Rapport fra ekstern skolevurdering. Røvær skole, Haugesund kommune mars 2011

Transkript

1 Rapport fra ekstern skolevurdering Røvær skole, Haugesund kommune mars 2011

2 Forord Rammen for det kommunale systemet for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven 2-1 og 2-2. Systemet for skolevurdering skal være et redskap som skoleeier og skolen opplever som nyttig i det å utvikle skolen. Skoleeier er oppdragsgiver for vurderingsoppdraget. Skoleeier har valgt Tilpasset opplæring som område for ekstern vurdering i vurderingsperioden Det valgte området har betydning for elevenes læring og læringsutbytte og omfatter skolen som organisasjon. Ekstern skolevurdering bygger på -hovedområdet TPO og Kjennetegn på god praksis -analyse av dokumentasjon, observasjon og intervju -rapport og tilbakemelding -oppfølging Mål med vurderingsarbeidet er - å gi et bilde av elevenes læring - å gi hjelp i vurderings- og utviklingsarbeidet og stimulere til videre utvikling i skolen - å kunne dokumentere kvalitet i skolen Mars 2011 Side 2 av 11

3 I. Fakta om skolen Skole: Røvær skole Rektor: Marit Færevåg Skoletype: Fådelt, 1 10 skole Antall lærere: 6 (heltid og deltid) Antall elever og klasser: 16 elever fordelt på 3 hovedsteg Dato for vurdering: mars 2011 II. Deltakere i vurderingsarbeidet Dette punktet endres. Skolevurderere: Eli Krokedal Anne Sveen Vaaga Trine Halvorsen Stilling og kommune: Pedagogisk fagleiar, skolekontoret, Tysvær Inspektør, Brakahaug skole, Haugesund Inspektør, Breidablik læringssenter, Haugesund Informanter som er brukt i vurderingsarbeidet: Elever, foresatte, lærere, og skoleledelsen ved Røvær skole. III. Grunnlag for vurdering Skolevurderingen har følgende hovedområder innenfor Tilpasset opplæring: Læring og læringsmiljø Planlegging og vurdering for læring Skolen som lærende organisasjon For hvert hovedområde er det utarbeidet kjennetegntegn på god praksis. Kjennetegnene er utformet som påstander og uttrykker aksepterte og forskningsbaserte standarder for god praksis innen Tilpasset opplæring. Mars 2011 Side 3 av 11

4 IV. Kjennetegn på god praksis Læring og læringsmiljø Elevene er engasjerte og deltar i læringsprosessen Elevene bruker læringsstrategier for å organisere egen læring Elevene samarbeider for å fremme læring og utvikling Undervisningen er variert og elevene bruker ulike hjelpemidler og læringsarenaer Lærer er faglig trygg og formidler lærerstoffet på en engasjerende måte Lærer har høye forventninger til elevene Lærer kjenner den enkelte elevs behov og gir utfordringer som elevene kan strekke seg etter Det er kultur for å ha faglige ambisjoner i klassen Lærer og foresatte samarbeider om å tilrettelegge elevens læring og utvikling Lærer er en tydelig leder Lærer er en god rollemodell for elevene Planlegging og vurdering for læring Læringsarbeidet er godt planlagt og gjennomført Elevene arbeider etter tydelige læringsmål. De vet hva de skal lære og hvorfor Det er god sammenheng mellom læringsmål og læringsaktivitet Læringsøktene har god oppstart, gjennomføring og oppsummering Elevene vet hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Lærer gir læringsstøttende fremovermeldinger Elevene deltar i vurdering av eget arbeid og faglig utvikling Lærer støtter og oppmuntrer elevene underveis i læringsløpet Skolen som lærende organisasjon Skolen har en felles forståelse av tilpasset opplæring Skolens ledelse har fokus på læring Skolen bruker resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver for å heve elevenes læringsutbytte Lærerne har mulighet til å lære, reflektere, samarbeide og dele gode erfaringer Lærer holder seg faglig oppdatert Skoleledelsen legger til rette for faglig utvikling Skoleledelsen har oversikt over lærernes kompetanse og bruker denne på en bevisst måte Lærerne er lojale til skolens vedtatte planer Skolen har rutiner for og gjennomfører utviklingssamtale og trekantsamtale Mars 2011 Side 4 av 11

5 V. Metode og verktøy Dette punktet endres ikke. I vurderingsoppdraget er følgende metoder og verktøy benyttet: analyse av innsendte dokumenter, samt egenvurderingen og rektors analyse av denne teorier, lover og forskrifter kjennetegn på god praksis intervjuer med lærere, elever, foresatte og skoleledelse (spesifiser antall) observasjon av undervisningen (spesifiser antall klasser) Vurdererne har på forhånd utarbeidet ulike intervjuguider til støtte i samtaler med nevnte grupper. Dokumentasjon (intervjuer, notater, ukeplaner m.m.) som er brukt i vurderingsarbeidet sees på som interne arbeidsdokumenter og vil bli makulerte. Mars 2011 Side 5 av 11

6 VI. Oppsummering/konklusjon Elevene ved Røvær skole sier de trives godt og er inkludert i et faglig og sosialt læringsmiljø. Lærerne har blikk for den enkelte elev og undervisningen tilpasses i stor grad forutsetninger, alder og nivå. Det er godt samspill mellom lærere og elever, og lærerne viser faglig kompetanse og engasjement i undervisningen. Skolen har utarbeidet felles standarder for forventet elevatferd, som etterleves i praksis. Undervisningen ledes av tydelige lærere og læringsøktene preges av ro og struktur. Dette er en grunnleggende forutsetning for læring. Skolen har engasjert seg i internasjonale prosjekter. Dette gir elevene mulighet til å se lokalsamfunnet i et globalt perspektiv og kan bidra til at elevene utvikler et kulturelt og språklig mangfold. En av skolens satsningsområder har vært å implementere læringsstrategier som nyttige verktøy for elevene til å mestre egen læring. Denne satsningen gjenspeiles i elevenes læringsprosesser, der elevene bruker læringsstrategier for å organisere egen læring. Vi mener dette er en styrke for elevene på Røvær skole. Skolens intensjon er å undervise i tråd med teorien om mange intelligenser (MI), blant annet ved valg av formidlingsmåter og aktiviteter. De ansatte har kunnskap om og er bevisste på at barn lærer på ulike måter. Undervisningen preges imidlertid i for liten grad av variasjon og tilrettelegging til å oppfylle prinsippene i denne teorien. Skolen driver målrettet undervisning, elevene vet hva de skal lære og utfordres i læringsarbeidet. Elevene får tett og kontinuerlig oppfølging og veiledning av lærerne. Skolen er på god vei til å utvikle et felles vurderingssystem. Elevenes deltakelse i vurderingen av eget arbeid er imidlertid et utviklingsområde, som må implementeres i skolen for å ivareta alle kravene i vurderingsforskriften. Skolens størrelse er både en styrke og en utfordring. Røvær skole er oversiktlig og det er tett kontakt mellom ansatte og mellom ansatte og rektor. Mulighet for faglig fellesskap og utvikling er begrenset på Røvær skole, og en fare kan være at de ansatte ikke blir utfordret gjennom samarbeid i samme grad som på større skoler. Røvær skole har en tydelig skoleledelse som staker ut kurs, gir retning og følger opp. Skoleledelsens engasjement er svært viktig i et skoleutviklingsperspektiv. Vi ser rektors rolle som sentral i det å legge til rette for gode praksisfellesskap for å skape engasjement og utvikling, både på egen skole og i samarbeid med andre skoler i kommunen. Mars 2011 Side 6 av 11

7 VII. Funn Vår videre analyse bygger på funn gjort gjennom observasjoner og intervjuer. Dette er sammenholdt med kjennetegn på god praksis og skolens dokumentasjon. Egenvurderingen er en del av skolens interne vurdering. Læring og læringsmiljø klasseledelse Klasseledelse og rollemodell Vi har sett tydelige voksne som har innarbeidet felles standarder på forventet adferd, som etterleves i praksis. Læringsøktene preges gjennomgående av ro, gjensidig respekt og gode strukturer. Dette bekreftes av elevene. I lærerintervju kom det fram at det å utvikle felles rutiner som å rekke opp hånden, vente på tur, være høflige mot hverandre, er vektlagt ved skolen, og tas jevnlig opp i personalet. Felles regler og rutiner er viktige element i det å skape god klasseledelse. En utfordring ved å bruke felles regler er å ivareta individuelle tilpasninger i dette regelsettet. læreprosess og elevengasjement I følge Nordahl (2010) handler god undervisning om mangfold og variasjon i metodevalg og godt samspill mellom lærer og elev. Ved Røvær skole er lærerne godt forberedt til undervisningen og viser engasjement i formidlingen av fagstoffet. I våre observasjoner har vi sett eksempler på varierte presentasjonsformer og metodevalg. Vi har også sett læringsøkter preget av muntlig formidling, der elevene i for liten grad ble invitert til å være aktive i læringsprosessen. Undervisningen bør i større grad ta utgangspunkt i den enkelte elevs tenkning, utfordre dem, og lærerne må gi dem presise tilbakemeldinger. lærings strategier / MI Skolen har i tråd med Kunnskapsløftet implementert læringsstrategier for at elevene skal kunne organisere og regulere egen læring, anvende tid effektivt og løse problemer. Videre er læringsstrategier et nyttig verktøy for elevene til å planlegge, gjennomføre og evaluere egen læring. Observasjoner, elevintervju og intervju med foresatte bekrefter at elevene bruker læringsstrategier som en integrert del i egen kunnskapstilegnelse. Røvær skole har tatt mål av seg til å være en MI skole og illustrasjoner i klasserom og planverk viser dette. I intervju med rektor begrunner hun at MI er valgt for å skape variasjonsbredde i undervisningen og gi elevene mulighet til å utnytte sitt potensiale best mulig. I observasjoner så vi eksempler på at undervisningen var innrettet med tanke på at elevene lærer på ulike måter, men dette kan ikke sies å være et gjennomgående funn. Det er et tankekors at skolens profilering som MI skole i liten grad avspeiles i undervisningen, særlig med tanke på at variasjon er begrunnelse for dette valget. differensiering Differensiering handler om å tilpasse lærestoffet når det gjelder variabler som lærestoffets art, vanskegrad, tempo, mengde og progresjon. Elevgruppene ved Røvær skole er aldersblandet. Dette stiller krav til at differensiering som metode ivaretar alle nevnte variabler. Ved Røvær skole rulleres noen fagplaner over flere trinn, i andre fag følger lærestoffet årstrinnene. Vi har sett at lærerne gjennomgående praktiserer differensiert undervisning både innenfor vanskegrad, Mars 2011 Side 7 av 11

8 mengde, tempo og progresjon. Undervisningen i gruppene tilpasses i stor grad hver enkelt elev. faglige ambisjoner, forventninger En fare ved små grupper er at lærerne er tett på og at elevene ikke utfordres i stor nok grad til å løse oppgaver på egen hånd. Imidlertid er dette et tveegget sverd. Små grupper gir også unike muligheter for tett oppfølging og faglig veiledning til den enkelte. Rektor sier at dette er noe skolens ansatte har kontinuerlig fokus på. I elevintervju sier elevene at de oppfordres til å finne løsninger før de kan be om faglig støtte. Elevene sier videre at de får faglige utfordringer de må strekke seg etter, noe de uttrykker er en styrke ved skolen. Foreldrene bekrefter at skolen har slike forventninger til elevene. Et eksempel foresatte trekker fram er at elevene ofte må presentere fagstoff for større og mindre forsamlinger. Dette mener de gir elevene ferdigheter de har glede av i det videre utdanningsløpet. Vi mener skolen har funnet en god balanse mellom å utnytte handlingsrommet for å gi individuell hjelp, og samtidig utvikle elevenes evne til selvstendig arbeid. hjelpemiddel og læringsarenaer Lars Erling Dahle (2010) understreker at teori og praksis må være mer sammenvevd for å ruste elevene til å møte morgendagens samfunn. Ved Røvær skole gjenspeiles dette gjennom entreprenørskap som knytter teori og praksis sammen. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet er det etablert to elevbedrifter med varierte oppgaver og aktiviteter. Elevene på ungdomstrinnet uttrykker at de setter pris på praktiske aktiviteter for å skape variasjon i undervisningen. De yngste elevene har en utedag i uken som de selv definerer som turdag. Gjennom intervjuene har vi ikke nok grunnlag for å vurdere læringsverdien av turdagen, men understreker at et generelt prinsipp også her er å knytte teori og praksis sammen. I følge Hatties (2008) forskning er anvendelse av Piagets sine stadieprinsipper et av de viktigste redskapene i undervisningen. Det vil si at læreren må vite hvordan elevene tenker, og velge oppgaver og materiell som utfordrer hver enkel elev på deres nivå. Klasserommene ved Røvær skole er gjennomgående dekorert med læringsstøttende materiell og det er god tilgang på konkreter. Vi så imidlertid liten bruk av tilgjengelig konkretiserings- og læringsstøttende materiell i undervisningen. Planlegging og vurdering for læring innramming av læringsøkten Et gjennomgående trekk i våre observasjoner er målsatte læringsøkter. Målene gis muntlig og/eller skriftlig, og de er konkrete og målbare. Elevene sier at dette er en praksis som startet opp dette skoleåret og er felles for hele skolen. I tillegg til målsatte timer har elevene noen målplaner og målsatte lekseplaner. Elevene uttrykker at dette er et nyttig verktøy for å vite hva som forventes av dem. Skolen har i noen grad knyttet kriterier til målene. Vurderingsforskriftens krav er at eleven skal kjenne målene i fagene og vite hva som skal til for å nå dem. Vi ser gjennomgående god sammenheng mellom mål og aktivitet. Aktivitetene var i overkant lærerstyrte, der elevene i for liten grad ble invitert til å delta i læringsdialoger. Lærerne begrunner dette med at elevene til tider kan være passive og vanskelige å engasjere. Dette kan være en forklaring på våre observasjoner. Vi understreker likevel betydningen av læreren og lærerens interaksjon med elevene for elevenes læring. Lærere må uansett undervise de elevene han har foran seg og tilstrebe en dialogorientert tilnærming til lærestoffet. Mars 2011 Side 8 av 11

9 Vi har også observert gode oppsummeringer med fokus på måloppnåelse hva har vi lært? Oppsummeringer bidrar til å knytte mål og aktivitet sammen og læringsøktens intensjoner blir klarere for elevene. Underveisvurdering Underveisvurdering handler i stor grad om å løfte elevene faglig ved å gi presise tilbakemeldinger på utført arbeid og gi retning for videre arbeid, (feedback and feed forward). Tilbakemelding og framovermelding er en betydningsfull faktor for å fremme elevenes læring, (Nordahl 2010). De små elevgruppene ved Røvær skole gir lærerne unike muligheter for tett og kontinuerlig oppfølging og veiledning i læringsarbeidet. Dette så vi ble gjort i praksis. For at underveisvurdering skal ha god effekt på elevenes læring, må den være presis og fortelle eleven hva eleven skal gjøre for å bli bedre. I framlagte eksempler på skriftlig vurdering var disse i for stor grad upresise tilbakemeldinger og i mindre grad framoverrettet. Betydningen av elevenes deltagelse i vurdering av eget arbeid, forstått som å bedømme egne prestasjoner, har i for stor grad vært undervurdert i norsk skole. Vurderingsforskriften lovfester elevens rett til å være aktiv i planlegging, gjennomføring og evaluering av eget læringsarbeid. Elevene på Røvær skole sier at de ved muntlige framføringer i stor grad gis muligheter til å planlegge og velge arbeidsmetoder. Her får de også vurdere resultatet på bakgrunn av gitte kriterier. Elevdeltagelse innen vurdering er i for liten grad gjennomført i annet arbeid på skolen. På spørsmål om elevene inviteres til å vurdere hverandres arbeid, sier elevene at dette gjøres i liten grad. Et viktig aspekt ved at elevene vurderer hverandre er i følge Lars Erik Dahle (2010) at motivasjonen deres øker når det gjelder å være opptatt av sitt eget arbeid. Dette potensialet er for et lite utnyttet ved Røvær skole. Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon er en organisasjon som tilrettelegger for læring for alle sine medlemmer, og som kontinuerlig utvikler seg selv.(peter Senge 1990). ledelsens fokus på læring Framlagt dokumentasjon og rektors analyse av egenvurderingen viser at det er utviklet gode systemer med fokus på kvalitetsutvikling og oppfølging av elevene. Rektor ved Røvær skole er godt orientert om hva som virker i skolen for å øke elevenes læringsutbytte og er en pådriver for å implementere dette i skolens praksis. I den grad ledelse ved skoler har direkte betydning for elevenes læringsutbytte, er rektors ledelsespraksis en styrke i denne sammenheng. Lærerne sier de har en tydelig rektor som staker ut kurs og gir retning og som samtidig ivaretar den enkelte medarbeider. Foresatte framhever rektors evne til å ta utfordringer og gjøre personalet sitt kompetente til å møte disse. Videre pekte foresatte på at rektor er grundig i sine tilbakemeldinger. Rektor skaffer seg oversikt over praksis gjennom samtaler med personalet, gjennom nærhet til undervisningen og lav terskel for kontakt. Rektor sier imidlertid at hun har planer om et mer regelmessig oppfølgingssystem av undervisningen for å sikre seg enda mer dybdekunnskap om praksisfeltet. Vi mener dette er viktig for å kunne lede og veilede et praksisfellesskap. En fare ved skoler i småsamfunn er at de kan bli lukkede og avskjermet for impulser utenfra. Rektor ved Røvær skole er meget bevisst på dette og sier at det Mars 2011 Side 9 av 11

10 er en viktig begrunnelse for skolens satsning på internasjonale prosjekter. Dette vil bidra til å øke elevenes forståelse av Røvær i et globalt perspektiv og være døråpner for å utvikle et kulturelt og språklig mangfold. Foresatte berømmer det internasjonale arbeidet skolen er med på. Svar fra elevene tyder på at de ikke helt klarer å se sammenheng mellom egen læring og internasjonalisering. I lærerintervju framkommer det at det er vanskelig å evaluere og måle elevenes læringsutbytte, men deltakelsen i prosjektene knyttes til elevmotivasjon. erfaringsdeling, refleksjon og læring Rektors rolle som pådriver for erfaringsdeling, refleksjon og læring blir ekstra viktig sett i lys av skolens størrelse. Det er lagt til rette for å utvikle skolen som lærende organisasjon gjennom faste strukturer som personal- og trinnmøter. Gjennom denne strukturen sikres samarbeid innad og på tvers av team. Utfordringen i et lite kollegium er å sikre et faglig mangfold og å få impulser for å speile egen praksis. Lærerne ser denne utfordringen og ønsker et utvidet faglig samarbeid med skoler i kommunen. Nettverksarbeidet innen vurdering opplevde de stort sett positivt og ønsket mer av denne typen samarbeid. kartlegging Skolen har innarbeidet et godt kartleggingssystem til bruk for å analysere og følge opp resultater av både lokale kartlegginger og nasjonale prøver. Skolens leseveileder har ansvar for systemet og veilede lærere i forhold til oppfølging. I intervju sa lærere at de kunne bli bedre med tanke på tolkning av resultater og målrettede tiltak. Dette bekreftes i rektors rapport av egenvurdering og intervju. Mars 2011 Side 10 av 11

11 VIII. Råd om veien videre Vi vil her peke på områder hvor vi mener skolen har utviklingspotensial. Det er imidlertid skolens oppgave å foreta prioriteringer og gjøre valg i forhold til videre utviklingsarbeid. I rapportens del VII vil en kunne finne andre utviklingsområder/ utfordringer som kan være viktige. Vi vil gi Røvær skole følgende råd: Planlegge for mer variasjon i tråd med teorien om de mange intelligenser (MI) Undervisningen bør i større grad tilrettelegges med tanke på variasjon og mangfold. Læreren må balansere mellom det å være formidler og veileder, hjelpe elevene til å se ting i sammenheng, utfordre elevene, vekke nysgjerrighet, fortelle og inspirere. Røvær skole bør i enda større grad visualisere og levendegjøre lærestoffet utfra barnets modning, alder og preferanser. Dette kan bidra til å utvikle mer aktive og selvstendige elever som tar bevisste valg for å fremme egen læring i samspill med andre. Øke elevenes engasjement og deltakelse i vurderingsarbeidet Med utgangspunkt i betydningen av elevenes deltakelse i vurderingsarbeidet, bør skolen i større grad tilrettelegge for egenvurdering. Vi oppfordrer skolen til å overføre de gode erfaringene fra muntlige framføringer til andre aktiviteter og arbeidsoppgaver. Legge til rette for faglig utvikling i større fora I små kollegier er det vanskelig å få til en bred faglig arena for impulser og motivasjon for ny læring. Leders oppgave i denne sammenheng er å se hvilke muligheter skolen har for å knytte seg til et større fora for faglig utvikling, samtidig som kompetansen i det lille praksisfellesskapet utnyttes. Dette må være kontekstuelt og organisert fra ledelsens side. Støtten fra ledelsen er avgjørende for at praksisfellesskapet skal få til et utviklende samarbeid. Haugesund 25.mars 2011 Eli Krokedal Anne Sveen Vaaga Trine Halvorsen Mars 2011 Side 11 av 11