Årsberetning 2014 Side 1

Transkript

1 Side 1 Årsberetning 2014

2 Politisk ledelse ( ) Møtevirksomhet Administrasjon ( ) Kommunestyret: Ordfører: Ole Martin Norderhaug (Ap) Varaordfører: Marit Nyhuus (SV) Arbeiderpartiet: Turid Backe-Viken Randi Sætre Bjarne Skarpmo Thorbjørn Lysfoss Gry Vanja Eriksen Einar Hyllvang Karen Margrethe Tangnæs Kjell Reidar Lutnæs Fremskrittspartiet: Andreas Akre Ida Bergersen Frøhaug Høyre: Anders Nyhuus Bjørn Karlsen Liz Bjørseth Kent Bakke Håkan Stengrundet Jorunn O. Graff Bjørnersen Kristelig Folkeparti: Siv Rønningen Senterpartiet: Per Hagebakken Ole André Storsnes Bjørg-Edith Enger Eva Elisabeth Løken Sosialistisk Venstreparti: Maria Buflod Rydje Venstre: Gry O. Nordli Antall møter og behandlede saker i politiske organ i 2014 (2013): Kommunestyret: 6 (7) møter 73 (91) saker Formannskapet: 10 (12) møter 67 (73) saker Hovedutvalg for helse og omsorg: 6 (7) møter 20 (33) saker Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift: 10 (7) møter 69 (80) saker Hovedutvalg for oppvekst og kultur: 6 (7) møter 31 (34) saker Fondsstyret: 6 (7) møter 27 (35) saker Kontrollutvalget: 5 (6) møter 31 (40) saker Klagenemda: 0 (1) Møter 0 (2) Saker Eldrerådet: 3 (6) møter 6 (23) saker Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: 3 (3) møter 4 (9) saker Rådmann: Kristian Trengereid Kommunalsjef for helse, omsorg og sosial: Trygve Øverby Kommunalsjef for forvaltning og teknisk drift: Bjørn Myhre Kommunalsjef for oppvekst og kultur: Jo Stuan Stab og støtte: Økonomisjef: David Sande Personalsjef: Heidi Kveen Brustad Avdelingsleder for informasjonsavdelingen: Toril Børke Side 2

3 Innhold 1 Rådmanns kommentar Innledning Kommunens økonomi Oppsummering Regnskap med finansiell analyse Forklaring av noen sentrale begreper Balanse Kommentar til balansen Finansieringsanalyse tall Resultat Nøkkeltall Investeringsregnskapet Resultatoversikt - virksomhetsområder Budsjett- og regnskapsskjema 1A - Driftsregnskap Avvik fra budsjett på de enkelte rammer Likestilling i Trysil kommune Etisk standard i virksomheten Utvikling i innbyggertall, bosetning og sentral føringer Side 3

4 1 Rådmanns kommentar 1.1 Innledning Årsberetningen innholder kun forhold som kreves i henhold til lov og forskrift. I tillegg til årsberetningen legges det frem en årsmelding som presenterer de forskjellige virksomhetsområdene. Alle virksomhetsledere vil i årsmeldingen presentere sin virksomhet i forhold til aktivitet/resultatmål, helse, miljø og sikkerhet og utvikling av tjenestetilbud/omfang frem til nå og behov i tiden som kommer. Årsberetningen og årsmeldingen vil danne grunnlag for starten på prosessen med kommende års budsjett og økonomiplan. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak pålegger foretakene å legge frem eget særregnskap og årsberetning. Disse dokumentene vil bli behandlet av formannskapet og kommunestyret som egen sak. 1.2 Kommunens økonomi Netto driftsresultat ble positivt og meget tilfredsstillende med 23,7 mill kr. Etter interne finanstransaksjoner ble det regnskapsmessige resultatet 12,2 mill kr. De økonomiske resultatene på sektorene er kommenter i kapittel 3,2. Generelt er rådmann fornøyd med økonomistyring ute på sektorene, men det er fortsatt behov for å bedre økonomi og rapporteringsrutiner. Noen forhold knyttet til regnskapsresultatet: 0,9 mill kr i merinntekter på frie disponible inntekter (integreringstilskudd og skatt/ inntektsutjevning) 1,4 mill kr i reduserte netto finansinntekter/utgifter 0,5 mill kr i meravsetninger til bundne fond (selvkost) 8,2 mill kr i merinntekter/mindre utgifter på alle virksomhetsområdene. Avvik på de enkelte sektorer kommenteres i kapittel 3,2. 2,2 mill kr i merinntekter/mindre utgifter på øvrige finansposter (midler avsatt til lønnsoppgjør mv) Et positivt netto driftsresultat på 23,7 mill kr i 2014 kan tilsynelatende vise at kommunens økonomi er god. Resultat er 24,5 mill kr bedre enn opprinnelig budsjett. Årsaken ligger i de nevnte forhold over, men også at det i 2014 ble inntektsført 13 mill kr i inntekter på særlig ressurskrevende brukere som følge av et etterkrav som ble sendt inn våren Resultatet for 2014 har ikke styrket kommunens likviditet pr , hovedårsaker til dette ligger i etterbetaling fra Staten på refusjon av utgifter på særlig ressurskrevende tjenester og investeringstilskudd fra Husbanken. Dette er midler som blir utbetalt mai Økning i arbeidskapitalen skyldes at premieavvik og utbrukte lånemidler. Akkumulert premieavvik i perioden er 62,3 mill kr dette er midler som kommunen har inntektsført uten at det er kommet penger inn på bankkonto. Dette svekker kommunens likviditet og er et forhold som rådmann er bekymret for. I forhold til beregning av arbeidskapital gir det akkumulerte premieavviket en positiv effekt, men inndekningen av dette skjer er over 7, 10 og 15 år. En beregning av arbeidskapital korrigert for premieavvik, ubrukte lånemidler og bundne fond gir kommunen en negativ arbeidskapital på 20,8 mill kroner, dvs 3,5 %. Side 4

