MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/14 14/6 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg 19/14 11/2679 Folkehelseplan - Klæbu kommune 20/14 14/739 Visjon, mål og strategier for ny helsevakt 21/14 12/29 Salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer fra , endring 22/14 14/3 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Middag kl Tema i starten av møtet: Presentasjon av barnevernet. Klæbu, Bente Fanavoll Elverum utvalgsleder

2 Sak 18/14 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg 2014 Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/14 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 2 av 14

3 Sak 19/14 Folkehelseplan - Klæbu kommune Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 19/14 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til folkehelseplan for Klæbu kommune datert som retningsgivende for arbeid med handlingsprogram og budsjett SAKSUTREDNING Vedlegg 1: Forslag til folkehelseplan 2: Høringsuttalelse fra Arild Aarø 3: Høringsuttalelse fra Klæbu idrettsråd 4: Høringsuttalelse fra Klæbu Idrettslag 5: Høringsuttalelse fra Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag Saksopplysninger Foreløpig plan for folkehelsearbeidet i Klæbu ble vedtatt i kommunestyret i møte Det ble vedtatt at arbeidsgruppen skulle arbeide videre med å utarbeide en fullstendig folkehelseplan. Medlemmer av arbeidsgruppen: Harald Torske kommuneoverlege (leder) Anita Hovde Nilsen rådgiver oppvekst Tove Kummeneje rådgiver miljøvern Marit Segtnan helsesøster Margrethe Taule enhetsleder helse- og familietjenesten Thor Eivik fysakkordinator Lillian H. Waaden brukerrepresentant Side 3 av 14

4 Sak 19/14 Folkehelseplanen er en kommunedelplan. Det ble derfor varslet om oppstart ved offentlig kunngjøring Forslag til folkehelseplan ble utarbeidet og sluttført Den ble behandlet i formannskapet , og med hjemmel i plan- og bygningslovens 5-1, 5-2 og ble forslag til plan lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut til høring. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn fire uttalelser. 1: Arild Aarø om støvplager, særlig i Tanemsområdet 2: Klæbu idrettsråd om viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme og opprettholde god folkehelse. Idrettsrådet har som formål å fremme en helhetlig og god utvikling av idrettslivet i kommunen. De ønsker å bli ivolvert i det videre arbeidet med folkehelseplanen. 3: Klæbu idrettslag om viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme og opprettholde god folkehelse. De påpeker at Klæbu idrettslag og andre frivillige organisasjoner aktiviserer en stor del av bygdas befolkning, og det ønskes økte ressurser til frivillig arbeid og et godt samarbeid med kommunen for å øke innsatsen ytterligere. 4: Forum for Natur og Friluftsliv om synergieffektene av friluftsliv slik som fysisk aktivitet, opplevelser, sosialt fellesskap og frivillighet. De peker på viktigheten av bolignære skog- og friluftsområder, og tilrettelegging med lett adkomst til disse områder, og viktigheten av å bevare slike områder. De anbefaler møte med de frivillige organisasjoner i det videre arbeid med planen. Vurdering Høringsuttalelse 1: Tatt med i planen som eget tema under pkt områder innen miljørettet helsevern. Høringsuttalelse 2: Dette er omtalt under i planen under pkt fysisk aktivitet. Det anses ikke nødvendig med ytterligere omtale av dette. Det bør avklares i plangruppen om den i sitt videre arbeid skal ha egne møter med frivillige organisasjoner. Det bør også avklares kontakt mellom brukerrepresentanten og de samme organisasjoner. Høringsuttalelse 3: Det vises til det som er skrevet under høringsuttalelse 2 Høringsuttalelse 4: mesteparten er omtalt i planen under pkt.3.5 fysiske, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Det vises ellers til det som er skrevet under høringsuttalelse 2 når det gjelder samarbeid med de frivillige organisasjoner. Forslag til folkehelseplan inneholder en oppsummering av aktuelle folkehelseutfordringer i Klæbu, forslag til satsningsområder og en tiltaksplan Det er foreslått en årlig revidering av planen slik at ny kunnskap om helsetilstanden i kommunen skal medføre en dynamisk vurdering av nødvendige folkehelsetiltak. For området miljørettet helsevern vil en fra høsten 2014 få et godt tilbud gjennom det interkommunale samarbeidet i Trondheimsregionen. For resten av området folkehelse ser en det slik at skal kommunen få til en helhetlig og koordinert innsats må det tilsettes en folkehelsekoordinator slik som i de fleste andre kommuner. Denne stillingen er foreslått kombinert med leder for en frisklivssentral som kommunen også mangler. Økonomiske og administrative konsekvenser - Interkommunalt samarbeid innen miljørettet helsevern ca kr pr. år. Dette er allerede finansiert. - Lønnsutgifter folkehelsekooordinator / leder frisklivssentral ca kr pr. år. Side 4 av 14

5 Sak 19/14 - Deltidsstillinger og administrative utgifter frisklivssentral og leder ca kr pr år. - Folkehelsekoordinator plasseres i stab hos rådmannen. Side 5 av 14

6 Sak 20/14 Visjon, mål og strategier for ny helsevakt Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 20/14 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Klæbu slutter seg til følgende visjon, mål og strategier for ny helsevakt: Visjon: Helsevakta er et døgnåpent helsetilbud som ivaretar uplanlagte behov for helsetjenester i Trondheimsområdet. Ansatte med høy kompetanse sikrer behandling og oppfølging av god kvalitet. For å nå visjonen er det utarbeidet fem resultatmål fram til 2018: I. I løpet av 2015 meldes uplanlagte behov for helse- og velferdstjenester til ny vaktsentral som har tatt i bruk nytt systemverktøy for vurdering og triagering i, og innført bruk av oppmøtetidspunkt ved legevakta. II. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, Trondheim, med lokaler som legger til rette for god pasientbehandling og et godt arbeidsmiljø for ansatte. III. Før etablering er det utarbeidet og gitt god informasjon til publikum om hvilke IV. tjenester helsevakta tilbyr. I 2018 har legevakta en robust og kompetent bemanning med større andel fast ansatte leger på alle vakter. V. Fra 2018 vil trygghetspatruljen være videreført i ett akutt ambulant team som sammen med legevakt og ambulerende lege bidrar til helsevaktas beredskap for å følge opp uplanlagt behov for helsehjelp. For å nå resultatmålene foreslås fire strategier: I. Helsevakta skal gi befolkningen én kommunal inngangsport når uplanlagte behov for helsetjenester oppstår, og være kommunenes system for mottak og oppfølging av varsler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiløsninger. II. Legevakta vil sammen med vaktsentral og akutt ambulerende team legge til rette for bruk av triageringssystem og gode pasientforløp. Dette sammen med etablering av observasjonssenger på legevakta vil bidra til å kvalitetssikre og effektivisere pasientbehandlingen. Triagering: Individuell undersøkelse og sortering av prioriteringsgrupper: akutt, haster, vanlig. Side 6 av 14

7 Sak 20/14 III. IV. Ansatte med høy kompetanse og gode systemverktøy skal bidra til at flere skal kunne greie seg bedre selv ved hjelp av kvalifisert rådgiving. Enheten utvikles gradvis fra 2015 med etablering av vaktsentral i midlertidige lokaler. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, Trondheim. SAKSUTREDNING Vedlegg - Strategidokument Helsevakta. Saksopplysninger 1. Innledning Det gjøres oppmerksom på at dette er et felles saksframlegg for kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim, utarbeidet av sistnevnte kommune, som eventuell framtidig vertskommune for tilbudet. Saksframlegget er tilpasset Klæbu kommune, med unntak av innstillinga, som i innhold bør være lik for de 5 kommunene. Bystyret i Trondheim har vedtatt kjøp av eiendom på Øya for bygging av ny helsevakt. Denne skal inneholde interkommunal legevakt, vaktsentral og akutt ambulerende team. For å sikre god planlegging og drift av helsevakta fra 2017 har rådmennene i Trondheimsområdet utarbeidet forslag til visjon, mål og strategier. Helsevakta vil videreføre det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet (kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim), som allerede er etablert gjennom legevakt, barnevernsvakt, kriseteam, krisesenter, kommunal akutt døgnenhet (KAD) mm. Andre samarbeidsparter kan også være aktuelle i framtiden. Kommunene Klæbu og Malvik ønsker allerede nå å inngå samarbeid med Trondheim kommune om mottak av alarmeringer fra kommunenes trygghetsalarmbrukere og leie av trygghetsalarmutstyr. Da Trondheim kommune, helse og velferd, har god kompetanse og erfaring med å besvare og vurdere alarmeringer fra kommunens trygghetsalarmbrukere i vaktsentralen ved Nidarvoll, har rådmannen i Trondheim tilrådd slikt samarbeid. Rådmennene i Klæbu, Malvik og Trondheim har utarbeidet forslag til vertskommuneavtale om interkommunale trygghetsalarmtjenester. Kommunestyrene i Klæbu og Malvik har vedtatt å slutte seg til avtalen. Melhus og Midtre Gauldal kommune har løpende avtaler med oppsigelsesfrister som innebærer at de inntil videre ikke kan slutte seg til vertskommuneavtalen. 2. Fakta I arkivsak 13/52398 vedtok bystyret i Trondheim kjøp av eiendommen Mauritz Hansens gt. 4, gnr., 404 bnr. 324 i Trondheim, for utvikling til bruk for helsevakt, vaktsentral, legevakt, akutt oppfølgingstjeneste og kommunal akutt døgnenhet. I arkivsak 12/27122, Temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi , vedtok bystyret bl.a. følgende: Side 7 av 14

8 Sak 20/14 Trondheim kommune skal være regional påvirker innenfor regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Trondheim kommune skal være pådriver for å bidra til at interkommunale løsninger blir formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Kommunene i Trondheimsområdet inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger i Helsevaktprosjektet. 3. Visjon, mål og strategier for helsevakta I januar 2014 vedtok bystyret i Trondheim kjøp av Mauritz Hansens gate 4 for bygging av den nye helsevakta. Helsevakta vil inneholde legevakt, vaktsentral og akutt ambulerende team, og ferdigstilles i Parallelt arbeides det også med etablering av en interkommunal akutt døgnenhet (KADsenger). Denne tjenesten er i dag etablert med 10 senger på Øya helsehus, og skal utvides til 25 senger fra og med Utvidelsen vil henge sammen med utbyggingen av helsevakta, og være en tilleggsfunksjon for Øya helsehus. Bygging av ny helsevakt i Mauritz Hansens gate 4 vil derfor ha to sentrale formål: 1) Etablering av akutte beredskapstjenester som ivaretar ikke planlagte behov. 2) Utvidelse av Trondheimsområdets døgntilbud inklusiv interkommunale KADsenger. Helsevakta vil videreføre det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet som allerede er etablert. Rådmennene har utarbeidet følgende visjon: Helsevakta er et døgnåpent helsetilbud som ivaretar uplanlagte behov for helsetjenester i Trondheimsområdet. Ansatte med høy kompetanse sikrer behandling og oppfølging av god kvalitet. For å nå visjonen er det utarbeidet fem resultatmål fram til 2018: I. I løpet av 2015 meldes uplanlagte behov for helse- og velferdstjenester til ny vaktsentral som har tatt i bruk nytt systemverktøy for vurdering og triagering, og innført bruk av oppmøtetidspunkt ved legevakta. II. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, med lokaler som legger til rette for god pasientbehandling, og et godt arbeidsmiljø for ansatte. III. Før etablering er det utarbeidet og gitt god informasjon til publikum om hvilke IV. tjenester helsevakta tilbyr. I 2018 har legevakta en robust og kompetent bemanning med større andel fast ansatte leger på alle vakter. V. Fra 2018 vil trygghetspatruljen være videreført i ett akutt ambulant team som sammen med legevakt og ambulerende lege bidrar til helsevaktas beredskap for å følge opp uplanlagt behov for helsehjelp. For å nå resultatmålene foreslås fire strategier: I. Helsevakta skal gi befolkningen én kommunal inngangsport når uplanlagte behov for helsetjenester oppstår, og være kommunens system for mottak og oppfølging av varsler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiløsninger. Side 8 av 14

9 Sak 20/14 II. III. IV. Legevakta vil sammen med vaktsentral og akutt ambulerende team legge til rette for bruk av triageringssystem og gode pasientforløp. Dette sammen med etablering av observasjonssenger på legevakta, vil bidra til å kvalitetssikre og effektivisere pasientbehandlingen. Ansatte med høy kompetanse og gode systemverktøy skal bidra til at flere skal kunne greie seg bedre selv ved hjelp av kvalifisert rådgiving. Enheten utvikles gradvis fra 2015 med etablering av vaktsentral i midlertidige lokaler. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate Vertskommuneavtale for trygghetsalarmtjenester Her følger noen sentrale utviklingstrekk for trygghetsalarmtjenesten i kommunene: 4.1 Trondheim kommune Trondheim kommune, helse og velferd, etablerte trygghetsalarmtjenester for hjemmeboende brukere allerede i 1988 med vaktsentraler i byens sykehjem. I 1998 vedtok bystyret målsetting, tildelingskriterier og kvalitetskrav for trygghetsalarmtjenesten som innebærer bl.a. at brukeren skal motta svar innen 30 sek etter utløst alarmering og motta hjelp i egen bolig innen 30 min. Fram til 2006 har det vært en jevn økning av antall nye brukere. De siste årene har antallet vært stabilt mellom og trygghetsalarmbrukere (ca innbyggere). Trondheim kommune leier trygghetsalarmapparater og teknisk utstyr av privat leverandør. Fra høsten 2010 overtok helse og velferd ansvaret for å svare på alarmeringer fra trygghetsalarmbrukere lokalisert til vaktsentral på Nidarvoll. Før 2010 ble denne tjenesten driftet av privat leverandør. Helse og velferd er nå ansvarlig for hele kjeden av tiltak innenfor trygghetsalarmtjenester, dvs. utplassering og montering av teknisk utstyr (trygghetsalarmutstyr), besvare og vurdere alarmeringer (vaktsentral) og utrykning til brukers hjem etter alarmering. I løpet av de siste årene er det utviklet mange typer tilleggsutstyr til trygghetsalarmapparat. Automatisk røykvarsling direkte til vaktsentralen på Nidarvoll er ett eksempel på tilleggsutstyr. Det er ca. 520 brukere som har slik varsling. I tillegg er det under utprøving varsling fra døralarm, varsling fra respirator og GPS-sporing. Vaktsentralen er også svartjeneste for henvendelser fra sykehus, pårørende og ansatte i hjemmetjenesten. Det betyr at alle som ringer til hjemmetjenestenes soner mellom kl og betjenes av vaktsentralen. Eksempler på slike henvendelser er utskrivninger fra sykehus, spørsmål fra pårørende og melding fra ansatte om sykefravær påfølgende dag. Helse og velferd har siden 2010 arbeidet med utvikling av en ny tjenestemodell for alle ikke planlagte behov for helse- og velferdstjenester, en 24 timers tjeneste 7 dager i uken (helsevakta). Utviklingsarbeidet har funnet sted i samarbeid med de andre kommunene i Trondheimsområdet. Helsevakta planlegges etablert i nybygg medio 2017 i Mauritz Hansens gt. 4, med funksjoner som ny vaktsentral, ny legevakt, ny akutt oppfølgingstjeneste, samt kommunal akutt døgnenhet. Ny vaktsentral skal videreutvikles fra dagens legevaktssentral og trygghetsalarmmottak. Det er planlagt at alle henvendelser til legevakt skal gå via vaktsentral før oppmøte, slik at pasienten kan tildeles timeavtale (unntak for akutt skade). Det er behov for å styre ressursene mer Side 9 av 14

10 Sak 20/14 målrettet til de riktige oppgavene ved vurdering av hastegrad via telefon. Planene er derfor å utvikle et nytt system for registrerings- og beslutningsstøtte for ansatte i vaktsentralen. Vaktsentralen planlegges sammen med de andre kommunene i Trondheimsområdet, og skal sikre riktig oppfølging av henvendelsene og god dokumentasjon for vurderinger, beslutninger og tiltak. Vaktsentralen skal også være mottakssystem for bruk av velferdsteknologi. Dette prøves nå ut i et samarbeidsprosjekt med SINTEF. Vaktsentralen skal ha nødnett når det innføres i Legevaktsentralene for alle norske kommuner skal være åpen 24/7. Dette har ført til at flere kommuner har tatt kontakt for å få vurdert en regional løsning. Det anskaffes nå (2014/2015) nytt systemverktøy til vaktsentralen, noe som skal sikre operatørene god beslutningsstøtte og sikre dokumentasjon av vurderingene og beslutningene som overføres elektronisk til personell som skal følge opp henvendelsene og gi timeavtale på legevakta. 4.2 Klæbu kommune Kommunen har ca innbyggere, hvorav 90 brukere av trygghetsalarm. Kommunen leier trygghetsalarmapparater av privat leverandør. Denne avtalen opphører i Kommunen skal selv ivareta ansvaret for utplassering av trygghetsalarmapparater og foreta utrykninger til brukers hjem etter alarmering. Kommunestyret i Klæbu har sluttet seg til vertskommuneavtale om interkommunale trygghetsalarmtjenester. 4.3 Malvik kommune Kommunen har ca innbyggere, hvorav 140 brukere har trygghetsalarm. Kommunen eier trygghetsalarmapparatene, men kjøper tjenester for alarmmottak av privat leverandør. Denne avtalen opphører i Kommunen skal selv ivareta ansvaret for utplassering av trygghetsalarmapparater og foreta utrykninger til brukers hjem etter alarmering. Kommunestyret i Malvik har også sluttet seg til vertskommuneavtalen. 4.4 Kapasitet i dagens vaktsentral Dagens vaktsentral har kapasitet til å håndtere kravet om svartid (30 sekunder) fra trygghetsalarmer. Kapasiteten på svartjenesten er derimot nådd innenfor dagens ressurser. Mottak av telefoner fra sykehus/samarbeidsparter, ansatte og pårørende er i gjennomsnitt per måned. Trygghetsalarmstatistikk for Trondheim kommune viser at det utløses gjennomsnittlig alarmeringer per måned og at det foretas utrykninger til brukers hjem per måned. I gjennomsnitt utløser hver trygghetsalarmbruker 3 alarmeringer per måned. Gjennomsnittet er 383 alarmeringer per døgn, noe som tilsvarer 16 alarmeringer per time. Når alarmsentralen skal betjene trygghetsalarmbrukere fra Klæbu og Malvik kommune (tilsammen 230 brukere) må en vente ca. 690 alarmeringer per måned (230x3), dvs. nærmere 4 alarmeringer per time. Rådmannen i Trondheim mener at alarmsentralen kan håndtere denne økningen ved å tilføre ca. 50 prosent stilling. 4.5 Sykepleiefaglig kompetanse For å ha tilstrekkelig vurderingskompetanse er det krav om tilstedeværende sykepleier i alarmsentralen 24/ Trygghet for brukere Trondheim kommune har flere års erfaring med drift av alarmsentral. Det har i løpet av disse årene ikke oppstått kritiske situasjoner, med unntak av enkelte episoder med brudd på telefonlinjer som følge av gravearbeid. Kvalitetskravet om 30 sekunder responstid etter utløst Side 10 av 14

11 Sak 20/14 alarmering sørger for at brukerne skal være trygge på at de oppnår rask kontakt med helsepersonell. 5. Vurdering Rådmannen i Klæbu er godt kjent med og har deltatt i arbeidet med å planlegge etablering av ny helsevakt for kommunene som samarbeider i Trondheimsområdet. Nye tilbud som planlegges, utover legevakt, KAD og trygghetsalarmtjenester, er observasjonssenger på legevakta, akutt ambulerende oppfølgingsteam, også innenfor rus og psykiatri, samt andre ikke planlagte behov for helsehjelp (se vedlegget). Nærmere informasjon om tilbudet som planlegges i ny helsevakt vil komme i en eventuell sak hvor det skal tas stilling til vertskommuneavtale om helsevakt. Nye tjenester som planlegges erstatter ikke tjenester Klæbu kommune allerede yter. Felles ansatterepresentant er orientert om planene primært via arbeidet i lokal arbeidsgruppe for samhandlingsreformen. På denne bakgrunnen tilrår rådmannen at kommunestyret slutter seg til visjon, resultatmål og strategier for arbeidet med etablering av ny helsevakt i Trondheimsområdet. Økonomiske og administrative konsekvenser Vedtak om visjon, mål og strategier har ingen økonomiske konsekvenser. Den omtalte eventuelle bemanningsøkningen med ei halv stilling i alarmsentralen har ifølge vertskommuneavtalen om trygghetsalarmtjenester ingen økonomiske konsekvenser for Klæbu kommune. Vedlegg til avtalen innebærer faste priser per alarm, uavhengig av bemanning. Administrativt innebærer et positivt vedtak at arbeidet med tiltaket fortsetter blant annet i lokal arbeidsgruppe og i arbeids- og styringsgruppa for samhandlingsreformen i Trondheimsområdet. Side 11 av 14

12 Sak 21/14 Salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer fra , endring Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/14 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling I henhold til vedtatt delegeringsreglement gir utvalg for helse og omsorg i medhold av alkohollovens 1-4b, 1-7 a,b,c, 3-7 og 3-9, bevilling til salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,76 volumprosent til: Trondos avd. 98 Coop Extra Klæbu - daglig leder Torbjørn Skei - styrer Trond Holdø Dahl - stedfortreder Tone Tillerbakk Bevillingen gjelder f.o.m (eller ved flytting til ny butikk) og t.o.m Salgstiden godkjennes mellom kl til kl på hverdager, og mellom kl til kl på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,76 volumprosent på søndager, 1. og 17. mai og valgdager er ikke tillatt. SAKSUTREDNING Vedlegg Brev av 4.8. og søknad av Saksopplysninger Søker fikk i utvalgsmøte sak 14/12, salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer med inntil 4,76 volumprosent. Bevillingen gjaldt f.o.m t.o.m Salgstiden ble godkjent til mellom kl til kl på hverdager, og mellom kl til kl på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,76 volumprosent på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og valgdager er ikke tillatt. Trondos SA har i brev av og søknad av , søkt om ny salgsbevilling ifbm flytting inn i ny butikk, og ny butikksjef/styrer. TRONDOS avd. 98 Coop Extra Klæbu planlegger å åpne 20.november Side 12 av 14

13 Sak 21/14 I og med at salgsbevilling ihht. alkohollovens 3-1, 2.ledd gjelder for et bestemt lokale, legges saken fram for utvalget til avgjørelse. Alkoholloven 3-1. Retten til salg av alkoholholdige drikker Salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd kan bare foretas på grunnlag av kommunal bevilling, eller på grunnlag av tillatelse som nevnt i 3-1a. Det gjelder også der salget skal drives av et selskap som helt eller delvis eies av kommunen. Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Salgsbevilling kan ikke utøves sammen med skjenkebevilling i samme lokale. Spørsmålet om ny butikksjef/styrer kunne ihht. delegasjonsreglementet blitt avgjort administrativt, men tas med her da søknaden om salgsbevilling for nytt lokale likevel skulle opp til behandling i utvalget. Vurdering Salgstider iht. alkohollovens bestemmelser er følgende: Salg av alkoholholdige drikkevarer med inntil 4,76 volumprosent: Fra kl kl På dager før søn- og helligdager fra kl til kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg er ikke tillatt på søn- eller helligdager, 1. og 17. mai, og på valgdager. Bevillingsmyndighet har anledning til å innskrenke eller utvide tiden, dog ikke lenger enn til kl på hverdager og ikke lengere enn til kl på dager før søn-og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. I henhold til vedtatt delegeringsreglement er utvalg for helse og omsorg delegert myndighet til å avgjøre søknader om salgs- og skjenkebevillinger. Det er i siste periode innkommet få meldinger fra kontrollør om uregelmessigheter ved salgssted/skjenkested. Manglende alkoholfritt alternativ har ved noen kontroller blitt anmerket, og alkoholholdig og alkoholfri drikk har stått om hverandre. Disse forhold har til dels blitt rettet opp før kontrollør har forlatt lokalet, eller har ikke fått anmerkning på neste kontroll. Etter alkohollovens 1-7, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Mottatt søknad er oversendt lensmannen i Klæbu, og helse- og familietjenesten i Klæbu kommune. Helse- og familietjenesten har ingen innvendinger mot at det gis bevilling. Fra lensmannen har det ikke kommet svar på henvendelsen. Evt. uttalelser vil bli lagt fram i møtet. Side 13 av 14

14 Sak 22/14 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/14 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Orientering om forliket med Adecco 2. Orientering om sykehjemmet 3. Bruk av kommunal akutt døgnenhet og Selli m.m. Side 14 av 14

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/6-7 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

16 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ RÅD/STAB/STØ/SLI U /14 Klabu Mannskor Svar - Søknad skjenkebevilling "Sangerpub 2014", 5.september / RÅD/STAB/STØ/SLI U /14 Klæbu musikkorps Svar - Søknad om skjenkebevilling - arrangement den30.august / RÅD/STAB/STØ/SLI U63 & /14 Securitas AS Rapport fra salgs-/skjenkekontroll

17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Torske Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Folkehelseplan - Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til folkehelseplan for Klæbu kommune datert som retningsgivende for arbeid med handlingsprogram og budsjett SAKSUTREDNING Vedlegg 1: Forslag til folkehelseplan 2: Høringsuttalelse fra Arild Aarø 3: Høringsuttalelse fra Klæbu idrettsråd 4: Høringsuttalelse fra Klæbu Idrettslag 5: Høringsuttalelse fra Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag Saksopplysninger Foreløpig plan for folkehelsearbeidet i Klæbu ble vedtatt i kommunestyret i møte Det ble vedtatt at arbeidsgruppen skulle arbeide videre med å utarbeide en fullstendig folkehelseplan. Medlemmer av arbeidsgruppen: Harald Torske kommuneoverlege (leder) Anita Hovde Nilsen rådgiver oppvekst Tove Kummeneje rådgiver miljøvern Marit Segtnan helsesøster Margrethe Taule enhetsleder helse- og familietjenesten Thor Eivik fysakkordinator Lillian H. Waaden brukerrepresentant Folkehelseplanen er en kommunedelplan. Det ble derfor varslet om oppstart ved offentlig kunngjøring Forslag til folkehelseplan ble utarbeidet og sluttført Den ble behandlet i formannskapet , og med hjemmel i plan- og bygningslovens 5-1, 5-2 og ble forslag til plan lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut til høring. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn fire uttalelser. 1: Arild Aarø om støvplager, særlig i Tanemsområdet 2: Klæbu idrettsråd om viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme og opprettholde god folkehelse. Idrettsrådet har som formål å fremme en helhetlig og god utvikling av idrettslivet i kommunen. De ønsker å bli ivolvert i det videre arbeidet med folkehelseplanen.

18 3: Klæbu idrettslag om viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme og opprettholde god folkehelse. De påpeker at Klæbu idrettslag og andre frivillige organisasjoner aktiviserer en stor del av bygdas befolkning, og det ønskes økte ressurser til frivillig arbeid og et godt samarbeid med kommunen for å øke innsatsen ytterligere. 4: Forum for Natur og Friluftsliv om synergieffektene av friluftsliv slik som fysisk aktivitet, opplevelser, sosialt fellesskap og frivillighet. De peker på viktigheten av bolignære skog- og friluftsområder, og tilrettelegging med lett adkomst til disse områder, og viktigheten av å bevare slike områder. De anbefaler møte med de frivillige organisasjoner i det videre arbeid med planen. Vurdering Høringsuttalelse 1: Tatt med i planen som eget tema under pkt områder innen miljørettet helsevern. Høringsuttalelse 2: Dette er omtalt under i planen under pkt fysisk aktivitet. Det anses ikke nødvendig med ytterligere omtale av dette. Det bør avklares i plangruppen om den i sitt videre arbeid skal ha egne møter med frivillige organisasjoner. Det bør også avklares kontakt mellom brukerrepresentanten og de samme organisasjoner. Høringsuttalelse 3: Det vises til det som er skrevet under høringsuttalelse 2 Høringsuttalelse 4: mesteparten er omtalt i planen under pkt.3.5 fysiske, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Det vises ellers til det som er skrevet under høringsuttalelse 2 når det gjelder samarbeid med de frivillige organisasjoner. Forslag til folkehelseplan inneholder en oppsummering av aktuelle folkehelseutfordringer i Klæbu, forslag til satsningsområder og en tiltaksplan Det er foreslått en årlig revidering av planen slik at ny kunnskap om helsetilstanden i kommunen skal medføre en dynamisk vurdering av nødvendige folkehelsetiltak. For området miljørettet helsevern vil en fra høsten 2014 få et godt tilbud gjennom det interkommunale samarbeidet i Trondheimsregionen. For resten av området folkehelse ser en det slik at skal kommunen få til en helhetlig og koordinert innsats må det tilsettes en folkehelsekoordinator slik som i de fleste andre kommuner. Denne stillingen er foreslått kombinert med leder for en frisklivssentral som kommunen også mangler. Økonomiske og administrative konsekvenser - Interkommunalt samarbeid innen miljørettet helsevern ca kr pr. år. Dette er allerede finansiert. - Lønnsutgifter folkehelsekooordinator / leder frisklivssentral ca kr pr. år. - Deltidsstillinger og administrative utgifter frisklivssentral og leder ca kr pr år. - Folkehelsekoordinator plasseres i stab hos rådmannen.

19 FOLKEHELSEPLAN

20 Folkehelseplan Klæbu kommune INNHOLD 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Planprosessen 2.0 Føringer for folkehelseplanen 2.1 Lover og forskrifter 2.2 Andre statlige føringer 2.3 Kommunale planer 3.0 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Generelt 3.2 Hovedelementer i oversikten 3.3 Befolkningssammensetning / befolkningsutvikling prognose 3.4 Oppvekst- og levekårsforhold 3.5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.6 Skader og ulykker 3.7 Helserelatert atferd 3.8 Helsetilstand 3.9 Oppsummering av aktuelle helseutfordringer i Klæbu 4.0 Visjoner og mål 5.0 Satsningsområder 6.0 Tiltak 1

21 Folkehelseplan Klæbu kommune 1.0 INNLEDNING 1.1: Bakgrunn Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) er et resultat av samhandlingsreformen. Loven ble vedtatt med ikrafttredelse Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Dette er et ansvar både for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven bygger på fem grunnleggende prinsipper. - Utjevning av helseforskjeller - Helse i alt vi gjør - Bærekraftig utvikling - Føre-var prinsippet - Medvirkning Lovens 3 definerer folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvorledes helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Det bør legges merke til følgende - Ansvaret ligger hos kommunen - Helsefremmende faktorer er vektlagt - Forebyggende faktorer er vektlagt - Beskyttende faktorer er vektlagt - Fordelende (utjevnende) faktorer er vektlagt - Populasjonsperspektivet er vektlagt, det vil si helsen til kommunens innbyggere Det er et krav i lovens 6 at kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Det skal utarbeides en egen folkehelseplan som skal være grunnlagsdokument for folkehelsearbeidet i kommuneplanens samfunnsdel. 2

22 Folkehelseplan Klæbu kommune 1.2: Planprosessen Foreløpig plan for folkehelsearbeidet i Klæbu ble vedtatt i kommunestyret i møtet Det ble vedtatt at arbeidsgruppen skulle arbeide videre for å utarbeide en fullstendig folkehelseplan. Frist for utarbeidelse av plan er Medlemmer av arbeidsgruppen: Harald Torske - kommuneoverlege (leder) Anita Hovde Nilsen - rådgiver oppvekst Tove Kummeneje - rådgiver miljøvern Marit Segtan - helsesøster Margrethe Taule - enhetsleder helse- og familietjenesten Thor Eivik - fysakkoordinator Lillian H. Waaden - brukerrepresentant Folkehelseplanen er bestemt å være en kommunedelplan. I medhold av plan- og bygningsloven ble det derfor varslet om oppstart ved offentlig kunngjøring, og muligheter for merknader eller innspill til planarbeidet. Ved fristens utløp var det kommet inn et innspill. Folkehelseplanen vil være en dynamisk plan hvor ny kunnskap om folkehelsen vil medføre endringer. I denne planen mangler vi en del opplysninger på kommunenivå. De vil komme etter hvert, og det vil derfor være behov for årlig revidering av planen. Figuren nedenfor viser hvorledes planarbeidet bør gjennomføres. Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 29 Folkehelseloven Helse- og omsorgsdepartementet 3

23 Folkehelseplan Klæbu kommune 2.0 FØRINGER FOR FOLKEHELSEPLANEN 2.1: Lover og forskrifter Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Forskrift om oversikt over folkehelsen : Andre statlige føringer: - Prop. 90 L Lov om folkehelsearbeid html?id= Plan- og bygningsloven Meld.ST.16 ( ) Nasjonal helse om omsorgsplan html?id= Rundskriv I-6/2011 Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid html?id= Helsedirektoratet folkehelse - Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Helsedirektoratet - folkehelsearbeidet--veien-til-god-helse-for-alle/sider/default.aspx - Folkehelsearbeidet Helsedirektoratet diverse Veileder for kommunale frisklivssentraler Helsedirektoratet Frisklivssentraler - Helsedirektoratet - Folkehelse og kommuneplanlegging - 4

