Årets nysgjerrigper 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årets nysgjerrigper 2010"

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor synes vi forskjellige lyder er ekle? Klasse: Eiksmarka - 6d Skole: Eiksmarka skole (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever): 20 Dato: Side 1

2 Hei! Syns DU noen lyder er ekle, isopor mot glass, kniv mot tallerken eller negler mot tavle? Har du nedsatt hørsel, hvordan fikk du det? Skjedde det noe spesielt når du var mindre, og du fikk et ekkelt minne til lyden. Les vår rapport og finn ut hvorfor. Vi er 6d fra Eiksmarka skole. Vi har vært med i Nysgjerrigper 4 ganger. Vi har hatt disse problemstillingene tidligere: Hvorfor popper popcorn, Hvorfor blir seigmennn større i lunkent vann og borte i varmt vann, Hvorfor visker visklær og Hvorfor forandrer marshmallows seg på bålet. Vi har hatt to forskjellige problemstillinger i år, men den ene ble avsluttet fordi vi fant svaret altfor fort, derfor var vi ikke så engasjerte til problemstillingen og vi ble enige om å avslutte. Vi valgte og jobbe i grupper på forskjellige hypoteser fordi vi ikke hadde så god tid og måtte utnytte tiden så godt vi kunne. Det var en fordel får nå finner vi ut mere en hvis vi hadde jobbet alle sammen på en hypotese. En utfordring ved å jobbe grupppevis er at detr innimellom er vanskelig å finne noe å gjøre til alle. Vi valgte og ha en gruppeleder som bestemte, ga beskjeder og informasjon videre. Gruppelederen hadde også ansvar for at alle hadde noe å gjøre. Personen passet på arbeidet vi hadde gjort til nå i en perm. Vi har lært mye av forskningen vår og vil fortelle om noen av erfaringene. Vi har gjort flere forsøk med andre mennesker. Ved å gjøre det har vi lært at man må tenke igjennom hvem man skal gjøre forsøk med, fordi det kan bli mye tull hvis de f.eks er for små. Vi har også opplevd at noen små var sjenerte for å rekke opp hånden når vi spurte dem om de syntes lyden var ekkel. Vi har merket at det kan være lurt å gjøre forsøk med en hel klasse når det er en lærer tilstede, fordi da konsentrerer man seg bedre. Vi har merket at noen barn skifter mening midt i et forsøk. Da blir vi usikre på om svarene blir til å stole på. Når vi skal gjøre forsøk der vi møter andre mennesker er det veldig viktig å være godt forberedt. Noen synes det har vært gøy å lage spørreundersøkelser og få tilbake svar. Gruppen som ikke jobbet med å lage og prøve ut forsøk savnet dette. Mange hadde lenge hatt lyst til å gjennomføre forsøk med andre mennesker. De opplevde at resultatene av forsøkene ikke ble så tydelige som de hadde blitt i tidligere forskning da vi forsket på mat. Vi har mange å takke for hjelp! Takk til: Anne Karin Broen (Helsesøster, lånte oss en hørsels tester) Anders Hegre (Hjelp til å finne ekspert, Hørselshemmedes forbund) Trym Helbostad (Ekspert, Hørselshemmedes forbund) Side 2

3 Klassene på Eiksmarka (prøvde ut forsøkene våre) Tannlegene Nygaard-Østby (Maria sin familie, svarte på borrespørsmål) Birger Nygaard-Østby (far til Maria, kontaktet ørelege og hjalp oss slik at vi fikk svar fra mange tannleger og tannlegepasienter) Ole Gotheim (ørelege, svarte på spørsmål til forskningen) Dag Bjørn Østvold (onkel til Just, svarte på borrespørsmål) Liv Astrid ( mamma til Erlend, kjente en ekspert som jobbet med lyd) Lærere fra Danmark (svarte på spørreundersøkelesen) Annette Aarflot (verdens beste lærer) Ansvarlig veileder: Annette Aarflot Deltagere: Mathilde Dreyer A., Olav Thorsen., Ragnhild Refsum B., Just Lunde B., Henrik Udnæs B., Martine E., Mathias Strømstad F., Petter Jeppesen G., Mina Grammeltvedt G., Christopher Finne G., Kristin Kaaresen H., Marius H., Hedevig Blakstad N., Maria N., Jakob P., Kristine R., Kasper From R., Synne S., Ole S., Erlend Sverdrup T. Side 3

4 Dette lurer jeg på Problemstillingen vår! Hvorfor er det slik Hypotese 1: vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig Hypotese 2: vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi det er et minne knyttet til lyden. Hypotese 3: Vi syntes forskjellige lyder er ekle, fordi vi blir påvirket av hverandre. Hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Hypotese 5: Det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer på dem Legg en plan Hvorfor lager vi en spørreundersøkelse? Plan nr. 1 for utprøving av hypotese 1: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Plan nr.2 for utprøving av hypotese 1 og 5: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer på dem Plan nr. 3 for utprøving av hypotese 1, vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig Plan nummer 1 for utprøving av hypotese 2: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi det er et minne knyttet til lyden. Plan nr. 2 for utprøving av hypotese 2:Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi det er et minne knyttet til lyden. Plan nummer 1 utprøving av hypotese 3: Vi synes forskjellige lyder er ekkle fordi vi påvirkes av hverandre Plan. 2 For utprøving av hypotese 3: Vi påvirkes av hverandre. Plan nr. 1 for utprøvning av hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Plan nr. 2 for utprøving av hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Plan nr.3 for utprøving av hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Plan 1 for utprøving av hypotese 5: det er noe likt med lydene som gjør at vi reagerer på dem Plan 2 for utprøving av Hypotese 5: Vi tror det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer Plan 3 for utprøving av hypotese 5: Det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer Ut å hente opplysninger Svar på spørreundersøkelsen Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 1, hypotese 1: Vi synes forskjellige lyder Side 4

5 er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 2, hypotese 1: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 3, hypotese 1: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Utprøving av plan 1, hypotese 2: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi det er et minne knyttet til lyden. Dette skjedde ved utprøving av plan nr.2 hypotese 2: Vi synes forskjellige lyder er ekle fordi det er et minne knyttet til lyden. Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 1, hypotese 3: Vi syns forskjellige ting er ekle, fordi vi påvirkes av hverandre. Dette skjedde ved utprøving av plan 2 Hypotese 3 Forsøk nr. 1 til hypotese 4: Det er når noen gjør den mot oss. Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 2 hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Dette skjedde ved utprøving av plan nr.3, hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Det skjedde ved utprøving av plan nr. 1 hypotese 5: det er noe likt med lydene som gjør at vi reagerer Dette skjedde ved utprøvning av plan nr.1, Hypotese 5: Vi tror det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer? Dette skjedde ved utprøvning av plan nr.2, Hypotese 5: Vi tror det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer? Dette skjedde ved utprøvning av plan nr.3, Hypotese 5: Vi tror det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer? En intressant artikkel på Internett Dette har jeg funnet ut Dette har vi funnet ut av hypotese 1: Vi syntes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Dette har vi funnet ut av hypotese 2: Vi synes forskjellige lyder er ekle fordi det er et minne knyttet til lyden Resultet av alle forsøkene hypotese 3: Vi påvirkes av hverandre Dette har vi funnet ut av hypotese 3: Vi påvirkes av hverandre. Dette har vi funnet ut av hypotese 4, Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Dette har vi funnet ut av Hypotese 5: Vi tror det er noe like med lydene som gjør at vi reagerer. HOVEDKONKLUSJON: HVORFOR SYNES VI FORSKJELLIGE LYDER ER EKLE? Fortell til andre Fortell til andre: Sånn skal vi formiddle forskningen vår Side 5

6 Dette lurer jeg på Problemstillingen vår! Vi bestemte oss for å forske på "Hvorfor synes vi forskjellige lyder er ekle?" Vi startet og jobbe med denne problemstillingen i slutten av februar. Spørsmålet ble stilt i klassen og alle ble engasjerte, fordi alle hadde en opplevelse med ekle lyder. Det er en bra problemstilling, fordi klassen ønsket å bruke flere forskningsmetoder, sånn som forsøk med andre elever og spørreundersøkelser. Alle våre prosjekter har vært naturfaglige. Våre tidligere forskningsprosjekt har estått av mest forsøk, noe mange liker. Vi så raskt at ville bli en blanding av et sammfunsfag og naturfagsprosjekt. Vi vil forklare hva vi mener med noen av ordene i problemstillingen: "Hvorfor synes vi forskjellige lyder er ekle?" Med ordet FORSKJELLIG mener vi to ting: - Noen synes noen lyder er ekle, mens andre ikke reagerer på de lydene. -Det er noen spesielle lyder som utpeker seg som ekle. Med ordet EKLE LYDER mener vi lyder som er ubehaglige å høre på. Mange i klassen reagerer på ekle lyder ved å få gåsehud, men det er ikke et krav. Side 6

7 Hvorfor er det slik Hypotese 1: vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig Vi mener at hvor godt vi hører påvirker hvilke lyder vi synes er ekle. Her er de som jobber med hypotese 1. Hypotese 2: vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi det er et minne knyttet til lyden. Forklaring av hypotesen: Hvis du har gjort noe skummelt, noe du angrer på eller noe du ikke likte etc, hørte du en lyd. Når du hører den lyden i etterkant tenker du på den hendelsen som skjedde. Derfor synes du den lyden er ekkel nå, fordi den minner deg om det. Det er en grunn til at man synes lyder er ekle, tror vi. Dette er de som skal jobbe spessielt med hypotese 2. Side 7

8 Hypotese 3: Vi syntes forskjellige lyder er ekle, fordi vi blir påvirket av hverandre. Hvis en person hører en lyd som kan oppfattes som ekkel tror vi det er større sjanse for at han/hun synes lyden er ekkel hvis mange andre rundt synes den er ekkel enn hvis personen er alene i et rom. En person blir påvirket til å ikke like en lyd hvis en annen ikke liker den. Hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Med denne hypotesen mener vi at det er en lyd mennesker ikke får se hvordan blir lagd (utført) de synes er ekkel. Vi tror at mennesker som ser hvordan en lyd blir lagd (utført) ikke vil oppleve den som så ekkel. Dette er gruppe 4 Hypotese 5: Det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer på dem Det vi tror er likt med lydene er at de er høye, tynne og skarpe. DETTE ER GRUPPE 5 :) Side 8

9 Legg en plan for undersøkelsen Hvorfor lager vi en spørreundersøkelse? Det startet med en debatt i klassen. Det var tydelig at det var mange som synes forskjellige lyder var ekle. Etter hvert spurte vi oss selv spørsmålet: "Er det noen spesielle lyder mange opplever som ekle?" Vi bestemte oss for å lage en spørrundersøkelse. Vi ønsket oss mange svar. Det kunne vi få gjennom en spørreundersøkelse. Dette trodde vi det ville være god hjelp for forskningen vår videre. Dessuten hadde vi aldri brukt spørreundersøkelse i forskningsarbeid før. Vi ville prøve det ut og lære mer om det. Spørreundersøkelsen: Først måtte vi jo selvfølgelig si hvem vi var, hva vi ville og hvorfor vi stilte dem spørsmål. Vi ville at spørsmålene vi lagde skulle være åpne, lette, forståelig og vi ville ikke at vi skulle styre svaret til den som svarte. Eksempel: Hvis det var et spørsmål med svaralternativer og du engentilig ikke var enig i noen av alternativene ville ikke det vært bra. Da styrer vi på en måte ordet på den som svarer. Det ønsker vi ikke å gjøre! Spørsmålene skulle være riktige ut fra hyotesene og det måtte ikke være for mange. Vi brukte ikke lang tid på design. Det var jo spørsmålene som var viktigst, ikke designet. Vi hadde et lite bilde av et spørsmålstegn. Det gjorde sånn at den ikke så så kjedelig ut. Designet måtte være forståelig og enkelt. Spørreundersøkelsen ga vi til foreldre, familie, andre kjente og noen danske lærere som Annette hadde foredrag for. Plan nr. 1 for utprøving av hypotese 1: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Vi skal skrive et brev til helsesøster og spørre om vi kan låne hørselstesteren. (Se vedlagt brev) Dette skal vi gjøre, fordi vi skal sammenligne hørselen til de som reagerer på en av forskningslydene våre, skrape negler nedover tavlen, og de som ikke gjør det. Vi skal spørre 8 barnehagebarn, 8 andreklassinger, 8 sjetteklassinger, 8 lærere og 8 fra gamlehjemmet om å være med på forsøk. Forsøket går ut å sjekke om personene synes forskningslyden er ekkel. Deretter sjekker vi hørselen til fire som syntes lyden var ekkel og fire som ikke syntes lyden var ekkel. Til slutt skal vi sammenligne hørselen til de som reagerte og de som ikke gjorde det. Plan nr.2 for utprøving av hypotese 1 og 5: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer på dem Vi ønsker å finne ut mer om hørselen og hva som skjer med lyd når det treffer øret. Vi har formet noen spørsmål som vi håper at noen som kan mye om øret, hørsel og lyd vil svare på. En i klassen kjenner en ørelege. Vi har fått tips om å kontakte en mann som jobber i Side 9

10 hørselshemmedes forbund av en av foreldrene i klassen. Her er spørsmålene vi ønsker å stille: Går det ann å ha ekstra god hørsel? Hva skjer med hørselen når den blir nedsatt? Hva skjer med øret når en lyd treffer det? Reagerer vi på lydene når frekvensen er høy? Plan nr. 3 for utprøving av hypotese 1, vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig Vi skal se nøye på spørreundersøkelsen og samenligne de som har nedsatt hørsel. Det vi vil oppnå med det er å se om de med nedsatt hørsel reagerer på det samme. Plan nummer 1 for utprøving av hypotese 2: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi det er et minne knyttet til lyden. Vi skal se på alle svarene fra spørreundersøkelsen. Spesielt på spørsmålet "Er det et minne knyttet til lyden?". Alle som har svart ja på dette spørsmålet skal vi se nærmere på. (Vi setter en gul lapp på disse spørreskjemaene.) Vi skal sammenligne og se om det er en sammenheng mellom svarene disse personene gir. Er det noen spesielle minner som peker seg ut? Plan nr. 2 for utprøving av hypotese 2:Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi det er et minne knyttet til lyden. Når vi så på spørreundersøkelsene så vi at det var mange som hadde et minne knyttet til tannlege. Derfor har vi bestemt oss for å spørre noen tannleger om noen spørsmål. Vi jobbet mye med dem, men det ble disse spørsmålene vi kom frem til: Misliker mange av dine pasienter lyden av tannlegebor?, Tror du mange av pasientene dine ville vært like redd for å bore om det ikke hadde vært noe lyd? og Er det noen spesiell aldersgruppe som misliker lyden mer/mindre enn andre?. Vi fant også ut at det var lurt å spørre noen pasienter om noen spørsmål. Vi kom fram til disse: "Hvor gammel er du?", "Kjønn?", "Ville du vært like redd for tannlegebor hvis det ikke hadde vært noe lyd?", "Tenker du på noe spesielt når du hører lyden av tannlegebor?" Side 10

11 Hva vil vi finne ut ved å gjøre dette? Når noen mennesker hører lyden av tannlegebor tenker de på tannlegen. Da tror vi de blir litt skremt/redd, fordi de ikke liker å gå til tannlegen. Dette ønsker vi å finne ut om er riktig eller feil, ved å spørre spørsmål til tannleger og tannlegepasienter. Plan nummer 1 utprøving av hypotese 3: Vi synes forskjellige lyder er ekkle fordi vi påvirkes av hverandre Vi lager en spøreundersøkelse/forsøk og vi har bestemt oss for at vi skal gå rundt i klasser å spørre om de spørsmålene. Vi har bestemt oss for at noen klasser skal ha bind for øynene og noen skal ikke. Noen skal ha og noen skal ikke ha bind fordi hypotesen vår er at vi påvirkes av hverandre. Plan. 2 For utprøving av hypotese 3: Vi påvirkes av hverandre. Vi tenker at vi tar med utstyret ut i gangen før friminutt. Så lager vi lyden vi har funnet ut er eklest ut ifra spørreundersøkelsene som er isopor mot glass uforbrett på elevene fra 5. trinn og 6. trinn. Etterpå skriver vi sånn ca hvor mange reagerte. Plan nr. 1 for utprøvning av hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Vi skal: 1. Vi går til en klasse og tar ut 4-6 elever. 2. Så lager vi en lyd mot de, men de får ikke se hvordan vi lager den. 3. Så lager de samme lyd selv. 4. Så noterer vi ned hva de synes var eklest. Lyder: Lyd 1: Isopor med vann mot glass. Lyd 2: kniv og gaffel mot tallerkenen. Side 11

12 Plan nr. 2 for utprøving av hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Vi skal låne en hel klasse(6c). Elevene skal lukke øynene, og får høre en lyd. Etterpå får de prøve å lage samme lyden selv, og så skal vi skrive ned hva de synes er eklest. Lydene er: Isopor mot vindu/glass Kniv og gaffel mot tallerken Negler mot tavle Plan nr.3 for utprøving av hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Nå skal vi gjøre det 3. forsøket. Dette er et veldig avgjørende forsøk fordi vi har ennå ikke kommet til en konklusjon om hypotesen vår stemmer. Plan 1 for utprøving av hypotese 5: det er noe likt med lydene som gjør at vi reagerer på dem Forsøk: Vi har en spørreundersøkelse. Vi spør 6A. Vi spør om de syntes lydene var ekle, hva som var likt, og hva som var ulikt. Vi lager tre forsgjellige lyder. Plan 1: Vi skal finne ut om alle syntes det er noe likt med de lydene de fleste syntes er ekle. (fra resultatene av spørreundersøkelsen) Lyd 1: isopor mot glass Lyd 2: kniv/gaffel mot tallerken Lyd 3: negler mot tavla Plan 2 for utprøving av Hypotese 5: Vi tror det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer Vi tror at mange synes høye, tynne og skarpe lyder er ekle. Dette tror vi at det kan ha noe med frekvensen på lyden å gjøre. Vi har gjort en liten "research" på frekvens i bøker og på nettet. Vi har ikke funnet ut så mye, men vi fant ut at frekvens i lyd er svingninger per minutt, men hva sier det oss? Derfor vil vi finne mer ut om frekvens. Vi vil måle forskningslydens frekvens og sammenligne med andre lyders frekvens. Side 12

13 Plan 3 for utprøving av hypotese 5: Det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer Lydstyrke måles i desibel. Vi har en desibelmåler på skolen og vi måle lydstyrken på forskningslydene. Vi vil også sammenligne lydstyrken til forskningslyden med andre lyder. lydmåleren vår Side 13

14 Ut for å hente opplysninger Svar på spørreundersøkelsen Da vi hadde fått tilbake alle svarene fra spørreundersøkelsen talte vi svarene og fikk tilsammmen 141 svar. Den yngste som svarte var 6 år. Den eldste var 83 år. Vi fikk flest svar fra aldersgruppen år. For å få bedre oversikt delte vi spørreundersøkelsene inn i aldersgrupper. Eks: 0-10 år, år, år osv. Vi sammenlignet svarene og så om det var noen lyder som pekte seg ut. Altså lyder mange synes var ekle. De lydene som pekte seg ut var: Negler mot tavle (helst lange negler) Isopor mot glass (vindu) Bestikk mot tallerken (kniv og gaffel) Disse lydene bestemte vi oss for å bruke videre i forskningen vår som de ekle forskningslydene. Noen lyder nevnte mange som ekle, men de ble beskret uklart: Høye pipe, skrape og skrikelyder. Disse lydene nevner mange, men beskrives uklart: Høye pipe, skrape og skrike lyder Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 1, hypotese 1: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Her er hørselstesteren. Vi fikk låne hørselstesteren av helsesøster, og vi prøvde den på 2 forskjellige klasser (2d og 6b). Stikkontakten gikk i gulvet og ble ødelagt, men vaktmesteren reparerte den og vi kunne forske videre. Vi gjennomførte også forsøket med fem lærere. Da vi testet en av lærerne på høyre øre hørte hun alt. Da vi prøvde venstre øre merket hun at hun ikke hørte så mye. Hun sa: "Her er det mye ørevoks!" Vi valgte å ikke teste barnehagebarn, fordi med 2d ble det mye tull. Vi fant da ut at barnehagebarn vil være for små. Dessuten så er det ikke så veldig stor aldersforskjell på 2. klassinger og barnehagebarn. Side 14

15 Vi ringte til "Eiketunet" gamlehjem. Hun vi ringte til var veldig positiv, men dessverre var menneskene som bodde der for syke og svake til å være med på et slikt forsøk. Ved å gjennomføre de planene som lot seg gjennomføre fant vi ut at de som reagerer på forskningslyden hører normalt. Noen av de som ikke reagerer på forskningslyden hører dårligere, mens andre som ikke reagerer hørte like bra som de som reagerte. Helsesøster fortalte oss at de lydstyrkene vi hadde brukt i forskøket vårt ikke var så veldig forskjellige. Ved å gjøre dette forsøket kan vi ikke si at hørselen har så mye å si. Under ser du tabellene med resultatene fra klasse 2d og klasse 6b Klasse Navn Reagerer Ikke reagerer Hvor god 2D Amanda X 25 hørsel 2D Ole X 20 noen ganger 2D Tage X 20 noen 2D Marcus X 20 ganger 2D Fredrik X 20 på høyere enn D Finn X 20 på høyere 2D Juni X 20 enn D Kaja Noor X 20 på høyre og noen ganger på venstre Hva som menes med 25 på kolonnen "god hørsel" er at på hørselstesteren er det lydjusteringer. 20 er vanlig hørsel og 25 er litt høyere lyd. Høyre og venstre menes på hvilket øre menes med hvilke frekvens lydbølgen er i. Klasse Navn Reagerer Ikke reagerer Hvor god 6b Oliver X 20 6b Sondre X 25 6b Emilie X 20 6b Thea X 20 6b Ole Martin X 20 hørsel 6b Nora X 20 på over b Harald X 20 på 250 6b Marlene X 20 Vi fikk låne en hørselstester av helsesøster som vi testet på åtte elever fra 6b. Når vi kom inn i klasserommet deres skrapte vi negler mot tavlen deres, så plukket vi ut fire elever som reagerte på skrape lyden fra tavla og fire som ikke reagerte. Side 15

16 Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 2, hypotese 1: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Vi ønsket å finne ut mer om lyd og hørsel ved å ta kontakt med eksperter. Vi fikk svar fra flere eksperter! Svar fra en ekspert: En i klassen stilte spørsmålene vi hadde laget til ørelegen hun kjente. Denne ørelegen fortalte at man kan ha ekstra god hørsel hvis man har en sykdom som heter hyper acusis, men den sykdommen går over veldig fort. Hørselen kan bli nedsatt ved skade, sykdom eller at noe er i veien for lyden. Lyden stopper enten i indre eller ytre øret. Når en lyd treffer øret treffer lyden først tromhinnen og vibrerer. Deretter treffer lyden hammmeren og vibrerer. Etter det treffer lyden ambolten og vibrerer. Deretter stigbøylen og vibrerer. Lyden går til sneglehuset og elektriske signaler sendes til hjernen. Hørbar lyd er lyd fra hertz. Svar fra en annen ekspert: Vi sendte en mail til en som jobbet i hørselshemmedes forbund. Som svar fikk vi en mail med lærerike og interessante svar. Vi har lagt ved mailen med svarene som vedlegg. Her forteller vi om de svarene som var de mest nyttige for oss i vår forskning. Svar: 1. Hva skjer med hørselen når den blir nedsatt? Det er mange forskjellige måter som man kan få dårlig hørsel av. Hvis du blir utsatt for høy lyd over lang tid eller det plutselig kommer en høy lyd. F.eks. et skudd med gevær. I slike situasjoner er det lurt å bruke hørselsvern da kan man hindre å få nedsatt hørsel eller øresus. Kroppen kan ikke reparere sånt, så vær forsiktig. 2. Hva skjer med øret når en lyd treffer det? Lydbølger beveger seg i luften og bringer beskjeder. Det yttre øret oppfanger lydbølgene og beveger seg innover i øregangen. Innerst er øregangen stengt av trommehinnen som begynner å bevege seg av lydbølgene. På andre siden av trommehinnen er mellomøret og de minste bena i kroppen vår. Hammeren, ambolten og stigbøylen er festet i trommehinnen og begynner å bevege seg av lydbølgene som setter trommehinnen i gang. Øretrompeten går ned til munnen og sørger for at det er passe lufttrykk for de små bena. Den er vanligvis lukket, men åpner seg når vi gjesper eller gaper. I det indre øret sitter stigbøylen fast i sneglehuset som nå mottar lydbølgene. I sneglehuset står Side 16

17 det masse flimmerhår. Disse begynner å bevege seg og sender beskjeder til hørselsnervene. Hørselsnerven henger sammen med hjernen som opfatter hva lydbølgene som kom inn i øregangen er. 3. Reagerer vi på lydene når frekvensen er høy? Ja, vi reagerer på høyfrekvente lyder. Unge mennesker hører bedre disse lydene enn eldre mennesker. (Han visste ikke helt om han forsto spørsmålet, men prøvde!) Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 3, hypotese 1: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Av de 141 som svarte på spørreundersøkelen svarte 16 at de hadde nedsatt hørsel. Vi så på hva de menneskene med nedsatt hørsel hadde svart på spørsmålene. Vi sammenlignet de som har nedsatt hørsel, men så ikke stor sammenheng. De med nedsatt hørsel reagerer på forskningslydene og andre lyder. Utifra disse svarene så reagerer de som har nedsatt og de som har vanlig hørsel på det samme. Utprøving av plan 1, hypotese 2: Vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi det er et minne knyttet til lyden. Vi så gjennom spørreundersøkelsene vi hadde. Da så vi spesielt på spørsmålet Har du et minne knyttet til lyden?. Vi satt en gul lapp på alle som hadde svart ja på det spørsmålet. Svarene vi fant ut da var: Tannlege (minne)-13 (personer) Skolen-6 Barn-3 Filmer/TV-1 Pengetap-1 Skummelt-1 Fotball-1 Klarinettøving-1 Kvalmlukt-1 Bilkræsj-1 Av oversikten overfor ser vi at flest mennesker har et minne om ekkel lyd knyttet til tannlege. Som nummer to kommer skolen. Av å se på svarene så vi også at mange forbinder ekle lyder med barndommen. Personene som Side 17

18 har svart dette gir ulike eksempler på situasjoner. Et eksempel er lyder lagd ved matbordet. Dette skjedde ved utprøving av plan nr.2 hypotese 2: Vi synes forskjellige lyder er ekle fordi det er et minne knyttet til lyden. Her kommer svarene fra tannlegepasienter og tannleger. Oppsummering av spørreundersøkelsen til pasienter: Det var 16 pasienter fra alderen 31 til 80 år som svarte på spørsmålene. 8 svarte at de hadde vært like redd for å bore selv om det ikke hadde vært noen lyd. Altså spiller ikke lyden noen rolle for dem. 6 svarte at det hadde vært bedre å borre hvis lyden ikke hadde vært der. Lyden gjør altså borreopplevelsen eklere for dem. 2 var usikre på om borrelyden hadde noe å si. Det var 12 som tenkte på noe spesielt når de hørt lyden av tannlegebor, og 4 som ikke tenkte på noe spesielt. Vi så at kjønn og alder ikke hadde så mye å si. I alle fall ikke på de svarene vi fikk, men husk vi spurte ikke så mange! Oppsummering av spørreundersøkelsen til tannleger: Det var fire tannleger som svarte på spørreundersøkelsen vår. Alle de fire tannlegene svarte at pasientene deres mislikte lyden av tannlegebor. Tre av fire tannleger mente at pasientene ikke hadde vært like redde om om det ikke hadde vært noen lyd ved borring, mens en mente at de hadde vært like redde. Det siste spørsmålet vårt var: Er det noen forskjell på alderen (er det noen som misliker lyden mer enn andre). Her fikk vi forskjellige svar. To svarte at unge mennesker misliker lyden mest, fordi de har mer følsomme nerver. De to andre var litt usikre, men en av dem svarte eldre. Eldre mennesker husker hvordan tannlegebehandlingen var før. Uten bedøvelse og med mer saktegående bor. Altså mer vondt. Tannlegen mener at lyden knyttes til dette minnet. Side 18

19 Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 1, hypotese 3: Vi syns forskjellige ting er ekle, fordi vi påvirkes av hverandre. Vi lagde et forsøk som gikk ut på å gå rundt i klasser, og prøve ut forskjellige ekle lyder. Halve klassen hadde bind for øynene og halve klassen så. Det vi skulle sjekke var om de ble påvirket av hverandre de som så. De lydene vi brukte var: Kniv mot tallerken Negler mot tavle Isopor mot glass ( med er med bånd foran øynene, uten er uten bånd foran øynene) Vi syns forsøket ble litt mislykket fordi, vi burde forbredt oss bedre og spurt mer konkrete spørsmål. Derfor skal vi forandre det og prøve på nytt. f.eks. ta med noen ut på gangen. Slik at det ikke blir skummelt. De neste avsnittene er de 5 klassene vi har vært i, og resultatene fra forsøkene ble slik: LYD JA med: JA uten: NEI med: NEI uten: kniv mot tallerken negler mot tavle isopor mot glass med: 1 uten: 0 med: 8 uten: 11 med: 2 uten: 0 med: 7 uten: 11 med: 9 uten: 2 med: 0 uten: 9 Klasse 2B Svakheten med denne klassen tror vi var at de syns det var litt skummelt å si ifra om det var skummelt. LYD JA med: JA uten: NEI med: NEI uten: kniv mot tallerken negler mot tavle isopor mot glass med: 2 uten: 4 med: 9 uten: 5 med: 3 uten: 8 med: 8 uten: 1 med: 9 uten: 6 med: 2 uten: 3 Klasse 6B Side 19

20 Svakheten med denne klassen tror vi var at de var veldig gira, og noen så når de ikke skulle se. LYD JA med: NEI med: Vet ikke: kniv mot tallerken negler mot tavle isopor mot glass med:11 med: 7 med: 2 med:10 med: 9 med: 1 med: 10 med: 8 med: 2 5B Denne klassen var veldig konsentrerte og ivrige. LYD Ja med: Nei med: kniv mot tallerken negler mot tavle isopor mot glass med: 10 med: 10 med: 4 med: 16 med: 17 med: 3 2C noen av jentene i 2C så litt på hverandre og snakket sammen før de svarte på spørsmålene. Alle i denne klassen hadde bånd foran øynene. ( med= med bånd ) LYD JA uten: NEI uten Kniv mot tallerken Negler mot tavle Isopor mot glass uten: 11 uten: 7 uten: 1 uten: 18 uten: 16 uten: 3 4A Petter og Olav gikk alene til 4A. Neglene mot tavle var dessverre mislykket, fordi Petter gjorde det. De måtte låne en Jente fra klassen deres. Det gikk til slutt. Side 20

21 Dette skjedde ved utprøving av plan 2 Hypotese 3 Vi gikk ut på gangen med vått isopor fordi vi fant ut at det var den ekleste lyden. Vi fant ut at isopor mot glass var eklest fra forsøkene fra plan nr. 1. Når folk gikk ut døra for å ta friminutt lagde vi lyden. Det var mange som holt seg for ørene, men vi fikk ikke notert alt. Det var utrolig nok nyaktig like mange som syntes det var ekkelt som ikke (33 på hver). Vi fikk ikke notert alle, men det var ikke mange vi ikke fikk med. Forsøk nr. 1 til hypotese 4: Det er når noen gjør den mot oss. Vi gikk til 4D og skulle gjøre et forsøk. Elevene var usikre og vi var ikke godt nok forberedt. Derfor fikk vi ikke så gode svar og vi måtte forbedre forsøket. 2. gang gikk det bedre. vi hadde blant annet isopor mot glass Dette skjedde ved utprøving av plan nr. 2 hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Lyd: 1: Kniv og gaffel mot tallerken: 2: Isopor med vann mot glass: 3: Negler mot tavle: Når de gjorde det selv: Når vi gjorde det mot dem: 5 stk. 3 stk. 9 stk. 1 stk. 3stk. 15 stk. Til nr. 3: Noen synes det var eklest LYD når Mina gjorde det, men det var eklest i HÅNDA når de gjorde det selv. De klarte ikke å lage lyden så bra som Mina. Dette skjedde ved utprøving av plan nr.3, hypotese 4: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Side 21

22 Lyd: 1: Negler mot tavle: Isopor mot glass: Gaffel mot tallerken: Når vi gjorde det: Når de gjorde det: 16 stk. 0 stk. 1 stk. 15 stk. 8 stk. 8stk. Her er resultatene fra forsøk 3 hypotese 4. Vi var hos 4b. Elvene var engasjerte og tullet ikke. Det kom mye informasjon ut av dette forsøket. Det skjedde ved utprøving av plan nr. 1 hypotese 5: det er noe likt med lydene som gjør at vi reagerer Plan: Vi skulle finne ut om de syntes det var noe likt med de lydene de fleste syntes var ekle. Forsøk: Vi har hatt en spørreundersøkelse, men det fant vi ikke så mye ut av. Vi spurte 6A. Hvorfor vi ikke fant ut så mye er nok fordi at de ikke skjønte helt hva vi spurte om. Vi brukte isopor mot glass, kniv og gaffel mot tallerkenen og negler mot tavle. Vi spurte om de syntes det var noe likt med lydene, hva som var likt og hva som var ulikt. Det vi kunne gjort bedre: Vi burde ha gjort forsøket uten at de så på fordi det var noen som svarte det forskjellige med lydene var at dere brukte forskjellige ting til å lage lydene. Det svarte hun/han fordi de så hva vi lagde lydene med og hvordan vi gjorde det. Det er da fort gjort å svare det som hun/ han hadde gjort. Det var mange som tenkte mer på hva vi lagde lydene med og ikke på selve lyden. Det vi gjorde som var bra: Vi brukte en hel klasse og da fikk vi flere svar og det var lurt, fordi hvis de hadde svart nesten det samme kunne det vært stor hjelp for forskningen videre, fordi da visste vi at de var høye, skrapete og pipete. Vi brukte en voksen og ca.18 elever og det var bra fordi da fikk vi en forskjell på hvordan en voksen reagerer og hvordan barn reagerer. Side 22

23 Dette skjedde ved utprøvning av plan nr.1, Hypotese 5: Vi tror det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer? Navn Er det noe det Hva er likt? Hva er ulikt? noe likt ved lydene? Elev 1 ja Lyden Vet ikke Elev 2? Tavle og vindu Tavle og kniv og gaffel Lærer ja Alle lydene er ubehagelige å høre på. Lydene høres noe forskjellige ut. Isoporen høres ut ut som om den lager noe høyere lyd enn de andre. Elev 3 Ja Alle lydene er ekle At en er skarpete Elev 4 ja dete r skrapete lyder sterkheten på lydene er forsgjellig Elev 5 ja alle var høye og skjærende på en måte den ene var metalisk, den andre var isopor og glassaktig og den siste var tavle aktig Elev 6 nja... alle lydene er vet ikke helt forferdelige! Elev 7 ja alle er skrapelyder litt forsgjellig tonefall Elev 8 ja alle er? skrapelyder Elev 9 ja de er lyse lyd 3 var mini-nasty Elev 10 ja litt alle skjærer i ørene den ere er litt gnikkete men jeg finner ikke på noe mer Elev 11 ja og nei alle lydene er ekle alle lydene er ikke helt like Side 23

24 Elev 12 ja lyden av tavla talerken Elev 13 ja de var høye, forferdelige og isende Elev 14 ja alle lydene hadde en skrikende lyd Elev 15 alle var ekle så, ja alle var lyse og ekle Elev 16 ja alle lydene var fære og ekle Elev 17 det var litt anderledes styrke og hvor lyse de var? det var forsgjellige ting vi brukte? Her er svarene på plan 1. som dere ser var det mange som brydde seg mer om hva vi lagde lydene med og ikke selve lydene. Dette skjedde ved utprøvning av plan nr.2, Hypotese 5: Vi tror det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer? Vi ville finne ut mer om frekvens. Dette er hva vi fant ut av ved å lete i bøker og litt på Nettet. Vi fant en definisjon på Wikipedia som var god, men var skrevet litt for avansert. Vi slo også opp i leksikon på frekvens. Det var også skrevet litt for avansert fordi det kom mange rare mattetegn og mange vanskelige ord. Så slo jeg (Mathias) opp på frekvens i en bok. Da kom det liksom rett ned i hodet på meg hva frekvens var! Definisjon: Frekvens er vibrasjoner per min. Det vil si at hvis en gitarstreng er veldig stram men ikke for stram vil den ha en kjappere frekvens altså flere vibrasjoner eller svingninger per min. Hvis gitarstrengen er slakere vil frekvensen på lyden bli mindre altså mindre vibrasjoner per min. Lyder med høy frekvens er lyse lyder. Vi har blitt kjent med ulike lyders frekvens ved at vi har funnet lyder på youtube. I filmene på You tube sto det hvilken frekvens (målt i hertz) det var på lyden. Dette gjorde at det var lettere å forstå lyders frekvens. Noen av lydene vi hørte på Tou tube hadde høy frekvens. Det vi opplevde var at vi synes lydene var veldig ubehagelige å høre på, men vi fikk ikke frysninger. Mange får frysninger/gåsehud av forskningslydene våre. Lydene vi hørte på You tube tok vi opp og har analysert lydene på et program på pcen som viser frekvensen. Programmet heter "Audacity". Vi har også brukt dette programmet til å analysere Side 24

25 våre forskningslyder. Dataprogrammet var ganske krevende. Her er det vi mener å ha forstått: Forskningslydenes frekvens: (Vi skriver her det som blir oppgitt som lydens toppfrekvens. Hver lyd innholder mange lyder!) - Kniv og gaffel mot tallerken: hertz - Negler mot tavle: hertz - Isopor mot glass: hertz I tillegg til å bruke dette dataprogrammet har vi selvsagt lyttet til forskningslydene mange ganger. Alle de tre forskningslydene er lyse lyder, altså lyder med høy frekvens. Vi er uslike på om frekvenstallene som står over stemmer, men er sikre på at forskningslydene har høy frekvens. Dette skjedde ved utprøvning av plan nr.3, Hypotese 5: Vi tror det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer? Vi har funnet ut lydstyrken til forskningslydene våre. Vi har også målt lydstyrken til noen andre lyder for å sammenligne. Lydstyrke måles i desibel. Resultatet er her: isopor mot glass: 104,0 desibel Kniv og gaffel mot talerken: 96,0 desibel Negler mot tavle: 83,8 desibel Andre lyder vi har målt er: Samtale: ca. 65 desibel Roping: ca. 102 desibel Av dette ser vi at forskningslydene våre har mye lydstyrke. Alle de tre lydene er mer støy enn samtale og lyden av isopor mot glass er mer støy enn at hele klasse 6d roper! En intressant artikkel på Internett Dagen før vi skulle avsluttet og sende inn forskningen kom vi over en spennende artikkel på Side 25

26 Internett. Egentlig skulle vi bare høre på en lydfil og sjekke om læreren vår hørte noen høyfrekvente lyder. Da kom vi over en artikkel der det sto mye om det vi har forsket på. Det første vi leste var at de som hadde skrevet denne artikkelen ikke visste om noen som hadde forsket på hvorfor vi reagerer på noen lyder. Dette synes vi var gøy! Deretter leste vi om en doktor som hadde noen synspunkter knyttet til en av våre hypoteser. Det han sa støttet spessielt det vi har funnet ut om hypotese 2: Det er et minne knyttet til lyden. Dette sto i artikkelen (et utdrag): Han (doktor på et sykehus i Danmark) legger til at det hele kommer ann på hva forskjellige ting er forbundet med i bevisstheten vår. - Og dette er ren spekulasjon, men man kan for eksempel tenke seg at lyden av kritt på en tavle kan henge sammen med skoleminner der man blir spurt om lekser man ikke har gjort. Dette støtter hypotesen vår. Side 26

27 Dette har jeg funnet ut Dette har vi funnet ut av hypotese 1: Vi syntes forskjellige lyder er ekle, fordi hørselen vår er forskjellig. Vi har gjort noen forsøk på både barn og voksene som handler om å sjekke hørselen og om de reagerer på en av våre forskningslyder (skrape neglene nedover tavlen). I tilegg har vi sett på spørreundersøkelsen og sammenlignet de som har nedsatt hørsel, for å se om de reagerer på de samme lydene, men vi fant ingen sammenheng. Forsøkene vi har gjort og svar fra spørreundersøkelsen viser ingen sammenheng mellom det å reagere på en lyd og hørselen vår. Vi skulle gjerne gjort flere forsøk for å prøve ut hypotesen spesielt med eldre mennesker enda grunndigere, så vi kan ikke fastslå at hypotesen er feil med så få forsøk. Dette har vi funnet ut av hypotese 2: Vi synes forskjellige lyder er ekle fordi det er et minne knyttet til lyden Vår hypotese er: Vi synes forskjellige lyder er ekle fordi det er et minne knyttet til lyden. Vi brukte mye tid på å oppsummere spørreundersøkelsen og vi fant ut at det var veldig forskjellige svar. Vi tror at svar på hypotese 2 er at det er forskjellig fra gang til gang. Da mener vi at noen ganger er det et minne knyttet til lyden som man synes er ekkel og noen ganger ikke. Lyden vi valgte å jobbe mest med var tannlegebor. Det gjorde vi, fordi svarene fra spørreundersøkelsen fortalte at flest menneseker knyttet ekle lyder til tannlegebesøk. Vi kontaktet tannleger og spurte om de kunne svare på spørsmålene og stille noen spørsmål til pasientene sine. Svarene fra tannelegene og pasientene forteller også veldig tydelig at mange har minne om ekkel lyd knyttet til tannlegebor. De undersøkelsene vi har gjort: sett på spørreundersøkelsene, spurt tannleger og passienter og den artikkelen vi fant på Internette. Viser at vår hypotese: Vi synes forskjellige lyder er ekkle fordi det er et minne knyttet til lyden er riktig. Men vi kan ikke være helt sikker. Resultet av alle forsøkene hypotese 3: Vi påvirkes av hverandre LYD JA med: JA uten: NEI med: NEI uten: Kniv mot tallerken Negler mot tavle Isopor mot glass med: 29 uten: 5 med: 37 uten: 23 med: 21 uten: 9 med: 45 uten: 30 med: 49 uten: 19 med: 17 uten: 15 Det ble dessverre mange flere med bind for ønene enn uten. Vi hadde heller ikke tid til flere undersøkelser. Dette har vi funnet ut av hypotese 3: Vi påvirkes av hverandre. Vi har gjennomført en plan om å gå rundt til klasser, og gjøre noen forsøk. Noen ganger gjorde vi Side 27

28 forsøk i hele klasser, og andre ganger plukket vi ut seks elever ut på gangen for å gjøre forsøk. Vi trodde at man påvirkes mer av hverandre når det er flere i et rom, det stemte ikke. Det var nesten likt. I forhold til hvor mange med og uten bond var det fler med bond som synes det var ekkelt (det var fler med bond vi spurte). Grunnen til at vi endret på forsøket var at vi trodde forsøket kunne blitt bedre, og at vi skulle få bedre og mer nyaktige svar. Vi har gjennomført en plan at vi skulle ta med oss utstyret vårt ut på gangen å lage lyden isopor mot glass uforberedt på elevene. Vi skulle krysse av på de som holdt seg for ørene og de som ikke brydde seg. Det var litt utenkelig, men det ble faktisk helt likt ble svaret. Hypotesen vår var at vi synes forskjellige lyder er ekle, fordi vi påvirkes av hverandre. I forsøkene våre var det flest med bånd foran øynene som reagerte. Dette kan være et tegn på at hypotesen ikke stemmer, men med såpass ulike resultater kan vi ikke være sikre. Resultatene av forsøkene vi har gjort forteller ikke om hypotesen stemmer eller ikke. Dette har vi funnet ut av hypotese 4, Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Vår hypotese er: Vi synes en lyd er ekkel når noen gjør den mot oss. Vi har gjennomført flere forsøk. Ved å utføre disse forsøkene har vi funnet ut: Vi tror at det er lydene vi har brukt i forsøkene (isopor mot glass, negler mot tavle og kniv og gaffel mot tallerken) som er forskjellige. Derfor reagerer man forskjellig på lydene. En annen grunn er at ikke alle klarer å lage lydene likt. Flest synes det var eklest når Mina lagde lyden "Negler mot tavla". Vi tror det er fordi hun(mina) har veldig lange negler, og de som gjorde det selv hadde ikke så lange negler og de klarte heller ikke lage lyden likt som Mina. Lyden "Gaffel og kniv mot tallerken" er det veldig likt om hvem som synes den er eklest når man lager den selv eller når noen gjør den mot dem. Vi tror det er fordi det blir ikke så høy lyd når vi gjør det, så kanskje ikke alle hørte. Det var flest som synes Lyden "Isopor mot vindu/glass (med litt vann på)" var eklest når de gjorde selv. Vi tror det fordi de var mye nærmere lyden og hørte den bedre. Dette har vi funnet ut av Hypotese 5: Vi tror det er noe like med lydene som gjør at vi reagerer. Hypotesen vi har jobbet med å finne svar på er om det er noe likt ved lydene som gjør at vi reagerer på dem. Vi har funnet ut ganske mye om lyd: Lydstyrke og frekvens er en del av lyden. Lydstyrken måles i desibel og frekvens måles i hertz. Frekvens er vibrasjonene i lyden. Vi har hele tiden trodd at frekvensen på lyden er hovedfaktoren på "Hvorfor synes vi forskjellige lyder er ekle?" Dette har funnet ut: Forskningslydene er alle tre høyfrekvente. Altså lyse lyder. Side 28

29 Forskningslydene er også høye lyder (lydstyrken). Ved å høre på andre lyder med høy frekvens har vi merket av vi synes lyder med høy frekvens er ekle å høre på (irriterende/får vondt i hodet), men vi får ikke frysninger/gåsehud. Forskningslydene får mange gåsehud/frysninger av. Undersøkelsene vi har gjort forteller oss at det er noe med likt med lydene som gjør at vi reagerer! Høy frekvens lyd er ekkel! Man reagerer også mer ved høy lydstyrke. En av ekspertene støtter også dette svaret på hypotesen. HOVEDKONKLUSJON: HVORFOR SYNES VI FORSKJELLIGE LYDER ER EKLE? Vi har forsket for å finne svar på fem hypoteser. Hvordan vi mennesker påvirker hverandre har vi sett at ikke spiller en stor rolle i forhold til at vi synes at forskjellige lyder er ekle. Vi har heller ikke funnet ut at hørselen har mye å si, men vi hadde ønsket å forske mer for å finne ut mer om denne hypotesen. Det er ofte et minne knyttet til lyden vi synes er ekkel. Dette er ofte et vondt minne, vanligvis knyttet til tannlege og skolegang. Mange reagerer med ubehag på lyder med høy frekvens og vi reagerer på lyder med høy lydstyrke. Vi har oppdaget at mange kan oppleve en lyd med høy frekvens som eklere vis han/hun har knyttet et vondt minne til lyden. Side 29

30 Fortell til andre Fortell til andre: Sånn skal vi formiddle forskningen vår Snart er det åpen kveld på skolen. Der skal vi prøve å få fortalt mest mulig om forskningen til flest mulig elever og voksne. På åpen kveld skal vi lage plakater og reklame så folk vil komme til oss. Da skal vi fortelle dem om forskningen og hva vi har funnet ut, og hvis de vil kan de høre de tre hovedlydene med og uten bind for øynene. Vi skal fortelle grundig om forskningen til foreldrene våre, som kanskje sier det til mange på jobben. Vi har tidligere kommet i avisen på grunn av forskningen vår, så vi kan kontakte lokalavisen å be dem komme på forskertorget på åpen kveld. Vi har en gang kommet på VG-TV, men vi tror ikke så mange ser på den kanalen. Vi hadde litt flaks siden Annette skulle vise oss noe på en internettside som vi har fått forslag om. Det Annette egentlig skulle vise oss var at man skulle spille av en lyd som ikke voksne hørte, men barn hørte. Vi fant ikke fram, men tilfeldigvis så vi en overskrift hvor det stå derfor får vi gåsehud. Under overskriften var det bilde av en man som skrev med kritt på tavle. Der så vi at det sto at ingen tidligere hadde forsket på hvorfor man reagerer på lyder før! Vi skal sende dem en mail om at vi har forsket på det så da kommer det kanskje på hjemmesiden dems. Side 30

31 Vedlegg Vedlegg på Internett Lydene til Hypotese 5 kniv mot talerken Lydene til Hypotese 5 isopor mot glass Lydene til Hypotese 5 Negler ned tavle Svar fra ekspert som jobber i hørselshemmedes forbund Side 31

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva gjør oss kvalme? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Vi skal

Detaljer

Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike

Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike sjangere? Klasse: 7D Skole: Eiksmarka skole (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever):

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor får vi sanger på hjernen? Klasse: 6.trinn Skole: Eiksmarka (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever): 19 Dato: 29.04.2009 Side 1 Ansvarlig veileder: Andreas

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Hvorfor er noen mer kilne enn andre? Levert inn av 3A på Bekkestua Barneskole

Hvorfor er noen mer kilne enn andre? Levert inn av 3A på Bekkestua Barneskole Hvorfor er noen mer kilne enn andre? Levert inn av 3A på Bekkestua Barneskole Om oss Vi er klasse 3A på Bekkestua Barneskole. Vi elsker å forske, og har gledet oss til å få begynne med Nysgjerrigper helt

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker?

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c Eiksmarka skole Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c, Eiksmarka skole Deltagere: Wilhelm, Ivar, Oskar, Gustav, Andreas, Anders, Magnus, Kristian,

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor går folks personlige grenser?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor går folks personlige grenser? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvor går folks personlige grenser? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke 1. Dette lurer vi på Endelig var det tid for Nysgjerrigper! Vi begynte prosjektet med å lage en Nysgjerrigperpostkasse som vi kunne putte

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvorfor blir mange barn tiltrukket av godteri?

Hvorfor blir mange barn tiltrukket av godteri? Hvorfor blir mange barn tiltrukket av godteri? Innlevert av 7c ved Løkeberg skole (Bærum, Akershus) Årets nysgjerrigper 2011 Hei, vi er 7c på Løkeberg Skole. Vi har forsket på godteri, og har lært mye.

Detaljer

Lavrans 9 år og har Asperger

Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans har Aspergers syndrom. Det betyder at hans hjerne fungerer lidt anderledes. Han skal vide besked om ting på forhånd for ikke at blive stresset og irriteret. Målet for

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn?

Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn? Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn? Innlevert av 7B ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Berit Aspesletten Antall deltagere (elever):

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007.

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007. Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007 Side 1 Ansvarlig veileder: Line Holter Deltagere: Sharhzad

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor gråter vi? Klasse: 7. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 4 Dato: 29.04.2009 Side 1 Til å begynne med må vi si

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Er det sant at vi er like lange fra fingertupp til fingertupp som fra hode til føtter?

Er det sant at vi er like lange fra fingertupp til fingertupp som fra hode til føtter? Er det sant at vi er like lange fra fingertupp til fingertupp som fra hode til føtter? Nysgjerrigperkonkurransen 2019 2. klasse ved Hedemarken Friskole Forord Elevene i 2. klasse ved Hedemarken Friskole

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Det ytre øret Hammer Stigbøyle Buegangene Hørselsnerve Ambolt Sneglehuset ang Støy er skadelig

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Støy er skadelig for hørselen. Det er derfor blant andre bygg- og anleggsarbeidere bruker hørselsvern

Detaljer

LITT OM HVORFOR VI LURER

LITT OM HVORFOR VI LURER LITT OM HVORFOR VI LURER Mange på vår skole sier at de synes at skole er kjedelig. Vi ønsket å finne ut om det er sant eller om det bare er noe de sier. Vi lurte også på om det er forskjell mellom trinnene

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Dette lurer vi på Problemstilling - grenser Vi diskuterte og lagde problemstillinger som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Vi

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

Kan vi klare å få bedre resultat på nasjonal prøve i lesing hvis vi får bestemme hvordan den skal gjennomføres?

Kan vi klare å få bedre resultat på nasjonal prøve i lesing hvis vi får bestemme hvordan den skal gjennomføres? Kan vi klare å få bedre resultat på nasjonal prøve i lesing hvis vi får bestemme hvordan den skal gjennomføres? Innlevert av 5.klasse ved Neverdal skole (Meløy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor drømmer vi? Forskere: 6.trinn ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Fem elever

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hva skjer når vi forelsker oss? Klasse: 7B Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 24 Dato: 30.04.2007 Side 1 Ansvarlig veileder: Line

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk Nysgjerrigper 2012 Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk En kartlegging av hvilke kjerringråd som eksisterer og i hvilken grad disse rådene fungerer 5.trinn Spangereid skole Våren

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Hvordan lager vi det perfekte slimet? Anna Valand, Brita Valand og Beatrice Dversnes 6. klasse, Samfundet Skole Egersund

Hvordan lager vi det perfekte slimet? Anna Valand, Brita Valand og Beatrice Dversnes 6. klasse, Samfundet Skole Egersund Hvordan lager vi det perfekte slimet? Anna Valand, Brita Valand og Beatrice Dversnes 6. klasse, Samfundet Skole Egersund 1. Dette lurer vi på! Hvordan lager vi det perfekte slimet? Vi fikk beskjed om at

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer