Heim fer ein 50-lapp Evaluering av et trivsels- og trafikksikkerhetstiltak for ungdom i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Heim fer ein 50-lapp Evaluering av et trivsels- og trafikksikkerhetstiltak for ungdom i Nord-Trøndelag Anders Sønstebø Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004

2 Tittel Forfattere NTF-notat : 2004:4 Prosjektnummer : 1628 : HEIM FER EIN 50-LAPP Evaluering av et trivsels- og trafikksikkerhetstiltak for ungdom i Nord-Trøndelag : Anders Sønstebø Christian Wendelborg ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Evaluering av "Heim fer ein 50-lapp" : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Christian Wendelborg : Anders Sønstebø Dato : Juli 2004 Antall sider : 51 Pris : 75, Utgiver : Notatet viser at "Heim fer ein 50-lapp" er godt kjent i målgruppen ungdom år, men lite brukt. En spørreundersøkelse blant elever i videregående skole har, sammen med intervjuer av brukere og transportører, avdekket flere hinder mot bruk. Noen av disse kan reduseres med relativt enkle grep. : Hjemtransport, Ungdom, Trafikksikkerhet, Evaluering, Nærøy, Steinkjer : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Dette notatet er en evaluering av Nord-Trøndelags fylkeskommunes (NTFK) tiltak "Heim fer ein 50-lapp". Det er fylkeskommunen selv som har initiert evalueringen for å se hvilke forbedringspotensialer tiltaket har. Ved Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har Anders Sønstebø og Christian Wendelborg gjennomført evalueringen. Hovedkontaktpersoner ved NTFK har vært Solfrid Dahle og Ruth Lønnum. I den forbindelse ønsker vi å takke våre kontaktpersoner i NTFK som har vært svært behjelpelige i å framskaffe nødvendig informasjon og data. Vi ønsker også å takke alle som har deltatt i undersøkelsen. Dette er drosjenæringen i Nærøy og Steinkjer, elever og ansvarlige på de videregående skolene Egge, Steinkjer, Mære, Ytre Namdal og Val, samt ungdommene som har stilt opp i intervju. i Steinkjer, juni 2004 Christian Wendelborg prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv iv v 1. BAKGRUNN 1 2. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Kvantitativ spørreskjemaundersøkelse blant ungdom i Steinkjer og Nærøy Intervjuundersøkelse blant ungdom som har benyttet seg av ordningen Intervju med representanter fra drosjenæringen Dataenes kvalitet 5 3. BRUK AV "HEIM FER EIN 50-LAPP" 7 4. SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE BLANT ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE Representativitet Kjennskap, bruk og tilfredshet med ordningen Hinder mot bruk Holdninger til ordningen INTERVJU AV UNGDOMMER SOM HAR BENYTTET SEG AV ORDNINGEN Informasjon og bruk Barrierer og insentiver DROSJENÆRINGENS ERFARINGER Om retningslinjene til "Heim fer ein 50-lapp" Valget av rutetraséer Bestillingstidspunkt og rutetid Kravet om minimum tre passasjerer Drosjenæringens endringsforslag OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 27 LITTERATUR 31

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Antall turer i Steinkjer og Nærøy i perioden september mai 7 3.2: Antall turer i Namsos og Levanger i perioden mars mai 9 4.1: Skolevis svarfordeling : Viktige hinder mot bruk av ordningen. Prosent : Enig i utsagn/påstander. Prosent 17 TABELLER Tabell side 1.1: Oversikt over rutetilbudet i Steinkjer og Nærøy i "Heim fer ein 50-lapp" 1 3.1: Oversikt over rutebruk i Steinkjer (september mai) 8 3.2: Oversikt over rutebruk i Nærøy (september mai) 8 4.1: Kjennskap til, og bruk av ordningen, fordelt på skole. Prosent : Fornøydhetsgrad fordelt på sted. Prosent : Fornøydhetsgrad fordelt på alder. Prosent : Hinder mot bruk av ordningen, fordelt på sted. Prosent : Utsagn/påstander fordelt på sted. Prosent 18

7 SAMMENDRAG Prosjektet "Heim fer ein 50-lapp" er initiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) og skal i utgangspunktet være et tilbud til ungdom mellom år. Prosjektet har ingen klart formulert målsetning, men det er ment å øke trivselen og bedre trafikksikkerheten. Prosjektet er startet etter inspirasjon fra Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt prosjekt "Trygt heim for ein 50-lapp". Imidlertid skiller prosjektet i Nord-Trøndelag seg fra Sogn og Fjordanes på flere punkter og er ikke direkte sammenlignbart. Denne evalueringen har et firedelt datagrunnlag: 1. Spørreskjema til 349 elever på videregående skoler i Steinkjer og Nærøy/Vikna. 2. Intervju av elleve ungdommer som har benyttet seg av ordningen. 3. Intervju av seks representanter fra drosjenæringen i Steinkjer og Nærøy. 4. Statistikk over bruk fra Taxi Transportservice Nord-Trøndelag AS. Datagrunnlaget er omfangsrikt datagrunnlag med flere datakilder og dataene er rimelig entydige. Dette er tegn som støtter opp under kvaliteten av dataene og slutningene som trekkes fra dem. "Heim fer ein 50-lapp" er en ordning som er brukt langt under intensjonen. Rundt fem prosent av potensielt rundt 1150 turer i perioden september 2003 til ut mai 2004, viser at målgruppen ikke har benyttet seg av tilbudet som er ment som et trafikksikkerhetsog trivselstiltak for ungdom i alderen år. Ordningen er likevel godt kjent blant målgruppa. Det er kun rundt fire prosent som ikke har kjennskap til ordningen, mens ca. 16 prosent har hørt om ordningen, uten å vite hva den går ut på. Det betyr at hele 80 prosent kjenner til ordningen. Lite kjennskap til ordningen blant målgruppen er dermed ikke en faktor som har stor innvirkning på bruken av den. Drosjenæringen derimot, mente at ordningen var altfor dårlig markedsført. Markedsføring og informasjon har begrenset seg til informasjonsfoldere og plakater hovedsakelig på skoler samt en del redaksjonell omtale og enkelte annonser i aviser. Drosjenæringens erfaring var at det som oftest var foreldre som bestilte turer for sine barn og da er det vel så viktig å informere foreldregruppen som ungdomsgruppen. En informasjonskampanje hovedsakelig rettet mot ungdomsgruppen kan derfor ha ekskludert foreldregruppen som kan være en pådriver for bruk av ordningen. Imidlertid kom det fram i intervjurunden med ungdommer som har brukt ordningen, at de mente også foreldre kjente til ordningen, men foreldrene var ikke noen aktive pådrivere for at ungdommen skal bruke den. Foreldregruppen kan bli en viktig målgruppe for "Heim fer ein 50-lapp". Denne gruppen er ikke aktivt informert om ordningen og kan gjennom tilstrekkelig informasjon være en viktig pressgruppe i forhold til ungdommene. Foreldrene trenger ikke i like stor grad som ungdommen å forholde seg til om hva som er mest "bekvemt" for ung- v

8 vi dommen og har ofte mulighet til å diktere hvordan og når barna sine skal komme seg hjem. Det kommer klart fram fra respondentene og informantene i denne undersøkelsen at det er flere av kriteriene og forutsetningene er en barriere mot bruk av ordningen. Den største barrieren er bestillingspunktet. Klokken er det mange som for det første ikke vet om de skal på byen og for det andre så vet de ikke hvor de skal og hvor lenge de har tenkt å være ute. Fylkeskommunen og en av informantene fra drosjenæringen forsvarte denne forutsetningen og mente at den kan ha en oppdragende effekt ved at ungdommen lærer seg å planlegge og å organisere byturen bedre. Tatt i betraktning omfanget og nedgangen i bruken av ordningen, så er ikke dette argumentet holdbart. Så langt har ikke bestillingstidspunktet hatt en oppdragende effekt og det er ikke noe som tyder på at det vil få det. i alle fall i nær fremtid. Det er ytterligere tre forutsetninger som hindrer bruk av ordningen. Disse er at (1) det må minimum være tre passasjerer, (2) at rutetidene ikke passer samt at (3) rutetraséene ikke alltid er hensiktsmessige for ungdommen. Undersøkelsen viser at ungdommene ser de positive virkningene som kan følge ordningen "Heim fer ein 50-lapp", men likevel bruker de den ikke. Det viser seg at ungdommene i Nærøy er mer positive til ordningen og de virkningene ordningen kan ha, enn ungdommen i Steinkjer. Dette gjenspeiler seg imidlertid ikke i bruk av ordningen. I intervjuundersøkelsen blant ungdommer som har brukt ordningen så var de positive til ordningen, men var uklare på hvorfor de ikke brukte den mer. De greide ikke å peke på hvorfor ordningen ikke ble brukt mer utover at det ikke alltid var lett å planlegge når de skulle ut og sånn sett var ikke ordningen lett tilgjengelig. I Steinkjer pekte ungdommene på at de ikke kom helt hjem. Dette måtte da takles med annen ekstratransport, eller overnatting hos venner. Det er et grunnleggende motsetningsforhold i gjennomføringen av ordningen. På den ene siden er det et ønske om å øke trafikksikkerheten og trivselen blant ungdomsgruppen gjennom å gi dem et tilbud som kan få dem trygt og billig hjem. På den andre siden er det innført retningslinjer som er ment å begrense bruken av ordningen slik at den ikke stimulerer til økt tilstrømming av ungdom til sentra. Det er et paradoks at retningslinjene, som faste rutetraséer, bestillings- og avreisetidspunkt, samt et krav om minimum tre passasjerer, er ment å begrense suksessgraden til ordningen. Retningslinjene for "Heim fer ein 50-lapp" i Steinkjer og Nærøy gjør at ordningen får ingen av fordelene ved en nattbussrute, men alle ulempene. De får ikke fleksibiliteten ved bare å møte opp ved avreisetidspunkt, men er nødt å følge rigide rutetraséer. I og med at det er drosjer som benyttes i "Heim fer ein 50-lapp" bør en heller utnytte de fordelene det innebærer enn å påføre dem ulempene som en nattbussordning har. Det vil si en fleksibel bestillingsordning og rutevalg. Ved et senere bestillingstidspunkt og muligheter til å bli kjørt helt hjem innenfor en maksimal kjørelengde, er det sannsynlig at ordningen vil bli mer populær. Da blir det også enklere å få minimum tre passasjerer som skal i samme retning for hver tur.

9 For at "Heim fer ein 50-lapp" skal bidra til å øke trafikksikkerheten og trivselen i ungdomsgruppen, bør en gjøre endringer ved ordningen. Den lave benyttelsesgraden som ordningen har i dag betyr en minimal om noen effekt på trafikksikkerhet og trivsel. Dersom en ønsker at ordningen skal være et virkemiddel for trafikksikkerhet og trivsel, må den rendyrkes som det. Det kan være mer fornuftig å sette inn andre virkemiddel for å motvirke eventuelle negative konsekvenser ved en ordning, enn å legge inn hindringer slik at den ikke blir brukt. vii

10

11 1. BAKGRUNN Prosjektet "Heim fer ein 50-lapp" er initiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) og skal i utgangspunktet være et tilbud til ungdom mellom år. Prosjektet har ingen klart formulert målsetning, men det er ment å øke trivselen og bedre trafikksikkerheten. Prosjektet er startet etter inspirasjon fra Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt prosjekt "Trygt heim for ein 50-lapp". Imidlertid skiller prosjektet i Nord-Trøndelag seg fra Sogn og Fjordanes på flere punkter og er ikke direkte sammenlignbart. Prosjektet "Heim fer ein 50-lapp" er i utgangspunktet ment som et tilbud til ungdom mellom år. Sjåfører i aldersgruppen år er i følge offisiell ulykkesstatistikk involvert i flest ulykker med personskade. Ut fra hensynet til trafikksikkerheten kunne derfor øvre aldersgrense vært satt til år (jf. NTFK sak 58/2003). Det viktigste med prosjektet er imidlertid å få ungdommene trygt heim, og det er anbefalt at det utvises fleksibilitet i forhold til aldersgrensene. "Heim fer ein 50-lapp" startet opp 27. september 2003 og skulle i første omgang prøves ut i Steinkjer og Nærøy. I ettertid er tilbudet utvidet til å også gjelde Levanger og Namsos. Tanken bak prosjektet er at ungdom skal få et trygt tilbud om å komme seg hjem fra sentrum natt til lørdag og søndag for 50 kroner. Det er et underliggende ønske at prosjektet skal være et alternativ til potensielt usikre transporttilbud. Det stilles krav om at hver tur skal bestilles før kl den dagen turen skal benyttes, samt at det er minimum på tre passasjerer for hver tur. Dersom færre enn tre møter ved avgang, vil bestillingsruten ikke bli kjørt. Det er drosjer som kjører rutene og det er kun faste ruter til faste tidspunkt som kan benyttes. Disse er vist i tabell 1.1 nedenfor. Tabell 1.1: Oversikt over rutetilbudet i Steinkjer og Nærøy i "Heim fer ein 50- lapp" Ruter Steinkjer Tidspunkt 0201: Steinkjer sentrum Vegmo Mære Røra og : Steinkjer sentrum Jådåren Vellamelem Sprova og : Steinkjer sentrum Sør-Beitstad Vellamelen og : Steinkjer sentrum Binde Hyllbrua : Steinkjer sentrum Binde Flekstad : Straumen Steinkjer sentrum : Steinkjer sentrum Straumen Ruter Nærøy 5101: Kolvereid sentrum Ottersøy Rørvik sentrum : Rørvik sentrum Ottersøy Kolvereid sentrum : Kolvereid sentrum Val landbruksskole Fikkan Abelvær : Kolvereid sentrum Måneset Eidshaug : Kolvereid sentrum Naustbukta : Kolvereid sentrum Foldereid

12 2 Retningslinjene er utarbeidet av arbeidsgruppen som ble nedsatt i forbindelse med utredningen av prosjektet, men utvidet med en representant fra drosjenæringen i både Nærøy og Steinkjer for å ivareta lokalkunnskapen bl.a. i forbindelse med ruteoppsett. Turene kjøres etter drosjetakst. Det ble i utgangspunktet vurdert fastprisavtaler, men dette er vanskelig å gjennomføre med det ruteoppsettet som er foreslått. Gjennom et fleksibelt ruteoppsett vil avstanden på hver enkelt rute variere, samtidig som bestillingsordningen sikrer at det til enhver tid skal kjøres kortest mulig rute. Det vil imidlertid bli vurdert å sette opp en maksimalpris for hver enkelt tur. Nord-Trøndelagsforskning har fått i oppdrag å evaluere prosjektet. Målet for evalueringen er å avdekke: Erfaringer med bruk av ordningen blant: ungdom drosjenæringen Holdinger til et slikt prosjekt blant ungdom. Kunnskapen om prosjektet blant ungdom. Barrierer eller insentiver for å bruke ordningen. Opplevelse av økt trivsel og trygghet blant ungdom. Sannsynlighet for økt trafikksikkerhet.

13 2. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN For å få informasjon som kan belyse målene for evalueringen er det valgt en trianguleringsstrategi, der en både benytter kvalitativ (intervju) og kvantitativ (spørreskjema) metode. En slik kombinering av metoder gir en bredde av datatilfanget som belyser prosjektet på en hensiktsmessig måte. En trianguleringsstrategi bedrer også den totale kvaliteten på dataene og de slutninger vi trekker ut fra dem. Undersøkelsen skal både kartlegge ungdommers holdninger til, synspunkt om og kjennskap til prosjektet og undersøke erfaringer med hensyn til bruk av ordningen hos både ungdom og hos drosjenæringen. Samtidig er det et mål å vise forbedringspunkt og -potensiale for prosjektet. Dette krever ofte ulike data og det er hensiktsmessig med kombinering av metoder. Samtidig har kvalitative og kvantitative tilnærminger ulike styrker og svakheter. Spørreskjema tenderer å bli overfladisk besvart på åpne spørsmål og det krysses gjerne nokså nøytralt ved bruk av skaleringer. Ved intervju vil informantene erfaringsmessig i større grad gi nyanserte svar og intervjuer kan i større grad sjekke hva som ligger i de ulike begrep og svar samt at intervjuer blir bedre i stand til å vurdere informantens kunnskaps- og erfaringsbakgrunn. Styrken ved å bruke spørreskjema ligger i høyt antall informanter og derved økt generaliseringsgrunnlag av resultatene, samt at visse typer ømtålige spørsmål lettere besvares hvis man er sikret anonymitet eller slipper å sitte ansikt til ansikt med intervjueren (Peck & Shapiro 1990, Sundman & Bradburn 1982). Datainnsamlingen er foretatt blant følgende grupper: 1. "Alle" ungdommer i Steinkjer og Nærøy 2. Ungdom som har benyttet seg av ordningen i Steinkjer og Nærøy 3. Representanter fra drosjenæringen i Steinkjer og Nærøy Selv om prosjektet nå er utvidet til å også omfatte Namsos og Levanger vil ikke ungdommer og drosjenæringen fra disse kommunene være representert i denne evalueringen. Årsaken er at ordningen ikke har vært etablert der før relativt nylig. I denne evalueringen er et er gjennomført (a) en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse blant ungdom i Steinkjer og Nærøy, (b) intervjuundersøkelse blant ungdom som har benyttet seg av ordningen, samt (c) intervju med representanter fra drosjenæringen. Nedenfor beskrives kort den metodisk tilnærmingen for disse tre undersøkelsene og hvilken informasjon som kan innhentes fra dem Kvantitativ spørreskjemaundersøkelse blant ungdom i Steinkjer og Nærøy Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant ungdom som går på videregående skole i Steinkjer og Nærøy kommune. Innunder Nærøy ligger Ytre Namdal videregående skole på Vikna. For hver videregående skole er det valgt ut klasser fra hvert klassetrinn slik at det blir en variasjon i alder på de som deltar i spørreskjema-

14 4 undersøkelsen. Det var i utgangspunktet meningen å få svar fra omtrent like mange på hvert trinn, men det har ikke vært praktisk mulig da ikke alle skolene hadde tre klassetrinn. Generelt sett er det vanskelig i samfunnsvitenskapelig sammenheng å få trukket et enkelt tilfeldig utvalg som er fullt ut representativt, da det ofte er snakk om gitte grupperinger som ikke kan splittes opp slik som klasser. I tillegg får vi en begrensning i variasjon i alder i og med hovedvekten av elevene i videregående skoler er mellom 16 og 19 år. Dette betyr at på grunn av kostnader, økonomiske så vel som arbeidsmessige, ofres en del av representativiteten. Imidlertid er dette en ofte brukt utvelgingsmetode i pedagogisk forskning og representativiteten og generaliserbarheten er rimelig god. Skolene ble forespurt om deltakelse og spørreskjemaundersøkelsen ble foretatt i skoletiden. Styrken i en spørreskjemaundersøkelse er at en får et stort antall svar som kan generaliseres til andre utover de respondentene som har svart på skjemaet. I dette tilfelle vil det si at resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen med tidligere nevnte forbehold også kan generaliseres til alle ungdommer i Steinkjer og Nærøy. 2.2 Intervjuundersøkelse blant ungdom som har benyttet seg av ordningen I spørreskjemaet ble de som har benyttet seg av tilbudet som "Hjem fer ein 50-lapp" gir, forespurt om deltakelse i en oppfølgende intervjuundersøkelse. En slik intervjurunde gir mer utdypende data og informasjon om prosjektet enn en spørreskjemaundersøkelse. Intervjuene fanger opp erfaringer og refleksjoner angående prosjektet og en blir bedre i stand til å peke på hva som er de essensielle hindringene eller intensiver for å bruke ordningen. I denne undersøkelsen er det til sammen elleve ungdommer som er intervjuet. Det ble utpekt en hovedinformant som ble intervjuet av to forskere fra NTF. I tillegg ble det gjennomført telefonintervju av til sammen ti ungdommer fra henholdsvis Nærøy og Steinkjer. 2.3 Intervju med representanter fra drosjenæringen Representanter fra drosjenæringen er nok den gruppen som har best innsikt i hvordan ordningen fungerer. Derfor har vi gjennomført en gruppesamtale der taxirepresentantene diskuterer seg imellom og med forskere fra Nord-Trøndelagsforskning rundt tema vedrørende ordningen. I tillegg til gruppesamtalen er det gjennomført intervju av enkeltpersoner som er representanter for drosjenæringen. Til sammen seks representanter fra drosjenæringen i Steinkjer og Nærøy har hatt mulighet til å komme med synspunkter i denne evalueringen.

15 2.4 Dataenes kvalitet Dataens kvalitet er viktige for at de slutninger vi trekker fra dem blir gyldige. Dette blir omtalt som validitet i undersøkelsen. Dersom dataene er av dårlig kvalitet kan en stå i fare for å trekke feil slutninger. I denne undersøkelsen har vi fire ulike datakilder: (1) spørreskjema blant ungdom, (2) intervju av elleve ungdommer som har benyttet seg av "Heim fer ein 50-lapp", (3) intervju av seks representanter fra drosjenæringen i Steinkjer og Nærøy, samt (4) statistikk over bruk fra Taxi Transportservice Nord- Trøndelag AS. Ved å ha tre ulike datakilder som baserer seg på enten kvantitative (spørreskjema) eller kvalitative (intervju) skapes skapes metodetriangulering (Dale, Jones & Martinussen 1985). Dataens validitet styrkes ved å skaffe kunnskap om et fenomen via ulike forskningsmetoder. Man får tilgang både til allmenngyldige mønster og mer fordypende detaljer ved å benytte seg av en metodetriangulering (op cit.). Datakvaliteten i denne undersøkelsen vil vi hevde er god. Vi har flere datakilder, samt at dataene er rimelig entydige. Dette er tegn som støtter opp under kvaliteten av dataene og slutningene som er trukket fra dem. 5

16

17 3. BRUK AV "HEIM FER EIN 50-LAPP" For å registrere i hvilken grad ordningen har vært brukt, har Taxi Transportservice Nord-Trøndelag AS ført statistikk for hver enkelt tur. Figur 3.1 nedenfor gir en oversikt over hvor mange turer som er kjørt i Steinkjer og Nærøy siden "Heim fer ein 50- lapp" startet i siste helga i september Antall turer september-mai Steinkjer Nærøy Totalt 11 Turer sep./okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai Måned Figur 3.1: Antall turer i Steinkjer og Nærøy i perioden september mai Over en periode på over åtte måneder er det kjørt til sammen 61 turer. Dette er et lavt tall som viser at ordningen blir lite brukt. Figur 3.1 viser for det første at det er flere i Steinkjer som har benyttet seg av ordningen enn i Nærøy. Men figuren viser også at bruken av ordningen ser ut til å synke i vintermånedene februar og mars for så å øke litt i april og mai igjen. I perioden fram til juni har det vært potensielle bestillingsruter i (antall fredager og lørdager ganger antall ruter) i Steinkjer og Nærøy av dette er det 61 som er benyttet. Dette gir en benyttelsesgrad på 5,3 prosent. Benyttelsesgraden i Steinkjer er 5,7 prosent (41 av potensielt 720 turer) mot 4,6 prosent i Nærøy (20 av potensielt 432 turer). Dette viser klart at det reelle omfanget av ordningen er betraktelig lavere enn det som var intensjonen. Tabell 3.1 og 3.2 nedenfor gir en oversikt over hvilke ruter som er brukt.

18 8 Tabell 3.1: Oversikt over rutebruk i Steinkjer (september mai) Rute Antall 0201: Steinkjer sentrum Vegmo Mære Røra : Steinkjer sentrum Jådåren Vellamelem Sprova : Steinkjer sentrum Sør-Beitstad Vellamelen : Steinkjer sentrum Binde Hyllbrua : Steinkjer sentrum Binde Flekstad : Straumen Steinkjer sentrum : Steinkjer sentrum Straumen 11 Totalt 41 Tabell 3.2: Oversikt over rutebruk i Nærøy (september mai) Rute Antall 5101: Kolvereid sentrum Ottersøy Rørvik sentrum : Rørvik sentrum Ottersøy Kolvereid sentrum : Kolvereid sentrum Val landbruksskole Fikkan Abelvær : Kolvereid sentrum Måneset Eidshaug : Kolvereid sentrum Naustbukta : Kolvereid sentrum Foldereid 3 Totalt 20 Fra mars ble ordningen utvidet til å også gjelde i Namsos og Levanger. Evalueringen omfatter ikke ordningen for disse stedene men vi gir likevel en oversikt over bruken i disse kommunene. Figur 3.2 under viser bruken i Namsos og Levanger i mars, april og mai.

19 9 Antall turer mars-mai Turer Nam sos Levanger Totalt m ars april m ai Måned Figur 3.2: Antall turer i Namsos og Levanger i perioden mars mai Figur 3.2 viser at heller ikke i Namsos og Levanger har bruken av ordningen "Heim fer ein 50-lapp" vært betydelig. Det kan se ut til at det skjer en positiv utvikling i mai, men antall turer er så lavt at det er vanskelig å si noe fornuftig om dette. Imidlertid må det påpekes at fem av turene i mai skjedde natt til 17. mai, som var en natt til mandag og ikke en "ordinær" natt.

20

21 4. SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE BLANT ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE Vi ønsket å skaffe oss generaliserbar kunnskap om ungdommens kjennskap, bruk og holdninger til ordningen, og utviklet med dette for øye et kort og enkelt spørreskjema (vedlegg 1). Dette ble delt ut og samlet inn i utvalgte klasser i de respektive videregående skoler hovedsakelig i mai Vanligvis er svarprosenten ved en slik metode bare begrenset av vanlig fravær, men det viste seg at tiden på året med bl.a. mange ekskursjoner gav oss et uvanlig stort frafall. Skolene ble også bedt om å holde besvarelsene klassevis og angi klassetrinn, hvor mange det var i klassen og hvor mange som hadde svart. Dette ble ikke gjort av alle lærere og vi kan dermed ikke regne ut noen nøyaktig svarprosent. De data vi har tyder på at den ligger like i underkant av 90 prosent, noe som i "alle" andre sammenhenger er ekstremt bra. Spørsmål 4 i skjemaet var et forsøk på å avdekke hvilken betydning ulik avstand fra rutene til hjemsted hadde for bruk og holdninger til ordningen (se skjema i vedlegg 1). Dette spørsmålet fungerte ikke, da det helt klart var mange som enten svarte hvor lang den aktuelle ruta var, eller hvor langt det var fra sentrum og helt hjem. Data fra dette spørsmålet presenteres derfor ikke. Alle skjema er registrert og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS versjon I dette kapitlet vil vi først se litt på datas representativitet før vi så presenterer funnene våre Representativitet I alt har vi registrert svar fra 439 elever med en skolevis fordeling som vist i figur 4.1.

22 12 Skolevis svarfordeling Val; 75 Steinkjer; 169 Ytre Namdal; 80 Mære; 57 Egge; 58 Figur 4.1: Skolevis svarfordeling Som vi ser har Steinkjer vgs. langt flere svar enn de andre. Dette har både med skolens størrelse og organisering å gjøre. Steinkjer vgs. har tre avdelinger og vi valgte at alle skulle være representert på alle klassetrinn. Dermed er det minst tre klasser på hvert trinn her. I forhold til skolens størrelse er Steinkjer vgs. likevel underrepresentert f.eks. spurte vi alle på Val. Som tidligere nevnt har vi litt mangelfulle data når det gjelder klassetilhørighet, men utvalgsprosedyrene sikrer at det er en rimelig jevn fordeling mellom trinnene. Dette bekreftes også av bakgrunnsdata på alder, kjønn og bosted, der det ikke er noen skjevheter å spore. Vi har altså et litt større frafall enn forventet og ikke full kontroll over frafallet, men vi har et stort datamateriale uten påviselige skjevheter. Dermed kan vi med stor sikkerhet si at vi har et valid og generaliserbart datamateriale. 4.2 Kjennskap, bruk og tilfredshet med ordningen Kjennskap og bruk Før en ordning kan forventes å bli brukt er det en forutsetning at potensielle brukere kjenner den. Vi stilte ett spørsmål om dette der svaralternativene var rangert fra ingen kjennskap til at respondenten hadde brukt og bestilt flere ganger. En hovedinforma-

23 13 sjonskilde er helt klart skolene og vi presenterer derfor svarene her fordelt på den enkelte undervisningsinstitusjon. Tabell 4.1: Kjennskap til, og bruk av ordningen, fordelt på skole. Prosent Kjennskap til, og bruk av "Heim fer ein 50-lapp" Steinkjer Egge Mære Ytre Namdal Val Totalt Ingen kjennskap 1,2 1,7,0 2,5 14,9 3,7 Hørt om ordningen, men vet ikke hva den går ut på Kjenner ordningen, men har aldri brukt den Brukt en gang, men har aldri bestilt selv 13,2 20,7 24,6 5,0 24,3 16,1 76,0 67,2 73,7 60,0 59,5 68,8 5,4 3,4 1,8 12,5,0 5,0 Brukt en gang, og bestilte selv 2,4 1,7,0 2,5 1,4 1,8 Brukt flere ganger, men har aldri bestilt selv Brukt flere ganger, og har bestilt selv 1,8 1,7,0 6,3,0 2,1,0 3,4,0 11,3,0 2,5 Totalt (N) 100,0 (167) 100,0 (58) 100,0 (57) 100,0 (80) 100,0 (74) 100,0 (436) Tabell 4.1 viser at fire av fem kjenner ordningen og at elevene på skolene med allmenne fag i størst grad har kjennskap. På Ytre Namdal vgs. oppgir faktisk ca. en tredjedel at de har brukt ordningen og over 17 % opplyser om gjentatt bruk. Dette er nærmest oppsiktsvekkende sammenholdt med den lave bruksfrekvensen som er beskrevet i kapittel 3. På den andre siden har vi Val der to av fem ikke kjenner ordningen og kun en av respondentene har brukt den. Dette på tross av at ei av rutene går til skolen som også delvis er en internatskole. Som vi også fikk bekreftet gjennom intervjuene tyder dette på ulik markedsføring ved de enkelte skolene og kanskje også i de enkelte klassene. De som ikke kjente ordningen ble sjaltet ut etter dette spørsmålet og gav ingen svar i resten av skjemaet. Tilfredshet med ordningen 349 informanter hadde brukt eller kjente til "Heim fer ein 50-lapp" og disse ble så spurt hvor fornøyd de var. Dette spørsmålet var myntet på dem som hadde erfaring med bruk og de som bare hadde kjennskap fikk en egen svarkategori. Fordelt på mellom forsøksstedene Steinkjer og Nærøy ble svarfordelingen som i tabellen under.

24 14 Tabell 4.2: Fornøydhetsgrad fordelt på sted. Prosent Hvis du har brukt ordningen "Heim fer ein 50-lapp", hvor fornøyd er du? Steinkjer Nærøy Totalt Lite/ikke fornøyd 2,2 1,7 2,0 Ganske fornøyd 4,3 9,3 6,0 Svært fornøyd 3,5 11,0 6,0 Ikke brukt 90,0 78,0 86,0 Totalt (N) 100,0 (231) 100,0 (118) 100,0 (349) Som vi ser av tabell 4.2, gjenspeiles den større gjentatte bruken hos elevene fra Ytre Namdal vgs. i langt større andel "svært fornøyd". Faktisk er halvparten av de som oppgir å ha brukt ordningen i Nærøy såpass begeistret. For Steinkjers del er fornøydhetsgraden mer likelig fordelt og det er verdt å merke seg at bare 10 % av de som kjenner ordningen har valgt å noensinne bruke den. Hvis en velger å fordele svarene på respondentenes alder får vi fordelingen i tabellen under. Vi har her forenklet framstillingen litt og slått sammen alle alderskategoriene over 18 år. Tabell 4.3: Fornøydhetsgrad fordelt på alder. Prosent Hvis du har brukt ordningen "Heim fer ein 50-lapp", hvor fornøyd er du? 16 år 17 år 18 år Over 18 år Totalt Lite/ikke fornøyd,0 3,5 1,8 1,3 2,0 Ganske fornøyd 4,3 4,4 5,3 10,4 6,0 Svært fornøyd 21,7 3,5 2,7 5,2 6,0 Ikke brukt 73,9 88,5 90,3 83,1 86,0 Totalt (N) 100,0 (46) 100,0 (113) 100,0 (113) 100,0 (77) 100,0 (349) Tabell 4.2 har et funn det er verdt å merke seg de yngste bruker i større grad ordningen og de er i langt større grad fornøyd. Det er kanskje godt å ha et reelt alternativ til å bli hentet av egne eller andres foreldre? At disse fornøyde unge brukerne i stor grad holder til i Nærøyområdet følger nesten som en logisk konsekvens som stemmer når vi sjekker materialet nærmere. For Steinkjers del er fornøydhetsgraden mer aldersnøytral. 4.3 Hinder mot bruk Vi har tidligere funnet at ordningen brukes lite totalt (kapittel 3) og at bare en brøkdel av respondentene i utvalget vårt har valgt å benytte "Heim fer ein 50-lapp" (kapittel 4.2). I spørreskjemaet satte vi opp åtte potensielle hinder som vi ba respondentene gradere viktigheten av. Vi brukte en 5-delt skala fra "uviktig" til "viktigste hinder". Erfaring med bruk av slike skalaer er at respondentene som regel bruker et av to