Årsmelding Årsmelding Hurum kommune. Hurum kommune Side 1

Transkript

1 Årsmelding 2012 Hurum kommune Hurum kommune Side 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Økonomien i Kort oppsummert Til de enkelte delene av regnskapet Kommentarer til hovedoversikt drift Sum driftsutgifter/driftsinntekter - utviklingstrekk siden Kommentarer til hovedoversikt investering Kommentarer til hovedoversikt 1 A og 1 B Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager Pleie, omsorg, rehabilitering og habilitering Barn, Ungdom og Voksne NAV Plan og bygg Kirken Kultur og idrett Hurum Drift eks VA Hurum Drift VAF (vann, avløp, feiing) Hurum kompetansesenter Kommentarer til hovedoversikt 2 A og 2 B Kommentarer til hovedoversikt balanse Nøkkeltall for kommunens virksomhet i Nøkkeltall fra KOSTRA Prioriteringer og dekningsgrad Kommunes kvalitetsarbeid HR i Beredskap Organisasjonsutvikling Personell Aldersfordeling Likestilling Arbeidskraftutfordringen Arbeidsgiverpolitikk Seniorpolitikk Heltid deltid frihet til å velge Kompetanseutvikling HMS- og IA-arbeid Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Inkluderende arbeidsliv og sykefraværsoppfølging Sykefraværet Bedriftshelsetjenesten Samarbeid og medbestemmelse (LMU og SMU) Miljø og energi Lier, Røyken og Hurum energi- og klimaplan: Rapport på handlingsplanen fra tjenesteområdene mål og tiltak i Administrasjon og politisk styring Politisk foreslått og vedtatt Skoler Politisk foreslått og vedtatt: Barnehage Hurum kommune Side 2

3 4.4 Helse, omsorg, rehabilitering- og habiliteringstjenester Barn, ungdom og voksne NAV Kultur Politisk foreslått og vedtatt: Plan og bygg Politisk foreslått og vedtatt: Hurum drift Hurum kompetansesenteret Politisk foreslått og vedtatt: Hurum kommune Side 3

4 1 Økonomien i Kort oppsummert Ifølge forskrift om årsregnskap og årsberetning skal Hurum kommune lage en årsberetning i tillegg til selve regnskapsfremstillingen. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom et år og skal gi et dekkende bilde av kommunens utvikling, resultat og stilling. Regnskapsresultatet for 2012 ble svært godt sammenlignet med det man fryktet på et tidspunkt i Tertialrapportene og månedsrapportene til rådmann meldte om store avvik ute på virksomhetsnivå og det var dette som var utgangspunktet for prognosene gjennom Man var oppmerksom på sannsynligheten for budsjettreserve i finanstransaksjonene, men det som var noe uklart, var effekten av overføring av kapitalkostnader til eiendomsselskapet. I tråd med vanlig praksis blir det her overført beløp tilsvarende avskrivinger og kalkulatoriske renter. Med hensyn til budsjetterte avdrag fikk dette den konsekvens at budsjettreserven ble større enn forventet grunnet forskjellen mellom avskrivingsplan og nedbetalingsplan. I tillegg har skatteinngangen i 2012 vært meget god. Totalt sett var skatteinngangen for 2012 godt over budsjettert nivå med nesten 6,4 mill.kr. i merinntekt. Skatteøkningen fra 2011 til 2012 var på over 8 %. Til sammenligning var økningen på landsbasis for kommunene (eks. fylkeskommunen) 6,8 %. Hurum kommune hadde med andre ord en god skatteinngang i 2012 og bedre enn landsgjennomsnittet. Dernest var momskompensasjonen høyere enn budsjettert. Totalt sett endte momskompensasjonen fra drifts og investering på over 16 mill. kr. Budsjettanslaget var ca. 12 mill.kr. Merinntekten hadde sammenheng med forsering av bygging nytt administrasjonsbygg på Sætre. Store deler av denne inntekten går til finansiering av investeringer, men noe var også med på å bedre regnskapsresultatet i drift. På tross av et svært godt resultat, er det all grunn til fortsatt å vise aktsomhet med hensyn til kostnadsnivået i kommunen. Det negative avviket ute på virksomhetsnivå beløp seg til over 11 mill.kr og viser at budsjettrammene ikke står i forhold til regnskapsført resultat. Resultatet i 2012 er også bare midlertidig påvirket av økt momskompensasjon. Momskompensasjonen i 2013 blir nemlig tilsvarende mindre. Hurum kommune Side 4

5 De viktigeste nøkkeltallene fra regnskap er som følger: Brutto driftsresultat Kr ,- Brutto driftsresultat tilsvarer eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivinger (jfr. 4, 2.ledd i forskrift om Årsregnskap og Årsberetning). Netto driftsresultat Kr ,- Netto driftsresultat tilsvarer brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner samt motpost avskrivinger (jfr. 4, 2.ledd i forskrift om Årsregnskap og Årsberetning). Regnskapsmessig resultat drift Kr ,- Regnskapsmessig resultat er lik netto driftsresultat fratrukket avsetninger og tillagt bruk av avsetninger (jfr. 4, 2.ledd i forskrift om Årsregnskap og Årsberetning). I samband med kommunestyrets behandling at årsregnskapet, vedtas bruken av overskuddet som registreres inn i kommunens budsjett for Regnskapsmessig resultat investering Kr ,- Tilsvarende som for driftsregnskapet fremkommer det et regnskapsmessig resultat for kommunens investeringsramme. Her er alle investeringsutgifter og investeringsinntekter samt eksterne og interne finanstransaksjoner (eksempel bruk av lån, bruk av fond etc.) med. Tallet for 2012 er negativt og utgjør ,-. I samband med behandlingen av årsregnskapet, må kommunestyret bestemme hvorledes underskuddet skal dekkes inn og innarbeide dette i investeringsbudsjettet for Hurum kommune Side 5