5 Gjennom finansieringsanalysen og kommentarene til balanseregnskapet er det redegjort for hvordan kommunenes økonomi har utviklet seg i løpet av 2014, og hvordan kommunens økonomiske situasjon er i forhold til fylkesmannens anbefalte normer. Nedgang i andel av landets innbyggere medfører redusert løpende driftsinntekter. Dette vil sette krav om økt effektivitet og rasjonell drift for å få ned kommunens løpende driftsutgifter. Det er viktig at aktiviteten planlegges i forhold til de økonomiske rammer kommunen har å forholde seg til. Kommunens aktivitet må tilpasses de økonomiske rammebetingelsene som vedtas av Storting. Inntektene er mer dynamiske og svinger i takt med innbyggertallet, mens utgiftene til kommunen er mer statiske, dvs de henger nøye sammen med tjenesteproduksjon og organisering av denne. Det må iverksettes effektiviseringstiltak/aktivitetsreduksjon innenfor flere områder. Dette vil være utfordrende, ikke nødvendigvis i forhold til det lovpålagte, men måten tjenester er organisert på som må endres for å kunne bli mer effektiv. Effektiviseringstiltak er ikke nok, det må også gjennomføres en reel aktivitetsreduksjon. Dette kan oppfattes som svært uheldig når en ser på de behov som etterspørres innenfor skole og oppvekst, pleie og omsorg, plan/bygg/oppmåling, næring, boliger/tomter etc. Rådmannen vil trekke frem følgende ved den økonomiske situasjonen i kommunen: Kommunens driftsregnskap for 2014 ble gjort opp med et netto driftsresultat på 23,7 mill kr. Det regnskapsmessige mer-/mindre forbruk ble 12,2 mill kr og disponeres av kommunestyret. I resultatet ligger det en inntekt på etterbetaling av tilskudd for særlig ressurskrevende brukere med 13,0 mill kr. Dette er å anse som engangsinntekter og ikke grunnlag for videreføring i kommende års budsjetter. Uten engangsinntekter ville det regnskapsmessige mer-/mindre forbruk vært negativt med 0,8 mill kr. Det er mange forhold/faktorer som spiller inn på kommunens drift. Det å treffe med budsjettet slik at det er i samsvar med regnskapet ved årets slutt er krevende. Sett i forhold til usikre forhold og avsetninger av midler til fremtidige investeringer er resultatet for 2014 tilfredsstillende. I 2014 hadde kommunen 37,7 mill kr i inntekter som kommer i tillegg til de overføringer som Staten gir kommunen. Det er eiendomsskatt (24,5), utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,6), overføringer fra Trysil kommuneskoger (7,5) og konsesjonskraftsinntekter (2,1). Arbeidskapitalen ble styrket med 7,7 mill kr i løpet av 2014, og var ved utgangen av året på 127,9 mill kr. Arbeidskapitalen er ikke svak, men i denne ligger det 11 mill kr i ubrukte lånemidler og 62,3 mill kr akkumulert premieavvik (positive og negative premieavvik) og 14,1 mill kr i fiskefondsmidler kommunen har i sammen med Engerdal kommune som ikke er reelle omløpsmidler. Kommunens likviditet er anstrengt. Omløpsmidler fratrukket ubrukte lånemidler og andre bundne midler er negativ med 20,9 mill kr. Årsaken til dette ligger i driftsresultater de siste årene, bruk av fondsmidler og ordningen med premieavvik. Ved utgangen av 2014 hadde kommunen 73,3 mill kr i bokførte positive premieavvik (omløpsmidler), midler som har finansiert tidligere års drift og som kommunen må betale tilbake til seg selv og de neste 7-15 årene. Kommunens langsiktige gjeld økte med 12,1 mill kr til 574,6 mill kr i Den langsiktige gjelden utgjør 96,6 % av driftsinntektene. Norm fra fylkesmannen er maks. 50 %. Den samlede lånegjelden er høy. 67,4 % av gjelden, 387,2 mill kr, er knyttet til formidlings lån, investeringer med kompensasjonsordninger fra Husbanken (skoler, omsorgsboliger og sykehjem) og innen vann og avløp. Økonomistyring på virksomhetsområdene (skjema 1B) er totalt sett tilfredsstillende, men innenfor enkelte virksomhetsområder er det for store avvik. Fokus på månedsrapportering fra kommunalsjefer til rådmann må styrkes. Enkelte avvik ville vært avdekket og håndtert bedre dersom de hadde vært tatt tak i på et tidligere tidspunkt. Kommunen har generelt god oversikt over egne inntekter og ikke minst utgifter. Side 5

6 1.3 Oppsummering Med et stadig synkende innbyggertall og fortsatt anstrengt likviditetsmessig situasjon må kommunens bruk av midler vurderes nøye. Det er krevende å følge opp alle av styringssignaler som staten gir og forventninger fra innbyggere og næringsliv. Kommunens evne til å gjennomføre fremtidige investeringer er sterkt begrenset sett i forhold til kommunens generelle driftsøkonomi. Det må settes fokus på å bedre kommunens netto driftsresultat i årene som kommer. Ressursmangel vil være noe kommunen må håndtere også i tiden som kommer. Utfordringen blir å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til omstillingsevne, kompetanseutvikling og effektivitet ligger over kommunen hele tiden. Det er nødvendig å erverve og vedlikeholde kompetanse for å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået Stortinget gjennom lover og forskrifter har forpliktet kommunene å yte overfor innbyggerne. Dette krever stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Kristian Trengereid Rådmann Side 6

7 2 Regnskap med finansiell analyse Denne delen av årsrapporten beskriver kommunens balanse for 2014, finansieringsanalyse med avviksanalyse, resultatregnskap og nøkkeltall. Det vises forøvrig til regnskapet for Forklaring av noen sentrale begreper Balansen Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Eiendeler består av omløpsmidler (kasse, bank, kortsiktige fordringer og premieavvik) og anleggsmidler (utlån og langsiktige plasseringer, samt faste eiendommer og anlegg). Gjelden er delt inn i kortsiktig og langsiktig, hvor den kortsiktige omfatter varegjeld med betalingsfrist ca 30 dager fram i tid, samt avsatte feriepenger og arbeidsgiveravgift av disse. I egenkapitalen inngår fond, regnskapsmessig resultat og kapitalkonto. Arbeidskapitalen Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det er den kapitalen kommunen har til disposisjon på et bestemt tidspunkt til å dekke sine løpende utgifter. Endringer i arbeidskapitalen uttrykkes som differansen mellom kommunens anskaffelse og anvendelse av midler korrigert for endringer i beholdningen av ubrukte lån. Finansieringsanalysen Finansieringsanalysen gir uttrykk for hvordan pengene er kommet inn i kommunen, og på hvilken måte de er benyttet. Oversikten er delt inn i to hoveddeler, drift og investeringer (i henhold til kravet i kommuneloven om å vise netto driftsresultat og hvilket driftstilskudd en benytter til investeringsformål). Dette oppsettet er i tråd med budsjett- og regnskapsforskriftene. Da det ikke er lov å låne penger til driftsformål, skal netto driftsresultat være positivt. Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer som differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og mottatte avdrag på utlån og summen av driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån. Resultatbegrepet er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom løpende drift til avsetninger og fremtidige investeringer. Kommunalt regnskapsresultat Kommunalt regnskapsresultat er merforbruk (merutgifter/mindreinntekter) eller mindre forbruk (mindre utgifter / merinntekter) som fremkommer i henhold til forskriftene for kommunal regnskapsføring. Slik det er presentert her, er det tatt utgangspunkt i endringer i arbeidskapital og justert denne for avsetninger og bruk av tidligere avsetninger, de såkalte interne finansieringstransaksjoner. Nøkkeltallene Nøkkeltallene gir uttrykk for hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene, basert på forskjellige analyseobjekter. Side 7

8 2.2 Balanse Eiendeler Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 A. Anleggsmidler - kap. 2.2 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler B. Omløpsmidler - kap. 2.1 Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: C. Egenkapital - kap. 2.5 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) Regnskapsmessig merforbruk (drift) Udisponert investeringsregnskapet Udekket investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring av regnsk.prinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnsk.prinsipp som påvirker AK (inv.) - - Gjeld D. Langsiktig gjeld - kap. 2.4 Ihendehaverobligasjonslån - - Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Andre lån E. Kortsiktig gjeld - kap. 2.3 Kassakredittlån - - Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum gjeld og egenkapital MEMORIAKONTI Memoriakonto - kap. 2.9 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti - - Motkonto for memoriakontiene Side 8

9 2.2.1 Kommentar til balansen Kapitalstruktur Sammensetningen av balanseregnskapets aktiva (eiendeler) og passiva (gjeld og egenkapital) pr er et resultat av kommunens økonomiske virksomhet i året som har gått. Totalkapitalen i kommunens balanse økte med 82,7 mill kr fra 2013 til Veksten i balansens aktivaside kommer fra en økning i kommunens anleggsmidler på 89,9 mill kr, og en nedgang i kommunens omløpsmidler på 7,2 mill kr. På passivasiden er økningen fordelt med 34,5 mill kr i langsiktig gjeld, herav 22,4 mill kr i pensjonsforpliktelser, og egenkapitalen er økt med 63,4 mill kr. Kortsiktig gjeld er redusert med 15,4 mill kr. Omløpsmidler er redusert med 7,2 mill kr i løpet av fjoråret. Akkumulert premieavvik er redusert med 9,4 mill kr til 82,7. Kortsiktige fordringer er økt med 12,2 mill kr og kontantbeholdningen er redusert med 10 mill kr. Omløpsmidlenes andel av kommunens eiendeler utgjør 13 % mot 14,2 % for ett år siden. Omløpsmidlene står bokført med 205,1 mill kr ved regnskapsårets utgang. Verdien av anleggsmidlene økte med 89,9 mill kr etter aktivering/avskrivning og opp-/nedskrivinger. Anleggsmidlenes andel av eiendelene utgjør 87 % ved regnskapsårets utgang. Bokført verdi av kommunens anleggsmidler utgjør 1 373,7 mill kr. Langsiktig gjeld, inkl pensjonsforpliktelser og etter avdrag, er mill kr. Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser utgjør ved årsskiftet 574,6 mill kr, eller 36,4 % av balanseregnskapets passivaside. Kommunene fører brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i balansen. Pensjonspremien skal først utgiftsføres, men i tillegg skal det, etter nærmere angitte regler, beregnes en netto pensjonskostnad, og avviket mellom denne og den betalte pensjonspremien (premieavviket) skal også inntekts- eller utgiftsføres. I en situasjon hvor pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad skal premieavviket inntektsføres (og balanseføres mot kortsiktige fordringer), og nettovirkningen blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien. I en situasjon hvor pensjonspremien er lavere enn netto pensjonskostnad skal premieavviket utgiftsføres (og balanseføres mot kortsiktig gjeld), og det utgiftsføres dermed et høyere beløp enn den faktiske premien. Det som faktisk blir ført som samlet pensjonskostnad er netto pensjonskostnad tillagt amortisering av premieavviket fra tidligere år og administrasjonskostnader. Forskriftens 13-5 gir nærmere regler om de forutsetninger som skal benyttes ved beregning av årets netto pensjonsforpliktelse og netto pensjonskostnad. Det er aktuarer som foretar beregninger og de legger mange faktorer inn når de gjør sine beregninger. Eksempler på faktorer er: Antall medlemmer, gjennomsnittsalder, gjennomsnittslønn, avkastning av pensjonsmidler, årlig lønnsvekst, årlig økning i Folketrygdens grunnbeløp, årlig regulering av pensjoner, død og uførhetsutvikling, fratredelseshyppighet. Kommunens pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er balanseført med h.h.v. 609,5 mill kr og 801,4 mill kr. Pensjonsmidler er økt med 45,8 mill kr mens pensjonsforpliktelser er økt med 22,4 mill kr. Differansen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser dekkes inn av fremtidig avkastning av pensjonsmidler og fremtidige premieinnbetalinger. Fra den nye ordningen med å bokføre beregnet gjennomsnittskostnad på pensjonsutgifter har Trysil kommune pr et samlet premieavvik på 62,3 mill kr. Dette er beløp som er inntektsført over de siste 12 år og som vi må tilbakebetale til oss selv i de kommende år. Side 9

10 Egenkapitalen er i løpet av året økt med 63,6 mill kr til 126,1 mill kr. Årsaken til positiv utvikling i egenkapitalen ligger i avsetninger til fond og aktivering av investeringer. Egenkapitalen utgjør 8 % av balanseregnskapets passivaside. I forhold til anbefalt norm er gjeldsgraden for høy og egenkapitalgraden for lav. Det bør arbeides for høyere egenkapitalgrad. Egenkapitalgraden økte i regnskapsåret Omløpsmidler Betalingsmidler Ved utgangen av regnskapsåret utgjør samlede betalingsmidler, inklusiv fiskefondsmidler og ubrukte lånemidler, 60,2 mill kr. Dette er en reduksjon på 10 mill kr i forhold til beholdningen ved starten av året. For kommunene har man det særlige forholdet at en del av likviditeten ikke bare skal dekke behovet for løpende drift. Ved bestemmelser i forskrifter er en del reservert til investeringsformål. Dette gjelder deler av fondsmidler og ubrukte lån. I tillegg er en del av likviditeten bundet i ikke-disponible bankinnskudd som f.eks. skattetrekk, gavekonto m.m. Nedenfor er en beregning av kommunens frie likviditet. Fri likviditet - tall i hele tusen Totale betalingsmidler Likviditetsplassering - Fiskefond Ubrukte lånemidler Bundne fondsmidler Skattetrekksmidler Div. ikke disp. midler Fri likviditet Kommunens frie likviditet er negativt, og den svekket seg med 4,2 mill kr i løpet av fjoråret. Ved årsskiftet var den frie likviditeten negativ med 21 mill kr. I løpet av 2014 har kommunen hatt utgifter til særlig ressurskrevende tjenester på 32,9 mill kr og investeringer i sykehjem hvor kommunen får refundert 14,4 mill kr i tilskudd. Beløpene vil komme til utbetaling våren 2015 og vil styrke kommunens likviditet. Siden 2008 er den frie likviditeten blitt redusert hvert år. Nedgangen skyldes bl.a negativt netto driftsresultat, negativt premieavvik, bruk av fond og ubrukte lånemidler. Beholdningen og sammensetningen av kommunens betalingsmidler gjør at alle betalingsforpliktelser oppfylles til rett tid. Kommunens likviditet er plassert med innskudd i bank som har en avkastning godt over markedsrente. Kommunens innskuddsrente er styrt av 1 mnd-nibor pluss en rentemargin Kortsiktige fordringer Kommunens beholdning av kortsiktige fordringer er sammensatt av ulike krav overfor staten, fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og private husholdninger/personer. I denne beholdningen inngår månedsoppgjør for skatt i desember som blir inntektsført på året 2014, mens overføring fra skatteregnskapet skjer på nytt regnskapsår. Det samme forholdet gjelder inntektsutjevnende tilskudd fra Staten mv. Kortsiktige fordringer utgjør 71,6 mill kr pr Dette er en økning fra foregående år med 12,2 mill kr Anleggsmidler I forhold til anleggsmidlenes inngangsverdi i 2014 på 1 283,9 mill kr, har investeringer i nybygg og nyanlegg, eiendomssalg, aksjesalg/kjøp, avskrivninger, opp-/nedskrivinger og økning i kommunens Side 10

11 utlånsmasse medført at beholdningen pr har økt til ,7 mill kr, en økning på 89,9 mill kr. Endring i pensjonsmidler utgjør 45,8 mill kr. Anleggsmidler - tall i hele tusen Faste eiendommer/anlegg Utstyr/maskiner/tranportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum Utlån består av utlån til Trysil kommune Holding AS med 32 mill kr og formidlingslån (startlån) Gjeld Kommunens samlede gjeld har økt med 19,1 mill kr. Kortsiktige gjeld er redusert med 21,4 mill kr, langsiktig gjeld er økt med 12,1 mill kr og pensjonsforpliktelsene økte med 22,4 mill kr. Den langsiktige gjelden, ekskl. pensjonsforpliktelser, har utviklet seg slik: Gjeld - tall i hele tusen Langsiktig gjeld pr. 1. jan herav formidlingslån (startlån) herav Husbank (komp.tilskudd) herav gjeld knyttet til selvkost Låneopptak Ordinære avdrag Ekstraordinære avdrag/refinansiering Langsiktig gjeld pr. 31. des Ubrukte lån pr. 31. des Gjeld i kr. pr. innbygger Gjeld i % av driftsinntekter 100,25 % 107,07 % 106,78 % 98,40 % 99,79 % 96,59 % Ubrukte lånemidler pr er 11 mill kr. Dette er midler som står udisponerte inntil planlagte investeringer medfører utbetaling. Ved årsskifte hadde kommunen kr ,- i gjeld pr innbygger. Gjeld i forhold til driftsinntekter har gått noe ned. Anbefalt norm for gjeld i forhold til driftsinntekter ligger på ca 75 %, og Trysil kommune har i forhold til denne normen høy gjeldsbelastning. Fylkesmann med flere har uttrykt bekymring for kommunens høye langsiktige gjeld i forhold til driftsinntekter var det 387,2 mill i gjeld knyttet til formidlings lån og investeringer i botilbud (omsorgsboliger og sykehjem), skole og innen vann og avløp. Dette utgjør 67,4 % av samlet gjeld og betjenes med tilskudd fra Husbanken, avdrag fra lånetakere og gebyrinntekter innen vann og avløp (selvkost). Beregningsgrunnlaget til Husbanken på tilskudd for finansieringer innen botilbud og skole var 52,6 mill kr pr Formidlings lån/startlån var på 16,9 mill kr. Innen vann og avløp var det 317,7 mill kr som dekkes med gebyrinntekter. Resterende gjeld på 187,4 mill kr må dekkes av ordinære driftsinntekter. Tilskuddsordningene knyttet til botilbud og skole dekker ikke 100 % av kommunens renter og avdrag. I den delen av låneporteføljen som ikke betjenes med tilskudd og gebyrinntekter ligger kommunens egenandel knyttet til disse investeringene. Side 11

12 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter: Trysil 74,4 85, ,4 84,9 83,5 Løten 69,1 67,2 60,3 57,8 57,4 57,6 Åmot 75,1 75,1 68,6 76,4 77,1 80,6 Stor-Elvdal 57,8 70,8 70,0 66,6 61,4 61,2 Engerdal 32,5 28,5 29,6 21,3 21,5 21,1 Kilde: SSB, tall for 2014 er foreløpige tall Egenkapital Trysil kommunes egenkapital ble i 2014 økte med 63,6 mill kr. Utvikling i egenkapital har sammenheng med investeringsnivået, avsetninger til fond, årets regnskapsmessige resultat og beregningstekniske forhold knyttet til pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser. Egenkapitalen er satt sammen av flere konti: fond, regnskapsmessig resultat og kapitalkonto. Utviklingen i de ulike egenkapitalkonti vises i tabellen nedenfor. Egenkapital - tall i hele tusen Bundet driftsfond Ubundet investeringsfond Bundet investeringsfond Disposisjonsfond Udisponert/merforbruk Likviditetsreserve / endr. i regnsk.prinsipp Kapitalkonto Sum Kommunens totale beholdning av fond har en netto økning på 20,6 mill kr. Økningen ligger blant annet i disponering av regnskapsresultatet i Den delen av netto driftsresultat som ikke er avsatt til fond eller brukt til finansiering av investeringer, fremkommer som et regnskapsmessig mindre forbruk (mindre utgift/merinntekt). I 2014 er dette netto 6,8 mill kr (12,2 mill kr i mindreforbruk på drift og 5,4 mill kr i udekket i investeringsregnskapet). I egenkapital er det en konto som heter kapitalkonto. På denne kontoen korrigeres egenkapitalen som følge av endringer i langsiktig gjeld, anleggsmidler og pensjonsforpliktelser. Sistnevnte forhold er en teknisk beregning som gjøres av aktuarer. Ettersom beløpet varierer relativt mye fra år til år og dette påvirker kommunens egenkapital relativt mye vanskeliggjør en vurdering/analyse av kommunens egenkapitalsituasjon. Side 12

13 2.3 Finansieringsanalyse tall Tall i hele tusen Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Investeringsinntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer -200 Renteinntekter og utbytte Sum investeringsinntekter Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst Finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Mottatte avdrag på formidlingslån Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Sum finansinntekter SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kom. tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter kom. tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Investeringsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kom. tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter kom. tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum investeringsutgifter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Sum finansutgifter SUM ANVENDELSE AV MIDLER ANSKAFELSE - ANVENDELSE AV MIDLER Endring i ubrukte lånemidler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Side 13

14 2.3.1 Resultat Netto driftsresultat, slik det fremkommer i kommuneregnskapet, beskriver resultatet av den økonomiske virksomheten i året som har gått. Hva det endelige resultatet blir til slutt, avhenger av størrelsen på avsetninger og bruk av tidligere avsetninger, de såkalte interne finanstransaksjoner, og hva som er planlagt brukt av driftsinntekter til finansiering av investeringer. Disse transaksjonene gjennomføres med utgangspunkt i netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer som differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og avdrag på utlån på den ene siden, og driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån på den andre siden. Netto driftsresultat gir uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. I tillegg til å fokusere på netto driftsresultat i beskrivelsen av den økonomiske situasjonen, er det viktig å ha fokus på utviklingen i kommunens arbeidskapital. Denne gir et bilde av kommunens likviditetssituasjon. Det er viktig at den finansielle styringen er slik at arbeidskapitalen er stor nok til at kommunen kan betale sine forpliktelser til rett tid Netto driftsresultat Trysil kommunes driftsregnskap for 2014 viser et positivt netto driftsresultat på 23,3 mill kr. Netto driftsresultats andel av de totale driftsinntekter utgjør 4 % i 2014, og den anbefalte normen på dette er 2 1 %. Netto driftsresultat Sum driftsinntekter - i hele tusen Netto driftsresultat Netto resultatgrad -0,95 % -0,39 % 3,01 % 1,48 % 1,38 % 3,99 % Tabellen ovenfor viser hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er dekket opp. Netto driftsresultat og netto resultatgrad er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom den løpende drift til avsetninger og/eller finansiering av investeringer (generasjonsprinsippet). Netto driftsresultat 2014 ligger over den anbefalte normen på 2 %, men gjennomsnittet de fem siste årene er 1,9 % og under den anbefalte normen. Årsaken til det gode resultatet i 2014 er blant annet engangsinntekter knyttet til særlig ressurskrevende tjenester og positive avvik på skjema 1A (frie inntekter og finans) og 1B (ordinær drift på sektorene). I 2011 var det ekstraordinære inntekter som i hovedsak bidro til et positivt netto driftsresultat, i 2012 og 2013 er det noe merinntekter og mindre utgifter som er årsaken. Til grunn for resultatet ligger det en bevist styring av ressursene og stram budsjett budsjettdisiplin ute på sektorene. Avvikene i forhold til budsjett tilsier at det fortsatt er behov for økonomistyring ute på sektorene og mer justering av budsjetter når det oppstår endringer i driften i forhold til budsjett. 1 Tidligere var den anbefalte normen på netto driftsresultat på 3 %. I november 2014 kom Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi med en ny rapport hvor de anbefaler å sette anbefalt norm på netto driftsresultat til 2 % og ikke lenger 3 % (dette gjelder over tid). Side 14

15 2.3.2 Nøkkeltall Arbeidskapital Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles for arbeidskapital. En god regel er at kortsiktig gjeld ikke bør gå til finansiering av anleggsmidler. Arbeidskapitalen bør derfor ikke i noen tilfeller være negativ. Er arbeidskapitalen negativ, vil likviditeten normalt være svak, slik at den daglige drift vil oppleves som vanskelig. Endringer i arbeidskapital kan fortelle noe om utviklingen i kommunens likviditet. Trysil kommunes arbeidskapital er pr på 128,4 mill kr. Dette er den kapitalen som kommunen har til dekning av sine løpende betalingsforpliktelser. Arbeidskapitalen er økt med 8,2 mill kr i løpet av Premieavvik inngår i arbeidskapitalen, dvs under omløpsmidler. Trysil kommune hadde pr bokført 62,3 mill kr i premieavvik. Dette er midler som kommunen skal betale tilbake til seg selv over 7, 10 og 15 år. Andre utlån kommunen har er plassert under anleggsmidler og er ikke med i beregning av arbeidskapitalen. Det er anskaffet midler for 668,6 mill kr, mens det er anvendt midler for 653,7 mill kr, endring i ubrukte lånemidler er 6,7 mill kroner. Beregninger av arbeidskapitalen ut i fra balansen viser en økning på 8,2 mill kroner. I neste tabell fremkommer endringer i arbeidskapital de seks siste årene, og en oversikt over endring i arbeidskapital i Arbeidskapital - tall i hele tusen Omløpsmidler Omløpsmidler Endring i omløpsmidler Kortsiktig gjeld pr Kortsiktig gjeld pr Endring i kortisiktig gjeld Endring i ubrukte lån Endring i arbeidskapital Arbeidskapital Arbeidskapital i % av dr.inntekter 34,6 % 26,9 % 28,6 % 19,8 % 21,3 % 21,6 % Arbeidskapital korrigert for akk. premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler Arbeidskapital korrigert for akk. premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler -7,2 % -9,1 % -8,8 % -7,9 % -7,6 % -3,4 % I arbeidskapital på 128,4 mill kr er 62,3 mill kr i akkumulert premieavvik, 11 mill kr ubrukte lånemidler og 39,7 mill bundne fondsmidler. Korrigerer vi arbeidskapitalen for premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler er arbeidskapitalen negativ med 20,4 mill kr eller 3,4 % av driftsinntektene. Fylkesmannens norm sier at denne andelen bør være 8-10 %. Midler som er lånt til Trysil kommune Holding AS er midler som i sin tid ble definert som langsiktige finansielle aktiva. Sett i forhold til korrigert arbeidskapitalen bør kommunestyret hente inn igjen disse midlene før det gjøres vedtak om bruk av investeringsfond. Side 15

16 Likviditet Kommunen har en anstrengt likviditetsmessig situasjon, men i 2014 ble den styrket litt. Varierende regnskapsresultater, premieavvik, bruk av ubrukte lånemidler og bruk av fond har bidratt til dette. Positive regnskapsresultater er en forutsetning for å bedre likviditeten. Under er det vist nøkkeltall for kommunens likviditet siden I kommunens omløpsmidler ligger ubrukte lån, akkumulert premieavvik, fiskefondet kommunen har sammen med Engerdal kommune og andre bundne midler. Nøkkeltallene sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Likviditetsgrad Likviditetsgrad 1 3,34 2,81 2,90 2,19 2,31 2,67 Likviditetsgrad 2 1,80 1,01 1,19 0,70 0,76 0,78 Likviditetsgrad 1 - korrigert for for ubrukte lånemidler og bundne fond 1,76 1,54 1,59 1,66 1,70 2,01 Likviditetsgrad 2 - korrigert for ubrukte lånemidler 0,72 0,21 0,33 0,59 0,57 0,64 Likviditetsgrad 1 (balanselikviditet) viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Kravet er at omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelden, dvs. større enn 2. Kommunen har en likviditetsgrad 1 som har tilfredsstilt kravet, men ikke om vi korrigerer for ubrukte lånemidler og bundne fond. I 2014 er likviditetsgrad 1 på 2,7, korrigerer vi for ubrukte lånemidler og bundne fond er likviditetsgrad 1 på 2,0. Likviditetsgrad 2 (kasselikviditet) viser de mest likvide midler (kasse, bank) i forhold til kortsiktig gjeld. Et krav som stilles til likviditeten er at de mest likvide omløpsmidlene minst bør være lik den kortsiktige gjelden, dvs større enn 1. Kommunen tilfredsstiller ikke dette kravet pr ved at likviditetsgrad 2 er på 0,8, korrigerer vi for ubrukte lånemidler er likviditetsgrad 2 på 0,6. Kommunens likvide situasjon er anstrengt og lite tilfredsstillende. Når alle ubrukte lånemidler og ubrukte fond (se side 10) er brukt opp vil kommunen måtte ta opp kassekreditt for å betale sine løpende forpliktelser Anleggsdekning Anleggsmidler omfatter langsiktig plasseringer (aksjer, andeler og utlån) og varige eiendeler. Fordi disse anleggene har en langsiktig varighet, bør også finansieringen av anleggsmidler være varig og/eller langsiktig. Egenkapitalen er i seg selv en varig form for finansiering. Det samme er langsiktig gjeld. Finansieringsgrad 1 viser forhold mellom anleggsmidler og langsiktig finansiering (langsiktig gjeld og egenkapital). Kravet er at anleggsmidler må være finansiert av egenkapital og/eller langsiktig gjeld. Finansieringsgraden har denne utviklingen de siste seks årene: Anleggsdekning Finansieringsgrad 1 0,86 0,90 0,89 0,92 0,91 0,91 Finansieringsgraden må være mindre enn 1 for at kravet skal være oppfylt, noe som kommunen tilfredsstiller Renter og avdrag Rente- og avdragsprosenten viser hvor stor andel av driftsinntektene som må brukes til å dekke renter og avdrag på kommunens lån. Side 16

17 Renter og avdrag Renter og avdrag i % av driftsinntekter * 5,4 % 6,6 % 7,7 % 7,3 % 6,5 % 6,3 % Renter i % av driftsinntekter 2,8 % 3,3 % 3,8 % 3,7 % 3,1 % 2,8 % Avdrag i % av driftsinntekter 2,6 % 3,3 % 3,9 % 3,7 % 3,3 % 3,5 % På grunn av lave renter og forlenget avdragstid på kommunens låneportefølje kom rente og avdragsprosenten under Fylkesmannens anbefalte norm på maksimalt 7 % i Lånegjelden til kommunen er høy og en renteøkning vil endre dette bildet vesentlig. Renter og avdrag Avdrag - i hele tusen Renter - i hele tusen Langsiktig gjeld Gjeld i forhold til driftsinntekter 100,2 % 107,1 % 106,8 % 98,4 % 99,8 % 96,6 % Avdragsprosent 2,6 % 3,1 % 3,6 % 3,7 % 3,3 % 3,6 % Renteprosent 2,8 % 3,1 % 3,6 % 3,7 % 3,1 % 2,9 % Kommunens lånegjeld har hatt en sterk vekst de siste årene hadde kommunen langsiktig gjeld som tilsvarte 96,6 % av driftsinntektene. Dette er en nedgang sammenlignet med Veksten de siste årene skyldes låneopptak på områder som ikke vil ha netto effekt på driftsresultatet, da renter og avdrag dekkes av statstilskudd, i form av kompensasjonstilskudd i forbindelse med investeringer innen vann, avløp, skole og eldre omsorg. Renter og avdrag på lån innen vann og avløp skal dekkes av økte gebyrinntekter. Formidlingslån/startlån påvirker heller ikke driftsresultatet. 67,4 % av gjelden betjenes gjennom avdrag på formidlingslån/startlån, tilskuddsordninger fra Husbanken (52,6 mill kr) og gebyrinntekter innen vann og avløp (317,7 mill kr). Betalte avdrag i 2014 i forhold til lånegjeld pr gir en gjennomsnittlig tilbakebetaling på 27,2 år. Gjeldene kommuneplan har følgende målformuleringer knyttet til lånegjeld: Siden kommunens lånegjeld er relativ høy vil framtidige investeringer kreve nye og utradisjonelle finansieringsløsninger og strategiske partnerskap. Kommunen skal benytte utbyggingsavtaler som et styrings- og finansieringsverktøy for å sikre gjennomføring av vedtatt utbyggingspolitikk og etablere finansieringsordninger /avtaleverk mellom kommunen, offentlige myndigheter, utbyggere og brukere. Side 17

18 Frie inntekter - skatt og rammetilskudd De frie inntektenes andel av driftsutgiftene har variert noe mellom de enkelte år i perioden. Det samme har forholdet mellom skattedekningsgrad og rammetilskuddsgrad. At variasjoner er så vidt små, har bl.a. sammenheng med inntektssystemets inntektsutjevningselement. Dette betyr at kommuner som har skatt pr. innbygger under landsgjennomsnittet får kompensert deler av denne forskjellen løpende gjennom året. Frie inntekter Skatteinntekter - tall i hele tusen Rammetilskudd - tall i hele tusen Sum frie inntekter - tall i hele tusen Antall innbygger Skatteinntekter pr. innbygger Frie inntekter pr. innbygger Driftsutgifter - tall i hele tusen Skatteinntekter i % 26,2 % 27,4 % 23,6 % 23,3 % 22,4 % 21,7 % Rammetilskudd i % 33,6 % 33,1 % 42,4 % 43,9 % 42,0 % 42,2 % Frie inntekter i % 59,9 % 60,5 % 66,0 % 67,2 % 64,4 % 63,9 % Kommunens frie inntekters andel av driftsutgiftene er relativt stabil. Økningen i 2011 skyldes blant annet innlemming av midler til finansiering av barnehager. Utgiftsveksten de siste årene har vært betydelig, hovedårsaken til dette er nye lovpålagte oppgaver og lønnsvekst. Det å opprettholde tjenestetilbudet på samme nivå til tross for en nedgang i andel av frie innekter tilsier at kommunen har tatt i bruk andre inntekter. Dette er inntekter i form av mva-kompensasjon på investeringer, eiendomsskatt, overføringer fra Trysil kommuneskoger og konsesjonskraftinntekter. Sum frie inntekter utgjorde 362,9 mill kr i 2014, noe som er en økning på 8,7 mill kr i forhold til Økningen i driftsutgifter var på 24,7 mill kr. Vekst i utgifter er vesentlig høyere enn økning i frie inntekter. Side 18

19 2.3.3 Investeringsregnskapet I 2014 ble det investert i anleggsmidler tilsvarende 68,9 mill kr fordelt på svært mange prosjekter. Regnskapet viser at det er over 18 prosjekt med transaksjoner. Det vises til regnskapsdokumentet når det gjelder detaljering av alle investeringsprosjekter gjennomført i Kommunens utfordringer er å finne finansiering av fremtidige investeringer. På grunn av allerede høy gjeldsgrad bør fremtidige investeringer tilstrebes finansiert av noe annet enn lån, for eksempel løpende driftsinntekter, overføringer fra egne selskaper eller investeringsfond. Regnskapsforskrift og regnskapsstandard har medført en reduksjon i antall investeringsprosjekter. Det settes strengere krav til hva som kan føres i investeringsregnskap, kravet vil være at kostnadene ved investeringene må være over kr ,-, og ha en økonomisk levetid på over tre år. Dette har fått stor betydning for Trysil kommune. I fremtiden må slike prosjekter innarbeides i driftsbudsjettet. Ny forskrift vil derfor hjelpe oss til å få en sunnere økonomi, men det vil kreve tøffere prioriteringer slik at alle behov for vedlikehold og små investeringer blir finansiert gjennom driftsbudsjettet. I desember vedtok kommunestyret budsjettjustering av investeringsbudsjettet. Dette for å få mest mulig samsvar mellom regnskap og budsjett, men også for å kunne budsjettere opp igjen prosjekter som videreføres inn i Til tross for justeringer i desember er det noen prosjekter som har avvik mellom budsjett og regnskap. Prosjekter som er avsluttet i 2013 vil bli kommentert i saksfremlegget knyttet til regnskapet for Avvik mellom regnskap og budsjett skjema 2A Linje 1 Linje 2 Linje 3 Linje 4 Linje 6 Investeringer i anleggsmidler er spesifisert i skjema 2B, og avviket mellom regnskap og budsjett på linje 1 er summen av alle avvik på gjennomførte investeringsprosjekter i Budsjettet ble justert i desember med bakgrunn i dialog med de prosjektansvarlige. Det er spesielt to prosjekter med store avvik, det er renovering av Trysil sykehjem og energiøkonomisering i kommunale bygg EPC. På disse prosjektene ble det fremmet forslag om budsjettjustering i desember De innmeldte endringene var ikke helt i henhold til den faktiske fremdriften i prosjektene og behov for brutto investeringsutgifter. I desember ble lånerammen for 2014 redusert, men det viser seg at den ikke skulle vært redusert så mye som den ble. Utlån og forskuttering ble budsjettjustert i desember og har ingen avvik. Det ble lånt opp 1,6 MNOK fra Husbanken for videre utlån. I tillegg er det lånt ut ubrukte midler fra tidligere år. Kjøp av aksjer og andeler (egenkapitalinnskudd i KLP) er i samsvar med budsjett. Avdrag på lån er ordinære avdrag på formidlingslån som i sin helhet går til nedbetaling av kommunens lån. Budsjettet skulle ha vært justert i forhold til dette. Innbetaling av ekstraordinære avdrag på formidlingslån fra kunder avsettes til bundet fond for nedbetaling av gjeld og/eller nye utlån. Budsjettet skulle ha vært justert i forhold til dette. Linje 10 Salg av areal/tomter. Budsjettet skulle ha vært justert i forhold til dette. Inntekter her har blitt brukt til å redusere det negative resultatet i investeringsregnskapet (udekket). Linje 13 Mottatte avdrag på utlån sees opp mot linje 2 og 6. Budsjettet skulle ha vært justert i forhold til dette. Linje 1 Kommunen får kompensert merverdiavgift på investeringer. Inntektene er ført i driftsregnskapet, men overført til investeringsregnskapet jfr regelverket. Budsjettet skulle ha vært justert i forhold til dette. Side 19

20 3 Resultatoversikt - virksomhetsområder 3.1 Budsjett- og regnskapsskjema 1A - Driftsregnskap Det er et positivt avvik på frie inntekter med 0,9 mill kr i forhold til budsjett. Svikt i skatteinngang lokalt og nasjonalt medførte reduserte inntekter i form av skatt og rammetilskudd, men dette ble «kompensert» med økt eiendomsskatt og integreringstilskudd. Netto finansinntekter/-utgifter har et positivt avvik på 2,7 mill kr. Renteinntektene og renteutgifter ble høyere enn budsjettforutsetningene, netto ble det et positivt avvik på 1,7 mill kr. Avdrag på lån ble 1 mill kr lavere enn budsjettet forutsatte. I forhold til budsjett ble det avsatt 0,5 mill kr mer en forutsatt til bundne fond (selvkostfond og kraftfond). I sum viser regnskapsskjema 1A 3,2 mill kr i mer midler til disposisjon enn revidert budsjett forutsatte. Disse midlene og netto resultat i regnskapsskjema 1B bidrar til kommunens samlede resultat på 12,3 mill kr i merinntekter/mindreutgifter. 3.2 Avvik fra budsjett på de enkelte rammer Sektor Regnskap 2014 Avvik Justert budsj Oppr. budsj 2014 Regnskap Administrasjon, inkl. Kirkelig fellesråd Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur Grunnskolene i Trysil Trysil kulturtjenester Sønsthagen skole Barnehagene i Trysil Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten og tildelerenh Institusjon, sykehjem og aldershjem Psykisk helse, psykisk utviklingshemmede Helse/barnevern Hjemmebaserte tjeneste Sosialtjenesten Plan og næring Forvaltningsavdeling Teknisk driftsavdeling Øvrig finans Øvrige finansposter m.m Trysil kommuneskoger KF SUM Tre av fire sektorer og åtte av 12 virksomheter har positivt avvik mellom regnskap og budsjett. Netto resultat for alle virksomheter (ekskl. øvrig finans) var positivt med 8,3 mill kr. Positive avvik kan være like ille som negative avvik, da et kommunalt regnskap ideelt sett skal samsvare med budsjett. Rådmann er tilfreds med økonomistyring ute på sektorene. Enkelte rammeområder har mer uforutsigbare aktivitet enn andre. Sosial, barnevern og hjemmebaserte tjenester er områder hvor ressursbehovet kan variere mye, og på kort tid. Nedenfor er avvik på de forskjellige rammeområder beskrevet på er overordnet nivå. Side 20