av jordbær. Riktig dyrkingsstrategi er den eneste måten for en jordbærdyrker å kunne leve med nålnematoden. Vekstskiftet må utformes slik at systemet mest mulig nedbringer populasjonstettheten av L. elongatus til et meget lavt nivå, under 2-3 individ per 250 gram jord før planting av jordbær. Planter som er vurdert som gode vertsplanter må unngås i skifte med jordbær. Rødkløver er en meget god vertsplante og av den grunn bør eng med kløver unngås som forgrøde på arealer som er infisert med nålnematoder (Banck 1989). Bringebær reduserer smittenivået av nålnematoder sterkt.
7 556 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Virusresistente bringebærsorter kan derfor dyrkes i skifte med jordbær (Støen 1980). Havre, rug og erter er ikke vertsplanter til nålnematoden og er et bedre alternativ enn brakk (Anonym 1985b). Før jordbær bør det være minst 3 år brakk eller kultur av ikke-vertsplanter. Da flere ugrasarter er vertsplanter er ugrasbekjempelse av stor betydning ved brakklegging eller ved bruk av ikke-vertsplanter på infisert areal. Norske undersøkelser har vist at timotei og potet stabiliserer bestanden av nålnematoder på et nivå over skadeterskelen for jordbær (Støen 1980). I Sverige anbefales rug eller brakk i 3 år før nyplanting av jordbær (Banck 1981), men timotei og potet er der også nevnt som eksempel på egnede mellomkulturer (Bjurman & Banck 1983). Referanser Andersson, S Skador av Longidorus elongatus i jordgubbar. Växtskyddsnotiser 38: Andersson, S Nålnematoden Longidorus elongatus som skadegörare i jordgubbar. Sveriges lantbruksuniversitet. Faktablad om växtskydd, Trägård 57T (rev.). 2 s. Andersson, S. & Banck, A Frittlevande nematoder orsakar svåra skador i matløken. Växtskyddsnotiser 40: Anonym Longidorus elongatus. Commonwealth Agricultural Bureaux. C.I.H. Description of Plant-parasitic Nematodes, Set 2 No pp. Anonym 1985a. European Plant Parasitic Nematode Survey Atlas of Plant Parasitic Nematodes of Fennoscandia. Scottish Crop Research Institute 38 pp. Anonym 1985b. Misvekst i jordbæråkeren. Gartneryrket 75: 666. Banck, A Inventering av rotnematoder i jordgubbar. Växtskyddsnotiser 41: Banck, A Hur kan vi lära oss leva med rotnematoden Longidorus elongatus i jordgubbar? Sveriges lantbruksuniversitet. Konsulentavdelningens Rapporter Trädgård 215, 10: 1-8. Banck, A Nålnematoden Longidorus elongatus som skadegörare i jordgubbar. Sveriges lantbruksuniversitet. Faktablad om växtskydd, Trägård 57T. 2 s. Bjurman, B. & Banck, A Växtföljdsproblem i jordgubbsodling. Konsulentavdelningens Rapporter Trädgård 256 9:1-4. Dern, R Nematodenprobleme in den erdbeeranbaugebiten Hessen-Nassaus. Mitteilungen aus der Biologischen Bundesanstalt für Land- und Forstwirtschaft Berlin-Dahlem 121: Griffiths, B. S. & Robertson, W.M Morphological and histochemical changes occurring during the life-span of root-tip galls on Lolium perenne induced by Longidorus elongatus. Journal of Nematology 16: Støen, M Rotnematoder på jordbær. Aktuelt fra Landbruksdepartementets opplysningstjeneste nr.2, s.
Planteparasittære Nematoder
Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer
DetaljerNIBIO POP. Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn
VOL. 5 - NO. 28-2019 Bilde 1. Utstyr for prøvetaking (Foto. M. S. Vennatrø, NIBIO). Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn Hva er planteparasittære nematoder Nematoder er svært små rundormer
DetaljerPratylenchus og Meloidogyne i økologisk
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke
DetaljerBekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
DetaljerVeiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp.
82 Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON 1 1 Bioforsk Plantehelse, 2 Sveriges lantbruksuniversitet, Inst. för växtvetenskap,
DetaljerNematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak
Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak Christer Magnusson og Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: christer.magnusson@planteforsk.no, bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag
DetaljerKorncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management
Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Ricardo Holgado, Planteforsk Plantevernet E-post: ricardo.holgado@planteforsk.no
DetaljerOrientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe
DetaljerPlantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016
Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal
DetaljerØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold)
2007-2011 ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 1 og 2, fulldyrket og overflatedyrket eng: 409 FEm pr daa (bruttoavling) 124 655 570 1,49 850 3 Innmarksbeite 87 1599
DetaljerVekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad
Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende
DetaljerFAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars
FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en
DetaljerBIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)
BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006. 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerFokus på grasugras og insekter i korn
Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi
DetaljerSharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom
Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Dag Ragnar Blystad, Planteforsk Plantevernet E-post: dag-ragnar.blystad@planteforsk.no Sammendrag Sharkavirus på plomme (eng.: plum pox potyvirus) er et av
DetaljerBeskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall
Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Agurk, friland 124 Middels til fullt utviklede blad
DetaljerHva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver
Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerVurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling
DetaljerBeregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt
Unntatt offentlighet Rapport Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt Rapport-nr.: 23/2015 Rapport: Avdeling: Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerTUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerIkke for innsending. Hagebruksundersøkelsen Produksjon på friland og i veksthus. RA-0571 Bokmål. Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt
2225 Kongsvinger Hagebruksundersøkelsen 2016 Produksjon på friland og i veksthus Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt Skjema skal besvares i Altinn (www.altinn.no). For de som er trukket ut til å være
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerKorncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår
122 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår Cereal cyst nematodes (Heterodera spp.) in Vestfold county
DetaljerIkke for innsending. Hagebruksundersøkelsen Produksjon på friland og i veksthus. Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt
2225 Kongsvinger Hagebruksundersøkelsen 2017 Produksjon på friland og i veksthus Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt Skjema skal besvares i Altinn (www.altinn.no). For de som er trukket ut til å være
DetaljerPotetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv
Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.
DetaljerSpesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
DetaljerHva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?
Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet
DetaljerNematodeproblem og jordtrøtthet i frukt
Nematodeproblem og jordtrøtthet i frukt Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag Nematoder er en av flere faktorer under benevnelsen jordtrøtthet. I
DetaljerBeregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt
NOTAT Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt GRY-HEIDI RUUD-WETHAL 29.10.2010 ii INNHOLD SAMMENDRAG... 1 1 KORN, OLJEFRØ, ERTER TIL MODNING OG ENGFRØ... 3 1.1 Hvete... 3 1.2
DetaljerVeilederen for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2016
Poteter, friske eller kjølte. Målpris hele året - andre: - - i tiden 15. mai - 15. juli: 07.01.9011 - - - nypoteter 2,17 Ingen planlagt administrering - - - ellers: 07.01.9014 - - - - skrelte eller avskallede,
DetaljerIkke for innsendingg. Hagebruksundersøkelsen 201. Produksjon på friland og i veksthus RA Bokmål. Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt
2225 Kongsvinger Hagebruksundersøkelsen 201 Produksjon på friland og i veksthus Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt 1 Driver minst 300 m² grønnsaker inkludert urter og bær i veksthus Driver minst
DetaljerGulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio
Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerVeileder for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2017 av Landbruksdirektoratet
Veileder for administreringen av vernet for frukt og grønt 2017 Kommentarer: * Målprisperiodene starter hvert år første tirsdag etter den bestemte datoen. - Ordinær er oppgitt i kr per kg eller prosent
DetaljerVeiledning administering for et utvalg av vareomfanget
Poteter, friske eller kjølte. Målpris hele året andre: i i tiden 15. mai 15. juli: 07019011 nypoteter 2,17 Ingen administrering 07019018 ellers: ellers 2,17 15.05 15.07 kr 1,12 Gamle poteter administeres
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerOlje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp
Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler
DetaljerGrete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO
www.norsok.no Kløvertretthet Hvordan hindre avlingstap NORSØK FAGINFO NR 3 2017 Norsk senter for økologisk landbruk Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO grete.lene.serikstad@norsok.no
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerMOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter
MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerFloghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger
Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerUgrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad
Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon
DetaljerPlanteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV
Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for
DetaljerVekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS
Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl
DetaljerRødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerProduktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter
Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen
DetaljerJordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge
132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no
DetaljerAlternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad
Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens
DetaljerVANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag
VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag Hugh Riley NIBIO Apelsvoll NLR Innlandet Blæstad 28.11. 2018) Hvor mye vann bruker plantene? Potensiell og aktuell
DetaljerDowAgroSciences ARIANE * S
FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerUtkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer
Utkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx. xxx. 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerVi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras
Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig
DetaljerL138582 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon 5 L
L138582 NORW/10L Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn (vår- og høsthvete, bygg, havre, rug og rughvete) eng, gras- og kløverfrøeng, oljevekster, potet, sukkermais, fôrmais, sukkerert,
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerNoen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm
Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO
DetaljerBevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker
Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo, Mathallen 21. november 2013 www.genressurser.no www.plantearven.no
DetaljerPlansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018
Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.
DetaljerHussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries
Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-
Detaljer«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
DetaljerUgraskontroll i økologisk korndyrking:
Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras
DetaljerNettoinnhold: 5 liter. REG.NR Avgiftsklasse 2
L1047930 NORW/11W PPE 4101776 Mot kveke, floghavre, knereverumpe, spillkorn, hønsehirse og andre grasarter. Begrenset virkning mot tunrapp Sammensetning: Propakvizafop Sprede- og emulgeringsmidler Fyllstoffer
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke
DetaljerERSTATNING ved AVLINGSSVIKT
ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen
DetaljerTiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden
Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden Tylenchorhynchus sp. Ricardo Holgado, Bioforsk Plantehelse
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerGOLTIX 5 KG. Ugrasmiddel
5 KG FELLGONO5KG/02/A Productname Goltix FELLGOLNO5KG/02/A Label dimensions 376 x 244 (hxw) Name Taco Plinck Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Uskadeliggjør tomemballasjen (se avfallshåndtering).
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerBiologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.
Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne
DetaljerKonsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse
Konsekvensar for plantehelse ved opnare import Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse Årsaka til at importforbod vart innført på kjernefrukt og jordbærplanter (og nokre nære slektningar i rosefamilien) er
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
DetaljerNorsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn
100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerAgil 100 EC UN L. Ugrasmiddel. Ugrasmiddel NORWAY RISIKO, FORSIKTIGHETSREGLER OG FØRSTEHJELP
Agil 100 EC Mot kveke, floghavre, knereverumpe, spillkorn, hønsehirse og andre grasarter. Begrenset virkning mot tunrapp. Sammensetning: Propakvizafop 100 g/l Sprede- og emulgeringsmidler 500 g/l Fyllstoffer
DetaljerForskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med forskriften er å fastsette
DetaljerSPECIMEN GOLTIX. Ugrasmiddel
1 KG FELLGOLNO1KG/02/A JX131B/06 Mot frøugras i jordbær og rødbeter. JORDBÆR Nyplantede felt Årlig maksimal dose er 250 g (375 ml) pr. dekar. Maksimal årlig dose deles på minst 2 behandlinger, og bruk
DetaljerNettoinnhold: 1 L L1006647 NORW/01T PPE 4048002
LIQUID, N.O.S., (LAMBDA-CYHALOTHRIN AND SUBSTITUTED BENZENOID HYDROCARBONS) L1006647 NORW/01T PPE 4048002 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn, eng og beite, gras- og kløverfrøeng,
DetaljerDAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale
DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer
DetaljerMot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:
Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i
DetaljerNyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet
Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke
Detaljer