6 1.2 Til de enkelte delene av regnskapet Under fremkommer kommentarer til ulike deler av pliktige hovedoversikter og regnskapsoppstillinger slik de fremkommer av tallregnskapet. Det er også viktig å merke seg notene vedlagt tallregnskapet. Disse går ned i enkeltdetaljer på noen nærmere definerte områder Kommentarer til hovedoversikt drift Denne oppstillingen jfr. Regnskap viser en sammenstilling av driftsinntekter, driftsutgifter samt eksterne og interne finanstransaksjoner for regnskapsåret 2012 og hva som har vært budsjettet for samme periode. I tillegg fremgår også regnskapstallene for Sammenlignet med budsjett er regnskapsførte sum driftsinntekter 38 mill.kr. høyere. Av dette utgjør økningen i skatteinntektene 6 mill.kr. Sykelønnsrefusjon og ubudsjetterte statstilskudd utgjør en merinntekt på ca 17 mill.kr. Budsjettmessige føringer gjør at man også får stort positivt avvik som skyldes momskompensasjonen. Merinntekter fra momskompensasjonen må imidlertid sees opp mot mindreinntekter i regnskapet under andre generelle statstilskudd. Sett under ett utgjør momskompensasjonen en reell merinntekt i regnskapet på ca. 4 mill.kr. Merinntektene må sees i sammenheng med byggingen av administrasjonsbygget som ble forsert i forhold til vedtatt budsjettplan for Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter ligger litt i overkant av budsjett. En stor del av merinntekten skriver seg fra VA-gebyrer. Sammenlignet med budsjett er regnskapsførte sum driftsutgifter 52 mill.kr. høyere. Korrigert for ubudsjetterte avskrivinger og kalkulatoriske renter er økningen på 39 mill.kr. En stor del av økningen må sees i sammenheng med sykefravær. Avvik i forhold til fastlønn (les lønnsoppgjør) er ca 2,4 mill.kr. Men det er store merkostnader knyttet til vikarbruk, arbeidskraftreserve og fosterhjemgodtgjørelse. På tross av en betydelig merutgift i lønnskostnader, ligger de sosiale utgiftene tilnærmet i tråd med budsjett. Grunnet til at disse ikke har økt tilsvarende, må sees i sammenheng med føring av premieavviket. Negativt avvik mellom budsjett og regnskap hva gjelder kjøp av varer og tjenester henger sammen med kostnader knyttet til datakommunikasjon, husleie, opplæring og godtgjørelser i samband med reiser for å nevne de viktigeste. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon har et negativt avvik på nesten 7,4 mill.kr. En stor del av dette er knyttet til økte utgifter i forbindelse med private avtaler som igjen for en stor del henger sammen med barneverntjenesten. Kjøp fra andre kommuner ligger også godt over budsjett og må for en stor del sees i sammenheng med merutgifter til barn i barnehage og skole i andre kommuner. Overføringer har et negativt avvik på 8,7 mill.kr Av dette utgjør 3 mill.kr. merutgifter til sosial omsorg. Det øvrige skyldes for en stor den regnskapsmessige føringen av momskompensasjonen. Det er også her kostnadsført et tap på utestående fordringer på kr ,-. Ved siden av merinntekter fra skatt og momskompensasjon, er det resultatet fra eksterne finanstransaksjoner som gjør det store utslaget med hensyn regnskapsmessig resultat. Dette henger sammen med flere forhold. For det første har det som tidligere år vist seg å være en budsjettreserve grunnet et fortsatt lavt rentenivå og utsatt tidspunkt for låneopptak. Dernest ble en stor del av kommunens låneportefølje overført til eiendom i samband med opprettelsen av det kommunale Hurum kommune Side 6

7 foretaket. I 2011 betalte kommunen ned på mesteparten av denne gjelden selv, men fra og med 2012 har eiendomsselskapet selv nedbetalt på den overførte låneporteføljen. I den sammenheng ble det terminvise overføringene til selskapet påplusset kapitalkostnader som baserer seg på andre nedbetalingsplaner og annen rente enn det som de overførte lånedokumentene lyder på. Det har resultert i at selskapet har fått overført mer til dekning av rentekostnader enn faktisk utbetaling. Samtidig er nedbetalingen av lånene høyere enn avskrivingene. Denne omleggingen har medført at utbetalinger til betjening av lån for kommunen sin del har gått betydelig ned. Et 3 forhold som forbedrer resultat eksterne finanstransaksjoner er utbetaling av utbytte fra Lindum Oredalen AS til ISO. I 2012 ble det utbetalt et utbytte på 3,6 mill.kr. I sum utgjør resultatforbedringen fra eksterne finanstransaksjoner hele 13,7 mill.kr. Netto resultatgrad utgjør etter korrigering for motpost avskrivinger 21,6 mill.kr. mot et budsjettert tall på minus 3,6 mill.kr. Dette innebærer en resultatforbedring sammenlignet med budsjett på 25,2 mill.kr , , , ,0 1,0 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto resultatgrad ,0-1, ,0 Den grafiske fremstillingen over viser utviklingen i brutto og netto resultatgrad siden Årene 2008, 2010 og 2011 viser svært dårlige regnskapstall. Kraftig økning på utgiftssiden sammen med tildeles svak skatteinngang var årsak til dette. At 2009 ser såpass bra ut må sees i sammenheng med den økonomiske pakken (vedlikeholdsmidler) fra regjeringen i forbindelse med finanskrisen i 2008 og virkningen av denne. I 2012 er tallene igjen svært gode der netto resultatgrad faktisk ligger i tråd med statlige anbefalinger. Men som allerede redegjort for så må resultatet vurderes ut fra noen spesielle forhold i siste regnskapsår da tenkes spesielt på momskompensasjonen og utbytte. Mer momskompensasjon i 2012 på grunn av forsert utbygging, betyr mindre momskompensasjon i Utbytte fra LOAS er midler som tilhører Røyken og Hurum og der Hurum sin andel bare utgjør 40 %. Når det gjelder de eksterne finanstransaksjonene så er det endringen med overføring av midler til dekning av kapitalkostnadene i eiendomsselskapet som gjør det store utslaget. Den regnskapsmessige effekten av endringen er at kapitalkostnadene nå tilsvarer avskriving og kalkulatoriske renter på overførte verdier av formålsbyggene. Disse er lavere enn den overførte låneporteføljens nedbetalingsplan. Hurum kommune Side 7

8 Rentenivå Netto resultatgrad Endring % finansutgifter Grafen over viser at rentenivået de 3 siste årene har hatt liten innvirkning på utviklingen i resultatgraden. Derimot ser man at endringen i finansutgiftene slår kraftig ut i At ikke resultatgraden bedres ytterligere, har selvsagt sammenheng med at andre utgifter har økt betydelig. Interne finanstransaksjoner gjelder ulike typer egenfinansiering så som bruk og avsetning til fond samt overføring til investeringsregnskapet. Bruk av disposisjonsfond er i tråd med tidligere vedtak om å øremerke midler til særskilte formål. Dette gjelder blant annet til barnevern, kommunesammenslåing og integreringsarbeid. I årlige budsjetter har det også vært praksis på at man har satt av en buffer til energi og vedlikehold som gjerne har blitt benyttet i løpet av regnskapsåret. Når det gjelder bruk av bundne fond så er bruk og regnskapsføring i tråd med de forutsetninger som har ligget til grunn for ulike typer tilskudd. I 2012 har dette blant annet gått til finansiering av aktiviteter knyttet til ulike prosjekter innen psykisk helsearbeid, barnevern og forebyggende helsetjenester. Budsjettplanen for 2012 forutsatte blant annet at momskompensasjonen som ble overført fra eiendomsselskapet skulle gå til delfinansiering av kommunens egen investeringsplan. Tilsvarende som budsjettvedtak er 9,8 mill.kr. benyttet til dette formålet i regnskapet. En stor del av bevegelsene knyttet til avsetning disposisjonsfond gjelder tekniske føringer knyttet til overførbart overskudd/underskudd. Avviket mellom regnskap og budsjett bundne fond gjelder pliktige avsetninger etter selvkostberegninger innen VA-området. Nettovirkningen av bruk/avsetning interne finanstransaksjoner utgjør nesten 14,7 mill.kr. Dette kommer til fratrekk på netto driftsresultat (høyere avsetning enn bruk) og gjør at kommunens regnskapsmessige resultat ender ut med kr ,-. Hurum kommune Side 8

9 1.3 Sum driftsutgifter/driftsinntekter - utviklingstrekk siden 2008 Inntektssiden i kommunebudsjettet består av frie inntekter og inntekter som genereres i takt med tjenesteproduksjonen. Den enkelte inntektskildes betydning og utvikling over tid er forsøkt vist i diagrammet under: Kommunen «lever» i all hovedsak av overføringsinntekter i form av skatteinntekter, rammetilskudd og eventuelle andre generelle statstilskudd. Inntektssystemet har vært slik utformet de siste årene at rammetilskuddet har økt og skatteinntektene har gått ned. Denne utviklingen ser vi også fra 2011 til Det at overføringsinntekter samlet har gått noe ned i 2012 sammenlignet med 2011 har trolig sammenheng med refusjoner som har gått noe opp og som skriver seg fra en kraftig økning i momskompensasjonen i 2012 grunnet stor investeringsaktivitet (administrasjonsbygget). Salgsinntektene videreføres på sammen nivå som i Andelen finansinntekter har gått noe ned i hele perioden og skyldes grovt sett 2 forhold mindre innskuddskapital og lavt rentenivå. Hurum kommune Side 9

10 Lønn inkludert sosiale utgifter utgjør naturlig nok den største utgiftsposten i kommuneregnskapet. Dette har selvsagt sammenheng med at kommunal tjenesteproduksjon på de viktigeste områdene er arbeidsintensiv. Denne andelen er også klart økende. I 2008 utgjorde lønnskostnadene 65,6 % av samlede utgifter. I 2012 er dette tallet økt til 72,6 %. En etter hvert svært utfordrende budsjettsituasjon har også gjort til at variable kostnader er forsøkt redusert og dette ser man klart ved at kjøp av varer og tjenester er redusert i hele perioden. Men kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon har økt kraftig særlig fra Store deler av dette er organisasjonsmessig betinget og har sammenheng med opprettelsen av det kommunale foretaket innen eiendomsdrift. Dernest ser man en økning både innen skole og barnehage (driftsavtaler med private, overføring til andre kommuner etc). Overføringsinntektenes andel har gått ned i perioden. I forhold til 2011 må dette delvis sees opp mot store tapsføringer. Barnevern er også redusert. Dernest ble det gjort noen rene overføringer til eiendomsselskapet i 2011 som hadde sammenheng med 1. oppstartsår. Tilskudd til lag og organisasjoner er også en type utgift som har gått ned de siste årene grunnet budsjettsituasjonen. Finansutgiftene fremstår her som økt fra 2011 til Denne har sammenheng med den regnskapsmessige føringen av momskompensasjon (til investering) samt årsoverskuddet. Reelt sett har finansutgiftene gått betydelig ned. Hurum kommune Side 10

11 Diagrammet over viser utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter fra Mens driftsutgiftene har hatt en jevn økning i perioden, har driftsinntektene svingt en del. I både 2010 og 2011 hadde kommunen en betydelig forverring av driftsresultatet. En viktig årsak til dette var svikt på inntektssiden. Begge disse årene hadde kommunen tildeles svak skatteinngang. Kommunen hadde også en del svikt på gebyrsiden. De samme årene økte også utgiftene mer enn de foregående årene og medførte at resultatgraden ble negativ. I 2012 har denne utviklingen snudd noe. Utgiftsveksten er fortsatt stor 7,6 % mot 4,8 % i Men samtidig har inntektssiden økt fra 7,1 % i 2008 til 9,7 % i Kommentarer til hovedoversikt investering Sum inntekter består av refusjon fra private i samband med veiutbygging samt investeringstilskudd til barnehager. Salg av driftsmiddel gjelder innbytte av gammelt materiell tilknyttet en investering i ny snøfreser. Sum utgifter gjelder kostnader knyttet til kommunens investeringsposter for I den sammenheng vises det til regnskapsnoter der de enkelte prosjekter med påløpte kostnader går frem. Under sum finanstransaksjoner (utgift) fremkommer kommunens utlånsvirksomhet som i all hovedsak gjelder transaksjoner knyttet til startlånordningen. I 2012 er det regnskapsført et utlån tilsvarende 4,8 mill.kr. Beløp tilknyttet tilsagn er høyere. Her fremkommer de rene utbetalingene. Kommunens nedbetaling av den type lån i Husbanken, beløper seg til 2,4 mill.kr. Budsjettpraksis til nå har vært at dette beløpet ikke budsjetteres da kommunens nedbetaling gjerne dekkes opp av tilsvarende innbetalinger fra låntaker. Kjøp av aksjer og andeler gjelder det årlige egenkapitalinnskuddet i KLP. Videre er det avsatt 4,3 mill.kr. til ubundet investeringsfond som for en stor del dreier seg om momskompensasjonsmidler som foreløpig ikke har gått til finansiering av investeringer Sum utgifter og finanstransaksjoner gir et finansieringsbehov i 2012 på 25,6 mill.kr. Dette dekkes opp for en stor del av lånemidler. Til sammen er det inntektsført 12,1 mill.kr. i bruk av lånemidler. Det dekker da både investeringspostene samt utlån av startlånmidler. Nedbetaling av utlånsmidler Hurum kommune Side 11

12 fremkommer som mottatte avdrag på utlån og utgjør 0,9 mill.kr. I 2012 i motsetning til de aller fleste tidligere år er innbetalingene i samband med startlånordningen vesentlig lavere enn det kommunen selv betaler inn på denne type lån i Husbanken se over. Fjorårets mindreforbruk i investering er i tråd med kommunestyrevedtak ført til inntekt i 2012 og avsatt til ubundet investeringsfond. Overføringer fra driftsregnskapet på 9,8 mill.kr er momskompensasjon og beløpet tilsvarer 60 % av samlet momskompensasjon fra investeringer slik regelverket krever. En vesentlig del av dette går til finansiering av investeringer, men det resterende er i tråd med budsjettvedtak satt av til fond med tanke på senere investeringsbehov. Dernest er det inntektsført 1,3 mill.kr. i bruk av lån som gjelder ekstraordinær innbetaling av diverse utlån som ble satt av i 2011 eller tidligere. Den type ekstraordinære innbetalinger kan bare benyttes til nedbetaling av lån i Husbanken eller andre låneinstitusjoner. 1.5 Kommentarer til hovedoversikt 1 A og 1 B Denne oversikten er en sammenstilling av alle fellesinntekter og fellesutgifter som bare kommunestyret har styringsrett over. Det gjelder selvsagt poster så som skatteinntekter og rammetilskudd, men også andre generelle statstilskudd som ennå ikke er innarbeidet i inntektssystemet. De viktigste her er integreringstilskudd og rentekompensasjonsordningene innenfor skole og pleie/omsorg. Sum frie disponible inntekter utgjør til sammen 423,9 mill.kr. Justert for eksterne og interne finanstransaksjoner samt overføringer til investeringsregnskapet utgjør tallet som skal fordeles på de ulike rammeområder 404,9 mill.kr i Diagrammet over viser de økonomiske prioriteringene av rammeområdene eks. VA og eiendom. Ikke uventet er det pleie/omsorgssektoren som utgjør det største utgiftsområdet. Deretter følger skoler og barnehager. Det vises til regnskap hva gjelder tallene. Sum negativt avvik på virksomhetsnivå beløper seg til over 11 mill.kr. slik de fremgår av regnskapsskjema 1B. Kommentarer til den økonomiske statusen for de ulike virksomhetsområdene i 2012, er som følger: Hurum kommune Side 12

13 1.5.1 Politisk og administrativ styring Politisk aktivitet viser et merforbruk på kr ,- som er knyttet til ikke budsjetterte utgifter til pensjon og arbeidsgiveravgift i ordførerordningen. Forøvrig går dette området i balanse. Næringsarbeid og regionalt samarbeid har et mindreforbruk som skyldes innsparing på kontingenter og reduserte driftsutgifter. Post/arkiv har et har et merforbruk i 2012 som skyldes anskaffelse av ny frankeringsmaskin og utgifter til utredning og etablering av nytt fjernarkiv på Notodden. IKT viser et merforbruk på I regnskapet ligger fiberleie for både 2012 og Dette utgjør kr , hvorav deler av dette skulle vært ført på Videre har merforbruket sammenheng med økte lisenskostnader. Forøvrig er det samlet sett et mindreforbruk på dette rammeområde som har sammenheng med refusjoner for sykefravær hvor det ikke har vært satt inn vikarer, samt innsparinger på opplæring, kontingenter og annonser Skoler Rammeområdet skoler har et merforbruk totalt på 3,15 mill. Regnskapet viser at fellesområdet skole går med et overforbruk på 1,59 mill. Dette skyldes økte kostnader i tilknytning til spesialundervisning av fosterhjemsplasserte barn. Det er fattet vedtak på 3 elever som ikke var kjent for skoleadministrasjonen ved utarbeiding av budsjettet. Også kostnadene til spesialundervisningen av barn i private skoler har økt. Disse kostnadene er primært forårsaket av krav om økt bruk av pedagog til fordel for assistent i spesialundervisningen. En del av overforbruket skyldes høyere lønnsoppgjør enn budsjettert. For en av skolene viser regnskapet at de vil holde seg innenfor budsjettet. De øvrige skolene melder om et overforbruk på til sammen 1,56 mill. Dette skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader i tilknytning til undervisning av barn med spesielle behov. Noe av overforbruket skyldes også økte utgifter for fysisk tilrettelegging av tiltak knyttet til elever med spesielle behov, herunder alternativ læringsarena ved Hurum ungdomsskole.. En liten andel av merkostnadene er knyttet opp mot pensjon og arbeidsgiveravgift Barnehager Rammeområdet barnehage viser et merforbruk på 1,125 mill.kr. Dette er hovedsakelig knyttet til tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene, jfr. forskrift om likeverdig behandling. De kommunale barnehagene har samlet et mindreforbruk på ca ,- kr ved årets slutt. Ved tredje tertial lå de an til et lite merforbruk, men etter fordeling av pensjon ble dette endret til et mindreforbruk. Rammefinansieringen av barnehagesektoren har medført en lite forutsigbar budsjettsituasjon for barnehageområdet. Budsjettrammene gir lite rom for endringer i barnetallet eller i refusjonskrav fra andre kommuner. Dette året har vært utfordrende med tanke på dette. Kommuner som har private barnehager med barn som er bosatt i annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt, jfr. Forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlige tilskudd til kommunale og ikke- Hurum kommune Side 13

14 kommunale barnehager. Nasjonale satser legges til grunn for refusjonen. Denne ligger høyere enn kommunens egne satser Pleie, omsorg, rehabilitering og habilitering Rammeområdet viser et merforbruk på 3,098 mill.kr. Den store økningen i antall brukere i hjemmetjenestene i 2011 har fortsatt i Som følge av samhandlingsreformen får stadig flere brukere medisinsk behandling i hjemmet. Hjemmetjenesten Sør og Nord har fått styrket sine rammer i 2012 med ½ stilling hver av samhandlingsmidlene, men har i tillegg i korte perioder måttet styrke bemanningen ut over bemanningsplan på grunn av ressurskrevende brukere. For noen virksomheter har det også vært et svært høyt sykefravær i perioder opp mot 20 %. Lønnsoppgjøret 2012 ga dessuten en økning i lørdag- og søndagstillegget med tilhørende kostnader som ikke var budsjettert. Arbeidstidsmodellen «Heltid-deltid, frihet til å velge» er i 2012 innført i en ny virksomhet, Demensomsorgen, og i alt 4 av virksomhetene er nå innlemmet i arbeidstidsprosjektet. Del av merforbruket er knyttet til innføringskostnader til frikjøp av medarbeidere til opplæring, studiesirkler, puslemøter mv. Ved oppstart i arbeidstidsmodellen får man en overlapping på lønn/timelister med 2. mnd. dette gir ekstra høye utgifter. Gjennom mulighet for økt stilling blant fagutdannet personell, gir arbeidstidsmodellen en stillingsreserve som skal dekke opp for fravær knyttet til sykdom, ledighet og ferie. Faglærte vikarer gir høyere utgifter og en så tidlig i 2012 en bekymringsfull utvikling i forhold til budsjettet. På forsommeren ble derfor ført nye forhandlinger med tillitsvalgte i forhold til arbeidstidsprosjektet med en nedjustering av ubekvemstilleggene fra , samt andre endringer som skal bidra positivt i forhold til økonomi. Effekten av dette vil være størst i Hurum kommune fikk i 2012 kr. 1,6 mill. i statlige prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet som ledd i statens satsing på reduksjon av ufrivillig deltid. Prosjektmidlene skal benyttes i perioden frem til Deler av prosjektmidlene er i 2012 benyttet til å dekke innføringskostnadene i Demensomsorgen. Merforbruk under kjøp av varer og tjenester er knyttet til leasingbiler, sårmateriell og helsenett. Dessuten har BPA (brukerstyrt personlig assistanse) et avvik på på grunn at utvidet tiltak/vedtak. Nytt vedtak om omsorgslønn fra mai 2012 utgjør kr og dette tiltaket var ikke budsjettert. Videre var det budsjettert med en inntekt på kr ,- fra Kriminalomsorgen i frihet som det viser seg at Hurum kommune ikke får. Overføringsutgifter ligger med et positivt avvik. Her ligger kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser, kommunal bostøtteordning, pasientskadeerstatning, samt tilskudd til tiltaksplasser på Jobbhuset. Regnskapet ift forbruk av sykehustjenester (medfinansieringsordning og utskrivningsklare pasienter) viser et positivt avvik på Regnskapet knyttet til kommunal bostøtte viser også et mindreforbruk sammenlignet med budsjett på kr ,-. Salgsinntekter viser en mindreinntekt som følge av mere bruk av korttidsopphold og avlastning, noe som gir redusert brukerbetaling. For virksomheten Klokkarstua helsetun er mindreinntekten på kr Hurum kommune Side 14

15 1.5.5 Barn, Ungdom og Voksne Totalt merforbruk i 2012 var kr 2,4 mill. Dette er en betydelig forbedring ifht Det største avviket er knyttet til merutgifter ifht lønn og utgiftsdekning i fosterhjem. En ny fosterhjemsplassering koster mellom i etableringskostnader. Kommunens egenandel pr fosterhjem er kr i måneden, utgiftsdekning til barnehage/sfo, klær osv. er ca pr måned avhengig av barnets alder. Det knyttes også store kostnader til kjøring både for ansatte som følger opp barna i fosterhjemmene og foreldre/fosterforeldre ifht besøk og møter. Det har vært en nedgang i antall institusjonsplasser fra 8 i desember 2011 til 4 i april Denne har vedvart frem til desember 2012 hvor tallet igjen økte til 5 institusjonsplasser. Videre har det vært gjennomført en reduksjon i to dyre tiltak i institusjon med ca. kr ,- pr måned fra mai. Det har vært innkjøp av 2 dyre private plasser innen psykisk helse fra juli og august. Da det ikke fikk helårsvirkning var det godt innenfor budsjettrammene NAV NAV har et merforbruk på kr. 2,5 mill. Ser vi bort fra de galopperende høye sosialhjelpsutgiftene har NAV Hurum gjennom hele 2012 hatt god kontroll over det tildelte budsjett. Administrasjons- og lønnsbudsjettet er krympet til et minimum. Det er iverksatt en rekke tiltak i 2013 som i all hovedsak retter seg mot sosialhjelpsbudsjettet. Effekten vil tydeliggjøres først i 2. halvår 2013, men tiltakene iverksettes allerede 1. kvartal. Åmli-modellen antas å være i drift fra juni 2013, hvor prosjektleder ansettes fra 1. juni Plan og bygg Plan og bygg har et mindreforbruk på kr ,-. På planavdelingen var det i begynnelsen av året en vakant stilling som har bidratt til mindreforbruket. Stillingen er nå besatt. I forbindelse med reguleringsarbeidet på Rødtangen har vi knyttet til oss en konsulent. Fylkeskommunen har stilt krav om å undersøke hele området for fortidsminner. Samtidig har de ikke hatt kapasitet til å gjennomføre dette høsten Konsulenten har derfor flyttet mye av sitt arbeid til våren Deler av kostnadene flyttes således til Kirken Rammeområdet kirke viser et merforbruk på kr ,-. Hurum kommune Side 15

16 1.5.9 Kultur og idrett Rammeområdet kultur og idrett viser et mindreforbruk på ,-. På grunn av permisjoner og oppsigelse hatt det vært redusert bemanning halve året. Dette har medført at noen oppgaver er satt på vent, andre har blitt løst ved bruk av vikarer. Man har hatt relativt store kostnader i forbindelse med forsamlingshusene nødvendig innkjøp av inventar og utstyr, oppgraderinger, istandsetting og innflytting. Dette er finansiert fra frigjorte lønnsmidler og tidligere års underforbruk. Kulturskoletilbudet er justert i forhold til etterspørsel og har medført færre grupper og mer enkeltundervisning. Omleggingen har gitt færre elevplasser og mindre inntekter Hurum Drift eks VA Veiområdet har et merforbruk på ca Som tidligere meldt skyldes dette i hovedsak vintervedlikehold på kommunale veier og energi til gatelys. Det er også et merforbruk på drift av transportmidler. Dette skyldes at vi har hatt store reparasjoner på veihøvel og hjullaster (redskapsbærer). Merforbruket ser ut til å bli mindre enn tidligere prognoser. For brann er innenfor budsjettramme. En kostnad på til nødnettet var ikke budsjettert, men er finansiert innenfor rammen. Langtidssykemelding har slått positivt ut på regnskapet Hurum Drift VAF (vann, avløp, feiing) Dette er et rent selvkostområde der eventuelt merforbruk eller mindreforbruk i forhold til en dekningsgradanalyse, må sees opp mot avsetning/bruk av fond. Selvkostberegningene for 2012 viser en kostnadsdekning for vann og avløp på henholdsvis 103,3 % og 100,6 %. Det betyr at det har vært nødvendig å avsette til sammen kr ,- til fond med tanke på fremtidig kostnadsdekning under 100 %. Noe av årsaken til en dekningsprosent over 100 % er økte renter i forhold til budsjettanslag. Men det har også for en stor del sammenheng med at presiseringer av regelverket blant annet har gått på at premieavvik skal hensyntas i dekningsgradsanalysen. På feieområdet viser dekningsgradanalysen av gebyrinntektene er 111,1 % av kostnadene. Med andre ord er det også her en overdekning i forhold til selvkost. Av den grunn et det satt av kr ,- til dette selvkostfondet i Hurum kompetansesenter Hurum kompetansesenter har hatt et merforbruk på 1,5 mill. Dette skyldes i hovedsak merforbruk lønn med ca. 1 mill., og som knytter seg til introstønad eller introduksjonslønn til flyktningene. Hurum kommune har til sammen i 2011 og2012 tatt imot flere flyktninger og personer i familiegjenforening enn de 20 vi har forpliktet oss til. Videre er det regnskapsført mer på Bofellesskap for mindreårige flyktninger enn budsjettert. Dette er utgifter som knytter seg til egenandel pr person under 20 år. Flere flyktninger i program med rett til introstønad og flere flytninger under 20 år som er eller har vært bosatt i Bofellesskapet, fører til økte utgifter. Men det medfører også økte inntekter i form av integreringstilskudd. Kommunen har for 2012 mottatt over 14 mill. integreringstilskudd og utgifter til Hurum kompetansesenter beløper seg til 11.5 mill. Hurum kommune Side 16

17 1.6 Kommentarer til hovedoversikt 2 A og 2 B Samlet utgjør investeringer i anleggsmidler 15,2 mill.kr. I tillegg føres det finanstransaksjoner av investeringsmessig art så som utlån, avdrag på startlånordningen og vedtatte avsetninger til diverse investeringsfond. Avsetningene til investeringsfond knytter seg til gjenværende midler fra momskompensasjonen i 2012 som i budsjettet ble vedtatt satt av til ubundet investeringsfond. Videre er fjorårets mindreforbruk i investering i tråd med kommunestyrevedtak avsatt til samme fond. Årets investeringsbehov beløper seg derfor til 26,9 mill.kr. Det meste av dette finansieres med bruk av lånemidler, men også overføringer fra driftsregnskapet dekker mye 9,8 mill.kr. Dernest dekkes utgifter knyttet til finanstransaksjoner opp med innbetalte avdrag fra utlån samt bruk av fond. Til sammen utgjør sum finansiering 26,5 mill.kr noe som medfører at man får et underskudd i investering på kr ,-. Det er politisk og administrativ styring samt Hurum Drift (VA, vei, brann) som har de kostnadsmessig største investeringene. Prosjektene er nærmere omtalt i note. Men det er viktig å være oppmerksom på at de store tjenesteområdene som skole, barnehage etc. i all hovedsak har sine investeringer i formålsbygg og disse går frem av investeringsoversikten til eiendomsselskapet. Når det gjelder økonomisk status for de ulike prosjektene så er det ved utgangen av 2012 meldt om få negative avvik. De aller fleste prosjekt holder seg innenfor tildelt ramme. Utfordringene k nytter seg mer til fremdrift. Særlig innen VA er erfaringen at investeringsprosjekter går over flere år og den økonomiske styringen blir av den grunn vanskeliggjort med stadige årlige «påfyll» kombinert med flytting av midler mellom Hurum kommune Side 17

18 ulike prosjekter. Regelverket er imidlertid strammet opp slik at man nå fremover skal ha bedre kontroll. Så langt er det få investeringsprosjekt som rent faktisk melder om avvik. Årsaken til underskuddet i 2012 er i hovedsak ubudsjettert egenkapitalinnskudd i KLP, ubudsjettert nettoutgift startlånordningen og avvik knyttet til Rulleto Renseanlegg. 1.7 Kommentarer til hovedoversikt balanse Arbeidskapitalen defineres som forskjellen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Endringen fra et år til det neste går frem av bevilgningsregnskapet. Forskjellen mellom tilgang på midler og bruk av midler korrigert for endring i ubrukte lånemidler, viser om egenkapitalen har økt eller minket gjennom året. Under er det satt opp et diagram som viser utviklingen siden 2007: Endring arbeidskapital Tidspunktet for låneopptak påvirker arbeidskapitalen i stor grad og har sammenheng med at jo større ubrukte lånemidler er, jo større er arbeidskapitalen. Utover dette er arbeidskapitalen viktig fordi den sier noe om kommunens evne til å møte løpende betalingsforpliktelser. Derimot kan det være liten sammenheng mellom resultatgrad og arbeidskapital igjen fordi ubrukte lånemidler påvirker tallet. I 2011 ble arbeidskapitalen redusert med 30,3 mill.kr som hadde sammenheng med at en stor del av de ubrukte lånemidlene ble overført til eiendomsselskapet som overtok investeringsansvaret for løpende prosjekter på ulike formålsbygg. I 2012 økte arbeidskapitalen og var ved utløpet av året positiv. Dette skyldes det gode resultatet med økte skatteinntekter, økt momskompensasjon og reduserte finanskostnader. Balanseoppstillingen for øvrig er en oversikt over anleggsmidler, omløpsmidler, gjeld og egenkapital. Utviklingen fra 2010 ser slik ut: Hurum kommune Side 18

19 Eiendeler Gjeld og egenkapital Omløpsmidler Anleggsmidler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum Omløpsmidlene har økt fra 2011 til 2012 og er et resultat av at arbeidskapitalen har økt. Under omløpsmidler ligger også akkumulert premieavvik. Dette beløper seg nå til 62,3 mill.kr. fra 52,5 mill.kr. i Anleggsmidlene har også økt noe som er et resultat av nye investeringer samt at kommunens pensjonsmidler har økt fra 441 mill.kr. til 469 mill.kr. Langsiktig gjeld har økt som følge av pensjonsforpliktelse. Lånegjelden (omfatter ikke KFene) har derimot gått noe ned fra 163,9 mill.kr. til 161,7 mill.kr. Pensjonsforpliktelsen har nå kommet opp i 626 mill.kr. fra 578 mill.kr. Egenkapitalen er redusert ytterligere fra 2011 til 2012 og er nå nede i litt over 5 mill.kr. Egenkapitalen fremkommer som summen av fondskapital justert for endring regnskapsprinsipp, regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk samt kapitalkonto. Kapitalkontoen er i dag negativ med 34 mill.kr. Dette har selvsagt sammenheng med at alle kommunale eiendommer er overdratt til eiendomsselskapet. Sammenstillingen av kommunens egenkapital fremkommer nå slik : De tallmessig positive verdiene i egenkapitalen er som man ser i figuren over mindreforbruket i drift i 2012 samt fondene. Sammensetning og utvikling i samlet fondskapital siden 2007 ser slik ut: Hurum kommune Side 19

20 , , ,0 0,0-10,0 Disposisjonsfo nd Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond , ,0 Sum fondskapital har økt fra 33,8 mill.kr. i 2011 til 41,3 mill.kr. i Det er særlig bundne fond som har økt og dette har sammenheng med selvkostberegninger innenfor vann, avløp, feiing. Men i tillegg ble det utbetalt et stort utbytte fra LOAS til ISO som medførte nødvendige avsetninger. Ubundne kapitalfond har også økt betydelig i sammenheng med kommunestyrets budsjettvedtak om avsetning av deler av momskompensasjonen i 2012 til investeringsfondet. Fjorårets mindreforbruk i investering er i tråd med vedtak avsatt til samme fond. Videre er merinntekter fra utbytte E-verket avsatt også dette i tråd med budsjettvedtak. Sum disposisjonsfond (ubundne driftsfond) har imidlertid gått noe tilbake. Det fondet som heter disposisjonsfond er nå bare på ,-. De 2 største ubundne fondene er pensjonsfondet og fond utbytte på henholdsvis 2,4 mill.kr. og 6,5 mill.kr. Av bundne driftsfond er det største Oredalen (ISO) med 4,9 mill.kr. Dette er midler som tilhører både Røyken og Hurum kommuner. Ubundne kapitalfond utgjør til sammen 11,9 mill.kr. Av dette utgjør investeringsfondet 6 mill.kr. og tilbakeføring av kapitalmidler Oredalen nesten 1,8 mill.kr. Sistnevnte er kommunens egne midler. Hurum kommune Side 20

21 1.8 Nøkkeltall for kommunens virksomhet i 2012 På grunnlag av regnskapet kan det utarbeides ulike nøkkeltall som gir viktig informasjon om kommunens økonomiske handlefrihet. Til disse nøkkeltallene kan man knytte målsettinger som kan være nyttige for planarbeidet fremover. Under er det satt opp en graf som viser finansielle nøkkeltall og måltall for netto resultatgrad, rente- og avdragsbelastning og likviditetsgrad: Resultatgrad Rente- og avdragsbelastningen Målsetting Nøkkeltall Likviditetsgrad 1 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Likviditetsgrad 1 definerer forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Regnskapstall (i grafen kalt nøkkeltall) for 2012 viser at vi har tilfredsstillende likvidtet tett opp mot målsetting. Likviditeten har bedret seg noe fra 2011 fra 1,7 til 1,9. Merk at dette er tall Gjennom året kan tallet svinge mye. For rente- og avdragsbelastningen har en sett på forholdet mellom renter og avdrag og brutto resultatgrad. Det er definert en målsetting om at renter og avdrag ikke bør utgjøre mer enn ¾ av brutto driftsresultat. Ut fra denne målsettingen viser regnskapstall for 2012 en sterkt redusert belastning sammenlignet med tidligere år. Men den ligger fortsatt litt i overkant. For resultatgraden er det en målsetting om at denne må være 3,5 %. I 2012 er resultatet positivt med 4 % som er over målsetting. Dette er også en kraftig forbedring sammenlignet med 2011 da nøkkeltallet var negativt. Det er allerede redegjort for årsakene til utviklingen i Utfordringen blir å få til dette gode resultatet også i årene som kommer. Hurum kommune Side 21

22 1.9 Nøkkeltall fra KOSTRA 0628 Hurum 0628 Hurum 0628 Hurum EAK Landet EKA06 Buskerud EKG07 Kostragru ppe 07 Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 0,3-0,9 2 1,6 2,9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,8-0,7-1,4 2,7 2,5 2,5 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 142, ,1 188, ,5 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 12,6 11,3 18,4 19,9 13,2 20,8 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 93,5 93,3 92,1 90,1 89,7 90,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,6 12,2 11,9 8,5 9,3 7,8 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 7 7,1 7,1 9,9 9,4 8,8 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,4 7,5 7,5 8,5 10,2 8,8 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år.. 55, Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 86,7 93,1 93, ,4 94,5 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 6,4 5,3 6,8 14,1 11,7 12,7 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 4,9 4,2 5,1 3,7 : : Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,9 6,8 6,7 4,8 : : Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere.. 0,2 0, Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og skoleskyss (202, 214, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,5 14,5 16,5 14,7 15,3 16,3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Hurum kommune Side 22

23 Kostra er forkortelse for KOmmune STat RApportering. Det er et omfattende system, der kommuner og fylkeskommuner rapporterer ulike data inn i et sentralregister. Hensikten er å lage en altomfattende database for sammenlignbare oppgaver over tjenester og utgifter i kommunesektoren. I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Denne grupperingen er laget til bruk i KOSTRAsammenheng, for å gjøre det mulig å sammenligne seg med like kommuner. Foruten inntekts- og utgiftsnivå, bestemmes plasseringen i kommunegrupper av folkemengden i kommunen. Hurum kommune ligger i kommunegruppe 7 og sammenlignes bla. med disse kommunene: Råde, Nesodden, Enebakk, Nannestad, Elverum, Lunner, Øvre Eiker, Svelvik og Mandal. Kjennetegnet ved kommunegruppe 7 er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan kommunen er organisert. Ut fra prinsippet om det kommunale selvstyre er ikke poenget at alt skal være likt i kommuner, men at forskjeller fortrinnsvis skal skyldes bevisste valg fra kommunestyrets side. Kostnadsforskjeller mellom kommuner på et tjenesteområde kan i hovedsak spores tilbake til ulikheter i kommunenes prioriteringer, ulikhet i kommunenes produktivitet eller en kombinasjon av disse to forholdene. Erfaringsmessig så kan det være ulikheter i kommunenes innrapporteringspraksis, blant annet med hensyn til bruken av de ulike funksjonene. Det presiseres at KOSTRA-tallene som presenteres er ureviderte tall og korrigeringer foretatt i regnskapet etter 15. februar ikke er synlig før reviderte tall publiseres i juni. Dette medfører at det under noen nøkkeltall ikke vil finnes tilgjengelige sammenligningstall fra de andre gruppene, spesielt på konsernnivå. Juni tallene vil derfor være de mest korrekte å benytte i en analyse. Tallene er heller ikke ajourført i forhold til konsernnivå slik at de foreløpige tallene må taes med noe forbehold hva gjelder tall tilknyttet eiendomsforvaltningen Prioriteringer og dekningsgrad Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis ved hjelp av netto driftsutgifter pr innbygger eller pr innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter påvirkes av forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten og omfanget av brukerbetaling og sier noe om hvor mye kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. Netto driftsutgifter pr. barn i barnehager i alderen 1-5 år i Hurum (kr ) kommune ligger noe høyere enn landet sett over ett (kr ), Buskerud (kr ) og kostragruppe 07 (kr ). Hurum brukte 11 prosent mer i 2012 enn året før. Disse tallene burde ses i sammenheng med barnehagedekningsgrad. Når det gjelder andel barn 1-5 år med barnehageplass ligger Hurum kommune høyest av alle sammenligningsgruppene med en dekningsgrad på 93,5 prosent, litt opp fra året før. På landsbasis var dekningsgraden på 90,1 prosent. Tilsvarende for Buskerud og Kostragruppe 07 var på hhv 89,7 og 90,6 prosent. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger i alderen 6-15 år omhandler funksjonene for grunnskole, SFO, skolelokaler og skoleskyss. Hurum har hatt et vesentlig løft, nesten 16 prosent fra 2011 til 2012, og ligger nå over alle sammenligningsgruppene. Netto driftsutgifter til Hurum kommune Side 23

24 grunnskolesektoren i Hurum kommune lå i 2012 på kr Tilsvarende for Buskerud, Kostragruppe 07 og landet som helhet lå på hhv. kr , kr og kr Hurum har hatt et fall i antall elever i års trinn på 1,2 prosent fra 2011 til På landsbasis har det vært et fall på 0,2 prosent. I buskerund og innad i Kostragruppe 07 har man hatt en vekst på hhv. 0,7 prosent og 2,8 prosent. Målt i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev bruker Hurum (kr ) mer enn både kommunene i Buskerud (kr ), Kostragruppe 07 (kr ) og landet sett under ett (kr ). Hurum brukte nesten 10 prosent mer per elev enn året før i Målt i netto driftutgifter til SFO per elev bruker Hurum vesentlig mer (kr 1.700) enn Buskerud (kr 1.000) og Kostragruppe 07 (kr 1.500). Kommunen bruker om lag like mye per elev som landet sett over ett (kr 1.700). Hurum brukte nesten 5 prosent mer per elev enn året før i Målt i netto driftutgifter til skolelokaler per elev bruker Hurum mer (kr ) per elev enn både Buskerud (kr ), Kostragruppe 07 (kr ) og landet sett over ett (kr ). Hurum brukte nesten 5 prosent mer per elev enn året før i Målt i netto driftutgifter til skoleskyss per elev bruker Hurum mer per elev (kr 3.000) enn både Buskerud (kr 2.000), Kostragruppe 07 (kr 2.300) og landet sett over ett (kr 1.900). Hurum brukte om lag 6 prosent mindre per elev enn året før i Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten omhandler all helsestasjonstjeneste, annet forebyggende helsearbeid og utgifter til diagnose, behandling og re-/habilitering (fysioterapeuter og legevakt). Hurum kommune ligger lavere enn de andre kommunene når det gjelder netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten (kr 1.700). Dette nøkkeltallet er i forhold til innbyggere totalt og sier ingen ting om utgifter per innbygger i en målgruppe. Dersom en kommune har en mindre andel av befolkningen i en bestemt målgruppe vil det føre til at utgifter per innbygger totalt vil bli lavere uten at nødvendigvis tilbudet er ulikt. Ser vi isolert på netto driftsutgifter per innbygger til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste mot gruppen 0-5 år, Hurum (kr 8.400) bruker mer enn både Buskerud (kr 6.300), Kostragruppe 07 (kr 6.000), og landet som helhet (kr 6.500). Man ser også et likeartet bilde for gruppen 0-20 år. Pleie- og omsorgstjenesten omhandler aktivisering- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede, pleie og omsorg i institusjoner, pleie og omsorg til hjemmeboende og utgifter knyttet til institusjonslokaler. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger i alderen 80 år og oppover i Hurum kommune ligger lavere (kr ) enn i både Buskerud (kr ), Kostragruppe 07 (kr ) og landet for øvrig (kr ). Lignende tendenser vises også i gruppen 67 år og oppover. Kostnaden forbundet med de i alderen 80 år og oppover økte med 5,6 prosent fra 2011 til 2012, mens gruppen 67 år og oppover falt med 1 prosent. Hurum kommune har en relativt høy andel 53,5 prosent beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål for de i alderen 80 år og oppover. For Buskerud ligger det samme tallet på 45,1, mens tallet for Kostragruppe 07 og landet for øvrig endte på hhv 40,7 og 41,2 prosent. Andelen innbyggere i alderen 80 Hurum kommune Side 24