Nålnematoder i jordbær

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nålnematoder i jordbær"

Transkript

1 550 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Nålnematoder i jordbær Christer Magnusson, Bonsak Hammeraas / Planteforsk Plantevernet Sammendrag Nålnematoden Longidorus elongatus er allment forekommende i Norge og mange kulturvekster er gode vertsplanter. Nematoden er virusvektor, men er også en viktig primær skadegjører i jordbær. Nematodeangrepet gir dårlig vekst og plantedekning, redusert avling, og mindre antall utløpere. Angrepne rotspisser blir kølleformet. Skadeterskelen er 3-5 individer per 250 gram jord, og det regnes med et avlingstap på 50 % ved en nematodetetthet på 100 individer. Nematodetall på 600 individer per 250 gram jord gir totalskade i jordbær. Andre kulturplanter som skades er kepaløk, purre, knollselleri, rødbeter, raigras, solbær og rips. Nålnematoden er en regulert skadegjører og i utgangspunktet skal jord for produksjon av sertifiserte jordbærplanter være fri for L. elongatus, men stiklingsproduksjon av sertifiserte planter på plastduk er tillatt ved lave nematodetettheter. Et viktig forebyggende tiltak mot nålnematoder, i tillegg til bruk av sertifisert plantemateriale, er jordprøvetaking for nematoder før nye jordbærfelt etableres. For å redusere skader av nålnematoder på infiserte arealer er det viktig å brakklegge eller å bruke ikke-vertsplanter som bringebær, erter, havre, rabarbra, hvitkål, og rug i vekstskiftene. Flere ugras er vertsplanter og ugraskontroll er derfor en viktig faktor som må vektlegges. Innledning Det finnes to arter av nålnematoder i Norge, Longidorus elongatus som er den mest utbredte, og L. leptocephalus som er kjent i et mer begrenset område. Nålnematoden L. elongatus (de Man 1876) Thorne & Swanger, 1936, er funnet over det meste av landet med Dyrøy i Troms på 69 o N som nordligste registrering (Anonym 1985a, Planteforsk upubl.). Nematoden er virusvektor og kan overføre tomat svartring virus og bringebær ringflekk virus til bl.a. jordbær (Andersson 1974). Nålnematoden er imidlertid også viktig som

2 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) 551 primær rotparasitt. På 1970-tallet ble skader av nålnematode i jordbær oppdaget på Sørlandet, og i perioden ble det gjennomført en kartlegging som viste at nålnematoder var tilstede i 23 % av totalt 387 prøver fra jordbærfelt i Norge (Støen 1980). Skadene av nålnematoder diagnostiseres sikrest på rotsymptom og gjennom påvisning av nematoder i jordprøver. I denne artikkelen presenteres noen fakta omkring nålnematoden L. elongatus sin biologi, vertsplanter, skadenes utseende og mulige tiltak på infisert areal. Utseende og biologi Nålnematoden L. elongatus forekommer naturlig i Norge og er vår største planteparasittære nematode med en kroppslengde som varierer mellom 4 7 mm (Anonym 1973, Andersson 2004), og kroppens form minner om et langt slingrende hår (Figur 1). Nematoden er en ektoparasitt og angriper røttene fra utsiden. Spesielt for nålnematoden er den lange tynne og nål-lignende munnbrodden som også har gitt nematoden dens navn (Figur 2). Eggene legges fritt i jorda. Nematoden har 4 ungstadier. Mellom hvert stadium skjer et hudskifte og et skifte av munnbroddens fremre del. Ungstadiene kjennes derfor lett på at munnbroddspissen til neste stadium venter i svelgveggen (Figur 3). L. elongatus har sannsynligvis 1 generasjon per år og kan overleve 3 år uten vertsplante (Andersson 1974, Støen 1980). Sandjord gir gode utviklingsmuligheter til nematoden. Nålnematoder kan påtreffes dypt ned i jordprofilen. Dern (1967) viste at mer enn halvparten av populasjonen kan finnes på 30 til 80 cm dybde. Vertsplanter Minst 60 arter av planter, inkluderende annuelle og perenne kulturvekster og ugras, kan angripes av L. elongatus (Anonym 1973). Jordbær synes å være den beste allment dyrkede vertsplanten og høy intensitet i jordbærdyrkingen Figur 1. Nålenematoder Longidorus elongatus. Foto: E. Fløistad

3 552 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 2. Longidorus elongatus (hunn) viser hode og munnbrodd. Foto: C. Magnusson Figur 3. Longidorus elongatus (ungstadie) med erstatningsmunnbrodd. Foto: C. Magnusson kan føre til økt forekomst av nålnematoder (Banck 1977). Tabell 1 sammenfatter resultater fra norske (Støen 1980, Planteforsk upubl.) og svenske (Andersson 1974, Andersson & Banck 1976, Banck 1981, 1989, Andersson 2004) undersøkelser. Dyrking av gode vertsplanter gir en oppformering av nematodene. Planter som er klassifisert som middels vedlikeholder nålnematodens populasjonsnivå, mens dårlige vertsplanter leder til en reduksjon av nematodetetthetene. Mange typer av kulturvekster angripes av L. elongatus (Tabell 1) og flere arter av gras, samt rødkløver, er særlig gode vertsplanter. Hit hører også knollselleri, rødbete, rybs, bygg, kålrot og hagebønner (Planteforsk upubl.). Dårlige vertsplanter er bringebær, rabarbra, vårrug, havre og gulrot (Støen

4 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) , Planteforsk upubl.) Grensen mellom gode, middels og dårlige vertsplanter er flytende da en plantearts status som vert er avhengig av sort, jordtype, klima, nematodepopulasjon, mm. Kepaløk, purre og hagebønner er vurdert som gode eller middels gode vertsplanter avhengig forfattere (Andersson & Banck 1976, Støen 1980, Banck 1989, Planteforsk upubl.), mens timotei på samme måte vurderes som en middels eller dårlig vertsplante (Støen 1980, Banck 1981, 1989, Andersson 2004). Status for potet som vertsplante varierer i rapportene fra god til dårlig (Banck 1981, Anonym 1985b, Planteforsk upubl.). Ugras som vassarve, meldestokk og gjetertaske er klassifisert som gode vertsplanter, mens åkersvineblom, pengeurt og tunbalderbrå plassert i en mellomstilling (Andersson 1974, Støen 1980, Banck 1981, 1989). Tabell 1. Noen planters vertstatus og følsomhet for nålnematoden Longidorus elongatus Gruppe Gode Middels Dårlige Bær Jordbær* (acdefgh) Bringebær (c) Markjordbær* (a) Rabarbra (h) Rips* (c) Solbær* (c) Gras, Engsvingel (adfh) Timotei (c) Timotei (dfg) kløver, Engrapp (h) Bladfaks (h) Erter (cefh) mm. Raigras* (afh) Gul lupin (f) Hundegrass (h) Tunrapp (ac) Rødkløver (adefgh) Korn, Hvete (eh) Rug (defgh) oljevekster Bygg (aefh) Havre (eh) Rybs (eh) Grønnsaker, Kepaløk*(ch) Kepaløk* (bf) Hvitkål (cd) potet Purre*(ch) Purre* (cf) Gulrot* (gh) Potet? (eh) Potet (c) Potet (d) Hagebønne (eh) Hagebønne (h) Brunbønne (bf) Hvitkål (h) Tomat (h) Salat (fh) Knollselleri* (eh) Blomkål (h) Kålrot (h) Rødbeter* (eh) Ugras Vassarve (acf) Åkersvineblom (d) Meldestokk (df) Pengeurt (d) Gjærtartaske (f) Tunbalderbrå (d) (a) Andersson (1974); (b) Andersson & Banck (1976); (c) Støen 1980; (d) Banck (1981); (e) Anonym (1985b); (f) Banck (1989); (g) Andersson (2004); (h) Planteforsk upubl. * = planten skades.

5 554 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 4. Angrep av nålnematode L. elongatus på Nøtterøy. A. Feltskade. B. Rotsymptom frisk plante til venstre og angrepet plante med rotkøller til høyre. Foto: B. Hammeraas Skader, skadebilde og skadelighet Skader er notert på bærvekster som jordbær, markjordbær, rips og solbær, samt på grønnskaksvekster som kepaløk, purre, knollselleri og rødbete (Tabell 1). Feltskader i jordbær vises som flekkvist misvekst og dårlig plantedekning, redusert avling (Figur 4 A) og mindre antall utløpere. Skadene kan synes uforklarlige særlig i situasjoner med god næringsstatus og gode dyrkingsforhold. De typiske symptomene på angrep av nålnematode finner man på plantenes rotsystem. Røttene til angrepne planter er mørke og avstumpete med oppsvulmete og ofte kølleformede (bandykølle) rotspisser som lett kan ses mot det mørkere rotsystemet. Ved angrepene stikker nematoden munnbrodden dypt inn i rotspissen til den når tilvekstpunktet. Her induseres tilvekstforandringer som fører til økt næringsinnhold og vevsmasse i rotspissen (Griffiths & Robertson 1984) som utvikles til en kølleformet galle (Figur 4 B). Kølleformen kommer av at den normale aktiviteten i rotens strekningssone stoppes på den side hvor nematoden angriper. Det er enighet i vurderingen at skadeterskelen, dvs. den minste tetthet av nematoder hvor skader begynner å vises etter nyplanting av jordbær på infisert areal, ligger under 10 individer per 250 gram jord (Anonym 1985, Banck 1989, Andersson 2004, Planteforsk upubl.). Sannsynligvis ligger skadeterskelen et godt stykke under dette nivået. Andersson (2004) mener at den kan være så lav som 2 individer per 250 gram jord. Tidligere undersøkelser i Norge (Figur 5) indikerer en skadeterskel på 3-5 individer i tilsvarende jordmengde (Planteforsk upubl.). Ved en nematodetetthet på 100 individer regnes det med et avlingstap på 50 %. Nematodetall på 600 individer per 250 gram

6 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) 555 jord gir totalskade i jordbær. Erfarenhetsmessig har vi grunn for å si at om smittenivået ved planting ligger på 7-12 individer per 250 gram jord, så er sannsynligheten meget stor for å få alvorlig skade - om ikke totalskade - det tredje dyrkingsåret. Figur 5. Jordbæravling som funksjon av nematodetetthet (Planteforsk upubl) Tiltak L. elongatus er en i lovverket regulert skadegjører og i utgangspunktet skal jord for produksjon av sertifiserte jordbærplanter være fri for nålnematoder. I stiklingsproduksjon av sertifiserte jordbærplanter på plastduk er infeksjonsrisikoen liten, og det kan i en slik situasjon tolereres inntil 5 nålnematoder per 250 gram jord. Bruk av sertifisert plantematerialer er et viktig forebyggende tiltak mot innsmitting med nålnematoder. Jordprøvetaking for nematoder bør også alltid gjøres før nye felt etableres. Skader fra nålnematoder oppstår først og fremst ved ensidig dyrking av jordbær. Riktig dyrkingsstrategi er den eneste måten for en jordbærdyrker å kunne leve med nålnematoden. Vekstskiftet må utformes slik at systemet mest mulig nedbringer populasjonstettheten av L. elongatus til et meget lavt nivå, under 2-3 individ per 250 gram jord før planting av jordbær. Planter som er vurdert som gode vertsplanter må unngås i skifte med jordbær. Rødkløver er en meget god vertsplante og av den grunn bør eng med kløver unngås som forgrøde på arealer som er infisert med nålnematoder (Banck 1989). Bringebær reduserer smittenivået av nålnematoder sterkt.

7 556 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Virusresistente bringebærsorter kan derfor dyrkes i skifte med jordbær (Støen 1980). Havre, rug og erter er ikke vertsplanter til nålnematoden og er et bedre alternativ enn brakk (Anonym 1985b). Før jordbær bør det være minst 3 år brakk eller kultur av ikke-vertsplanter. Da flere ugrasarter er vertsplanter er ugrasbekjempelse av stor betydning ved brakklegging eller ved bruk av ikke-vertsplanter på infisert areal. Norske undersøkelser har vist at timotei og potet stabiliserer bestanden av nålnematoder på et nivå over skadeterskelen for jordbær (Støen 1980). I Sverige anbefales rug eller brakk i 3 år før nyplanting av jordbær (Banck 1981), men timotei og potet er der også nevnt som eksempel på egnede mellomkulturer (Bjurman & Banck 1983). Referanser Andersson, S Skador av Longidorus elongatus i jordgubbar. Växtskyddsnotiser 38: Andersson, S Nålnematoden Longidorus elongatus som skadegörare i jordgubbar. Sveriges lantbruksuniversitet. Faktablad om växtskydd, Trägård 57T (rev.). 2 s. Andersson, S. & Banck, A Frittlevande nematoder orsakar svåra skador i matløken. Växtskyddsnotiser 40: Anonym Longidorus elongatus. Commonwealth Agricultural Bureaux. C.I.H. Description of Plant-parasitic Nematodes, Set 2 No pp. Anonym 1985a. European Plant Parasitic Nematode Survey Atlas of Plant Parasitic Nematodes of Fennoscandia. Scottish Crop Research Institute 38 pp. Anonym 1985b. Misvekst i jordbæråkeren. Gartneryrket 75: 666. Banck, A Inventering av rotnematoder i jordgubbar. Växtskyddsnotiser 41: Banck, A Hur kan vi lära oss leva med rotnematoden Longidorus elongatus i jordgubbar? Sveriges lantbruksuniversitet. Konsulentavdelningens Rapporter Trädgård 215, 10: 1-8. Banck, A Nålnematoden Longidorus elongatus som skadegörare i jordgubbar. Sveriges lantbruksuniversitet. Faktablad om växtskydd, Trägård 57T. 2 s. Bjurman, B. & Banck, A Växtföljdsproblem i jordgubbsodling. Konsulentavdelningens Rapporter Trädgård 256 9:1-4. Dern, R Nematodenprobleme in den erdbeeranbaugebiten Hessen-Nassaus. Mitteilungen aus der Biologischen Bundesanstalt für Land- und Forstwirtschaft Berlin-Dahlem 121: Griffiths, B. S. & Robertson, W.M Morphological and histochemical changes occurring during the life-span of root-tip galls on Lolium perenne induced by Longidorus elongatus. Journal of Nematology 16: Støen, M Rotnematoder på jordbær. Aktuelt fra Landbruksdepartementets opplysningstjeneste nr.2, s.

Planteparasittære Nematoder

Planteparasittære Nematoder Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp.

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. 82 Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON 1 1 Bioforsk Plantehelse, 2 Sveriges lantbruksuniversitet, Inst. för växtvetenskap,

Detaljer

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Ricardo Holgado, Planteforsk Plantevernet E-post: ricardo.holgado@planteforsk.no

Detaljer

Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak

Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak Christer Magnusson og Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: christer.magnusson@planteforsk.no, bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag

Detaljer

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016 Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal

Detaljer

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en

Detaljer

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig) BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006. 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse

Detaljer

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt

Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt Unntatt offentlighet Rapport Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt Rapport-nr.: 23/2015 Rapport: Avdeling: Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt

Detaljer

Ikke for innsending. Hagebruksundersøkelsen Produksjon på friland og i veksthus. RA-0571 Bokmål. Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt

Ikke for innsending. Hagebruksundersøkelsen Produksjon på friland og i veksthus. RA-0571 Bokmål. Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt 2225 Kongsvinger Hagebruksundersøkelsen 2016 Produksjon på friland og i veksthus Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt Skjema skal besvares i Altinn (www.altinn.no). For de som er trukket ut til å være

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår

Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår 122 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår Cereal cyst nematodes (Heterodera spp.) in Vestfold county

Detaljer

Spesialmiddel mot midd

Spesialmiddel mot midd Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd

Detaljer

Nematodeproblem og jordtrøtthet i frukt

Nematodeproblem og jordtrøtthet i frukt Nematodeproblem og jordtrøtthet i frukt Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag Nematoder er en av flere faktorer under benevnelsen jordtrøtthet. I

Detaljer

Veilederen for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2016

Veilederen for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2016 Poteter, friske eller kjølte. Målpris hele året - andre: - - i tiden 15. mai - 15. juli: 07.01.9011 - - - nypoteter 2,17 Ingen planlagt administrering - - - ellers: 07.01.9014 - - - - skrelte eller avskallede,

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16

Detaljer

Veileder for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2017 av Landbruksdirektoratet

Veileder for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2017 av Landbruksdirektoratet Veileder for administreringen av vernet for frukt og grønt 2017 Kommentarer: * Målprisperiodene starter hvert år første tirsdag etter den bestemte datoen. - Ordinær er oppgitt i kr per kg eller prosent

Detaljer

Veiledning administering for et utvalg av vareomfanget

Veiledning administering for et utvalg av vareomfanget Poteter, friske eller kjølte. Målpris hele året andre: i i tiden 15. mai 15. juli: 07019011 nypoteter 2,17 Ingen administrering 07019018 ellers: ellers 2,17 15.05 15.07 kr 1,12 Gamle poteter administeres

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO

Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO www.norsok.no Kløvertretthet Hvordan hindre avlingstap NORSØK FAGINFO NR 3 2017 Norsk senter for økologisk landbruk Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO grete.lene.serikstad@norsok.no

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen

Detaljer

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig

Detaljer

L138582 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon 5 L

L138582 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon 5 L L138582 NORW/10L Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn (vår- og høsthvete, bygg, havre, rug og rughvete) eng, gras- og kløverfrøeng, oljevekster, potet, sukkermais, fôrmais, sukkerert,

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer

Utkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer Utkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx. xxx. 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo, Mathallen 21. november 2013 www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-

Detaljer

Ugraskontroll i økologisk korndyrking:

Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras

Detaljer

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva kan Bioforsk tilby innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva er Bioforsk? Et nasjonalt forskningsinstitutt Tilstede regionalt/lokalt Leverandør av kunnskapsbaserte løsninger for

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

GOLTIX 5 KG. Ugrasmiddel

GOLTIX 5 KG. Ugrasmiddel 5 KG FELLGONO5KG/02/A Productname Goltix FELLGOLNO5KG/02/A Label dimensions 376 x 244 (hxw) Name Taco Plinck Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Uskadeliggjør tomemballasjen (se avfallshåndtering).

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse Konsekvensar for plantehelse ved opnare import Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse Årsaka til at importforbod vart innført på kjernefrukt og jordbærplanter (og nokre nære slektningar i rosefamilien) er

Detaljer

Agil 100 EC UN L. Ugrasmiddel. Ugrasmiddel NORWAY RISIKO, FORSIKTIGHETSREGLER OG FØRSTEHJELP

Agil 100 EC UN L. Ugrasmiddel. Ugrasmiddel NORWAY RISIKO, FORSIKTIGHETSREGLER OG FØRSTEHJELP Agil 100 EC Mot kveke, floghavre, knereverumpe, spillkorn, hønsehirse og andre grasarter. Begrenset virkning mot tunrapp. Sammensetning: Propakvizafop 100 g/l Sprede- og emulgeringsmidler 500 g/l Fyllstoffer

Detaljer

Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med forskriften er å fastsette

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden

Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden Tylenchorhynchus sp. Ricardo Holgado, Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

I forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 30. juni 2009 med hjemmel i lov 21. desember

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Gulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Gulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Gulrøtter Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Drill eller flat bed? Ugras før såing Såing Ugras etter såing Gulrotflue

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking?

Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking? Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 89 2013 Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking? Grete Lene Serikstad, Anne de Boer og Christer Magnusson Bioforsk Økologisk Hovedkontor/Head office

Detaljer

AGIL 100 EC UN L. Ugrasmiddel. Ugrasmiddel NORWAY

AGIL 100 EC UN L. Ugrasmiddel. Ugrasmiddel NORWAY AGIL 100 EC Mot kveke, floghavre, knereverumpe, spillkorn, hønsehirse og andre grasarter. Begrenset virkning mot tunrapp. Sammensetning: Propakvizafop 100 g/l Sprede- og emulgeringsmidler 500 g/l Fyllstoffer

Detaljer

Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker

Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker Lukerobotene er på vei inn i Norge. Fordelen med disse er at de fjerner ugraset mellom plantene i raden, i tillegg til mellom radene. Med denne teknikken

Detaljer

Nettoinnhold: 1 L L1006647 NORW/01T PPE 4048002

Nettoinnhold: 1 L L1006647 NORW/01T PPE 4048002 LIQUID, N.O.S., (LAMBDA-CYHALOTHRIN AND SUBSTITUTED BENZENOID HYDROCARBONS) L1006647 NORW/01T PPE 4048002 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn, eng og beite, gras- og kløverfrøeng,

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Værforhold. opptak via røttene. BRUKSRETTLEDNING. på Mero eller Renol per daa. Bruk 15-30 l vann per daa! RESISTENS.

Værforhold. opptak via røttene. BRUKSRETTLEDNING. på Mero eller Renol per daa. Bruk 15-30 l vann per daa! RESISTENS. Page 1 Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår risiko for menneskers helse KLIMAETS PÅVIRKNING Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår Effekten er god mot gullkrage, klengemaure, markrapp,

Detaljer

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske

Detaljer

1 liter EW 50 UN 3352. Front Page NO80481934D. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no.: NO80481934D 297x150 mm 4942d 32-4136/2442

1 liter EW 50 UN 3352. Front Page NO80481934D. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no.: NO80481934D 297x150 mm 4942d 32-4136/2442 Front Page 1 liter EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon Mot skadedyr i korn, gras- og kløverfrøeng, eng og beite med og uten engbelgvekster, gras i grøntanlegg, oljevekster, poteter, grønnfôrvekster,

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer