Heim fer ein 50-lapp Evaluering av et trivsels- og trafikksikkerhetstiltak for ungdom i Nord-Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Heim fer ein 50-lapp Evaluering av et trivsels- og trafikksikkerhetstiltak for ungdom i Nord-Trøndelag"

Transkript

1 Heim fer ein 50-lapp Evaluering av et trivsels- og trafikksikkerhetstiltak for ungdom i Nord-Trøndelag Anders Sønstebø Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004

2 Tittel Forfattere NTF-notat : 2004:4 Prosjektnummer : 1628 : HEIM FER EIN 50-LAPP Evaluering av et trivsels- og trafikksikkerhetstiltak for ungdom i Nord-Trøndelag : Anders Sønstebø Christian Wendelborg ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Evaluering av "Heim fer ein 50-lapp" : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Christian Wendelborg : Anders Sønstebø Dato : Juli 2004 Antall sider : 51 Pris : 75, Utgiver : Notatet viser at "Heim fer ein 50-lapp" er godt kjent i målgruppen ungdom år, men lite brukt. En spørreundersøkelse blant elever i videregående skole har, sammen med intervjuer av brukere og transportører, avdekket flere hinder mot bruk. Noen av disse kan reduseres med relativt enkle grep. : Hjemtransport, Ungdom, Trafikksikkerhet, Evaluering, Nærøy, Steinkjer : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Dette notatet er en evaluering av Nord-Trøndelags fylkeskommunes (NTFK) tiltak "Heim fer ein 50-lapp". Det er fylkeskommunen selv som har initiert evalueringen for å se hvilke forbedringspotensialer tiltaket har. Ved Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har Anders Sønstebø og Christian Wendelborg gjennomført evalueringen. Hovedkontaktpersoner ved NTFK har vært Solfrid Dahle og Ruth Lønnum. I den forbindelse ønsker vi å takke våre kontaktpersoner i NTFK som har vært svært behjelpelige i å framskaffe nødvendig informasjon og data. Vi ønsker også å takke alle som har deltatt i undersøkelsen. Dette er drosjenæringen i Nærøy og Steinkjer, elever og ansvarlige på de videregående skolene Egge, Steinkjer, Mære, Ytre Namdal og Val, samt ungdommene som har stilt opp i intervju. i Steinkjer, juni 2004 Christian Wendelborg prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv iv v 1. BAKGRUNN 1 2. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Kvantitativ spørreskjemaundersøkelse blant ungdom i Steinkjer og Nærøy Intervjuundersøkelse blant ungdom som har benyttet seg av ordningen Intervju med representanter fra drosjenæringen Dataenes kvalitet 5 3. BRUK AV "HEIM FER EIN 50-LAPP" 7 4. SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE BLANT ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE Representativitet Kjennskap, bruk og tilfredshet med ordningen Hinder mot bruk Holdninger til ordningen INTERVJU AV UNGDOMMER SOM HAR BENYTTET SEG AV ORDNINGEN Informasjon og bruk Barrierer og insentiver DROSJENÆRINGENS ERFARINGER Om retningslinjene til "Heim fer ein 50-lapp" Valget av rutetraséer Bestillingstidspunkt og rutetid Kravet om minimum tre passasjerer Drosjenæringens endringsforslag OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 27 LITTERATUR 31

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Antall turer i Steinkjer og Nærøy i perioden september mai 7 3.2: Antall turer i Namsos og Levanger i perioden mars mai 9 4.1: Skolevis svarfordeling : Viktige hinder mot bruk av ordningen. Prosent : Enig i utsagn/påstander. Prosent 17 TABELLER Tabell side 1.1: Oversikt over rutetilbudet i Steinkjer og Nærøy i "Heim fer ein 50-lapp" 1 3.1: Oversikt over rutebruk i Steinkjer (september mai) 8 3.2: Oversikt over rutebruk i Nærøy (september mai) 8 4.1: Kjennskap til, og bruk av ordningen, fordelt på skole. Prosent : Fornøydhetsgrad fordelt på sted. Prosent : Fornøydhetsgrad fordelt på alder. Prosent : Hinder mot bruk av ordningen, fordelt på sted. Prosent : Utsagn/påstander fordelt på sted. Prosent 18

7 SAMMENDRAG Prosjektet "Heim fer ein 50-lapp" er initiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) og skal i utgangspunktet være et tilbud til ungdom mellom år. Prosjektet har ingen klart formulert målsetning, men det er ment å øke trivselen og bedre trafikksikkerheten. Prosjektet er startet etter inspirasjon fra Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt prosjekt "Trygt heim for ein 50-lapp". Imidlertid skiller prosjektet i Nord-Trøndelag seg fra Sogn og Fjordanes på flere punkter og er ikke direkte sammenlignbart. Denne evalueringen har et firedelt datagrunnlag: 1. Spørreskjema til 349 elever på videregående skoler i Steinkjer og Nærøy/Vikna. 2. Intervju av elleve ungdommer som har benyttet seg av ordningen. 3. Intervju av seks representanter fra drosjenæringen i Steinkjer og Nærøy. 4. Statistikk over bruk fra Taxi Transportservice Nord-Trøndelag AS. Datagrunnlaget er omfangsrikt datagrunnlag med flere datakilder og dataene er rimelig entydige. Dette er tegn som støtter opp under kvaliteten av dataene og slutningene som trekkes fra dem. "Heim fer ein 50-lapp" er en ordning som er brukt langt under intensjonen. Rundt fem prosent av potensielt rundt 1150 turer i perioden september 2003 til ut mai 2004, viser at målgruppen ikke har benyttet seg av tilbudet som er ment som et trafikksikkerhetsog trivselstiltak for ungdom i alderen år. Ordningen er likevel godt kjent blant målgruppa. Det er kun rundt fire prosent som ikke har kjennskap til ordningen, mens ca. 16 prosent har hørt om ordningen, uten å vite hva den går ut på. Det betyr at hele 80 prosent kjenner til ordningen. Lite kjennskap til ordningen blant målgruppen er dermed ikke en faktor som har stor innvirkning på bruken av den. Drosjenæringen derimot, mente at ordningen var altfor dårlig markedsført. Markedsføring og informasjon har begrenset seg til informasjonsfoldere og plakater hovedsakelig på skoler samt en del redaksjonell omtale og enkelte annonser i aviser. Drosjenæringens erfaring var at det som oftest var foreldre som bestilte turer for sine barn og da er det vel så viktig å informere foreldregruppen som ungdomsgruppen. En informasjonskampanje hovedsakelig rettet mot ungdomsgruppen kan derfor ha ekskludert foreldregruppen som kan være en pådriver for bruk av ordningen. Imidlertid kom det fram i intervjurunden med ungdommer som har brukt ordningen, at de mente også foreldre kjente til ordningen, men foreldrene var ikke noen aktive pådrivere for at ungdommen skal bruke den. Foreldregruppen kan bli en viktig målgruppe for "Heim fer ein 50-lapp". Denne gruppen er ikke aktivt informert om ordningen og kan gjennom tilstrekkelig informasjon være en viktig pressgruppe i forhold til ungdommene. Foreldrene trenger ikke i like stor grad som ungdommen å forholde seg til om hva som er mest "bekvemt" for ung- v

8 vi dommen og har ofte mulighet til å diktere hvordan og når barna sine skal komme seg hjem. Det kommer klart fram fra respondentene og informantene i denne undersøkelsen at det er flere av kriteriene og forutsetningene er en barriere mot bruk av ordningen. Den største barrieren er bestillingspunktet. Klokken er det mange som for det første ikke vet om de skal på byen og for det andre så vet de ikke hvor de skal og hvor lenge de har tenkt å være ute. Fylkeskommunen og en av informantene fra drosjenæringen forsvarte denne forutsetningen og mente at den kan ha en oppdragende effekt ved at ungdommen lærer seg å planlegge og å organisere byturen bedre. Tatt i betraktning omfanget og nedgangen i bruken av ordningen, så er ikke dette argumentet holdbart. Så langt har ikke bestillingstidspunktet hatt en oppdragende effekt og det er ikke noe som tyder på at det vil få det. i alle fall i nær fremtid. Det er ytterligere tre forutsetninger som hindrer bruk av ordningen. Disse er at (1) det må minimum være tre passasjerer, (2) at rutetidene ikke passer samt at (3) rutetraséene ikke alltid er hensiktsmessige for ungdommen. Undersøkelsen viser at ungdommene ser de positive virkningene som kan følge ordningen "Heim fer ein 50-lapp", men likevel bruker de den ikke. Det viser seg at ungdommene i Nærøy er mer positive til ordningen og de virkningene ordningen kan ha, enn ungdommen i Steinkjer. Dette gjenspeiler seg imidlertid ikke i bruk av ordningen. I intervjuundersøkelsen blant ungdommer som har brukt ordningen så var de positive til ordningen, men var uklare på hvorfor de ikke brukte den mer. De greide ikke å peke på hvorfor ordningen ikke ble brukt mer utover at det ikke alltid var lett å planlegge når de skulle ut og sånn sett var ikke ordningen lett tilgjengelig. I Steinkjer pekte ungdommene på at de ikke kom helt hjem. Dette måtte da takles med annen ekstratransport, eller overnatting hos venner. Det er et grunnleggende motsetningsforhold i gjennomføringen av ordningen. På den ene siden er det et ønske om å øke trafikksikkerheten og trivselen blant ungdomsgruppen gjennom å gi dem et tilbud som kan få dem trygt og billig hjem. På den andre siden er det innført retningslinjer som er ment å begrense bruken av ordningen slik at den ikke stimulerer til økt tilstrømming av ungdom til sentra. Det er et paradoks at retningslinjene, som faste rutetraséer, bestillings- og avreisetidspunkt, samt et krav om minimum tre passasjerer, er ment å begrense suksessgraden til ordningen. Retningslinjene for "Heim fer ein 50-lapp" i Steinkjer og Nærøy gjør at ordningen får ingen av fordelene ved en nattbussrute, men alle ulempene. De får ikke fleksibiliteten ved bare å møte opp ved avreisetidspunkt, men er nødt å følge rigide rutetraséer. I og med at det er drosjer som benyttes i "Heim fer ein 50-lapp" bør en heller utnytte de fordelene det innebærer enn å påføre dem ulempene som en nattbussordning har. Det vil si en fleksibel bestillingsordning og rutevalg. Ved et senere bestillingstidspunkt og muligheter til å bli kjørt helt hjem innenfor en maksimal kjørelengde, er det sannsynlig at ordningen vil bli mer populær. Da blir det også enklere å få minimum tre passasjerer som skal i samme retning for hver tur.

9 For at "Heim fer ein 50-lapp" skal bidra til å øke trafikksikkerheten og trivselen i ungdomsgruppen, bør en gjøre endringer ved ordningen. Den lave benyttelsesgraden som ordningen har i dag betyr en minimal om noen effekt på trafikksikkerhet og trivsel. Dersom en ønsker at ordningen skal være et virkemiddel for trafikksikkerhet og trivsel, må den rendyrkes som det. Det kan være mer fornuftig å sette inn andre virkemiddel for å motvirke eventuelle negative konsekvenser ved en ordning, enn å legge inn hindringer slik at den ikke blir brukt. vii

10

11 1. BAKGRUNN Prosjektet "Heim fer ein 50-lapp" er initiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) og skal i utgangspunktet være et tilbud til ungdom mellom år. Prosjektet har ingen klart formulert målsetning, men det er ment å øke trivselen og bedre trafikksikkerheten. Prosjektet er startet etter inspirasjon fra Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt prosjekt "Trygt heim for ein 50-lapp". Imidlertid skiller prosjektet i Nord-Trøndelag seg fra Sogn og Fjordanes på flere punkter og er ikke direkte sammenlignbart. Prosjektet "Heim fer ein 50-lapp" er i utgangspunktet ment som et tilbud til ungdom mellom år. Sjåfører i aldersgruppen år er i følge offisiell ulykkesstatistikk involvert i flest ulykker med personskade. Ut fra hensynet til trafikksikkerheten kunne derfor øvre aldersgrense vært satt til år (jf. NTFK sak 58/2003). Det viktigste med prosjektet er imidlertid å få ungdommene trygt heim, og det er anbefalt at det utvises fleksibilitet i forhold til aldersgrensene. "Heim fer ein 50-lapp" startet opp 27. september 2003 og skulle i første omgang prøves ut i Steinkjer og Nærøy. I ettertid er tilbudet utvidet til å også gjelde Levanger og Namsos. Tanken bak prosjektet er at ungdom skal få et trygt tilbud om å komme seg hjem fra sentrum natt til lørdag og søndag for 50 kroner. Det er et underliggende ønske at prosjektet skal være et alternativ til potensielt usikre transporttilbud. Det stilles krav om at hver tur skal bestilles før kl den dagen turen skal benyttes, samt at det er minimum på tre passasjerer for hver tur. Dersom færre enn tre møter ved avgang, vil bestillingsruten ikke bli kjørt. Det er drosjer som kjører rutene og det er kun faste ruter til faste tidspunkt som kan benyttes. Disse er vist i tabell 1.1 nedenfor. Tabell 1.1: Oversikt over rutetilbudet i Steinkjer og Nærøy i "Heim fer ein 50- lapp" Ruter Steinkjer Tidspunkt 0201: Steinkjer sentrum Vegmo Mære Røra og : Steinkjer sentrum Jådåren Vellamelem Sprova og : Steinkjer sentrum Sør-Beitstad Vellamelen og : Steinkjer sentrum Binde Hyllbrua : Steinkjer sentrum Binde Flekstad : Straumen Steinkjer sentrum : Steinkjer sentrum Straumen Ruter Nærøy 5101: Kolvereid sentrum Ottersøy Rørvik sentrum : Rørvik sentrum Ottersøy Kolvereid sentrum : Kolvereid sentrum Val landbruksskole Fikkan Abelvær : Kolvereid sentrum Måneset Eidshaug : Kolvereid sentrum Naustbukta : Kolvereid sentrum Foldereid

12 2 Retningslinjene er utarbeidet av arbeidsgruppen som ble nedsatt i forbindelse med utredningen av prosjektet, men utvidet med en representant fra drosjenæringen i både Nærøy og Steinkjer for å ivareta lokalkunnskapen bl.a. i forbindelse med ruteoppsett. Turene kjøres etter drosjetakst. Det ble i utgangspunktet vurdert fastprisavtaler, men dette er vanskelig å gjennomføre med det ruteoppsettet som er foreslått. Gjennom et fleksibelt ruteoppsett vil avstanden på hver enkelt rute variere, samtidig som bestillingsordningen sikrer at det til enhver tid skal kjøres kortest mulig rute. Det vil imidlertid bli vurdert å sette opp en maksimalpris for hver enkelt tur. Nord-Trøndelagsforskning har fått i oppdrag å evaluere prosjektet. Målet for evalueringen er å avdekke: Erfaringer med bruk av ordningen blant: ungdom drosjenæringen Holdinger til et slikt prosjekt blant ungdom. Kunnskapen om prosjektet blant ungdom. Barrierer eller insentiver for å bruke ordningen. Opplevelse av økt trivsel og trygghet blant ungdom. Sannsynlighet for økt trafikksikkerhet.

13 2. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN For å få informasjon som kan belyse målene for evalueringen er det valgt en trianguleringsstrategi, der en både benytter kvalitativ (intervju) og kvantitativ (spørreskjema) metode. En slik kombinering av metoder gir en bredde av datatilfanget som belyser prosjektet på en hensiktsmessig måte. En trianguleringsstrategi bedrer også den totale kvaliteten på dataene og de slutninger vi trekker ut fra dem. Undersøkelsen skal både kartlegge ungdommers holdninger til, synspunkt om og kjennskap til prosjektet og undersøke erfaringer med hensyn til bruk av ordningen hos både ungdom og hos drosjenæringen. Samtidig er det et mål å vise forbedringspunkt og -potensiale for prosjektet. Dette krever ofte ulike data og det er hensiktsmessig med kombinering av metoder. Samtidig har kvalitative og kvantitative tilnærminger ulike styrker og svakheter. Spørreskjema tenderer å bli overfladisk besvart på åpne spørsmål og det krysses gjerne nokså nøytralt ved bruk av skaleringer. Ved intervju vil informantene erfaringsmessig i større grad gi nyanserte svar og intervjuer kan i større grad sjekke hva som ligger i de ulike begrep og svar samt at intervjuer blir bedre i stand til å vurdere informantens kunnskaps- og erfaringsbakgrunn. Styrken ved å bruke spørreskjema ligger i høyt antall informanter og derved økt generaliseringsgrunnlag av resultatene, samt at visse typer ømtålige spørsmål lettere besvares hvis man er sikret anonymitet eller slipper å sitte ansikt til ansikt med intervjueren (Peck & Shapiro 1990, Sundman & Bradburn 1982). Datainnsamlingen er foretatt blant følgende grupper: 1. "Alle" ungdommer i Steinkjer og Nærøy 2. Ungdom som har benyttet seg av ordningen i Steinkjer og Nærøy 3. Representanter fra drosjenæringen i Steinkjer og Nærøy Selv om prosjektet nå er utvidet til å også omfatte Namsos og Levanger vil ikke ungdommer og drosjenæringen fra disse kommunene være representert i denne evalueringen. Årsaken er at ordningen ikke har vært etablert der før relativt nylig. I denne evalueringen er et er gjennomført (a) en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse blant ungdom i Steinkjer og Nærøy, (b) intervjuundersøkelse blant ungdom som har benyttet seg av ordningen, samt (c) intervju med representanter fra drosjenæringen. Nedenfor beskrives kort den metodisk tilnærmingen for disse tre undersøkelsene og hvilken informasjon som kan innhentes fra dem Kvantitativ spørreskjemaundersøkelse blant ungdom i Steinkjer og Nærøy Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant ungdom som går på videregående skole i Steinkjer og Nærøy kommune. Innunder Nærøy ligger Ytre Namdal videregående skole på Vikna. For hver videregående skole er det valgt ut klasser fra hvert klassetrinn slik at det blir en variasjon i alder på de som deltar i spørreskjema-

14 4 undersøkelsen. Det var i utgangspunktet meningen å få svar fra omtrent like mange på hvert trinn, men det har ikke vært praktisk mulig da ikke alle skolene hadde tre klassetrinn. Generelt sett er det vanskelig i samfunnsvitenskapelig sammenheng å få trukket et enkelt tilfeldig utvalg som er fullt ut representativt, da det ofte er snakk om gitte grupperinger som ikke kan splittes opp slik som klasser. I tillegg får vi en begrensning i variasjon i alder i og med hovedvekten av elevene i videregående skoler er mellom 16 og 19 år. Dette betyr at på grunn av kostnader, økonomiske så vel som arbeidsmessige, ofres en del av representativiteten. Imidlertid er dette en ofte brukt utvelgingsmetode i pedagogisk forskning og representativiteten og generaliserbarheten er rimelig god. Skolene ble forespurt om deltakelse og spørreskjemaundersøkelsen ble foretatt i skoletiden. Styrken i en spørreskjemaundersøkelse er at en får et stort antall svar som kan generaliseres til andre utover de respondentene som har svart på skjemaet. I dette tilfelle vil det si at resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen med tidligere nevnte forbehold også kan generaliseres til alle ungdommer i Steinkjer og Nærøy. 2.2 Intervjuundersøkelse blant ungdom som har benyttet seg av ordningen I spørreskjemaet ble de som har benyttet seg av tilbudet som "Hjem fer ein 50-lapp" gir, forespurt om deltakelse i en oppfølgende intervjuundersøkelse. En slik intervjurunde gir mer utdypende data og informasjon om prosjektet enn en spørreskjemaundersøkelse. Intervjuene fanger opp erfaringer og refleksjoner angående prosjektet og en blir bedre i stand til å peke på hva som er de essensielle hindringene eller intensiver for å bruke ordningen. I denne undersøkelsen er det til sammen elleve ungdommer som er intervjuet. Det ble utpekt en hovedinformant som ble intervjuet av to forskere fra NTF. I tillegg ble det gjennomført telefonintervju av til sammen ti ungdommer fra henholdsvis Nærøy og Steinkjer. 2.3 Intervju med representanter fra drosjenæringen Representanter fra drosjenæringen er nok den gruppen som har best innsikt i hvordan ordningen fungerer. Derfor har vi gjennomført en gruppesamtale der taxirepresentantene diskuterer seg imellom og med forskere fra Nord-Trøndelagsforskning rundt tema vedrørende ordningen. I tillegg til gruppesamtalen er det gjennomført intervju av enkeltpersoner som er representanter for drosjenæringen. Til sammen seks representanter fra drosjenæringen i Steinkjer og Nærøy har hatt mulighet til å komme med synspunkter i denne evalueringen.

15 2.4 Dataenes kvalitet Dataens kvalitet er viktige for at de slutninger vi trekker fra dem blir gyldige. Dette blir omtalt som validitet i undersøkelsen. Dersom dataene er av dårlig kvalitet kan en stå i fare for å trekke feil slutninger. I denne undersøkelsen har vi fire ulike datakilder: (1) spørreskjema blant ungdom, (2) intervju av elleve ungdommer som har benyttet seg av "Heim fer ein 50-lapp", (3) intervju av seks representanter fra drosjenæringen i Steinkjer og Nærøy, samt (4) statistikk over bruk fra Taxi Transportservice Nord- Trøndelag AS. Ved å ha tre ulike datakilder som baserer seg på enten kvantitative (spørreskjema) eller kvalitative (intervju) skapes skapes metodetriangulering (Dale, Jones & Martinussen 1985). Dataens validitet styrkes ved å skaffe kunnskap om et fenomen via ulike forskningsmetoder. Man får tilgang både til allmenngyldige mønster og mer fordypende detaljer ved å benytte seg av en metodetriangulering (op cit.). Datakvaliteten i denne undersøkelsen vil vi hevde er god. Vi har flere datakilder, samt at dataene er rimelig entydige. Dette er tegn som støtter opp under kvaliteten av dataene og slutningene som er trukket fra dem. 5

16

17 3. BRUK AV "HEIM FER EIN 50-LAPP" For å registrere i hvilken grad ordningen har vært brukt, har Taxi Transportservice Nord-Trøndelag AS ført statistikk for hver enkelt tur. Figur 3.1 nedenfor gir en oversikt over hvor mange turer som er kjørt i Steinkjer og Nærøy siden "Heim fer ein 50- lapp" startet i siste helga i september Antall turer september-mai Steinkjer Nærøy Totalt 11 Turer sep./okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai Måned Figur 3.1: Antall turer i Steinkjer og Nærøy i perioden september mai Over en periode på over åtte måneder er det kjørt til sammen 61 turer. Dette er et lavt tall som viser at ordningen blir lite brukt. Figur 3.1 viser for det første at det er flere i Steinkjer som har benyttet seg av ordningen enn i Nærøy. Men figuren viser også at bruken av ordningen ser ut til å synke i vintermånedene februar og mars for så å øke litt i april og mai igjen. I perioden fram til juni har det vært potensielle bestillingsruter i (antall fredager og lørdager ganger antall ruter) i Steinkjer og Nærøy av dette er det 61 som er benyttet. Dette gir en benyttelsesgrad på 5,3 prosent. Benyttelsesgraden i Steinkjer er 5,7 prosent (41 av potensielt 720 turer) mot 4,6 prosent i Nærøy (20 av potensielt 432 turer). Dette viser klart at det reelle omfanget av ordningen er betraktelig lavere enn det som var intensjonen. Tabell 3.1 og 3.2 nedenfor gir en oversikt over hvilke ruter som er brukt.

18 8 Tabell 3.1: Oversikt over rutebruk i Steinkjer (september mai) Rute Antall 0201: Steinkjer sentrum Vegmo Mære Røra : Steinkjer sentrum Jådåren Vellamelem Sprova : Steinkjer sentrum Sør-Beitstad Vellamelen : Steinkjer sentrum Binde Hyllbrua : Steinkjer sentrum Binde Flekstad : Straumen Steinkjer sentrum : Steinkjer sentrum Straumen 11 Totalt 41 Tabell 3.2: Oversikt over rutebruk i Nærøy (september mai) Rute Antall 5101: Kolvereid sentrum Ottersøy Rørvik sentrum : Rørvik sentrum Ottersøy Kolvereid sentrum : Kolvereid sentrum Val landbruksskole Fikkan Abelvær : Kolvereid sentrum Måneset Eidshaug : Kolvereid sentrum Naustbukta : Kolvereid sentrum Foldereid 3 Totalt 20 Fra mars ble ordningen utvidet til å også gjelde i Namsos og Levanger. Evalueringen omfatter ikke ordningen for disse stedene men vi gir likevel en oversikt over bruken i disse kommunene. Figur 3.2 under viser bruken i Namsos og Levanger i mars, april og mai.

19 9 Antall turer mars-mai Turer Nam sos Levanger Totalt m ars april m ai Måned Figur 3.2: Antall turer i Namsos og Levanger i perioden mars mai Figur 3.2 viser at heller ikke i Namsos og Levanger har bruken av ordningen "Heim fer ein 50-lapp" vært betydelig. Det kan se ut til at det skjer en positiv utvikling i mai, men antall turer er så lavt at det er vanskelig å si noe fornuftig om dette. Imidlertid må det påpekes at fem av turene i mai skjedde natt til 17. mai, som var en natt til mandag og ikke en "ordinær" natt.

20

21 4. SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE BLANT ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE Vi ønsket å skaffe oss generaliserbar kunnskap om ungdommens kjennskap, bruk og holdninger til ordningen, og utviklet med dette for øye et kort og enkelt spørreskjema (vedlegg 1). Dette ble delt ut og samlet inn i utvalgte klasser i de respektive videregående skoler hovedsakelig i mai Vanligvis er svarprosenten ved en slik metode bare begrenset av vanlig fravær, men det viste seg at tiden på året med bl.a. mange ekskursjoner gav oss et uvanlig stort frafall. Skolene ble også bedt om å holde besvarelsene klassevis og angi klassetrinn, hvor mange det var i klassen og hvor mange som hadde svart. Dette ble ikke gjort av alle lærere og vi kan dermed ikke regne ut noen nøyaktig svarprosent. De data vi har tyder på at den ligger like i underkant av 90 prosent, noe som i "alle" andre sammenhenger er ekstremt bra. Spørsmål 4 i skjemaet var et forsøk på å avdekke hvilken betydning ulik avstand fra rutene til hjemsted hadde for bruk og holdninger til ordningen (se skjema i vedlegg 1). Dette spørsmålet fungerte ikke, da det helt klart var mange som enten svarte hvor lang den aktuelle ruta var, eller hvor langt det var fra sentrum og helt hjem. Data fra dette spørsmålet presenteres derfor ikke. Alle skjema er registrert og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS versjon I dette kapitlet vil vi først se litt på datas representativitet før vi så presenterer funnene våre Representativitet I alt har vi registrert svar fra 439 elever med en skolevis fordeling som vist i figur 4.1.

22 12 Skolevis svarfordeling Val; 75 Steinkjer; 169 Ytre Namdal; 80 Mære; 57 Egge; 58 Figur 4.1: Skolevis svarfordeling Som vi ser har Steinkjer vgs. langt flere svar enn de andre. Dette har både med skolens størrelse og organisering å gjøre. Steinkjer vgs. har tre avdelinger og vi valgte at alle skulle være representert på alle klassetrinn. Dermed er det minst tre klasser på hvert trinn her. I forhold til skolens størrelse er Steinkjer vgs. likevel underrepresentert f.eks. spurte vi alle på Val. Som tidligere nevnt har vi litt mangelfulle data når det gjelder klassetilhørighet, men utvalgsprosedyrene sikrer at det er en rimelig jevn fordeling mellom trinnene. Dette bekreftes også av bakgrunnsdata på alder, kjønn og bosted, der det ikke er noen skjevheter å spore. Vi har altså et litt større frafall enn forventet og ikke full kontroll over frafallet, men vi har et stort datamateriale uten påviselige skjevheter. Dermed kan vi med stor sikkerhet si at vi har et valid og generaliserbart datamateriale. 4.2 Kjennskap, bruk og tilfredshet med ordningen Kjennskap og bruk Før en ordning kan forventes å bli brukt er det en forutsetning at potensielle brukere kjenner den. Vi stilte ett spørsmål om dette der svaralternativene var rangert fra ingen kjennskap til at respondenten hadde brukt og bestilt flere ganger. En hovedinforma-

23 13 sjonskilde er helt klart skolene og vi presenterer derfor svarene her fordelt på den enkelte undervisningsinstitusjon. Tabell 4.1: Kjennskap til, og bruk av ordningen, fordelt på skole. Prosent Kjennskap til, og bruk av "Heim fer ein 50-lapp" Steinkjer Egge Mære Ytre Namdal Val Totalt Ingen kjennskap 1,2 1,7,0 2,5 14,9 3,7 Hørt om ordningen, men vet ikke hva den går ut på Kjenner ordningen, men har aldri brukt den Brukt en gang, men har aldri bestilt selv 13,2 20,7 24,6 5,0 24,3 16,1 76,0 67,2 73,7 60,0 59,5 68,8 5,4 3,4 1,8 12,5,0 5,0 Brukt en gang, og bestilte selv 2,4 1,7,0 2,5 1,4 1,8 Brukt flere ganger, men har aldri bestilt selv Brukt flere ganger, og har bestilt selv 1,8 1,7,0 6,3,0 2,1,0 3,4,0 11,3,0 2,5 Totalt (N) 100,0 (167) 100,0 (58) 100,0 (57) 100,0 (80) 100,0 (74) 100,0 (436) Tabell 4.1 viser at fire av fem kjenner ordningen og at elevene på skolene med allmenne fag i størst grad har kjennskap. På Ytre Namdal vgs. oppgir faktisk ca. en tredjedel at de har brukt ordningen og over 17 % opplyser om gjentatt bruk. Dette er nærmest oppsiktsvekkende sammenholdt med den lave bruksfrekvensen som er beskrevet i kapittel 3. På den andre siden har vi Val der to av fem ikke kjenner ordningen og kun en av respondentene har brukt den. Dette på tross av at ei av rutene går til skolen som også delvis er en internatskole. Som vi også fikk bekreftet gjennom intervjuene tyder dette på ulik markedsføring ved de enkelte skolene og kanskje også i de enkelte klassene. De som ikke kjente ordningen ble sjaltet ut etter dette spørsmålet og gav ingen svar i resten av skjemaet. Tilfredshet med ordningen 349 informanter hadde brukt eller kjente til "Heim fer ein 50-lapp" og disse ble så spurt hvor fornøyd de var. Dette spørsmålet var myntet på dem som hadde erfaring med bruk og de som bare hadde kjennskap fikk en egen svarkategori. Fordelt på mellom forsøksstedene Steinkjer og Nærøy ble svarfordelingen som i tabellen under.

24 14 Tabell 4.2: Fornøydhetsgrad fordelt på sted. Prosent Hvis du har brukt ordningen "Heim fer ein 50-lapp", hvor fornøyd er du? Steinkjer Nærøy Totalt Lite/ikke fornøyd 2,2 1,7 2,0 Ganske fornøyd 4,3 9,3 6,0 Svært fornøyd 3,5 11,0 6,0 Ikke brukt 90,0 78,0 86,0 Totalt (N) 100,0 (231) 100,0 (118) 100,0 (349) Som vi ser av tabell 4.2, gjenspeiles den større gjentatte bruken hos elevene fra Ytre Namdal vgs. i langt større andel "svært fornøyd". Faktisk er halvparten av de som oppgir å ha brukt ordningen i Nærøy såpass begeistret. For Steinkjers del er fornøydhetsgraden mer likelig fordelt og det er verdt å merke seg at bare 10 % av de som kjenner ordningen har valgt å noensinne bruke den. Hvis en velger å fordele svarene på respondentenes alder får vi fordelingen i tabellen under. Vi har her forenklet framstillingen litt og slått sammen alle alderskategoriene over 18 år. Tabell 4.3: Fornøydhetsgrad fordelt på alder. Prosent Hvis du har brukt ordningen "Heim fer ein 50-lapp", hvor fornøyd er du? 16 år 17 år 18 år Over 18 år Totalt Lite/ikke fornøyd,0 3,5 1,8 1,3 2,0 Ganske fornøyd 4,3 4,4 5,3 10,4 6,0 Svært fornøyd 21,7 3,5 2,7 5,2 6,0 Ikke brukt 73,9 88,5 90,3 83,1 86,0 Totalt (N) 100,0 (46) 100,0 (113) 100,0 (113) 100,0 (77) 100,0 (349) Tabell 4.2 har et funn det er verdt å merke seg de yngste bruker i større grad ordningen og de er i langt større grad fornøyd. Det er kanskje godt å ha et reelt alternativ til å bli hentet av egne eller andres foreldre? At disse fornøyde unge brukerne i stor grad holder til i Nærøyområdet følger nesten som en logisk konsekvens som stemmer når vi sjekker materialet nærmere. For Steinkjers del er fornøydhetsgraden mer aldersnøytral. 4.3 Hinder mot bruk Vi har tidligere funnet at ordningen brukes lite totalt (kapittel 3) og at bare en brøkdel av respondentene i utvalget vårt har valgt å benytte "Heim fer ein 50-lapp" (kapittel 4.2). I spørreskjemaet satte vi opp åtte potensielle hinder som vi ba respondentene gradere viktigheten av. Vi brukte en 5-delt skala fra "uviktig" til "viktigste hinder". Erfaring med bruk av slike skalaer er at respondentene som regel bruker et av to

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

NASJONAL BRUKER- UNDERSØKELSE 2014. Reiser med rekvisisjon

NASJONAL BRUKER- UNDERSØKELSE 2014. Reiser med rekvisisjon NASJONAL BRUKER- UNDERSØKELSE 2014 Reiser med rekvisisjon Om undersøkelsen Iht. SLA er Pasientreiser ANS ansvarlig for å gjennomføre en nasjonal brukerundersøkelse. Årets undersøkelse er innenfor rekvirerte

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse

Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse Christian Wendelborg Anders Sønstebø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere NTF-notat : 2003:11 Prosjektnummer : 1599 :

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. september 2014 Rune Johansen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Miljøundersøkelse Risør 2012

Miljøundersøkelse Risør 2012 Miljøundersøkelse Risør 2012 Risør Videregående skole ved Jonathan Rykkja Ibsen m.fl (Elev RVS) 1 Bakgrunn Det ble fremmet et forslag som fikk flertall i Risør Bystyre våren 2012. Forslaget inneholdt en

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering :

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering : Les er under s økel s enyhet s br ev www. TFoU. no( 2012) Mor t enst ene Ar bei ds not at2012: 15 ii Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Forfatter : Morten Stene Arbeidsnotat : 2012:15

Detaljer

ByPass - sluttevaluering

ByPass - sluttevaluering ByPass - sluttevaluering Målgruppeevaluering Av Knut Aarvak Fredrikstad desember 2001 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.41.01 ISBN nr: 82-7520-441-0 ISSN nr: 0803-6659 Rapporttype: Oppdragsrapport Rapporttittel:

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

RAKKESTAD 2014. Gyldig fra

RAKKESTAD 2014. Gyldig fra RAKKESTAD KOMMUNE 2014 Gyldig fra JANUAR OM FLEXX Flexx er bestillingstrafikk og inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men er ikke som en vanlig busstur. Du kan nemlig hentes hjemme

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014 Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12b - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjonstjenester 2010 Fredrikstad kommune Trondheim 14. juni 2010 Innhold FORORD... 3 HOVEDKONKLUSJONER OG OPPSUMMERING... 5 OM

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort 2008 Klubbsjekken [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering a v innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer