NR 2 SEPTEMBER 2008 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT. Byggekostnader. Produktdokumentasjon. ByggSøk. Byggesak. Sentral godkjenning

Transkript

1 NR 2 SEPTEMBER 2008 N Y T T STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggekostnader Produktdokumentasjon ByggSøk Byggesak Sentral godkjenning

2 B E N Y T T 2 / R E D A K S J O N E L T I n n h o l d Leder 2 Hvorfor går byggekostnadene i været? 3 Manglande innsending av kontrollerklæring - Kommunens rolle 5 Fareområder: Når byggearbeidene kan føre til fare 6 Sentral godkjenning: Oppfølging av store foretak innen prosjektering 7 ByggSøk - Hvordan kommer vi i gang 8 ByggSøk - økt bruk og ny utvikling 10 ByggSøk overtar for papirblankettene 12 Normalreglement for sanitæranlegg 13 Produktdokumentasjon av byggevarer i kontakt med drikkevann 14 BENYTT 2/2008 HO-1002/2008 ISSN STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Møllergt 16 Postboks 8742 Youngstorget 0028 Oslo Telefon Telefaks epost: be@be.no internett: Redaksjonskomité: Bjørn R. Fyen (redaktør) og Gustav Pillgram Larsen Foto: Gustav Pillgram Larsen Redaksjonen avsluttet: 7. september 2008 Layout: Statens bygningstekniske etat Trykk: Krona Trykk, Moss Statens bygningstekniske etat har bare et mindre restopplag av dette nummer av BENYTT Ettertrykk og gjengivelse av artikler fra BENYTT er tillatt under forutsetning av kildeangivelse Statens bygningstekniske etat er en etat under Kommunal- og regionaldepartementet Så fjæra fyker! Det er det nærmeste uttrykket jeg kommer på når jeg skal beskrive arbeidet med forskrifter til den nye plan- og bygningsloven. Som kjent vedtok Stortinget ny plandel av loven før sommeren. Forslag til ny byggesaksdel er i Stortinget og behandles i løpet av noen måneder. Før jul vil vi nok se de to delene flettet sammen til én lov i gyldig stand. Og mens det skjer, er det full fart i arbeidet med nye forskrifter. Det gjelder alle de tre store forskriftene, SAK, GOF og TEK. Det gjelder også helt nye regler som konsekvens av den nye loven. Krav om universell utforming kommer til å lovfestes. Og de kravene skal etterleves, også av de som har slusket seg unna dagens regler om tilgjengelighet. Om redskapen holder, vil forslag til de tre nye forskriftene komme på høring rundt årsskiftet. Departementene sier at ikrafttreden skal være 1. juli neste år. Noen legger til: tidligst. Tiden er knapp. Tiden er så knapp at vi må si nei til folk som vil ha foredrag om de nye reglene. Når kollegene i departementet og hos oss jobber så halefjæra fyker, da er det ikke tid til foredrag og kurs om det som ikke er ferdiglaget ennå. Prosjektlederen, avdelingsdirektør Ole Molnes, i Kommunaldepartementet og hans utall av prosjekt- og arbeidsgrupper bør nå få arbeidsro. Ellers blir det neppe noe resultat. Selv om mange jobber, er vi ikke så mange likevel. Men de nye reglene vil hjelpe, ramme, støtte og berøre mange. For noen år siden tok jeg opp papirkravene til søknad om byggetillatelse i et innlegg her i Benytt. Kravet er, og var, at søknaden skal være skriftlig og gi de opplysninger som er nødvendige. Det er ikke krav om bruk av noen spesiell blankett. Da ble jeg skutt ned med flammer av sint byggesaksbehandler som ville ha blankettene sine og bare de. Jeg måtte da forstå at jeg ødela for kommunene når jeg ikke fremmet en spesiell blankett. Nå har jeg fått epost fra samme person, men denne gangen med ønske om at jeg presiserer at det ikke er krav om at noen spesiell blankett skal brukes. Særlig er jeg bedt om å fastslå at utskrifter fra ByggSøk er bra nok. Og det gjør jeg gjerne. Så lenge opplysningene gis skriftlig og søknaden omfatter alle nødvendige opplysninger er det bra nok. Og skal du forsikre deg om at alt er på plass, er faktisk ByggSøk det beste verktøyet på markedet. Og så er det gratis, gratis, gratis. Men det erstatter nok ikke bruk av hodet. På ingen måte. Av praktiske grunner har vi trappet ned eksponering av databildet av papirblankettene fra nettsidene våre. Blankettene var ikke våre. De fantes ikke på nynorsk. De var ikke alltid ajour. Vi satser heller på ByggSøk. Der har vi bedre kontroll. ByggSøk er på begge målføra. Og ByggSøk inneholder en sjekk av at søknaden er komplett. For den som trenger å sende opplysninger på papir, kan ByggSøk godt brukes. Print og send. I kommuner og prosjekter der elektroniske løsninger passer er beskjeden: Trykk «Send». Men noen av de gamle papirgreiene vil fortsatt ligge «og vaske» på sidene våre, men de holdes ikke vedlike. Og når nye regler trer ikraft, da er det ByggSøk som er ajour hos oss. 2

3 B E N Y T T 2 / B Y G G E K O S T N A D E R Hvorfor går byggekostnadene i været? av Søren Tybring Haug Vi har vært vitner til en tilnærmet eksplosjon i byggekostnadene de siste årene. Gjennom deltagelse i Byggekostnadsprogrammet bidrar Statens bygningstekniske etat til å fremme gode prosjekter som kan bidra til teknologiske løsninger som reduserer byggekostnadene og byggskadeomfanget. I denne artikkelen setter vi fokus på hvilke kostnadsarter som er de mest drivende og hva som kan gjøres for å redusere eller senke kostnadene. Tar vi utgangspunkt i de makroøkonomiske årsakene til stigningen i byggekostnadene, er dette forhold som er utenfor vår kontroll. Her finner vi renten som en viktig driver av verdensøkonomien. Vi så for noen år tilbake hvordan den amerikanske sentralbanken startet sin suksessive rentereduksjon og satt igang en motkonjunktur som drev opp aktiviteten i det amerikanske næringslivet hvor boligbyggingen også spiller en viktig rolle. Etter at rentebunnen vendte, har vi smertelig fått erfare hvordan bankene i USA og andre deler av verden sliter med råtne lån eller subprime lån som også europeiske banker har hengt seg på. Med dette I bakhodet, ser vi også at det ikke er rentenivået som har presset byggekostnadene opp i perioden, men heller forhold relatert til knapphet, stor etterspørsel og spekulativ utbygging. Lave renter øker naturlig etterspørselen etter lån og mange håpet på en langvarig oppgangsperiode med lav inflasjon og lave renter samtidig med en vedvarende høy inntektsøkning og lav arbeidsledighet. Mange banker og finansinstitusjoner ble i USA overmodige i sine kredittvurderinger av kundene slik vi så det i Norge forrige gang vi hadde et opphetet boligmarked. Lave renter i de viktigste markedene verden overførte til en betydelig økonomisk oppblomstring i mange land som igjen ledet til et press på byggemarkedet og trakk opp kostnadene. En annen viktig makroøkonomisk årsak til kostnadsstigningen er den sterke økonomiske oppgangen i Kina som drev opp prisene på råvarer av mange slag, ikke minst stål og metaller, olje samt kapitalvarer i form av produksjonsutstyr. Samtidig har Kina overrislet de store markedene med billige innsats- og forbruksvarer som har økt gjennomsnitts- borgerensog næringslivets kjøpekraft over store deler av verden. Vi kan også registrere at den kraftige økningen i oljeprisen ikke har hatt like stor betydning for prisutviklingen på verdensmarkedet som tidligere da vi snakket om oljekrise. Kan vi se en sammenheng her? I det norske markedet er mye husholdningenes kapital pløyet inn i fast eiendom som over tid viser seg å være husholdningenes sikreste investering. Det har også vært en gullalder for bilimportørene. Dette er igjen en indikator på forbrukernes tillit til markedet, som selv om det er noen faresignaler rundt årsskiftet, fortatt greier å betjene de høye låneopptakene. Den oppgangsbølgen vi er inne i, tok fart i 2003 og varer fortsatt selv om vi ser tegn til et tregere boligmarked. Igjen må vi se til verdens største økonomi - USA - som sliter i kredittmarkedet for bolig og viser tegn til et svakere arbeidsmarked. Kina fortsetter sin økonomiske utvikling og øker sin innsats i mange land på jakt etter teknologi (ref. oppkjøp av Roverfabrikken i England) og i Afrika på leting etter nye råvareleveranser. Hva påvirker kostnadsbildet i Norge? Det er ovenfor påvist at det er en klar sammenheng mellom høykonjunkturen i store deler av verden og det som skjer hos oss. Alle de store økonomiene etterspør byggevarer. Den høye oljeprisen har heller ikke slått dramatisk ut for Norge men har derimot bidratt til en betydelig inntektsøkning for landet, næringslivet og forbrukerne. Baksiden er kostnadsøkningen ved drift av anleggsmaskiner, biler samt fyringsutgifter. En sterk etterspørsel etter næringseien- 3

4 B E N Y T T 2 / B Y G G E K O S T N A D E R dom, boliger og offentlige bygg bidrar til et prispress i markedet. Det er på en måte uheldig at det offentlige kaster seg på investeringsbølgen når kostnadene er høyest istedenfor å ta motkonjunkturgrep. Politisk drevet etterspørsel som vi ser i barnehageutbyggingen, skolefornyelser og de store sykehusutbyggingene er typiske eksempler på et offentlig etterspørselspress etter et knapphetsgoder som arbeidskraft, varer og kapital. Mangel på arbeidskraft presser lønningene i været selv om import av rimelig arbeidskraft fra det tidligere Øst-Europa til en viss grad demper effekten. Samtidig har vi sett at denne arbeidskraften har tatt over mye av byggearbeidet hos private og på den måten frigitt mer profesjonell arbeidskraft til andre oppgaver. Selv om stigningen i lønninger dempes noe, har vi fått andre kostnadselementer i form av økte administrasjonskostnader og økt opplæringsbehov. Manglende språkferdigheter, kunnskaper om metoder, standarder og materialer hos våre nye hjelpere antas å gi redusert fremdrift og mye plunder og heft. Det antas også at byggskadeomfanget øker pga. tidspress og manglende kompetanse. Alt for mange arbeidsoperasjoner må gjøres om igjen, noe vi ser fra tid til annen i forbindelse med bygging og rehabilitering av baderom utført av ufaglært arbeidskraft. Det er viktig at vi får bedre kontrollregimer og at faglig kompetanse i mange tilfelle bør tillegges mer vekt. En påstand er at antall byggskader vil øke de nærmeste årene som følge av et betydelig innslag av ufaglært arbeidskraft, dårlig kontroll og oppfølgning av utført arbeid og bruk av materialer uten dokumenterte egenskaper. Stigende import av prefabrikerte moduler uten tilfredsstillende godkjenning kan henføres hit. Den betydelige etterspørselen etter byggevarer på verdensmarkedet har ført til knapphet på noen viktige vareslag som i mange tilfelle har bidratt til aksellererende prisøkninger. Bruk av alternative produkter har ikke bedret situasjonen. Ser vi på bedriftsinterne forhold, er trolig dårlig administrerte byggeprosjekter en betydelig kostnadsdriver. Mange bedrifter har ikke evnen til å si nei til oppdrag og presser organisasjonen for hardt som igjen betyr dårlig byggeledelse og fokus på feilretting. Under forrige byggeboom så vi at flere underentreprenører ikke klarte å tjene penger på tross av gode priser og nok av oppdrag. Hvordan det blir nå vil vi først se når regnskapene kommer på bordet utover i denne omgangen. Trolig vil mange oppleve igjen at manglende styring, mye feiloppretting og høye materialkostnader som ikke er belastet kunden kan slå negativt ut. Mange har ikke vært nøye nok med kontraktene ettersom den kraftige prisøkningen neppe var forutsigbar. I den kommunikasjonsverden vi lever i, har byggenæringen mye å ta fatt på. Først og fremst gjelder det manglende datakompetanse hos mange mindre aktører, f.eks. bruk av prosjektstyringsverktøy og datakalkulasjon. Videre ser vi at mange systemer ikke kommuniserer med hverandre og flyten av informasjon stopper opp, enten det er tegninger, beskrivelser eller kalkulasjon. Det er viktig å få på plass internasjonale informasjonsstandarder snarest mulig for økt elektronisk samhandling. Norske standarder for byggenæringen må til en viss grad ytterligere tilpasses byggenæringens behov, og ikke minst kontraktsstandardene må implementeres mye bedre i næringen. Dette kan spare mange runder i rettsapparatet. Det er også andre momenter som må vurderes. Hvordan har produktiviteten utviklet seg? Er værbeskyttet bygging et kostnadsgunstig alternativ målt mot livssykluskostnader for bygget og brukernes helse? Klima 2000 prosjektet forsøker å gi svar på det. Er økt industrialisering et svar på den negative utviklingen i byggekostnadene? Hvor står vi idag? Byggekostnadene har økt med rundt kr. pr. m2 siden 2003 og ligger nå på ca kr. i snitt. Den store honningkrukken som byggenæringen kan kalles de siste årene, har lokket useriøse bedrifter inn på arenaen og det er gjort mange kjappe stikk for å maksimere profitten. Et annet spørsmål som naturlig dukker opp er om distribusjonen av byggevarer er rasjonell. Er konkurransen sterk nok? Vil det bli ytterligere konsentrasjon i bransjen og åpner det for flere utenlandske byggevarehus? Å bruke ord som prissamarbeid er verre enn å banne i kirken, heldigvis har næringen selv fokus på temaet. Statens bygningstekniske etat ønsker å sette ord på kostnadsartenes betydning for den negative utviklingen i byggekostnadene og bidra gjennom regelverket til en mer rasjonell og feilfri byggenæring. 4

5 B E N Y T T 2 / B Y G G E S A K Manglande innsending av kontrollerklæring Kommunen si rolle av Frode Grindahl Eit ansvarleg kontrollføretak i byggjesak skal stadfeste at kontroll er føreteke i samsvar med kontrollplanen, og at krav til tiltaket som følgjer av tillatingar og reglar gitt i eller i medhald av plan- og bygningslova er oppfylt. Slik stadfesting skjer ved at kontrollføretaket sender inn ei kontrollerklæring, jf. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 33. Det er ansvarleg søkjer som skal vere mottakar for kontrollerklæringa, og erklæringa skal vere grunnlag for søknad om løyve til igangsetting eller ferdigattest/midlertidig brukstillating. For mellom anna å få avslutta byggjesaka er ein difor avhengig av at slik kontrollerklæring blir utarbeida og oversendt ansvarleg søkjer. I ein del tilfelle skjer det at eit ansvarleg kontrollføretak ikkje vil utarbeide eller gje frå seg slik kontrollerklæring. Det kan vere mange grunnar for det, men ofte vil bakgrunnen vere usemje om private rettshøve mellom partane i byggjesaka. Det kan mellom anna vere at kontrollføretaket meiner det ikkje har fått betaling for heile eller deler av oppdraget det har teke på seg. Kommunen kan i slike tilfelle få spørsmål frå tiltakshavar eller andre i prosjektet om det er riktig at kontrollføretaket berre kan sitte på kontrollerklæringa, og om det er mogleg å kome ut av ein slik situasjon. I nokre tilfelle kan kommunen bli utfordra på om dei kan nytte sin stilling som bygningsstyresmakt til å medvirke til at det ansvarlege føretaket sender ut kontrollerklæringa. Det er i plan- og bygningslova ikkje særskilt heimel for å påleggje nokon å utstede kontrollerklæring. Slik erklæring er riktig nok eit naudsynt grunnlag for søknad om til dømes ferdigattest, men kommunen har ikkje ansvar for at slik erklæring blir sendt inn eller for framdrift eller avslutning av eit byggjeprosjekt. Kommunen har difor ikkje noko grunnlag for å krevje at kontrollføretaket gjer frå seg kontrollerklæringa. Tiltakshavar kan engasjere eit nytt føretak som kan ta over kontrolloppgåvene, og utstede kontrollerklæring. Der sjølve byggjearbeida stopper opp kan kommunen følgje opp saka etter plan- og bygningslova 96, til dømes der eit tiltak blir innstilt for lengre tid enn to år. Sjølv om kommunen ikkje er i posisjon til å gripe inn i slike saker kan det vere på sin plass å minne om at det er visse plikter som følgjer med det å vere ansvarleg kontrollføretak. Det er ikkje uproblematisk dersom eit føretak held attende kontrollerklæringa av årsaker som er av privatrettsleg karakter, når byggjearbeid elles er ferdig og det er grunnlag for å gjennomføre naudsynt kontroll. Dette kan verta oppfatta som at føretaket misbrukar den offentlegrettslege forpliktinga dei har teke på seg ved å vere ansvarleg føretak. Kommunen kan registrere korleis føretaket handterar ei slik situasjon, og dette kan bli ein del av vurderinga ved søknad om lokal godkjenning i ein seinare byggjesak. Det er jamvel først og fremst tiltakshavar og dei ansvarlege føretaka i byggjesaka som må sørgje for at byggjeprosjektet vert avslutta med ferdigattest. Det vil ikkje vere kommunens oppgåve å løyse privatrettsleg usemje mellom partane, sjølv om dette kan forsinke avslutninga av byggjesaka. 5

6 B E N Y T T 2 / F A R E O M R Å D E R Fareområder: Når byggearbeidene kan føre til fare av Christian Wetlesen Horn De to siste utgavene av Benytt har hatt artikler om utbygging i fareområder. Utgangspunktet har vært plan- og bygningslovens 68 og de krav som stilles til tomta, eller byggegrunnen. Vår temaveiledning HO-1/2008 Utbygging i fareområder nevner ikke pbl 100. Den bestemmelsen setter blant annet krav om at ingen må utføre graving, sprenging eller fylling uten å treffe tiltak på forhånd mot at skade kan oppstå. I utkastet til ny lov er denne plikten videreført i utkastets 28-2 første ledd. Der heter det bl a at graving, sprenging eller fylling ikke kan igangsettes uten at de ansvarlige på forhånd har truffet de nødvendige tiltak mot at skade kan oppstå. I merknadene til bestemmelsen er det forklart at gjeldende 100 i hovedsak blir videreført. Den største endringen i ordlyden er at ingen er erstattet med de ansvarlige. Kontroll- og ansvarsreformen i 1997 tok sikte på en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling. Utkastet til ny lov er en fortsettelse av arbeidet med tydeligere roller og ansvar. Den någjeldende bestemmelsen stiller krav til utførelsen. Utkastet stiller opp et krav til at det nødvendige må være gjort før igangsetting av arbeidene. Ordlyden retter oppmerksomheten og ansvaret - mot planlegging og forberedelser. Forarbeidene gjør dette klart. På side 123 heter det: I den grad det er nødvendig med prosjektering for sikringstiltak i henhold til 28-2 om sikring av byggearbeider har ansvarlig prosjekterende ansvar for at det blir gjort. På neste side heter det: Utførende har også ansvar for at sikkerheten på byggeplassen er tilstrekkelig ivaretatt i henhold til kravene i 28-2 om sikring av byggearbeider. På side 217 heter det videre: I de fleste tilfeller vil det være naturlig å legge ansvaret for sikringstiltak på tiltakshaver og/eller ansvarlig utførende. Departementet er imidlertid enig med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i at dersom ikke også den ansvarlig prosjekterende tar hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved prosjekteringen, vil risikoen for ulykker øke i forbindelse med utførelsen. Det kan tenkes tilfeller der et byggverk skal oppføres på et sted som fordrer spesielle arbeidsmetoder, for eksempel på grunn av særegne grunnforhold. I utkastet til lovtekst er det tatt inn uttrykkelige bestemmelser om at både ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende er ansvarlige, se 23-5 og 23-6, begges siste ledd. Byggevirksomheten blir styrt av mange regler utenfor plan- og bygningsloven. I sammenheng med temaet i denne artikkelen er det grunn til å nevne Byggherreforskriftens kapittel 3 om prosjekteringsfasen. Både mulige klimaendringer, og ikke minst arealknapphet i tettstedsutviklingen med bygging på stadig mer marginale tomteområder, vil gjøre det nødvendig å tenke gjennom både farene som kan true fra naturens side og farer som kan oppstå eller økes ved de inngrepene i naturen som tiltaket i deg selv vil føre til. Reglene i pbl 100 setter ikke krav til byggverkets sikkerhet men gjelder byggearbeidene. 6

7 B E N Y T T 2 / S E N T R A L G O D K J E N N I N G Oppfølging av store foretak innen prosjektering av Tore Fjordheim Statens bygningstekniske etat (BE) vil i løpet av høsten gjennomføre tilsyn med noen av landets største prosjekteringsforetak. Alle har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 innenfor prosjektering og kontroll av prosjekteringen. Erfaringer har vist at selv med gode styringssystemer, begås det prosjekteringsfeil og feil i kontrollen grunnet blant annet feil bruk eller manglende bruk av systemet. Siden BE har valgt å fokusere på krav til funksjonene ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjekteringen, er det naturlig å begynne med de store aktørene innenfor dette feltet. Håpet er at oppmerksomheten om de viktigste offentligrettslige kravene vil bre seg til de mindre aktørene i samme bransje. Det vil bli gjennomført tilsyn både på hovedkontoret og på et av foretakenes avdelingskontorer. Foretakenes overordnede styringssystemer vil bli gjenstand for nærmere gjennomsyn før tilsynene finner sted. Alle vil bli møtt med det samme sett av spørsmål om rutiner og styringssystem. Etter at tilsyn og rapporter for det enkelte tilsynet er laget, vil vi sammenfatte erfaringene slik at de kan brukes til læringsprosesser i de vel godkjente foretakene, i kommunene, i næringens organisasjoner og ikke minst hoss oss selv. For vår egen del trenger vi sammenfatningene før årsskiftet, slik at vår egen internlæring får nødvendige korreksjoner. 7

8 B E N Y T T 2 / B Y G G S Ø K ByggSøk - økt service til kommunens innbyggere, - men hvordan kommer vi i gang? av Birgitte Hille E-forvaltningen innhenter oss fra alle kanter gradvis sniker den seg inn over oss, og kommer med stadig nye tilskudd til en mer effektiv hverdag for alle. Det er i dag ingen som stiller seg tvilende til nettbank, billettbestilling og andre tjenester på nett. De siste årene har størsteparten av Norges befolkning til og med levert sin selvangivelse på nett. Stadig nye tjenester dukker opp via Internett, og det er vårt førstevalg når vi skal søke kunnskap. Brukerne krever mer enn noen sinne, og 24 timers service er en selvfølgelighet. Gjennom Internett oppnår man dette i veldig stor grad, og det uten ekstra bemanning og vakttjenester døgnet rundt. ByggSøk har nå vært i drift i 5 år, og er godt integrert i mange kommuner. Noen går ennå rundt og lurer litt på om dette er en tjeneste de skal tilby sine innbyggere som en del av servicen. Når gevinsten er mer komplette og bedre lesbare søknader og tegninger samt mer tid til å gjennomføre den faglige siden av saksbehandlingen, så burde det ikke være noe å vente med. Erfaringene fra de kommunene som er i drift, er nyttige å dra med seg i en innføringsprosess man trenger ikke finne opp hjulet på nytt. Jeg skal her forsøke å sammenfatte noen av de tipsene vi har fått fra de kommunene som har vært igjennom denne prosessen. Det første man trenger for å komme i gang er ildsjeler. De fleste har altfor mye å gjøre, og orker ikke tanken på å ta initiativ til endringer i tillegg til alle oppgavene som venter i kø på pulten. Hvis man heller tenker på litt lenger sikt, så vil et kraft-tak bidra til at rutineoppgavene blir sterkt redusert og køen minskes betraktelig. Har man ildsjeler som ønsker forbedring samt en forankring i kommunens ledelse, så er man kommet et godt stykke på vei! Det hjelper lite med ildsjelene hvis lederne ikke står bak og heier fram et godt resultat. Innføring av elektronisk saksbehandling vil medføre endringer i arbeidsmetodene. Det er derfor viktig å involvere alle parter som blir berørt av disse endringene gjennom arbeidsgrupper og informasjon underveis i prosessen. Jo flere som føler eierskap til prosjektet, jo bedre blir resultatet! Definer innføringen som et prosjekt, lag en framdriftsplan og sett mål for prosjektet. Ha i første omgang fokus på prosessene framfor teknikken den fungerer som regel ganske bra likevel. Endringene i organisasjonen kan være den største utfordringen, 8

9 B E N Y T T 2 / B Y G G S Ø K maskiner er mye enklere å justere enn mennesker. Det er derfor viktig å ha oversikt over dagens rutiner og hva som må endres for å tilpasses nye metoder. Kartlegging av tekniske behov er også en nødvendighet. Hvordan skal man jobbe? Trenger man flere skjermer? Hva med skannere/plottere skal tegningene skrives ut? Må man ha storformat? Dette er spørsmål man må finne svar på gjennom prosjektet. Erfaringer fra andre kommuner, tilsier at to eller tre skjermer er en fordel hvis man skal jobbe papirløst. Når prosjektet er i havn og kommunen er klar til lansering, er det flere punkter som bør dekkes opp for at man skal lykkes i innføringen. Det hjelper lite av kommunen tilbyr en tjeneste som det ikke opplyses om utad. I første omgang er det derfor viktig å markedsføre tjenesten til alle i kommunen. Hvis kunden kommer til førstelinjetjenesten, servicetorget etc og skal bygge, bør det henvises til internettsiden for elektronisk byggesak i stedet for at kunden får med seg ei bunke med søknadsskjema. Har kommunen i tillegg en pc eller to stående tilgjengelig for publikum, så kan man også redusere arbeidsmengden ved veiledning til publikum i forbindelse med søknads-/meldingsutfyllingen. Publikum kan forsøke seg på egen hånd, og heller få hjelp om de står fast underveis. Nå viser våre statistikker at supporten ved ByggSøk bygning er minimal om dagen til tross for at antallet søknader som fylles ut gjennom systemet øker fra dag til dag. Systemet er i ferd med å bli veldig selvforklarende samtidig som at folk flest blir mer og mer vant med å benytte seg av Internett som kommunikasjonskanal. Kursvirksomhet er også en viktig brikke i markedsføringen av tjenesten. I tillegg til å kurse alle som blir berørt av innføringen, er det erfaringsmessig gunstig å kurse ansvarlig søkere i kommunen. Det er disse som vil ha størst nytte av å benytte systemet, og som bidrar med et stort antall søknader. BE kan bidra til kursvirksomhet gjennom å stille med foredragsholdere. Vi har også laget en komplett kurspakke som kan benyttes til å planlegge gjennomføringen av kursene. Erfaringene fra andre kommuner, viser at det er nødvendig med gjentatte kurser for å få opp bruken av systemet. Andre tips for å øke interessen og kunnskapen om systemet er skjult markedsføring i alle sammenhenger. Forhåndskonferansen er en utmerket arena til å oppfordre til bruk av elektroniske søknader. Kommuner som tilbyr kartkobling gjennom ByggSøk, har et stort fortrinn. Brukere kan da hente nabolistene direkte inn i systemet og sparer masse tid til utfylling av nabovarslene. Kommunen vil også profittere på dette gjennom mindre henvendelser. Den ekstra tiden kan for eksempel benyttes til mer markedsføring av systemet. Larvik kommune har jobbet mye med smarte ideer for å gjøre tjenesten godt kjent blant publikum. Når en kunde kommer inn for å få nabovarslingsliste, kan saksbehandleren vise med raske grep hvordan søknaden kan fylles ut i ByggSøk bygning. Data relevant for nabovarslingen legges inn i systemet eller hentes fra kartet sammen med nabolisten, og komplette nabovarslingsskjema kan printes ut til kunden. Da oppnår man kinder-egg effekten - tre ting på en gang: ferdig utfylte nabovarsler, fornøyde kunder og god markedsføring av ByggSøk! Noen kommuner benytter seg av gulrøtter som reduserte gebyrer, raskere saksbehandling osv. I Larvik kjørte de loddtrekning med søknader som var sendt inn elektronisk. Vinneren fikk en printer, og det var høytidelig overrekkelse med pressen til stede. Kommunen oppnådde masse god markedsføring av den nye tjenesten og engasjerte søkere som leverte inn lodd. Mulighetene er mange, bare fantasien setter grenser for hva man kan gjøre for å skape blest rundt den nye tjenesten. Målet må være mest mulig bruk det tjener alle parter på! 9

10 B E N Y T T 2 / B Y G G S Ø K ByggSøk - økt bruk og ny utvikling av Jonny Korsnes ByggSøk har de siste årene hatt en jevn økning i antall brukere (nesten halvparten av landets kommuner tilbyr/tester mottak av elektroniske søknader) og med økt bruk har også innspillene fra brukerne om forbedringer av systemet økt. Innføring av byggesaksmappe For mange av brukerne er listen over søknader blitt lang noe som medfører at det kan bli noe uoversiktlig å finne frem til hvilke søknader som tilhører det ene tiltaket. Dette er nå løst ved at det innføres en prosjektmappe der alle søknader knyttet til et enkelt tiltak er samlet. Når en byggesak opprettes kan søkeren fremdeles opprette første søknad i en byggesak vha opplasting av en XML-fil slik det alltid har vært. Det er meget positivt fordi det viser at brukerne er kritiske og har en formening om hvordan et system skal fungere for at det skal være til nytte i en travel hverdag. I den nye versjonen av ByggSøk-bygning er det derfor brukerens forslag til forbedringer som er prioritert. Det gis her en oversikt over en del av de endringene som er gjort. Figur 1: Side for opprettelse av ny byggesak, samt oversikt over eksisterende byggesaker og søknader 10

11 B E N Y T T 2 / B Y G G S Ø K I tillegg er det lagt inn funksjonalitet som gjør at brukeren ikke trenger å bry seg om å lagre en XML-fil for å få gjenbrukt en søknad innenfor en byggesak. Det er nå bare å velge hvilken søknad i byggesaken som skal gjenbrukes og deretter velge søknadstype så ordner ByggSøk resten. Bygg- Søk styrer hvilke søknader som er aktuelle pba hvilken type søknad som er opprettet først. Hvis det for eksempel er laget en Melding som første søknad, så er det kun Ferdigmelding som er aktuell søknadstype og valget fremkommer i nedtrekksmenyen. Arealoppgavene har vært mangelfulle og er nå endret slik at de dekker overordnede behov For midlertidig brukstillatelse og igangsettingstillatelse er det mulig å registrere mange deler av tiltaket Brukeren kan selv bestemme hvilke vedlegg som skal med på nabovarsel og på siden for vedlegg vil det nå fremgå hvilke begrensninger kommunen har satt for filtyper, størrelser etc. Figur 2: Opprett nye søknader i en byggesak Gjenbruk av informasjon En overordnet målsetting for all utvikling av offentlige elektroniske tjenester er gjenbruk av informasjon. Fra før er ByggSøk koplet mot registret for sentralt godkjente foretak. Nå utvides kopling til også å omfatte Postens register over postnummer/poststed, samt Brønnøysundsregistrene (Enhetsregisteret). For brukeren blir det tilstrekkelig å skrive inn postnummer så fylles poststed ut automatisk og når et foretak skal registrere seg som ny bruker er det tilstrekkelig å fylle inn organisasjonsnummer så fylles det meste av informasjon som er nødvendig for å registrere seg ut automatisk. Figur 3: Oversikt over delsøknader Signering og ferdigstillelse Hvordan signering av søknader foregår anses som litt komplisert for nye brukere. Det er nå lagt inn en funksjonalitet som gir brukeren mulighet til å sende varsel til ansvarlige foretak som skal signere elektronisk på e-post når søknaden er klar for signering. Brukergrensesnittet Det er foretatt en rekke mindre endringer som skal bidra til å øke brukervennligheten. Her følger eksempel på noen: Når brukeren velger hvilken kommune tiltaket skal bygges i kommer det opp en melding umiddelbart hvis kommunen ikke tar i mot elektronisk. Brukeren vet da med en gang at søknaden må sendes på papir Ved å klikke på en i-knapp forsvinner ikke lenger informasjonen som er registrert på siden Brukeren kan logge ut av ByggSøk uansett hvilken side vedkommende står i Språkvask Figur 4: Mulighet for å varsle ansvarlige foretak Ved å varsle ansvarlige foretak vil disse motta en e-post med 11

12 B E N Y T T 2 / B Y G G S Ø K link direkte til søknaden som skal signeres. Det eneste ansvarlige foretak må ha tilgjengelig er passordet for signering slik at de får logget seg på ByggSøk. Figur 5: Ansvarlig foretak klikker på søknadens navn og går da direkte til ByggSøk for å signere søknaden Når alle foretakene har signert får brukeren en tilsvarende e- post om at alle foretak har signert og at det nå kun gjenstår signatur fra ansvarlig søker. Når søknaden er klar til å sendes elektronisk til kommunen kan brukeren legge inn e-postadressen til andre som kan ha interesse av å få kopi av søknaden. Disse vil motta kopi av søknaden samtidig med at den sendes til kommunen. Brukeren får automatisk kopi av søknaden. Utskrifter Utskriftene har det vært mange klager på. En ting er at de ikke er utformet som de gamle blankettene, men det vesentligste har gått på lesbarhet, oversikt og kvalitet. De nye utskriftene bygger på de gamle blankettene i forhold til hva de skal inneholde og rekkefølgen på informasjonen, men knytningen til blankettens fastlåste rammer for å kunne tilpasses et fastlagt A4-format er og blir borte. Utskriftene inneholder fremdeles kun det som er relevant for byggesaken og tomme felt fremkommer ikke. En annen fordel med utskrift fremfor blankett er at lengden på ev. fritekstfelt, e- postadresser osv. er tilnærmet ubegrenset. Endringene på utskriftene er som nevnt gjort for å øke lesbarheten og oversiktligheten. All bakgrunnsfarge og unødvendige rammer er fjernet. Det er lagt inn tydeligere forskjell på hva som er ledetekst og hva brukeren har fylt inn. Sidene utnyttes bedre og innholdet følger blankettene. Dette betyr at et ordinært nabovarsel nå blir på en side og ikke tre som i dag. Det er også ryddet opp i rekkefølgen på informasjonen. Nå presenteres for eksempel angivelse av adresse på en ensartet måte (kommune, gnr/bnr, adresse, postnummer, poststed). ByggSøk overtar for papirblankettene Statens bygningstekniske etat har i en del år hatt lenker på sine nettsider til Standard Norges byggesaksblanketter. Samtidig har BE de siste fem år hatt den elektroniske byggesaksløsningen ByggSøk på nett. Den er i omfattende bruk, finnes nå også på nynorsk og gir de samme opplysningene til kommunen som blankettene, men på en enklere måte for brukeren. Det er derfor ikke lenger naturlig å opprettholde begge tilbudene hos oss. Det er bestemt at det ikke lenger skal være lenker til de tradisjonelle "papirblankettene" på BEs nettsider. I første omgang fjernes de blankettene som brukes for å få byggetillatelse. Dette skjedde 15. august Øvrige blanketter fjernes på et senere tidspunkt som vi vil informere om på forhånd. Lenker til blanketter som publiseres av andre myndigheter blir foreløpig liggende. De som allikevel ønsker å benytte papirblanketter og ikke ByggSøk kan kontakte kommunen, Sem & Stenersen Prokom eller Standard Norge. 12

13 B E N Y T T 2 / S A N I T Æ R Normalreglementet for sanitæranlegg av Søren Tybring Haug Odelstingsproposisjonen med forslag til ny Plan- og bygningslov er i Stortinget. Nå revideres teknisk forskrift (TEK) og veiledning (VTEK) inkludert kapitlene om vann og avløpsanlegg, sanitæranlegg og VVS-relaterte områder. Et utkast til ny utgave av Normalreglementet for sanitæranlegg ble nylig sendt på høring til berørte parter i bransjen av Kommuneforlaget på vegne av Kommunenes Sentralforbund. Forrige revisjon var i Som de fleste kjenner til ble sanitærbestemmelsene tatt inn i teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven i 1985/87 og ved forskrift av 26. januar 2006 ble det innført bestemmelser i TEK vedrørende vannforsynings- og avløpsanlegg. Forskriften inneholder ikke detaljerte krav, men henviser til tekniske spesifikasjoner og løsninger slik som Norsk standard, Norsk vanns VA/miljøblader, byggdetaljblader m.v. Hensikten med å ta sanitær- og VA anlegg inn i Plan- og bygningsloven, var å få felles regler for hele landet og avskaffe tekniske handelshindringer etter EØS reglene. Det var også ønskelig å få frem definisjoner på hva som er søknadspliktige arbeider og hva som ikke er. Endringene i 2006 var ute på høring og noen røster ønsket å få et samlet regelverk med funksjonsbeskrivelser felles for hele landet gjeldende for offentlig-, interkommunal- og privat drift. Eierskapet til avløpsanlegg og vannverk er spredt på flere eierformer og vi beregner at det finnes ca. 500 private vannverk rundt i vårt langstrakte land. I dag består normalreglementet av to deler den første er en samling av tekniske spesifikasjoner og henvisninger som finnes i relevante kilder og som er tilgjengelig for alle bedrifter og kommunale instanser. Den andre delen omhandler tilknytnings- og abonnementsvilkår som er en sak mellom VA anleggs-/vannverkseier og bruker. Her er det viktig at kommuner m.v. ikke kontraktsfester vilkår som strider mot norsk lov. Vi star overfor betydelige endringer i vann- og avløpsnettet i tiden som kommer. Vi har allerede fått en forsmak på hva de klimatiske endringene betyr for dimensjonering og metoder. Vannet fosser opp av kummer, inn i kjellere og grunnen under rørene vaskes bort. Arbeidet med nye tekniske bestemmelser for vann- og avløpsområdet bør starte i nær fremtid og munne ut i en temaveiledning før neste revisjon. Også sanitærområdet må gjennom endringer som følge av nye energiregler. Andre oppvarmingsformer tvinger seg frem, rørinstallasjoner må isoleres bedre og bruken av fossile brensler er til politisk behandling. Alt dette mener vi betyr en sterkere fokusering på tekniske løsninger med tilhørende forskrifter og hyppige endringer/revisjoner i tiden som kommer. Når energitekniske forskrifter har virket en stund, vil det ganske sikkert bli behov for justeringer. Vi ser det som naturlig at Normalreglementet utfases snarest mulig og at landet samles rundt felles regler gjeldende for alle aktørene innen denne viktige sektoren. 13

14 B E N Y T T 2 / P R O D U K T E R Produktdokumentasjon av byggevarer i kontakt med drikkevann av Gunnar Grini Den som produserer, importerer eller omsetter byggevarer har ansvar for at godkjent produktdokumentasjon foreligger. I denne artikkelen ønsker vi å informere om hvordan kommunene, som bestiller, kan forholde seg til dokumentasjon av byggevarer i kontakt med drikkevann. Byggevaredirektivet er implementert i Norge gjennom kapittel fem i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK). Kravene innebærer at alle byggevarer skal ha dokumentasjon på relevante egenskaper, testet og utført etter standardiserte metoder. Statens bygningstekniske etat er tilsynsmyndighet for byggevaremarkedet. Ved påvist tilfelle av mangelfull eller falsk dokumentasjon kan vi reagere, i verste fall med å stanse omsetning og bruk av produktet. Produkter i kontakt med drikkevann Statens bygningstekniske etat har mottatt meldinger om mangelfull dokumentasjon av konstruksjonsprodukter/ byggevarer i kontakt med drikkevann. Produkter som skal brukes i kontakt med drikkevann er et vanskelig produktområde, fordi det ennå ikke finnes harmoniserte standarder for slike produkter. Likevel er produktdokumentasjon svært viktig for å sikre god kvalitet på drikkevannet som når frem til forbruker. Kommunen er bestiller av byggevarer i kontakt med drikkevann, eksempelvis vannledninger. I funksjon av å være en stor bestiller kan kommunene kan bidra til trygge og godt dokumenterte produkter som skal brukes i kontakt med drikkevann velges fremfor usikre og udokumenterte produkter. Dokumentasjon av egenskaper Et felles europeisk godkjenningssystem for byggevarer i kontakt med drikkevann, European Acceptance Scheme 14

15 B E N Y T T 2 / P R O D U K T E R (EAS), er under utvikling. EUkommisjonen har gitt European Committee for Standardisation (CEN) mandat til å utvikle harmoniserte produkt- og teststandarder for alle produkter og materialer som omfattes. I perioden frem til de europeiske standardene er ferdig anbefaler BE at produktdokumentasjon for byggevarer i kontakt med drikkevann som et minimum kan dokumentere egenskapene listet i faktaboksen nedenfor. Retningslinjene i faktaboksen vil kunne være til god hjelp når produkter som skal brukes i kontakt med drikkevann skal bestilles og velges. Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet), har også utarbeidet en egen liste over godkjente produkter. Liste over Folkehelseinstituttets vurderte/godkjente produkter for kontakt med drikkevann finnes på internett Ta gjerne kontakt Statens bygningstekniske etat besvarer gjerne henvendelser og har også en generell veiledningsplikt i forhold til produktdokumentasjon av byggevarer. Vi kan også bistå med å videreformidle kontakt til fageksperter på ulike byggevarer som omsettes. FAKTA Produktdokumentasjon for produkter i kontakt med drikkevann Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) gjennomgår dokumentasjon på byggevarer i kontakt med drikkevann på oppdrag fra leverandører/produsenter og vannverkseiere. Minimum informasjon som må gis er: 1. Full oppskrift på kjemisk innhold av produktet (bedriftshemmeligheter behandles konfidensielt) a. Kjemiske bestanddeler (kjemiske navn/cas nummer) b. Prosent av hver bestanddel (opp til 100 %) 2. Testing av utlekking fra produktet a. Organisk materiale (plast, epoxy o.l.): i. Total organisk karbon (TOC) ii. Smak iii. Lukt iv. eventuelt utlekking av spesifikke stoffer (dette må vurderes i forhold til hvilke kjemiske stoffer produktet inneholder, dokumentert under punkt 1) b. Metaller i. Krav til selve metallet (mengdeforhold i %) ii. Overflatebelegg (f.eks. bly o.l.) c. Sement (uorganisk) i. tungmetallinnhold d. Sement (m/ organiske tilsetningsstoffer) i. Vurderes med alle testkriteriene under a. organisk materiale og c. sement Utlekkingstestene skal utføres etter bestemte regler og skal være representative for produktet i reell bruk. På bakgrunn av testing av ovennevnte egenskaper må produsent/importør kunne dokumentere at drikkevann i kontakt med byggevaren vil overholde kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Kommunen bør etterspørre produktdokumentasjon ved innkjøp. 15

16