Tiltakspakke for økt rekruttering til matsektoren i Sør- Trøndelag MATkompetanse ST

Transkript

1 Tiltakspakke for økt rekruttering til matsektoren i Sør- Trøndelag MATkompetanse ST Søker: Kontaktperson: HiST, Avdeling for teknologi, Program for MATteknologi på vegne av partnerskapet HiST, Frøya videregående skole, Byåsen videregående skole, Skjetlein videregående skole, Strinda videregående skole, Opplæringskontoret for mat- og servicefag og Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS seniorrådgiver Ragnhild Nisja/ høgskolelektor Nils V. Juul Innledende kommentarer: Det ble i brev fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) av 4. oktober 2011 gitt økonomisk tilsagn med inntil kr fra STFK til å arbeide med forprosjekt, som ble skissert i vår søknad av 22. august samme år. I samme brev fra STFK ble det meddelt åpning for fornyet søknad etter gjennomført forprosjekt, og at kr var avsatt til mulig gjennomføring av de skisserte arbeidspakkene 2 6 (hovedprosjektet). Prosjektpartnerne har i forprosjektet utviklet grunnlag for godt samarbeid gjennom to prosjektsamlinger med flere deltakere fra hver partner, to styringsgruppemøter for prosjektet og utveksling av informasjon, erfaringer og idéer. Gjennom denne prosessen har det blitt enighet om mål og prioriterte arbeidsområder i prosjektet slik det framkommer i denne søknaden om midler til gjennomføring av hovedprosjekt i kommende undervisningsår. Nærmere beskrivelser av forprosjektet framkommer i en egen rapport til STFK. 1. PROSJEKTETS INNHOLD/BAKGRUNN 1.1 Matproduksjon i Trøndelag Matsektoren i Trøndelag står for en stor del av landets matproduksjon. Denne sektoren er en av de viktigste for regionens verdiskapning og sysselsetting. I Nord- og Sør-Trøndelag foregår 25 % av norsk sjømatproduksjon og 20 % av landbruksproduksjonen. Det er ca sysselsatte i næringsmiddelindustrien i regionen. Trøndelag kjennetegnes av at vi har komplette verdikjeder både innen blå og grønn sektor. Trøndelag er ledende på sjømat, spesielt på lakseoppdrett, skalldyr og sild % av sjømatproduktene eksporteres til ulike nasjoner, mens landbruksbasert produksjon og industri i stor grad retter seg mot det nasjonale markedet. Arbeidspakke_1_Prosjektledelse_Hovedsøknad / Side 1

2 1.2 Utfordringer relatert til matsektoren God rekruttering er en forutsetning for å nå målene om økt verdiskaping for alle aktørene innenfor matsektoren. FEED 1 sin studie om matindustriens eget syn på kompetansebehovet i dag og i framtiden viser at bedriftene ikke får dekket behovet for faglært arbeidskraft. Årsaken er at det ikke utdannes nok kvalifiserte kandidater. 195 bedrifter som representerer alle bransjer i matindustrien, svarte på undersøkelsen, som konkluderer med at: Bransjen har i dag sin største kompetanseutfordring i det å dekke behovet for lærlinger; fagarbeidere er i følge bransjen klart viktigst for bedriftens suksess. Tekniske og industrielle fag er de områder der kompetansegapet og bransjebehovet for fremtiden synes størst, i antall kandidater. Kjøttbransjen er den enkeltbransje som sliter mest med å få dekket sine behov i dag. Videre viser søkertallene til de fleste programfag i Restaurant og matfag (RM) en nedadgående tendens. Blant søkerne til RM er det kun ¼ som går videre på matfag. Rekrutteringen nasjonalt til RM VG1 har gått litt opp i 2011, men søkningen til matfag VG2 viser fremdeles en negativ tendens. Regionalt kan en vise til de samme trendene, både ved videregående utdanning og ved MATteknologisk utdanning ved HiST. FEED har også gjennomført en Omdømmeundersøkelse blant ungdom våren 2011 og samtidig gjennomført dybdeintervjuer gjennom Elevpanel og Ansattepanel. Hovedkonklusjonene fra denne undersøkelsen er: Praktisk prøving viser seg å være det mest effektive, innflytelsesrike tiltak. Gode lærere med relevant kompetanse er også svært viktig for rekruttering. Målrettet innsats i 9. og 10. klasse samt i VG1 er nøkkelpunktene. Informasjon og omdømmebygging er avgjørende for å fjerne (mentale) barrierer. Vedlegg 4 gir oppsummeringen med mer utdypende informasjon fra FEED kartlegginger nasjonalt (Rapport av april 2012). I forbindelse med utvikling av utdannelsestilbud og kompetanse til næringslivet innenfor verdikjede mat, arrangerte HiST, HiNT, NTNU og SINTEF et arbeidsseminar høsten 2010 der et bredt utvalg av næringslivsaktører deltok (1). Noen av innspillene gitt under og rett i etterkant av dette seminaret kan oppsummeres slik 2 : Næringslivet uttalte et tydelig ønske et tett og aktivt samarbeid mellom næringsliv, studenter og utdanningsinstitusjoner. Rekruttering av kandidater til alle utdanningsnivåer er viktig. 1 FEED er navnet på prosjektet Kompetanse i Matvareindustrien, som er initiert av NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Landbruk og norsk nærings- og nytelsesarbeiderforbund NNN. Disse tre organisasjonene sammen med 13 av de største matbedriftene i Norge står som eiere av FEED-prosjektet. 2 Kilde: HiNT, HiST, NTNU og SINTEF. Rapport (11 mars fase 2) om Utdanning ved HiST, HiNT og NTNU innen Verdikjede Mat som masterstudium Arbeidspakke_1_Prosjektledelse_Hovedsøknad / Side 2

3 Rådgiverne i videregående skoler må utvikle bedre kontakt med næringslivet, for å forbedre forståelsen av næringslivets behov og muligheter for elevene og studentene. Profilering av matbransjen og synliggjøring av spennet av utfordrende og interessante jobbmuligheter i næringen bør vektlegges i rekrutteringsfremmende arbeid. Næringsmiddelbransjen framstår i dag som utydelig og vanskelig å selge til ungdom. Karriereveier innenfor hele verdikjeden mat og næringsmiddelproduksjon må synliggjøres. Det må reklameres for matrelaterte utfordringer tidlig i skoleløpet. RENATEsenteret, Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering, har flere års erfaring med målrettet rekrutteringsarbeid. Relevante og viktige erfaringer fra denne organisasjonen er: Skriftlig informasjon er ressurskrevende å utarbeide, og tilbakemeldinger fra både elever, studenter, lærere og ansatte indikerer at dette har en marginal betydning. Fysiske møter, gjerne én-til-én-møter, er de rekrutteringsfremmende tiltakene som har størst verdi: Elever og studenter møter unge personer fra senere studieløp og arbeidsliv, som forteller om sine erfaringer, opplevelser og oppfattelse av fagfeltet og arbeidshverdagen. En suksessfaktor ved slike tiltak er at personene fra senere studier og arbeidsliv er motiverte for rekrutteringsarbeidet og snakker et språk og har en væremåte som relaterer til ungdommene i målgruppen. o Forberedelsesarbeidet i forkant av fysiske møter er en suksessfaktor for disse tiltakene. Dette gjelder både målgruppen (elever/studenter), men også motivatorene (studenter/ansatte). Jo mer innsikt og nysgjerrighet målgruppen har, og jo bedre motivatorene har planlagt et gjennomtenkt budskap, jo mer ligger det til rette for et effektfullt møte. Kvalitetsmessige tiltak bør prioriteres, selv om dette går på bekostning av antall tiltak. Fysiske møter som er godt forberedt anbefales, selv om dette er noe av det mest ressurskrevende å arrangere. Det jobbes med mange ulike rekrutteringstiltak, lokalt på de enkelte skolene og/eller i bransjesammenheng knyttet til enkelte bransjeorganisasjoner eller utdanningsnivåer. En har via disse tiltakene høstet nyttige og gode erfaringer som det er viktig å bygge videre på. Utfordringen er å synliggjøre karriereveier innen hele verdikjeden mat og næringsmiddelproduksjon. I dette prosjektet vil hovedfokus være en felles rekrutteringsinnsats rettet mot både blå og grønn matproduksjon. 1.3 Partnerskapet bak søknaden Trøndelag har et godt utdanningstilbud og kan dekke de fleste kompetansebehov. Vi har valgt å etablere et partnerskap mellom et utvalg av videregående skoler og Høgskolen i Sør- Trøndelag for å dekke utdanningsløpet opp til høgskoleutdanning. Se prosjektpartnernes egne posterbeskrivelser i Vedlegg 1 (Fra prosjektsamlinga på Bårdshaug februar) og bekreftelser av prosjektdeltakelse i Vedlegg 4. Arbeidspakke_1_Prosjektledelse_Hovedsøknad / Side 3

4 Begrunnelse for valg av utdanningspartnere: Frøya vgs. representerer det blå utdanningstilbudet. Det er vedtatt at det skal bygges nytt Kultur- og kompetansesenter som representerer en samlokalisering av Frøya vgs., kulturhus og kulturskole. I tillegg planlegges det integrert i sentret et Froan senter (bruk/vern), et matsenter (primært sjømat) og et Newton havbruksrom. Gjennom «Prosjekt til fordypning» har skolen over mange år utviklet et godt samarbeid med næringslivet. Skolen har et bredt samarbeid med Hitra videregående skole; skolene har også felles Ressurssenter og skoleutvalg. Skjetlein vgs. Byåsen vgs. Strinda vgs. representerer det grønne utdanningstilbudet og er en av landets største naturbruksskoler med elever på vg1, elever på vg2 og ca. 40 på vg3. Etter at utbygging og rehabiliteringen er ferdig i løpet av skoleåret , representerer Skjetlein videregående skole og Skjetlein grønt kompetansesenter sammen med kompetansemiljø for grønne næringer innen undervisning, forskning, næringsutvikling og rådgivning - et fagmiljø med stor tyngde. Skolen og kompetansesenteret har blant annet gjennom politisk vedtak fått en sentral rolle i implementeringen av Trøndersk Matmanifest. er en av de store videregående skolene som tilbyr både restaurant- og matfag (ca. 75 elever på VG1 og VG2) og teknikk og industriell produksjon (VG1 og VG2). tilbyr både restaurant- og matfag (VG1 og VG2) og elektrofag (VG1), Automatisering (VG2 og VG3) og Kulde og kjøleteknikk (VG2). Opplæringskontoret for Mat- og servicefag representerer fagopplæringen i bedrift som fører frem til fag- eller svennebrev og har til sammen 35 medlemsbedrifter innen matbransjen. Opplæringskontoret har ca. 30 løpende lærekontrakter innen matfagene. HiST: HiST Program for Matteknologi tilbyr to bachelorutdanninger innen matbransjen; MATteknologi og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) i Restaurantog matfag. HiST har samarbeidsavtaler med Strinda vg.skole avd. Ladejarlen, Frøya videregående skole, Byåsen videregående skole og med Skjetlein Grønt Kompetansesenter. I tillegg har HiST inngått en samarbeidsavtale med FEED. Til sammen representerer disse utdanningsaktørene et bredt utdanningstilbud innen videregående utdanning relatert til både blå og grønn matsektor. Alle videregående skolene har også studiespesialisering eller studieforberedende utdanningstilbud. Nærmere omtale av partnerskapets regionale og nasjonale medspillere er gitt i Vedlegg 3. Røros Videregående skole var samtalepartner i de første fasene av arbeidet med vår opprinnelige søknad sommeren 2011, men ble ikke med som beskrevet partner i den innsendte søknaden ettersom det ble valgt å satse på en egen lokal satsing/søknad. Det er imidlertid holdt kontakt med Arbeidspakke_1_Prosjektledelse_Hovedsøknad / Side 4

5 Røros vgs. i forprosjektarbeidet og det var deltakelse derfra på begge (for-)prosjektsamlingene Vedlegg 2 viser Røros vgs. sin posterpresentasjon på Bårdshaug. - Også i forbindelse med et hovedprosjektarbeid vil kontakten (og informasjonsutveksling) med Røros vgs opprettholdes og utvikles med tanke på mulig senere samarbeid. Figur1. Grov skisse av mulige utdanningsløp relatert til blå og grønn matsektor med fokus på utdanningstilbudet i Sør-Trøndelag. En nærmere beskrivelse av det omfattende utdanningstilbudet innenfor universitetssektoren er ikke inkludert i denne fasen av arbeidet. 1.4 Prosjektets innretning En rekke utdanningsinstitusjoner har en ambisjon om å knytte undervisninga tettere til næringa og forskningsmiljøene. Argumentene for dette er mange, blant annet: Gi bedre innsikt i framtidige yrkesmuligheter og gjennom dette bidra til flere riktige utdanningsvalg blant ungdommene. Heve den faglige kvaliteten av undervisninga og studiene. Bidra til økt rekruttering til både egne studier og den tilknytta næringa Senke frafallet fra utdanninga gjennom å motivere elevene og studentene til et attraktivt yrkesliv som venter etter studiene. Matsektoren i Trøndelag har et stort potensial for en slik økt integrering, med mange aktører innenfor utdanning, næring og forskning, fra både blå og grønn sektor. Flere gode Arbeidspakke_1_Prosjektledelse_Hovedsøknad / Side 5

6 utvekslingsprogram og besøksordninger er allerede etablert, og det finnes et viktig erfaringsmateriale fra dette. Imidlertid er kun en liten del av potensialet utnyttet, og både utdannings-, nærings- og forskningsmiljøene signaliserer at de trenger drahjelp for å etablere flere faste samarbeidsordninger. Det omsøkte prosjektet vil derfor fokusere på tiltak som i større grad integrerer undervisning, næring og forskning, blant annet gjennom fysiske møtepunkter mellom disse aktørgruppene. Kombinasjonen av fag, mat og opplevelse vil bli vektlagt ved slike tiltak. I det omsøkte prosjektet tas det utgangspunkt i følgende påstand: Heving av status hos primærnæringene og foredlingsbasert utdanning vil på sikt gi god rekruttering til næringslivet i hele verdikjeden. God rekruttering til matrelatert utdanning vil på sikt gi god rekruttering til matsektoren. Trøndelags matsektor har mange og sterke aktører innenfor hele den blå og grønne verdikjeden: Primærprodusenter, foredlingsbedrifter, utdanningsinstitusjoner og kunnskapsmiljøer, samt regionale bidragsytere og forvaltningsorgan. Partnerne i det omsøkte prosjektet mener at dette utgangspunktet, sammen med bevisst og strategisk samhandling, utvikling og markedsføring, kan legge grunnlaget for at Trøndelags matsektor kan videreutvikles til rekrutteringsmessig å framstå som en av landets mest attraktive sektorer. For å utvikle effektive rekrutteringsfremmende tiltak basert på sektorens behov velger vi i dette prosjektet en helhetlig tilnærming der vi ser verdikjeden under ett, både i forhold til næringsaktørene og utdanningsnivåene. Et arbeid som involverer en rekke ulike aktører fokusert mot felles målsettinger vil kunne bidra til verdifull nettverksbygging og erfaringsutveksling aktørene i mellom. Flere aktører kunne dra nytte av enkeltstående rekrutteringstiltak som har krevd betydelige ressurser å bygge opp. I tillegg vil et samarbeid om rekrutteringstiltak kunne legge grunnlaget for en tettere integrering av aktørgruppene i verdikjeden (produsenter, foredlingsbedrifter, serveringssteder, undervisnings- og kunnskapsmiljø), som i seg selv kan bidra til at regionens matsektor fremstår som mer attraktiv på sikt. Det omsøkte prosjektet er derfor bygget på grunnleggende tanker om langsiktighet, bredt samarbeid og nettverksbygging som prosjektpartnerne mener vil være mest hensiktsmessig for på sikt å styrke rekrutteringen og videreutvikle den regionale matsektoren. Prosjektet hovedmål rettes mot rekruttering til matrelatert utdanning. Når målet er god rekruttering til blå og grønn matproduksjon (næringsliv), må det settes to krav til utdanningen: Gode søkertall (antall elever/studenter som starter på utdanningen/studiene), og lavt frafall (antall elever/studenter som ikke gjennomfører utdanningen/studiene). Det omsøkte prosjektet vil derfor fokusere på to hovedinnretninger: Øke rekruttering inn til matrelaterte utdanninger: - fra ungdomsskoler til yrkesfaglig i videregående utdanning - fra studiespesialisering og yrkesfaglig utdanning i videregående utdanning til høgskole/universitet Bidra til at elevene og studentene fullfører påbegynt utdannelse Arbeidspakke_1_Prosjektledelse_Hovedsøknad / Side 6

7 Vi vil vektlegge arbeidet med rekruttering inn til utdanningsløpet. Metodene og tiltakene vil være av en praktisk karakter som i de fleste tilfellene også vil bidra til økt grad av fullføring av påbegynt utdannelse. 1.5 Premisser i arbeidet Vi legger Trøndersk matmanifest generelt til grunn for arbeidet, og kobler innsatsen i dette prosjektet spesielt til pkt 8 i matmanifestet: Trøndersk mat og matkultur skal være kunnskapsbasert. Vi vil bidra til utvikling av trønderske råvarer og produkter gjennom utdanning, nyskaping og forskning. I vår tilnærming til rekrutteringsutfordringene velger vi å se på rekruttering til blå og grønn matproduksjon under ett ved å ta utgangspunkt i hovedmålgruppen ståsted; ungdom og deres foresatte som står foran valg om hvilken utdanning ungdommen skal velge. For at ungdom skal velge utdanning som fører til en fagutdanning som etterspørres i matsektoren, er det viktig at de har et tilstrekkelig godt innblikk i hva næringen representerer av karrieremuligheter. Grunnlaget for elevenes valg av utdanningsprogram i den videregående utdanning legges i ungdomsskolen og i en del tilfeller enda tidligere. Videre må elevene allerede i løpet av VG1 foreta sine valg for VG2 og VG3/opplæring i bedrift. Informasjon om og innsyn i mulige karriereveger må derfor komme tidlig i utdanningsløpet, enten de planlegger et utdanningsløp via yrkesfaglig eller studieforberedende utdanning. Dette tilbudet må være mest mulig konkrete, slik at elevene kan få innsyn i næringen via praktisk prøving, jfr. anbefalinger fra FEEDs Omdømmeundersøkelse som også underbygger dette. Rekruttering til blå og grønn sektor bør etter vår mening sees i sammenheng og tiltakene som settes i gang bør gjennomføres via praktiske aktiviteter som gir innsikt i hele verdikjeden i en moderne matproduksjon jord / fjord (sjøbasert) til bord. Videre bør synergiene som ligger i at de fleste videregående skoler tilbyr både studiespesialisering og programfagene Naturbruk, Restaurant og matfag (MR), Teknikk og industriell produksjon (TIP) innen yrkesfaglige studieretninger utnyttes i rekrutteringssammenheng, men også mulighetene for koblinger/synergier mellom programfagene innen den yrkesfaglige utdanningsveien (inkludert opplæring i bedrift). Vi vil gjennom dette prosjektet dra veksler på arbeidsmetoder, erfaringer og resultater fra pågående rekruttering- og omdømmeprosjekter som utføres av nasjonale aktører som Renate-senteret, FEED, Sett Sjøbein etc., samtidig som rekrutteringsaktivitetene blir forankret i lokalt/regionalt næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Hovedinnsatsen i omdømmebygging av matindustrien må gjøres av industrien selv, bla. via Kompetanseprosjektet FEED. Rekruttering til både videregående utdanninger og høyere utdanning er imidlertid avhengig av et tett samspill mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Arbeidspakke_1_Prosjektledelse_Hovedsøknad / Side 7

8 2. PROSJEKTPERIODE Prosjektet er et første trinn i det som bør være en langsiktig rekrutteringssatsing som bør strekke seg minst over fem år. Rekruttering og omdømmebygging tar tid. Gjennom forprosjektperioden har prosjektpartnerne dannet et godt grunnlag for et langsiktig arbeid. Planlagt oppstart: August 2012 (eller 1 måned etter positivt tilsagn) Planlagt sluttført: Aktivitetene avsluttes innen , sluttrapport innen Det er viktig med god forankring av arbeidet i fagmiljøene når detaljplanleggingen skal gjøres, samtidig som det skal innpasses i skoleplanene for de enkelte semester og skoleår. Prosjektpartnerne har i forprosjektet utviklet grunnlag for godt samarbeid gjennom to prosjektsamlinger med flere deltakere fra hver partner samt noen relevante samarbeidspartnere, to styringsgruppemøter for prosjektet og utveksling av informasjon, erfaringer og idéer. Gjennom denne prosessen har det blitt enighet om mål og prioriterte arbeidsområder i prosjektet slik det framkommer i denne hoved-søknaden. Se rapport fra forprosjektet av 26. juni og vedlagte avtaler fra prosjektpartnerne (Vedlegg 4). 3. PROSJEKTETS MÅLGRUPPE Prosjektets målgruppe: 1. Elever i det 13-årige skoleløpet og deres foresatte 2. Lærlinger (hovedmodellen 2 år i bedrift etter 2 år i vg. skole) 3. Regionalt næringsliv, inkl. primærnæringene. 4. Ledelse, rådgivere og lærere ved utvalgte videregående utdanningene og HiST, og de samarbeidene ungdomskoler på tiltaksnivå. 5. Studenter ved høgskole og universitet (bachelor-, master- og PhD-studenter) 6. Regionale beslutningstakere 4. PROSJEKTETS RESULTAT- FORVENTNINGER Effektmål Utvikle og utprøve pedagogiske opplegg i tilknytning til utvalgte fag både i ungdomskolen og ved videregående skole som skal bidra til å gi elevene en god praktisk innsikt i hele verdikjeden i en moderne matproduksjon fra jord / fjord (sjøbasert) til bord, slik at de blir motivert til å søke utdanning som fører til kompetanse som næringslivet etterspør. Hovedmål Konkretisering av resultatmålene er gjennomført gjennom forprosjektet og er gitt resultatmål under de enkelte arbeidspakkene. Hovedmålene for prosjektet er: Økt søkertall til utdanningsprogrammene naturbruk, restaurant og matfag og teknologi og industriell produksjon i videregående skole som kan relateres til blå og grønn matproduksjon Arbeidspakke_1_Prosjektledelse_Hovedsøknad / Side 8

9 Økt søkertall til høyskolestudier som gir kompetanse av høyere grad for en kvalitetssikring av råvareproduksjon i åra som kommer og foredlingsindustrien Får eierforhold og ser nytteverdi av trøndersk matmanifest Starte arbeidet med å heve statusen på utdanningen i matsektoren, informasjon og tiltak som løfter blikket og viser muligheter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Tydeliggjøre karrieremulighetene i hele verdikjeden Skolene og høgskolene får bedre innsikt i næringene som de skal rekruttere til Regionalt næringsliv får større innsikt i utdanningsløpet, nytteverdi for næringene, elev, student, opplæringsinstitusjonene. Bedre samarbeid mellom alle involverte parter. Rekruttere rollemodeller innen videregående utdanning innen resturant og matfag og innen høyere matfaglig utdanning Budsjett og finansieringsplan Kostnadsplan/disp. av midler Regionale utv.midl. Egne midler Eget arbeid Totalt Arb.pakke 1 Prosjektledelse, forankring og formidling Arb.pakke 2: Pedagogiske opplegg i samarbeid mellom ungdomsskoletrinnet, næringsliv og videregående opplæring Arb.pakke 3 VG1 - Praktisk prøving i lokalt næringsliv Arb.pakke 4 Overgang mellom skolenivåene utprøving mellom vg.s og HiST Arb.pakke 5 Kommunikasjon/ omdømme X* SUM Finansieringsplan delsummer Totalt Eget arbeid: prosjektpartnerne Egne midler: HiST; til prosjektledelse og arbeidspakke Renatesenteret; til arbeidspakke FEED NHO; til arbeidspakke 5 X* -Sett Sjøbein; til arbeidspakke 5 X* STFK Regionale utviklingsmidler SUM X* FEED vil gjennomføre sitt pilotprosjekt i Sør-Trøndelag med å utvikle Rollemodeller i matindustrien, legge lanseringen av sin nasjonale rekrutteringskampanje til Trondheim i 17. sept. 12. FEED vil ha et eget budsjett som en del av sitt 3-årige prosjekt, men vil bruke lokale bedrifter, elever og lærlinger i forbindelse med å etabler et nasjonalt dataarkiv. X* Sett sjøbein har signalisert interesse og vilje til å delta med midler til konkrete tiltak undervegs i prosjektet. Arbeidspakke_1_Prosjektledelse_Hovedsøknad / Side 9