24 Folkehelseplan Klæbu kommune I «Nasjonale forventninger til kommunens planlegging i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven» har regjeringen kommet med følgende forventninger: At kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringen inngår som grunnlag i arbeidet med kommunale planstrategier. At kommunene gjennom planlegging styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunens folkehelsearbeid, og god planlegging hjelper til å utjevne sosiale helseforskjeller. At kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for helse befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. At kommunene tar hensyn til barns og unges oppvekstmiljø i planlegging og sørger for involvering i planprosessene. At kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. At nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. I rundskriv «Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014» ber helsedirektoratet om at kommunene: Sørger for tilstrekkelig kapasitet til å koordinere folkehelseinnsatsen på tvers av sektorer. Styrker kompetansen på helsemessige forhold ved skolemiljøer. Oppfølging etter kartleggingen av kommunenes arbeid med skolemiljøet i Styrker kompetansen på forvaltningen av alkoholloven, inkludert innvilgelsespraksis, kontroll og inndragning av bevilling. Styrker tobakksforebyggende arbeid. Etablerer rutiner for løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. 2.3: Kommunale planer A - Kommuneplan : Mål i kommuneplanen som har innvirkning på folkehelsen: Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter 5

25 Folkehelseplan Klæbu kommune Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern God folkehelse med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet Klæbu kommune skal være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid B- Plan for Frisklivssentral i Klæbu ( ) Oppstart av frisklivssentral i kommunen - Opprette 50 % stilling som leder for frisklivssentral, eventuelt kombinert med 50 % stilling som folkehelsekoordinator C- Fysak - Dette er et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av fysisk aktivitet. Målgruppe er alle som har behov for tilrettelegging av fysisk aktivitet både som helsefremmende tiltak og innen forebygging, behandling og rehabilitering. - Handlingsplan for Fysak er vedtatt i kommunen med følgende satsningsområder 07.pdf o Kompetanseheving o Barn og ungdom med spesielle behov o Generelle fysiske tiltak barn o Generelle fysiske tiltak voksne o Folkehelseplan o Frisklivssentral o Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet 6

26 Folkehelseplan Klæbu kommune 3.0 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 3.1 Generelt. Kommunen har i følge folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Slik oversikt vil både være grunnlag for langsiktig planlegging av folkehelsearbeidet knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven, og for mer kortsiktige tiltak som skal ivareta folkehelseperspektivet i den daglige kommunale drift. Det vil ta tid å skaffe en fullstendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Det er likevel viktig å bestemme hvorledes kommunen skal organisere det framtidige folkehelsearbeidet, og komme i gang med folkehelsearbeidet på de områder hvor en har god nok kunnskap. Planen vil derfor bære preg av at på noen områder er den ganske omfattende, mens på andre områder vil det mangle en god del kunnskap. Nye tiltak og forbedring av eksisterende tiltak får komme som en følge av ny kunnskap i årene framover. Folkehelseplanen må derfor være en dynamisk plan med årlige revideringer. Med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer menes oversikt over helse på befolkningsnivå og positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til hele eller grupper av befolkningen i kommunen. Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike indikatorer, for eksempel risikofaktorer, forebyggende sykdommer, trivsel og mestringsressurser o.l. Framskaffe informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen Vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Definere hoved - utfordringer og ressurser Utarbeide grunnlag for beslutninger om tiltak a) På kort sikt b) Knyttet til langsiktig planlegging 7

27 Folkehelseplan Klæbu kommune 3.2 Hovedelementer i oversikten Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i 3 at kommunens oversikt skal omfatte opplysninger og vurderinger av: A) Befolkningssammensetning B) Oppvekst- og levekårsforhold C) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø D) Skader og ulykker E) Helserelatert atferd F) Helsetilstand 8

28 Folkehelseplan Klæbu kommune 3.3 Befolkningssammensetning / befolkningsutvikling - prognose Figur 2. Kilde: Kompas TR06TO_ Årstall: Alder: Alle aldre Tabell 3. Kilde: Kompas TR06TO_

29 Folkehelseplan Klæbu kommune Utviklingstrekk Denne prognosen bekrefter tidligere prognoser for Klæbu. Den totale befolkningen vil øke sterkt. Økningen er forholdsvis jevn, men med variasjoner mellom de ulike aldersgrupper. Antall barn, ungdom og yngre voksne vil stabilisere seg. Antall voksne over 45 år vil øke, og antall eldre over 80 år vil øke betraktelig Utfordringer - En slik prognostisert befolkningsvekst krever utvikling av nye boligområder, nye barnehager, nye skoler og annen infrastruktur mm. All etablering og drift av slike tiltak vil ha betydning for folkehelsen. Det må etableres en saksbehandlingsrutine slik at folkehelseperspektivet blir tatt med i vurderingsgrunnlaget ved planlegging av disse ulike tiltak. - Selv om prognosen viser at antall barn og ungdom stabiliserer seg, vil kommunen likevel ha en relativt ung befolkning. Folkehelsetiltak overfor denne aldersgruppen må fortsette å videreutvikles innenfor barnehager, skoler, i hjemmet og i fritiden ellers, og innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. - Med de økende antall eldre får vi et endret sykdomsbilde med høgere forekomst av kroniske sykdommer, og dette vil sammen med en generell befolkningsøkning føre til et økt behov for tjenesteyting innenfor de ulike sektorer. Det vil bli en utfordring å prioritere folkehelsetiltak og forebygging i en slik sammenheng da folkehelsetiltak og forebygging som oftest har en mye lengre tidshorisont før effekt sammenlignet med ulik tjenesteyting. 3.4 Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. De viktigste målene for sosioøkonomisk status er utdanning, yrke og inntekt. Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. De sosiale ulikhetene i helse består selv om den generelle levestandarden øker. Det er viktig å være oppmerksom på at selv om kommunen befinner seg på gjennomsnittet eller bedre innen en del områder, er det alltid muligheter for forbedringer. Det er ikke sikkert at gjennomsnittet representerer det optimale. 10

30 Folkehelseplan Klæbu kommune Utdanning. Folkehelseprofilen viser at 84 % av befolkningen har videregående skole eller høyere utdanning. Dette er på landsgjennomsnittet Arbeid. Folkehelseprofilen viser at antall arbeidsledige i alderen år er på 2,5 % av befolkningen. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. Antall uføretrygdede i alderen år er på 2.3 %. Dette er noe lavere enn lands- og fylkesgjennomsnittet. Antall barn av enslige forsørgere er på 16 %, omtrent som landsgjennomsnittet Inntekt. Folkehelseprofilen viser at andel personer som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt er på 5,5 %. Dette er betydelig lavere enn fylkesgjennomsnittet på 7,2 % og landsgjennomsnittet på 9,5 %. Folkehelseprofilen har beregnet inntekt ulikhet. Den er på 2,1 som er noe lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Det betyr at den gjennomsnittlige forskjellen mellom de med lavest og høyst inntekt er noe mindre enn gjennomsnittet. Dette er positivt sett fra et folkehelseperspektiv Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom. Kommunen har åtte barnehager, fire kommunale og fire private. Det er full barnehagedekning. Kommunen har to barneskoler, Tanem og Sørborgen og en ungdomsskole, Klæbu ungdomsskole. Det er ingen videregående skole i kommunen. De aller fleste går på videregående skole i Trondheim og i andre nabokommuner. Elevundersøkelsen viser at 87 % av alle elever i 10. klasse trives på skolen. Dette er på fylkes- og landsgjennomsnittet. Samme undersøkelse viser videre at 6,6 % av alle elever på samme klassetrinn mobbes i skolen. Dette er under fylkes- og landsgjennomsnitt. Nasjonale prøver viser at laveste mestringsnivå i lesing i 5. klasse er på 18 %. Dette er betydelig lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet som er på 25 og 26 %. Frafallet i videregående skole er på 27 %. Dette er noe høyere enn fylkes- og landsgjennomsnittet Utfordringer Selv om de opplysninger vi har om oppvekst- og levekårsforhold viser at det står rimelig bra til har vi noen utfordringer. Det foregår fortsatt mobbing i våre skoler. Frafallet i videregående skole er høyere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Det mangler fortsatt en del faktagrunnlag. Det er lite opplysninger om hvorledes innbyggerne oppfatter levekårene i kommunen. 11

31 Folkehelseplan Klæbu kommune 3.5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Dette området omfatter kapittel 3-miljørettet helsevern i folkehelseloven. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. En rekke miljøforhold har innvirkning på helsen. Maten vi spiser, lufta vi puster inn, utformingen av boligområder og andre miljøforhold virker inn på helse, livskvalitet og trivsel. Det finnes både helsefremmende og helsehemmende faktorer i vårt miljø. Kommunen har mulighet for å styrke de helsefremmende faktorer og redusere de helsehemmende faktorer. Dette er framhevet både i folkehelseloven og i plan- og bygningsloven. Nedenfor nevnes noen av de miljøfaktorene kommunen har mulighet til å påvirke. Grønne områder - Å bevare eller skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak. Slike områder kan bedre folkehelsen ved å bidra til trivsel og livskvalitet, tilby sosiale møteplasser, stimulere til fysisk aktivitet og virke stressreduserende. Gjennom å gjøre grønne områder attraktive og tilgjengelige kan kommunen bidra til at de blir hyppig brukt. Erfaring viser at bruken av grøntområder avtar raskt med avstanden fra hjemmet. De bør kunne nås på maksimum 10 minutter. Bosettingen i kommunen er slik at de aller fleste boliger har slike muligheter. Kommunen må ta hensyn til dette i sin videre arealplanlegging og ved etablering av nye boligområder. Kommuneplan Samfunnsdel har følgende hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. Sosiale møteplasser -Undersøkelser viser at det er mindre psykiske og fysiske helseproblemer i samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold. Eksempel på møteplasser er aktivitetssentre for unge og eldre, kultur- og samfunnshus, parker, turstier og lekeplasser. Ved å legge til rette for slike møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt vil man styrke det sosiale nettverk og på den måten fremme helse og forebygge sykdom. Kommuneplan Samfunnsdel har følgende hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. Det finnes en egen delplan for idrett og friluftsliv - Støy særlig fra vegtrafikk -Støy er et problem som forstyrrer samtaler, hvile og søvn. For lite søvn påvirker både fysisk og psykiske helse. De viktigste støykildene er transport og industri. Vegtrafikken står for over 80 % av støyplagene i Norge. I Klæbu er ikke slike støyplager de mest plagsomme. Kommunen kan i arealplanlegging forebygge støyplager gjennom trafikkregulering, plassering av bolig- og næringsområder og eventuelle støyskjermingstiltak. Særlig viktig er det å skjerme boligområder mot nattstøy. Inneklima i skoler og barnehager. -Godt inneklima fremmer helse og velvære. Motsatt kan dårlig inneklima gi plager som irriterte slimhinner, hodepine og tretthet. Særlig vil personer med astma og allergi eller andre overfølsomhetsreaksjoner få forverret sine plager. Det finnes en egen forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Alle barnehager og skoler skal være 12