Styret Helse Sør-Øst RHF 25. oktober 2012

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. oktober 2012 SAK NR IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at IKT-strategi og handlingsplan legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av IKT i Helse Sør-Øst. 2. Styret ber om at en kvalitetssikret og ressurssatt gjennomføringsplan utarbeides og forelegges styret. Hamar, 19. oktober 2012 Bente Mikkelsen administrerende direktør Side 1 av 11

2 1. Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjon Helse Sør-Øst RHF arbeider med rullering av strategisk plan for regionen. Denne skal behandles i styremøtet i november IKT-strategi og handlingsplan for Helse Sør-Øst bygger på de føringer og premisser som legges i plan for strategisk utvikling. Tiltakene i handlingsplanen er som en forutsetning bygget på rammene i økonomisk langtidsplan, sist behandlet i styret for Helse Sør-Øst i juni Administrerende direktør vil peke på at spesialisthelsetjenesten og sykehusene er blitt høyteknologiske virksomheter hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er blitt kritiske verktøy i pasientbehandlingen. IKTs rolle er å sikre at rett informasjon er tilgjengelig til rett tid, til rett person. Det innebærer å dele informasjon i og mellom foretakene i regionen, med foretak i andre regioner og med primærhelsetjenesten. Det er viktig å utnytte de mulighetene som IKT gir til å understøtte helsepersonellets beslutninger og arbeidsprosesser. Formålet med IKT-strategien er derfor å bidra til at helseforetakene i regionen skal: 1. Ivareta pasientsikkerheten 2. Øke kvaliteten i helsetjenestene 3. Effektivisere helsetjenestene 4. Bedre samhandlingen mellom alle parter som inngår i leveransen av helsetjenestene 5. I større grad møte samfunnets forventninger til bruk av IKT og muligheter for selvbetjening Helse Sør-Øst har gjennomgått en omfattende utvikling i bruken av IKT siden opprettelsen av helseregionene. Det meste av informasjonen i sykehusene er nå tilgjenglig på digitalt format, og det har blitt realisert betydelige forbedringer i helsetjenestene ved bruk av IKT. Likevel møter ikke Helse Sør-Øst forventningene til bruk av IKT i kjernevirksomheten. Det er manglende systemstøtte for å dele informasjon internt i foretakene og på tvers i foretaksgruppen, samt mot andre aktører og pasientene selv. Det er begrenset systemstøtte for definerte arbeidsprosesser og det er liten grad av beslutningsstøtte. IKT-infrastrukturen er mangfoldig og aldrende, og utgjør en stigende operasjonell risiko. De virksomhetsmessige konsekvensene av denne situasjonen er at IKT ikke understøtter pasientsikkerheten godt nok, og det er fortsatt et stort potensiale for ytterligere kvalitets- og effektivitetsforbedringer i kjernevirksomheten. Som eksempel nevnes det som konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst har påpekt i sin gjennomgang av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet. Sluttrapporten som ble behandlet i styret til Helse Sør-Øst RHF, 21. september 2012, slår fast at alle helseforetakene har mangler og svakheter som kan gi alvorlige følger for pasientene. Dette kan dreie seg om at de ikke får time i tide, at prøvesvar ikke blir fulgt opp, eller at de ikke blir kalt inn til kontroll. Svakheter i det pasientadministrative arbeidet er Side 2 av 11

3 ikke en ny situasjon og det er ikke mer utrygt å være pasient i dag enn det var før. Men det er et potensiale for å utnytte IKT-systemene bedre. Det er et betydelig gap mellom målsettingene for bruk av IKT og nåsituasjonen i Helse Sør-Øst. Derfor er det nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen og å legge grunnlaget for riktig og god bruk av IKT som kan bidra til å realisere ytterligere virksomhetsmessige nytteeffekter i helseforetakene. Helse Sør-Øst har derfor utarbeidet en IKT-strategi som tydelig fokuserer på å standardisere på felles regionale systemer og arbeidsmåter, samt å modernisere IKT-infrastrukturen. Det skal etableres seks tiltak for å realisere de regionale standardene innenfor følgende områder: 1. Klinisk dokumentasjon 2. Laboratoriesystemer 3. Radiologiløsninger 4. Digital samhandling 5. Virksomhetsstyring og økonomi 6. IKT-infrastruktur Tiltakene skal organiseres og gjennomføres som programmer i tråd med Helse Sør-Øst metode for prosjekt- og porteføljestyring. Administrerende direktør anbefaler en sterkere styring av IKT-utviklingen, ved at det etableres et fornyingsstyre. Dette skal ledes av administrerende direktør i Helse Sør-Øst eller den administrerende gir fullmakt til. Styret skal ha deltakelse fra helseforetakene, eksterne aktører, tillitsvalgte og andre relevante deltakere. Fornyingsstyret skal styre den regionale porteføljen, og skal ved administrerende direktør ha fullmakt til å prioritere programporteføljen innenfor de økonomiske rammer som er gitt av styret i Helse Sør-Øst. Fornyingsstyret skal prioritere rekkefølge og tidsplan for de enkelte programmene, og skal følge opp at programmene i sum realiserer målsettingene i strategien. I etterkant av styrebeslutning, skal mobilisering av tiltakene starte basert på den definerte modellen. Første steg i mobiliseringen er å etablere fornyingsstyret, som skal være operativt i løpet av høsten De første sakene til fornyingsstyret skal være å beslutte endelig rekkefølge og tidsplan for innføring av de regionale standardene. Frem til 1.kvartal 2013 skal det skje en mobilisering av IKT miljøet regionalt og i Sykehuspartner for å imøtekomme de krav og forventninger som strategi- og handlingsplanen forutsetter i forhold til roller, ansvar og oppgaver. Administrerende direktør vil komme tilbake til styret med en kvalitetssikret og ressurssatt gjennomføringsplan. Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring av strategi og handlingsplan. Denne konkluderer med at IKT-strategi og handlingsplan utgjør et viktig og verdifullt steg for Helse Sør-Øst på veien mot å nå foretaksgruppens overordnede målsettinger. Kvalitetssikrer påpeker at gjennomføringsmodellen er robust, og forankringen har vært bred og god. Side 3 av 11

4 Kvalitetssikrer peker på fem områder som krever særskilt fokus i mobiliseringsarbeidet: - Spissing og kvantifisering av effektmål knyttet til det enkelte program - Validering og ytterligere detaljering av innsats og kostnadsestimater til det enkelte program - Styrking av kompetansen, både i den regionale IKT-ledelsen, i Sykehuspartner og foretakenes bestillerkompetanse - Etablering av klar rapportering og oppfølging, for å sikre at målsettingene nås og effektmål blir realisert. - God implementering av den nye IKT-styringsmodellen. Kvalitetssikrers innpill forsterker at den foreslåtte strategi, handlingsplan og gjennomføringsmodell er fornuftig, og at hovedfokus fremover må være på tiltak som bidrar til å sikre gjennomføring av programmene og realisering av nytteeffekter i helseforetakene. Administrerende direktør inviterer styret til å slutte seg til IKT strategi og handlingsplan Gjennomføringen av strategien er en del av den samlede virksomhetsutviklingen i Helse Sør-Øst og vil skje gjennom bred medvirkning. Administrerende direktør vil komme tilbake til styret når det foreligger en konkretisert gjennomføringsplan. 2. Faktabeskrivelse 2.1 Hva saken gjelder Det vises til vedtak i Helse Sør-Øst styremøte 21. september 2012, sak , hvor styret tar til etterretning at administrerende direktør vil komme tilbake til styret med en egen sak om IKT-strategi og handlingsplan. 2.2 Handlingsalternativer og hovedpunkter Til tross for at det har vært en betydelig utvikling på IKT-området siden sykehusreformen i 2002, er situasjonen i foretaksgruppen ikke tilfredsstillende. Det er behov for å bedre understøtte de kliniske og administrative områdene, for å sikre at pasientsikkerheten blir ivaretatt, for å øke kvalitet og effektivitet i kjerneprosessene i helseforetakene, og for i større grad møte samfunnets forventninger til bruk av IKT. Foretaksgruppens bruk av IKT skal sikre at rett informasjon er tilgjengelig til rett tid, til rett person, slik at alle ansatte i helseforetakene kan utføre sine oppgaver effektivt og med høy kvalitet overfor pasientene. Både kliniske prosesser og prosesser for ledelse og administrasjon krever god, hurtig og sikker informasjonstilgang for å støtte analyse, beslutninger og praktisk arbeid. Dagens pasientforløp består som regel av helsetjenester fra flere virksomheter som til sammen dekker pasientens behov for behandling og pleie. IKT må understøtte samhandling mellom alle aktører i pasientforløpet og tilfredsstille pasienters og pårørendes økende forventninger til at oppdatert informasjon er tilgjengelig i digitale kanaler. Side 4 av 11

5 For å oppnå dette må dagens IKT-løsninger forenkles, standardiseres og moderniseres. Det må skapes et robust fundament som konkret betyr å etablere en felles IKT-infrastruktur, samt standardisere de sentrale IKT systemene på tvers av helseforetakene i regionen og så langt som mulig nasjonalt. Helse Sør-Øst RHF ser positivt på etablering av felles nasjonale systemer som «helsenorge.no» og «Nasjonal Kjernejournal». Helse Sør-Øst RHF har gitt sine innspill til stortingsmeldingen om ehelse, og støtter utviklingen av felles nasjonale systemer. Helse Sør-Øst RHF erkjenner samtidig at det fremdeles er en lav modenhet for et felles nasjonalt utviklingssamarbeide. På bakgrunn av dette er den regionale strategien innrettet på å skape et felles regionalt fundament, slik at informasjon enklere kan deles både innad i hvert helseforetak og i foretaksgruppen samlet. Dette fundamentet vil understøtte en målsetting i det lengre perspektiv, om å skape felles nasjonale løsninger. Med de valg som allerede er gjort i forhold til innføring av systemer, som for eksempel Dips som PAS/EPJ system i Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset Telemark HF, ref. sak , innføring av felles regionalt laboratoriesystem, ref. sak , og regional anskaffelse av felles Datavarehusløsning og Økonomi og logistikksystem, ref. sak , har regionen allerede startet på standardiseringen. Denne strategien er en tydelig fokusering og et klart veivalg. Strategien fokuserer på gjennomføring, strukturering og formalisering for å sikre at Helse Sør-Øst får et robust og moderne IKT fundament som understøtter virksomhetene. Handlingsplanen reflekterer innsatsen for å sikre vellykket innføring av de regionale standardene i foretaksgruppen. Gjennomføringen skal sikres ved å følge en modell som beskriver tydelige prinsipper og tiltak, som følger: Tydelighet i roller og ansvar Det skal etableres et fornyingsstyre. Fornyingsstyret skal utgjøre det regionale porteføljestyret, og skal ved administrerende direktør ha fullmakt til å prioritere programporteføljen innenfor de økonomiske rammer som er gitt av styret til Helse Sør- Øst. Fornyingsstyret skal prioritere rekkefølge og tidsplan for de enkelte programmene, og skal følge opp at programmene i sum realiserer målsettingene i strategien. Den regionale IKT-ledelsen, ved Teknologi og ehelse enheten i Helse Sør-Øst RHF, skal utgjøre fornyingsstyrets administrasjon. Oppgavene omfatter å forberede og følge opp saker for fornyingsstyret, og sikre at beslutninger i fornyingssstyret blir etterlevd i programmene. Det inkluderer å bistå programmene med metodikk og ekspertise til planlegging og estimering. Det inkluderer også å ha ansvar for risikostyring, oppfølging, kvalitetssikring og leverandørstyring, på tvers av hele porteføljen. Hvert program skal styres av et programstyre som har ansvar for at programmet leverer i henhold til vedtatte mandater. Sykehuspartner skal ha ansvar for å følge opp de behov for kapasitet og kompetanse som programmene har behov for. Helse Sør Øst skal også benytte eksterne leverandører mer aktivt, og kan velge å sette ute hele gjennomføringen av programmer/enkeltprosjekter, der hvor det er mest hensiktsmessig. Sykehuspartner skal da ha en rolle som mottaker av tekniske løsninger og sikre integrasjon mot eksisterende systemer. Side 5 av 11

6 Helseforetakene har følgende ansvar: o Planlegge og gjennomføre innføring av de regionale standardene i sin virksomhet o Utarbeide egne områdeplaner, som skal koordineres av Helse Sør-Øst RHF i forhold til den regionale programporteføljens prioriteringer, rekkefølge og tidsplaner o Etablere planer for, og gjennomføre realisering av nytteeffekter i kjernevirksometen o Planlegge og gjennomføre opplæring og kompetanseheving o Prioritere tid hos sin ledelse og frigjøre tid for klinisk og administrativt nøkkelpersonell. Nøkkelpersonellet skal aktivt delta i programmene, og ha ansvar for å identifisere behov og stille krav til de regionale standardene, utvikle behandlingslinjer (arbeidsprosesser) og utvikle og forberede sin organisasjon på å ta i bruk de nye standardene og realisere nytteffektene i etterkant av innføring. Sikre kompetanse og kapasitet til gjennomføring o Den regionale IKT-ledelsen Den regionale IKT-ledelsen, skal være fornyingsstyrets sekretariat. Det innebærer et behov for å styrke kompetansen knyttet til planlegging, estimering, risikostyring, oppfølging, kvalitetssikring og leverandørstyring. o Helseforetakene Helseforetakenes skal prioritere tid hos ledelse og nøkkelpersonell til å delta i programmene, og skal sikre at det samtidig er tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å ivareta de ordinære oppgavene. o Sykehuspartner Helse Sør-Øst RHF skal videreutvikle felles tjenesteleverandør, Sykehuspartner, slik at Sykehuspartner møter foretaksgruppens behov for kompetanse og kapasitet i de regionale programmene. Det skal tydelig defineres hvilke tjenester Sykehuspartner skal ha som sine fokusområder, og hvordan Sykehuspartner skal samarbeide med eksterne leverandører for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Strategisk bruk av leverandører o Bruk av eksterne leverandører der det er mest hensiktsmessig Enkeltprogrammer/prosjekter kan settes ut til eksterne leverandører med hovedansvar for leveransene gjennom tydelige kontrakter. Forvaltning og drift skal vurderes satt ut til eksterne leverandører der det er hensiktsmessig. o Proaktivt samarbeide med produktleverandører om utvikling av deres produkter og tjenester For å sikre en fremtidsrettet utvikling av de valgte regionale systemene, skal Helse Sør-Øst stille krav til og samarbeide med leverandørene om utvikling av deres produkter og tjenester slik at disse følger med i utviklingen av tilsvarende produkter og tjenester internasjonalt. Tydelige prinsipper for finansiering skal følges Helse Sør-Øst skal finansiere felles regionale investeringer og helseforetakene skal bære sine egne innføringskostnader. Som felles regionale investeringer regnes etablering av regionale IKT-systemer, etablering av felles informasjonsgrunnlag og utarbeidelse av standard arbeidsprosesser og prosedyrer, samt å utarbeide opplegg og materiell for felles Side 6 av 11

7 informasjon og opplæring. Som foretaksspesifikke kostnader regnes for eksempel kostnader knyttet til innføring i egen organisasjon og foretaksspesifikke tiltak godkjent av fornyingsstyret. For de regionale investeringene, er det spilt inn finansieringsbehov for planperioden basert på de foreliggende estimater. Beløpene er hensyntatt i økonomisk langtidsplan, sist behandlet i juni Ettersom planer og estimater blir ytterligere kvalitetssikret og presisjonen øker, kan det forekomme at det er behov for ytterligere finansiering utover de rammer som er lagt som budsjettmessige forutsetninger i økonomisk langtidsplan juni Som eksempel på dette nevnes IKT-kostnadene relatert til byggingen av nytt sykehus i Østfold. I slike tilfeller skal det vurderes omprioriteringer i investeringsporteføljen, eventuelt kan det bes om utvidede rammer i kommende rulleringer av økonomisk langtidsplan eller bes om særskilte midler til enkelte tiltak. Når det gis finansiering til et program, så skal det dekke gjennomføringen fra start til slutt, på tvers av budsjettår. Ved å følge den regionale metodikken for prosjekt- og porteføljestyring, vil programstyrene og fornyingsstyret ha god kontroll på faktisk og planlagt forbruk. Kontrollert, stegvis gjennomføring av det enkelte program Programmene skal systematisk anvende Helse Sør-Øst sin metodikk for program- /prosjekt- og porteføljestyring. Helse Sør-Øst skal stille krav om og følge opp at det utarbeides grundige planer og estimater. Det skal være klare kriterier for leveransekvalitet, tidsplaner, nytte- og kostnadsestimater, og det skal være egne beslutningspunkter for godkjenning av en fase og oppstart av neste, som definert i den regionale gjennomføringsmetodikken. Ekstern kvalitetssikring Det skal anvendes ekstern kvalitetssikring for å dobbeltsjekke kvalitet i planer, estimater og prosjektleveranser på definerte sjekkpunkter i henhold til den regionale metodikken. Fokus på standardisering, virksomhetsutvikling og gevinstrealisering Programmene skal etablere standard IKT-systemer og standard arbeidsmåter (arbeidsprosesser), slik at det realiseres nytteeffekter i helseforetakene. Det skal lages nullinjer for nytteparametrene som graden av realisering kan måles opp mot i etterkant av innføring. Det skal etableres regionale kompetansesentre, for å gjøre erfaringer og kunnskap repeterbare Som del av gjennomføring av de regionale programmene, skal det etableres regionale kompetansesentre innenfor de kliniske områdene. Kompetansesentrene skal bestå av klinisk- og IKT-personell fra helseforetakene. Disse skal bygge ekspertise på fag- og prosessutvikling ved bruk av IKT. Ekspertisen skal anvendes i utviklingen og innføringen av de regionale løsningene ved hvert enkelt helseforetak. I utviklingsfasen skal kompetansesentrene organiseres som del av programmene. Side 7 av 11

8 Det skal etableres «mottaksprogrammer», for å koordinere innføring av nye IKTstandarder på det enkelte helseforetak og for å sikre realisering av nytteeffekter i kjernevirksomheten til helseforetakene Hovedregelen er at et program har ansvaret for innføring av standard systemer på de enkelte helseforetak. For noen helseforetak, for eksempel Østfold, er det flere programmer som skal innføre standarder i parallell. Fordi det er avhengigheter mellom disse programmene inn mot det enkelte helseforetak, skal gjennomføringen koordineres slik at programmene i sum leverer det de skal til foretakene og at summen av nytteeffekter blir realisert. Dette skal løses ved å etablere «mottaksprogrammer». Eksakt hvilke koordineringsprogrammer som skal etableres, skal defineres av fornyingsstyret. Det er allerede etablert et koordineringsprogram for IKT-innføringen ved nytt østfoldsykehus, NØS Etterlevelse av disse prinsipper og tiltak gir trygghet for at regionen skal klare å lykkes med gjennomføringen. 3. Administrerende direktørs vurderinger 3.1 Risikovurderinger: etisk, faglige, økonomiske, omdømmemessige, juridiske m.v. Det er gjennomført en risikovurdering opp mot styringsmålene kostnad, tidsplan, effektrealisering og omdømme. Det er vurdert iboende risiko, nåværende risiko gitt allerede iverksatte tiltak, og fremtidig risiko gitt at planlagte tiltak blir gjennomført. Den følgende figuren illustrer hovedrisikoene. Starten på pilen angir nåværende risiko, mens pilspissen og tallet angir fremtidig risiko, gitt at de planlagte tiltak for å håndtere risikoene blir gjennomført. Figur 1.Risikovurdering. Pilenes start angir nåværende risiko. Pilenes slutt angit fremtidig risiko, forutsatt gjennomføring i henhold til planlagt strategi Side 8 av 11

9 De vesentligste risikoene og tiltakene for å håndtere dem er som følger: 1. Usikkerhet i planer og estimater til de enkelte programmer Noen av programmene er fortsatt i en tidlig fase hvor system og leverandør ikke er valgt enda. Derfor er det foreløpig begrenset presisjon i planer og estimater for disse og det er en risiko for utilstrekkelig finansiering når mer presise estimater foreligger. For å håndtere denne risikoen, skal alle planer og estimater grundig gjennomgås og kvalitetssikres i tråd med regionens metodikk. Fornyingsstyret skal gjøre den endelige prioriteringen av rekkefølge og tidsplaner for innføring av standardene fra de enkelte programmene. Ved behov for økt finansiering, skal dette spilles inn til neste revisjon av økonomisk langtidsplan. 2. Høy kompleksitet og stort omfang i den samlede gjennomføringen De enkelte programmene er omfattende, og det er en viss grad av avhengigheter mellom programmene. Dette stiller store krav til styring og koordinering av de enkelte program og på tvers av programmene. For å håndtere denne risikoen, skal avhengigheter utredes grundig under mobilisering av hele porteføljen og de enkelte programmer for å sikre riktige prioriteringer i forhold til rekkefølge. Fornyingsstyret skal styre hele porteføljen, både standardiseringsprogrammene og øvrige programmer. Den regionale foretaksledelsen skal være fornyingsstyrets administrasjon og følge opp programmene på en dag-til-dag basis på vegne av fornyingsstyret. De regionale planene skal koordineres med helseforetakenes områdeplaner. 3. Utilstrekkelig kompetanse og kapasitet Gjennomføring av programmene krever økt kompetanse og kapasitet, både i den regionale foretaksledelsen, i Sykehuspartner og i de enkelte helseforetak. Dette skal sikres gjennom ansettelser og innleie av bistand, samt strategisk bruk av leverandører som kan ta ansvar for større deler av leveransene. 4. Risiko for å ikke klare å realisere nytteeffekter i helseforetakene Det er krevende å realisere nytteeffekter i helseforetakenes kjernevirksomhet. For å sikre at dette blir gjort, skal realisering av nytteeffekter ha sterk fokus og støtte fra ledelsen og styret til Helse Sør-Øst RHF, blant annet gjennom beslutning av denne strategien. Helseforetakene skal tydelig definere hvem som har ansvar for å planlegge og realisere nytteeffekter i eget foretak. Den/de som er ansvarlige, skal sette av tid og fokusere på faktisk realisering av nytteeffekter. Det skal gjøres systematisk bruk av regionens prosjekt- og porteføljestyringsmetodikk og nøkkelpersoner i helseforetakene skal læres opp til å anvende metodikken for å sikre realisering av nytteeffekter. Side 9 av 11

10 5. Utilstrekkelig medvirkning fra klinikere og annet fagpersonell For å lykkes med standardiseringsprogrammene, er det kritisk med deltakelse fra de kliniske miljøene og fra øvrige fagmiljøer, slik at de nye systemene og arbeidsmåtene understøtte deres arbeide på en best mulig måte. Det betyr blant annet: - å stille funksjonelle krav til IKT-systemene og hvordan de skal understøtte de fremtidige arbeidsprosessene. - å planlegge og gjennomføre opplæring, slik at systemene blir utnyttet slik de er ment å bli det. For å sikre at dette blir gjort, skal programmene organiseres med deltakelse fra klinikere og annet fagpersonell både direkte i programmene, i referansegrupper og i egne kompetansesentre. Deltakelse skal støttes fra ledelsen i det enkelte foretak, og den regionale foretaksledelsen. Nøkkelpersonell skal fristilles til å delta i programmene, og deres linjeoppgaver skal dekkes av annet personell. Risikovurderingen konkluderer med at den fremtidige risiko er akseptabel, forutsatt gjennomføring av de beskrevne tiltak for å håndtere risikoene. Den eksterne kvalitetssikringsrapporten understøtter foreliggende IKT-strategi og handlingsplan. Kvalitetssikrer foreslår en raskere mobilisering for nettopp å adressere de risikoreduserende tiltakene, for å sikre at regionen skal lykkes med gjennomføring av programmene. 3.2 Forankring av saken Prosessen med å utvikle IKT-strategi og handlingsplan er gjennomført med deltakelse fra helseforetakene. Handlingsplanen har tatt hensyn til helseforetakenes foreløpige områdeplaner. Det er spilt inn finansieringsbehov til økonomisk langtidsplan, siste behandlet i styret for Helse Sør-Øst i juni En referansegruppe bestående av både klinisk og IKT-personell (fra både RHF, HF og SP) har bidratt med faglige innspill. Strategien er forankret i en rekke fora; ledergruppen i Helse Sør-Øst RHF, ledergruppene i alle helseforetak, økonomidirektørmøtet, fagdirektørmøtet, direktørmøtet, KTVer, brukerutvalget, SIKT, IKT-lederforum og i egne IKT-seminarer i november 2011, mars 2012 og juni 2012, hvor både administrerende direktører, IKT-ledere og nøkkelpersonell ved de enkelte helseforetakene har deltatt. Ekstern kvalitetssikrer er engasjert og har utarbeidet en kvalitetssikringsrapport.. Viktige innspill er innarbeidet i denne saken. Rapporten fra kvalitetssikrer er lagt ved saken. 3.3 Drøfting pro et contra Denne strategien søker å legge til rette for en tydelig fokusering og et klart veivalg. Det er administrerende direktørs vurdering at ved å følge denne strategien vil det legges til rette for at regionen bedre ivaretar pasientsikkerheten, øker kvaliteten og effektiviteten i kjerneprosessene i helseforetakene, og i større grad møter samfunnets forventninger til bruk av IKT. Administrerende direktørs fokus rettes derfor nå mot å sikre en vellykket gjennomføring. Det finnes flere alternative modeller for gjennomføring. Fordi de enkelte helseforetakene har ulike ståsteder i forhold til bruk av IKT, vil det være nødvendig med tiltak på flere områder samtidig. Foretaksgruppen er for stor, og utfordringene er for mange og presserende til at Side 10 av 11

11 regionen kan løse disse sekvensielt eller enkeltvis. Dette resulterer i de seks regionale standardiseringsprogrammene, som skal etablere og innføre de regionale standardene i parallell, samtidig som det også vil være andre prosjekter som pågår. Gjennomføringsstrategien definerer tydelige prinsipper og tiltak som skal følges. Fornyingsstyret får en svært viktig rolle i å sikre en vellykket gjennomføring. Leveraneskapasitet skal sikres gjennom at Sykehuspartner skal videreutvikles som en robust og foretrukken leverandør til foretaksgruppen, og eksterne leverandører kan benyttes for å sikre tilgangen på kapasitet og kompetanse til gjennomføring. Før oppstart skal alle planer og estimater raffineres og kvalitetssikres, og den endelige rekkefølge og tidsplan skal besluttes av fornyingsstyret. Ekstern kvalitetssikring skal bidra til å sikre kvaliteten i arbeidet. 3.4 Konklusjon Det er administrerende direktørs vurdering at prosessen med å utvikle IKT-strategi og handlingsplan har gitt et godt fundament og utgangspunkt for å sikre en god og styrt utvikling av regionens bruk av IKT. Strategien er en tydelig fokusering og et klart veivalg. Den fokuserer på gjennomføring, strukturering og formalisering for å sikre at Helse Sør-Øst får et robust og moderne IKT fundament som understøtter virksomhetene. Det vil være krevende for Helse Sør- Øst å gjennomføre de planlagte tiltakene, og gjennomføringen er forbundet med en viss risiko, men de prinsipper og tiltak som gjennomføringsstrategien definerer, gir trygghet for å lykkes. I sum vil denne IKT-strategien bidra til at helseforetakene i regionen vil: 1. Få bedre IKT-støtte i arbeidet med å ivareta pasientsikkerheten 2. Øke kvaliteten i helsetjenestene 3. Effektivisere helsetjenestene 4. Bedre samhandlingen mellom alle parter som inngår i leveransen av helsetjenestene 5. I større grad møte samfunnets forventninger til bruk av IKT og muligheter for selvbetjening Trykte vedlegg: IKT-Strategi og handlingsplan Ekstern kvalitetssikringsrapport Utrykte vedlegg: Ingen Side 11 av 11